1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 21.03.2016 2016/801-11161/2016 / 033 Saksbehandler: Aslaug Olea Berg Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Fylkestingets samferdsels- og 19.04.2016 miljøkomité 16/30 Fylkestinget 26.04.2016 HØRING - RÅD I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER FOR UNGDOM, ELDRE OG PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget støtter ikke departementets forslag om ny bestemmelse i kommunelovens 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. 2. Dersom en slik bestemmelse likevel vedtas, er det viktig at ungdomsråd blir en frivillig ordning. Behandling i fylkestingets samferdsels- og miljøkomité - 19.04.2016: Komiteleder: Oddbjørn Kylland Saksordfører: Dag Eide Etter forslag fra Dag Eide, AP, avgir komiteens flertall, bestående av Oddbjørn Kylland, SP, Dag Eide, AP, Eva Nilsen, AP, Lars Marius Nilsen, AP, Anne Merete Holmberg, AP, Ingunn Fjærbu Roppestad, KrF, Rune Hagestrand, H, Line Ostad, H, Terje Stalleland, FrP, og Kai Olav Fredriksen, MDG, følgende forslag: 1. Fylkestinget støtter departementets forslag om ny bestemmelse i kommunelovens 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. 2. Det er viktig at ungdomsråd blir en frivillig ordning. Elev- og lærlingrådet representerer ungdommen i fylkeskommunal sammenheng.
Komiteens medlem, Harald Alsvik, PP, avgir innstilling i samsvar med fylkesrådmannens tilrådning i saken. Behandling i fylkestinget - 26.04.2016: Votering: Ved alternativ votering mellom komitéens flertallsinnstilling og komitéens mindretallsinnstilling/fylkesrådmannens tilrådning, ble flertallsinnstillingen vedtatt med 34 mot 1 stemme. Dermed ble følgende vedtatt: 1. Fylkestinget støtter departementets forslag om ny bestemmelse i kommunelovens 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. 2. Det er viktig at ungdomsråd blir en frivillig ordning. Elev- og lærlingrådet representerer ungdommen i fylkeskommunal sammenheng.
2. SAMMENDRAG Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt et høringsnotat med forslag om ny bestemmelse i kommunelovens 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. KMD foreslår at eldre og personer med funksjonsnedsettelse fortsatt skal ha en lovpålagt rett til medvirkning. En lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene og fylkeskommunene. Dersom en kommune eller en fylkeskommune velger å ha et ungdomsråd eller tilsvarende, må den følge det regelverket som er laget for ungdomsmedvirkning. Høringsfristen er 20. mai 2016. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det er oppnevnt et kommunelovutvalg som har gått igjennom kommuneloven. Dette utvalget ser ikke på kommunale medvirkningsorgan som eldreråd, ungdomsråd, osv. Siden ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse ofte er underrepresentert i folkevalgte organer, mener regjeringen at det er viktig at de blir hørt i saker som gjelder levevilkårene deres. For å gjøre det enklere for kommunene og fylkeskommunen å forvalte medvirkningsorganene og for å sikre like regler, foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) at kommuneloven får en ny bestemmelse om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Dagens lovverk sikrer medvirkning for eldre gjennom lov 8. november 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd som blir forvaltet av ASD og for personer med funksjonsnedsettelse gjennom lov 17. juni 2005 om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer som forvaltes av BLD. Medvirkning for ungdom har vært frivillig. Det har vært stor usikkerhet rundt, og ulik praktisering av ungdomsråd, noe som tilsier at der bør være et likt regelverk for disse medvirkningsordningene. Regjeringen vil derfor foreslå en løsning der det er frivillig for kommunene og fylkeskommunene å ha et ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning. Dersom man velger å ha en slik ordning, må systemet i loven følges. Departementet er det viktig at kommuner og fylkeskommuner kan velge den ordningen som passer best og at fleksibiliteten føres videre. I stedet for å ha ulike medvirkningsordninger som blir regulert i spesielle lover og administrert av ulike departement, er det hensiktsmessig å samle regler om kommunal organisering i kommuneloven. De grunnleggende reglene for organisering av medvirkningsorganer bør være like, men tilpasset de ulike gruppene. Utfyllende regler for de enkelte ordningene blir fastsatt i forskrift. Departementet foreslår at eldre og personer med funksjonsnedsettelse fremdeles skal ha en lovfestet rett til medvirkning, men ordningen for ungdom skal være frivillig. Hvis kommunene og fylkeskommunene velger å ha et slikt råd, skal regelverket for ungdomsmedvirkning gjelde. I høringsnotatet foreslår departementet å oppheve eldrerådsloven og loven om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og erstatte dem med en ny generell bestemmelse i kommuneloven om råd i kommunene og fylkeskommunene for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse, i tillegg til forskrifter med utfyllende regler for de to ordningene.
4. LOVFORSLAGET I kommuneloven (lov 25. september 1992 nr. 107) skal ny 10 b lyde, jf. høringsnotatet: 10 b Råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om det skal etableres et ungdomsråd med en valgperiode på inntil to år. Rådene er rådgivende organer for kommunen og fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet gir forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling for råda. 4.1 Merknader til lovforslaget I høringsnotatet gis det følgende merknader til lovforslaget: I første ledd står det at kvart kommunestyre og fylkesting skal etablere eit eldreråd og eit råd for personar med funksjonsnedsetjing. Kommunestyret og fylkestinget kan ikkje delegere myndigheit. Imotsetning til tidlegare blir det ikkje opna for val av ei anna medverknadsordning enn "råd" for personar med funksjonsnedsetjing. Det blir for det første grunngjeve med at det tidlegare ikkje har vore ein tilsvarande valfridom for eldre, og ein går ut frå at rådsmodellen gjev arbeidet større legitimitet og dermed også større gjennomslagskraft. Vidare står det i første ledd at kommunestyret og fylkestinget også skal velje medlemmer til desse råda. Ifølgje fjerde ledd ligg det til departementet å lage forskrifter om korleis kommunane og fylkeskommunane skal velje medlemmene, kor mange medlemmer det skal vere, korleis råda skal organiserast, kva for oppgåver råda skal ha, etc. Det følgjer av andre ledd at det er opp til det einskilde kommunestyret eller fylkestinget å bestemme om dei vil ha eit tilsvarande råd for ungdom. Dette er ei frivillig ordning, i motsetning til råda for eldre og personar med funksjonsnedsetjing. Det står at valperioden for ungdomsråd er på inntil to år. Grunnen er at ungdom er i ein livsfase der det er upraktisk å binde seg til den ordinære valperioden på fire år. At nemninga "ungdomsråd" er brukt, er ikkje til hinder for at kommunestyret eller fylkestinget kan velje ei form for medverknad som ut frå lokale forhold er betre eigna, som barn og unges kommunestyre, etc. Dersom eit kommunestyre eller fylkesting innfører ei fast og formalisert ordning med ungdomsråd eller ei anna medverknadsordning for unge, må ordninga følgje det regelverket som er laga for denne ordninga. Det følgjer av fjerde ledd i paragrafen. "Eldre" er i denne samanhengen menneske som har fylt 60 år. Dette er ei endring i forhold til gjeldande rett. I eldrerådslova 2 andre ledd står det at fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar. I rundskrivet til lova er "alderspensjonist" definert som ein som tek imot alderspensjon. Det er ikkje eit krav at dei tek imot pensjon frå folketrygda, dvs. at dei også kan vere under 62 år. Personar som ikkje tek imot alderspensjon, blir uansett rekna for å vere alderspensjonistar når dei har fylt 67 år. Departementet meiner det er ei forenkling å operere med ei aldersgrense for eldre på 60 pluss. Det er mange yrke som utløyser ein
alderspensjon i tidleg alder, utan at personane det gjeld, blir rekna som "eldre" i vanleg språkbruk. Det kan også vere føremålstenleg at personar som er i sluttfasen av yrkeslivet, kan veljast inn i eit eldreråd og dele erfaringane sine om overgangen frå arbeidsliv til pensjonisttilvære. "Personar med funksjonsnedsetjing" omfattar personar med tap av eller skade på ein kroppsdel eller kroppsfunksjon. Både fysiske, psykiske og kognitive funksjonar er rekna med. "Ungdom" har her ei øvre aldersgrense på 18 år. Ein ungdom som fyller 19 eller 20 år i løpet av valperioden, kan likevel halde fram i vervet ut perioden. Ifølgje norsk lov og FNs barnekonvensjon er alle under 18 år å rekne som "barn". Etter det departementet kjenner til, er det ikkje mange medverknadsordningar der representantane er under 12 år. Vi meiner at slike organ må kunne setjast saman etter ei totalvurdering i den einskilde kommunen og fylkeskommunen, og ønskjer ikkjeå gje dei folkevalde mindre handlingsrom enn dei har i dag. I tredje ledd står det at råda for ungdom, eldre og personar med nedsett funksjonsevne kan gje kommunestyret eller fylkestinget råd i saker som er viktige for desse tre gruppene. Retten til å uttale seg i saker som er viktige, inneber at tilrådingane deira skal formidlast til kommunestyret eller fylkestinget før dei gjer vedtak. Medlemmer av desse råda har ikkje rett til å delta i møta med mindre dei er inviterte av kommunestyret eller fylkestinget for å gjere greie for synspunkta sine i ei konkret sak. Dei kan likevel vere til stades på opne møte i kommunen, på same måte som allmenta elles, i tråd med reglane om møteoffentlegheit. Råda for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing skal kunne uttale seg i saker på eige initiativ og i sakene dei får tilsendt. Saksfeltet vil til dømes vere tenester (som helse-, skule-, kulturog transporttilbod) som er retta mot desse gruppene, og meir overordna saker i form av planarbeid (kommune- og økonomiplan), i tillegg til budsjett. 4.2 Innholdet i ny forskrift om eldreråd Forskrift for eldreråd vil ha en formålsparagraf som sikrer en brukermedvirkning i saker som betyr mye for levevilkårene til de eldre. Forskriften vil inneholde bestemmelser for hvordan eldrerådet skal etableres og ansvarliggjør kommunene og fylkeskommunen gjennom å vedta mandat, sammensetning og funksjonsperiode for rådet. Kommunen og fylkeskommunen skal fortsatt selv avgjøre hvilke geografiske område eldrerådet etableres for. I tillegg skal forskriften inneholde bestemmelser for hvordan eldrerådene skal organiseres. Kommunestyret og fylkestinget skal sørge for at de administrative funksjonene, for eksempel sekretariat, blir ivaretatt. Og kommunene og fylkeskommunene skal sikre at eldrerådet får saker til behandling i god tid før kommunestyret, fylkestinget eller andre forklevalgte organer skal gjøre vedtak i saker. Forskriften skal gi føringer for hvor mange medlemmer og varamedlemmer eldrerådet skal ha. Pensjonistforeninger, folkevalgte og kommune- eller fylkesadministrasjonen vil ha rett til å fremme forslag om medlemmer, og at medlemmene skal være fylt 60 år. Rådet skal selv utnevne leder og nestleder. Eldrerådet skal være et rådgivende organ for kommunen og fylkeskommunen. Rådet har rett til å uttale seg i saker som vedgår dem, og bør involveres i utredningsfasen. Rådet vil også ha rett til å ta opp saker på egen hånd. Tilrådningene og uttalelsene fra eldrerådet skal følge saken til det kommunale eller fylkeskommunale organet som tar den endelige avgjørelsen. Eldrerådet skal hvert år utarbeide ei årsmelding som skal legges fram for kommunestyret eller fylkestinget.
I forskriften vil det stå at kommunestyret eller fylkestinget kan velge å opprette et felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Forskriften vil i hovedsak inneholde de samme bestemmelsene som er gjelder i dag i eldrerådsloven. Det er likevel viktig å poengtere at forskriften vil regulere alder på eldrerådets medlemmer. De skal være fylt 60 år slik der er beskrevet i merknaden ovenfor. 4.3 Innholdet i ny forskrift om råd for personer med funksjonsnedsettelse Forskriften om råd for personer med funksjonsnedsettelse vil inneholde en formålsparagraf som sikrer brukermedvirkning i saker som betyr mye for levevilkårene til personer med funksjonsnedsettelse. Forskriften vil inneholde bestemmelser for etablering av rådet, og at kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for opprettelsen av rådet. Kommunestyret eller fylkestinget skal vedta mandat, sammensetningen og funksjonsperioden for rådet, samt at kommunene eller fylkeskommunen kan avgjøre hvilke geografisk område rådet skal etableres for. Forskriften skal inneholde en bestemmelse for hvordan rådet skal organiseres. Kommunene eller fylkeskommunene skal sørge for de administrative funksjonene, herunder sekretariatshjelp, og sørge for at rådet får aktuelle saker i god tid før kommunestyret, fylkestinget eller andre folkevalgte organ skal gjøre vedtak i dem. Kommunestyret eller fylkestinget vedtar antall medlemmer rådet skal ha, men rådet selv utnevner leder og nestleder. Det skal fremgå at organisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til å fremme forslag om medlemmer, i tillegg til politikere og administrasjonen. Flertallet av medlemmene bør være personer med funksjonsnedsettelse. Forskriften sier at rådet skal være et rådgivende organ for kommunene og fylkeskommunene. Rådet har rett til å uttale seg om alle saker som angår dem, i tillegg til at rådet bør involveres i utredningsfasen. Tilrådninger og uttalelser fra rådet skal følge saksdokumentene til den kommunale eller fylkeskommunale organet som tar den endelige avgjørelsen i saken. Rådet skal utarbeide en årsmelding hvert år som skal legges fram for kommunestyret eller fylkestinget. I forskriften skal det stå at kommunestyret og fylkestinget kan velge å opprette felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Forskriften vil i hovedsak inneholde de samme bestemmelsene som er gjelder i dag i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. 4.4 Innholdet i ny forskrift om ungdomsråd eller annen form for medvirkningsordning for ungdom Forskrift om ungdomsråd eller en annen form for medvirkningsordning for ungdom vil inneholde en formålsparagraf som sikrer brukermedvirkning i saker som betyr mye for levekåra til ungdommen. Den vil også inneholde bestemmelser for hvordan et ungdomsråd eller en annen form for medvirkningsordning for ungdom kan etableres. Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for å opprette et råd, og at det skal være en fast og formalisert ordning. Kommunestyret og fylkestinget skal vedta mandat, sammensetning og funksjonsperiode for rådet. Kommunene eller fylkeskommunene kan selv avgjøre det
geografiske området rådet skal etableres for. Ekspertgruppemøte med ungdom, høringer ved spesielle anledninger, etc. skal ikke omfattes av regelverket for ungdomsråd. I forskriften skal det være en bestemmelse for organiseringen av ungdomsrådet eller en annen form for medvirkningsordning for ungdom. Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at de administrative funksjonene, herunder sekretariatshjelp, blir ivaretatt og bidra til at rådet får aktuelle saker til behandling i god tid før kommunestyret, fylkestinget eller et annet folkevalgt organ skal gjøre vedtak i saken. Kommunestyret og fylkestinget vedtar hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha, men organet selv utnevner leder og nestleder. Det skal gå fram av forskriften at det sittende ungdomsrådet eller medvirkningsordningen for ungdom, fritidsklubber, elevråd og lokale ungdomsorganisasjoner har rett til å fremme forslag om medlemmer til et nytt ungdomsråd eller ei ny medvirkningsordning for ungdom. Folkevalgte og kommune- og fylkesadministrasjonen skal også ha forslagsrett. Det skal stå i forskriften at ungdomsrådet eller medvirkningsordningen for ungdom er et rådgivende organ for kommunen og fylkeskommunen. De skal ha rett til å uttale seg om alle saker som angår dem, og de bør også involveres i utredningsfasen. Rådet kan ta opp saker på egen hånd, og tilrådningene og uttalelsene fra rådet skal følge saksdokumentene til det kommunale eller fylkeskommunale organet som gjør et endelig vedtak i saken. Ungdomsrådet eller medvirkningsordningen for ungdom skal hvert år utarbeide en årsmelding som skal leggs fram for kommunestyret eller fylkestinget. Forskriften vil formalisere et område hvor det i stor grad har vært opp til kommuner og fylkeskommuner selv å bestemme organiseringen og innvirkningen de skal ha. 5. FYLKESRÅDMANNENS MERKNADER Fylkeskommunen har i dag et eldreråd som etter forslaget vil bli videreført. Personer med funksjonsnedsettelse har i dag en representasjonsordning som er et alternativ til råd i loven. Denne ordningen har fungert godt, og er valgt i samarbeid med de aktuelle organisasjoner. Fylkeskommunen har i dag et godt fungerende elev- og lærlingråd. Fylkesrådmannen mener prinsipielt at det ikke er behov for at staten lovregulerer dette området ytterligere. Det bør være opp til kommunene og fylkeskommunene selv å organisere sitt arbeid. Fylkeskommunen har tidligere etablert ungdomsråd, men fikk ikke det til å fungere godt. Fylkesrådmannen er derfor opptatt av, gitt at ungdomsråd lovfestes, at dette er en frivillig ordning slik det foreslås. Særlig uheldig vil det være om det gis bestemmelser om hvordan et ungdomsråd skal velges. For fylkeskommunen er det viktig å videreføre elev- og lærlingrådet. 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslås at fylkestinget ikke går inn for ytterligere lovgivning på dette området. Gitt at det likevel skjer, bør ungdomsråd i tråd med forslaget i høringsnotatet være en frivillig ordning.
Vedlegg: HØYRINGSNOTAT OM RÅD I KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR FOR UNGD (L)(303224)