YTELSESBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRENØR Prosjektnr.: 110 83 01 Prosjektnavn: HiSF - Gymnasbygget. Dato: 2016.04.18 Saksnr.: DL 201501227
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave... 3 1.1 Generelt... 3 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser... 3 2.1 Ansvarsforhold... 3 2.2 Krav til tegninger/modell... 3 2.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)... 4 2.4 Ytre miljø... 5 3 Prosjekteringsfasen... 5 3.1 Generelt... 5 3.2 Beskrivelse... 6 3.3 Tegninger... 7 3.4 Beregninger, analyser og utredninger... 8 4 Byggefasen... 9 4.1 Ytre miljø... 9 4.1.1 Avfall... 9 4.1.2 Helse- og miljøfarlige stoffer... 9 4.1.3 Miljødokumentasjon... 9 4.2 Ferdigstillelse, tester, prøvedrift og overtakelse... 10 4.3 Tegninger / dokumentasjon... 10 4.3.1 FDV-dokumentasjon... 10 4.3.2 Øvrig dokumentasjon... 10 5 Reklamasjonsfasen... 11 5.1 Generelle befaringer... 11 5.2 Reklamasjonsbefaringer... 11 Side 2 av 11
1 Hovedoppgave 1.1 Generelt I det etterfølgende benyttes ordet totalentreprenør (TE) som samlebegrep for entreprenørens og hans kontraktsmedhjelpere. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Ansvarsforhold TE skal inneha rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende samt hovedbedrift iht. arbeidsmiljøloven. 2.2 Krav til tegninger/modell I prosjekteringen skal det for alle relevante fag benyttes objektbaserte bygningsinformasjonsmodeller (BIM). BIM er en opsjon og krav i følgende tekst gjelder hvis opsjonen innløses. Utveksling av bygningsinformasjon mellom parter og ved leveransen til Statsbygg under prosjekteringen skal skje ved bruk av åpen BIM-standard IFC 2x3 eller nyere. Modell skal leveres på et åpent og standardisert format i tillegg til det originale formatet. BIMen skal være (del)grunnlag for TEs leveranser (modell, tegninger og beskrivelser). Plan- og snittegninger skal tas ut fra original-bimen, dvs. det skal være samsvar mellom informasjon i modellen og informasjon som vises på tegningene. Statsbyggs generelle retningslinjer for bygningsinformasjonsmodellering finnes i Statsbyggs BIM-manual som kan finnes på statsbygg.no. Kravene i BIM-manualen legges til grunn med mindre annet er avtalt. Rom- og funksjonsprogram er utarbeidet i drofus. Denne informasjon med bl.a. romfunksjonsnummer (Rfnr.) danner grunnlag for videre prosjektering og skal overføres til de prosjekterendes CAD-system. Nye krav som aksepteres av Statsbygg skal defineres i drofus. TIDA skal brukes for innsamling av FDV-informasjon, se også kap. 1.10 i byggeprogrammet. TE skal ferdigstille modell med alle fag minimum etter prosjekteringsfase (før bygging) og as-built-modell. TE må ha nødvendige verktøy for å kunne sammenstille fagmodeller og kjøre kontrollsjekker av modellene. Statsbygg benytter Solibri som kontroll- og innsynsverktøy til BIMer. TE skal sammenstille modell for alle fag minimum hver 14. dag og tilgjengeliggjøre denne for Statsbygg. Modell skal benyttes aktivt i prosjekterings- og byggemøter og TE skal ha fasiliteter for å vise modell i møtelokaler. TE skal delta i oppstartsmøte med Statsbygg senest fire uker etter kontraktsinngåelse hvor BIM som prosess og arbeidsmetode skal diskuteres utfra en definert BIMstrategi som ligger til grunn. TE skal i samarbeid med Statsbygg utarbeide en prosjektspesifik BIM-gjennomføringsplan for BIM-leveransene i etterkant av møte. Side 3 av 11
TE skal være BIM koordinator. Nærmere anvisninger om tegningsutforming finnes i Statsbyggs veileder/pa0603 «2- D DAK-tegninger». 2.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Statsbygg ivaretar oppgavene iht. byggherreforskriften kap. 2 med unntak av enkelte oppgaver som er nærmere beskrevet under. TE skal ivareta rollene som prosjekterende iht. byggherreforskriften 17 og arbeidsgiver iht. 18 og de krav som er nærmere spesifisert under. Risikoforhold i prosjektet Eventuelle risikoforhold som krever tiltak ut over forskriftskrav og normal arbeidsinstruks skal medtas i tilbudsskjema under posten «Annet». Prosjektering TE skal gjennom risikovurderinger dokumentere at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger, jf. byggherreforskriften 17. Risikovurderingen skal beskrive risikoreduserende tiltak som skal ha følgende prioritering: 1. Eliminere risikoen ved valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. 2. Redusere risikoen til akseptabelt nivå med beskrivelse av spesifikke tiltak. Risikoforhold som vil kreve spesifikke tiltak ved utførelsen av arbeidene skal meddeles Statsbygg slik at disse kan innarbeides i SHA-planen. Risikovurderinger skal gjennomføres iht. metodikken i NS 5814 Krav til risikovurderinger og NS 5815 Risikovurdering ved anleggsarbeid. Risikovurderingene skal gjennomføres med Statsbyggs skjema for risikovurdering (16-01-M2). Det skal også gjennomføres risikovurdering av forhold knyttet til driftsfasen. Det skal velges arkitektoniske og tekniske løsninger som gjør det mulig å utføre driftsoppgaver uten å utsette driftspersonell for uakseptabel risiko. I de tilfeller hvor det kreves tiltak for å kunne utføre arbeidet på en forsvarlig måte, skal dette fremgå i FDV-dokumentasjonen. Utførelse Totalentreprenøren skal følge SHA-planen for prosjektet og kravene som er beskrevet under i tillegg til øvrige krav i arbeidsmiljølovgivningen. Se også kap. «Rigg og drift» i byggeprogrammet. Hovedbedrift Totalentreprenøren skal være hovedbedrift. Som supplering/presisering av samordningsforpliktelsene etter AML 2-2 (kfr. også IK 6), skal hovedbedrift: Side 4 av 11
Avholde kurs for nye arbeidstakere, med gjennomgang av SHA-planen og sikkerhetsbestemmelsene som gjelder for prosjektet. Arkivere signerte sikkerhetsbestemmelser som dokumentasjon på gjennomført opplæring. Sørge for at SJA (sikker jobbanalyse) samordnes mellom virksomhetene, herunder påse at prosjektets fremdriftsplaner i tilfredsstillende grad tar hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og at det er tatt hensyn til samordnet sikkerhet ved arbeider som foregår i samme område. Foreta stikkprøvekontroll av HMS-kort for å hindre at det er arbeidstakere med ugyldige eller falske HMS-kort på byggeplassen. Opprette og vedlikeholde et felles stoffkartotek med sikkerhets- og informasjonsdatablader fra alle virksomhetene som utfører arbeider på byggeplassen (samkjøres med miljø, se kap. 1.9 i byggeprogrammet). Følge opp at alle virksomheter gjennomfører vernerunder på eget arbeidsområde. Innkalle til, lede og referere fra ukentlige vernerunder i fellesområder. Alle virksomheter som utfører arbeider på byggeplassen skal være representert. 2.4 Ytre miljø Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektet som angir prosjektets miljømål. MOenP ligger som vedlegg til byggeprogrammet og skal benyttes som oppfølgings- og rapporteringsverktøy for måloppnåelse, gjennom hele prosjektperioden. Oppfølging av miljømål skal implementeres i øvrig miljøstyring i prosjektet. Totalentrepriseboka inneholder også bestemmelser vedrørende miljøkrav. Miljø skal være fast tema på prosjekterings- og byggemøter. Det skal holdes jevnlige møter og rapporteres til byggherren f.eks. kvartalsvis (avtales iht. fremdriftsplan i prosjektet, minimum ved oppstart byggefase og ved avslutning byggefase). Ved oppstart av byggeprosjektet skal TE legge frem en plan som viser hvordan de overordnet planlegger å imøtekomme prosjektets miljømål. Planen skal inneholde følgende tema: Miljøstyring: Fremdriftsplan med møter, rapportering til BH og leveranser dokumentasjon. Materialvalg: Plan for kontroll og innkjøp av materialer. Avfallshåndtering i bygge- og driftsfase. 3 Prosjekteringsfasen 3.1 Generelt I denne fasen inngår utvikling av prosjektet fram til byggestart. TE skal levere et forprosjekt med beskrivelse, tegninger og beregninger som grunnlag for byggherrebeslutning. Forprosjektet skal inneholde innløste opsjoner. Det foreligger planskisser som er utarbeidet av i samarbeid av Statsbygg og bruker. Planskissene gir uttrykk for den løsningen brukerne ønsker, og skal synliggjøre en mulig innpassing av programmet i eksisterende bygning inklusive påbygg i 2. etasje. Side 5 av 11
Ny planløsning er ikke prosjektert. TE skal påta seg det fulle og hele ansvar for prosjekteringen, skal medta komplett prosjektering, og må påregne brukeravklaringer i flere omganger. TE skal utarbeide en framdriftsplan iht. NS 8407. Planen skal omfatte alle fag og vise deres innbyrdes avhengighet i produksjonen. 3.2 Beskrivelse TE skal før byggestart utarbeide en samlet (for)prosjektbeskrivelse som skal redigeres i følge NS3451. Når ikke annet er angitt skal beskrivelsen være på to-siffernivå. Alle utførte vurderinger og utredninger skal begrunnes og dokumenteres. TE skal redegjøre for følgende: Arkitektur o Det arkitektoniske uttrykket. o Funksjonalitet. o Material- og fargevalg ute og inne. o Hvordan krav til universell utforming er ivaretatt. o Hvilke tiltaksklasser som foreslås for de forskjellige arbeidene. VVS-teknikk o Fullstendig funksjonsbeskrivelse for alle VVS-anlegg. o Tilknytning av spesial/brukerutstyr/eventuelt eksisterende utstyr. o Omfang, kvalitet, type sanitærutstyrsenheter. Elektroteknikk o Prinsipp for føringsveier for elkraft, tele og data kabler. o Beskyttelse mot lyn og overspenning. Begrunnelse for valg av tiltak og beskrivelse av tiltakene (systemoppbygging av lynvernanlegg, plassering av overspenningsvern, bruk av finvern, etc.). o Belysningsprinsipp og styringen av belysningen for de ulike typer rom. Det vedlegges liste som beskriver fabrikat og type for armaturer for de ulike typer rom. Bilder og tekniske data for armaturene vedlegges. o Prinsipp for nødlysanlegg. o Oppvarmingsprinsipp (type varmekabler etc.) og styresystem. o Prinsipper, standard, omfang, systemvalg for tele-, data-, sikkerhets-, og AV-anleggene - samt grensesnittene mot andre systemer. o Automatiseringsanlegg: Kvalitet, omfang, fabrikat og type (for eksempel toppsystem, undersentraler, kommunikasjonsstruktur (bus)), evt. grensesnitt mot eksisterende bygningsmasse og andre systemer. o Reservekraftanlegg (UPS, batterianlegg - kapasiteter mv). Ytre miljø o Oppnåelse av miljømål og -krav, inkludert dokumentasjon. Miljøoppfølgingsplan skal benyttes, se også punkt 2.4. Side 6 av 11
3.3 Tegninger Det skal utarbeides BIM-modell i tråd med Statsbyggs gjeldende BIM-manual (opsjon). TE skal i tillegg til BIM-modell levere følgende tegningsmateriale i.dwg- og.pdfformat. Hovedtegninger skal være påført målsatte hovedakser. Plantegninger skal være påført hovedmål. Arkitektur o Etasjeplaner med koteangivelse 1:100. o Takplan 1:200. o Snitt (minimum to) 1:100. o Hvis opsjon som påvirker fasader innløses må fasadetegninger oppdateres. o Himlingsplaner 1:100 som viser himlingstyper og fri høyde under himlingene. o Skjema av typiske rom (kontorer, forsamlingsrom etc.) med plan og oppriss 1:50. o Typiske detaljer vindus-, dørinnsetting og ev. innsetting av overlys (ut- og innvendig) og overganger mellom ulike materialer (spesielt utvendig) 1:5. o Material- og fargeoppsett. Akustikk o Koder for lydkrav til lydisolasjon og himlingstyper skal påføres plan- og himlingstegninger. Brann o Branntegninger/planer. VVS-teknikk o Etasjeplaner 1:100 som viser utstyr og installasjoner. Hovedkanaler og kanaler i sjakter skal vises i riktig dimensjon. Dimensjoner og luftmengder skal angis. o Snittegninger 1:20 som beskriver problematiske krysningspunkt for tekniske føringer, spesielt korridorer og ut fra sjakter. o Snitt og plantegning av alle tekniske rom med installasjoner og føringsveier. 1:50. Automatisering (VVS) o Funksjonstabeller og skjemaer for VVS-anleggene. Elektroteknikk o Det skal generelt være atskilte tegninger for elkraft- og teleanlegg. Romangivelser er tilstrekkelig ved ensartede installasjoner. o Målestokk skal være 1:100, dersom tegningene er tilstrekkelig detaljerte og tegnsett/symboler/skrift er lesbart. o Plantegning/etasjeplan som viser plassering og størrelse på tekniske rom/fordelinger for elkraft, tele- og dataanlegg. Side 7 av 11
o Plantegning/etasjeplaner med inntegnet hovedføringsveier samt utstyr, uttak og løsninger for typiske elkraft/tele/data- og automatiseringsanlegg (stikkuttak, datauttak, belysning etc. for typerom og spesialrom). o Snittegninger 1:20 som beskriver problematiske krysningspunkt for tekniske føringer (VVS/elektro) etc. Automatisering (elektroteknikk) o Funksjonstabeller og skjemaer for de elektrotekniske anleggene. 3.4 Beregninger, analyser og utredninger Energiberegninger Det skal utarbeides energi- og effektberegninger for bygget etter NS3031 (Netto energibehov). Det skal utarbeides energiberegning for TEK10. TE skal dokumentere hvilken energi- og oppvarmingskarakter bygget vil oppnå før avtale om utleie av bygningen blir inngått, jf. Energimerkeforskriften. Endelig attest skal legges frem før ferdigstillelse. Det skal utarbeides en energiberegning basert på lokale klimadata og reelle bruksverdier og driftstider. Miljøkartleggingsrapport Det skal leveres en miljøkartleggingsrapport for materialer og konstruksjoner som skal rives, iht. krav i TEK10 9.7. Materialvurderinger Dokumentasjon for oppfylling av krav i MOP. Det skal leveres en oversikt (for eksempel i Excel) over materialbruk i prosjektet og deres oppfyllelse av miljømålene, samt tilhørende dokumentasjon (EPD, emisjonsbevis etc.). Avfallshåndtering Plan for hvordan miljømål for avfall skal ivaretas. Avfallsplan (Blankett 5178 fra DIBK) Byggfaglig Brann Statiske beregninger Akustikk VVS-teknikk Brannkonsept med tegninger. Dokumentasjon på at krav i byggeprogrammet er tilfredsstilt. Det skal generelt angis beregningsmetode, forutsetninger og resultat for: Luftmengder. Lydberegninger. SFP-faktor for hvert anlegg. Side 8 av 11
Elektroteknikk Lysberegninger: Det skal framlegges lysberegninger for typerom og spesielle/krevende rom. Beregningene skal vise belysningsstyrken [lux]. Lydberegninger: For alle elektroakustiske anlegg skal det medtas lydberegninger. Ved behov skal det foretas analyser for heis (som en del av transportanalyse), reservekraft og/eller sikkerhet. Test og opplæring Følgende skal utarbeides: 4 Byggefasen 4.1 Ytre miljø 4.1.1 Avfall Plan og testopplegg for prøvedrift med tverrfaglig testopplegg. Plan for funksjonsprøving av tekniske anlegg. Plan for opplæring av byggets driftspersonell. Det skal foreligge en avfallsplan for prosjektet. Det skal i hele byggefasen leveres avfallsregnskap til Statsbygg. Se MOP for krav til avfall. 4.1.2 Helse- og miljøfarlige stoffer Det skal unngås å bruke stoffer på myndighetenes prioritetsliste og stoffer på REACH kandidatliste. Bruk av listede stoffer eller stoffer med restriksjoner skal avviksforklares basert på en substitusjonsvurdering. Programmet ProductXchange skal benyttes som elektronisk stoffkartotek og substitusjonsvurderinger. Statsbygg oppretter prosjektet og inviterer TE til å legge inn produkter. Det skal gjennomføres substitusjonsvurderinger i programmet. For produkter som ikke ligger i ProductXchange må det lages manuell substitusjonsvurdering. Det skal ved oppstart av byggefase leveres en liste med oversikt over hvilke produkter som er tenkt brukt som kan inneholde slike stoffer. Denne listen skal følge prosjektets innkjøpsplan i hele byggefasen og leveres som en del av FDVdokumentasjonen ved prosjektavslutning. 4.1.3 Miljødokumentasjon I byggefasen skal den konkrete miljødokumentasjonen for miljømålene (se MOP) innhentes og leveres. Dette er eksempelvis EPD (Miljøvaredeklarasjon) for materialer, emisjonsbevis, bevis for tre fra bærekraftig skogsdrift etc. Miljøoppfølgingsplanen (MOP) skal oppdateres og sendes til Statsbygg med status og miljødokumentasjon jevnlig gjennom fasen. Side 9 av 11
4.2 Ferdigstillelse, tester, prøvedrift og overtakelse Før oppstart av prøvedrift skal det gjennomføres en sluttfase med igangkjøring, innregulering og funksjonstester av alle systemer (se avsnitt 4.3.3 for hva som skal leveres av dokumentasjon før oppstart prøvedrift). Da disse er gjennomført skal det gjennomføres integrerte tester og fullskalatester før en stabilitets- og ytelsestest over en periode på to uker før oppstart prøvedrift. Opplæring av driftspersonale skal gjennomføres i denne perioden. Disse aktivitetene skal synligjøres i byggeprosjektets fremdriftsplan. TE skal fremlegge en plan for funksjonstesting av alle systemer. I tillegg skal det fremlegges en plan for integrerte tester og fullskalatest. Planene skal baseres på prosjektets systemer. Funksjonstesteskjemaene skal baseres på systemenes funksjonsbeskrivelser. Under prøvedriftsperioden skal TE gjenta tidligere utførte tester og kontroller for å vise at anlegget fungerer etter forutsetningene. Det skal dokumenteres at anleggene virker sammen. I denne perioden skal anleggene optimaliseres med tanke på energibruk, og dører, vinduer etc. skal etterjusteres. Dersom ikke annet er avtalt skal TE foreta faste besøk på anlegget én gang pr uke første måneden av prøvedriftsperioden og deretter minst én gang pr. måned og ellers etter behov for at anlegget skal være operativt til enhver tid. Besøk på anlegget skal avtales med driftspersonale og være koordinert med ev. UE der det er flere anlegg som har prøvedriftsperiode. TE skal kontrollere anlegg som har gitt alarmer eller der driftsoperatør har gitt anmerkninger. 4.3 Tegninger / dokumentasjon Som bygget -modell (opsjon) og tegninger skal foreligge ved oppstart prøvedrift for bygget og tekniske anlegg. Alle «Som bygget»-tegninger inkl. tegningsliste skal legges inn i TIDA i PDF-format. ID-nummer i TFM skal vises på tegningene. 4.3.1 FDV-dokumentasjon Innsamlingsverktøyet TIDA skal benyttes for FDV-dokumentasjonen. Opplæring i bruk av verktøyet gjennomføres av Statsbygg. FDV-dokumentasjonen skal være komplett med alle funksjonsbeskrivelser, brukerveiledninger, tegninger, dokumentasjon på utstyr/materiell. Dokumentasjonen skal aktivt benyttes i integrerte tester og fullskalatester samt i opplæringen av driftspersonale i sluttfasen. Endelig energiattest skal fremskaffes av TE og foreligge som en del av dokumentasjonen. 4.3.2 Øvrig dokumentasjon TE skal levere følgende til oppstart prøvedrift: Midlertidig brukstillatelse. Fullstendig utkast til FDV-dokumentasjon, se pkt. 4.3.2. For alle bygninger skal det etableres rutiner for internkontroll av brannvernarbeidet. For Statsbyggs eiendommer skal dette innarbeides i Side 10 av 11
Statsbyggs internkontrollsystem. TE skal hjelpe stedlig driftspersonell med dette arbeidet og har ansvaret for at dette blir riktig. For andre eiendommer må TE utarbeide eller bistå slik at nødvendige dokumenter blir utarbeidet for internkontroll. Akustiske ettermålinger av alle rom med strenge akustiske krav samt stikkprøver for mer ordinære rom. Målingene skal inneholde lydisolasjon, etterklangstider/refleksjonsforhold, støynivå fra trafikk og felles tekniske installasjoner og spesielt støyende virksomhet. 5 Reklamasjonsfasen 5.1 Generelle befaringer TE skal delta på tre befaringer (alle anlegg) sammen med driftspersonellet i løpet av reklamasjonstiden. TE avtaler dette med Statsbyggs driftspersonell og sender rapport til Statsbygg fra befaringen. TE deltar med kvalifisert personell for de ulike fag. 5.2 Reklamasjonsbefaringer TE skal i tillegg til de generelle befaringene delta i reklamasjonsbefaringene (ved slutten av hvert reklamasjonsår) sammen med Statsbygg. TE skal utarbeide rapport fra hver befaring. Når feil og mangler som er påpekt under befaringene er rettet, skal dette meldes skriftlig til Statsbygg. TE deltar med kvalifisert personell for de ulike fag. Der det er observert/målt forhold som ikke oppfyller kravene, skal dette utbedres og nye målinger skal foretas til forholdene er akseptert. Side 11 av 11