Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget

Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget Regjeringen fremla den 14. oktober stortingsmelding med nasjonalbudsjett for 2014. Samtidig fremla Regjeringen proposisjonen til Stortinget med forslag til endringer i reglene for skatter, avgifter og toll for 2014. Stortingsmeldingen inneholder en generell omtale av Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk, mens proposisjonen inneholder konkrete forslag til lov- og satsendringer. Skatteopplegget er preget av at det for tiden pågår en større utredning innenfor selskapsbeskatningen. Regjeringen oppnevnte den 15. mars 2013 et utvalg som skal vurdere selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen. Det er nærliggende at utvalgets innstilling kan føre til betydelig omlegging av nærings- og selskapsbeskatningen, med reduksjon av skattesatsene og motsvarende utvidelse av skattegrunnlaget. Utvalget skal fremlegge sin innstilling innen 15. oktober 2014, slik at endringene vil kunne tre i kraft tidligst fra 2015. Regjeringen sendte 11. april 2013 et forslag på høring om å begrense fradrag for rentekostnader i konsernforhold. På bakgrunn av høringsrunden fremmer Regjeringen nå forslag om regelendringer med begrensninger i rentefradraget i låneforhold mellom selskaper som inngår i konsern. Som tidligere varslet fremmer Regjeringen nå også forslag om å redusere skattesatsen for selskaper fra 28 pst til 27 pst fra 2014. For personlig næringsvirksomhet foreslås en tilsvarende skattelette ved å redusere satsen for trygdeavgift. Vi vil nedenfor gjennomgå de mest sentrale forslagene i proposisjonen. AVSKJÆRING AV GJELDSRENTER I proposisjonen følger Regjeringen opp sitt forslag i høringsnotat av 11. april 2013 om begrensning i fradragsretten for gjeldsrenter på lån mellom nærstående parter. Det er gjort noen justeringer i forslaget som medfører at færre selskaper blir rammet av reglene: Fradragsretten økes til 30 pst. av beregningsgrunnlaget mot 25 pst. som foreslått i høringsnotatet. Avskåret rentefradrag skal kunne fremføres i 10 år mot 5 år som foreslått i høringsnotatet. Bunnfradraget økes til kr 3 millioner i samlede renteutgifter mot kr 1 million i høringsforslaget. På den annen side foreslås det at også lån hos ekstern långiver, f eks banker, skal anses som interne lån omfattet av reglene om begrensning av rentefradrag dersom lånet er garantert av annet konsernselskap. Dette kan slå dramatisk ut for mange konserner der morselskapsgaranti er et ordinært ledd i konsernfinansieringen. Hovedpunktene i forslaget er som følger: Rentefradrag på lån fra nærstående foreslås begrenset til 30 pst av «skattemessig EBITDA» Renter på lån fra eksterne parter vil fortsatt være fullt fradragsberettiget o Slike eksterne renter vil likevel være med å fylle opp rammen på 30 pst o Dersom lån fra ekstern part er garantert av en nærstående, f.eks. gjennom en morselskapsgaranti, regnes det som internt lån

Begrensningsregelen vil gjelde for aksje- og allmenaksjeselskaper, deltakerlignede selskaper, NOKUS-selskaper samt norsk filial av utenlandsk selskap o Det er gjort unntak for finansieringsforetak Begrensningsregelen kommer til anvendelse uansett hvor den nærstående långiver er hjemmehørende o Det innebærer bl.a. at også lån mellom norske nærstående omfattes Ingen unntak for renter på mellomværende i konsernkontoordninger Avskåret rentefradrag kan fremføres i 10 år Det etableres et bunnfradrag der selskaper som har samlede renteutgifter på mindre enn kr 3 millioner ikke omfattes Beregningen av maksimalt rentefradrag Begrensningen går i korthet ut på at skattyter kun får fradrag for interne renter som ligger innenfor 30 pst. av et beregningsgrunnlag fastsatt som «skattemessig EBITDA». Overskytende interne renter kan fremføres til fradrag i de kommende 10 inntektsår forutsatt at det i vedkommende år er rom for fradrag etter begrensningsregelen. Eksterne renter vil fortsatt være fullt ut fradragsberettiget. Aksjeselskaper mv Begrensningen tar utgangspunkt i skattyters alminnelige (skattemessige) inntekt. Netto samlede rentekostnader samt avskrivninger holdes utenfor ved beregningen av grunnlaget. Netto rentekostnad er rentekostnad fratrukket renteinntekter. Her inngår både interne og eksterne rentekostnader. Mottatt eller avgitt konsernbidrag regnes med i grunnlaget, slik at man i skattekonsern i en viss grad kan tilpasse seg til avskjæringsregelen. Skattefrie inntekter etter fritaksmetoden regnes imidlertid ikke med selv om slike inntekter øker selskapets regnskapsmessige resultat og evnen til å betjene gjeld. Også fremførbart underskudd som fradragsføres i inntektsåret trekkes fra før man kommer fram til beregningsgrunnlaget. Det er altså ikke adgang til å fremføre underskudd etter at fradragsbegrensningen er gjennomført. Selskapet kan kreve fradrag for konserninterne gjeldsrenter inntil 30 pst av dette beregningsgrunnlaget. Eksterne gjeldsrenter (i.e. renter på lån til andre långivere enn konsernselskaper) kan dermed fylle opp hele fradragsgrunnlaget, slik at ingen del av de interne rentene kommer til fradrag. Selv om de eksterne rentene alene overstiger 30 pst, vil det imidlertid innrømmes fullt fradrag for disse. Deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper Beregningsregelen er den samme som for aksjeselskaper. Beregningen skal skje på selskapets hånd som om selskapet var skattyter. Underskudd i deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper tilordnes deltakerne årlig og en eventuell fremføring av underskudd fra deltakelse i deltakerlignet selskap vil skje individuelt på deltakernes hender. Slike underskudd vil derfor ikke påvirke rentefradragsrammen i slike selskaper, i motsetning til i aksjeselskaper, der fremføring av underskudd skjer på selskapets hånd. Regjeringen foreslår derfor at avskårede renter til fremføring i deltakerlignede selskaper reduseres med et beløp lik 30 pst. av selskapets underskudd for det aktuelle inntektsåret.

Hva regnes som renter Utgangspunktet er at renter følger definisjonen i skatteloven 6-40 og 5-1 og 5-20. Garantiprovisjoner skal regnes med. Skattyter kan velge om han vil fradragsføre eller aktivere byggelånsrenter. Dersom skattyter velger å aktivere slike renter vil de ikke inngå i beregningen av netto rentekostnader etter avskjæringsregelen. Det er gitt hjemmel for Regjeringen til å gi nærmere forskrift om hva som skal regnes som renter. Valutatap på fordringer og gjeld inngår ikke i rentebegrepet. Derimot vil en over- eller underkurs ved låneopptak inngå i beregningen av netto rentekostnad i det år den realiseres, hvilket kan gi store utslag for beregningsgrunnlaget for dette året. Regjeringen foreslår videre at gevinst eller tap ved første gangs omsetning av rene under- eller overkursobligasjoner i annenhåndsmarkedet skal inngå i fradragsbegrensningen i helhet som rentekostnad eller -inntekt. Gevinst og tap på derivatinstrumenter skal derimot ikke inngå i beregningen av netto rentekostnad. Derimot skal gevinst og tap på sammensatte obligasjoner som ikke skal dekomponeres for skatteformål, i sin helhet regnes som renter i denne beregningen. Hvilke låntakere reglene gjelder for Regjeringen uttaler at hensynet til likebehandling av virksomhet tilsier at regelen bør gjelde uavhengig av låntakers organisasjonsform. Regelen gjelder generelt for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter; det vil først og fremst si aksjeselskaper og allmenaksjeselskaper, men omfatter også andre selskaper og innretninger som noen eier andeler i eller mottar inntektsandeler fra, samt interkommunale selskaper og statsforetak. Også stiftelser og foreninger omfattes. Regelen gjelder imidlertid ikke for låntakere som er fysiske personer. I tillegg omfattes deltakerlignede selskaper (ANS, KS, DA) og såkalte NOKUS-selskaper. Dessuten omfattes norsk filial av utenlandsk selskap. Enkeltpersonforetak omfattes imidlertid ikke selv om virksomhetsutøveren er utenlandsk. Dessuten omfattes lån fra eierkommune til selskap som har som formål å produsere primære kommunale og fylkeskommunale oppgaver mv. Regelen gjelder lån fra alle långivere, uavhengig av hva slags subjekt långiver er; dvs. at også bl.a. lån fra privatpersoner omfattes. Hva anses som lån fra nærstående Kravet til interessefellesskap er det samme som i ligningsloven 4-12 om såkalte «kontrollerte transaksjoner». Regelen omfatter derfor lån fra en långiver som direkte eller indirekte har en eier- og kontrollandel på minst 50 pst. Ved indirekte eierandeler medregnes hvert ledd i eierkjeden der eierandelen er minst 50 pst, uavhengig av hvor mange ledd det er i eierkjeden. Det er tilstrekkelig at kravet til eierandel eller kontroll er oppfylt på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret.

Regjeringen drøfter også tilfeller der f.eks. tre subjekter eier et selskap 100 pst. (men ingen av dem eier minst 50 pst.) I disse tilfellene vil de tre eierne kunne ha felles interesse i å etablere selskapet med lav egenkapital og høy gjeldsgrad ved at de skyter inn forholdsmessig lik andel av lån og egenkapital. Et slikt tilfelle vil likevel ikke omfattes av regelen, men vil kunne rammes av den alminnelige bestemmelsen om interessefellesskap i skatteloven 13-1. For filialer foreslår Regjeringen at forholdet mellom eksterne og interne lånekostnader settes lik forholdet mellom den interne og eksterne gjelden i selskapet som sådan. Regjeringen opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at såkalte «back-to-back-lån» skal omfattes. Dette gjelder der lån fra en nærstående er gitt indirekte via en uavhengig part. I tillegg foreslår Regjeringen i proposisjonen at også ekstern gjeld skal omfattes dersom en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden. Typisk omfatter dette lån der det er gitt morselskapsgaranti. Regjeringen vil vurdere om det skal innføres unntak der f.eks. et datterselskap har stilt sikkerhet for morselskapets eksterne gjeld. Regjeringen uttaler imidlertid at også lån der det er gitt erklæringer e.l. om økonomisk støtte («letter of comfort» mv.) etter en konkret tolkning kan omfattes. Regjeringen har her utvidet regelens rekkevidde betydelig i forhold til forslaget i høringsnotatet. Bestemmelsen antas å kunne få betydelig negativ virkning for mange konsern der bruk av morselskapsgarantier inngår som et ordinært ledd i en konsernfinansiering. Terskelverdi Regjeringen har i proposisjonen foreslått at det innføres en terskelverdi på NOK 3 millioner (mot NOK 1 million i høringsnotatet). Det innebærer at skattytere som har samlede netto rentekostnader (fra eksterne og interne lån) som ikke overstiger NOK 3 millioner unntas fra begrensningsregelen. Fremføring av avskåret rentefradrag Renter som ikke har kommet til fradrag i et inntektsår på grunn av begrensningsregelen kan fremføres til fradrag i senere inntektsår. Det er foreslått en fremføringsadgang i 10 år (mot 5 år i høringsnotatet). Fremførte renter som ble avskåret i foregående inntektsår kommer til fradrag før årets renter. I deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper fremføres avskårede renter på selskapets hånd «som om selskapet var skattyter» og følger andelen ved en eventuell overdragelse av andeler i selskapet. Skattyter må hvert år utnytte rentefradragsrammen fullt ut for at fremføringsrett skal foreligge. Konsernkontoordninger Konsernkontoordninger som etablerer interne mellomværende med tilhørende renteinntekter og -kostnader omfattes av regelen. Dette kan innebære at et konsernselskap innenfor konsernkontoordningen beskattes for renteinntekter som et annet konsernselskap ikke får fradrag for på grunn av avskjæringsregelen. Reglene vil i praksis medføre at mange konsern må gjennomgå sin konsernkontoordning slik at effekten av «interne lån» oppstått gjennom konsernkonto kan overvåkes. Særlige foretak eller virksomheter Det er gitt et generelt unntak fra regelen for finansinstitusjoner som banker, forsikringsselskap, kredittinstitusjoner mv. Unntaket gjelder imidlertid ikke andre typer selskaper i finanskonsernet. Petroleumsselskaper er foreløpig ikke omfattet av regelen, men Regjeringen har varslet at det vil komme tilbake med forslag om begrensning av rentefradraget i disse selskapenes alminnelige inntekt.

Kraftforetak omfattes av regelen for så vidt gjelder alminnelig inntekt, men Regjeringen har varslet at det vil foreta en gjennomgang med sikte på mulige justeringer for denne sektoren. Ikrafttredelse De nye reglene er foreslått å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2014 og vil også gjelde renter på eldre lån fra dette tidspunkt. Noen kommentarer til reglene Bakgrunnen for forslaget om begrensing i fradrag for renter på interne lån er å begrense muligheten for multinasjonale selskap til å bruke rentefradrag som ledd i skatteplanlegging gjennom høy grad av gjeldsfinansiering av investeringer i Norge. Med den metoden Regjeringen foreslår vil reglene imidlertid ramme også helnorske konsern. Særlig dramatisk vil reglene bli for selskaper som er i en fase der inntjeningen og dermed beregningsgrunnlaget er lavt og man vil derfor få en «medsyklisk» virkning ved at inntektsår med lav inntjening også «straffes» med redusert fradrag for gjeldsrenter på lån fra nærstående - samtidig som renteinntekten inngår fullt ut i långivers (konsernspissens) skattegrunnlag. I praksis vil antakelig svært mange konserner måtte endre finansieringen av datterselskaper fra lån til egenkapital, noe som vil medføre atskillig større administrativ byrde. Reglene vil skape særlige utfordringer for iallfall konsern i følgende situasjoner: Der det foreligger fremførbare underskudd i noen konsernselskaper ved at fradrag for konsernbidrag hos ett selskap kan føre giverselskapet inn i en skatteposisjon med avskjæring av fradrag for gjeldsrenter. For konsern med konsernkonto vil det oppstå mellomværender som anses som «interne lån» og følgelig risiko for avskjæring av rentefradrag. En rekke helt ordinære finansieringer basert på fornuftige forretningsmessige vurderinger hvor det foreligger morselskapsgaranti vil rammes som «interne lån». Også samarbeidsprosjekter der man deltar med mer enn 50 % andel kan reise særlige problemstillinger dersom partene også skal finansiere et prosjekt med lån. Den skattemessige behandlingen av helnorske konsern som nevnt ovenfor, medfører at mange i norsk næringsliv må endre sin ellers forretningsmessig begrunnede og fornuftige finansiering av selskaper og prosjekter for ikke å rammes av avskjæring av fradragsrett. Slik sett vil de nye reglene påvirke norske næringsdrivendes handlinger og ikke fungere skattemessig nøytralt, noe som er et hovedprinsipp innen norsk beskatning. Det er mange som i likhet med oss mener at reglene favner for vidt. Det gjenstår å se om den nye Regjeringen vil være mer lydhør overfor næringslivet og justere reglene i riktig retning. FORMUESSKATTEN Det foreslås å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 mill. kroner. For ektepar som lignes under ett for begges formue, skal det samlede bunnfradraget være 2 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å øke ligningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom fra 50 pst til 60 pst av anslått markedsverdi.

Bakgrunnen for endringene er ønske om at formuesskatten skal få en mer omfordelende effekt der de mest formuende betaler en større del av formuesskatten enn tidligere. Endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014. ARVEAVGIFTEN Fribeløpet i arveavgiften foreslås økt fra 470 000 kroner til en mill. kroner. Arveavgiftspliktige gaver og arv som overstiger dette fribeløpet skal avgiftsbelegges med 10 pst til barn og foreldre, og med 15 pst til andre mottakere. I ikke-børsnoterte selskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv. skal aksjene eller andelene verdsettes til den forholdsmessige andel av selskapets skattemessig formuesverdi. Etter gjeldende regler kan mottaker velge å benytte enten 100 pst eller 60 pst av denne verdien som arveavgiftsgrunnlag. Muligheten til å benytte kun 60 pst av verdien (rabatt på 40 pst) er begrenset oppad til et beløp på 10 mill kroner. Det overskytende skal verdsettes til 100 pst. Regjeringen forslår nå å redusere den valgfrie rabatten fra 40 pst til 30 pst. Det vil si en verdsettelse som tilsvarer 70 pst av skattemessig formuesverdi. Det foreslås at endringene trår i kraft fra 1. januar 2014. ENDRING I REGLENE OM BOTID VED GEVINSTBESKATNING AV BOLIG Regjeringen foreslår å opprettholde kravet til minste eiertid på ett år som vilkår for å unngå gevinstbeskatning ved realisasjon av bolig. Det foreslås imidlertid at det skal tas hensyn til eierens botid de siste 20 årene av eiertiden istedenfor bare de siste to årene som i dag. Dersom eiertiden er kortere enn 20 år, vil botiden i hele eiertiden være avgjørende for skatteplikten. Botidens andel av eiertiden de siste 20 årene vil således være avgjørende for hvor stor del av gevinsten som er skattefri/skattepliktig. Har eieren eid boligen i 10 år og benyttet den til egen bolig ni av disse årene, vil den skattepliktige gevinsten utgjøre 10 pst av den samlede gevinsten. Etter Regjeringens forslag skal brukshindringer som skyldes arbeidsopphold, helse m.v. ikke redusere botiden. Det samme gjelder ikke-bruk av boligen av kortere varighet. Regjeringen viser til at forslaget hindrer muligheten til å selge uteieboliger skattefritt ved å tilpasse seg reglene om botid over en kortere periode. Det foreslås at endringene trår i kraft fra 1. januar 2014. SKATTEKLASSE 2 FOR EKTEFELLER Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektefeller. Forslaget gjennomføres ved at det høyere personfradraget og finnmarksfradrag i klasse 2 bortfaller. Bakgrunnen for forslaget er blant annet at Regjeringen ønsker å styrke incentivene til å gå ut i yrkeslivet. Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2014.

SKATTLEGGING AV FORDEL AV RIMELIGE LÅN I ARBEIDSFORHOLD Ved lån i arbeidsforhold skal arbeidstaker beskatte fordelen som settes lik differansen mellom renten som skattyter betaler og en normrente som fastsettes årlig. Denne normrenten er i dag vesentlig lavere enn boliglånsrenten. Regjeringen foreslår derfor å øke normrenten fra 0,5 til 1 pst. Endringen foreslås gjennomført med virkning fra 1. januar 2014. FRADRAG FOR ARBEIDSREISER OG BESØKSREISER TIL HJEMMET Regjeringen forslår at det settes et tak på reisefradraget for de lengste reisene. Maksimal samlet årlig reiseavstand foreslås å være 75 000 km innenfor EØS. Den delen av samlet reiselengde som overstiger 75 000 km i året kan det derfor ikke kreves reisefradrag for. Etter dagens satser vil det høyest mulig reisefradraget dermed bli 92 500 kroner. Det foreslås at pendlere til land utenfor EØS-området skal kunne kreve fradrag for reiseutgiften oppad begrenset til kr 92 500 kr ved å dokumentere de faktiske billettutgiftene. Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2014. REDUSERT SELSKAPSSKATTESATS Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for aksjeselskaper (og andre upersonlige skattytere) med en prosentenhet, fra 28 pst til 27 pst. Forslaget ble varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Det skal gjennomføres en tilsvarende skattelettelse for personlige deltakere i deltakerlignede selskaper ved at personlige deltakeres skattepliktige inntekt fra selskapsdeltakelsen settes til 27/28-deler av andelen av det skattemessige overskuddet/underskuddet. Dette gir den samme effekten som en satsreduksjon på en prosentenhet. Skattesatsen for tillegg i alminnelig inntekt, som beregnes ved utdelinger fra selskapet, skal fortsatt være 28 pst. For personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skal det gjennomføres en tilsvarende skattelettelse ved å redusere trygdeavgiftssatsen med 0,72 prosentenhet. Samtidig skal både særskatten på petroleumsutvinning og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg økes med ett prosentpoeng, til henholdsvis 51 pst og 31 pst, slik at skattetrykket innenfor disse sektorene beholdes uendret. Regjeringen foreslår også at satsreduksjonen skal få anvendelse ved skattlegging av eiere av norskkontrollerte selskap mv. hjemmehørende i lavskatteland. For norske deltakere i NOKUS-selskap som er aksjeselskap eller annet selskap som er selvstendig skattesubjekt, vil den foreslåtte satsreduksjonen til 27 pst. også gjelde den delen av inntekten som stammer fra NOKUS-selskapet. For personlige deltakere i NOKUS-selskap skal inntekten fra NOKUS-selskapet nedjusteres til 27/28-deler. Dette vil ha den samme virkningen som en satsreduksjon fra 28 pst. til 27 pst. Skattelettelsen gjennomføres for å stimulere til økte investeringer, og er etter Regjeringens syn det første skrittet mot en bedriftsbeskatning med reduserte satser og bredere grunnlag. Forslaget må ses i sammenheng med at mange europeiske land de siste årene har redusert skattesatsene. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i de 27 EU-landene falt fra 35,3 pst. i 1995 til 23,5 pst. i 2012.

STARTAVSKRIVNINGER FOR DRIFTSMIDLER I SALDOGRUPPE D Regjeringen foreslår å innføre startavskrivning på 10 pst for driftsmidler i saldogruppe d. Dette er den såkalte maskingruppen og omfatter driftsmidler som personbiler, maskiner, redskaper, instrumenter, inventar mv. Ordinær avskrivningssats i saldogruppen er 20 pst. Forslaget innebærer dermed at skattemessig avskrivning blir 30 pst i året driftsmidlet erverves. Påfølgende år skal ordinær avskrivningssats på 20 pst benyttes. Formålet med endringen er å stimulere til nyinvesteringer i fastlandsindustrien. Forslaget ble varslet i revidert nasjonalbudsjett i mai 2013. UTVIDEDE FRADRAGSMULIGHETER I SKATTEFUNN For å stimulere til økt FoU-samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner og bidra til at flere samfunnsøkonomiske FoU-tiltak blir gjennomført, foreslår Regjeringen å utvide fradragsmulighetene i skattefradragsordningen Skattefunn. Beløpsgrensen for kostnader knyttet til innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner foreslås doblet fra 11 millioner kroner til 22 millioner kroner. Beløpsgrensen for kostnader til egenutført FoU skal fortsatt være 5,5 millioner kroner, mens beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt FoU foreslås satt til 22 millioner kroner. MERVERDIAVGIFT For å motvirke merverdiavgiftssvindel er det foreslått å endre merverdiavgiftsloven slik at plikten til å beregne merverdiavgift ved innenlands omsetning av gull endres fra selger til kjøper. Endringen skal kun gjelde gull med en gitt finhetsgrad (på minst 325 tusendeler), og kun når kjøper er næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Regjeringen forslår også å endre oppgavefristen for 3. termin for merverdiavgiftskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner fra 20. august til 31. august. ANDRE SÆRAVGIFTER Regjeringen foreslår å redusere omregistreringsavgiften på biler med i gjennomsnitt 12,5 prosent. I tillegg foreslås å fjerne omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy. Det er også foreslått en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for biler, med mer vekt på utslipp, og mindre vekt på motoreffekt. REDUKSJON AV TINGLYSNINGSGEBYRET Fra 1. januar 2014 foreslår Regjeringen at det vanlige tinglysningsgebyret settes ned fra kr 1 060 til kr 525. FORDELING AV FRADRAG FOR GJELD OG GJELDSRENTER MELLOM NORGE OG UTLANDET Regjeringen foreslår at personer med alminnelige skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i en annen EØS stat skal få fradrag for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge. Dette gjelder allerede for bolig eller fritidsbolig i stater der skatteavtalen mellom Norge og vedkommende stat bygger på kreditmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Kreditmetoden innebærer at formuen eller inntekten i utlandet også beskattes i Norge, men at det gis

fradrag (kreditfradrag) i utlignet norsk skatt for endelig utliknet skatt som er betalt på formuen eller inntekten i det andre landet. Forslaget omfatter derfor kun de tilfeller der eiendommen ligger i en av de seks EØS statene der Norge etter skatteavtalen skal unnta fra norsk beskatning formue i og/eller inntekt fra eiendommen i vedkommende stat (unntaksmetoden). Dette gjelder Belgia, Bulgaria, Italia, Kroatia, Malta og Tyskland. Det foreslås som vilkår for full fradragsrett at skattyter ikke også får fradrag for den samme gjelden og/eller gjeldsrente i den stat eiendommen ligger. Endringen foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2013. BESKATNING AV UNDERKURS OG OVERKURS PÅ MENGDEGJELDSBREV OPPHEVELSE AV BEGRENSNING I ADGANGEN TIL Å UTSTEDE UNDERKURSOBLIGASJONER Med mengdegjeldsbrev menes obligasjoner hvorav det er utstedt mange i sammenheng og med lik tekst. Etter dagens regler skal underkurs ved utstedelse av mengdegjeldsbrev skattlegges likt med renter, dvs. at underkursen fordeles til beskatning på innehaveren årlig over gjeldsbrevets løpetid. Utsteder får fradrag for underkursen over løpetiden. Overkurs gir tilsvarende fradrag for innehaveren av gjeldsbrevet over løpetiden, mens utsteder skattlegges årlig for de samme beløpene. Dagens regler for beskatning av underkursobligasjoner er kompliserte. Gjennom den såkalte emisjonsforskriften gjelder dessuten begrensninger i adgangen til å utstede underkursobligasjoner med løpetid over to år, som er begrunnet i et ønske om å motvirke at underskuddsobligasjoner ble utstedt som en tilpasning til skattereglene. Regjeringen fremmer nå forslag om endring av reglene, slik at underkurs ved utstedelse av mengdegjeldsbrev først skattlegges ved realisasjon av gjeldsbrevet. Realisasjon vil skje enten når obligasjonen selges eller når den innløses. Forslaget innebærer at underkurs vil skattlegges likt uavhengig om obligasjonen er utstedt med underkurs eller om underkursen har oppstått i annenhåndsmarkedet. Regjeringen legger til grunn at det som følge av forslaget ikke lenger er behov for dagens begrensninger i adgangen til å utstede underkursobligasjoner, og foreslår at emisjonsforskriften endres på dette punkt. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra 2014 med virkning for mengdegjeldsbrev som er utstedt fra og med 1. januar 2014. ENDRING AV REGLENE OM NOKUS-BESKATNING FOR PERSONLIGE DELTAKERE BORTFALL AV KJEDEBESKATNING Reglene om NOKUS-beskatning innebærer at norske deltakere i selskaper som er hjemmehørende i land hvor beskatningen av selskapet er lavere enn 2/3 av norsk beskatning, skattlegges løpende i Norge for selskapets overskudd. NOKUS-beskatning gjelder imidlertid bare dersom selskapet er norskkontrollert, det vil si at minst halvparten av eierandelene eies eller kontrolleres fra Norge. Utenlandske selskaper hvor deltakerne NOKUS-lignes vil ikke omfattes av fritaksmetoden. Dette innebærer at inntekter fra aksjer som eies av NOKUS-selskaper og som ellers ville falt innenfor fritaksmetoden vil skattlegges gjennom NOKUS-ligningen, og NOKUS-deltakerne vil deretter

skattlegges med 72 pst. av utbyttet som utdeles fra selskapet. Det skjer dermed en dobbeltbeskatning av NOKUS-deltakerne som ikke ville skjedd dersom aksjene hadde vært eiet av et norsk selskap. Regjeringen foreslår at fritaksmetoden innføres for personlige deltakere i NOKUS-selskaper, slik at NOKUS-aksjonærer vil likestilles med aksjonærer i norske selskaper i forhold til fritaksmetoden. Som følge av regelen om at 72 pst. av utdelinger fra NOKUS-selskapet er skattepliktig (for å unngå dobbeltbeskatning av NOKUS-inntekten), foreslår Regjeringen at 28 pst. av de «fritatte» inntektene skal være skattepliktig. På denne måten oppnår en likebehandling med norske selskaper som omfattes av fritaksmodellen. Fritaket vil omfatte aksjeutbytte og aksjegevinst, og aksjetap vil tilsvarende ikke være fradragsberettiget. Regjeringen foreslår at deltakeren i tillegg skal inntektsføre 3 pst. av de «fritatte» inntektene i likhet med norske selskaper som mottar fritatte inntekter. Regjeringen foreslår at disse endringene trer i kraft allerede med virkning fra 2013. UTTAK FRA NORSK BESKATNINGSOMRÅDE ENDRING AV REGLENE OM SIKKERHETSSTILLELSE Skattyter som flytter driftsmidler eller finansielle eiendeler ut fra norsk beskatningsområde, er skattepliktig for eventuell gevinst på eiendelen frem til utflyttingstidspunktet. Skatten skal i utgangspunktet betales ved utflyttingen. Skattytere hjemmehørende i EØS-stater kan imidlertid kreve utsettelse med betaling av skatten frem til eiendelen realiseres, eller skattyterens bosted i en EØS-stat opphører, mot å stille betryggende sikkerhet. Slik sikkerhet kan ofte fremstå som unødvendig og kompliserende. Regjeringen foreslår at sikkerhet ikke skal kreves fra skattytere hjemmehørende innenfor EØS dersom det anses for ikke å være reell risiko for at skatten ikke blir betalt. Det skal etter forslaget gjøres en konkret vurdering av hvorvidt det er en slik risiko. Relevante momenter er ifølge proposisjonen hvorvidt det finnes en innkrevingsavtale med vedkommende EØS-stat, i hvilket omfang skattyteren fortsatt driver virksomhet eller har eiendeler i Norge, samt skattyterens betalingshistorikk. Skattedirektoratet avgjør med endelig virkning hvorvidt det foreligger slik reell risiko for at skattekravet ikke betales. Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft med tilbakevirkning til 15. mai 2012. ENDRING AV OPPBEVARINGSTID FOR REGNSKAPSMATERIALE Regjeringen foreslår å endre den generelle oppbevaringstiden for regnskapsmateriale (primærdokumentasjon) fra 10 til 5 år. Samtidig kan Regjeringen i forskrift fastsette krav om lengre oppbevaringstid for nærmere angitte typer dokumentasjon, når det finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Det er foreløpig ikke laget utkast til slik forskrift. OMTALESAKER MERVERDIAVGIFT Regjeringen arbeider for tiden med merverdiavgiftsreglene på finansielle tjenester. Regjeringen mener det bør ilegges merverdiavgift på finansielle tjenester som teknisk sett kan inkluderes i det ordinære merverdiavgiftssystemet. Dvs. tjenester som ytes mot konkrete lett identifiserbare vederlag som gebyrer, honorarer mv. Regjeringen mener også at skadeforsikring kan omfattes av

merverdiavgiftsplikten, men erkjenner at det må legges ned et betydelig regelteknisk arbeid før et konkret forslag kan presenteres for Stortinget. Videre arbeider Regjeringen med avgiftsreglene knyttet til fast eiendom. Regjeringen har erfart at dagens regelverk med frivillig registrering har enkelte uheldige utslag. For å oppnå en helhetlig vurdering av avgiftsreglene for fast eiendom har Regjeringen gitt Skattedirektoratet i oppdrag å vurdere mulighetene for en utvidelse av merverdiavgiftsplikten ved omsetning av nye bygninger mv. For å avhjelpe uheldige konsekvenser ved dagens regelverk har Regjeringen allerede et forslag om nye regler på høring med frist til 6. januar 2014.