Nettverk for regional og kommunal planlegging Innlegg: 7. desember 2016 09:00 09:30 Bristol hotell, Oslo # "Fjellområder i Norge; bygda og fritidslandsbyen, en moderniseringsutfordring for planleggingen?" # Tor Arnesen Østlandsforskning Lillehammer - Hamar JA
Fra den europeiske analysen. Hvor 91% av Norges landareal er fjellområder Greit nok multilateralt perspektiv For mye fra et innenlandsk perspektiv Til en norsk tilpasning av analysen.
Fjellområder og fjellkommuner Fjellområder: topografisk avgrensing > 700/600 moh. (grense for produktiv skog) Fjellkommuner: kommuner hvor fjellområdet dekker minst 50 prosent av kommunearealet 89 (77 + 12) fjellkommuner i Norge
2010 Change Fjellkommuner Sør- Norge 254 000-5,6 % Fjellkommuner Nord- Norge 81 804-3,7 % Fjellkommuner 337 814-5,4 % Fjellkommuner 7,0 % Sør-Norge 4 390 000 +17,8 % Nord-Norge 465 621 +1.2 % Norge 4 855 621 +15,8 % Fjellområder DEF - er områder uten produktiv skog og lite dyrka mark med dårlig tilgjengelighet til arbeidsmarkeder med lange kjøretider til nærmeste store by med lang vei til nærmeste flyplass med lavt befolkningspotensial med gjennomgående negativ naturlig befolkningsutvikling med lav arbeidsledighet med for det meste av kommuner uten særegen næringsstruktur, eller svak landbruksoverrepresentasjon som holder nasjonen med hovedtyngden av verna områder som har flest deltidsinnbyggere / fritidsboliger som har de minst sentrale kommunene (SSB) i landet
def Fjellområdet er innlemmet i de tyngste virkemiddelsonene.
MATRIKKELDATA (17.09. 2015) ANTALL PROSENT FRITIDSBYGG 401 673 93.4 HELÅRSBOLIG BENYTTET SOM FRITIDSBOLIG 15 229 2.8 VÅNINGSHUS BENYTTET SOM FRITIDSBOLIG 19 987 3.8 SUM 436 853 100.0 AV DISSE ER DET REGISTRERT BYGG / BOLIG MED MER ENN ÉN BOENHET ~400 I DISSE ER DET TIL SAMMEN ANTALL BOENHETER: ~1 500 FRITIDSENEBOLIGEN DOMINERER.
Antall fritidsboliger ØSTLANDSFORSKNING - EASTERN NORWAY RESEARCH INSTITUTE - LILLEHAMMER - NORWAY 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 Antall fritidsboliger. Kilde: GAB (med data om år) 0 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010
StorOSLO Bergen Trondheim Tromsø OPPLAND BUSKERUD HEDMARK HORDALAND SØR-TRØNDELAG TROMS fritidsbolig er mye for noen og litt for mange
fritidsboligpolitikk er distriktspolitikk
fritidsboligpolitikk er også fjellpolitikk
Relasjoner mellom fritidsbolig kommune og eiers boligkommune (> 500 enheter) HAUGESUND BERGEN VOSS FJELL HVALER FREDRIKSTAD SANDEFJORD TYSVÆR SVEIO KVAM LINDÅS RADØY OSLO HOL FROGN NESODDEN LARVIK NORD-AURDAL KRAGERØ KRISTIANSAND ÅSERAL TRONDHEIM NAMSOS SURNADAL KVALSUND HAMMERFEST STAVANGER SANDNES BÆRUM SKIEN BYKLE GILDESKÅL VINJE BODØ TROMSØ BALSFJORD SNILLFJORD STRAND RENNEBU HITRA KARLSØY OPPDAL RØROS SIRDAL og. fritidsboligpolitikk er også bypolitikk
Rekreativ byspredning som recreational sprawl Tetthet pr 1 km 2 for fritidsboliger i omlandet til Oslo. Sirkel radius 200 km i luftlinje
ANTALL FRITIDSBYGNINGER (KODE 161) ETTER DISTRIKTSPOLITISK VIRKEOMRÅDE/REISELIVSKOMMUNE. I ALT SAMT MEDIAN OG GJENNOMSNITT PR KOMMUNE. JANUAR 2012 DISTRIKTSPOLITISK VIRKEOMRÅDE (DPV) ANTALL I ALT MEDIAN- KOMMUNE GJ.SNITT KOMMUNE BASIS (N) UTENFOR 122 250 661 971 124 SONE II (D-SONE) 15 561 698 794 19 SONE III 121 061 664 955 123 SONE IV 121 096 567 748 155 STORE REISELIVSKOMMUNER 7,4 % 30 321 3 040 3 296 9 BYKLE HEMSEDAL HOL OPPDAL RINGEBU TRYSIL VOSS ØYER ØYSTRE SLIDRE TOTAL 410289 637 927 430 fritidsbolig er mye for noen og litt for mange
Antaall bygg registert i GAB ØSTLANDSFORSKNING - EASTERN NORWAY RESEARCH INSTITUTE - LILLEHAMMER - NORWAY Vinje og Hvaler kommuner boliger og fritidsboliger med registrert dato "Tatt i bruk" i GAB. 300 250 200 150 100 50 0 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 FASE 1 FASE 2 <- OG HVORFOR ER DENNE FORSKJELLEN AV STOR PLANFAGLIG BETYDNING? -> Fritidsbolig Hvaler Fritidsbolig Vinje
Investering i bolig Tilstedeværelse Formål Fastboende Ja Permanent Dagligliv Turisten Nei En gang Fritid Den tredje mann & kvinne Ja Hvem er fritidsboligfolket nå? Hvordan kan / bør de klassifiseres? Regulært (forutsigbart) gjentagende (permanent som homo oeconomicus regulært som homo ludens) Fritid
Antaall bygg registert i GAB ØSTLANDSFORSKNING - EASTERN NORWAY RESEARCH INSTITUTE - LILLEHAMMER - NORWAY 300 250 200 150 100 50 Vinje og Hvaler kommuner boliger og fritidsboliger med registrert dato "Tatt i bruk" i GAB. 0 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 FASE 1 FASE 2 <- OG HVORFOR ER DENNE FORSKJELLEN AV STOR PLANFAGLIG BETYDNING? -> Fritidsbolig Hvaler Fritidsbolig Vinje
BYGGFOR- SKRIFT SAMLE KREFTER TID STILLHET FRISK LUFT RO HUNDEN SJEL & SINN DEG SELV FAMILIE VENNER
BYENS BAKLANDSATTRAKSJONER FRITIDENS ARENA FRITIDS- ENEBOLIG RURALE OMRÅDER BYGDA FLERHUSHJEMMET BYEN ARBEIDS- OG DAGLIGLIVETS ARENA BOLIG ARBEIDSPLASSEN BYEN
«Fjellbygd og feriefjell» (Sømme et al. 1965) «Fjellplanteamet» 1962-1965 Bakgrunn: det økende fritids- og ferielivet i fjellene med stor utbygging av hytter og reiselivsanlegg skapte økt behov for naturvern og regulering av utbygging. La vekt på at «de reguleringer vi foreslår til fremme av fritids- og ferielivet samtidig skal styrke næringslivet i bygdene» (Sømme et al. 1965, s. 5).
By og fjell moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping Et kunnskaps- og forskningsbasert utviklingsprosjekt
Moderne bosetting Det skarpe skillet mellom bolig og fritidsbolig er i oppløsning Flere pensjonister Fleksibelt arbeidsliv Kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i mange bransjer Bedrifter «flytter etter folk» Se på fritidsboligeiere som «deltidsbosatte» eller «fritidsbeboere» Fritidsboligeiere har et forbruksmønster som ligner mye på de bosattes Krav til kommunale tjenester