JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett Folkerett Forelesning # 5, 23. september 2014 Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter
Læringskravene Studenten skal ha god forståelse av: Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten Folkerettens kilder og metode, herunder Traktater: Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder, slik som internasjonale menneskerettigheter Konflikt mellom og harmonisering av traktater Traktatbrudd Folkerettslig sedvanerett Generelle rettsprinsipper Folkerettens subjekter Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene, statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll Individenes stilling i folkeretten Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ) Staters ansvar ved brudd på folkeretten Studenten skal ha kjennskap til: Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØSorganene Krigens folkerett
Opplegget for forelesningen eksemplifisert med Mål: forbudet mot bruk av makt Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses som en internasjonal Bruke innsikt organisasjon, fra forelesningen organenes struktur om og kilder kompetanse og traktatrett og om demokratisk for å vise og konstitusjonell kontroll hvordan utvalgte, sentrale regler i folkeretten skal forstås Individenes stilling i folkeretten Bygge videre på forståelsen av folkeretten som et system som omfatter både stater, internasjonale organisasjoner og individer Gi dere grunnlag for å forstå pensumlitteraturen for de konkrete temaene: Ruud/Ulfstein kap. 6.3, 6.5, 11, 12 og 14 Krigens folkerett
Hva er en internasjonal organisasjon? FN Struktur og kompetanse Kontroll INTERNASJONALE ORGANISASJONER Kap. 6.3 og 12
Hva er en internasjonal organisasjon? Mellomstatlige organisasjoner Ikke-statlige organisasjoner DARIO ART. 2(A): international organization means an organization established by a treaty or other instrument Multinasjonale selskaper governed by international law and possessing its own international legal personality. Subjektiv teori: Statenes vilje Objektiv teori: Objektive kriterier Intern: Overfor medlemmene Ekstern: Overfor tredjeparter
Etablert i 1945 Formål, art. 1 påvirker tolkningen av paktens bestemmelser Internasjonal fred og sikkerhet Fremme menneskerettighetene Prinsipper, art. 2 Suveren likhet Lojalitetsplikt overfor FN Fredelig bileggelse av tvister Maktforbud Intervensjonsforbud FN
Generalforsamlingen Art. 7 Haagdomstolen Generalsekretæren Menneskerettsrådet OHCHR Sikkerhetsrådet
Generalforsamlingen Art. 10 Art. 12 «May discuss any questions or any matters within the scope of the present Charter» Art. 13 «shall make recommendations» for å fremme internasjonalt samarbeid og for å bidra til virkeliggjøring av menneskerettigheter Alt er mulig
Sikkerhetsrådet Fem faste og ti ikke-faste medlemmer USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike Vedtak fattes med 9 av 15 stemmer Vetorett i alle ikke-prosedyremessige spørsmål Avståelse er ikke veto Bør Sikkerhetsrådet reformeres? Hovedansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, art. 24 Ikke antitetisk: Implied powers
Sikkerhetsrådet Treffer vedtak som er bindende for statene, art. 25 Tiltakende lovgivningsfunksjon? Res. 1373 (2001) og res. 1540 (2004) Kapittel VI: Fredelig bileggelse av tvister Kapittel VII: Maktbruk Ingen reell overprøving eller kontroll Immunitet fra nasjonal og internasjonal rettsforfølgning FN-paktens art. 103: Ved motstrid med andre internasjonale regler går FN-pakten foran
som en del av det videre INTERVENSJONS- FORBUDET Statssuverenitet Friendly Relations-erklæringen Forbud mot tvang/innblanding FN-pakten art. 2.7 FORBUDET MOT BRUK AV MAKT Kap. 11
Jus ad bellum Jus in bello = regler før krig = regler i krig Maktforbudets historikk Rettferdig krig Westfaler-freden 1648 Haagkonvensjonene 1907 Folkeforbundspakten 1919 Briand-Kelloggpakten 1928 FN-pakten 1945 Internasjonal humanitærrett
FN-pakten artikkel 2.4 Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål. FN-pakten 1945 Nicaragua-saken, avsn. 195
To unntak fra maktforbudet Nr. 1: Selvforsvar FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Tiltak som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal Andre begrensninger i sedvaneretten: Umiddelbarhet Nødvendighet Proporsjonalitet øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Ulovlig innblanding i andre staters indre anliggender Væpnet angrep, art. 51 Bruk av makt, art. 2.4 Intervensjon, art. 2.7 + sedvanerett
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Kap. 12.2.6.5 Art. 39, 41, 42 Artikkel 39. Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Sml. art. 2.7
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 41. Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av økonomisk samkvem, av forbindelse pr jernbane, sjø, luft, post, telegraf, radio eller på; annen måte og brudd på de diplomatiske forbindelser.
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Artikkel 42. Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner, blokade og andre operasjoner av de Forente Nasjoners medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs.
To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd Begrensning? Kravet om «internasjonal» fred og sikkerhet Utviklingen i retning av at grove menneskerettighetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å utløse Sikkerhetsrådets kompetanse
Hvilken rolle har MR spilt i Sikkerhetsrådet? 1945-1989 Sovende periode 1989-1995 1995-1998 1998 - i dag Oppvåkningsperiode Aktiv periode Selvsikker periode Grove menneskerettsbrudd har vokst frem som en uavhengig og tilstrekkelig begrunnelse for å utøve kompetanse Menneskerettsfunksjoner og -ansvar inkluderes i mandatene til fredsoperasjoner
Tre To unntak fra maktforbudet? Humanitær intervensjon Kan det iverksettes militær maktbruk mot en stat for å forhindre grove menneskerettsbrudd? Forhistorie: Rettferdig krig Humanitær intervensjon med og uten FN-mandat Kosovo 1999 men lang forhistorie Lovlig? Ulovlig, men legitimt? Ulovlig og illegitimt? Argumentet om Sikkerhetsrådets passivitet
Humanitær intervensjon Responsibility to Protect (R2P) Utviklet i kjølvannet av Kosovo-krigen «Tre pilarer, fire forbrytelser» «Responsibility to protect», «reponsibility to assist» og «responsibility to react» Forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord, etnisk rensing
MR IHR Individer som rettighetssubjekter MR IHR ICL Individer som plikt-/ansvarssubjekter Individer som objekter Tradisjonelt utgangspunkt: Statene er de eneste folkerettssubjektene INDIVIDER I FOLKERETTEN Kap. 6.5
Individer som rettighetssubjekter Individer som plikt-/ansvarssubjekter KRIGENS FOLKERETT Kap. 14
Jus ad bellum og jus in bello Ingen direkte sammenheng: Brudd på jus ad bellum rettferdiggjør ikke brudd på jus in bello, eller omvendt Brudd på jus ad bellum innebærer ikke brudd på jus in bello, eller omvendt Jus ad bellum Angir når bruk av makt er tillatt mot en annen stat Maktforbudet i FN-pakten art. 2.4 ICC-statuttene: Crime of aggression To eller tre unntak Jus in bello Regler om oppførsel i væpnet konflikt Beskyttelse av sivile og av individer hors de combat Beskyttelse av stridende Midler og metoder for krigføring Forholdet til nøytrale stater
Hovedkilder i IHR Konvensjoner Internasjonal sedvanerett «Genève-retten» «Haag-retten»
Hovedsakelig regler om midler og om metoder beskyttelse for krigføring De St. Petersburg-erklæringen fire Genèvekonvensjonene 1868 (1949) Haagkonvensjonene 1. Sårede og syke soldater 1899 og på 1907 land Gassprotokollen 1925 2. Sårede og syke soldater til sjøs NPT (ikke-spredning av atomvåpen) 1968 3. Krigsfanger Biologiske våpen 1972 4. Beskyttelse av sivile, og regler om okkupasjon Visse konvensjonelle våpen (CCW) 1980 De to «Genève-retten» tilleggsprotokollene «Haag-retten» Kjemiske våpen 1993 (1977) Anti-personellminer 1. Internasjonale væpnede (landminer) konflikter 1997 Klasevåpen 2. Ikke-internasjonale 2008 væpnede konflikter
Personlig virkeområde IHRs virkeområde Materielt virkeområde Tidsmessig virkeområde Territorielt virkeområde
Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon Ikke-internasjonale konflikter (to kategorier) Uroligheter, opprør osv. som ikke utgjør væpnet konflikt Fred Materielt virkeområde
Internasjonale væpnede konflikter og okkupasjon GK I-IV Felles artikkel 2 Når en stats væpnede styrker bruker makt mot en annen stat In addition to the provisions which shall be implemented in peacetime, the present Convention shall apply to all cases of declared war or of any other armed conflict which may arise between two or more of the High Contracting Parties, even if the state of war is not recognized by one of them. The Convention shall also apply to all cases of partial or total occupation of the territory of a High Contracting Party, even if the said occupation meets with no armed resistance.
NIAC # 1: Borgerkrig TP II Ikke-internasjonale væpnede konflikter NIAC # 2: Andre interne konflikter GC CA3 Krav om «protracted armed violence» Forskjellen ligger i den ikke-statlige væpnede gruppens territorielle kontroll og grad av organisering
Militær nødvendighet vs. humanitet De mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett Alle skrevne normer i krigens folkerett er utformet ut fra en balanse mellom dem Martens-klausulen
Forbudet mot unødvendig lidelse En konkretisering av prinsippet om militær nødvendighet Et angrep er ulovlig hvis det påfører stridende en unødvendig lidelse Et førende prinsipp bak mange våpenkonvensjoner, men forbyr også en del våpen som ikke er uttrykkelig forbudt ellers
Distinksjonsprinsippet Angrep kan bare iverksettes mot militære mål Stridende må til enhver til skille mellom stridende og sivile Stridende plikter å distingvere seg fra sivile
Proporsjonalitetsprinsippet Et strengt proporsjonalitetskrav som beskytter sivile Et angrep mot et militært mål er bare lovlig hvis de forventede sivile tapene ikke er «excessive» i forhold til den forventede militære gevinsten
Vi oppsummerer Internasjonale organisasjoner Forbudet mot bruk av makt Definisjon FN Humanitær Unntak FN-pakten 1: 2: intervensjon Selvforsvar FN-mandat art. 2.4 Individer / krigens folkerett Individers Haag-retten Noen sentrale stilling og Genève-retten prinsipper
Takk for meg! Kjetil Mujezinović Larsen Tlf 22 84 20 83 E-post k.m.larsen@nchr.uio.no