Kantvegetasjon Anne Grete Rostad
Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone med vegetasjon fra vannkant (under normalvannføring) til arealet som jordbearbeides. Nydyrkingsforskriften 6: Det skal være etablert et 6- metersbelte med kantvegetasjon fra vannkant til området som jordbearbeides langs vassdrag med årssikekr vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være minst 2 meter. Etter vannressurslovens 11 kan kommunen fastsette bredere sone. Der det ikke var etablert, eller ble fjerna kantvegetasjon før 2001, da vannressursloven tredde i kraft, kan man ikke kreve at det skal reetableres kantvegetasjon.
Hvorfor er kantvegetasjon viktig? Reduserer faren for erosjon Reduserer faren for høye temperaturer i vannforekomsten om sommeren (eutrofiering og levekår for fisk) Gir skygge og skjul for fisk Motvirker at bekken gror igjen Fungerer godt som viltkorridor i landskapet Være hekkeplass for ulike fuglearter Være vokseplass for ulike planter Være et estetisk element i kulturlandskapet
Hvorfor er kantsone viktig i et vannforvaltnings og agronomisk perspektiv? Effektivt tiltak for å redusere tilførsel av fosfor og nitrogen fra jordbruksareal til vannforekomsten Tett vegetasjonsdekket binder jorda og beskytter mot erosjon fra regn og overflateavrenning Vegetasjonsdekket bidrar til at jordpartikler sedimenterer, og at løste næringsstoffer infiltreres i jorda Trær med godt utvikla og dypt rotsystem bidrar til å øke infiltrasjonskapasiteten Obs! de må ikke bli for store da kan de føre til det motsatte - dersom de faller. Busker og trær armerer elvebreddene og reduserer kanterosjon, og tap av landbruksjord der erosjonen tar store deler av arealet. Fungerer som le-planting mot vinderosjon En kantvegetasjon reduserer faren for at man er uheldig å sprer gjødsel og plantevernmidler i vassdraget, enten at man kjører for nært, eller ved vinddrift.
Effekten av kantvegetasjonens bredde Effekten varierer ut fra bredden på buffersonen, type vegetasjon og jord- og værforhold. Effekten øker naturlignok der erosjonsfaren er størst. 5-10 meter er anbefalt bredde. Forskning viser at over 10 m har det liten effekt å øke utover de 10 m.
Sårbare naturtyper Eksempel på naturtyper som er sårbare for økt næringstilsig: Foto: Eldar Ryan Foto: Jon T. Kleplsland Kalksjø Kroksjø Rik kulturlandskapssjø Kjennetegn: Små med lite vanngjennomstrømming sårbare for økt næringstilsig pga spesielt tilpassede arter eller Mer næring vil gi akselererende gjengroing i en liten lokalitet
Vurdere bredere kantsone Naturmangfoldloven, forvaltningsprinsippene 8-12 Spesielt: kunnskapsgrunnlag og samlet belastning Vurder om det er grunnlag for vilkår om bredere kantsone mot spesielt sårbare naturtyper.
Når tiltaket ikke fungerer som det skal! Kjøring med tungt utstyr langs vegetasjonssonene kan føre til pakking slik at infiltrasjonsevnen reduseres og kantvegetasjonens beskyttende effekt mot kanterosjon langs elva reduseres Økt pakking fører til større fare for overflateavrenning, og kantvegetasjonen må å håndtere mer i nedbørsperioder. Ved overflateavrenning om vinteren og våren kan det også forekomme lekkasje av løst fosfor fra vegetasjonen fordi planteceller er ødelagt pga av frost og nedbrytning (tine-fryse-effekten)
Etablering av kantsone Hvis målet med tiltaket er å hindre jord og fosforavrenning bør tiltaket anlegges slik at effekten er størst mulig i nedbørsrike perioder (høst og under snøsmelting) Som bunndekke bør man bruke stråstive grasarter med tett vekst for å sikre et tett markdekke som fremmer sedimentasjon og reduserer erosjon. Minimere fosforlekkasje fra vegetasjon etter frost bør artene som velges være smalbladet For å øke renseeffekten for løst fosfor, organisk stoff og nitrogen bør man velge lysåpne løvtrær med stort vann- og næringsopptak (selje, osp og or). Disse øker også infiltrasjonskapasiteten Kan søke SMIL-midler til å etablere vegetasjonssoner/leplanting
Skjøtsel Skjøtsel er viktig i en kantsone for at den ikke skal skape større problemer enn den løser. Nedfallstrær kan føre til oppdemming i vannet, og elva/bekken begynner å grave For tett vegetasjon mye trær kan føre til at man ikke får nok lys inn til vannspeilet, og det gir dårlig levested for fisk og bunndyr Store trær som faller kan skape stor erosjon og graving av vann som kommer fra åkeren, og bidra til økt erosjon. Skjøtsel er viktig!
Endra klima Økt middeltemperatur, økt frekvens og intensitet av nedbør, vind samt hyppigere tine/fryseperioder er scenariene vi står ovenfor de neste årene. Dette vil nok føre til større avrenning av jord og næringsstoffer fra landbruksarealer til vannforekomstene Tenk robusthet i nye tiltak Det forventes at det blir en økt oppmerksomhet om slike tiltak fremover