Jubileumsåret 2011 NR. 01 2012 Utgitt av Støttesenter mot Incest Oslo www.sentermotincest.no 1 SMI 2012
INNHOLD Redaktør s.4-5 Dikt s.7 Daglig leders ord s.8-9 Temakveld på SMI Oslo s.10-11 Optimisten s.12 Fagdag i Stortinget s.14-19 Jubileumsfesten s.20-21 Sånn er det bare s.23 Ut med det fotoutstilling i Oslo rådhus s.24-28 Salg av fotografier s.29 Den psykologiske triggeren s.30 Til minne om s.32-33 Lansering av boken: UT MED DET! s.34-35 Utsatt bror s.37 Novelle: KRIG ELLER? s.38-41 Jubileumskonsert UT MED DET s.42-45 Ansatte s.46-49 Ungdom fra SMI Oslo s.50-51 Dikt s.52 Bamseaksjon s.53-56 Til en barneskjender s.57 FMSO s.58 Neste nummer av Ikke Stikka s.59 ikke Stikka VI TRENGER HVERANDRE Postboks 568 Sentrum, 0105 Oslo Besøksadresse: Akersgt. 1 5 Telefon: 23 31 46 50 Telefaks: 23 31 46 51 www.sentermotincest.no Opplag: 2500 Abonnement: Gratis Trykkeri: Network Broking/Møklegaards Trykkeri ISSN: 0804-3426 Layout: Siste Skrik Kommunikasjon MILJØMERKET Redaktør: Anine Midtbø Forsidefoto: June Witzøe og Vibeke Sverre Redaksjonen: Anine, Line, Anne Christine, Amina 241 Trykksak 723 2 SMI 2012
Les om... Temakveld på SMI Oslo Side 10-11 Side 14-19 Fagdag i Stortinget utstillingen Ut med det! Side 24-28 3
REDAKTØR Av Anine Midtbø Foto: Line Ulvnes For 25 år siden satt to kvinner sammen og delte sin smerte. Møtet med det offentlige hjelpeapparatet hadde ikke vært særlig vellykket. Nå satt de og delte historien sin med hverandre. Også den historien hjelpeapparatet ikke ville høre om. Den om incest. Kvinnene oppdaget til sin forbauselse at det hjalp. Det lindret ikke bare smerten, men ga en ny forståelse av deres liv. Inger Gilje og Marianne Lind startet Støttesenter mot Incest-Oslo. De ville skape et fristed hvor incestutsatte kunne komme sammen og snakke om det de hadde opplevd, og hvor de kunne få hjelp. Et sted med selvhjelp som kjerneideologi. Et sted hvor incestutsatte skulle få bearbeide sin historie og skape seg et bedre liv på egne premisser. I 2011 hadde SMI-Oslo sitt 25 års jubileum. Dette skulle feires og resultatet ble en rekke offisielle og interne markeringer. Slagordet for året ble UT MED DET! Ønsket var å synliggjøre tabuet incest og nå ut til flest mulig i samfunnet. Dette nummeret av Ikke Stikka er i all hovedsak tilegnet jubileumsåret 2011. Mange incestutsatte har bidratt på arrangementene på ulike måter, og vært synlige med sin historie. Les om erfaringene i dette nummeret av Ikke Stikka blant annet under Fagdagen i Stortinget, Jubileumsfesten og konserten UT MED DET på Månefisken. Marianne Lind sa at hun vet det koster, da hun takket alle informantene til jubileumsboken UT MED DET. Det er som å være stolt med den ene skulderen og kjenne smerten med den andre. 10. juni var selveste bursdagen for SMI Oslo og det ble feiret med en stor fest på Frivillighetens hus med 100 inviterte gjester. Fotoutstillingen UT MED DET ble arrangert i Oslo Rådhus i juni. 27 av landets fremste fotografer deltok med bilder hvor de tolket incest. 4 SMI 2012
Nå satt de og delte historien sin med hverandre. Også den historien hjelpeapparatet ikke ville høre om. Den om incest. Kvinnene oppdaget til sin forbauselse at det hjalp. Det lindret ikke bare smerten, men ga en ny forståelse av deres liv. Inger Gilje og Marianne Lind startet Støttesenter mot Incest Oslo. Forsidebildet på dette nummeret av Ikke Stikka er fra denne utstillingen. Mange incestutsatte på SMI Oslo har dette bildet som sin favoritt, og vi har intervjuet June og Vibeke som har laget det. Det kan du lese om på side 26. Mange frivillige har stilt opp på en rekke arrangementer og de har formidlet sine inntrykk til både brukere og ansatte. Det har vært godt å kunne se og kjenne på andre menneskers engasjement. Flere av de frivillige har besøkt oss på senteret og snakket med utsatte for å få mer kunnskap og forstå mer. Det har vært mange sterke møter. Det er så mye man kan gjøre for å vise en forskjell. Jeg ønsker å dele et sitat fra en incestutsatt da hun fikk høre om tankene til de frivillige som har stilt opp gratis for SMI-Oslo: Jeg blir liksom tom for ord! Jeg har alltid følt at jeg har stått alene, men nå får jeg forståelse. At det finnes mennesker der ute som prøver å forstå hvordan vi har det, og som er villig til å kjempe med oss uten selv å vinne noe på det er ganske fantastisk. De gir hvert fall meg en form for håp. De bryr seg faktisk! Det er med ydmykhet, ære(frykt) og mye mot at jeg har tatt på meg redaktørrollen. Prosessen har gått kontinuerlig i hodet mitt de siste ukene. Det har vært stor innsats av den lille redaksjonen vår, som består av brukere og to ansatte. En spesiell takk til dere for et godt samarbeid. Det har betydd mye. Vi har fått inn mange flotte bidrag til bladet. En varm takk til dere alle! Håper dere vil finne det interessant å lese det vi har på hjertet. 5
DIKT 6 SMI 2012 Foto: Line Ulvnes
Rutiner skaper trygghet. Alt nytt er farlig og skummelt. Det tryggeste er å holde rutinen. Hvis en prøvde noe nytt, kunne en jo risikere å oppleve noe hyggelig. Og det hadde jo vært forferdelig. En kunne få en forbedret livssituasjon. Og det vil man jo egentlig ikke. Mange folk trives så godt med nevrosene sine. Det er rett og slett for skummelt å få det bedre. Enkelte mennesker er så opphengt i sine rutiner at de tør ikke leve. Therese 7
DAGLIG LEDERS ord Av Kari Engen Sørensen Foto: Jannecke Sanne 8 SMI 2012
Jubileumskomiteen - en morsom mulighet til å praktisere tilrettelagt selvhjelp I januar 2010 ble det nedsatt en jubileumskomité bestående av 10 brukere og 3 ansatte. Målet var å markere 25 års bursdagen til SMI Oslo på en god og kanskje litt uvanlig måte. På første møte spurte jeg hva som skulle til for å makte og være med i en gruppe over så lang tid. Svarene var entydige. Møtene legges på ettermiddag (flere er i jobb/studie), skikkelig møtemat og et bortreiseseminar for å bli bedre kjent. Til slutt god møtestruktur og møteplan ut året. Vi ble enige om å ha det gøy underveis uansett hvor mye vi fikk til. Undertegnede ble valgt som referent med ansvar for å innkalle til møtene. Etter første møte i januar var vi svært motiverte med utallige kreative innspill. Vi ønsket å dokumentere prosessen innad i gruppen og opprettet en dokumentasjonsgruppe. Nytt kamera ble kjøpt inn. Gruppen har notert flittig fra første stund og har deltatt på skrivekurs. Gullkorn er nedskrevet. Så var vi i gang. På andre møtet inviterte vi reklamebyrået Siste Skrik med daglig leder Elizabeth og Mona. De ønsket å bistå oss i både planleggingen og gjennomføringen av markeringene. Vi hadde en flott kreativ prosess og landet på ideen om å velge en kampanjeuke i 2011. Det er lettere å få oppmerksomhet gjennom mange stunt en kort periode enn gjennom et helt år. Vi diskuterte vår kapasitet, samarbeidspartnere, ulike målgrupper og pressestrategi og navnet på markeringene ble UT MED DET. I mars hadde vi en gjennomgang av hva hver enkelt deltaker ønsket å bidra med og deres sterke sider. Dette var meget nyttig. Det viste seg at vi til sammen hadde mange skjulte talenter som lengtet etter å komme frem i lyset. Medlemmene sagt om seg selv: God til å organisere, god til å motivere, kreativ, pålitelig, utholdende, mye humor og så videre... Med disse ord arrangerte vi et bortreiseseminar på Holmen Fjordhotell i april. Vi ble enda bedre kjent og besluttet å lage 5 undergrupper: jubileumsfestgruppe, pressegruppe, fagseminargruppe, konsertgruppe i tillegg til dokumentasjonsgruppen. Gruppene utpekte selv ledere. En grovskisse over markeringene kom på plass. Ideen om å arrangere en konsert 19. november fikk full støtte. På møtet i mai begynte vi sammen med Siste Skrik å lansere tanken om en fotoutstilling. Elizabeth tok ideen på alvor og resultatet kjenner vi alle: fotoutstilling i Oslo rådhus 24-27 juni med påfølgende boardsmarkering i bybildet. 27 av landets mest profilerte fotografer har gratis gitt et bilde hvor de fikk i oppgave å tematisere hva de forbinder med overgrep. Bildene skal selges og det vil bli opprettet et kunstnerisk fond for de som er berørt av problematikken. Støttesenter mot Incest Oslo opprettet våren 2010 Facebook-profil godt hjulpet av Mona fra Siste Skrik. 28. til 29. januar reiste vi igjen til Holmen Fjordhotell. Dagen før gjennomførte gruppen et medietreningskurs holdt gratis av Nicholas Karlsen. Dette var svært nyttig og inspirerende læring. evaluering Evaluering av den interne prosessen januar 2012.01.11 Det var en suksess å legge opp til et bortreiseseminar tidlig for å bli bedre kjent. Nye medlemmer av komiteen har blitt godt integrert. Vi har vært meget heldige som har fått kontinuerlig råd, støtte og praktisk hjelp fra Siste Skrik. Vi har oppnådd stor presseomtale. Vi har satt spor i ulike fagmiljøer samt at politikere og andre har blitt oppmerksomme på Incest. Medlemmene av komiteen har hatt stor personlig vekst. Talentene har definitivt kommet frem i lyset. Dette har betydd mye for deres egen prosess. Det har vært mye ekte relasjonstrening innad i gruppen samt øve på å våge å være synlig utenfor senteret. To brukere har sagt opp sin brukerstatus og fått ekstravaktstilling og arbeidstrening på senteret. Selv har jeg erfart at dette har vært en god måte å fremme hjelp til selvhjelp på gjennom så stor grad av aktivitet. Men det er definitivt arbeidskrevende. Du må tørre å slippe kontrollen, du må løpe i takt med brukerne, du må våge å improvisere og bruke mye tid på å støtte, trygge og motivere. Men jeg er helt overbevist på at dette kan være en god måte å jobbe på. Jeg har fått konstruktive og ærlig tilbakemeldinger på det som har fungert - og det som kunne fungert bedre. Brukerne vil absolutt anbefale arbeidsmetoden videre til andre. Vi vil bruke erfaringene og engasjementet videre i nye store og små prosjekter. 9
2 melkekartonger: En merket Feiladresse kun med en liten sprekk. Den skulle aldri åpnes. Der kunne en legge negative ting om seg selv, tanker etc som en ikke ville ha. En åpen kartong hvor en kunne legge ting og sitater som en ville ta ut og se på igjen. F.eks gode instruksjoner til seg selv, dikt, fine tekstmeldinger, fine tegninger etc. Temakveld på SMI Oslo Av: Anine Midtbø Foto: Anine En kveld til inspirasjon, gjenkjennelse, håp og ettertanke. Temaet for kvelden var: Hva har hjulpet oss? Ulike prosesser mot et godt liv. Målet var å inspirere, gi mot og håp til andre brukere. Fem brukere stod ansvarlig for kvelden, samtidig som den ble en verdig avslutning for deres tid på senteret hvor de på slutten av kvelden sa opp sin brukerstatus. 10 SMI 2012
De delte alle raust av sine egne historier. Hvordan de har jobbet seg gjennom utfordringene. Hvilke erfaringer de har gjort seg. Hva har hjulpet og hvordan livet er idag. På SMI Oslo satt mange spente tilhørere side om side. -Vi var opprinnelig åtte brukere som startet i gestalt gruppe høsten 1999, ledet av Marianne Lind. Vi møttes hver annen uke. Alderssammensetningen i gruppa var bred. Gestalt innebærer å jobbe med ting her og nå. Det var fokus på å finne sin kraft og sin egen stemme. Kroppsbevissthetsøvelser gjorde vi mye av som f.eks: og akkurat nå er vi på SMI. Pusten var viktig husk og PUSTE! Dessuten var det mange praktiske øvelser som blant annet fantasireiser, stolarbeid, grenseøvelser. Ulltråden var fin. Du skal lage et rom rundt deg med ulltråd. Et rom som er ditt eget. Der det er trygt for deg å være. Lag det så stort du trenger. Test ut ulltråden! Hvordan føles det å lage en åpning i den? Utfordre grensene på andre måter også. En i gruppa fortalte at hun hadde brukt ulltråden hjemme i egen stue da hun skulle ringe et familiemedlem. -Jeg la ut ulltråden i stua. Laget mitt eget rom. Telefonen satte jeg på utsiden. Så satt jeg i mitt eget rom og ringte. Avslutningsarbeidet etter hver økt var viktig. Alt det vi hadde delt låste vi ned i en kiste til neste gang. -Nesten alle i den opprinnelige gestaltgruppen ble med videre i en støttegruppe. Det var et godt og trygt miljø, og vi fikk følge utviklingen hos hverandre over tid. Flere av oss har holdt kontakten etter støttegruppen var avsluttet. Vi har blitt gode venner. Møtene både på senteret og hjemme hos hverandre i helger har vært viktige, og ofte kombinert med hygge og kos. Vi har mye godhet for hverandre og mange gode minner. Det er godt å ha vært der for hverandre. Gestalt har vært viktig for oss. Det går rett inn i kjernen til følelsene. Ikke mulig å snakke det bort. Det er mange måter å komme i kontakt med ulike følelser. Prøv ut og se hva som kan virke for deg. Det finnes ingen mirakelkur! Det tar ulik tid for alle. Ulike ting hjelper ulike personer. Alle må finne sin egen vei! FAKTA Hva har hjulpet? Rollemodellene på senteret de ansatte har betydd mye! De er levende bevis for at det er mulig å komme videre i livet. Ta vare på sitt indre barn. Vær snill mot seg selv. Betydningen av SMI Oslo: gratis! Mange tilbud. Sommerleir. Skrive dagbok fra terapien gratis repetisjon å lese den om igjen Erfare hvor viktig det er å få alt som er tatt inn UT! Drittsekkrommet: Ta det i bruk! Erfart at disse erfaringene har gitt hjelp i seinere livskriser Erfart at å få ut sinne er utrolig bra! Ting tar tid! Ikke gi dere! Hvordan jobbe med følelser? Ta følelser på alvor! Mange løper fra følelsene sine. Sinne og irritasjon er normale reaksjoner etter å bli utsatt for krenkelser. Små krenkelser kan utløse store sinneutbrudd. Noen tar det ut verbalt, andre ødelegger ting og andre igjen utøver vold mot andre. Hvordan få det ut på en ordentlig måte? Prøv å undersøke hvor følelsene kommer fra Hva er det jeg egentlig er redd for? Viktig å tørre å kjenne på følelsene Utporsjoner ubehaget Viktig å søke hjelp hvis en trenger det (terapeut, Smi, grupper, en god venn..) Er det noe jeg kan gjøre selv? Skrive om følelser skrive dagbok Trene, bruke kroppen Terapi finn en du er trygg på, forhør deg på senteret, les i listen Snakk med venner eller andre du er trygg på Gå ut i skogen, eller under jernbanebroen og rop ut frustrasjoner hev stemmen! Trygghet er viktig! Ta det ut i gode rammer 11
Optimisten Vente, vente. Vente, vente, vent Bare sette stille - bare sette her. Tålmodighet og visdom - en ro som e så kjær. Tia e no inne tel næring og energi tenke på dæ sjøl no - ikkje bare gi. Å skjer det nåkka skummelt, bare bøye av. Det går helt sikkert over, det går helt sikkert bra. Vente, vente. Vente, vente, vent Sikkerhet og styrke vil sakte vokse fram. Se tingan som dæm e no, ikkje føle skam. Endelig blir veien bare lys og klar. Besluttsom og med innsikt; løsningen du har. Kast fra dæ alt det triste, vær frisk og rein og gla. En gave gitt fra jorda, og NO har du det bra! Venter ikkje lenger - no går alt så bra! Irma Foto: Line Ulvnes 12 SMI 2012
13
Fagdag i Stortinget 7.6.2011 Av Trude Barstad, Støttesenter mot Incest Oslo Foto: Line Ulvnes Som et faglig innslag i vårt jubileumsår arrangerte vi i samarbeid med Barnerettsgruppa på Stortinget en fagdag. Innholdet ble i stor grad laget av brukere på SMI Oslo, og med god hjelp fra Inga Marte Thorkildsen og hennes nære medarbeidere på Stortinget. Inga Marte loset oss gjennom fagdager og satte søkelyset på spennende problemstillinger underveis. Fargdagen hadde en høy grad av brukerstyring gjennom hele prosessen fra den gryende planlegging til gjennomføring. Gruppen jobbet sammen hele våren 2011 og hadde mange møter både på innholdet og det praktiske arbeidet. Noen brukere jobbet også med å samle kunst laget av brukere og dette resulterte i en fantastisk utstilling i korridorene der politikerne ferdes daglig i Stortinget. Utenom undervisningskomiteen var mange brukere involvert i alt fra å sjekke ut kunst, lage ting til goodiebags, pakking og deltakelse på fagdagen som vertinner og fotografering. Denne dagen hadde ikke blitt gjennomført uten den store dugnadsånden. 14 SMI 2012
Foto: Lynn Anita En spesiell takk til Gitte som har et stort nettverk i politikk og næringsliv, og for alt hun bidro med på forskjellige måter! Vi ville satse stort og ønsket å nå lovgiverne (politikerne), dommere og ledere i hjelpeapparatet på høyeste nivå! Dette fordi at incestproblematikken har så store konsekvenser både på individ og samfunnsnivå! Det var dessverre et fåtall av disse som meldte seg på fagdagen. Men det var 84 flotte deltakere blant annet, advokater, terapeuter og ulike fagarbeidere i hjelpeapparatet med engasjement, mye kunnskap og ønske om mer innsikt som deltok. Målet med fagdagen var å sette søkelyset på erfaringer gjennom 25 år og utfordringer i bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn i fremtiden. Utfordringen var å finne en balanse på erfaringsbaserte historier fra brukere og bidrag fra fagpersoner. Denne balansen ble vi veldig fornøyde med. Deltakerne fikk høre om noe som både berørte hjerte og ga ny kunnskap til hodet; som la vekt på hvor viktig det er å oppdage og forhindre at barn blir utsatt, vise at voksne incestutsatte kan ha et bra liv på tross av overgrep i barndom og at lovverket i forbindelse med foreldelsesfrister kan få alvorlige følger for mange voksne incestutsatte. Når vi svikter det utsatte barnet kan konsekvensene på sikt bli svært alvorlige både for det enkelte mennesket og samfunnsøkonomisk. I starten på dagen ble det fortalt en sterk og rystende historie om to barn som i nærmere ti år har vært kasteballer, der de voksnes stemmer har stått sterkest. I denne saken har alt som kan gå galt, gått galt. Barnas historier har blitt helt borte. Barna har gjennom de ti årene i liten grad blitt snakket med av fagfolk. De fagfolkene som har snakket med barna og fått historier på vold og overgrep har heller ikke blitt hørt. En forelder kjemper for at barna må få hjelp - og den andre forelder ser ikke barnas behov. Når det er anklager om incest er dette starten på et mareritt. De opprinnelige historiene pulveriseres. Foreldrekonflikt blir hovedtema både i hjelpe - og rettsapparatet. Hvor blir det av barnas beste når det tas utgangspunkt i at en forelder kommer med falske beskyldninger og det blir stående som sannheten? Barna forsøker gjentatte ganger å fortelle sin historie etter hvert som årene går, men til liten nytte. Hvem får omsorg for barnet når det er påstand om incest? Advokat og psykolog Grethe Nordhelle fortsatte med et tankevekkende foredrag basert på tema Manipulering. Hun skrev i 2009 en viktig bok: Manipulasjon forståelse og håndtering. Her analyserer hun manipulasjon, viser hvordan man kan avsløre den, og hvilke mottiltak man kan sette inn. Tittel på hennes foredrag var: Hvem får omsorg for barnet når det er påstand om incest? To utfordringer hun skisserte var hvordan avdekke manipulasjon og hvordan avdekke incest. For å kunne avdekke en person som er god på manipulering trenger vi kunnskap om strategiene denne personer bruker mot omverden. Hun skisserte en rekke manipuleringsstrategier som også overgripere kan bruke overfor fagpersoner. Det kan være å fremstille seg selv som offer, 15
gi inntrykk av at den andre forelder er den som manipulerer, sykeliggjøre eller mistenkeliggjøre den andre. Ved å kunne identifisere alvorlig manipulering og forstå at vi alle kan bli manipulert kan vi også stille oss mer åpne for en annen sannhet. Grethe Nordhelle hadde i forkant av denne fargdagen kurset ansatte i domstolene i Norge. Alle dommer fikk dette tilbudet. De som ikke kunne delta fikk kurset på cd. Dommere er på lik linje som alle andre utsatt for manipulering og det er svært viktig at de blir satt i stand til å identifisere alvorlig manipulerende personer for å kunne avgi en riktig domsbeslutning. Erstatning: Foreldelse som nytt overgrep Gitte er en voksen kvinne i dag og forteller noe av sin historie om barnet som vokser opp med alvorlig omsorgsvikt og overgrep. Hun er datter til en psykisk syk mor og dette var det ansatte i mange etater i kommunen som hadde kunnskap om. Kommunen ble saksøkt, men i Tingretten ble det en domsavsigelse på at saken var foreldet. Advokat Geir Hovland snakket litt om det juridiske utfordringene i forhold til foreldelsesfrist og underbygget Gittes historie. Traumers påvirkning på hjernen Harald Bækkelund er psykolog og har jobbet blant annet på Modum Bad, Alternativ til Vold og på Oslo Universitetssykehus. Han er også styremedlem på SMI Oslo. Harald snakket om traumers påvirkning på hjernen. Hva skjer i hjernen vår når vi blir utsatt for fare? Han viste og forklarte gode eksempler på reaksjoner kroppen gjør og viser; kamp, flukt eller frys/underkastelse. Vi så også på ulike typer traumer. Det å oppleve seksuelle overgrep går under type 2 traumer. Disse menneskeskapte type 2 traumene er for eksempel seksuelt eller fysisk misbruk av barn, alvorlig neglect, krig, tortur og kidnapping. Dette er gjentatte og vedvarende hendelser som har en uforutsigbar utvikling. Mens vanlige minner kan hentes frem frivillig, kan avsluttes og kan brukes planmessig og rasjonelt, er det noe annet med traume-minnene. Der kommer minnene ufrivillig og påtrengende, de er vanskelig å stoppe, de opptar hele oppmerksomheten, de kan ikke brukes rasjonelt og de kan ha uklar plassering angående tid og rom. Harald fortalte også om hjernens oppbygning og utvikling. Han viste bilder og forklarte hvordan hjernedelene fungerer. Avslutningsvis snakket vi om hva den traumatiserte hjernen trenger; trygghet, forutsigbarhet, stabilitet (særlig i relasjoner), gjentatte positive opplevelser, forståelse og oppgaver og informasjon som er tilpasset de ulike delene av hjernen. 16 SMI 2012
LISA - undersøkelsen ved Ståle Pallesen UiB LISA - undersøkelsen, et langtidsstudie hvor et utvalg på 499 incestutsatte deltar som har en gjennomsnittalder på 40 år, når de starter å svare på spørreskjemaene. Dette er studie som skal gå over flere år og viser alvorlige konsekvenser i voksen alder innen mange områder, for eksempel, helse og arbeid. Men mange viktige svar er kommet frem i undersøkelsen frem til nå. 59% av personene i utvalget sier at overgrepene startet fra de var 0-6 år og at 39% av de ble utsatt av foreldre. Det viser oss hvor viktig det er å ta små barns historier og adferd på alvor. Informantene i undersøkelsen forteller også at det tok i gjennomsnitt 17,5 år før de orket å ta tak i sine incesthistorier. Når det tar så lang tid er det svært mange incestutsatte som aldri vil kunne få den erstatningen de egentlig har krav på. Fagfolk, kommuner og overgripere blir derfor ikke ansvarliggjort for sine handlinger. Vår vei i livet I prosess Erfaringer fra Siv og Kristine om foredraget de holdt under fagdagen på Stortinget. Det hele begynte i underetasjen på Holmen fjord hotell, men i dag har vi LITT problemer med å huske hvor ideen kom fra om at vi skulle holde et foredrag sammen Vi mistenker at det var noen følelsesladede delinger som fikk oss i gang, at vi har en historie å fortelle, dele med andre Om vi tør? Og da hjelper det å være to, så da var det bestemt. Siden vi begge er i full jobb, så ble det noen lørdager på kafè med laptop som arbeidsverktøy. Vi var nok begge spente på hvordan dette skulle bli, spesielt fordi vi ikke kjente hverandre spesielt godt. Vi var nok veldig usikre på om vi ville klare å gjennomføre et foredrag for fagfolk som har utdannelse og erfaring med å behandle mennesker. Vi er jo bare to unormale (ref. Elizabeth Hartmann) kvinnfolk som våger å dele noe av våre erfaringer, og håper at den kan brukes for å hjelpe andre. Til vår STORE overraskelse oppdaget vi at vi faktisk hadde mange likheter fra vår barndom og veien fram til i dag. Så da var det ikke vanskelig å bli enige om at det vi ville formidle med et slikt foredag er at det er håp for å få et godt liv. Vi vil ikke være offer resten av livet. Det vi ønsker aller mest er å få et godt liv på tross av å være utsatt for seksuelle overgrep. Slik ble tittelen på foredrag til Vår vei i livet - I prosess. 17
Vi startet med å gi en kort presentasjon av oss, Kristine og Siv. Si noe om det vi trodde tilhørerne ville vite om oss. Ja, det ble VELDIG kort om navn, alder, utdannelse, jobb og sivilstatus. I denne sammenheng er det kanskje ikke så viktig, men det er vel slik de fleste av oss velger å presentere oss for nye mennesker. Det koster! Prestasjonsangst! Hva tenker du/dere når vi er ferdige her? Hvem av oss er normale? Er jeg normal? Hvilken effekt har jeg på dere? Hvordan får jeg det i morgen, om en uke eller ett år? Hva ønsker jeg å oppnå ved å være her og dele fra mitt liv? Velferdspermisjon og energi/overskudd til å jobbe som frivillig for en viktig sak Til tross for at det koster så føler vi oss beæret og stolte over å bli vist tillitten til å bidra med litt av vår historie og dele med dere noe av den erfaringen vi har gjort oss i livet. Det er heldigvis vi som eier vår historie og da er det ingen som kan arresteres oss for at vi sier noe feil. Andre kan selvfølgelig være uenige basert på deres erfaringer, men DET skremmer oss ikke! Dette var noe av det som ga oss en trygghet på det vi skulle presentere kom til å bli godt nok for oss. På den måten klarte vi å legge død tankene om at innholdet ikke ville være interessant og bra nok for tilhørerne. Det føltes som en ære å bli spurt. En sentral del av fordraget var at vi fortalte om hver vår prosess og vei i livet. Kristine startet med å vise en reportasje som er laget i samarbeid med NRK PULS. Temaet for reportasjen var minner og hvor søkelyset var satt på hvor viktig det er med hjelp tidlig i livet. Kristine har brukt sangen som et viktig verktøy i voksen alder for å bearbeide traumene fra barndommen. Det har vært hennes måte å kompensere for den hjelpen hun ikke fikk som barn. Kristine mener selv at det å synge har gitt henne mye mer enn bare sang. Nå tør hun mer å ta imot ros, positive tilbakemeldinger og kanskje ennå viktigere, våge å være SYNLIG med hele seg. Og det på TV, i vår alles kjære statskanal, NRK. Før, under og etter selve fagdagen har vært et kapittel for seg selv! Alle S-ene poppet opp av esken: Skam, Skyld, Sorg, Sinne, Snill pike-syndrom, Selvskading, Svik, Stum, Senskader, Suicidal, Struktur, System i galskapen Kristine: Skam over at JEG kunne komme her og lære bort noe til de andre. Skyldfølelsen over at jeg var med på overgrepene lå i bakgrunnen. Sorg over alt jeg har mista og ikke fått, alt fra en bekymringsløs barndom til hjelp fra helsevesenet. På en måte mistet jeg identiteten min. Sinne når jeg så filmen til Siv, for at hun har gått igjennom det hun har. Snill pike syndromet slo inn. Det var viktig å gjøre dette for alle andre fordi jeg ble spurt, og sa ja til å gjennomføre det. Da kunne jeg jo ikke si NEI og ombestemme meg. Det ville vært et svik både overfor den spurte, de andre i gruppa (og kanskje litt for meg selv..). Likevel var det et system i galskapen vi hadde en struktur på det hele. Resten av s-ene trenger vi ikke snakke så mye om i denne omgang, for vi skulle jo formidle håp! Hehe.. Siv: Jeg har nok forsøkt å bagatellisere og tenkt at det er mange som har opplevd verre ting i barndommen. Jeg var nok også ganske voksen før jeg innså at JEG ville få det bedre dersom jeg ville erkjenne at det faktisk hadde skjedd meg. Forberedelsene sammen med Kristine ble en minne-reise i egne erfaringer og oppsummering av hvordan de siste 25 årene av mitt liv har vært. Og en påminnelse om at realkompetanse også er kompetanse! Noen ganger koster det å gå tilbake til minnene men veldig ofte så er det også en positiv opplevelse med på kjøpet. Jeg spilte en rolle i en film-snutt for SMI og som de la ved søknaden om TV-aksjonen 2012. I filmprosessen fikk jeg god kontakt med den vonde Skammen MEN det største av alt var å få tilbakemelding om at mine valg og handlinger for mange år siden, sannsynligvis hadde resultert i at familiearven ble brutt. Det er den Sorte og Stygge arven som ingen i familien min liker å snakke om. Så da hjelper det å si ifra og det gir håp. 18 SMI 2012
SEMINAR Vertinne Marit: - Det regnet som om himmelens sluser var åpne den dagen, og vi var søkkvåte da vi kom inn på stortinget. Som vertinne hadde vi ansvar for å ta folk imot. Vi delte ut gaveposer som var laget av brukere på senteret. En gledesoverraskelse til alle deltagerne. Vi fikk mye positive tilbakemeldinger på programmet. Mange sa det var sterkt å høre på de som stod fram med sine egenerfaringer. Synd at det ikke var flere politikere der. Og Inga Marte. Jeg tar av meg hatten for den jenta der! Sikker, saklig og flink. Det jeg så mest var det varme smilet hennes. Inga Marte Thorkildsen - Jeg vil takke for et utrolig spennende og viktig seminar i Stortinget. Det var et imponerende program, snekra sammen av brukere ved senteret. Dere bidrar med erfaringer, kompetanse og galgenhumor som vi trenger mer av på Stortinget. Jeg blir alltid både berørt, inspirert og opprørt når jeg hører deres historier, og jeg lærer alltid noe nytt. Dere bidrar dessuten til å knytte nye nettverk og åpner nye dører for de som deltar på møtene dere arrangerer. Å få være konferansier på en så viktig dag, var en ære. 19 Foto: Lynn Anita
jubileumsfesten Av: Anine Midtbø Foto: Anine 20 SMI 2012
10. juni fylte SMI Oslo 25 år. Det var duket for en stor feiring på Frivillighetens hus med 100 inviterte gjester; brukere, ansatte, styret og enkelte samarbeidspartnere. Det var brukerne av SMI Oslo som stod for all planlegging og gjennomføring. Frivillighetens hus var flott pyntet og alt var tilrettelagt til den minste detalj for at festen skulle bli en flott opplevelse for alle. Alle gjestene fikk en spesiell hilsen når de ankom festen; en gavepose med forskjellige produkter fra SMI Oslo, hudpleieprodukter, smykker og så videre. Det ble satt frem deilig mat, kaffe og kaker. Underholdningsbiten var variert med mange sterke taler av blant annet Marianne Lind, Kari Engen Sørensen og Mary-Ann Oshaug. Det ble også vist en morsom sketsj fra de ansatte om En vanlig dag på senteret. Musikkinnslagene kom fra både brukere av SMI Oslo, men også med artisten Maggie-Duttie og hennes band. Alt dette var med på å sette en god stemning. Ikke Stikka har snakket med Cicilie, som var administrerende festsjef, om hvordan det var å arrangere en så stor fest på vegne av SMI Oslo. -Vi var jo en festkomité hvor jeg hadde hovedansvaret. Jeg tok kanskje litt av, men Kari (red.adm.: Daglig leder av SMI Oslo) sa: Kjør på! Jeg hadde alltid henne i ryggen. Det er jo ingen sak når en har full støtte fra sjefen sjøl. Likevel følte jeg litt på at det var et stort ansvar å ha. Det var ikke det at jeg ikke ville ha det ansvaret, men - tenk om jeg ødela alt sammen. Det verste skrekksenarioet jeg så for meg var at det stod stablet opp 20 Peppes Pizza - bokser oppå hverandre, med røde servietter, plastglass, og fire flasker varm Cola. At alle gjestene fikk sjokk. Men alt gikk jo veldig bra! Det vanskeligste var egentlig å ha system i kaoset. Jeg hadde så mange ideer, og det var krevende å holde i alle de løse trådene. Dessuten skulle jeg holde orden på alle de andre som hjalp til. Alle kom og spurte meg hvis det var noe. Litt skummelt egentlig. Det ble en gjennomført stil over det hele. Til og med serviettene hadde påtrykt logo. Det jeg er mest fornøyd med er gaveposene til alle gjestene. Når jeg ikke fikk sove om natta sendte jeg mange mailer rundt omkring til for eksempel Esthetique og Loreal. Vi fikk så utrolig mye hyggelig respons. De fleste gav oss jo noe også. Det var store verdier i de gaveposene, alt fra gavekort på spamassasje og hudpleieartikler. Det var moro at vi fikk inn nok gaver, slik at alle de 100 gjestene kunne få noe. Det var en spennende oppgave å bryne seg på. Tenk å få lov til å arrangere selveste jubileumsfesten til SMI Oslo! Det er noe annet enn å sitte på kreativitetsrommet å lage smykker. Det var så godt å se at alle gjestene koste seg og hadde det hyggelig. Ikke minst var det morsomt å få gjøre det så fint for oss selv. Det fortjente vi! Kun det beste! 21
22 SMI 2012 Foto: Line Ulvnes
SÅNN ER DET BARE Av Frode Jeg overnattet hos deg alene en natt sånn er det bare du bad meg opp til overkøya så galant sånn er det bare og under dyna ble det ekstra varmt og vips! Grenser forsvant nå hadde vi en hemmelighet om det du fant sånn er det bare jeg måtte dekke dine umettelige behov sånn er det bare ditt grådige ego måtte få kos sånn er det bare mens mine behov ble gjort til mos som siden gjorde at jeg ikke forstod at du hadde ødelagt min psykososiale motor sånn er det bare en forvrengt baby er det du var sånn er det bare hva har du å si til ditt forsvar? sånn er det bare det jeg hadde lært var i samsvar med at jeg ville få det fælt hvis jeg brydde mor og far så jeg kunne jo ikke si ifra sånn er det bare for den eldste skal jo hjelpe den yngste å vokse opp ikke ta i pant og forvaring hans barnekropp sånn gikk år etter år du brukte mine åpne sår sånn er det bare mine tanker strakk ikke til til å tenke på ondskap i perspektiv og i hvert fall ikke i noe familieliv sånn er det bare foreldre skilte og i jobb sånn er det bare og jeg uten et stopp sånn er det bare vi fikk mange alenestunder jeg ble tatt vare på mens mor hadde kunder du var en troverdig unnalurer sånn er det bare jeg skulle ønske du aldri var blitt født sånn er det bare så jeg kunne kommet meg ut og blitt møtt sånn er det bare du var den som visste å utnytte meg jeg var ingenting verd for deg annet enn for å vise at du var bedre en meg sånn er det bare tilslutt greide jeg å si ifra sånn er det bare da var det enkelt å be deg dra sånn er det bare kunne jeg ha gjort det før kjent et opprør trukket vekk vårt felles slør jeg bare spør dette er en historie jeg synes må opp på bordet sånn er det bare la de utsatte få komme til orde sånn er det bare mang en vrangstrupe må settes i halsen mange menn miste glansen mange barn komme ut av trancen sånn er det bare for den eldste skal jo hjelpe den yngste å vokse opp ikke ta i forvaring hans barnekropp sånn er det bare 23
UT MED DET Fotoutstilling i Oslo rådhus 24.-27. juni Av Anine Foto: Line Ulvnes Den offisielle åpningen ble foretatt av statsråd Tora Aasland. 27 av landets fremste fotografer var invitert til å tolke temaet incest. Fotografiene de gav oss var sterke. På spørsmål til fotografene om hvorfor de valgte å bli med på dette svarte samtlige at det er en selvfølge å bidra til åpenhet rundt dette store samfunnsproblemet. De takket for at de fikk være med. Kampanjen var et stort dugnadsarbeid. Alle bidro gratis; Siste Skrik, Clear Channel, kurator Ole Dørje, fotografer og brukere og ansatte. 7 brukere og 6 ansatte var vertinner under utstillingen. I påfølgende uke var 6 av bildene stilt ut på ulike steder i bybildet. Utstillingen førte til en rekke artikler og intervjuer av brukere og ansatte i diverse medier. 24 SMI 2012
Monica Kvaele Trond Isaksen Marcel Leliënhof Linda Bournane Engelseth 25 Per Heimly
june og vibeke Av Anine Midtbø, Anne Christine og Line Foto: Line Ulvnes Bildet til June Witzøe og Vibeke Sverre fra fotoutstillingen UT MED DET har blitt lagt merke til av mange som bruker SMI Oslo. Mange har det som sin favoritt. Derfor ønsket vi i Ikke Stikka redaksjonen å bruke det som forside på dette nummeret. Redaksjonen har invitert dem til senteret for et lite intervju fordi vi er nysgjerrige på disse jentene. De har klart å formidle noe som mange incestutsatte gir utrykk for at de kjenner seg igjen i. Vi møter dem ved heisen ved inngangen til Støttesenteret. Ingen av dem har vært her før, så vi tar dem med på en liten runde på huset. Rett før de kom har vi leitet fram bildet, som stod lagret for salg, og satt det opp på staffeliet i gangen. Ukens bilde. De ble tydelig glade når de fikk se det stå framme. Etter en stund får vi satt oss ned for en liten prat. De legger såvidt merke til kaffen og kjeksen som blir tilbudt. Begge har mye på hjertet og er veldig engasjerte etter omvisningen. Vi i redaksjonen forteller litt om hvordan vi jobber på senteret. Praten går lett. Vi deler også av våre egne erfaringer om hvordan det er å være utsatt for incest. Det gjør tydelig inntrykk på dem. Så sterke dere er, sier Vibeke. Er ikke så sikker på om jeg er sterk, men vi er modige, sier en i redaksjonen. Jo, dere er sterke! utbryter de begge. Det er i alle fall det jeg tenker på som sterk, sier Vibeke. Hvordan ble dere med på UT MED DET? -Det var jeg som ble spurt, sier June. Jeg tenkte oi..det var litt heavy tema. Jeg ringte til Vibeke og spurte om hun ville være med. Vibeke er make-up artist. Vi samarbeider mye og ser mye de samme tingene. Er samkjørt visuelt. Dessuten har vi samme tempo når vi gjør noe, og skjønner hva den andre tenker. Vi ble raskt enige om tema. Vi tenkte at alle kom til å lage noe negativt. Så vi måtte bare lage noe med håp. Det var jo en ære å bli spurt da, sier Vibeke. Hvordan kom dere på ideen til bildet? -Vi hadde en utstilling med eventyrbilder for noen år siden, så vi hentet litt inspirasjon fra det. Vi ønsket å formidle håp og styrke. At det er en brokete vei hun har vært igjennom mot en bedre hverdag. Hun er trassig og kjemper seg frem i vanskelig terreng, men det blir mindre lenker og mindre farer. Poenget er at hun går inn der lyset 26 SMI 2012
FAKTA June Witzøe, født 1974, er utdannet ved Oslo Fotokunstskole og har jobbet som kommersiell fotograf siden 1999. June har fotografert for en rekke magasiner, både for næringslivet og i reklamesammenheng. www.junew.no Vibeke Sverre, født 1973, jobber som hovedlærer i make-up på NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) June og Vibeke har sammen hatt utstillingen Via Morva på Fotografiens hus. er. Vi ønsket å formidle at en må finne styrken i seg selv til å kjempe videre. -Har dere forresten sett den flygende demonen nede til høyre? Vi må innrømme at har vi ikke sett den. Bildet blir hentet inn på rommet vi sitter. Bildet snus rundt i lyset og jo der ser vi den. Ser dere - Hun ignorerer den! -Det er en lang prosess å lage et sånt bilde. Vi har hatt hundrevis av runder liggende på kjøkkengulvet og badegulvet og diskutert i telefonen. -Steinene har jeg tatt bilde av på vei opp til en kirkebakke, og Vibeke har laget broa, sier June. -June er fantastisk flink til å fotoshoppe, tilfører Vibeke. Lyssettingen er viktig. Vi hadde en veldig god modell. Hun visste ikke hva hun var med på, men hun vet det nå, sier Vibeke. Hun fikk beskjed om å se sterk ut. Målretta. Være litt sint og trassig. Det var viktig å få til det rette utrykket. Resultatet er vi fornøyde med. Vi ønsket å skape en illusjon om håp og styrke. Det er egentlig ganske representativt for oss også. Mange som bruker senteret har dette bildet som favoritt. Hvordan er det for dere å høre det? -Vi ønsket å bidra til å sette lys på temaet incest, og når vi kar klart å treffe noen i tillegg så er det utrolig godt å høre. Har det å delta på prosjektet endret noe i tanker og holdninger rundt incest? -Nei, holdningene er de samme, sier de samstemt. -Men jeg har blitt mer klar over saken, og er mer bevisst på at det er så utbredt som det er, sier Vibeke. June sier at hun alltid har vært bevisst på det. De har snakket mye om det i vennegjengen. Vi så en film på ungdomskolen som handla om overgrep, sier hun. Den var skikkelig ekkel. Jeg ble opptatt av det etter å ha sett den. Kanskje litt uvanlig det da, å være så bevisst. Jeg synes det er helt nødvendig å få det ut på ungdomsskoler. Ord har makt og det er viktig å forebygge. De må få vite at å gjøre overgrep mot noen kan ødelegge et helt liv og den som gjør det kan miste alt. - Det er jo også galskap at det er sånn at den som opplever overgrep blir sittende igjen med skamfølelse, når en er misbrukt av noen i en maktposisjon, sier Vibeke. Har dere fått øynene mer opp for at incest skjer? -Jeg er alltid oppmerksom på det, sier June. Har det alltid i bakhodet. Vibeke forteller at hun har snakket med barna sine om grenser og kropp fra de var små. -Vi har snakket om at ingen skal gjøre ting med dem som de ikke vil, og at de må komme å si ifra hvis de opplever noe vanskelig. Er det noe dere har lyst til å si til Ikke stikkas lesere til slutt? Det skal ikke forties slagordet deres er veldig bra. Bruk senteret rett og slett. Livet er for kort til å ikke ha det bra. Si ifra! sier Vibeke. Redaksjonen var både oppspilte og inspirerte etter det nesten to timers intense møtet med June og Vibeke Vi ble positivt overrasket over hvor engasjerte de to var og all den kunnskapen de hadde om incest. De viste oss stor respekt for våre opplevelser og følelser. At de konsekvent så på oss som sterke for jobben vi gjør, for oss selv og andre, gjorde inntrykk. Og vi må innrømme - det føles godt når «folk utenfra» blir forbanna på våre vegne. Hvordan gikk det med bildet? det er solgt! Til SM Oslo. Pengene skal i sin helhet gå til et kunstnerisk fond, hvor incestutsatte kan søke om midler til å bearbeide sin historie gjennom ulike kunstneriske utfoldelser. 27
knut bry Av Anine Midtbø Knut Bry er en av Norges mest profilerte fotografer. Særlig kjent er han som reklameog motefotograf og er kanskje den som er mest kjent i utlandet. Han har vunnet flere priser. Ikke Stikka redaksjonen ønsket å høre om hvordan det var for han å delta på UT MED DET utstillingen i Rådhuset. Incest er for mange et dystert og vanskelig tema. Hvilke tanker fikk du da du fikk henvendelse om å bidra på fotoutstillingen? -Jeg tenkte at dette blir vanskelig. Men hadde ingen problemer med å si ja. Jeg holdt på lenge for å finne ut hva slags bilde jeg skulle velge til dette temaet. Plutselig fant jeg et bilde jeg tok da jeg var i Antarktis for mange år siden. Jeg var med Catho Zahl Pedersen ut til sydpolen, mens de var ute på ekspedisjon var jeg igjen på basen i halvannen uke. Der var det ikke så mye å gjøre, til slutt begynte jeg å tråkke figurer i isen og tok bilder av dem. Det er et av dem jeg valgte til utstillingen. Det illustrerer et menneske som er tråkket ned. Ja bokstavelig talt helt nedtråkket. Det mener jeg passer godt med dette budskapet. Hva fikk deg til å si ja til oppdraget? -Det var viktigheten med å sette lys på et så viktig tema som incest er. Hvis jeg kunne gjøre noe som kan sette fokus på temaet, så ville jeg gjerne bidra. Mange besøkende har gitt oss tilbakemelding om at de har blitt sterkt berørt av bildene på utstillingen. Hva tenker du om å ha vært med på å sette fokus på temaet? -Jeg håper jeg har gjort en brukbar jobb, og hvis det kommer til nytte er det veldig bra. Hva er ditt inntrykk av utstillingen i sin helhet? -Jeg synes det var veldig mye bra der. Noen bilder var kanskje litt utydelige iforhold til tematikken, men tolkningene varierer jo fra fotograf til fotograf. Det var et vanskelig tema å illustrere synes jeg. Ville du gjort det om igjen hvis du fikk spørsmål? -Ja absolutt! Men jeg ville ikke dratt tilbake til Antarktis i 58 minusgrader for å ta bilde. Er det noe du har lyst til å si til de som bruker tilbudene til senteret vårt? 28 SMI 2012
Salg av fotografier Isidor Åstrøm Fin Serck-Hanssen Torhild Færø Jubileumsåret er over og vi skriver 2012. Det betyr at vi setter i gang med salg av bilder vi mottok i forbindelse med fotoutstillingen Ut med det i Oslo Rådhus i juni. Salgsinntektene skal i sin helhet settes av i et kunstnerisk fond. Berørte av incestproblematikken kan søke midler til å bearbeide sin historie gjennom ulike kunstneriske utfoldelser. SMI Oslo vil ta kontakt med interessenter og presentere fotografiene. Det er satt en minstepris på kr. 25.000. 2 av bildene er allerede solgt. de har opplevd, mens veldig mange har bilder og følelser i kroppen på den ordløse handlingen de bærer på og bruker lang tid på å sette ord på den. Gjennom bilder, farger, teater, musikk og andre kunstformer kan de likevel uttrykke det ordløse, og finne en vei til en indre kraft. Et kunstnerisk fond vil derfor bety svært mye for den enkelte utsattes mulighet til å stikke hull på alt det vonde og komme seg videre i livet. Ta kontakt med senteret og vi sender fotokatalog der alle bildene er presentert. Hele 27 av landets fremste fotografer donerte fotografier til utstilingen som ble åpnet av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Fotografiene selges til inntekt for et kunstnerisk fond for incest- og overgrepsutsatte, noe som vil gi de utsatte mulighet til å bearbeide sine traumer gjennom kunstnerisk utfoldelse. Noen brukere av senteret er gode til å sette ord på det Med vennlig hilsen Kari Engen Sørensen Mobil: 45270746 karies@smioslo.no 29
Den psykologiske triggeren Terrorhandlingene 22. juli. Av Amina Benattou Foto: Anine Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har rammet oss alle her i landet. Mange har mistet livet. Plutselig skjedde det noe som vi trodde var utenkelig. Disse hendelsene har skapt stor utrygghet og uro blant folk flest og spesielt blant de som har vært direkte rammet. Terrorhandlingene fungerte også som Den psykologiske triggeren; Hos enkelte utløste tragedien minner om gamle ubearbeidede fortrengte alvorlige traumer som for eksempel incest. Mange incestutsatte opplevde 22. juli som en retraumatisering. Retraumatisering er et begrep som brukes for å forklare situasjoner hvor nye og uventede opplevelser vekker til live traumatiske erfaringer fra fortiden. Med retraumatisering menes at minner om traumer aktiverer sterke emosjonelle reaksjoner eller destruktive mestringsforsøk, uten at de rammede har metoder for å regulere disse. En person som var blitt utsatt for fare eller en traumatisk opplevelse vil kunne reagere med emosjonell aktivering på alt som kunne minne om trusselen han/hun en gang var utsatt for. Terrorhandlingene i Norge har vært en slik emosjonell påkjenning og en trigger for mange med gamle ubearbeidete traumer. Reaksjonene har vært mange blant incestutsatte i forbindelse med terrorhandlingen i Oslo og Utøya. Mange plagdes av at de gjenopplevde hendelsene i form av indre minnebilder og flashback. Disse minnene plaget dem både under søvn og i våken tilstand. Dette utløste i sin tur psykologiske og kroppslig smerte på nytt. Symptomene minnet om tidligere traumer de hadde opplevd. Angsten blusset opp. Enkelte hadde vansker om å be om hjelp på grunn av skammen de kjente på. Andre skammet seg over at de trengte å bruke ressursene som de mente burde blitt brukt på de som var direkte rammet av terrorhandlingene. Når barn i tidlig alder blir utsatt for seksuelle overgrep av en omsorgsperson eller av en de har et tillitsforhold til, er det grunn til å anta at overgrepene gir alvorlige traumer. Konsekvensen for dette kan være alvorlige psykiske og fysiske påkjenninger. Rammede personer vil kunne reagere med emosjonell aktivering på alt som minner om trusselen/faren de en gang var utsatt for. Aktivering skjer før en har fått vurdert fare med fornuften (før det kognitive systemet /tankene blir aktivert). Det har i utgangspunktet en overlevelsesverdi for å beskytte seg mot fremtidig fare/trusler. I en farefull situasjon vil det være nødvendig med rask reaksjon for å overleve. Forskning antar at dette er delvis programmert gjennom evolusjon og delvis lært gjennom erfaringer(arne-roar Blindheim, Hjernen integrering av traumebehandling, S. 165). Konsekvensen for de som har gamle ubearbeidede eller fortrengte traumer, er at alt som minner om det som en gang var truende, vil kunne føre til aktivering av gamle traumer. Det er normalt å reagere med sorg. Det er normalt at også gammel sorg kan dukke opp i kjølvannet av det som har skjedd. Men uansett hvilken opplevelse det er snakk om, er det viktig at vi som medmennesker, fagfolk, helsepersonell kan romme den smerten enkeltmenneske opplever. Det er viktig å møte mennesker i krise med forståelse og respekt for egne erfaringer. Som fagfolk trenger vi i en større grad å tenke helhetlig og skaffe oss faglig innsikt i møte med retraumatiserte mennesker. 30 SMI 2012
31 Foto: Line Ulvnes
Til minne om Hvorfor skrive om 22. juli i et blad om tema seksuelle overgrep, incest og traumer? Har ikke andre mer å si om denne datoen? Har det ikke blitt sagt så mye om den dagen? Jo, det har det. Og det er det en grunn til. Og ja, andre har sikkert mye å si om denne dagen. Men det har jeg også. Spesielt i dette bladet. For meg er det en selvfølgelighet at 22. juli omtales i et blad om traumer. For meg er det en selvfølgelighet at 22.juli omtales i et blad om traumer. SMI. 22. juli hadde jeg sekken full av bøker fra Deichmanske bibliotek, som jeg skulle på hovedbiblioteket å levere etter SMI stengte klokken 15, sommertid. For de som vet hvor SMI ligger, vet at det er bare å gå 5 minutter opp Akersgata, forbi Regjeringskvartalet, opp trappa, litt til høyre og opp trappa til hovedbiblioteket. Denne ruta går jeg ofte. Vi var to den dagen, som somlet oss ut døra fra vårt andre hjem og ut i sommeren. Vi fniste og tøyset oss opp mot Stortinget. Hang litt der, til vi fant ut at - vi kan vel ta en kaffe? Deichmanske kan vente. 15:25 Bygningen ristet, vinduene svaiet, lyden husker jeg ikke. Men vi så røyk og små partikler regne ned utenfor. Jeg trodde det var et lynnedslag, inntil jeg så en dokumentmappe ligge på bakken. Jeg tok inn ubehaget, og undringen på hva har skjedd? Ute. Lukten. Lyden. Synet. Røyklukt. Brannalarmen er utløst! Brannalarmen er utløst! Hjertet banket litt fortere nå. Altfor høy lyd. Så mange knuste butikkvinduer har ikke jeg sett før. Min indre beredskapstropp var alarmert! Egertorget. Hvem har vel ikke trangen til å forstå hva som skjer, når noe uvanlig oppstår? Vi står der sammen med andre nysgjerrige mennesker, mellom glasskår. En skikkelig merkelig stemning, og kontinuerlig hører vi: brannalarmen er utløst! Jeg tenkte at hvis det var en bombe, kommer det sannsynligvis et smell til. Da er det ikke så lurt å stå oppå t-banen. I det tanken var tatt inn, kom det mennesker i panikk. Løpende. Fra Akersgata. Jeg hadde på det tidspunktet tatt inn hva som hadde skjedd. Mitt indre alarmsystem var aktivert. Fri tilgang til tidligere opplevelser. Lignende opplevelser. Hva skjer? Dette lukter rart. Fare? Er jeg i fare? Neida, dette går bra. Klarer ikke å hekte det på noe jeg har opplevd før. Følelsen sier det er ubehagelig. Men er det farlig? Overdriver jeg? Panikken. Fare! Frykt! Menneskene hadde frykt i øynene. Jeg kjente frykten spre seg rundt i kroppen. Ut i alle cellene. Registrert. Opplevd før! Nå kommer det noen å skyter oss. Jeg løper, mens jeg tenker, - nå blir jeg skutt i foten! Dette har jeg opplevd før! Dette er de sekundene før jeg ble påkjørt! Dette er de sekundene jeg forstod at nå kommer jeg ikke unna! Oi! Dette er så kjent en følelse. En dyp, intens følelse av frykt! Som fyller hele kroppen og hele hodet. Frykten kom før jeg ble påkjørt også! Før. Før. Før. Det er selvfølgelig frykten for Han. Og det Han skulle komme til å finne på. 32 SMI 2012