cinemateket programkatalog nr. 91 august/september 2012 5/2012 AUDREY HEPBURN DET NYE HOLLYWOOD MUSIKKFILMER CRISPIN GLOVER DEN NORSKE EKSPEDISJONSFILMEN SKEIVE FILMER ungarsk animasjon cinemateket x 20xx 1
ALFABETISK TITTELOVERSIKT S. 36 AKU-AKU Thor Heyerdahl & Olle Nordemar S. 18/29 AMERICAN GRAFFITI George Lucas S. 20 ANNIE HALL Woody Allen S. 50 ANOTHER YEAR Mike Leigh S. 47 ASKE OG DIAMANTER Andrzej Wajda S. 32 BACKYARD Arni Sveinsson S. 11 BREAKFAST AT TIFFANY S Blake Edwards s 23 CALL ME KUCHU K. Fairfax Wright & M. Zouhali-Worrall S. 16 CATCH-22 Mike Nichols S. 11 CHARADE Stanley Donen S. 11 CHILDREN S HOUR, THE William Wyler s 22 CLOUDBURST Thom Fitzgerald S. 19 COCKFIGHTER Monte Hellman S. 21 CRISPIN HELLION GLOVER S BIG SLIDE SHOW PART 2 C. Glover S. 45 DEN SISTE MANN F.W. Murnau s 22 DIRTY GIRL Abe Sylvia S. 50 DOUGLAS Pål Bang-Hansen S. 41 DREAM THAT KICKS, THE Diverse S. 16 DUEL Steven Spielberg S. 16 EASY RIDER Dennis Hopper S. 50 FARINELLI KASTRATSANGEREN Gérard Corbiau S. 49 FEBER Michelangelo Antonioni S. 7/10 FUNNY FACE Stanley Donen S. 37 GALAPAGOS Per Høst & Thor Heyerdahl S. 37 GJENSYN MED JUNGELFOLKET Per Høst S. 19 GJØKEREDET Milos Forman S. 17 HAROLD AND MAUDE Hal Ashby S. 17 HI, MOM! Brian De Palma S. 20 HIMMELSKE DAGER Terrence Malick S. 12 HOW TO STEAL A MILLION William Wyler S. 36 IN BORNEO, THE LAND OF HEADHUNTERS Carl Lumholz S. 17 JOHNNY GOT HIS GUN Dalton Trumbo s 23 JOBRIATH A.D. Kieran Turner S. 48 JUSTICE FOR SALE Ilse & Femke van Velzen S. 19 KILLER OF SHEEP Charles Burnett S. 37 KON-TIKI Thor Heyerdahl & Olle Nordemar S. 32 LAST DAYS HERE Don Argott & Demian Fenton s 23 LOVELY MAN Teddy Soeriaatmadja S. 16 LOVE STORY Arthur Hiller S. 18 MEAN STREETS Martin Scorsese S. 37 MED MAUD OVER POLHAVET Odd Dahl S. 16 MEDIUM COOL Haskell Wexler S. 39 MENNESKETS tragedie Marcell Jankovics S. 19 MORDET PÅ EN KINESISK BOOKMAKER John Cassavetes s 23 MOSQUITA Y MARI Aurora Guerrero S. 36 MOT UKJENT LAND Hjalmar Riiser Larsen S. 12 MY FAIR LADY George Cukor S. 20 NASHVILLE Robert Altman S. 10 NUN S STORY, THE Fred Zinnemann S. 32 OTHER F WORD, THE Andrea Blaugrund S. 18 PANIC IN NEEDLE PARK Jerry Schatzberg S. 33 PUNK SYNDROME, THE Jukka Kärkkäinen & Jani-Petteri Passi S. 7/19 RAGING BULL Martin Scorsese S. 24 ROBIN HOOD Michael Curtiz S. 29/33 ROCKABILLY 514 Patricia Chica & Mike Wafer S. 10 ROMAN HOLIDAY William Wyler S. 10 SABRINA Billy Wilder S. 37 SAFARILAND BLANT NEGRE OG VILLE DYR I ØST-AFRIKA arne Hverven S. 31 SCHREI 27 Davide Pepe & Diamanda Galás S. 24 STØV PÅ HJERNEN Øyvind Vennerød s 22 THREE Tom Tykwer S. 36 TIRICH MIR TIL TOPPS Rasmus Breistein S. 49 TROLL I ESKE Overraskelse! S. 6 TURIN HORSE, THE Béla Tarr S. 12 TWO FOR THE ROAD Stanley Donen S. 33 VINYLMANIA Paolo Campana s 23 VITO Jeffrey Schwarz S. 21 WHAT IS IT? Crispin Glover side 8 innhold 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHoLDsoversikt 5 HVA ER et cinematek? 6 månedens film Béla Tarrs aller siste film The Turin Horse. 7 månedens Klassiker Blod, svette og tårer i Martins Scorseses boksedrama Raging Bull, og intellektuelle fotomodeller i Hepburn-musikalen Funny Face. 8 AUDREY HEPBURN Vi viser ti filmer av ikonet vi aldri blir lei av! 14 DET NYE HOLLYWOOD Filmene fra generasjonen som fornyet amerikansk film. 21 CRISPIN GLOVER Multikunstneren er tilbake med en helaften helt utenom det vanlige! 22 SKEIVE FILMER Skeiv festival en uke i september. 23 FILMSALONGEN Per Haddal inviterer til filmvisning og samtale.
side 14 side 34 side 22 25 KALENDER Oversikt over alle visningene i programperioden. 29 ROCK NOIR Filmer for deg som har sansen for retrokultur. 30 MUSIKKFILMER En fin samling nye musikkfilmer! 34 DEN NORSKE EKSPEDISJONSFILMEN Utstilling og filmserie om oppdagelsesreisende regissører. 39 UNGARSK ANIMASJON Foredrag, kortfilmer samt Marcell Jankovics Menneskets tragedie. 40 THE DREAM THAT KICKS Kurator Greg Pope presenterer hver måned et nytt program med kunstfilm og filmkunst. 48 JUSTICE FOR SALE Filmvisning og debatt. 49 AISTHESIS FILM OG FILOSOFI Filmvisning og foredrag. 49 TROLL I ESKE Cinematekets overraskelsesfilm. 50 FILM OG PSYKOANALYSE Filmvisning og foredrag. 50 PÅ OPPFORDRING Vi setter opp filmer som publikum har ønsket seg. 51 INFORMASJON Praktisk informasjon og kontaktdetaljer. 43 BARNAS CINEMATEK / CINEMATEKET UNG Alltid noe for de små filmelskerne! / Månedlig tilbud til filminteressert ungdom. 45 STUMFILMKONSERTEN Opplev film med levende musikkakkompagnement ved vår faste husmusiker Kjetil Schjander-Larsen. 47 TORSDAGSFILMEN Samme film vises i syv norske byer samtidig.
arrangement og info CRISPIN GLOVER ER TILBAKE! Torsdag 23. august kl. 19.00 får Cinemateket nok en gang besøk av den amerikanske skuespilleren og kunstneren Crispin Hellion Glover. Vi tør love en helaften helt utenom det vanlige, når Crispin Glover byr på sitt «Big Slide Show part 2», samt første del av It-trilogien What Is It? Glovers første spillefilm er et originalt verk, og har blitt beskrevet som «Fellini on psychedelics - wildly creative but completely twisted». I tillegg får publikum anledning til å møte Glover, samt kjøpe og få signert hans bøker. Forrige gang Glover var her hadde vi fullt hus og stor pågang, så merk deg at billettene legges ut for salg fra 1. august. the PUNK SYNDROME 22. september kl. 17.00 kommer Pertti Kurikan Nimipäivät til Cinemateket. Dette er det beste bandet i Finland, skal vi tro bandmedlemmene selv, og det gjør vi etter å ha sett dem i The Punk Syndrome. Forrykende frisk punkrock som både pulveriserer og bekrefter rockstjernemyten. En herlig film om vennskap, musikk, oppturer og nedturer, og pedikyrtimer! Unns kjærlighet EKSAMENSFILMER FRA NORD Fredag 7. september kl. 19.00 inviterer Nordland kunst- og filmfagskole og Cinemateket til visning av årets eksamensfilmer. Dette blir en kveld preget av sterke visuelle fortellinger, sosialrealisme, science fiction og kåthet. I alt 11 kortfilmer står på programmet, laget av de 12 avgangsstudentene (11 menn og en kvinne) på filmutdanningen. Nytt av året er at de har hatt muligheten til å bruke profesjonelle skuespillere. Flere av studentene har benyttet seg av tilbudet, og vi finner blant annet Kari Simonsen, Jorunn Kjellsby og Mats Sjøgård Pettersen i Unns kjærlighet, en tankevekkende film om det å være gammel! BESØK AV DIAMANDA GALAS Med sin kraftfulle (spenner over tre og en halv oktav) og til tider direkte skremmende stemme, har Diamanda Galas i over tredve år markert seg som en av planetens mest unike artister. Huskes kanskje best for AIDStrilogien Mask of the Red Death, men er også mye brukt i filmsammenheng (The Last of England, Coppolas Dracula, Natural Born Killers, The Serpent and the Rainbow mm). Galas kommer til Cinemateket fredag 14. september kl. 17.00 med filmen Schrei 27, og møter Anne Hilde Neset (Ny Musikk) til en samtale etter visningen. 4 cinemateket 5 2012
hva er et cinematek? HVA ER ET CINEMATEK? Et cinematek er en kino som er knyttet til et filmarkiv. Betegnelsen stammer fra Cinémathèque Française i Paris, grunnlagt 1936 av Henri Langlois og Georges Franju, som var den første store filmsamlingen som ble gjort offentlig tilgjengelig. Et cinematek viser filmer av kunstnerisk eller historisk interesse og andre filmer som ikke kommer i ordinær filmdistribusjon. I praksis har cinematekene også fungert som en slags filmskole, som har gjort det mulig for kommende filmskapere å se og derigjennom lære om film. I løpet av et år viser Cinemateket rundt 500 unike titler. Gjennom medlemskapet i film-arkivorganisasjonen FIAF, har Cinemateket eksklusiv tilgang på film fra filmarkiv over hele verden. Filmene blir stort sett presentert i en kontekst, gjennom en serie eller et fast visningskonsept. Fra tid til annen inviterer vi også til foredrag eller får besøk av filmforelesere, filmkunstnere eller filmskapere. HVORDAN VISES FILM HER? I katalogen bruker vi ofte ordet arkivkopi. En slik kopi er som regel en film som har gått på kino, og som siden er deponert eller gitt til et filmarkiv. For å få tilgang til disse arkivkopiene, må man installere utstyr og fasiliteter for best mulig ta vare på arkivkopiene. Flere av dem kan være preget av å være vist mange ganger, og de må behandles med omhu og respekt. En spillefilm er delt opp i såkalte akter på ca. 20 minutter hver. Således vil en spillefilm typisk bestå av fem til syv akter. Arkivkopier kan ikke skjøtes sammen på større spoler, den internasjonale filmarkivorganisasjonen FIAF har bestemt at arkivkopier skal kjøres enkeltvis. For å unngå pause i filmen må vi derfor ha to kinomaskiner, og maskinisten skifter da rull hvert 20. minutt. En perfekt forestilling er når publikum ikke legger merke til maskinistens arbeide. Noen filmer er svært vanskelige å få tak i, og finnes kanskje bare i noen få eksemplarer rundt omkring i verden. Cinemateket har unik tilgang til disse, og kan i hvert program vise filmer du svært sjeldent får sett i sin originale form. Noen ganger er filmen så preget av tidens tann, at det stiller store, og noen ganger nær umulige krav til maskinisten for å gjennomføre en perfekt forestilling. Det kan være fysiske skader på filmkopien som kan resultere i filmbrudd, det kan være krymping som medfører ustabilt bilde eller ullen lyd. Vi velger å vise disse kopiene, fordi det på tross av skjønnhetsfeil, er en unik opplevelse å se filmhistoriens perler på ekte film, et medium som ingen digitale formater kan erstatte. Jan Eberholst Olsen jobber som kinoinspektør ved Norsk filminstitutt cinemateket 5 2012 5
MÅNEDENS FILm Den ungarske regissøren Béla Tarr er en sjelden fugl i dagens filmatiske landskap. Dette er en filmskaper som har sin helt personlige stil og visjon dypt rotfestet i sin egen nasjonale kultur. I likhet med sine landsmenn Miklós Jancsó og István Szabó, speiler Béla Tarrs filmer en helt unik mentalitet. Filmene hans har en metafysisk kvalitet og gjennomsyres av den helt spesielle schizofrene melankolien som preger den ungarske folkesjela, utviklet gjennom generasjoner under fremmed åk og foredlet gjennom 40 år med totalitært kommuniststyre. Den eksistensielle usikkerheten som skapes ved alltid å være tilskueren til de store historiske og sosiale prosesser, manifesteres i et intenst ønske om å være sin egen skjebnes herre. Når dette blir umulig, resulterer det i et grunnleggende pessimistisk livssyn som holdes i sjakk ved ujevne utbrudd av manisk løssluppenhet. The Turin Horse er sannsynligvis Bela Tarrs siste film. Benytt denne sjansen til å gå inn i og erfare en helt unik og svært sjelden type filmopplevelse! the turin horse A Torinói ló, Ungarn 2011, Regi: Béla Tarr, Med: János Derzsi, Erika Bók, Mihály Kormos Ungarsk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 26min ONS 15. AUG KL. 20.00, TOR 16. AUG KL. 20.00, FRE 17. AUG KL. 20.30, SØN 19. AUG KL. 20.30, TIR 21. AUG KL. 20.30, ONS 22. AUG KL. 20.00, FRE 24. AUG KL. 19.00, SØN 26. AUG KL. 21.00, ONS 29. AUG KL. 20.30, TOR 30. AUG KL. 20.30 Ungarske Béla Tarr har med filmer som Sátántangó og Werckmeister harmóniák etablert seg som den langsomme filmens absolutte mester. Sátántangó var, med sine drøyt sju timer i surklende, seig svart-hvitt, en form for ekstremsport i filmkunst. Men mange av de som har sett den, vil fortelle om en filmopplevelse som er så suggererende at de helt glemmer tiden, og så sjelsettende at det ikke kan sammenlignes med noe annet. Og de vil fortelle hvor overraskende det var å innse at det var alt annet enn vanskelig, krevende og utmattende å se den. Tvert imot var det oppløftende, som de gode og sjeldne kunstopplevelsene som setter seg i huden og ryggmargen ofte er. Forfatteren Susan Sonntag sa at dersom hun fikk sjansen til å se Sátántangó en gang i året resten av sitt liv, ville hun dø som et lykkelig menneske. The Turin Horse er Béla Tarrs siste film. Da Tarr besøkte Cinemateket i 2009 var han helt klar på at dette skulle være avslutningen på hans karriere. Fordi han føler at tiden har gått fra ham. Fordi ingen vil lage slike filmer lenger. Så når lyset slukkes mot slutten av The Turin Horse, er det ikke bare i filmkarakterenes verden det blir mørkt. Det er som om lyset slukkes både over Béla Tarrs karriere, og den typen filmkunst han representerer. «Alt er tapt for alltid,» sier den ene karakteren i The Turin Horse i en fantastisk monolog. «Vi trodde at det gode, det rene og det noble skulle seire. Men det var de andre som vant.» Deprimerende? Javisst. The Turin Horse er ikke en katastrofefilm, men det føles som en. Lyset slukkes, det er over. Far og datter prøver å dra, men hesten vil ikke mer. The Turin Horse tar utgangspunkt i en episode i Friedrich Nietzsches liv, der han så en hest bli pisket av sin eier i Torino i 1889. Opprørt kaster Nietzsche seg rundt halsen på hesten, gråtende. Han blir ført bort, får et nervøst sammenbrudd, og kommer seg aldri på beina igjen. Men The Turin Horse handler ikke om Nietzsche. Filmen viser oss scener fra livet til en far og en datter som lever et strengt rutinepreget liv i et lite hus på den ungarske landsbygda. Middagen består av en rykende varm potet som spises med fingrene, i stillhet. Men å beskrive handlingen i en film av Béla Tarr er som å beskrive handlingen i et stykke musikk eller i et bilde. Alt handler om stemning. Om bilder og musikk. The Turin Horse er en langsom og mørk film, men en absolutt fantastisk opplevelse hvis du er mottakelig for denne typen film. Dette er filmens heroin. «A film of stark, silvery beauty.» - Village Voice. jl 6 cinemateket 5 2012
MÅNEDENS klassiker Fra og med starten av 2012 utvidet vi vårt Månedens -konsept, slik at vi alltid viser nye titler som Månedens film og eldre titler som Månedens klassiker. Når vi plukker ut filmer til den sistnevnte kategorien, er det titler som nå er tilgjengelig i splitternye kopier eller i restaurerte utgaver. I august byr vi på Martin Scorseses formfullendte Raging Bull, filmen der Robert de Niro gir alt i rollen som mellomvektsbokseren Jake la Motta. Dessuten er det duket for et gjensyn med ikonet Audrey Hepburn, som er i stormform i Stanley Donens fargesprakende og muntre musikal Funny Face. Her spiller Hepburn en forlest ung kvinne som ender opp som fotomodell i Paris når smarte fotomodeller blir en trend. raging bull USA 1980, Regi: Martin Scorsese Med: Robert De Niro, Joe Pesci, Cathy Moriarty Engelsk tale, utekstet, DCP, sort-hvit, 2t 8min FRE 24. AUG KL. 21.00, TIR 28. AUG KL. 21.00, ONS 29. AUG KL. 21.00, TOR 30. AUG KL. 18.00, FRE 31. AUG KL. 21.00, SØN 2. SEPT KL. 18.30 funny face USA 1956, Regi: Stanley Donen Med: Audrey Hepburn, Fred Astaire, Kay Thompson Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 43min TOR 20. SEPT KL. 18.00, FRE 21. SEPT KL. 20.30, SØN 23. SEPT KL. 19.00, TIR 25. SEPT KL. 19.00, ONS 26. SEPT KL. 18.30, TOR 27. SEPT KL. 21.00 New York, 1941. Bokseren Jake La Motta forlater sin kone til fordel for den vakre tenåringsjenta Vickie. Han følger rådene til venner i den kriminelle underverdenen, og greier å slå seg frem til en tittelkamp i 1949, en kamp han vinner. Men så går La Motta sakte, men sikkert nedenom. Han blir feit, og lider dessuten av sykelig sjalusi og et voldelig temperament. Hans selvdestruktive livsstil lar seg ikke forene med en karriere som bokser, og han mister tittelen til Sugar Ray Robinson i en blodig kamp i 1956. Årene som følger farer hardt med Jake, mye på grunn av at han er fullstendig overbevist om at det han gjør er riktig, og nekter å ta imot råd fra andre. I Raging Bull har Scorsese lykkes i å skape en struktur og et formspråk som underbygger den destruktive handlingsspiralen Jake La Motta havner i. Dramaturgisk er filmen strukturert rundt en rekke boksekamper. Kampene er gjennomkoreograferte konfrontasjoner mellom La Mottas psyke og all dritten rundt ham, representert ved hans motstandere i ringen. Også visuelt understrekes dette gjennom foto, men også lyssetting og bruken av kontrastbelysning, som bringer tankene til de mange mesterlig lyssatte noir-filmene fra slutten av 40-tallet. Lyset deler billedrammen i svarte og hvite felt med flotte gråtoner, der La Motta i det ene øyeblikket fremstår i lyset for så å forsvinne i sin egen skygge. Som en linedanser balanserer La Motta mellom lyset og mørket, mellom triumf og fiasko, mellom det gode og det onde i seg selv. Bfk Den energiske musikalen Funny Face markerte første gang Stanley Donen (stadig best kjent for Singin in the Rain) og Audrey jobbet sammen. Samarbeidet ga åpenbart mersmak, for ingen annen regissør laget flere filmer sammen med Audrey enn Donen (tre totalt). Filmen var også den eneste musikalen hvor Audrey selv fikk lov til å synge (i My Fair Lady ble sangstemmen hennes kontroversielt nok dubbet av Marni Nixon). Funny Face er inspirert av flere faktorer: datidens fasjonable eksistensialisme, et sett med gamle Gershwin-sanger og den berømte fotografen Richard Avedon. Audrey spiller rollen som en intellektuell ung dame dypt interessert i empatikalisme (en åpenbar harselas med eksistensialismen) som oppdages av motefotografen Richard Avery. Etter mye overtalelse bærer det avgårde til Paris for strigling, fotomodellering og gryende romanse Som alltid når Stanley Donen og Audrey samarbeidet, er resultatet udiskutabelt forførende og gledespredende. Sammen med Charade er dette kanskje Audreys aller mest underholdende film. gf cinemateket 5 2012 7
AUDREY HEPBURN Our Fair Lady Enkel og elegant. Varmhjertet og grasiøs. Audrey Hepburn kom inn som et friskt pust og satte med ett verden på hodet. De store øynene, det sjarmerende smilet, den perfekte garderoben og ikke minst den myke, melodiøse stemmen var alt som skulle til. Året var 1953. Filmen var Roman Holiday. 8 cinemateket 5 2012
Få skuespillere fascinerer verden i så stor grad at de lenge etter sin død fortsetter å fascinere og inspirere. Skuespillere som aldri går av moten, skuespillere som dyrkes og oppnår en nesten mytisk status. Marilyn Monroe var en slik stjerne. Det samme var James Dean. Og Audrey Hepburn var det, men på en måte ingen andre har vært, verken før eller siden. For Audrey fikk selv den biskeste kritiker til å smelte med sitt sjarmerende og vinnende vesen. Filmene hun spilte i ble riktignok ikke alltid like godt mottatt, men Audrey selv var aldri gjenstand for surmaget kritikk. Og hva kan man egentlig si som er negativt, om en person som gjennom hele sin karriere var godheten selv, og som selvoppofrende brukte all sin fritid på humanitært arbeid for Unicef i sine siste leveår? Stil, ynde og sjarm en stjerne blir til Det var altså Roman Holiday som brakte Audrey på banen så og si «over natten,» men den da 24 år gamle jenta hadde fulgt en lang og kronglete sti, fylt av glede, motgang og en god porsjon flaks, for å komme dithen. Med nederlandsk mor og engelsk far kom Audrey til verden 4. mai 1929 i Belgia, og opplevde bare seks år senere sin første traumatiske opplevelse, da foreldrene ble skilt. Audrey kom til å flytte mye i oppveksten og tilbrakte den første delen av livet i Storbritannia, Nederland og Belgia, noe som resulterte i en særegen og herlig udefinerbar aksent. Etter å ha kommet seg preget, men velberget gjennom andre verdenskrig, tok den unge Audrey de første, entusiastiske dansetrinnene mot en karriere innen ballett. Men selv om talentet var der, satte høyden hennes en ublid stopper for en slik karriere, og hun måtte nedbrutt se seg om etter et nytt kall. Teateret ble den naturlige erstatteren, og det var her hun etter hvert ble oppdaget og ført over til filmen. Riktignok var det en liten birolle i filmen Monte Carlo Baby (1952) som skaffet henne hennes første virkelig store teaterrolle hovedrollen i «Gigi» men det var «Gigi» som skaffet henne rollen som prinsesse Anne i Roman Holiday, og nesten fikk henne til å miste den også, idet stykket ble så populært at teateret hadde lite lyst til å gi slipp på sin nye stjerne. Men Paramount lot seg overtale av regissør William Wyler til å kjøpe henne fri fra teateret mens innspillingen pågikk, og dermed lå veien åpen for Audrey. Hun fikk sjansen til å trollbinde en hel verden. Og det gjorde hun. En anekdote er på sin plass nå. Til Entertainment Weekly kunne Gregory Peck, Audreys motspiller i Roman Holiday og naturligvis allerede da en stor stjerne, fortelle følgende: «I called my agent after two weeks, and I said, George, you ve got to change the billing. The billing was to be Gregory Peck in Roman Holiday. He said, Why? What s the matter with you? I said, Nothing s the matter with me, but I m smart enough to know this girl s going to win the Oscar in her first picture, and I m going to look like a damned fool if her name is not up there on top with mine.» Samme året gikk Oscaren for beste kvinnelige hovedrolle til Audrey for rollen i Roman Holiday. Fra stjerne til udødelig superstjerne Etter Roman Holiday fulgte de øvrige filmene i Audreys karriere på rekke og rad. Ikke alle var like gode og minneverdige, men de beste av dem meislet seg med lekende letthet inn i filmhistorien og er fortsatt like friske, morsomme og høyt verdsatt den dag i dag. Og selv de mindre ansette filmene hennes er verdt en kikk, om enn bare for å se hvordan hun håndterte rollene sine under mindre enn ideelle omstendigheter. Men det er først og fremst de beste filmene vi velger å fokusere på. Naturligvis. For hvem husker vel ikke med glede Billy Wilders fabelaktige og ustyrtelig morsomme Sabrina, hvor Audrey får selv steinansiktet Bogart til å løsne på ansiktsfurene? Stanley Donens energiske Funny Face, hvor hun fikk danse med selveste Fred Astaire? Og ikke minst Blake Edwards sorgmuntre Breakfast at Tiffany s, som kanskje mest minneverdig av alt ga Audrey hennes musikalske kjenningstema, «Moon River». George Cukors mektige og morsomme My Fair Lady. Audrey og Peter O Toole i bøttekottet i How to Steal a Million. Audrey og Cary Grant i Charade. Filmografien hennes er begrenset, men de gode minnene og øyeblikkene er desto mer farge- og tallrike. Alt dette fra en skuespiller uten noen formell skuespillerutdanning å vise til. Spilleteknikken hennes var utelukkende tuftet på hardt arbeid, intens konsentrasjon og rent instinkt. Hun hadde en nesten magisk evne til å skape kobling mellom seg og publikum, til å vise dem sine rollefigurers sjel uten unødvendige fakter og overdrevent skuespill. Billy Wilder beskrev det kanskje best: «What is really needed in order to become a star is an extra element which God gives you or doesn t give you. You re born with it. You cannot learn it. God kissed on her cheek and there she was.» Eller kanskje filmkritikeren Rex Reed sa det vel så bra: «In a cruel and imperfect world, she was living proof that God could still create perfection.» Når Cinemateket nå feirer Audrey Hepburn med et knippe utvalgte høydepunkter fra hennes omfangsrike, men likevel altfor korte karriere, er det ikke av noen spesiell årstallsrelatert grunn. Vi har ikke en jubileumsmarkering å unnskylde oss med. Audrey er bare som alltid tidløst aktuell, og hva er vel da mer naturlig enn å tilegne henne et eget, lite retrospektiv? Det er tross alt mange av dagens oppvoksende generasjon av filmentusiaster som ennå ikke har rukket å forelske seg i Audrey. Nå gir vi dere sjansen. Tro oss, det kommer til å skje. Alle forelsker seg i Audrey på et eller annet tidspunkt. Det eneste spørsmålet er når det skjer og hvilken film det blir! Og for alle oss andre en mengde gjensyn med den store filmkjærligheten. Hva er vel bedre enn det? Geir Friestad cinemateket 5 2012 9
AUDREY HEPBURN Roman Holiday USA 1953, Regi: William Wyler Med: Audrey Hepburn, Gregori Peck, Eddie Albert Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 58min ONS 15. AUG KL. 20.30, FRE 17. AUG KL. 21.00, SØN 19. AUG KL. 21.00 Prinsesse Anne får et lite sammenbrudd mens hun er på besøk i Roma, og får noe beroligende. Men i stedet for å hvile, sniker hun seg ut for å oppleve Roma på egen hånd. Når de beroligende pillene begynner å virke, tar hun seg en liten pause på en benk, der reporteren Joe Bradley finner henne, uten å kjenne hennes kongelige høyhet igjen. Roman Holiday ble nominert til hele ti Oscars, og vant tre, deriblant fikk Audrey Hepburn en statuett for beste kvinnelige skuespiller for det som var hennes aller første hovedrolle. red. FUNNY FACE USA 1956, Regi: Stanley Donen, Med: Audrey Hepburn, Fred Astaire, Kay Thompson Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 43min TOR 20. SEPT KL. 18.00, FRE 21. SEPT KL. 20.30, SØN 23. SEPT KL. 19.00, TIR 25. SEPT KL. 19.00, ONS 26. SEPT KL. 18.30, TOR 27. SEPT KL. 21.00 Den energiske musikalen Funny Face markerte første gang Stanley Donen og Audrey jobbet sammen. Samarbeidet ga åpenbart mersmak, for Donen laget tre filmer sammen med Audrey. Funny Face er inspirert av datidens fasjonable eksistensialisme, et sett med gamle Gershwinsanger og den berømte fotografen Richard Avedon. Audrey spiller rollen som en intellektuell ung dame dypt interessert i empatikalisme (en åpenbar harselas med eksistensialismen) som oppdages av motefotografen Richard Avery. Etter mye overtalelse bærer det avgårde til Paris og en karriere som fotomodell. gf The Nun s Story USA 1959 Regi: Fred Zinnemann Med: Audrey Hepburn, Peter Finch, Edith Evans Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 29min TIR 21. AUG KL. 20.30, TOR 23. AUG KL. 20.30, SØN 26. AUG KL. 20.30 The Nun s Story utgjør en viktig del av Audrey Hepburns filmografi, og er et vektig og gripende verk. Filmen tar for seg livet til søster Luke. Vi følger henne fra hun starter sitt nye liv i klosteret til hun får sitt sykepleierkall via en drøm og drar til Kongo. Utgangspunktet for Fred Zinnemanns film var en berømt bok av Kathryn Hulme, basert på opplevelsene til den virkelige søster Luke. Filmatiseringen ble en udiskutabel suksess, og responsen var overveldende positiv. gf SABRINA USA 1954 Regi: Billy Wilder Med: Humphrey Bogart, Audrey Hepburn, William Holden Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 53min TOR 9. AUG KL. 21.00, FRE 10. AUG KL. 20.30, TIR 14. AUG KL. 21.00 Sabrina er en klassisk romantisk komedie: sprudlende som champagne, smart og med en underholdningsverdi som slett ikke har tapt seg med årene. Hepburn spiller Sabrina, sjåførdatteren, som vokser opp i skyggen av to svært så ulike rikmannsbrødre, playboyen David og den mer tilkneppede forretningsmannen Linus. Etter et opphold i Paris forvandles hun imidlertid til en elegant, sofistikert skjønnhet som driver de to brødrene fra vettet. Men hvem av dem vil Sabrina ha? jl 10 cinemateket 5 2012
AUDREY HEPBURN the children s hour Løgnen, USA 1961 Regi: William Wyler Med: Audrey Hepburn, Shirley MacLaine, James Garner Engelsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 48min SØN 9. SEPT KL. 19.00, TIR 11. SEPT KL. 20.30, TOR 13. SEPT KL. 20.30 BREAKFAST AT TIFFANY S USA 1961, Regi: Blade Edwards Med: Audrey Hepburn, George Peppard, Patricia Neal, Mickey Rooney, Buddy Ebsen Engelsk tale, utekstet, DCP, Farger, 1t 55min TOR 2. AUG KL. 21.00, TIR 7. AUG KL. 21.00, SØN 12. AUG KL. 21.00 Tenk Audrey Hepburn, og Breakfast at Tiffany s dukker nesten garantert opp sammen med henne i tankene dine. Det var riktignok aldri meningen at det skulle være slik Truman Capote skrev opprinnelig historien filmen er adaptert fra med sin gode venninne Marilyn Monroe i tankene. Resultatet ble likevel en film med en egen, magisk sjarm som for alltid vil sørge for at filmen vil forbli høyt elsket og verdsatt. Historien er enkel og beretter om den eksentriske New York-jetsetteren og luksusprostituerte Holly Golightly, en ordentlig festglad jente med planer for livet som strekker seg til å finne en ordentlig riking som hun kan gifte seg. Men inn i etasjen over og inn i livet hennes flytter en strevende forfatter, og ting blir ikke riktig helt det samme etter det. Hvem som er den rette for henne kan hvem som helst se poenget her er reisen som fører dit, ikke reisens ende i seg selv. Og hvilken reise! Regissør Edwards har for en gangs skyld tatt seg selv i nakken og begrenset sine maniske tendenser. Breakfast at Tiffany s er morsom, men ikke hysterisk sådan, og den er spekket med en mengde alvorligere øyeblikk underveis som er med på å gi historien tyngden den trenger. I tillegg til å inneholde en av Audreys kanskje mest minneverdige utvalg av kostymer er dette også filmen som ga henne hennes musikalske signaturtema Moon River av Henry Mancini. Få sanger følger med skuespilleren ut av filmens innrammende sammenheng, men dette var et av disse sjeldne øyeblikkene. Alle som har sett Breakfast at Tiffany s skjønner hvorfor. gf Wyler laget allerede i 1936 en filmversjon av Lillian Hellmanns stykke, men i 1961 kunne han lettere eksponere den lesbiske tematikken. To lærerinner blir av noen elever beskyldt for å ha et forhold. Sladderen fører til at de impliserte må ta et oppgjør med følelsene sine. Wyler viser igjen sin begavelse med iscenesettelse og skuespillerinstruksjon, og skapte filmhistorie i USA med den første filmen som åpenlyst hadde homofili som et sentralt emne. red. CHARADE USA 1963, Regi: Stanley Donen Med: Audrey Hepburn, Cary Grant, Walter Matthau Engelsk tale, utekstet, dcp, farger, 1t 54min ONS 1. AUG KL. 21.00, SØN 5. AUG KL. 20.30, ONS 8. AUG KL. 21.00 En ung kvinne i Paris er på flukt fra en trio av durkdrevne skurker, som leter etter en formue hennes nylig avdøde ektemann visstnok stjal fra dem. Den eneste hun tør stole på er en elegant herremann hun nylig har møtt. Charade er både en kopi av Hitchcocks finurlige spenningshistorier, og en parodi på dem. Fra Maurice Binders hypnotiske åpningssekvens, ledsaget av Henry Mancinis congadrevne tema, til filmens morsomme split screenavslutning, regelrett oser Charade av smittsom spilleglede, godt humør og stil, koblet med en småmakaber form for humor. gf cinemateket 5 2012 11
AUDREY HEPBURN My Fair Lady USA 1964, Regi: George Cukor Med: Audrey Hepburn, Rex Harrison, Stanley Holloway Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 50min TIR 4. SEPT KL. 20.00, TOR 6. SEPT KL. 19.45, FRE 7. SEPT KL. 20.15 Utgangspunktet for filmen var Broadwaymusikalen med Julie Andrews i hovedrollen. Produsentene ville derimot ha Audrey i hovedrollen. Det ble baluba da det kom for en dag at Audreys sangstemme ble dubbet av Marni Nixon (Audrey selv var ikke klar over at dette kom til å skje). Tross kontroversene er My Fair Lady en flott, engasjerende og ikke minst mektig opplevelse! Filmen forteller den velkjente Pygmalion-historien om en ung, uhøvlet pike som strigles og introduseres for det gode selskap av en eldre uhøflig professor. gf HOW TO STEAL A MILLION USA 1966, Regi: William Wyler Med: Audrey Hepburn, Peter O Toole, Hugh Griffith Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 3min FRE 24. AUG KL. 18.30, TIR 28. AUG KL. 20.30, TOR 30. AUG KL. 21.00 TWO FOR THE ROAD USA 1967 Regi: Stanley Donen Med: Audrey Hepburn, Albert Finney, Eleanor Bron, William Daniels Engelsk tale, NORSK TEKST, 35mm, farger, 1t 51min TOR 16. AUG KL. 20.30, ONS 22. AUG KL. 20.30, ONS 29. AUG KL. 18.30 Stanley Donens tredje og siste film sammen med Audrey er også en komedie, men en som byr på mer tyngde enn man nok er vant til å se fra hennes side. Two for the Road er noe så sjeldent som en engasjerende road movie om ekteskapets gleder og sorger. Manuset ble da også nominert til en rekke priser, inkludert Oscar. Kjemien mellom Hepburn og Finney er et kapittel for seg. Vanligvis holdt Hepburn seg litt for seg selv under innspillinger, men denne gangen virket hun mye mer avslappet, og hun og motspiller Albert Finney ble svært gode venner. De utviklet sin egen interne humor, spiste gjerne middag sammen og hang til og med på nattklubber, noe som selvsagt ga grobunn for rykter om at noe var på gang mellom dem. Filmens hovedpersoner er Joanna og Mark. Tilfeldigheter bringer dem sammen, og deretter følger filmen dem gjennom livet gjennom frieri og ekteskap, utroskap og tilværelsen som foreldre. Den røde tråden gjennom hele reisen er veien og bilene som frakter dem langs den. «Arguably Stanley Donen s masterpiece, and undoubtedly one of the most stylistically influential films of the 60s.» Dave Kehr, Chicago Reader. red. I How to Steal a Million ble Audrey og William Wyler, mannen som brakte henne til Hollywood i Roman Holiday, gjenforent foran og bak kamera. Audrey er Nicole Bonnet, datter av Charles Bonnet, en skruppelløs adelsmann som tjener til livets brød ved å forfalske kunstverk og auksjonere dem bort til blodpris. Forviklinger oppstår i det Nicole må stjele en av farens utlånte forfalskninger fra kunstmuseet før den blir studert nærmere. Med seg for å hjelpe får hun den elegante tyven Simon Dermot. gf 12 cinemateket 5 2012
cinemateket 5 2012 13
DET «NYE» HOLLYWOOD En stor filmserie viet de nye stemmene som omdefinerte amerikansk film fra slutten av 60-tallet. I Hollywoods storhetstid, fra tidlig 1920 til 1960-tallet, var Hollywood dominert av The Big Five: Metro-Goldwyn-Mayer (MGM), Warner Bros., Paramount Pictures, Fox Film Corporation og RKO Radio Pictures. Studiostystemet var kjennetegnet av maktsterke moguler med beinhard kontroll, der studioet «eide» skuespillerne, regissørene og produsentene, og brukte dem for det de var verdt. I tillegg eide de også innspillingsområdet og et nett av kinolokaler. Allerede på slutten av 1930-årene hadde de amerikanske myndighetene reagert på selskapenes enorme makt innen bransjen. I 1948 gikk den føderale antitrustkomiteen i USA til sak mot de fem store, og i 1954 opphørte det siste av disse, MGM med sitt studiosystem. Dette var samtidig som flere av de store filmmogulene hadde dødd og ingen var så sterke innenfor bransjen at de kunne ta over. Inn kom økonomene og tok over styringen. Dette nye Hollywood skulle nå først og fremst tjene penger, som da MGM benyttet seg av sitt velrenommerte merkenavn for å begynne med hotelldrift. United Artists solgte studioene sine, noe som førte til at uavhengige produsenter og regissører som blant andre Woody Allen, Robert Altman, Milos Forman og Brian De Palma kunne slippe til. På 50- og 60-tallet hadde intellektuelle filmteoretikere og kunstinteresserte begynt å infiltrere filmbransjen i Europa. I Storbritannia hadde kretsen rundt filmtidsskriftet «Sequence» (Lindsay Anderson, Gavin Lambert og Karel Reisz) begynt med å analysere dramaturgi og filmbilder, og avvist stjernedyrkelsen som fortsatt sto sterkt på denne tiden. Dette smittet over til Frankrike og i kretsen rundt tidsskriftet «Cahiers du Cinéma» utviklet det seg en helt ny generasjon filmelskere ( Jean-Luc Godard, François Truffaut, Claude Chabrol og André Bazin) som fornyet filmen gjennom den nye bølgen. 14 cinemateket 5 2012
Dette hadde man fått med seg i de amerikanske cinefile filmkretsene, i tillegg lot de seg inspirere av nyvinninger på teaterscenen i USA. Yngre krefter begynte å gjøre seg gjeldende både i Hollywood og i New York. Denne nye generasjonen skapte egne prosjekter som de nye studioene sa seg villig til å satse på. Denne nye, interessante amerikanske filmgenerasjonen, dreide drømmefabrikkens produkter om fra stjerneglitter og sensasjoner til mer realisme og diversitet. De rettet blikket mot mannen i gata, slik at både historiene og skuespillerne ble mindre glamorøse og mer etnisk korrekte. Frem til da hadde Hollywood vært så godt som Blenda-hvitt. Fra 1970 og utover opplevde afro-amerikanerne en eksplosjon av blaxploitation-filmer, men de ble også mer synlige i mainstreamfilm. Afro-amerikanske skuespillere fikk nå større og viktigere roller og noen ble faktisk stjerner, som sportsmannen Jim Brown. I tillegg begynte afro-amerikanske regissører og produsenter å markere seg. En som var tidlig ute her var karakterskuespilleren Ossie Davis som debuterte allerede i 1970 med filmen Cotton Comes to Harlem. Men det nye Hollywood førte ikke til at amerikansk film korrekt gjenspeilte USAs etniske mangfold. Mange store befolkningsgrupper, for eksempel dem med kinesisk og indisk bakgrunn, har aldri vært spesielt synlige i amerikansk film. Til denne serien har vi plukket ut både kjente og mindre kjente titler (få absolutt med deg Killer of Sheep som først ble tilgjengelig for visning for bare noen år tilbake). I tillegg viser vi filmer som Arthur Hillers Love Story, som står som et eksempel på hvordan også etablerte regissører og den kommersielle filmen ble nødt til å innrette seg etter det nye Hollywood. Tito Pannaggi cinemateket 5 2012 15
det nye hollywood Easy Rider USA 1969, Regi: Dennis Hopper Med: Dennis Hopper, Peter Fonda, Jack Nicholson Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 34 min ONS 1. AUG KL. 19.00, FRE 3. AUG KL. 19.00, TOR 9. AUG KL. 19.00 Captain America og Billy foretar på hver sin imponerende motorsykkel en reise gjennom Amerikas sørvest-stater. Dennis Hopper regisserte og Peter Fonda produserte filmen som har blitt stående som et monument over at den nye tiden gjorde sitt inntog også i Hollywood. Easy Rider er et av de mest forbløffende box office-fenomenene noensinne, og gjorde selv den mest skeptiske Hollywood-produsent overbevist om at ungdomsmarkedet nå var klart til å tappes. red. MEDIUM COOL USA 1969, Regi: Haskell Wexler Med: Robert Forster, Verna Bloom, Peter Bonerz Engelsk tale, svensk tekst, 35mm, farger, 1t 50min SØN 9. SEPT KL. 21.00, ONS 12. SEPT KL. 21.00 Uttrykket «medium cool» kommer fra den kjente medieforskeren Marshall McLuhan, som betegner TV som et kaldt medium. Jo kjøligere medium, jo mer må man engasjere seg selv i medieet for å kunne fylle inn hullene. Medium Cool foregår i Chicago sommeren 68. USA er i uro på grunn av Vietnamkrigen, drapene på Martin Luther King Jr. og Robert Kennedy, og en økende bruk av politi og militære mot sivilbefolkningen. Filmen følger en tøff fjernsynsfotograf som ikke føler noe etisk ansvar, før han får vite at nyhetsstasjonen hans har overlatt opptak til FBI. «A kind of cinematic Guernica.» - Vincent Canby, The New York Times. red CATCH-22 USA 1970, Regi: Mike Nichols Med: Alan Arkin, Jon Voight, Richard Benjamin, Orson Welles Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 2min SØN 23. SEPT KL. 20.30, TIR 25. SEPT KL. 20.30, ONS 26. SEPT KL. 20.30 Dette er filmatiseringen av Joseph Hellers spennende og interessante bok, og for første gang i mitt liv kan jeg si at filmen faktisk er bedre enn boka. Det er sterkt for en så god bok. Protagonisten og antihelten kaptein Yossarian er møkklei alt som har med krigen å gjøre. Han erklærer seg derfor gal for å slippe å tjenestegjøre, men den ulogiske paragraf 22, som biter seg selv i halen, sier at den som har innsikt i sin galskap ikke kan være gal. Catch-22 er en herlig og legendarisk film om samfunn og byråkrati. tp love story USA 1970, Regi: Arthur Hiller Med: Ali MacGraw, Ryan O Neal, John Marley, Ray Milland Engelsk tale, dansk tekst, 35mm, farger, 1t 41min TIR 11. SEPT KL. 21.00, TOR 13. SEPT KL. 21.00 Love Story fikk en særdeles blandet mottagelse: utskjelt av mange, men også verdsatt, både priser og lovord haglet over filmen verden over. Filmen mottok en rekke Oscar-nominasjoner, men kun komponisten Francis Lai vant pris. Bestselleren som filmen bygget på, var skrevet av en av USAs mest anerkjente litteraturprofessorer, Erich Segal, og ble en av USAs mest solgte romaner. Fortellingen er enkel og banal, men medrivende fortalt. Den unge og vellykkete jusstudenten Oliver fra Harvard møter den søte musikkstudenten Jennifer og det sier klikk. Men Olivers rike far gjør alt for at forholdet ikke skal få utvikle seg. tp DUEL USA 1971, Regi: Steven Spielberg Med: Dennis Weaver, Jacqueline Scott, Eddie Firestone Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 30min FRE 10. AUG KL. 19.00, SØN 12. AUG KL. 18.30, TOR 16. AUG KL. 18.30 En ensom bilist på landeveien. Så dukker en diger, støvete og truende trailer opp. Den kommer stadig nærmere og nærmere. Hvorfor? Svaret kommer etter 90 nådeløse minutter med nervepirrende spenning. Duel var Steven Spielbergs første film med spillefilmlengde, men ble opprinnelig laget for amerikansk TV. Men filmen var så fabelaktig vellaget, at den i Europa ble utstyrt med et par minutters ekstra spilletid og lansert på kino, hvor den ble møtt med hyllester og lovord av blant annet David Lean Spielbergs idol for sin intense spenning og fortellerstil. gf 16 cinemateket 5 2012
det nye hollywood HAROLD AND MAUDE USA 1971, Regi: Hal Ashby Med: Ruth Gordon, Bud Cort, Vivian Pickles, Cyril Cusack Engelsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 32min TOR 2. AUG KL. 19.00, FRE 3. AUG KL. 21.00, TIR 7. AUG KL. 19.00 Hi, Mom! USA 1969, Regi: Brian De Palma Med: Robert De Niro, Allen Garfield, Gerrit Graham, Jennifer Salt Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 26min TOR 2. AUG KL. 18.30, SØN 5. AUG KL. 18.30, TOR 9. AUG KL. 18.30 Dette er filmen som viser Brian De Palmas fortid som en virkelig uavhengig filmskaper. Laget for $95.000 etter den uventede suksessen med den anarkistiske Greetings, utforsker De Palma med Hi, Mom! sin egen tid i et løst og eksperimenterende narrativ. Robert De Niro spiller variasjoner over en Vietnam-veteran som returnerer til New York som «peep art»-pornofilmskaper og forsikringssalgsmann. I det minste er dette den ytre rammen for en serie stadig mer ville gags og påfunn fra herrene De Palma og De Niro. Hi, Mom! var deres tredje film sammen, og ble til på en så hurtig og lite formfokuserende måte at den kan sees som et direkte produkt av den verden den vil speile: En motkultur (selv om ordet ikke var oppfunnet da) i ytterkantene av New York i 1968 og 1969. Filmen er en satirisk komedie over drop-out livet på det glade 60-tallet og proppfull av homager til andre filmskapere. De Palmas produksjon har vært konsentrert om to hovedtyper filmer; satiriske, ukonvensjonelle komedier influert av New Yorks 1960-talls undergrunnsfilmer og hans eget dokumentararbeid på den ene siden, og på den andre siden stiliserte horrorfilmer og thrillere, sterkt influert av Hitchcock. Tross forskjellene mellom disse to typer film finnes en god del likheter. For eksempel eksisterer referanser til Hitchcocks filmer i De Palmas komedier og satirer, og hans interesse for å fokusere på filmprosessen er synlig i nesten alle hans filmer. Besettelser, seksualitet og død er ellers nøkkeltema i De Palmas arbeid, og hans visuelle stil er et fremtredende særtrekk i hans filmer. Tfk Harold er en rik, men frustrert tenåring, som i et forsøk på å gjøre tilværelsen mer interessant har utviklet en sterk interesse for døden. Han trives godt i begravelser, og det er der han møter den bortimot 80 år gamle livsnyteren Maude. De to viser seg å være en «match made in heaven». En nydelig kjærlighetshistorie, en eksentrisk kultklassiker og en sort komedie som gjør narr av borgerskapet, hyller fritenkning og dessuten er full av de deiligste, absurde paradokser. hj johnny got his gun USA 1971, Regi: Dalton Trumbo Med: Timothy Bottoms, Jason Robards jr. Donald Sutherland, Diane Varsi Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 51min ONS 1. AUG KL. 20.30, FRE 3. AUG KL. 20.30, ONS 8. AUG KL. 20.30 Helt på slutten av første verdenskrig skades den unge soldaten Joe. Tilstanden er så kritisk at legene ikke tror han overlever. Men de får heller ikke lov til å hjelpe ham med å dø. Vi får tilgang til Joes tanker og følger ham fra da han stolt dro ut for å gjøre sin plikt for fedrelandet, til han ligger igjen uten ansikt, armer og bein. Etter en lang karriere som manusforfatter var dette Dalton Trumbos første film i regissørstolen. En sterk antikrigsfilm som anbefales! tp cinemateket 5 2012 17
det nye hollywood AMERICAN GRAFFITI USA 1973, Regi: George Lucas Med: Richard Dreyfuss, Ron Howard, Cindy Williams Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 50min FRE 31. AUG KL. 19.00, ONS 5. SEPT KL. 20.30, SØN 12. SEPT KL. 20.00 American Graffiti skildrer et sommerdøgn i 1962, fylt til randen med klassiske klær og frisyrer, tidstypiske ungdomssysler (hot rodcruising og moro i buskene) og et energisk vegg-til-vegg-teppe av rock n roll. Med et nesten uforskammet nostalgisk glimt i øyet feiret Lucas sin egen ungdomstid, og ga samtidig en mengde i dag velkjente skuespillere sine første, ordentlige roller. Filmen ble en velfortjent suksess, og la det økonomiske grunnlaget for Star Wars, filmen som forandret både Lucas karriere og Hollywood for alltid gf Mean Streets USA 1973, Regi Martin Scorsese Med: Rober De Niro, Harvey Keitel, David Proval Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 50 min FRE 10. AUG KL. 21.00, SØN 12. AUG KL. 20.30, TIR 14. AUG KL. 20.30 Mean Streets var Martin Scorseses andre film, og den som lanserte Harvey Keitel og Robert de Niro som kommende stjerner. Filmen er et sjeldent nakent miljøportrett av det småkriminelle livet i Little Italy, og som med sin hardkokte realisme har dannet skole for kommende generasjoner av amerikanske uavhengige regissører. Både Scorsese og de to hovedrolleinnehaverne, Keitel og De Niro, kjente dette miljøet fra sin egen oppvekst, og har de beste forutsetninger for å skape et fascinerende bilde av et isolert innvandrersamfunn og menneskene som befolker det. red. PANIC IN NEEDLE PARK USA 1971, Regi: Jerry Schatzberg Med: Al Pacino, Kitty Winn, Adam Vint, Richard Brigh Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 49min FRE 10. AUG KL. 18.30, ONS 15. AUG KL. 18.30, FRE 17. AUG KL. 18.30 Panic in Needle Park er en av klassikerne innen dopfilm-genren. Filmen er ikke eksplisitt moraliserende, som den norske dopfilmkalkunen Himmel og helvete, og den er heller ikke spesielt romantiserende, som de hippe «live fast, die young»-filmene Drugstore Cowboy og Trainspotting til en viss grad kan sies å være. Heller enn å fokusere på den ustyrlige livsappetitten i sistnevnte filmer, setter regissør Jerry Schatzberg søkelyset på desperasjonen i den evige jakten på dop og penger, og hvordan den går på helsa løs for de involverte. Miljøet preges av en egoisme som gjør at venner angir venner, og at lojaliteten ikke varer lenger enn rusen fra forrige skudd. Filmen er dokumentarisk i formen, tatt opp på location med håndholdt kamera og dialogen er delvis improvisert. En ung Al Pacino imponerer i sin første store filmrolle (hans andre overhodet), og sammen med Kitty Winn gjør han Panic in Needle Park til en glimrende oppvisning i «method acting». Pacino er Bobby, en gatesmart småskurk som tråler gatene rundt «nåleparken» i New York. Første gang han møter den unge Helen, er hun i voldsomme smerter etter en spontanabort. Han viser henne en viss omsorg, og besøker henne senere på sykehuset. Helen bruker ikke dop selv, men hun faller for Bobbys karismatiske, verdensvante og spontane måte å være på, og de innleder et forhold. Helen flytter inn hos Bobby i leiligheten hans ved «Needle Park», og henger rundt med ham på gatene. Hun blir introdusert for «miljøet», og møter blant andre Bobbys bror Hank, en dreven innbruddstyv, og spaneren Hotchner. Panikken i parken oppstår når et større beslag gjør dopet vanskelig tilgjengelig, prisene høye og misbrukerne desperate. Flere av dem kompenserer med lim, skokrem eller hva de måtte komme over, og stemningen er amper. Bobby tilbringer stadig mer tid i en fjern tåke, noe som går utover forholdet til Helen. Frustrert over hans likegladhet, bestemmer Helen seg for å skyte opp selv, for å finne ut hvordan det føles. Deretter går det ugjenkallelig nedover med henne. jl 18 cinemateket 5 2012
det nye hollywood Mordet på en kinesisk bookmaker The Killing of a Chinese Bookie USA 1976, Regi: John Cassavetes Med: Ben Gazzara, Thimothy Agoglia Carey, Seymour Cassel Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 49min SØN 19. AUG KL. 18.30, TIR 21. AUG KL. 18.30, ONS 22. AUG KL. 18.30 Gjøkeredet One Flew over the Cuckoo s Nest USA 1975, Regi: Milos Forman Med: Jack Nicholson, Louise Fletcher, Danny de Vito Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 2t 14 min, ONS 26. SEPT KL. 21.00, TOR 27. SEPT KL. 21.00, FRE 28. SEPT KL. 21.00 COCKFIGHTER Født til å drepe USA 1974, Regi: Monte Hellman Med: Warren Oates, Harry Dean Stanton, Millie Perkins, Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 23min TIR 4. SEPT KL. 19.00, TOR 6. SEPT KL. 18.00, FRE 7. SEPT KL. 18.30 Cosmo Vitelli har nettopp betalt ned gjelden på nattklubben sin, og feirer begivenheten ved pokerbordet, hvor han taper stort til en gjeng gangstere. Han får valget mellom å selge nattklubben eller å ta livet av en av deres konkurrenter, en kinesisk bookmaker. Dette er en klassisk krimhistorie i god film noir-tradisjon fortalt i et nærmest dokumentarisk filmspråk. En strålende film med skuespillerprestasjoner som får det til å gnistre i mange av scenene. red. McMurphy ( Jack Nickolson i toppform) soner en dom for voldtekt og står i fare for å bli sendt på straffarbeid på grunn av en del episoder i fengselet. I stedet simulerer han gal og lykkes slik å bli sendt til en mentalinstitusjon for observasjon. Gjøkeredet er tragikomisk, men var i følge Milos Forman aldri ment som en satire. Boka filmen er basert på, skrevet av Ken Kesey, ble på 60-tallet en kultbok for alle som ikke følte seg hjemme i det etablerte samfunnet. red. Frank Mansfield (Warren Oates) er hanetrener. Men etter en episode der han snakket for mye og skrøt av hvor dyktig han var, har han lovet seg selv å ikke snakke før han har vunnet tittelen Cockfighter of the Year. Veien dit er mye lenger og vanskeligere enn han hadde trodd. Vi følger Mansfield inn i en verden som er grusommere enn tyrefekterens, ikke fordi det vi ser er så rått, men fordi æren og storheten er så tom og ubetydelig. tp Killer of sheep USA 1977-2007 Regi: Charles Burnett Med: Henry G. Sanders, Kaycee Moore, Charles Bracy, Angela Burnett RAGING BULL USA 1980, Regi: Martin Scorsese Med: Robert De Niro, Joe Pesci, Cathy Moriarty engelsk tale, utekstet, dcp, sort-hvit, 2t 8min FRE 24. AUG KL. 21.00, TIR 28. AUG KL. 21.00, ONS 29. AUG KL. 21.00, TOR 30. AUG KL. 18.00, FRE 31. AUG KL. 21.00, SØN 2. SEPT KL. 18.30 Raging Bull handler om en mann som tortureres av indre demoner, bokseren Jake La Motta. For De Niro (som forøvrig var initiativtaker til filmatiseringen) var lysten til å spille La Motta styrt av rene kunstneriske motiv: Jeg var interessert i fightere. Måten de går på, det med vekten, de buler alltid ut... Jeg ville spille en bokser akkurat som et barn som vil være noe det ikke er. Fornøyelsen ved rett og slett å eksperimentere. Filmen gjennomstrømmes ellers av en melankolsk stemning, noe som understreker studiet av et menneskes forfall, et forfall som imidlertid i siste instans fører til en form for forløselse. red. Engelsk tale, utekstet, 35mm, Sort-hvit, 1t 24min TIR 11. SEPT KL. 19.00, TOR 13. SEPT KL. 19.00 Problemer med musikkrettighetene gjorde at Killer of Sheep lenge ikke kunne distribueres. Denne kritikerroste filmen regnes som en av de første seriøse afro-amerikanske filmene. I LA-bydelen Wats treffer vi Stan som lever et uutholdelig liv som arbeider på et slakteri. Filmen er løst strukturert uten noe klassisk narrativ. Burnett kjente miljøet i Wats og skildret det med kjærlighet og respekt i en stil som drar veksler på neorealismen. Og det på et budsjett på ca 10000 dollar. tp cinemateket 5 2012 19
det nye hollywood Himmelske dager Days of heaven, USA 1978 Regi: Terrence Malick Med: Richard Gere, Brooke Adams, Sam Shepard Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 34min TOR 23. AUG KL. 18.30, SØN 26. AUG KL. 19.00, TIR 28. AUG KL. 18.30 I 1915 drar løsarbeideren Bill med kjæresten Abby for å jobbe hos en velstående kornbonde. Snart utspiller det seg et et heftig trekantdrama på de store åkrene i Texas, og det når etter hvert et voldsomt klimaks. Terrence Malick forteller historien med sylskarp presisjon og uten snev av sentimentalitet, mens Nestor Almendros majestetiske og lyriske bilder av prærielandskapet nesten tar pusten fra oss. red. ANNIE HALL USA 1977, Regi: Woody Allen Med: Woody Allen, Diane Keaton, Tony Roberts Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 33min ONS 1. AUG KL. 18.30, SØN 5. AUG KL. 19.00, ONS 8. AUG KL. 18.30 Etter 15 år med psykoanalyse og to mislykkede ekteskap, opplever den vellykkede komikeren Alvy Singer igjen den store kjærligheten når han møter den vakre og overspente Annie Hall. Annie Hall er full av Woody Allens underfundige vittigheter om kjærlighet og død, sex og meningen med livet. Filmens lekne form gir Allen anledning til å snakke rett i kamera og hoppe fram og tilbake i tid. Filmen vant fire av de mest prestisjefylte Oscar-statuettene i 1977: for beste film, regi, manus og kvinnelige hovedrolle. red. NASHVILLE USA 1975, Regi: Robert Altman Med: Karen Black, Geraldine Chaplin, Henry Gibson Engelsk tale, utekstet, dcp, farger, 2t 40min TOR 27. SEPT KL. 18.00, FRE 28. SEPT KL. 20.30, SØN 30. SEPT KL. 20.30 Der er flere ting som kjennetegner Robert Altmans filmer, men et gjennomgående trekk ved hans filmografi er evnen til å beherske de store collagepregede episodefilmene der et enormt skuespillergalleri vandrer rundt og forbi hverandre i tilfeldige situasjoner, som til slutt blir en klar og tydelig fortelling. Short Cuts er et av 90-tallets mesterverk, og Nashville er et av de store amerikanske mesterverkene fra 70-tallet. Det er en film som favner om det meste, i en løs form der skuespillere har improvisert mye av sin dialog underveis. Det er en film som meget tidsriktig fikk premiere det året Amerika feiret sin 200-årsdag. Nashville er en film om Amerika, og den tar utgangspunkt i et ekte amerikansk fenomen, country&western-musikken og dets Mekka, Nashville. Her møter vi et tjuetalls personer i parallelle historier. Alle er på vei til en stor musikkfestival i Nashville. Samtidig pågår en politisk valgkampanje med en frontfigur som både har musikken og suspekte ideer i blodet. Mennesker møtes, krysser sine spor, og menneskelige følelser og frustrasjoner får fritt utløp i et løssluppent driv. Og når runddansen etter hvert sirkler seg inn mot sitt sentrum, så er både humor og spenning forløst. Robert Altman var på 70-tallet en rebell i Hollywood-systemet. Han laget flere sterke genrefilmer, men brøt de etablerte og vedtatte konvensjonene gjentatte ganger; i M.A.S.H, McCabe & Mrs.Miller, The Long Goodbye. Så lenge hans ideer lyktes kommersielt, fikk han holde på som han ville. Nashville ble spilt inn på et, for den tiden, lavt budsjett i løpet av 45 dager. Resultatet er og blir imponerende. red. 20 cinemateket 5 2012