Veiledning til utfylling av spørsmål i Kirkekontroll 2013 Kontaktinformasjon ved spørsmål: Ring til Bjørn André L. Gjermundnes 23081425 eller kontakt oss via epost på bjorn@ka.no eller kirkebyggdatabasen@ka.no. Hva er Kirkekontrollen 2013? Kirkekontrollen er en undersøkelse av tilstanden på norske kirkebygg, og som har vært kjørt to ganger tidligere med 4 års mellomrom. En viktig del i undersøkelsen har hvert år vært en egenkontroll hvor de lokale bygningsforvalterne selv rapporterer ut fra sin vurdering av tilstanden på ulike områder. Hvilke bygninger er med i undersøkelsen? De 1624 bygningene med status Kirke etter loven eller Kirke i privat eie, definert i kirkeloven. Tidsbruk Det tar ca 5-10 minutter pr kirke å svare på undersøkelsen. Hvordan logge seg inn Gå til www.kirkebyggdatabasen.no og logg du på Kirkebyggdatabasen med brukernavn og passord. Har du ikke passord? Legg inn brukernavn (epost-adresse) og trykk Få nytt passord. Passord kommer da på epost. Hvis du ikke har brukertilgang, trykk på knappen Registrer deg, fyll ut skjemaet og send inn. Vi oppretter konto og sender ut brukernavn/passord. Frist for besvarelser Frist for å svare er 15. november 2013. Finne kontrollene for de ulike kirkene Når du er logget på vil du se overskriften Ubesvarte kontroller oppe på høyre side på forsiden. Under denne finner du navnet på kirken/kirkene som du skal svare på. Ved å klikke på lenkene kommer du rett til kontrollen på den enkelte kirke. Du finner de samme kontrollene ved å velge kirke i Velg kirke på høyre side, og trykke på kontrollmodulen. Forberedelser Oversikt over spørsmålene i undersøkelsen, med forklaringstekster, ligger under i dette dokumentet, slik at man kan se gjennom før selve skjemaene åpnes. Start utfyllingen I kontrollmodulen finner du punktene du skal svare på som heter under overskriften: Mine kontroller: Kirkekontroll 2013. Klikk på denne og kontrollen åpnes. Navigering Kontrollen inneholder forklaringer på de 5 ulike delene/temaene i kontrollen. Du finner navigasjonsknapper både øverst og nederst i skjermbildet. Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 1
Se gjennom før kontrollen sendes inn Når alle spørsmålene er besvart kommer det opp et felt etter tallene 1-5 som heter: Kontroller og send. Klikk på dette. Alle spørsmålene kommer da opp i en lang liste, slik at du kan se over svarene før de sendes inn. Nederst under alle spørsmålene får du flere valg. Lagre utkast, slett utkast, Lukk eller Send inn. Hvis du har svart på alle spørsmålene, klikk på Send inn. Merk: Hvis du kun trykker lagre, er besvarelsen ikke levert. Mulighet til å lagre utkast Ønsker du å jobbe videre senere, kan du velge Lagre utkast. Du kan da gå tilbake og fullføre etter at du for eksempel har innhentet flere opplysninger. Lenkene oppe på høyre side på forsiden vil ligge inntil utkastene er sendt inn. Når du er ferdig med å besvare på alle kirkene, skal det være tomt i listen over Ubesvarte kontroller på forsiden. Status for hver undersøkelse (ikke startet, under arbeid, sendt inn) vil ligge på hver enkelt kontroll. Obligatoriske spørsmål Dersom obligatoriske spørsmål ikke er besvart, får du ikke lov til å sende inn besvarelsen. Da vil skjemaet komme opp igjen og spørsmålene som mangler svar vil være markert med rødt. Fyll ut disse og gå nederst i skjemaet igjen og trykk send inn. Undersøkelsen er da avsluttet for denne kirken. Gå til forsiden og velg neste kirke for besvarelse. Bruk av nettbrett for besvarelser Apple IOS (ipad) fungerer nå bra for innlevering av kontroller. Brukere som anvender Android-baserte nettbrett kan oppleve at ikke alt er tilpasset android. Det anbefales i så fall å bruke siste versjon av Android, og Chrome eller Opera nettleser. På de neste sidene finner du selve kontrollen med de spørsmålene og introduksjonstekstene som du vil finne når du logger deg på for å fylle ut. Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 2
Spørsmål i Kirkekontroll 2013: 1. Egenkontroll - generell tilstand Disse punktene er ment gi et overordnet bilde av kirkens tekniske tilstand og funksjonalitet på det tidspunktet man svarer på spørsmålene. Forklaring på tilstandsgraderingen:meget bra (tilst.grad 0): Ingen nevneverdige symptomer eller mangler. "I orden" eller "som ny". Bra (tilst.grad 1): Bare svake symptomer eller mangler. Stort sett tilfredstillende tilstand.mindre bra (tilst.grad 2): Middels kraftige symptomer. Behov for normale reparasjoner eller tiltak.dårlig (tilst.grad 3): Kraftige symptomer, evnt. sammenbrudd eller alvorlig funksjonssvikt. Mulige følgeskader. Større tiltak nødvendig.for en eldre eller verneverdig bygning kan det være vanskelig å angi hva som er "bra" eller "mindre bra", fordi det kan være umulig eller irrelevant å oppnå dagens krav til nybygg. I slike tilfeller må man forsøke å definere hvilken målsetting som er realistisk for kirkens vedlikeholds-, tilstands- og funksjonsnivå i dagens situasjon og bruke det som referansenivå. 1.1. Yttertak og tårn. Taktekking, bærekonstruksjon, tårn og spir, takrenner, nedløp og beslag. 1.2. Yttervegger. Veggkonstruksjon, panel/kledning, vinduer og dører, overflatebehandling. 1.3. Grunn og fundamenter. Grunn, fundamenter, grunnmur, drenering, kryperom, kjeller. 1.4. Interiør og inventar. Innervegger, gallerier, overflater, benker, alter og annet fast inventar. 1.5. Sikring av verdigjenstander. Behandling, sikring og oppbevaring av sølv, tekstiler, kunst og andre verdigjenstander. Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 3
1.6. Orgel. Tilstand, funksjonalitet og egnethet. 1.7. Brann- og tyverisikring. Rømningsveier, brannvernutstyr, brann- og innbruddsalarm. 1.8. Tekniske installasjoner og inneklima. Ledningsanlegg, lys og varme, sanitæranlegg, ventilasjon, enøk. 1.9. Utendørs. Veier, grøntanlegg, parkering, belysning, servicebygg. 1.10. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede, HC-toalett, heiser, ramper 1.11. Funksjonalitet. Bygningens egnethet til nåværende bruk, rom og planløsning, funksjoner. 1.12. Samlet vurdering av bygning, installasjoner og funksjoner Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 4
2. Egenkontroll - klimaskall Veiledning for utfylling av egenkontroll 2013 Begrepet klimaskall viser til de bygningsdelene på et kirkebygg som er særlig utsatt for vær og vindforhold, altså tak, vegger, grunn og fundamenter. I hvilken grad vannet føres bort, er sentralt for bevaringen av en bygning. Vi ønsker her å fokusere på de forholdene som kan påføre bygningene mest skade hvis tilstanden ikke er god nok. 2.1. Tilstand på tekking av tak og tårn. Ved meget god tilstand er taktekkingen hel og tett og sitter fast, og det er lite begroing. 2.2. Tilstand på takrenner, gradrenner og nedløp. Ved meget bra tilstand er alle deler fra tak til avløp hele og tette og har tilstrekkelig kapasitet. Takrenner er renset for løv og kvister. Sluk er åpne. 2.3. Føres overflatevann ført bort fra bygningen når det regner?, men ikke ved store vannmengder 2.4. Tilstand for drenering langs vegger. Ved meget bra tilstand fungerer dreneringen godt rundt hele bygningen. 2.5. Er det observert fuktighet under kirkegulvet (i kjeller eller kryperom)? Vet ikke Ikke relevant (har ikke kjeller/kryperom) 2.6. Hvis kirken har kryperom, finnes det tilgang/inspeksjonsluke? Ikke relevant (har ikke kjeller/kryperom) 2.7. Har kjeller/kryprerom ventilasjon? Vet ikke Ikke relevant (har ikke kjeller/kryperom) Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 5
2.8. Når ble det sist gjennomført full tilstandsvurdering av selve kirkebygget av bygningskyndig fagpersonell? (tidligere kirkekontrollrunder ikke medregnet) I løpet av de siste 3 årene I løpet av de siste 5 årene I løpet av de siste 10 årene Mer enn 10 år siden Så vidt jeg vet aldri Vet ikke 2.9. (Hvis relevant) Hvem utførte tilstandsvurderingen? 2.10. Er det gjennomført tiltak på bygningen med støtte fra Husbankens rentekompensasjonsordning? Vet ikke 3. Egenkontroll - energi og enøk KA trenger informasjon om det enkelte kirkebyggs status innenfor energiøkonomisering (enøk). Dette er viktig informasjon for å kunne utarbeide en strategisk plan på et overordnet nivå, som kan bidra til en vesentlig reduksjon av Den norske kirkes totale energibruk. Et styringssystem for kirkeoppvarming kobler automatisk av og på oppvarmingsanlegget i forhold til aktuell ute- og innetemperatur. Et godt styringssystem styres av kirkens aktivitetskalender via internett eller via en app på mobilen. Et styringssystem reduserer strømforbruk og strømkostnader, og sørger for et godt inneklima for inventar og orgel. 3.1. Cirka hvor mange dager i året foregikk det gudstjenester/arrangementer i kirkerommet i 2012 (hovedsalen)? 3.2. Er det installert styringssystem for oppvarming i kirken? Egenutviklet system Kommunens system BEHA Citect Distecht Enfo EnOcean Hoist Energy JEFF Johnson Controll Kirkestyring Niagara NOBØ Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 6
Norsk kirkeoppvarming Rows Regin Schder Siemens annet system 3.3. Hvis annet, hva er type/produsent? 3.4. Tidsperspektiv for styringssystem Ikke relevant, har ikke styringssystem Er i en beslutningsfase for anskaffelse Akkurat kjøpt og installert styringsanlegg Installert for mindre enn 3 år siden Installert for mellom 3 og 5 år siden Installert for mellom 5 og 10 år siden Installert for mer enn 10 år siden 3.5. Fungerer styringssystemet for oppvarming godt? Ikke relevant, har ikke styringssystem Fungerer svært godt Fungerer godt Fungerer dårlig Fungerer svært dårlig 3.6. (Hvis relevant) Hva er årsaken til at dere synes systemet fungerer dårlig eller svært dårlig? 3.7. Hvorfor bruker dere ikke et styringssystem for oppvarming? Ikke relevant da kirken har styringssystem Ikke relevant da kirken ikke trenger styringssystem Dette er ikke vurdert Vi har ikke nok tid/ressurser/kompetanse til å jobbe med dette Vi har meldt inn ønske, men har ikke fått budsjettmidler til dette Annen årsak 3.8. Er kirkens styringssystem tilkoblet en sentral timeplanlegger for aktiviteter (for eksempel en Outlook-kalender)? ikke relevant da kirken ikke har styringssystem 3.9. Er det gjennomført tilstandskontroll for enøk (energiøkonomisering) i kirken? Ikke relevant da kirken ikke har enøk-behov Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 7
4. Egenkontroll - sikring Veiledning for utfylling av egenkontroll 2013 KA har et stort fokus på å være en støttespiller i arbeidet med å bedre brann- og tyverisikkerhet for kirkebyggene våre. For at vi skal gjøre en best mulig jobb trenger vi informasjon om hvordan sikkerheten er i dag. Dersom det er sprik mellom forsikringsskjemaet og kirkekontrollbesvarelsen, vil forsikringsdataene bli oppdatert med de nyeste dataene. 4.1. Er forsikringsinformasjonen som ligger under Bygning i Kirkebyggdatabasen oppdatert og korrekt? 4.2. Har kirken innvendig automatisk slukkesystem? Sprinkleranlegg Lavtrykk vanntåke Høytrykk vanntåke 4.3. Hvis, hvilket år ble det installert? 2 000 4.4. Har kirken utvendig automatisk slukkesystem? Sprinkleranlegg Lavtrykk vanntåke Høytrykk vanntåke 4.5. Hvis, hvilket år ble det installert? 4.6. Slukkeanlegget er installert kun i loft/tårn. Enkelte kirker har slukkeanlegg installert, men kun i loftsetasje/tårn. Med dette spørsmålet ønsker vi å kartlegge hvilke dette gjelder. Ikke relevant 4.7. Slukkeanlegget krever manuell tilkobling av vann fra brannvesenet Ikke relevant 4.8. Er søppeldunker låst fast i god avstand fra kirkebygning? 4.9. Har kirken utvendig brannvarslingssystem? 4.10. Hvis, hvilket år ble det installert? Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 8
4.11. Har kirken innvendig brannvarslingssystem? 4.12. Hvis, hvilket år ble det installert? 5. Egenkontroll - tilgjengelighet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009 pålegger fellesrådene å styrke enkeltmenneskers mulighet for deltagelse i den virksomheten som skjer, uavhengig av funksjonsgrad. De norske kirkebyggene har varierende grad av tilgjengelighet for mennesker med ulike behov. Dette ønsker nå KA å rette et søkelys på, og vil innhente relevant informasjon som vil være nyttig for vårt videre arbeid med universell utforming av kirkebygg. Opplysningene vil også bli overført og lagret i Kirkebyggdatabasens publikumsmodul og publisert på den enkelte kirke på kirkesøk.no. 5.1. Er det parkeringsplasser for handicappede ved kirken? 5.2. Har rullestolbrukere adkomst til kirken?, via hovedinngangen, via en sideinngang, via en underetasje, ikke adkomst 5.3. Har kirken handicaptoalett?, i kirkens hovedplan, i underetasjen, i servicehus/menighetshus i nærheten av kirken 5.4. Finnes det (et fungerende) teleslyngeanlegg i kirken? 5.5. Er det satt av egne plasser for rullestolbrukere i kirkerommet?, det er avsatt egne plasser i benke-/stolrader vi legger til rette for det ved behov, det er ikke egne plasser for rullestoler i kirkerommet 5.6. Kommentarfelt Kirkebyggdatabasen - www.kirkebyggdatabasen.no Side 9