Vedlegg II Beskrivelse av prosjektet
prosjektbeskrivelse Tarlebøvatnet - Hyttelien: Restaurering av turvei NOR 006/2009 BK SAK 200905059-01 1
Restaurering av vei fra Tarlebøvatnet til Hyttelien Jamfør Friluftsmeldingens handlingsprogram 2005-2009 er det behov for rehabilitering av veien Tarlebøvannet - Rundemannen. I første omgang vil en bygge den nederste delen av denne veien, de om lag 700 metrene fra Tarlebøvannet og opp til informasjonskiltet og veiskillet ved Hyttelien. Om veien Veien er gammel og veikroppen er tilstede i varierende grad på det aktuelle strekket. De finere massene på toppen er stort sett vasket vekk av overflatevann gjennom de mange årenene som er gått siden veien ble bygd. Noen steder er hele veikroppen vasket vekk, som gjør stien dårlig å gå på. Figur 1 og 2: Bildene er tatt på vårparten 2008 og viser en vei i varierende forfatining. Overvann Hovedutfordringen i prosjektet er håndtering av overvann. Grøfter må til, noen steder på begge sider av veien. Stikkrenner / kisteveiter må utformes slik at vannets fart reduseres og at vannet kan renne rolig under veien. Veien profil skal være takfall. Restaurering eller rehabilitering? Veien er et kulturminne, som gjør at veiarbeidet må gjøres respektfullt og varsomt. Veien er også omfattende brukt, som gjør det nødvendig med en robust utforming. Videre er veien i nedbøbørsfeltet til Svartediket, som er en viktig del av drikkevannsforsyningen til Bergen. Dermed er tilrettelegging for biler og andre forurensingskilder ikke ønskelig. Tilbakemelding fra byfjellsrådet i møte 09.12.08 er at stien bør rehabiliteres i størst mulig grad og ikke etableres som traktorvei/ kjørevei. Veien skal opparbeides i liknende stil som den en gang ble bygget - altså en restaurering Det tas særlig hensyn til en velfungerende overvannshåndtering og utforming av en robust vei. Veiens opprinnelige bredde beholdes i stor grad, og denne kan variere fra strekk til strekk, fra om lag 140 til 170 cm. Vi setter likevel av praktiske hensyn en minstebredde på om lag 150 cm. Noe av skogen langs veitraseen felles eller tynnes for å gjøre veien lysere og for å bedre utsikten. Den ferdige veien skal ikke bare fungere som turvei, den skal også være et vakkert element i landskapet og en berikelse for turgåeren! 2
Figur 2 og 3: De to ortofotoene ovenfor viser hvor veitraseen ligger. Det er den røde delen som er aktuell for restaurering i denne omgang. 3
Stiskille, mot Vidden og Rundemannen Hyttelien Øvre skog Hoppbakken Midtre skog Nedre skog Sving ved skilt Tarlebøvannet Bilveg opp til stiens begynnelse, og parkeringsmuligheter i samme område. Demningsmuren Figur 4: Veien går både i åpent lende og gjennom skogpartier. Naturlige referanseområder navngitt på bildet. 4 Figur 5: Nedbørsfeltet for veien er på om lag 16 ha og strekker seg opp mot Rundemannen. Nedbørsfeltets størrelse, overfl ate og helning har betydning for dimensjonering av grøfter og stikkrenner.
Veiens tilstand Vi har valgt å beskrive veien etter hvor mye som består av veilegemets kanter. Noen steder er begge kantene intakte(klasse A), andre steder er en kant intakt (klasse B), mens andre steder igjen ser en ingen kanter (klasse C). Disse ulike tilstandende betyr ulik mengde arbeide for bygge opp igjen veien igjen slik vi ønsker at den skal bli. Figur 6: Klasse A - her er begge kantene intakte, men de fi nere massene på overfl aten er vasket vekk. Eksisterende kanstein skal gjenbrukes, men veiprofi let skal endres til takfall, det skal grøftes og kisteveiter skal etableres/restaureres. Vi anslår at det er 890 meter av totalt 1410 meter kant som kan gjenbrukes. Figur 7: Klasse B - her står det bare en kant - som kan gjenbrukes - igjen fra den opprinnelige veikroppen. Kantsteinene skal settes med samme side opp som opprinnelig. Lett tilgjengelig og egnet stein fra veiens gamles strukturer (anslått strekning 80 meter kant i mengdefortegnelse). Andre steder, der egnet stein er vanskelig tilgjengelig, brukes stein fra byggherres depot (anslått til 300 meter kant.). Rekker ikke denne steinen til må entreprenør skaffe egen stein, som prises per lengdemeter i konkurransegrunnlaget. Steinene skal ha en fl at side opp og ligge i lengderetningen dersom ikke annet blir avtalt i med byggherre. Steinenes mål er nærmere beskrevet under mengdefrortegnelsen. Figur 8: Klasse C - Den gamle veikroppen er ikke synlig, men her er en del stein tilgjengelig som kan brukes til å bygge opp en ny veikropp. Tilkjørt stein er nødvendig i tillegg. 5
6 Figur 9: Slik stien er i februar 2009 er det fl ere steder lettere å gå i terrenget enn på stien. Dette gjelder enkelte steder også om sommeren.
Klasse A = 328 m Klasse B = 234 m Klasse C = 143 m Figur 10: Veitraseen registrert etter veilegemets tilstand. Målene er ikke eksakte. Klasse A (grønn): begge kantene intakte - 328 meter. Klasse B(gul): en kant intakt - 234 meter. Klasse C(rød): ingen av kantene intakte - ca 143 meter. Mye av veien er altså i relativt bra tilstand og mye kanstein kan gjenbrukes. Hele strekket som er målt til 705 meter. 7
Veiens utforming Vi ønsker å bygge opp veien i liknende tilstand som den en gang var, med røffe kantsteiner som holder på finere masser på innsiden.det skal være takfall på veien, med 3 % helning. Videre vil vi etablere relativt vid grøft på veiens oppside. Plassering av stikkrenner gjøres i samråd med byggherre. Illustrasjonene under viser tverrsnitt for veiens oppbygging. Figur 11: Tverrsnitt av veien. I prinsippet fyller en opp med fi nere masser mellom naturlige kanstein. De fi nere massene er henholdsvis 7cm 0-16mm øverst, 7 til 15 cm 0-32 mm nedenfor, og pukk (32-64mm) ned til underlag. Stedegne, drenerende masser kan vurderes i stedet for 32-64 mm. Grøft skal ha bunnbredde 30 cm og en dybde på minst 30cm. Grøftens sider skal holde på massene og ikke være brattere enn 1:1.5. Inntil veiens nedre kant skal et drenerende sjikt med komprimerte 32-64 mm masser etableres som vist på fi gur. Masser fra grøfteutgravingen på veiens oppside brukes til å lage en jevn skråning på veiens nedside, eller et annet sted i veiens sidearealer. Jord/humusholdige masser skal legges øverst. Veien skal ha en fi n og jevn overfl ate, og fallforholdene skal være jevne og harmoniske på langs og på tvers og veien skal være stabil og stødig. Veien skal følge dagens trase. Figur 12: Eksempel. Her er utgangspunktet en veikropp med begge kantsteinene intakte - Klasse A. Kantseinene heller imidlertid innover mot midten av veien og danner en forsenking hvor vannet vil renne. 8 Figur 13: Profi len endres til takfall og i tillegg grøftes det på veiens oppside. Noen steder vil det være naturlig å løfte hele veien, siden fast fjell på oppsiden gjør det vanskelig å grave grøft. Veiens høyde må uansett tilpasses slik at veien får en jevn kurvatur og helning. Masser fra grøftegraving kan brukes til å jevne ut skråningen på nedsiden av veien.
Kanstein - gjenbruk eller tilkjørt? På store deler av strekket mangler kanstein på ene eller begge sider av veien. Stein finnes tilgjengelig i terrenget enkelte steder, andre steder må stein hentes fra byggherres depot. Er det tomt her må entreprenør skaffe stein. Figur 14: Byggherres depot som vil være tilgjengelig i anleggsområdet ved byggestart. Behov for stikkrenner Stikkrenner må til for å hindre at det blir for store mengder og for stor fart på vannet i grøften på veiens oppside. Stikkrennenene skal ikke ha for stor avstand, særlig de tilrenningen er stor. Noen steder er det eksisterende stikkrenner i form av kisteveiter, men disse er i dårlig stand og må rehabiliteres. Nye stikkrenner skal også være i form av kisteveiter, der størrelsen skal justeres etter tilrenningen. Se tegning som følger på side 11. Figur 15: Her er et av punktene ved stien hvor det kommer størst vannmengder, og derfor fi nner en også en eksisterende kisteveit her. Denne må rehabiliteres og en må se til at dimensjonene blir tilstrekkelige. Figur 16: Mye synlig vann i veien her og dessuten lite fi ne masser tyder på mye utvasking, og dermed blir det naturlig å etablere en stikkrenne i tillegg til grøft her et sted. Bildet er fra det øverste partiet av stien. 9
Figur 17: Her trenger det inn vann fra veiens nedside, som renner på veien et langt stykke nedover. Her og tilsvarende steder må det grøftes på begge steder av veien. Figur 18: Kartet viser hvor det er behov for stikkrenner, ut i fra befaringer. Under en anleggsperiode vil en kunne se ut i fra vanntiilsig 10 og spor i vegetasjonen mer nøyaktig hvor stikkrenner bør etableres. De 16 markerte punktene kan endres på både i antall og plassering i samarbeid med oppdragsgiver.
Figur 19: Prinsipp for stikkrenner i form av kisteveiter. Kisteveiten med brønn skal utformes slik at vann som kommer i grøft og ovenfra i store nedbørsperioder blir tilstrekkelig rolig til at alt vannet renner gjennom kisteveiten. Munningen til stikkrennen skal være traktformet, som antydet på tegningen. Kisteveitene med brønn skal være robuste, av god kvalitet og se fi ne ut. Det skal kreves lite vedlikehold for at de skal fungere godt. Byggherre skal besiktige kisteveitene med brønn for godkjenning. Figur 20: Kisteveite tverrsnitt i veiens lengderetning. Liten kisteveite skal ha tegningens mål - bunnbredde 40 cm og innvendig høyde 35 cm. Stor kisteveite har bunnbredde 60 cm og innvendig høyde 40 cm. Brønnens utforming må tilpasses til tilrenningsforholdene på stedet i samråd med byggherre. Figur 21: Kisteveite tverrsnitt under vei. Brønnen på oppsiden må tilpasses terrenget og tilrenningen i samråd med byggherre. Det skal også plastres minst 1 m nedenfor utløp for å hindre mye graving, og det er viktig at vannet ledes tilstrekkelig nedover, slik at det ikke fi nner nye løp opp på veien igjen. 11
OM ARBEIDET Hvordan bygges veien? Et mulig arbeidsopplegg kan være at kantstein i vei tas opp og sidelagres på vei oppover. Så etableres nytt vei/ kansteinsfundament ved en utjevning av underlaget. Grøft graves/etableres, og det legges til rette for stikkrenner. Overskuddsmasser fra grøfteetableringen skal brukes i tiljevning av sidearealer - hvor humusholdige masser legges øverst. Dersom en finner tilstrekkelig gode drenerende masser ved grøftegravingen skal disse brukes i oppbyggingen av veien - dette vurderes i lag med byggherre.veien bygges opp med kantstein og finere masser inni. Helt øverst i traseen, ved informasjonsskiltet, og der stien deler seg, skal en kople seg inn på den eksisterende stien som fortsetter opp mot Rundemannen. En skal også lage en fin overgang til stien som går mot vidden. Kanstein Eksisterende kantstein gjenbrukes, men der det ikke er eksisterende kanstein brukes egnet stein fra veiens gamles strukturer. Med egnet stein menes her stein av god kvalitet og mål som beskrevet i mengdefortegnelsen (b: 25-45 cm, l: 30-90cm, h: ca 30 cm). De strekningene der egnet stein er vanskelig tilgjengelig, brukes stein fra byggherres depot. Rekker ikke steinen i byggherres depot, skal entreprenør skaffe egen, egnet stein (som prises per lengdemeter i konkurransegrunnlaget). Kantsteinen skal ha en flat side opp og ligge i lengderetningen dersom ikke annet blir avtalt i med byggherre. Figur 22: Egnet stein til kanstein fra byggherres depot. Lengden på denne er om lag 50 cm. Steinen entreprenør skaffer skal ikke være mørk. Kisteveiter Også her gjenbrukes stein ved de eksisterende kisteveitene, eller den hentes lokalt i terrenget hvis tilgjengelig. Alternativt hentes stein fra byggherres depot så langt det rekker, eller så må entreprenør skaffe egnet stein selv. 12 Figur 23: Egnet stein til kisteveite fra byggherres depot. Visfl atene skal være jevne, med tillatt planhetsavvik +/- 2 cm. Steinen trenger ikke være rektangulært eller rettvinklet, men kantene skal være relativt rette. Steinene i taket på veiten, som man tråkker på, skal være solide nok til å tåle omfattende tråkk og påkjenninger over mange år. De skal også tåle belastningen av en liten gravemaskin. Steinen Bør være lys på farge. Se for øvrig fi gur 19.
Kvalitet Veien skal utføres i god kvalitet, avrenningen skal fungere godt, den skal ha jevne stigningsforhold og se fin ut. Alminnelige standarder vedrørende utførelse - som fra Statens bygningstekniske etat - gjelder dersom ikke annet er beskrevet eller inneforstått. Hensyn til turgåere Det er nødvendig at turgåere skal kunne passere byggeplassen med minimale ulemper og uten at det går på bekostning av sikkerhet. Byggherre må gjøre tilstrekkelige tiltak for å ta hensyn til dette under sitt arbeid. Tiltakene skal beskrives som en del av HMS-planen. Det skal også lages SJA-analyse for dette. Koordinering med Skog- og treplantingselskapet Det skal felles skog i traseen av Skog- og treplantingselskapet. Fellingen skal være gjort når arbeidet setter i gang, men trærne skal transporteres ut av området, og dette må koordineres med Jørgen Frønsdal, som kan nås på tlf 472 54 760. Selve transporten gjøres av Skog og treplantingselskapet, men det kreves altså en tilrettelegging fra entreprenør. Det skal også foretas fliskutting, som innebærer at en flishogger skal inn i området, noe som også må legges til rette for av entreprenør. Tilretteleggingen kan innebære pauser i arbeidet. Krav fra VA- etaten angående arbeid i nedbørsfeltet til drikkevannskilden Svartediket Arbeid i en vannforsyninskilde krever spesiell iakttagelse og iversettelse av tiltak hvis det skulle oppstå forurensing. Entreprenør skal planlegge, rigge og drifte alle arbeider i vannkilden med hensyn på å unngå alle former for forurensing. Alle arbeidene skal på forhånd godkjennes av vannverkseier. Mulige forurensingslider skal kartlegges og tiltak som vil redusere muligheten for forurensing må settes i verk. Forurensing med olje, avfall, kjemikalier, avløpsvann etc skal ikke finne sted. Det nevnes spesielt at diesel/ olje og liknende ikke skal tillates lagret oppstrøms Svartediket. Entreprenør skal ha olje/ drivstofflense klar i beredskap ved alle arbeider som medfører bruk av olje eller drifstoff. Angående varslingsplikt henvises til Forskrift om varsling av akutt forurensing eller fare for akutt forurensing. Vannverkseier (Bergen kommune v/ Byggherren eller byggeleder ) skal varsles omgående. Det skal utarbeides sikker jobb analyse (SJA) for arbeidene. SJA skal godkjennes av byggherrren. Drivstofftank maks 1000 l kan plasseres nedstrøms dam vest for kanal og vest for anlagt snuhammer. Tanken skal være dobbeltbunnet og fylle/tappeanordning skal være låsbar. Tanken og alt maskinelt utstyr som kan forurense skal plasseres på fiberduk, slik at evt søl kan raskt oppdages. Det er ikke strøm i området. Et aggregat bør plasseres på samme sted som oljetank. Det er ikke vannuttak, kun tappeledning ø500mm fra dammen. Hvis det skulle bli behov for tapping må dette avtales med VAetaten. 13
14
15