Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design



Like dokumenter
klesdesign og kostymedesign

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

D E S I G N S K O L E N

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Kunst og håndverk 2. Side 1 av 6 KUNST OG HÅNDVERK 2

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan 2013/2014

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2014/2015

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Internasjonale relasjoner

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2011/2012

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Studieplan 2016/2017

Sosialt arbeid, sosionom

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan 2016/2017

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan 2014/2015

Doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan 2018/2019

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Kunst og håndverk, årsstudium

Studieplan 2010/2011

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2013/2014

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan 2018/2019

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 2016/2017

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Studieplan 2008/2009

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Helse, miljø og sikkerhet

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Mastergradsprogram i sosiologi

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Transkript:

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for treårig bachelorstudium i klesdesign og kostymedesign 180 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25.03.03 Revidert etter styrevedtak 15.11.05 Innholdsfortegnelse: 0. BACHELORSTUDIENE VED FAKULTET FOR DESIGN... 2 1. BACHELORSTUDIET I KLESDESIGN OG KOSTYMEDESIGN... 3 1.1. Studiets varighet, omfang og nivå... 3 1.2. Studiets faglige profil... 3 2. MÅL FOR UTDANNINGEN... 4 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 4 4. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 5 5. STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING... 5 5.1 Bachelorstudiet ved studieretning for klær og kostymer... 5 5.2 Fag og delemner: oversikt pr. år... 6 5.3 Fag og delemner: studieretningsfag 1. studieår... 9 5.4 Fag og delemner: designfag 1. studieår... 11 5.5 Fag og delemner: Studieretningsfag 2. studieår... 12 5.6 Fag og delemner: Designfag 2. studieår... 17 5.7 Fag og delemner: Studieretningsfag 3. studieår... 18 5.8 Fag og delemner: Designfag 3. studieår... 21 5.9 Bachelorprosjekt... 22 6. VURDERINGSFORMER... 23 7. INTERNASJONALE NETTVERK OG STUDIER I UTLANDET... 24 8. LITTERATURLISTE... 24 Drakthistorie generelt... 24 Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 1

0. BACHELORSTUDIENE VED FAKULTET FOR DESIGN Bakgrunn: Utformingen av planene for bachelorstudium i design har blant annet vært sett i lys av endringer i samfunnet og faglig utvikling innen flere designområder. Sosiale og økonomiske forhold fører til endringer av gjeldende normer og verdier, samtidig som de nødvendiggjør nye produkter og løsninger. Ny teknologi muliggjør utvikling av spennende produkter og tjenester og medvirker til nye oppfatninger av funksjon og estetikk. Overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og underholdningssamfunnet stiller nye krav til menneskenes evne til omstilling og evne til samarbeid på tvers av tradisjonelle grenser. Kvalitetsreformen i utdanningssektoren er i seg selv et tiltak som speiler dette behovet for endring. Disse samfunnsendringene må også få følger for dagens utdanningstilbud. Frem til i dag har det vært et kjennetegn ved designutdanningene at de i stor grad har vært preget av en estetisk tilnærming til arbeidet. Det ble satt likhetstegn mellom design og formgivning. I de nye planene vil man i større grad legge vekt på å utvide studentenes perspektiv til også å ta hensyn til den samfunnsmessige og kulturelle arena de skal operere på. Konseptuell arbeidsform og designfaglig teori og metode får større plass. Tilbudet er særlig blitt styrket på områder som omfatter kunnskaper om kultur, bruker, samfunn og marked, økologi og bærekraftig utvikling. Samtidig er det lagt opp til at de supplerende fagene tegning, form, farge, foto og IT blir integrert i studieretningsfagene på fakultetet. Studietilbud: Fakultet for design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) tilbyr utdanninger innen visuell kommunikasjon, interiørarkitektur og møbeldesign samt klesdesign og kostymedesign. De designfaglige studietilbud er profesjonsrettet og gir fagspesifikk kompetanse innen én studieretning. Teoretiske og metodiske problemstillinger er med på å styrke fagområdene og videreutvikle studentens erfaringer og profesjonelle forankring. Utdanningene praktiserer stor grad av samarbeid. Dette gir basis for en bred tverrfaglig designforståelse. Høgskolen har tradisjoner og ressurser som kan sies å dekke faglige interesseområder som griper inn i og over i hverandre. I tillegg til designutdanninger har Kunsthøgskolen i Oslo et mangfold av utdanningstilbud innen visuelle kunstfag, fri kunst og scenekunst. Opprinnelsen: Fakultet for Design ble opprettet 01.08.2003 i forbindelse med omorganiseringen av utdanningene innenfor Kunsthøgskolen i Oslo. Designutdanningene er tuftet på Statens håndverks- og kunstindustriskoles tradisjoner innenfor kunsthåndverk og kunstindustri. Studier og studieform: Studiene er i stor grad prosjektorganisert og omfatter både abstrakte og eksperimenterende oppgaver og realistiske prosjekter, hvor supplerende fag er integrert. Det arbeides både med håndverkstilvirkning og skjermbasert teknologi innenfor alle de tre studieretningene. Studentene arbeider med unika-produkter (enkeltløsninger for spesialproduksjon) og med produkter for industriell fremstilling. Gjennom en kunstfaglig pedagogikk utvikler studenten tydelige holdninger også til eget estetisk skjønn og de personlige uttrykksmuligheter. For å etablere profesjonell forankring og fagforståelse hos studentene, søker utdanningene samarbeid om reelle prosjektoppgaver med eksterne oppdragsgivere fra organisasjoner, næringsliv eller offentlige institusjoner. Fasiliteter: Studentene har tilgang til et stort antall atelierer og verksteder med en godt utbygget maskinpark. I verkstedene kan det eksperimenteres og framstilles ferdige modeller i ulike materialer som metall, tre, papir, tekstil, og innen fag som bl.a. moderne dataog printteknologi, grafikk, overflateteknikker, sveising, støping, søm, strikking, tegning, farge, lys, foto og IT. Studiestedets velutstyrte bibliotek er blant landets største innen fagområdene kunsthåndverk, design, billedkunst, arkitektur og tilgrensende fagområder. Biblioteket har om lag 56000 bøker, 300 tidsskrifter og årbøker, videoer, CD-romplater og lysbilder. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 2

Mål: Innen designstudiene legges det vekt på å stimulere til nytenkning og utforskning av designområdenes muligheter. Studietilbudene skal kontinuerlig utvikles, basert på internt og eksternt forsknings- og utviklingsarbeid, og på internasjonal fagutvikling. Det er også et mål at studenten i løpet av studietiden utvikler innlevelsesevne og forståelse for sosiale sammenhenger for å kunne skape funksjonelle og visuelt stimulerende og attraktive omgivelser og produkter. Designerens ansvar for dette vektlegges derfor i temavalg og prosjekter gjennom studiene. Det gjelder temaer som allmen tilgjengelighet og lesbarhet i fysiske og visuelle miljøer, og dessuten utforming av informasjon og formidling i samfunnet. I alt dette inngår også ansvaret for en bærekraftig utvikling og et godt fysisk miljø. Samfunnsbetydning: Studiene skal gi kompetanse til å løse oppgaver innenfor kultursektoren, offentlig virksomhet og næringslivet. Høgskolen skal medvirke til å øke kompetansen innen de fagfelter som tilbys. I studiene vektlegges design som en mulighet til å fremme allmenn velferd. Utdanningene skal bidra til å øke forståelsen for og bruken av design. De skal også medvirke til at design blir anerkjent som et viktig virkemiddel i utforming av kulturell identitet og konkurranseevne, og skal utdanne dyktige designere som kan tilføre samfunnet nye tanker og visjoner. Studieplanen: Studieplanen er bygget opp slik at den viser det samlede bachelorstudium og forløp år for år. Videre gis beskrivelser av fagenheter som inngår i studiet, der en rekke ulike fag og emner er satt sammen for felles evaluering. Fagenhetenes rekkefølge er utformet slik for å kunne sikre studieprogresjonen, mens innhold i hver fagenhet ikke er angitt i kronologisk rekkefølge. De innrammede oversiktene beskriver altså noen ganger prosjekter, andre ganger kan de beskrive grupper av emner innenfor et fagområde, og andre ganger igjen kan de beskrive et eksamensprosjekt. Også rekken av felles designfag er angitt i slike oversikter. Oversiktene angir altså ikke kronologien i studieforløpet, kun innholdet i studiet år for år. 1. BACHELORSTUDIET I KLESDESIGN OG KOSTYMEDESIGN 1.1. Studiets varighet, omfang og nivå Det designfaglige bachelorstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo er et treårig studium i designfag, som inkluderer fordypning innen områdene Klesdesign Kostymedesign på minst 80 studiepoeng. Studieprogrammet er normert til 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden Bachelor i klesdesign og kostymedesign. Den engelske betegnelsen er Bachelor of Fashion Design and Costume Design. 1.2. Studiets faglige profil Klesdesign er utforming av klær som skal ivareta ulike brukeres behov for komfortable, funksjonelle, nyskapende og tiltalende produkter, tilpasset varierende klimatiske forhold og mangesidige brukeraktiviteter. Produktene utformes for industriell eller håndverksbasert fremstilling. Kostymedesign forstås som utforming av kostymer som i tillegg bidrar til et uttrykksfullt scenebilde som både ivaretar handlingen i et manus, regissørens fortolkning av dette, ulike roller og publikums opplevelse. Utdanningen omfatter to fagområder. Studenten utformer innovative, funksjonelle og helhetlige løsninger som tilgodeser forskjellige brukerbehov. Utdanningstilbudet er rettet mot samfunnets ulike behov for designtjenester, bærekraftig utvikling og fremtidige behov for næringsrettet design. Studiet bygger på tidligere Statens håndverksog kunstindustriskoles kunstfaglige tradisjoner. Studietilbudet omfatter en tverrfaglig integrasjon av humanistiske, estetiske, teknisk-naturvitenskapelige og merkantile fag. Studiet baseres på internt og eksternt forsknings- og utviklingsarbeid. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 3

2. MÅL FOR UTDANNINGEN Studiet skal gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer til profesjonell deltakelse i designarbeid/-prosjekter innen fagområdene. Studiet skal bygge opp faglig, nytenkende, samfunnsorientert, sosial, faghistorisk og yrkesetisk kompetanse innenfor fagområdet klesdesign og kostymedesign til et nivå som både kvalifiserer til faglig utøvelse og dessuten til videre studier innen samme fagområde, eller annet relevant fagområde, også internasjonalt. Studiet skal stimulere til videreutvikling av tradisjonelle produkter og produksjonsteknikker/metoder, også som grunnlag for nasjonal næringsutvikling. Studiet skal gi kunnskap om fagområdets teknologiske forutsetninger og bidra til at disse utvikler fagområdet. Det skal også gi kunnskap om ulike brukeres og samarbeidspartneres behov. Studiet skal utvikle faglig selvstendighet og stimulere til tverrfaglig samarbeid mellom de yrkesutøvere som blir aktive på fremtidens arbeidsmarked. Studiet skal utvikle studentens evner til å arbeide metodisk innen fagområdet og med designrelaterte emner, praktiske og teoretiske. Det skal muliggjøre utveksling og arbeid i nasjonale og internasjonale nettverk, som en forutsetning for å utvikle og formidle nødvendig og relevant kompetanse. 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Målgrupper for studiet er utdanningssøkende som vil arbeide med design av klær og kostymer, og som vil utvikle sine evner og anlegg til å bli dyktige fagutøvere innen fagområdene, eller søke om opptak til Mastergradsstudier. For å bli tatt opp til studiet ved kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner. Det kreves bestått 2-trinns fagrelatert opptaksprøve ved Kunsthøgskolen i Oslo for alle søkere. Det kan være en fordel med noe erfaring fra arbeidslivet. Søkere rangeres for opptak gjennom opptaksprøver og intervju. Det er en fordel at søkere har følgende egenskaper/kunnskaper: entusiasme og nysgjerrighet samfunnsbevissthet velutviklet sans for form bevissthet omkring bruk av farge ferdigheter innen tegning og modellering evne til teoretisk og konseptuell tenkning analytiske evner god skriftlig og muntlig formuleringsevne gode samarbeidsevner Søkere med VK II i tegning, form og farge og VK II fra aktuelle yrkesfag, supplert med studiekompetansefag, har gode forutsetninger for å søke studiet. For studenter som ikke har gode kunnskaper i søm, vil det ved opptak bli arrangert verkstedskurs før studiestart. For studenter som ikke har grunnleggende IT-kunnskaper, vil det ved opptak bli arrangert IT-kurs. Anbefalt litteratur før studiestart: Gertrud Lehnert Moter, Cappelens kulturguider Kunsthistoriepensum for VK I og VK II tegning, form og farge Thomas Hauffe Design, Cappelens kulturguider Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 4

4. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER De fleste emner introduseres i første studieår, noen integrert i prosjekter. Emnene fordypes i større eller mindre grad i annet og tredje studieår. Emnebasert undervisning avtar i annet og tredje studieår ettersom prosjektmoduler blir mer sammensatt og flere emner integreres i samme prosjekt. Studietilbudet gis i enheter av ulik varighet med faginnhold som ivaretar nødvendig progresjon. Studietilbudet krever obligatorisk studentdeltakelse helt frem til 5. semester. Studieprogresjonen krever at studentene er aktive i alle oppgaveløsninger og prosjekter. Studentenes evne til å bruke og formidle opparbeidet teoretisk og praktisk kunnskap oppøves både gjennom selvstendig arbeid og ved samarbeidsprosjekter. Studietilbudet skal gi en oversikt over og innsikt i fagets kompleksitet for å sikre at studentene blir gode problemløsere. 5. STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING 5.1 Bachelorstudiet ved studieretning for klær og kostymer Studietilbudet i første studieår gir grunnleggende kunnskaper om kles- og kostymedesignerens arbeidsområder. Idé- og produktutvikling vektlegges, og studentene blir kjent med formålstjenlige verktøy som nyttes i ulike oppgaveløsninger. Studieformen er i hovedsak læring knyttet til oppgaver og prosjekter. Studietilbudet skal også oppøve forståelse for klær og kostymer i forhold til samfunn, kultur og faghistorie. Studietur til utlandet som bidrar til klassisk dannelse innen fagfeltet er aktuelt når det er beskrevet i timeplanen. I annet studieår vektlegges metodisk arbeid med faglige problemstillinger. Konseptutvikling innføres i ulike prosjekter som videreutvikler studentenes faglige ferdigheter og fagforståelse. Studietilbudet skal også gi nye kunnskaper om brukere og næringsliv og om ulike måter å formidle kunnskaper på. I tredje studieår gis studenter mulighet til enten å søke utveksling/ utplassering i første semester, eller prioritere utdanningens valgfag innen klesdesign og kostymedesign. Ved behov gis utdanningens valgfag på engelsk. Disse studiene tilbys også studenter og lærere ved andre studiesteder i nordiske og europeiske nettverk. Studenter kan også benytte KHiOs øvrige relevante studietilbud, eller ta fag ved andre studiesteder. I andre semester vektlegges arbeid med prosjektpresentasjon forut for avsluttende prosjektperiode, der studenten arbeider med en godkjent oppgaveformulering innen kles- eller kostymedesign. Studietur til en faglig interessant storby inngår i dette semesteret når det er beskrevet i timeplanen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 5

5.2 Fag og delemner: oversikt pr. år Studietilbudet gis både som et felles tilbud til designutdanningenes studenter på ulike årstrinn, og som et studietilbud ved hver utdanning. Studietilbudet gis på tvers av utdanningene når dette er gunstig for utdanningene og kan tilpasses deres studietilbud. I tillegg inngår obligatoriske felles prosjektuker i studiene. Studieturer inngår i tillegg i studietilbudet når dette er beskrevet i timeplaner. Fakultet for design 1. år Klesdesign og kostymedesign 1. år DA 1 Kultur og samfunn 12 studiepoeng KK 1 KK 2 Grunnleggende klær / kostymer 21 studiepoeng Produkt og materialer 1 27 studiepoeng Samlet antall studiepoeng 1. studieår: 60 Studietilbudet i første år gis som timeplanbasert klasseroms- eller verkstedundervisning eller gjennomføres som temadager/prosjektuker. Studieformen er individuelle oppgaver, gruppeprosjekter og forelesninger. Studiet krever også selvstudium. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 6

Fakultet for design 2. år Klesdesign og kostymedesign 2. år DA 2 Bruker og marked 12 studiepoeng KK 3 Designmetodikk 12 studiepoeng KK 4 Kostyme 2 9 studiepoeng KK 5 Produkt 2 9 studiepoeng KK 6 Materialer 2 12 studiepoeng KK 7 Formidling 6 studiepoeng Samlet antall studiepoeng 2. studieår: 60 Studietilbudet i 2. år veksler mellom timeplanbasert undervisning og avgrensede prosjekter innen ulike områder av faget. Studieformer er forelesninger, individuelle oppgaver/prosjekter eller samarbeidsprosjekter. Studiet krever også selvstudium. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 7

Fakultet for design 3. år Klesdesign og kostymedesign 3. år DA 3 DA 4 DA 5 Valgfag 1 Studietilbud gis til studenter som vil styrke kompetanse innen tegning eller form. Evalueres sammen med relevant studieretningsfag. Valgfag 2 Studietilbudet gis til studenter som vil styrke kompetanse innen form eller tegning. Evalueres sammen med relevant studieretningsfag. Trend og fremtidsforståelse 3 studiepoeng KK 8 KK 9 KK 10 Valg 1: Drakthistorisk kostyme 15 studiepoeng Valg 2: Industristrikking 15 studiepoeng Prosjekt og presentasjon 9 studiepoeng (6 + 3) 6 Inst. / 3 designteori Bachelorprosjekt 15 studiepoeng Samlet antall studiepoeng 3. studieår: 60 Studietilbudet i 3. år veksler mellom å være timeplanbasert undervisning og selvvalgt prosjektarbeid med ulike definerte studietilbud. Studieformer er forelesninger, individuelle prosjekter, samarbeidsprosjekter og verkstedbasert undervisning/veiledning. Bachelorprosjektet er et godkjent, egendefinert prosjekt der studenten mottar veiledning fra relevante faglærere. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 8

5.3 Fag og delemner: studieretningsfag 1. studieår KK1: Grunnleggende klær og kostymer Antall studiepoeng: 21 Enheten er en breddeinnføring i faget, med introduksjon til emnene kles- og kostymedesign. Delmål: Etter avsluttet enhet skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om de ulike verktøy som kles- og kostymedesigneren benytter i idéuviklingsprosessen og ha fått bevissthet om formålstjenlig verktøy for ulike deler av en arbeidsprosess. De skal også kunne hente informasjon fra ulike kilder og dokumentere og formidle sine kunnskaper og sine ideer. Studenten skal videre ha fått grunnleggende kunnskaper om faghistorie. Fag og delemner som inngår i enheten: F 1 Geometriske former som utgangspunkt for klesformgiving, ideutvikling F 2 Drakthistorie F 3 Grunnleggende fagrettet frihåndstegning: Mennesket (todimensjonalt) F 4 Ornament og klær: Mønster, rytme, dekor, symbol og identitet. F 5 Fagtilpasset IT-undervisning: Ornament på klær (Illustrator) F 6 Kostymer 1: Arbeid med ideutvikling av kostymer til teateroppsetninger F 7 Grunnleggende fagrettet modellering: Menneskets anatomi (tredimensjonalt) F 8 Motehistorie og trendforståelse (Det 20. århundre) Klasseromsundervisning med veiledning, forelesninger og ekskursjoner. Vurdering: KK 1 vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i delemner. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Faglærere vurderer fagtilbud og studenters arbeid, studenter evaluerer fagtilbud. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 9

KK2: Produkt 1 og Materialer 1 Antall studiepoeng: 27 Enheten skal gi studenten kunnskaper om produktutvikling av klær og om de ulike prosesser som leder til et ferdig produkt. Delmål: Studenten skal få kunnskaper om tekstilmaterialers ulike egenskaper og om egnete presentasjonsformer for ulike prosjekter. Fag og delemner som inngår i enheten: Når faget F 12 ikke inngår i studietilbudet, vil øvrige fag utvides i tid. F 9 Mønsterkonstruksjon og modellering på byste 1 F 10 Materiallære 1: Tekstilfibre og tekstilmaterialer F 11 Fagtegning 1: Produktbeskrivelse av klær ved tegning (produktutvikling) F 12 Materialbearbeiding 1: Farging og stofftrykk F 13 Egetutviklet produkt F 14 Frihåndstegning: Mennesker og klær F 15 Oppgaveskriving på PC (Indesign) F 16 Ord (skriftlig semesteroppgave om prosjektet) og bilde (produktfoto av prosjekt) Klasseroms- / verkstedundervisning, forelesninger og veiledning. Vurdering: KK2 vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i deler av enheten. Vurdering av studentenes arbeider gis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer fagtilbud og studenters arbeid, studenter evaluerer fagtilbud. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 10

5.4 Fag og delemner: designfag 1. studieår DA1: Kultur og samfunn Antall studiepoeng: 12 Enheten skal bidra til bred forståelse for den tiden vi lever i, og gi kunnskaper om utviklingen innen designrelaterte emner fram til i dag. Delmål: Studietilbudet skal gi grunnleggende design- og kunsthistoriske kunnskaper, og bidra til at studenten kan hente og utnytte informasjon om fagrelaterte emner fra ulike kilder. Ulike prosjekter skal utvikle samarbeidsevner. Prosjekter (= P), fag (= D) og delemner (=.) som inngår i enheten: Innhold i studieenheten og vektlegging av ulike emner vurderes årlig. P 1 Prosjekt for designstudenter i 1. år (vekslende faginnhold hvert år) Sosialantropologi Psykologi Semantikk, ord og bilde, bildet og informasjon Informasjonssamfunnet P 2 Prosjekt for alle designstudenter eller studenter ved flere KHiO-utdanninger Semiotikk, ornament Etnologi Drakthistorie Arkitektur Stilhistorie Skrifthistorie/skriftforståelse D 1 Kunsthistorie D 2 Designhistorie P 3 Prosjekt eller studietur i Norden (når dette er angitt i timeplan) Forelesninger, veiledet prosjektgruppearbeid, studietur (når dette er beskrevet i timeplan) og selvstudium. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Foretas av fagkollegiet. VURDERING ETTER GJENNOMFØRTE STUDIER I 1. ÅR Studiet stiller store krav til arbeidsinnsats og til obligatorisk tilstedeværelse i første studieår. For å sikre at studietilbudet kan ivareta nødvendig progresjon gjennom hele studiet, vurderes hver students samlete innsats gjennom hele året av en gruppe oppnevnte sensorer. Vurdering av studenten gis med bokstavkarakterer, gradert fra fra A til F, der A er beste karakter og F angir at årsenheten ikke er bestått. For å sikre at studier i 2. og 3. år kan gjennomføres med motiverte studenter som har god forståelse for faget, viser evner til selvstendig arbeid og har gode samarbeidsevner, stilles krav om at studentene som tas opp til 2. studieår, oppnår karakteren bestått ved samlet vurdering av enhetene som inngår i første studieår. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 11

5.5 Fag og delemner: Studieretningsfag 2. studieår KK 3: Designmetodikk Antall studiepoeng: 12 Prosjektet skal gi studenter innføring i designerens metodiske arbeid med konseptutvikling. Prosjektet skal utføres for en valgt oppdragsgiver. Konseptet skal ivareta spesifiserte brukerbehov til en kolleksjon med funksjonell bekledning. Delmål: Prosjektet skal gi studenten markedskunnskap, forståelse for bruk av profilerende elementer på klær og for hvilke krav som stilles til profesjonelle yrkesutøveres prosjektpresentasjoner. Fag og delemner som inngår i prosjektet: Delemner som inngår i studietilbudet, vurderes årlig. FII 1 Designprosess og prosjekteringsmetodikk Marked og merkevarer Oppdragsgiver og bruker Formveileder FII 2 Kolleksjon: Funksjonsanalyse og kravspesifikasjon Materiallære: Funksjonelle tekstilmaterialer FII 3 Fagtilpasset IT-undervisning: Billedmanipulering (Photoshop) FII 4 Presentasjon: Ord og bilde (Powerpoint ved behov) Forelesninger, gruppearbeid, verkstedundervisning, veiledning, besøk hos ulike samarbeidspartnere, selvstudium. Vurdering: Prosjektet vurderes av ansvarlig prosjektleder i samarbeid med øvrige faglærere/ veiledere. Vurderinger av studentenes arbeider angis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer studentenes arbeid i prosjektet og fagtilbudet, studentene evaluerer fagtilbudet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 12

KK 4: Kostyme 2 Antall studiepoeng: 9 Enheten skal gi studenten kunnskap om kostymedesignerens arbeid ved oppsetning på scene eller for film. Prosjektet søkes gjennomført med eksterne samarbeidspartnere. Delmål: Enheten skal gi studentene forståelse for samarbeidspartneres ulike arbeidsområder og hvordan deres arbeid kan utnyttes av kostymedesigneren. Studenten skal få kunnskaper om drakthistorie. Fag og delemner som inngår i prosjektet: Alternativt vil delemnene F II 8 eller F II 9 inngå i studietilbudet. Teater- og filmarbeid FII 5 Dramaturgi og litteraturforståelse Drakthistorie FII 6 Frihåndstegning: Rollefigurer og kroppsholdninger Scenografi FII 7 Kostymetegning Patinering FII 8 Kostymemaking/ søm Scenelys FII 9 Fagtilpasset ornamentundervisning: Ornament på klær gjennom ulike tider Forelesninger, videovisninger, ekskursjoner, verkstedundervisning, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Vurdering: Prosjektet vurderes av ansvarlig prosjektleder i samarbeid med øvrige faglærere som har gitt undervisning/ veiledning. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer studentenes arbeid i prosjektet og fagtilbudet, studentene evaluerer fagtilbudet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 13

KK 5: Produkt 2 Antall studiepoeng: 9 Enheten skal gi kunnskap om og erfaring med klesdesignerens arbeid med utvikling av kolleksjoner for ulike brukere. Delmål: Studenten skal få kunnskap om økonomiske og økologiske vurderinger som påvirker kolleksjonsutviklingsprosessen, og om hvordan trender utnyttes i ulikt presentasjonsmateriale. Fag og delemner som inngår i enheten: Alternativt vil delemnene FII 10 eller FII 15 inngå i studietilbudet. FII 9 Fagtilpasset ornamentundervisning: Ornament på klær gjennom ulike tider Trendfarger og farger på klær/tekstilmaterialer FII 10 Mønsterkonstruksjon og modellering på byste 2 FII 11 Materiallære 2: Valg av metervarer FII 12 Fagtegning 2: Kolleksjonsutvikling FII 13 Frihåndstegning: Det påkledde mennesket, croquis FII 14 Søm av antrekk fra kolleksjon Forelesninger, videovisninger, ekskursjoner, verkstedundervisning, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Vurdering: KK5 vurderes av ansvarlig prosjektleder i samarbeid med faglærere som har undervist i deler av prosjektet. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer fagtilbud og studenters prosjektarbeid, studenter evaluerer fagtilbud. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 14

KK 6: Materialer 2 Antall studiepoeng: 12 Enheten skal gi studenten kunnskaper om utvikling av strikkede klær og om verkstedarbeidet, som er forutsetningen for eget arbeid med å frambringe ferdige produkter. Delmål: Studenten skal bli kjent med en tradisjonell produksjonsprosess velegnet for næringsutvikling. Fag og delemner som inngår i enheten: Alternativt vil FII 16 eller FII 18 inngå i studietilbudet. FII 15 Materiallære 3: Garn og trikotasje FII 16 Materialbearbeiding/ -utvikling FII 17 Grunnleggende maskinstrikking FII 18 Form i myke, elastiske materialer: Konstruksjon og dekonstruksjon FII 19 Produktutvikling av strikkede produkter FII 20 Verkstedarbeid med strikkede produkter Forelesninger, verkstedundervisning, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Vurdering: Ansvarlig faglærer vurderer enheten i samarbeid med øvrige lærere som har undervist i perioden. Vurdering av studentenes arbeider angis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer fagtilbud og studenters arbeid, studenter evaluerer fagtilbud. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 15

KK 7: Formidling Antall studiepoeng: 6 Prosjektet skal gi kunnskap om ulike måter å formidle resultater av en designprosess på og i praktisk arbeid med valgt formidlingsmåte. (Valg av formidlingsmåte: Visning, utstilling, film eller lignende.) Delmål: Studentene skal lære å formidle sine prosesser og resultater og gjøre hensiktsmessige valg av formidlingsmåte. Prosjektet skal gi kunnskap om arbeid i et reelt formidlingsprosjekt. Fag og delemner som inngår i prosjektet: FII 21 Prosjektutvikling av et formidlingsprosjekt Media og presse Prosjektpresentasjon Prosjektledelse og prosjektsamarbeid FII 22 Dokumentasjon av et formidlingsprosjekt Forelesninger, seminar, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Prosjektet utvikles og gjennomføres i samarbeid med prosjektledende studenter fra Mastergradsstudiet. Vurdering: Prosjektet vurderes av veileder i samarbeid med prosjektledende mastergradstudenter. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Lærere, veileder og studenter vurderer prosjektet samlet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 16

5.6 Fag og delemner: Designfag 2. studieår DA 2: BRUKER OG MARKED Antall studiepoeng: 12 Enheten gir en innføring i designerens arbeidsmåter og i hvordan designeren skal ivareta brukerbehov og markedskrav i samarbeid med et produksjonsapparat. Delmål: Enheten skal gi grunnleggende kunnskaper om designerens metodiske arbeidsmåter og om de krav som ulike samarbeidspartnere stiller til designerens arbeid. Ulike prosjekter skal utvikle samarbeidsevner. Fag og delemner som inngår i enheten: Faginnhold i studieenheten, og vektlegging av ulike enheter vurderes årlig. PII 1 Prosjekt for designstudenter i 2.år DII 1 Designmetodikk Økologi og miljø Universell design Ergonomi Problemanalyse PII 2 Prosjekt for alle designstudenter Brukerkrav og forbruksforskning Trendsosiologi Marked og markedssegmenter Merkevarer/branding DII 2 Praktisk næringslivstilpasning: Om å møte samarbeidspartnere/ oppdr.givere Metaverdier Dramaturgi Produksjon Materialteknologi Kravspesifikasjoner Økonomi Logistikk Patenter Jus: PII 3 Prosjektuke eller studietur (når dette er angitt i timeplan) Forelesninger, veiledet prosjektgruppearbeid, studietur (når dette er angitt i timeplan) og selvstudium Vurdering: Enheten vurderes av prosjektledere i samarbeid med lærere. Vurdering av studentene gis med bestått/ikke bestått. Prosjektledere, lærere og studenter evaluerer prosjektet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 17

5.7 Fag og delemner: Studieretningsfag 3. studieår KK 8: VALG 1: Drakthistoriske kostymer Antall studiepoeng: 15 Enheten er en valgbar enhet som gir studenten kunnskap om og erfaring med arbeid med drakthistoriske kostymer fra idé til ferdig produkt. Studietilbudet stiller krav om dokumenterte, grunnleggende sømkunnskaper. Ved behov gis studietilbudet på engelsk. Delmål: Ved avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg: kunnskaper om dramaturgi kunnskaper om drakthistorie kunnskaper om og praktisk erfaring med utvikling av kostymer fra ulike epoker Fag og delemner som inngår i prosjektet: VIII 1 Drakthistorie VIII 2 Undertøy/ korsetter Dramaturgi Fortellerkunst VIII 3 Tekstiler og materialer: i historisk perspektiv Patinering VIII 4 Mønsterkonstruksjon og modellering på byste VIII 5 Kostymemaking/søm Forelesninger, videovisninger, museums- og teaterbesøk, veiledet verkstedarbeid, gruppearbeid og selvstudium. Vurdering: Vurdering gis av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i enheten. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått eller med bokstavkarakterer. Lærergruppen vurderer studentenes arbeid og fagtilbud, studentene evaluerer fagtilbud. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 18

KK 9: VALG 2: Industristrikking Antall studiepoeng: 15 Enheten er valgbar og skal gi studenten kunnskap om og erfaring med arbeid med utvikling av trikotasjeprodukter fra idé til ferdig produkt. Studietilbudet stiller krav om dokumenterte, grunnleggende kunnskaper om kolleksjonsarbeid. Det er også en fordel med grunnleggende kunnskaper om strikking. Ved behov gis studietilbudet på engelsk. Delmål: Ved avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg: kunnskaper om designerens bruk av IT-verktøy i trikotasjeindustrien kunnskaper om bruk av industristrikkemaskiner kunnskaper om produktspesifisering og ulike presentasjonsmåter for oppdragsgivere markedskunnskap Fag og delemner som inngår i prosjektet: VIII 6 Garn, trikotasje og materialbearbeiding VIII 7 Industrielle dataprogrammer for trikotasjeindustrien VIII 8 Produkt- / kolleksjonsutvikling og presentasjon Produkt og marked VIII 9 Verkstedarbeid med industrimaskiner VIII 10 Dokumentasjon av enheten Forelesninger, verkstedundervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, veiledning og selvstudium Vurdering: Vurdering gis av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i enheten. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått eller med bokstavkarakterer. Lærergruppen vurderer studentenes arbeid og fagtilbud, studentene evaluerer fagtilbud. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 19

KK 10: Prosjekt og presentasjon Antall studiepoeng: ( 6+ 3) 9 stp. studieretningsrelatert / 3 stp. designteori Enheten skal gi studenten kunnskaper om og erfaring med hvordan prosjekter kan presenteres for ulike mottakere; skriftlig, muntlig, visuelt og materielt. Delmål: Studentens evne til å kommunisere ideer og prosjekter skal styrkes, også når prosjekter er utviklet i samarbeid med andre. Fag og delemner som inngår i prosjektet: FIII 1 Prosjektplanlegging og -utvikling FIII 2 Oppgaveskriving Kommunikasjon: Muntlig, skriftlig, visuell, materiell Egenpresentasjon Møteteknikk Prosjektuke / studietur (når dette står beskrevet på timeplanen) FIII 3 Samarbeidsprosjekt Foredrag, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Vurdering: Prosjektet vurderes av prosjektledere fra studieretningen og fakultetet. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Prosjektledere vurderer studentenes arbeid og faginnhold, studentene vurderer faginnhold. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 20

5.8 Fag og delemner: Designfag 3. studieår VALG 1 Antall studiepoeng: 0 Studenten skal styrke sin kompetanse innen tegning eller form Fag og delemner som inngår i prosjektet: Studentenes behov avgjør hvilket fagtilbud som gis i perioden. DV 1 Tegning DV 2 Form Veiledning med relevant faglærer, selvstudium. Vurdering: Enheten vurderes ikke med karakterer. Faglærer vurderer studentens arbeid, studenter vurderer fagtilbud. VALG 2 Antall studiepoeng: 0 Studenten skal styrke sin kompetanse innen form eller tegning. Fag og delemner som inngår i prosjektet: Studentens behov avgjør hvilket fagtilbud som gis i perioden. DV 3 Form DV 4 Tegning Veiledning med relevant faglærer, selvstudium. Vurdering: Enheten vurderes ikke med karakterer. Enhetene skal utvikles til også å bli et poenggivende etter- og videreutdanningstilbud. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 21

DA 3 Trend- og fremtidsforståelse Antall studiepoeng: 3 Enheten skal gi studenten kunnskap om trender og visjoner for en nær og fjern fremtid. Det dreier seg om endringer i miljø, energikilder, kommunikasjon, produkter, teknologi, mentaliteter og sosiale forhold som har følger for designerens arbeid. Delmål: Studenten skal gjennom kurset styrke sin evne til å forestille seg nye problemstillinger og tankeganger. Studenten skal danne seg et bilde av hvilke faktorer som er drivende i en kultur/sivilisasjons utvikling. Temaer som kan inngå i modulen: Metoder til scenariebygging Visualisering Trendsosiologi Assosiasjonsteknikker Rollespill Forelesninger, gruppearbeid, veiledning. Vurdering: Bestått / ikke bestått vurderes av prosjektansvarlig. 5.9 Bachelorprosjekt BACHELORPROSJEKT Antall studiepoeng: 15 I sitt avsluttende prosjekt skal studenten i selvstyrt arbeidsprosess bearbeide sitt godkjente, egendefinerte prosjekt som viser studentens evner som klesdesigner eller kostymedesigner. Valgt prosjekt skal dokumentere bredden i ervervet fagkunnskap og ny fagkunnskap som erverves innen valgt arbeidsområde i eksamensperioden. Prosjektet skal presenteres med en skriftlig oppgave som gir sensorer god kunnskap om studentens prosjekt og arbeid med prosjektet. Prosjektet skal også gis en muntlig og visuell presententasjon, der utvalgte modeller som ivaretar prosjektets idegrunnlag skal inngå. Veiledning i grupper og individuelt fra relevante faglærere, selvstudium. Vurdering: Studentens evne til å arbeide med produkt-/ kolleksjons-/konseptutvikling og presentasjon vektlegges ved vurdering av prosjektet. Bachelorprosjektet vurderes av eksterne sensorer, der minst én har spesialkunnskap innen studentens valgte arbeidsområde. Prosjektet vurderes med bokstavkarakterer A - F. I tillegg gir sensorer en kortfattet skriftlig vurdering av studentens prosjekt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 22

6. VURDERINGSFORMER Alle studieenheter vurderes gjennom studiet. Resultatet av vurderingen uttrykkes ved Bestått/Ikke bestått. For å bestå må studenten ha deltatt i studieopplegg med pliktig fremmøte og utført obligatoriske fagenheter med godkjent resultat. Vurdering av de enkelte enhetene foretas av faglærere og prosjektledere. Etter avsluttet første studieår får studenten en vurdering med tallkarakter. For å få avsluttende vurdering må kandidaten ha fått vurderingen Bestått på samtlige moduler underveis i studiet. Avsluttende vurdering: Endelig vurdering foretas på grunnlag av bachelorprosjekt og arbeider fremlagt av studenten etter eget valg. Vurderingen gis etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Vurderingen foretas av en gruppe oppnevnte sensorer. A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. D Brukbar Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Bestått: Kandidaten må minst tilfredsstille minimumskravene. Han/hun kan i varierende grad bruke kunnskapen produktivt. Kandidaten har både detaljkunnskap og oversikt. Ikke bestått: Kandidaten har ikke tilfredsstilt minimumskravene. Han/hun kan ikke bruke kunnskapen produktivt. Kandidaten mangler detaljkunnskap og oversikt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 23

7. INTERNASJONALE NETTVERK OG STUDIER I UTLANDET Studentene har muligheter til å ta deler av sitt studium i utlandet. Planlagt studieopphold skal være forhåndsgodkjent av KHiO, og oppholdet skal kunne inngå som en del av utdanningen. KHiO har inngått samarbeidsavtaler for lærer- og studentutveksling med universiteter og høgskoler i utlandet. Høgskolen har omtrent like mange inn- og utreisende utvekslingsstudenter. KHiO deltar i nettverk som CIRRUS, NORDPLUS, CUMULUS, SOCRATES / ERASMUS, AIAS og ELIA. I tillegg har fakultetet faglig samarbeid og avtaler med institusjoner utenfor nettverkene. Studieretningene har samarbeid med korresponderende utdanningsområder også i Norge utenfor de etablerte nettverkene. Studentene anbefales å søke utveksling i 1. semester i 3. år. Kunsthøgskolen i Oslo deltar aktivt i følgende nettverk: AIAS: International Association of Independent Art and Design Schools ELIA: European Association of International Education CIRRUS: Nordisk nettverk av kunst- og designskoler CUMULUS: The European Association of Universities and Colleges of Art, Design and Media. Nettverkene letter muligheten for faglig utveksling og samarbeid på internasjonalt plan. Kunsthøgskolen har en rekke bilaterale avtaler med andre utdanningsinstitusjoner innen og utenfor disse nettverk. 8. LITTERATURLISTE Studieretningens litteraturliste vil oppdateres kontinuerlig. I tillegg vil årlig timeplanarbeid danne grunnlag for hva som vurderes å være obligatorisk pensum/anbefalt litteratur. Litteratur som inngår i kompendier er ført opp, når dette er vurdert å være viktig informasjon til interesserte studenter. Drakthistorie generelt Batterbury, Michael and Ariane: Mirror, mirror. A social history of fashion. Milan: 1977 Boucher, Francois: A history of costume in the West. London: Thames & Hudson ( New York: 20 000 years of fashion ) Paperback edition. 1996 Broby-Johansen, R.: Krop og klær. København: Broby-Johansen 1966 Fukai, Akiko m.fl,: Fashion - The collection of the Kyoto Costume Institute. Køln: Taschen, 2002 Hansen, Henny Harald: Klædedraktens kavalkade i farver. København: Politikens Forlag, 1972 Kohler, Carl: A history of costume. New York: Dover Publications Laver, James: Costume & Fashion - A Concise History. ( Revised, expanded and updated edition) London: Thames & Hudson 1995 O Hara, Georgina C.: Dictionary of fashion and fashion designers. London: Thames & Hudson, 1998. Materiale om folkedrakter vurderes DET 20. ÅRHUNDRES DRAKT OG DESIGNERE Baudot, Francois: A century of fashion. London: Thames & Hudson, 1999 Buxbaum, Gerda ( red.): Icons of fashion - The 20th century. Munich: Pretsel Verlag, 1999 Frankel, Susannah: Visionaires : Interviews with fashion designers. London: V&A Publications, 2001 Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 24

Lehnert, Gertrud: MOTE. ( oversatt ) Cappelens kulturguider. Oslo: Cappelen Mulvagh, Jane: Vogue history of 20th century fashion. New York: Viking Press Seeling, Charlotte: Fashion - The century of the designer 1900-1999. Cologne: Kønemann, 2000 Kjellberg, Anne: Mote: trender og designere i Oslo 1900 2000 Oslo: Huitfeldt 2000 FAGTEGNING Allen, E. og Seaman, J.: Fashion drawing basic principles. London: B.T. Batsford Ltd. 2000 Drudi, E. og Paci, T.: Figure drawing for fashion design. Amsterdam: The Pepin Press 2001 Borelli, L.: Fashion illustration now. London: Thames & Hudson 2000 Seaman, J.: Professional fashion illustration. London: B.T. Batsford Ltd. 2000 Bergerud, Øyvind: Å tegne klær. Vollen: Tell forlag 1993 Lie, Edvarda: Anatomi for tegnere. Oslo: Aschehoug 1984 KOSTYME Bentley, Eric: The theory of the Modern Stage Middelsex, England, Penguin books 1992 ISBN: 0-14-017178-9 Tufnell, Miranda: Body, Space, Image London, Dance books, Hartnoll Ltd 1990 ISBN: 1-85273-041-2 Schecher, Richard: Performance Studies London, Routledge 2002 ISBN: 0-415-14621-6 Hunnisett, Jean: Period Costume for Stage & Screen Studio City, CA, USA: Players Press Inc. Diverse bøker inngår i serien som er utgitt mellom 1991 og 1996 Gurr, Andrew: The Shakesperean Stage 1574 1642 Cambridge: Cambridge University Press 1992 Holmberg, Arthur: The theatre of Robert Wilson. Cambridge: Cambridge University Press 1997 Malochevskaja, Irina: Regiskolen Oslo, Tell forlag 2002 ISBN: 82-7522-154-4 Lindstrøm, Gøran: Att lãsa dramatik Lund, Gleerups forlag 1969 ( Finnes i studieretningens bibliotek) TRENDER OG TRENDFORSTÅELSE Jakobsen, Poul E. og Byg Jakobsen, Louise: Trendsociologi. Herning: pej gruppens forlag 2002 Aoki, Shoichi: Fruits London/ New York: Phaidon Press Ltd. 2001 ISBN: 0-7148- 4083-1 Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 25

MØNSTERKONSTRUKSJON OG MODELLERING (obligatorisk) Haugsand, Rigmor og Blomquist, Toril: Søm og materialforming 2. Oslo: Yrkeslitteratur as 1996 ISBN: 82-584-0140-8 Haugsand, Rigmor: Mønsterkonstruksjon og modellering. Oslo: Yrkeslitteratur as 1996 ISBN: 82-584-0235-8 (anbefalt) Gaarder, Klara: Mønsterforming Oslo: Yrkesopplæring ans 1987 ISBN: 82-585- 0653-6 Melliar, Margaret: Pattern Cutting London: Batsford Academic and Educational Ltd. 1981 ISBN: 07-134-3939-4 Bratlie, Lars: Mønsterkonstruksjon Oslo: Yrkesopplæring ans.? ISBN: 82-585- 0588-2 31 Berg, Haldis: Mønsterkonstruksjon og tilskjæring Oslo: Yrkeslitteratur as. 1997 ISBN: 82-584-0337-0 Mønsterkonstruksjon (oversatt ved Norsk Konfeksjonsteknisk Institutt) Munchen: System M. Muller u Sohn Frost, Elsa: Grunnrisskonstruksjon: Klær for funksjonshemmede Oslo: Yrkesopplæring 1984 ISBN: 82-585-0344-8 MATERIALLÆRE og MATERIALUTVIKLING (obligatorisk) Nilsen, Gerd Uri og Kjell: Materialkunnskap (oversatt fra tysk) Oslo: Yrkeslitteratur as 1995 Ness, Johanne Lund: Kompendium om garnfarging Biering, Mette: Kompendium om nye tekstilfibre, 2001 (anbefalt) Braddock, Sarah E. and O Mahoney, Marie: Techno textiles Revolutionary fabrics for fashion and Design. London: Thames and Hudson 1998 STRIKKING (obligatorisk) Magnussen, Ragnhild og Tønneberg, Eli: Strikkegleder Kreativ maskinstrikking. Asker: Tell Forlag as 1992 Kunsthøgskolen i Oslo / BA klesdesign og kostymedesign 26