Høringssvar regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Like dokumenter
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

BUSSANBUD STOR-TRONDHEIM januar 2018

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Ekspertpanel: #Drømmeløftet

Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Sammen om fremtidens løsninger

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

KOLLEKTIVTRAFIKK I UTVIKLING Tematime Grønn mobilitet i kommunestyret. Frode Hvattum og Robert Fjelltun Ruter

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

Klima og energi i Trondheim kommune

Ruters miljøsatsing Fossilfri Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Støtteordning for nullutslippskjøretøy, elbuss, og ladeinfrastruktur. Arnt-Gunnar Lium, Seniorrådgiver Transport

Program. Konferanse om grønne offentlige innkjøp miljø, innovasjon og konkurransekraft. 13. juni i Gamle Logen

Politisk program for Norsk elbilforening

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Fra Ampere til helt fornybar og utslippsfri fergesektor i

GU_brosjyre_2015.indd :57

SV-argument om elbil. En effektiv transportpolitikk uten utslipp. Norske utslipp må kuttes kraftig. SVs elbilpolitikk. Publisert 1.

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Ruter 2020: Ambisiøs satsing stort forretningspotensial? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS

Bærekraft og grønn konkurransekraft

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

Mer vei og bane for pengene

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

Fremtidens transportsystemer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Forskningsrådet Transport 21 hva skjer nå?

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

4. El-, hybrid- og hydrogenbiler

Miljøteknologiordningen

Fremtidens mobilitet og næringslivet. Per Steinar Jensen, NHO 15. November 2018

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Lansering av støtte til utslippsfrie kjøretøy

Infrastruktur og samferdsel krysser grenser

SAMVIRKENDE Samvirkende systemer C-ITS og transportutfordringer SYSTEMER (C-ITS) Terje Reitaas SINTEF. Terje Reitaas. Name Place Month 2016

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21

Energimeldingen og Enova. Tekna

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

SATSINGER INNEN TRANSPORT. Roar Norvik Forskningssjef SINTEF

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Grønn Bil Norge ladbare biler i 2020

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Elektrifiseringen av ferge-norge / Miljøsatsingen i Fjord1! Fosnavåg-konferansen Dagfinn Neteland

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Ladeteknologi for elektrisk transport. Jon Are Suul, Giuseppe Guidi SINTEF Energi

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Vi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens tid.

Mandat for Transnova

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Elektriske ferjer. Det norske ferjemarkedet

Klimasats og tilskudd til klimatilpasning

Hydrogenstrategi

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Klarer vi målet om 0-utslipp i bydistribusjon innen 2030? Teknologidagene 2018 Toril Presttun Vegdirektoratet

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

Grønnere Smartere Mer nyskapende. Nærings- og fiskeridepartementet

Industristrategi for Nordland

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Enklere og tryggere reisehverdag, med reduserte miljøkonsekvenser

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)

Posten og Brings Miljøarbeid

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

6. Forskning og utvikling i bilbransjen

Miljøteknologiordningen

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden

Transkript:

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Medlem av: Vår dato: 2016.12.23 Vår ref: ME/CB Deres dato: 2016.12.23 Deres ref: 16/2919 Høringssvar regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Norsk elbilforening vil takke for muligheten til å komme med høringssvar til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med utvalget underveis i deres arbeid, og vil gi utvalget honnør for å ha vært aktiv med å hente innspill fra organisasjoner og næringsliv. Innledning: Norge, og verden, står foran et paradigmeskifte i transport- og energisektoren. Vi er nødt til å gå helt over til nullutslippsløsninger dersom det skal være mulig å nå utslippskuttmålene Stortinget har forpliktet Norge til. Men dette gir også store muligheter for ny næring og ny vekst. Norge er et tidlig massemarked for elbiler, og ligger 10-15 år foran andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Storskala innfasing av elbiler er i gang i personbilsegmentet, og det begynner også å skje innen varebiler, distribusjonslastebiler og busser. Bilprodusentene har innsett at tida for fossile biler går mot slutten. Norge er best i verden på elbil, og verden ser til Norge. Norsk elbilforening har ukentlig besøk av internasjonale gjester alt fra statsråder, byråkrater, bilprodusenter, forskere, journalister, bedrifter og NGO-er. Alle kommer med et ønske om å lære av den norske elbilsuksessen. Norge er et lite land i verden, men det vi har fått til på elbil vekker stor oppsikt og har blitt en ny merkevare for Norge. Nå er det på tide med neste steg i den norske elbilsuksessen. Det er ikke én næring som kan ta over etter oljen, men mange. Norske arbeidstakere har høy produktivitet og høy utdannelse. Det gjør oss som nasjon godt rustet til grønn omstilling og etablering av nye, grønne næringer. Flere studier konkluderer med at lav- og nullutslippsteknologi for biler kan føre til en rekke nye arbeidsplasser i Europa. For eksempel anslår studien Fueling Europe s Future at dette området kan genere opp mot 1,1 million nye arbeidsplasser fram mot 2030, og opp mot 2,3 millioner innen 2050 1. Dette viser at det også er stort potensial for Norge. 1 Les hele rapporten her: https://europeanclimate.org/wp-content/uploads/2014/03/fef_final.pdf 1

Det er hyggelig å observere at det har vokst fram flere bedrifter som jobber med elektrisk mobilitet i Norge, spesielt den siste tiden. Dette markedet handler ikke bare om selve bilen. Det er mange nye muligheter innen ladeinfrastruktur, smart strømstyring og ulike software-løsninger. Det er her det ligger et potensielt kjempemarked for nye, grønne arbeidsplasser, basert på høy kompetanse og innovasjon samt tilgang til verdens i særstilling mest utviklede elbilmarked. Norsk elbilforening har følgende forslag til konkrete tiltak for grønn konkurransekraft: - Elbilfordelene må videreføres til elbilen er konkurransedyktig uten. - Etablering av Norway Electric, etter modell fra danske State of Green. - Det offentlige skal fra 2018 kun kjøpe nullutslippskjøretøy der slike er tilgjengelige. Det må stilles krav om nullutslippsløsninger for ferger. - Det må stilles krav til tilrettelegging for lading av elbiler i alle nye bygg. - Det bør opprettes støtteordning for borettslag og sameier som ønsker å legge til rette for lading av elbiler for sine beboere. - Lovverket må endres slik at det er mulig å teste autonome kjøretøy på norske veier. - Det må bli lettere å få støtte til utvikling av nye ideer og konsepter, og det må kunne gis støtte til mindre og «kortere» prosjekter, for eksempel støtte for å finne ut av om et konsept er gjennomførbart. En næringsrettet støtte som utløser høyere aktivitet og satsing. Generelt til rapporten Norsk elbilforening deler målet om kutt på 40-60 prosent av klimagassutslippene fra transport innen 2030, og null utslipp inn 2050. Det er svært ambisiøst, og vil ikke være mulig å nå uten målrettede tiltak fra myndighetene, og at næringslivet griper mulighetene som dukker opp i nye markeder, og legger om adferd. Noen vil se disse mulighetene selv, men myndighetene må føre en politikk som legger til rette for et skifte. Utvalgets ti prinsipper for politikkutforming legger et godt fundament. Det holder ikke med gode og ambisiøse mål dersom man ikke forplikter seg på tiltak som gjør det mulig å nå målene som er satt. Da ender man opp med at man bare setter nye mål, men skyver tidspunktet for måloppnåelsen lengre fram i tid. Det må det være slutt på nå. Prinsipper som at forurenser skal betale og at utslipp skal prises er sentrale. Avgiftssystemet må skrus sammen på en måte som gjør at forurensing koster, og nullutslipp er billigere. Når det gjelder avgifter for biler, er det viktig med forutsigbarhet over tid, slik at man unngår store avgiftsøkninger for nullutslippsbiler på kort tid. Dette gjelder særlig null-moms på elbiler, som nå er vedtatt at skal vare fram til 2020 før man vurderer det på nytt. Elbilmarkedet er fortsatt ikke konkurransedyktig uten kjøps- og bruksinsentivene, og store prishopp for elbiler vil i verste fall føre til at markedet kollapser. Det så man skjedde da Danmark gjorde endringer i sitt avgiftssystem i januar 2016. Vi må lære at det og ikke gjøre samme feil i Norge. Etablering av Norway Electric Utvalget slår fast at Norge må videreutvikle ledende kunnskapsmiljøer, og at det er et næringspotensial forbundet med å ligge foran i en global omstilling. Det er vi helt enige i. Norge har potensial til å bli en drivende kraft for globale løsninger innen bærekraftig 2

mobilitet. Vi har allerede verdens mest utviklede elbilmarked. Med politisk vilje og finansielle muskler kan vi dra nytte av dette markedet og bygge et kraftsenter for utvikling av fremtidens systemer for bærekraftig transport - Norway Electric. Et slikt senter må ha som formål å knytte sammen de ulike aktørene på feltet, koordinere prosjekter og prosesser for å løse komplekse problemstillinger. Mulighetene som finnes i næringsutviklingen nå handler ikke bare om bilen i seg selv, men all infrastrukturen rundt bilene. Blant Norges viktigste forutsetninger for å skape grønne arbeidsplasser basert på elbilen har vi identifisert disse: Verdens høyste tetthet av elbil pr. innbygger Norsk spisskompetanse innen intelligente transportsystemer (ITS), gir oss fortrinn gjennom ITS Station (ISO-standard) for kommunikasjon mellom biler - og mellom bil og veikant Topografiske og klimatiske forhold som utfordrer teknologiene Spisskompetanse på kjerneteknologi innen autonome systemer Nordmenn tar raskt til seg ny teknologi Potensialet for verdiskaping er betydelig innen følgende områder: Avansert laboratorium for testing av komponenter, produkter og systemer i faktisk bruk Gjennomføre og fasilitere forskningsprosjekter Innovasjonshub spesielt for autonom mobilitet som tiltrekker seg utenlandske selskaper og kompetanse Teknologiutvikling knyttet til produksjon, lagring og distribusjon av fornybar energi Systemutvikling knyttet til autonome enheter som sensorikk, prosessorkraft og kommunikasjon Arena for utvikling av mobilitetstjenester til norske og internasjonale miljøer Demonstrasjonsanlegg for internasjonale myndigheter og virksomheter Men dersom dette skal kunne bli en suksess, trengs det koordinering av kunnskap og nettverk. Norge mangler en helhetlig strategi og en nasjonal arena. I fravær av et engasjement og eierskap til den norske elbilsuksessen fra norske myndigheter, har Norsk elbilforening i stor grad tatt seg av å håndtere internasjonale gjester i Norge, reist ut på konferanser og seminarer for å snakke om norsk elbilpolitikk og bidratt til å knytte kontakt mellom aktører. For en frivillig medlemsorganisasjon er det en svært stor oppgave. Det er ingen tvil om at Norge har en svært kraftig og suksessfull satsing på elbiler som skaper stor internasjonal oppmerksomhet. Vi etterlyser et større engasjement fra myndigheter og næringsliv i å ta eierskap til dette feltet, og bidra til at Norge og verden får enda mer igjen for vår elbilsuksess. Det er med dette bakteppet vi foreslår at Norway Electric opprettes. Offentlige anskaffelser Myndighetene har stor makt som innkjøper, og kan med regler for offentlig anskaffelser bidra til innovasjon og teknologiutvikling. Norge har tidligere hatt svært gode erfaringer med å sette strenge miljøkrav i forbindelse med offentlige innkjøp. For eksempel har den elektriske fergen Ampere satt den norske verfts- og leverandørindustrien i førersete for 3

den globale utviklingen av elektriske fartøy. Dette eksempelet viser litt av næringspotensialet som ligger i å være først ute med å sette nullutslippskrav til ulike transportmodus i offentlige innkjøp. Norsk elbilforening mener at det som hovedregel fra 2018 må stilles krav om at alle transporttjenester, kjøretøy og ferger som kjøpes inn av det offentlige er nullutslipp. Vi mener det er svært viktig at utvalgets anbefalinger på dette området følges opp av myndighetene. Ladeinfrastruktur Det har nå startet et kappløp innen ladeinfrastruktur og løsninger. En helt ny næring vokser fram. Det er innen dette området Norsk elbilforening mottar flest henvendelser fra utenlandske bedrifter også utenfor Europa. Det internasjonale lademarkedet er i en rasende utvikling. Norge er godt posisjonert, men det er stadig flere tegn på at det nå haster å koble seg på. Utviklingen foregår på flere fronter når det gjelder operatørvirksomhet og teknologisk utvikling innen hurtiglading skjer det mye. Det er to store aktører i det norske markedet som fungerer som ladeoperatører et norsk og et finsk selskap. Det er foreløpig kun det finske som satser internasjonalt med sin virksomhet. Norge er i dag det eneste reelle elbilmarkedet som gir viktig læring å ta med ut videre. I Elbilforeningen har vi blitt kontaktet av andre utenlandske aktører som er interesserte i komme inn i det norske markedet på dette området. Det sier mye om hvilke potensiale det ligger her både med tanke på reell inntjening, men også med tanke på lærdom for videre internasjonal vekst. Et annet spennende område er lading i bygg og smarte løsninger. Her er det også en rivende utvikling som er tett koblet til energi- og nettbransje, men som kanskje først og fremst drives fram av nye aktører. Det handler om effektstyring, strømstyring, «vehicle to grid» og generelt smarte løsninger som kobler bygg, bil og strømbruk. Her er det et vekstmarked som vi så vidt har sett starten på, og det vil ta fart så snart alle hus har smarte strømmålere fra 2019. Dette er virkelig et område hvor Norge kan ta en framtredende posisjon internasjonalt, for her handler det mye om å ha et marked i en tidlig fase, samt forbrukere som raskt tar i bruk ny teknologi. Mangel på lademulighet i fellesgarasjer er en utfordring som må løses om vi skal nå målet om kun salg av nullutslippsbiler etter 2025. Derfor er det viktig å stille krav til tilrettelegging for lading av elbiler i alle nye bygg, og ha støtteordninger for borettslag og sameier som ønsker å legge til rette for lading av elbiler for sine beboere. Dette vil også framskynde næringsutvikling på dette området. Norge bør bli best i verden på smarte strømstyringssystemer hvor elbilen vil spille en sentral rolle og deretter eksportere dette til andre markeder. Utslippsfrie byer Et viktig grep for bedre byer, er å redusere biltrafikken inn til bysentrum. Det reduserer forurensning og gjør byene bedre for folk. I dette ligger det også nye muligheter for innovasjon. Selv om fossilt drevne biler og varebiler på sikt skal ut, er det ikke sånn at behovet for frakt og transport forsvinner. Det må legges til rette for sykling på en annen 4

måte enn før, med trygge parkeringsløsninger for både elsykler og lastesykler med mulighet til å lade. Videre ser vi en internasjonal vridning mot bildelingstjenester og autonome kjøretøy i de større byene. Denne typen transporttjenester gir grobunn for utvikling av næringsliv og nye tjenester. Foreløpig er ikke Norge i førersetet på dette området. Det offentlige må gjennom regulering og offentlige innkjøp legge til rette for at denne utviklingen i større grad også kommer til Norge. En endring av lovverket som gjør det mulig å benytte autonome kjøretøy på norske veier er en viktig del av dette, og vi er positive til at regjeringen har lagt fram forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på høring. Byer basert på elektrisk mobilitet kommer til å bli normen, og dersom norske virksomheter kan være i front på å utvikle nye løsninger, ligger det an til et stort næringspotensiale. Med vennlig hilsen Norsk elbilforening Christina Bu Generalsekretær Morten Edvardsen Politisk seniorrådgiver 5