Klimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/02 2007 Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF

Like dokumenter
En bedre framtid for Norge

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Energi, klima og miljø

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Veien til et klimavennlig samfunn

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

2052 En global prognose for neste førti år

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Internasjonale FoU-trender

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Klima og miljøstrategi

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

BIOS 2 Biologi

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Internasjonale trender

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

Energi og klima politikkens store utfordring

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

EU og klima

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Framtiden er elektrisk

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Behov for (elektrisk) energilagring

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

LOs prioriteringer på energi og klima

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Gass er ikke EUs klimaløsning

Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Transkript:

Klimakrisen - Hva kan du og jeg gjøre? Europabevegelsen Oslo, 28/02 2007 Arild Skedsmo og Rasmus Hansson, WWF

Klimakrise Hvis verden fortsetter å utvikle seg i den retning og det tempo den gjør nå vil jorda mest sannsynlig få en gjennomsnittlig temperaturøkning mot slutten av århundret på omkring 2,8 C eller Klimakatastrofe Samtidig er det i størrelseorden 10% sjanse for at temperaturen øker opp mot 5 C mot slutten av århundret, dersom vi fortsetter som nå. Ville du fortsatt å kjøre til jobben om det var 10% sjanse for frontkollisjon?

WWF har en helhetlig klima- og energitenkning med globalt perspektiv Vitenskapelig fundert En temperaturøkning på 2 0 C er max grense for hva jorden tåler uten alvorlig skade. Dette forutsetter at konsentrasjonen av drivhusgasseri atmosfæren ikke overskrider 400 ppm. For å oppnå dette må de globale drivhusgassutslippene reduseres med 50% i forhold til 1990-nivå innen 2050. Løsningsorientert - globalt WWFs globale Energivisjon for 2050 viser at det finnes løsninger på disse utfordringene, forutsatt resolutte globale tiltak Nasjonale implikasjoner for Norge Aktiv støtte til en ny internasjonal Kyoto avtale etter 2012 Ensidig norsk forpliktelse til å redusere utslippet av drivhusgasser med 30% innen 2020 og 80% innen 2050 WWFs klima- og energiløsning viser hvordan dette kan gjøres Trenden med økende utslipp må snus nå må kutte 3,5% per år

WWFs Global Energy vision for 2050 gir et svar på utfordringene 3.00E+08 Industrial Energy Efficiency & Conservation Efficient buildings Energy Production Energi production (GWh) 2.50E+08 2.00E+08 1.50E+08 1.00E+08 5.00E+07 Efficient vehicles Reduced use of vehicles Aviation and shipping efficiency Repow ering Hydro Tradition - Biomass Biomass Wind pow er Solar PV Solar Thermal Pow er Solar Thermal - Heat Small Hydro Energi-effektivisering Null utslipps-teknologier Hydrogen fra fornybare Atom Carbon håndtering (CCS) Tradisjonell biomasse Geothermal (heat and pow er) Large Hydro (existing plus sustaintable) Fossile kilder Sea and Ocean Energy Renew able Hydrogen Nuclear CCS Natural gas instead of coal for baseload Residual betw een A1B and Wedges Effektivisering - Industri Effektivisering - Byggninger Effektivisering - Kjøretøy Energieffektivisering i kombinasjon med null- og lavutslippsløsninger fortrenger fossile kilder 0.00E+00 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050-5.00E+07

Hovedkonklusjoner fra WWFs energivisjon Raskt voksende utslipp spiser av karbonbudsjettet Teknologiutvikling må akselereres Energieffektivisering - NÅ No silver bullet Nødvendig med en porteføljetilnærming hvor mange teknologier utvikles parallelt Ikke tilstrekkelige økonomiske drivkrefter i dag Utviklingstøtte til et bredt spekter av teknologier Teknologioverføring til utviklingsland Betydelig KARBONPRISING! I tillegg: Full stopp av utslipp som følge av avskoging

Klimaendringene er på dagsorden overalt Det gir handlingsrom for globale løsninger Klimaendringene og årsaken er nå bredt erkjent. Problemet er løsbart, men langt fra løst. Blir det EU som skal drive klimasaken framover?

Hva innebærer den globale strategien for Norge? Bidra aktivt til post 2012 avtale basert på Kyoto protokollen Redusere egne utslipp med 30 % i forhold til 1990, innen 2020. Bidra med teknologi og utslippsreduksjoner i utviklingsland Norge må: Bidra konstruktivt til de internasj. forhandlingene, og spesielt arbeide for å få med utviklingslandene Slutte seg til gruppen av progressive stater som viser at de tar dette på alvor gjennom å: Oppfylle Kyotomålet gjennom innenlands kutt innen 2010 Ensidig forplikte seg 30% kutt relativt til 1990 innen 2020 Etablere 80% kutt innen 2050 som langsiktig mål. Støtte teknologiutvikling og teknologioverføring, spesielt må satsing på CCS-teknologi være rettet mot voksende utslippsland som Kina, India og Brasil.

Å redusere norske utslipp er både teknisk og økonomisk mulig Basert på Lavutslippsutvalget Kyoto mål Viser hvordan Norge kan redusere sine drivhusgassutslipp med 30% innen 2020 og 80% innen 2050. Kyotoperioden

Norge kan kutte sine utslipp med 30 % innen 2020 med WWFs klimapakke 1. Energieffektivisering i bygg og tilrettelegging for biobasert oppvarming (-2 Mt) 2. Redusert aktivitet i prosessindustrien, følger av kutt i subsidier og økte CO 2 kostnader (-4 Mt) 3. Elektrifisering av sokkelen (-3 Mt) 4. Mer energieffektive kjøretøy (-3 Mt), 10 % biodrivstoff (-1 Mt), bedre kollektivtilbud og overføring fra lastebil til bane og skip 5. CO2-fangst på kraftverk under bygging (- 2 Mt) 30% reduksjon i forhold til 1990 innebærer at årlige utslipp ikke skal overskride 35 Mt i 2020. Da må dagens utslipp reduseres med 20 Mt. Tallene i parentes gir utslippsreduksjon i forhold til dagens nivå I tilegg forventes følgende innen 2020 (uavhengig av ekstraordinære tiltak) Redusert aktivitet i petroleumssektoren (-5 Mt) Forbud mot deponering av organisk avfall vil bli innført fra 2009 (-2 Mt)

Hva hver og en av oss gjør betyr noe... Fly mindre Kjøp utslippskvoter for å kompensere for flyturer du ikke kan unngå Kjøp bil med lave utslipp og kjør mindre Drivstofforbruket bør være mindre enn 0,5 liter per mil Se også Vegdirektoratets liste over 10 mest energigjerrige biler på markedet Bruk kollektivtransport, sykkel og føtter Ta i bruk energieffektive løsninger i egen bolig og på jobben Installer varmepumpe Bytt ut oljefyr med biopellets Spør alltid etter energi-/miljømerking på elektriske apparater Vår markedsmakt som konsumenter er betydelig fordi vi er mange

... Men hva politikerne gjør betyr mye mer Stem på politikere som handler langsiktig og robust for klima Gi ansvarlige politikere handlingsrom for klimatiltak - Ikke løp til FrP selv om bensin- og strømprisen øker Bidra konstruktivt når tradisjonsrike industriarbeidsplasser må legges om til mer fremtidsrettet næringsvirksomhet Klimaendringene er klodens største miljøproblem Aksepter at det koster litt å fikse det!

EU og Norge hvem driver klimasaken fremover? EU, 20 Februar 2007 Ensidig forpliktelse: 20% i forhold til 1990 innen 2020 Hvis avtale: 30% i forhold til 1990 innen 2020 Progressive land ønsket ensidige forpliktelser om 30% kutt Norge Ikke dårligere enn EU kanskje... Må forplikte seg til 30% kutt i forhold til 1990 innen 2020 for å gjenvinne troverdighet som miljøpådriver

Norge i dag: I bakleksa i forhold til globale mål og nasjonalt ansvar Norske utslipp av CO 2 per kapita er blant de høyeste i verden. USA, Saudi Arabia, Australia, Canada og noen få andre har høyere utslipp enn Norge Og er langt fra å nå Kyoto forpliktelsene Endring i CO 2 -utslipp fra Kyoto basis år (%) Spania Canada USA Finland 15 Norge 10 Japan 7 Sveits 0 EU -1 Frankrike -1 Danmark -1 Sverige -3 UK -14 Tyskland -17 Polen -31 27 16 49 Kilde: www.wikipedia.org (24 Jan 07), http://unfccc.int/ghg_emissions_data/items/3800.php (11 Jan, 07)

And the future is...?