Høring Grunnlag for endring av NOBB regelverk Høringsfrist 1. mars 2010 Norsk Byggtjeneste AS på vegne av Standardiseringsutvalget 29. januar 2010 Hans Hope
Høring Grunnlag for endring av NOBB regelverk Bakgrunn for høringen TBF (Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon) startet høsten 2007 opp et Standardiseringsprosjekt med fokus på å øke kvaliteten i Norsk Byggevarebase (NOBB), utvide informasjonsbredden i varedatabasen for å kunne optimalisere vare og informasjonsflyten, og definere standarder for merking og identifisering av byggevarer. Gjennom prosjektet ble det levert dokumentasjon som beskriver ønsker om forbedringer på vareinformasjonen i NOBB og kvaliteten på denne, samt Guide for identifisering og merking av Byggevarer. Guiden er utarbeidet i nært samarbeid med GS1 Norge. Styrene i TBF og Byggevareindustriens forening opprettet våren 2009 et Standardiseringsutvalg. Dette utvalget består av fagpersoner fra begge organisasjoner. Standardiseringsutvalget har arbeidet med å kvalitetssikre de foreslåtte tiltak i NOBB i forbindelse med implementering av prinsippene i Guide for identifisering og merking av Byggevarer. MAL leverandør møter Standardiseringsutvalget har foretatt en strukturert gjennomgang av de fleste hovedgruppene i NOBB. Standardiseringsutvalget har, i videreføringen av dette arbeidet, utpekt MAL leverandører for gjennomføring av møter med fokus på utvalgte varegrupper. Målet med møtene har vært å bringe fram problemstillinger på handel og industrisiden knyttet til implementering av nye krav i NOBB. Møtene med MAL leverandørene er gjennomført i regi av Norsk Byggtjeneste, og med deltakelse fra handelen. Det har vært gjennomført møter med følgende utvalgte MAL leverandører: Glava AS, Moelven Wood AS, Hitachi Power Tools Norway AS, Maxit AS, Isola AS, Jotun AS, Gilje Tre AS, Byggma ASA, Essve Norge AS, Hey'di AS, Monier AS og Asak AS. Foruten MAL leverandørene har representanter fra enten Optimera AS, Løvenskiold Handel AS, eller Byggmakker Norge AS deltatt på møtene. Resultatene er sammenfattet i denne høringsrapporten. Standardiseringsutvalget har behandlet innkomne problemstillinger, og framlegger i denne rapporten anbefalte løsninger på disse. Prinsipper for høringsrunden For at vi praktisk skal kunne behandle tilbakemeldingene fra høringsrunden har vi valgt å sette frist for tilbakemeldinger til 1. mars. For at vi skal kunne få et best mulig grunnlag for nytt regelverk er det viktig at dere tar en grundig gjenomgang av dette høringsdokumentet. Vi ber dere vurdere om de løsninger som er foreslått, vil fungere for deres produkter, eller om dere har problemstillinger som krever avklaringer eller nye løsningsforslag. Vi setter også stor pris på om dere kommer med tilbakemeldinger på eventuelle punkter vi ikke har tatt i betraktning. Høringen går av praktiske grunner ikke til alle, men til et representativt utvalg av handels og industribedrifter. Dersom ingen ankepunkter framkommer vil nytt regelverk etter planen bli implementert 2. kvartal 2010. SVARFRIST ER SATT TIL 1. MARS 2010. Tilbakemeldinger kan leveres på e post til: leo@byggtjeneste.no 1
Prinsipper som det skal tas stilling til 1. Varetekster Varetekst1 Varetekst1 defineres til maks 35 tegn. Regel om at viktig informasjon skal ligge innenfor de første 30 posisjonene tas bort. 35 tegn er også definert som TBF EDI standard, og som maks lengde for produktnavn i EPD basen. Må være unik for vareeier, kan ikke begynne med tall og kan ikke inneholde ugyldige tegn Anbefaling Varetekst1 Det anbefales at en større del av ansvaret for oppbygging av NOBB Varetekst1 overføres til industrien. Det riktige prinsippet for enhetlig håndtering av varetekster må være at ansvaret ligger der produktkunnskapen er, hos Vareeier. Byggtjeneste vil i så fall ha en kontrollfunksjon rundt varetekster. En vare vil for eksempel ikke bli underkjent om merkenavn ligger først i vareteksten. Det presiseres dog at regelverket rundt varetekster må beholdes, men at selve ansvaret kan overlates til vareeier. Forvaltningen av regelverket blir dermed i større grad et samspill mellom industri og handel. Om dette prinsippet gjennomføres, overføres det et større ansvar til vareeier om å ha tydelige og enhetlige varetekster. Dagens NOBB regelverk må ligge til grunn for nye retningslinjer. Vurdering av regelverk rundt Varetekst1 Årsaken til at vi nå vurderer å endre regelverket rundt Varetekst1 er at vi ser en stor fordel med å ha en enhetlig og gjennomgående varetekst i hele verdikjeden. At det i dag ikke er samme varetekst i eget system som i NOBB gjør kobling mellom vareeiers ERP system og NOBB vanskeligere. Spesielt sett i lys av at flere begynner å tilpasse seg mot elektronisk ordre og pakkseddel er det viktig å få en samlet vurdering av regelverket og prinsippene rundt Varetekst1. Varetekst2 Hovedregelen er at Varetekst2 skal brukes som fortsettelse av Varetekst1 eller som forklaring av forkortelser i Varetekst1. Anbefaling utvidet bruk av Varetekst2 Varetekst2 skal brukes til dimensjonsmål der det ikke er plass i Varetekst1 for eksempel for ferdigbehandlede bygningsplater. Skal brukes til å definere innhold i F pak. For eksempel et blisterkort med 15 stk skruer. Dette forutsetter at det er støtte for Varetekst2 i Handelens ERP systemer Lang Varetekst Det anbefales å ta i bruk lang varetekst som en forklarende, og markedstilpasset tekst. Lang varetekst brukes også som NRF tekst. Se omtale under Begreper og forklaringer. Nytt regelverk for varetekster vil bli tatt i bruk etter behandlet høring. 2
Eksempler fra NOBB regelverk og bruk av varetekster i NOBB Eksemplene er tatt med for å gi et bedre innblikk i punktene rundt varetekster. Utdrag fra dagens NOBB regelverk 1040 BYGNINGSPLATER Målene skrives slik: tykkelsexbreddexlengde, det skal ikke være mellomrom før/etter gangetegnet. ASF=asfalt, TR.LYD=trinnlyd Alle bygningsplater skal oppgis med netto-mål i Varetekst 1.(På pakningen oppgis brutto-mål) SPONPL TYPE TYXBRXHØYD FARG.FIRMA Type plate beskrives i v.tekst 2. Eksempel på Varetekster i overgruppen Bygningsplater: Eksempel på Varetekster i overgruppen Festemidler Eksempel på en vare med NRF varetekst Et godt eksempel på Hey dis kombinasjon av Varetekster 3
2. NOBB Prisenhet Den NOBB prisenhet som defineres på varen, er den enheten som prisen uttrykkes i. Det må som i dag være sammenheng mellom denne enheten og prisen som legges inn. Anbefaling NOBB prisenhet Alle 53 NOBB enhetene og alle prinsippene rundt NOBB prisenhet beholdes. I forhold til enheter blir det altså ingen endringer. Alle prinsipper i NOBB blir som de er i dag. 3. Anbefalinger rundt pakninger og pakningsklasser Se definisjon av pakningsklasser under avsnittet, Begreper og forklaringer. Følgende prinsipper anbefales rundt pakninger og pakningsklasser: Alle pakninger skal ha en F pak Innen 31.12.2010 skal alle varer i NOBB ha en gyldig første pakning definert som F pak. Deretter vil det ikke være mulig å lagre en vare i NOBB uten at første pakning er definert som F pak. Obligatorisk mål, vekt og volum på pakninger med pakningsklasse Dette innføres som obligatorisk felt i regelverket, men låses ikke i databasen. Det er veldig viktig å ha fokus på å legge inn denne informasjonen i NOBB. Byggtjeneste vil ikke underkjenne varer med pakninger uten mål og vekt, men tilgjengeliggjøre dekningsrapporter per vareeier til både Handel og Industri. Det er bruttomål og vekt som skal angis på F pak, D pak og T pak. Mål og vekt på en pall (Tpak) skal være medregnet pallen. Denne informasjonen er til for logistikkformål og ikke for space management. Det vil forsatt være mulig å lagre pakninger uten pakningsklasse Det vil i en overgangsperiode være mulig i NOBB å lagre pakninger uten pakningsklasse. Målet er at alle bestillbare pakninger skal ha GTIN. Standardiseringsutvalget ser det som et klart mål at alle bestillbare pakninger skal ha definert (og være merket med) GTIN nummer. GTIN er obligatorisk for pakninger med pakningsklasse. Det er umulig å lagre en pakning med pakningsklasse utfylt, uten også gyldig utfylt GTIN nummer. Merking av GTIN på pakning For regler rundt merking av pakninger, se Guide for Identifisering og merking av byggevarer. 4. Konsekvenser rundt nye prinsipper for F pak Dersom dagens forslag til regelverk innføres, vil det medføre at om F pak for en pakning er definert som en sammensatt pakning, og markedet på sikt krever en splitting av denne pakningen, skjer følgende: Varen, med tilhørende NOBB nr og internt varenummer, må utgå. Den samme varen må opprettes som en ny vare, med nytt NOBB nr, nytt intern varenummer og nye GTIN nr. Det samme prinsippet gjelder om minste salgbare enhet endres fra for eksempel en én liter til en tre liter. 4
5. Konsekvenser av flere like pakningsklasser på en og samme vare Når man får GTIN på pakning kan man ikke endre innhold, f.eks. i en D pak, uten å opprette en ny D pak, dvs. at man får utgående pakning som nytt begrep i NOBB (gjelder D og T pak). Samme regel som for utgående vare, minimum 30 dager fram i tid, vil gjelde for utgående pakning i NOBB. Det vil kun være mulig å definere én F pak per vare. En vare kan derimot ha flere både D og T pak. 6. Anbefalt prinsipp rundt definering av minste salgbare enhet Det er entydig produsentens ansvar i samspill med markedskreftene å definere sin minste salgbare enhet. Om handelen velger å splitte en minste salgbar enhet i butikk, er det butikkens ansvar å håndtere dette. Det finnes tilfeller der minste salgbare enhet tydelig framgår, men ulike hensyn tilsier at varen ikke kan merkes med GTIN nr. Der slike problemstillinger oppstår skal vareeier opprette en fullstendig F pak for varen, men definere pakningen som ikke bestillbar fra Vareeier. Se eksempel under. Eksempel, for definering av minste salgbare enhet Det finnes utfordringer der første pakning ikke fullt ut er tilpasset butikkens/forbrukers håndtering av produktet. Et eksempel kan være en veggplate som er 60 cm bred og delt i 8 bord som hver er 7,5 cm brede, og er kostemalt i fargen caffelatte. Første pakning består i dag av en pakke med to plater, neste pakning består av 28 pakker på en pall. Det er sannsynlig at denne platen selges i stykk, men produksjons, transport, og merkingsmessige hensyn gjør at den må håndteres som en to pak. Varen har i dag to pakninger, tilsvarende en F pak og en T pak: Eksisterende pakningsoppbygging: Pakningsnr 1 som F pak som en pakke med to plater, Pakningsnr 2 som T pak med 28 pakker. 5
Ny pakningsoppbygging etter nytt regelverk vil bli som følger: Pakningsnr 1 er en fullstendig F pak, men defineres som ikke bestillbar Pakningsnr 2 er en D pak som erstatter den forrige F paken med to plater Pakningsnr 3 er en T pak som er lik dagens pall. 6
7. Anbefalt prinsipp ved registrering av minste salgbare enhet Standardiseringsutvalget anbefaler pakningsoppbygging som beskrevet i eksempelet over som det prinsippet som gir minst spesialtilpassinger, og som gir den beste helhetsløsningen. F pak er identifisert med GTIN nr i NOBB men ikke fysisk merket. F pak er definert som ikke bestillbar av produsent. Handelen får riktig første pakning inn i eget system, og produsent kan med tiden oppdatere F pak som bestillbar pakning, om markedet krever det. Handelens ERP systemer må kunne håndtere F pak som ikke bestillbar fra produsent. 8. Faktor mellom NOBB prisenhet og PSE Prissammenligningsenhet (PSE) Fra offentlige myndigheter er det et pålagt krav om at vareetiketter i utsalg skal gi grunnlag for sammenligning av pris. Formålet med prissammenligningsenhet er at det skal gjøre det lettere for forbrukeren å sammenligne priser for sammenlignbare produkter med ulike pakningsstørrelser og produsenter. I NOBB er PSE koblet mot Varegruppen, og vises på vare og pakningsbildet. Enhetspris er pris inkl. mva. og andre offentlige avgifter, og angis pr. liter, m 2, kilo, meter eller m 3. Det anbefales derfor at tidligere innførte begrep CEN og MIL, utgår som PSE i NOBB. PSE faktor/pakning Består av antall I NOBB ligger omregningsfaktor for PSE i dag på pakning. Dagens prinsipp i NOBB er å opprette en egen pakning med denne omregningsfaktoren. Eksempel der NOBB prisenhet er lik PSE Følgende vare har både NOBB prisenhet og PSE lik m 2 Varen har to pakninger registrert i NOBB Omregningsfaktor er da 1 til 1 mellom NOBB prisenhet og PSE, dvs. at NOBB indekspris er pris/m 2 (32,80) (NOBB indekspris på F pak utregnes som NOBB indekspris*2.977 m 2 = 97,64) 7
Eksempel der NOBB prisenhet ikke er lik PSE Følgende vare har NOBB prisenhet SEKK og PSE KG Løsning etter dagens prinsipp i NOBB I dag er det opprettet en PSE pakning med faktor 0,040 F pak er en sekk på 25 KG, omregningsfaktor på PSE blir 1/25=0,040 (Faktor mellom NOBB prisenhet og PSE) 8
Nytt løsningsforslag PSE omregningsfaktor blir liggende på pakning som i dag, men som en egen pakningsklasse. En fordel med dette prinsippet er at informasjon ikke forsvinner fra INTEG.dat., og dermed unngår vi forandringer i ERP systemer hos handelen. En annen fordel er at det er et kjent og etablert prinsipp at denne informasjonen ligger på pakning i NOBB. 9. Anbefalt plassering av faktor mellom NOBB prisenhet og PSE Standardiseringsutvalget anbefaler å videreføre dagens prinsipp i NOBB der denne faktoren ligger på pakning. Å tydelig skille denne ut som egen pakning med PSE som pakningsklasse vil tydeliggjøre prinsippet, og informasjonen vil kunne tas opp av brukere som er integrert mot INTEG.dat.: PSE omregningsfaktor blir i så fall liggende på pakning som i dag, men definert med en egen pakningsklasse. 10. Enheter for mål og vekt på pakninger: Tykkelse, bredde og lengde skal ha 5 posisjoner før og 6 posisjoner etter komma. At det i dag bare vises tre posisjoner etter komma, henspeiler ikke på hva som er lagret i databasen. Autoutregning av volum beholdes som i dag. Enheten i ut formatet settes til meter, m 3 og Kg. I inn formatet kan man selv kunne velge hvilken enhet som skal legges inn. Systemet vil da automatisk regne om til enhetene i ut formatet. 9
11. Begreper for mål i NOBB Mål på pakninger i NOBB er definert som Høyde, Lengde og Bredde. Standardiseringsutvalget foreslår å endre dette til Høyde Dybde og Bredde. Begrepet Lengde bli byttet med Dybde som oppfattes som et mer logisk begrep i transportsammenheng. 12. Spesialvare som tilleggsinformasjon på vare Det skal være mulig å merke en vare som spesialvare. Det skal verken være mulig å definere pakning eller å gi pris på denne varen. 13. Tilleggsfelt på pakning Lagervare Ja/Nei Det innføres et nytt obligatorisk felt på pakning, Lagervare Ja/Nei. Feltet vil settes standard som Ja. Dette feltet er for standard lagerførte pakninger. Lagerført Ja/Nei på varenivå vil beholdes etter etablerte prinsipper. 10
14. Tilleggsfelt på varenivå Holdbarhetsdato Ja/Nei Det innføres et nytt ikke obligatorisk felt på varenivå, Holdbarhetsdato Ja/Nei. Tanken er at industri skal kunne flagge at det er en holdbarhetsdimensjon å ta hensyn til på produktet. 15. Tilleggsfelt på varenivå Tåler frost Ja/Nei Det innføres et nytt ikke obligatorisk felt på varenivå Tåler frost Ja/Nei. Industri kan her merke produkter som ikke tåler frost. 16. Transportkoder ADR, for transport DSBs regelverk (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) går både på lagerføring og transport. Det bør tilrettelegges i NOBB for registrering av ADR farenummere og UN nummer for de varene hvor dette er lovfestet. Selve håndteringen og tolking av kodene må det tilrettelegges for i handelens ERP systemer. Byggtjeneste vil undersøke lovverket for dette nærmere. ADR er en forkortelse for Accord Européen Relatif au Transport International des Marchandises Dangereuses par Route. 17. Statistikkenhet defineres for vare eller hovedgrupper For å gjøre det enklere å sammenligne ulike statistikker i næringen, innføres Statistikkenhet som et nytt begrep i NOBB. For de aktuelle hovedgruppene anbefales det at denne settes lik PSE. Statistikkenheten låses til vare/hovedgruppe og kan bare endres av Byggtjeneste. 18. Spesialfelt for T pak, maks stablevekt Det innføres et ikke obligatorisk felt på T pak, maks stablevekt på pall. Dette feltet er teoretisk stablevekt i forhold til lagring av produktet. Hvor mye last toppen av pallen kan belastes med. Prinsippet skiller seg fra dagligvare der dette feltet gjelder for transport med en sikkerhetsfaktor på 3,5. 19. Sesongbegrep på varen vår, sommer høst og vinter Skal det innføres ikke obligatoriske felt på varen for sesongvarer vår,sommer, høst og vinter? 11
20. Unntak for varer i TL s standardsortiment For varene som ligger med Treindustrien som vareeier må alle feltene på en PG pakning være åpen for redigering. Bakgrunnen for dette er at det blir helt feil for Treindustrien å ha noen mening om pakningene til varene. Definering av disse bør være helt opp til produsenten å sette. 21. Skal det tilrettelegges for flere miljømerker på varenivå? Det er i dag tilrettelagt gjennom samarbeid med stiftelsen Miljømerking at godkjente bedrifter kan merke enkeltvarer med merkene Svanen og/eller EU blomsten. Det har kommet inn ønskemål om også å tilrettelegge for NAAF merke, for astma og allergi, samt FSC PFC merke for skogsdrift. Er dette et forankret ønske? Hvilket regelverk bør ligge til grunn for at det i framtiden tilrettelegges for distribusjon av nye miljømerker gjennom NOBB? 22. NOBB Varegruppestruktur Det åpnes ikke for endring av NOBB varegruppestruktur i denne omgang. Innenfor dagens retningslinjer er det mulig å opprette nye varegrupper innenfor eksisterende gruppestruktur. Byggtjeneste vil i første kvartal 2010, sende ut et forslag med tillegg av varegrupper innenfor Overgruppe 30 VVS. 23. Prisgiverfunksjonalitet for produsenter Jotun foreslår at det innføres et nytt prinsipp for produsenter av varer med tilknyttede prisgivere. Bakgrunn for problemstillingen er at en vare som utgår, fra for eksempel Jotun, som oftest ligger på lager hos grossistene i lang tid. Når varen i dag meldes som utgår fra Jotun, går den ut av NOBBsystemet som aktiv vare. Dette medfører at grossistene kan brenne inne med store lager. Forslag til nytt prinsipp: Varen utgår fra Jotun 2 år fram i tid, varen blir liggende som aktiv vare, men ikke med bestillbare pakninger fra Jotun. Prisgiverne kan da så lenge varen er aktiv i NOBB ha bestillbare pakninger på varen. Når varen etter 2 år utgår slettes også alle prisgiverpakninger og priser på varen. 24. Renummerering av pakninger I dagens regelverk i NOBB er det innført en spesialregel for NOBB varegruppen belegningsstein. Dette prinsippet bryter mot den nye regelen om at første pakning skal være minste salgbare enhet (F pak). Se utdrag fra NOBB regelverk og Eksempel fra NOBB. Standardiseringsutvalget ser ingen annen løsning på dette enn at alle disse varene må utgå, og opprettes på nytt i NOBB. 12
Nye prinsipper som innføres Pakningsklasser Se definisjon av pakningsklasser under avsnittet Nye prinsipper/begreper som innføres. Alle varer skal ha en F pak som første pakning. Etter en gitt dato vil det ikke være mulig å lagre varer i NOBB uten en F pak som gyldige første pakning. Det blir ikke mulig å endre eller slette en F pak Varen må settes som utgår i NOBB. Ved endring må en ny vare i så fall opprettes. Det er mulig å ha en ikke bestillbar F pak Det er mulig for industrien å identifisere en ikke bestillbar F pak der minste salgsenhet i butikk normalt vil være D pak. Dette kan for eksempel gjelde plateprodukter som er pakket to og to fra produsentens side. Endring av innhold i en D eller T pak Når antall i D pak endres må man opprette en ny D pak. Man får utgående pakning som nytt begrep i NOBB. Prinsippet blir likt som for utgående vare. Det samme gjelder for T pak. Det er mulig å ha flere D og/eller T pak Det blir tilrettelagt for mulighet å ha flere D og T pak på en og samme vare. For å kunne skille ulike D og T pak, må pakningene defineres som D1, D2,D3 osv. Dersom en vare kan leveres både i halv og helpall, skal helpallen defineres som T1 og halvpallen som T2. Obligatorisk brutto mål, vekt og volum på pakninger med pakningsklasse Dette innføres som obligatorisk felt i regelverket, men låses ikke i databasen. Obligatorisk GTINnr på pakninger med pakningsklasse Det er fysisk umulig å lagre en pakning med pakningsklasse (F, D, T pak) uten GTINnr. Gyldige GTIN nr som kan lagres i NOBB GTIN nr kan ha inntil 14 siffer. Alle forpakningsnivåer med pakningsklasse skal ha unike GTIN nr. I NOBB er det mulig å lagre følgende GTIN nr: GTIN 8 Benyttes på små produkter GTIN 12 Benyttes på F pak, D pak og T pak. (USA og Canada) GTIN 13 Benyttes på F pak, D pak og T pak. GTIN 14 Benyttes på D pak og T pak. Ikke på F pak. I Guidelinen for byggevarer anbefales at det brukes GTIN 13. I dette ligger at man kan da benytte samme nummertype dvs. GTIN 13 på alle tre forpakningsnivåene F pak, D pak og T pak. Men selv om GTIN 13 anbefales, betyr det likevel at GTIN 14 er fullt tillatt på D pak og T pak. 13
Pakning består av antall Det antall enheter pakningen består av i forhold til prisenheten eller den enheten som er valgt. Om første pakning er en F pak, skal består av enhet på neste pakning være et heltall av F pak D pak og T pak må altså ha består av enhet som heltall av pakningen under. PSE pakning skal ligge som siste pakning. Eksempel på pakningsoppbygging: der D pak består av 10 stk F pak, og T pak består av 5 stk D pak : 14
Mulighet for prisgiver til å oppgi mål og vekt på PG pakninger Prisgivers pakning utøkes til også å kunne utfylles med mål, vekt og Lagervare. Prisgiver kan da, på prisgivervarer, overstyre følgende pakningsfelter: Prisgivers GTINnr Prisgivers varenr Pakningsklasse Lagervare på pakning Pris Mål og vekt Bestillbar/ikke bestillbar Behandling av varetekster innenfor VA VVS NRF varetekst er opp til 100 tegn, og opprettes i NOBB i feltet Lang varetekst. Denne teksten ligger til grunn for opprettelse av varetekst1 og varetekst2 i NOBB. 15
Begreper og forklaringer Varetekst1 Varetekst1 har 35 posisjoner som skal beskrive den enkelte vare. Vesentlig informasjon på varen bør fremdeles ligge innenfor de 30 første posisjonene. NOBBs tekstmaler skal brukes for å se hvordan teksten skal bygges opp. Må være unik for vareeier, kan ikke begynne med tall og kan ikke unneholde ugyldige tegn Varetekst2 Varetekst2 har 35 posisjoner. Fortsettelse av Varetekst1, kan være blank. Kan brukes til forklaring av forkortelser i varetekst 1. Skal brukes til dimensjonsmål der det ikke er plass i Varetekst1,og skal brukes til å definere innhold i F pak der dette ikke framgår av pakningsoppbyggingen. Lang Varetekst I tillegg til Varetekst1 og Varetekst2 er det lagt opp til lang varetekst. Denne teksten har maksimalt 100 tegn. Dette er en forklarende tekst på varen der varetekstene blir for like, eller forkortelser kan beskrives for å identifisere varen bedre. Ved eksport via xml kopieres Varetekst 1 + 2 til Lang varetekst dersom feltet Lang varetekst er tomt. Feltet inngår i NOBB Vareeiers import/eksportfunksjon i applikasjonen. Bruksområder: forbrukertekst, forklarende tekst, NRF tekst Andre varetekster Det er foreløpig ikke besluttet at Plakattekst eller Kampanjetekst skal innføres i NOBB. Varebeskrivelse/Modulbeskrivelse: Her skal det skrives inn produktbeskrivelse som er felles for alle varene i en modul. Denne informasjonen overføres ofte til butikkdatasystemer, nettbutikker og varekataloger etc. Teksten skal være best mulig tilpasset og egnet for sitt bruksområde. Teksten skal være en tekststreng uten spesialtegn. Beskrivelsestekster bør ikke være mer enn 500 tegn. Dette må ses opp mot bruksområde. Varebeskrivelse overstyrer på den aktuelle varen teksten i Beskrivelse modul. Prissammenligningsenhet (PSE) Fra offentlige myndigheter er det et krav at vareetiketter i utsalg skal gi grunnlag for sammenligning av pris. Prissammenligningsenhet skal gjøre det lettere for forbrukeren å sammenligne priser for sammenlignbare produkter med ulike pakningsstørrelser og produsenter. I NOBB er PSE koblet mot Varegruppen, og vises på vare og pakningsbildet. Enhetspris er pris inkl. mva. og andre offentlige avgifter, og angis pr. liter, m 2, kilo, meter, eller m 3. GTIN (Global Trade Item Number) Har erstattet tidligere EAN eller UPC nr. Er det nummeret som gir unik identifikasjon av pakningen til et produkt. Dette nummeret danner grunnlaget for strekkoden på produktet. GLN nummer Global Location Number (GLN) er et globalt nummersystem for identifikasjon av juridiske enheter og fysiske lokasjoner. Brukes bla. som unik identifikator for EDI utveksling mellom to handelspartnere. 16
Pakningsklasser F pak (Forbrukerpakning) F pak er konsumentenheten som kjøpes av forbruker og som skannes i butikkassen. F pak betegnes også ofte som minste salgbare enhet som selges i byggevarebutikken. D pak (Detaljistpakning) D pak er detaljistenhet som bestilles av butikk fra grossist eller leverandør. Den inneholder et gitt heltall av forbrukerpakninger (F pak). D pak er den normale salgsenheten i verdikjeden, men kan også selges til konsument. T pak (Transportpakning) Dette er den største forpakningen som produsenten benytter for aktuelt produkt. Dette er derfor normalt transportenheten fra leverandør til kunde, men ikke nødvendigvis. T pak inneholder som oftest et gitt heltall av detaljistpakninger (D pak), og er oftest en pall. Prinsipp for pakningsoppbygging i NOBB Mål på en sylinder For sylindriske produkter vil normalt bredde og lengde være lik (samme som diameter) Mål på en dør Høyde og bredde på en dør oppgis som vi normalt sett behandler døren, ikke liggende på lager. 17
PSE omregningsfaktor PSE omregningsfaktor legges på en spesialpakning med pakningsklasse PSE. PSE faktor skal defineres i forhold til dekningsmål for produkter der det er relevant. Valuta I NOBB databasen kan man legge inn følgende valutaer SEK, NOK, DKK og EUR. Det er dog viktig å påpeke at vi i NOBB kontrakt bare håndterer NOK, som kalkulerbar valuta. 18