Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall kan bli feilaktig deponert. Noe av bakgrunnen for tilsynsaksjonen var rapporter om prisdumping på miljøsvake deponier som skal legge ned innen 1.1.2006, deponier som ikke skal oppgraderes til å drive iht. kravene i avfallsforskriften. Myndighetene var redd for at et ønske om å fylle opp deponier før de avsluttes, ville føre til lemping på kravene i forhold til mottakskontrollen. Det var også bekymring for at svak mottakskontroll kunne føre til ulovlig deponering av farlig avfall på deponier. Det er ca.100 000 tonn farlig avfall på avveie i dag og man tror at deponier mottar noe av dette. Hovedfokus for denne aksjonen var derfor mottakskontroll ved alle deponiene og å vurdere framdrift for i forhold til avslutningsplaner ved deponier som skal avsluttes og oppgraderingsplaner ved de deponiene som skal drive videre. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn ved til sammen 84 av totalt 112 deponier og 16 mottaksanlegg for avfall og ett forbrenningsanlegg for avfall i forbindelse med aksjonen. De rapporterte resultatene av tilsynene viser at ved 70 % av deponiene og mottaksanleggene ble det avdekket mangler (enten avvik eller anmerkninger) i forhold til mottakskontroll. Ved 32 % av disse førte manglene til at det ble gitt ett eller flere avvik. Typiske funn var manglende rutiner for mottakskontroll, enten dokumentasjon eller måten kontrollen ble gjennomført på, eller tilrettelegging for mottakskontrollen. Videre var det funn i forhold til opplæring innen regelverk for å gjøre de ansatte i stand til å gjennomføre en god mottakskontroll. Det ble videre avdekket ulovlig deponering eller mottak av farlig avfall ved 10 % av de kontrollerte deponiene. Her bemerkes imidlertid at dette tallet må sees i lys av at ulovlig deponering og mottak av farlig avfall kan være vanskelig å identifisere i løpet av en dag som var omfanget av de fleste av tilsynene under denne aksjonen. Resultater fra sigevannsanalyser tatt av sigevann fra deponier viser imidlertid på at det fortsatt deponeres en god del farlig avfall. Dette inntrykket bekreftes av andre tilsyn som er gjennomført i en rekke småbedrifter som ikke kan redegjøre for hvor deres farlige avfall blir levert og eventuelt behandlet eller deponer.
Deponiaksjonen Bakgrunn: SFT varslet Fylkesmennene i brev av 3.09.04 om økt fokus på tilsyn og kontroll for å sikre at deponiene overholdte kravene i utslippstillatelsen, deriblant krav til mottakskontroll. Det ble videre bestemt å gjennomføre en aksjon overfor avfallsdeponiene. Aksjonen har bakgrunn i rapporter om prisdumping på miljøsvake deponier som skal legges ned innen 01.01.06. I avfallsforskriften kapittel 9 er det stilt krav om at deponier som må avslutte skal avslutte så raskt som mulig. Dette omfatter deponier som ikke skal oppgraderes for drift iht. kravene i avfallsforskriften. Myndighetene var redd for at deponienes ønske om å fylle opp deponier før de avsluttes kunne føre til lemping på kravene i forhold til mottakskontroll. Det var også mistanke om at farlig avfall blir ulovlig deponert på deponier, noe som kunne tyde på svak mottakskontroll ved enkelte deponier. Det er ca.100 000 tonn farlig avfall på avveie i dag og man tror at deponier mottar noe av dette. Hovedfokus for denne aksjonen var derfor mottakskontroll ved deponiene og vurdering av framdrift for avslutning eventuelt oppgradering i henhold til avslutnings- og oppgraderingsplanerplaner. Avgrensning: Det ble ført tilsyn med alle kategorier deponier, både deponier som skal avslutte driften og deponier som skal drive videre etter 2009, samt sorteringsanlegg tilknyttet deponiene der dette finnes. Deponier som skal avslutte driften ble primært ført tilsyn med i forhold til mottakskontroll og i forhold til avslutningsplaner. Valg av mottakskontroll som tema har som nevnt bakgrunn i opplysninger om prisdumping ved noen deponier. Prisdumping kan forekomme på grunn av deponienes ønske om å fylle opp deponiene før avvikling, og kan føre til en slakkere mottakskontroll. Mottakskontroll kan i neste omgang være kilde til at blant annet farlig avfall bli lagt på deponier som ikke har tillatelse til å deponere slikt avfall. Ved deponier som skal drive videre var hovedtemaene mottakskontroll og status og planer i forhold til oppgradering. Her var det også aktuelt å se på eventuelle tiltak som deponiet har gjennomført eller skal gjennomføre i forbindelse med at de har fått medhold om reduserte krav til bunntetting. I forhold til informasjon om nye mottakskriterier for avfall til deponier, ble det bestemt at det ikke skulle være et hovedfokus da endringene av kravene i forskrift ikke var sendt på høring enda samt at veileder og info ikke var ferdigstilt. Ved deponienes sorteringsanlegg var det fokusert på sorteringsgrad. Alle tema måtte ses i sammenheng med krav gitt i tillatelsene for deponiene. I tillegg ble det fokusert på de deler av deponienes internkontrollsystem som omfattet avviksbehandling. Videre var forbudskrav listet som et tema som var ønsket belyst. Avviksbehandling og forbudskrav var imidlertid ikke tilstrekkelig gjenspeilet i den felles sjekklisten som var utarbeidet på forhånd. Gjennomføring av aksjonen.
SFT planla, ledet og koordinerte aksjonen og skulle bistå FM under selve aksjonsperioden ved å være tilgjengelig på telefon/e-post. Det skulle sendes ut eventuell informasjon på e-post til alle fylkene under aksjonen. Varsling av tilsyn, gjennomføring av tilsyn og oppfølging overfor deponiene ble gjennomført av fylkesmannen. Etter aksjonen rapporterte fylkesmannen tilbake til SFT på utarbeidet rapporteringsskjema. Funnene på de enkelte virksomhetene blir fulgt opp av fylkesmannen i det enkelte fylke gjennom tilsynsrapportene og evt. pålegg om tiltak til bedriftene. Det er de enkelte virksomhetene som skal sørge for at avvik og anmerkninger blir håndtert og at forbedringstiltak blir gjennomført der det er nødvendig. Rapportering av resultater Det ble utarbeidet et rapporteringsskjema som fylkesmannen skulle benytte for rapportering til SFT. I rapporteringsskjemaet skulle det rapporteres antall deponier som var kontrollert og kategori i forhold til nedleggelse eller videre drift. Videre skulle det rapporteres antall avvik og anmerkninger i forhold til temaene. Resultater fra aksjonen Antall kontroller Det ble gjennomført tilsyn ved 84 deponier av 112 deponier totalt i Norge. Figur 1 viser dette fordelt på de enkelte fylkene. I to av fylkene ble det i tillegg gjennomført tilsyn ved til sammen 17 mottaksanlegg for avfall og et avfallsforbrenningsanlegg. 12 10 8 6 Totalt antall deponier Antall kontrollerte deponier 4 2 0 Troms Nord-Trøndelag Oslo og Akershus Rogaland Hedmark Aust-Agder Nordland Vest-Agder Hordaland Østfold Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark Figur 1: Antall deponier totalt i de enkelte fylkene og antall deponier som ble kontrollert i de enkelte fylkene.
Resultatene: Kun 6 % av deponiene hadde mangler i forhold til avslutnings- eller oppgraderingsplaner. I begrepet mangler ligger både anmerkninger og avvik. Figur 2 viser antall deponier med mangler i forhold til mottakskontroll og antall deponier med mangler i forhold til farlig avfall. Resultatene av tilsynene viser at 70 % av de kontrollerte deponiene hadde mangler i forhold til mottakskontroll. Ved 32 % av de kontrollerte deponiene førte manglene til at det ble gitt ett eller flere avvik. Typiske funn kunne være manglende rutiner for mottakskontroll, enten dokumentasjon eller måten kontrollen ble gjennomført på, eller tilrettelegging for mottakskontrollen. Videre ble det avdekket mangler i forhold til opplæring innen regelverk for å gjøre de ansatte i stand til å gjennomføre en god mottakskontroll. Det ble avdekket ulovlig mottak eller deponering av farlig avfall ved 10 % av de kontrollerte deponiene. Her bemerkes imidlertid at dette tallet må sees i lys av at ulovlig deponering og mottak av farlig avfall kan være vanskelig å identifisere. De manglene som ble avdekket var at det ble funnet noe farlig avfall deponert, og videre ble det oppdaget at utsorteringen ikke var tilstrekkelig gjennomført eller tilrettelagt. Det ble også avdekket andre mangler i forhold til farlig avfall. I hovedsak gikk disse funnene på ikke tilfredsstillende mellomlagring av farlig avfall eller utilstrekkelig håndteringen av farlig avfall internt i virksomheten. Det var også noen funn på mangelfull opplæring i forhold til å håndtere og deponert farlig avfall. 9 8 7 6 5 4 Antall kontrollerte deponier Antall funn mottakskontroll Antall funn farlig avfall(mottak/deponering uten tillatelse) 3 2 1 0 Troms Nord-Trøndelag Oslo og Akershus Rogaland Hedmark Aust-Agder Nordland Vest-Agder Hordaland Østfold Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark Figur 2: Antall deponier med mangler i forhold til mottakskontroll og antall deponier med mangler i forhold til farlig avfall. I forhold til forbudskravene ble det rapportert kun om noen funn på deponering av bildekk og våtorganisk avfall. Dette temaet var imidlertid ikke tilstrekkelig berørt i sjekklisten, så det er usikkert i hvilken grad dette ble fokusert på ved tilsynene.
Det ble under tilsynene også avdekket mangler på tilgrensende tema som internkontrollsystem for mottakskontroll, avviksbehandling og risikovurderinger. Eksempler på andre funn som ble avdekket men som ikke var innenfor fokusområdene for denne aksjonen var følgende: Mangelfull dokumentering eller gjennomføring av utsortering av energigjenvinnbart avfall. Mangelfull tildekking av deponiet. Mangelfull sikring mot tilgjengelighet for allmennheten. Deponering av matavfall. Ved 6 av de 17 avfallssorteringsanleggene ble det avdekket mangler i forhold til mottakskontroll og vet ett tilfelle ble det avdekket mangler i forhold til at sorteringsanlegget har mottatt farlig avfall.