Dalens nye storstue. Nei til snus, røyk og parfyme. Vant Samhandlingsprisen. Side 6-9. Jeg er avhengig av litt skitprat i blant for å fungere.

Like dokumenter
Barn som pårørende fra lov til praksis

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Helse på barns premisser

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

Lisa besøker pappa i fengsel

Rapport og evaluering

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kapittel 11 Setninger

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

Pedagogisk tilbakeblikk

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Mann 21, Stian ukodet

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Begreper fra arbeidslivet

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Frydenlund sfo SFO- året

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Når en du er glad i får brystkreft

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Demens før pensjonsalder

Hjelp oss å få tak over hodet!

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Sjømannskirkens ARBEID

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

Martins pappa har fotlenke

E-post: Vedlegg: 1/165 E-post fra Kafè-gruppa i Ålesund. Godkjenning av referat nummer 164. Referatet ble godkjent.

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Et lite svev av hjernens lek

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

Undring provoserer ikke til vold

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Kjære unge dialektforskere,

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Her kommer KRONBLADET

La din stemme høres!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

«Stiftelsen Nytt Liv».

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

som har søsken med ADHD

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Ve ier til arbe id for alle

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Transkript:

Jeg er avhengig av litt skitprat i blant for å fungere. Les mer i portrettet på side 20-21 Internavis for Tromsø kommune Nr 6, 2011 Dalens nye storstue Skoleelever og Tromsdalens befolkning har fått et åpent og fleksibelt bygg. Nye Tromstun skole innbyr til både læring og aktivitet. Side 6-9 Nei til snus, røyk og parfyme Tromsøysundet barnehager blir første enhet som er med røyk-, snus- og parfymefri. Det skjer fra nyttår. Side 19 Vant Samhandlingsprisen 2011 ibedrift samordner tjenester fra Nav, UNN og Tromsø kommune. Side 12 13

LEDER Hverdagshelten HMS og omdømme Tromsø kommune skal være stolt over sitt HMS-arbeid. I hele organisasjonen gripes det tak i dette viktige arbeidet. Hver enhet har egen HMS-gruppe som fungerer som et mini-arbeidsmiljøutvalg og det arrangeres jevnlig kurs i helse, miljø og sikkerhet. Nylig ble jeg invitert til å holde et lite foredrag om omdømme relatert til HMS-arbeid på ett av våre grunnkurs i HMS. Som seg hør og bør gjorde jeg gode forberedelser til foredraget, og det slo meg at det står lite i litteraturen om HMS som omdømmedriver. Heller ikke Tromsø kommune har fortalt historien om hvor godt vi jobber på dette området. Vi er mer opptatt av å lukke eventuelle avvik når vi har hatt tilsyn. I omdømmemålingen Tromsø kommune gjorde for ett år siden scoret vi best på arbeidsmiljø. Innbyggernes oppfatning er at vi er best på arbeidsmiljø, og det er hyggelig at det hersker en positiv oppfatning om dette. På vårt nettsted står følgende: I Tromsø kommune skal helse, miljø og sikkerhet være et prioritert og målrettet område. Forebyggende arbeid skal vektlegges. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal inngå som en integrert del av kommunens utvikling av tjenestens kvalitet. Tydeligere kan det knapt skrives. I Innblikk har vi fortalt mange gode historier om vellykket satsing på HMS, og kanskje snakker vi mye om det også blant kolleger, venner og familie. Likevel skal vi bli enda flinkere til å fortelle de gode historiene eksternt. Forskerne i TNS Gallup mener HMS er én av syv viktige omdømmedrivere. Det skal vi ta med oss og bli bedre til å fortelle de positive HMS-historiene. Morgan Lillegård, ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk AS Neste utgivelse er planlagt til 17. februar 2012. Tips må være inne før 20. januar. Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller internett www.tromso.kommune.no 2 Innblikk Desember 2011 Humor, latter og lek Brynhild Isaksen (fremst) og Laila Johansen Skogvoll synes det er fint med en jobb der de kan ta fram den barnslige delen av seg selv. Laila Johansen Skogvoll og Brynhild Isaksen blir ikke rik på penger av å jobbe i barnehage. Men de er rike på gode dager sammen med barna i Strimmelen barnehage. Tekst og foto: Renate Alsén Øvergård Derfor har de jobbet som assistenter i Strimmelen barnehage siden henholdsvis 1975 og 1982. Den første dagen min på jobb som praktikant, kom en liten gutt bort til meg med en fin, hvit stein og sa: «Denne skal du få.» Da han som far kom til barnehagen med sine egne barn, så fikk han en stein av meg. Da hadde jeg skrevet «Gratulerer som pappa» på den, forteller Brynhild. Samværet med barna De har sett mange unger komme og gå i de årene de har jobbet i barnehagen. Det er litt sorg når våren kommer og de eldste slutter og begynner på skolen. Det er fantastisk å jobbe med små barn. Det skjer så mye i alderen fra null til tre år. Og den undringa de har over alt nytt i livet. Bare det å oppdage en liten meitemark kan vekke stor undring, sier Laila som jobber på avdelingen for små barn opp til tre år. Brynhild jobber med større barn. For meg handler det om kommunikasjonen med barna. Og forming. Helsefremmende jobb De er ikke i tvil om at de har verdens beste jobb. Det er en hverdag med latter, humor, sang, teater og forming. Ingen dager er like. Og så er det så mange personligheter man blir kjent med. Hvert år begynner det nye barn man får lov til å bli kjent med, forteller de to. Ikke minst er det en helsefremmende jobb. Vi er i aktivitet hele dagen, og er mye ute. For meg er dét en veldig viktig faktor for å jobbe i barnehage, sier Laila. Det har aldri streifet dem at de skulle slutte og begynne med noe nytt. Jeg er utdannet barnepleier, så det var dette eller spedbarn/barsel ved UNN, sier Laila. Jeg jobbet i to år som praktikant i en barnehage på Skjervøy der jeg er fra. Jeg var nok ganske klar på at det var barnehage jeg ville jobbe i, selv om jeg drømte om å bli flyvertinne da jeg var barn, for de var jo så flotte, ler Brynhild. Tilhørte sykehuset Brynhild kom til Strimmelen barnehage som vikar etter at hun så en annonse i avisen. Hun gikk og meldte sin interesse. Jobben ble hennes. Laila begynte i barnehagen da den ennå var i brakkene på Strandveien der legevakta var før. Her jobbet hun noen uker før hun ble med på flyttelasset til Jonas Lies gate. Den gang var dette en sykehusbarnehage for barn av ansatte på UNN. Men for fire år siden ble vi lagt ut på anbud, og nå er vi under Tromsø kommune. I dag huser bygget fire avdelinger, 15 ansatte og 51 barn. Forandringer Gjennom årenes løp har yrket forandret seg. Barns medbestemmelsesrett er en av tingene de to vil trekke fram. Det er mye som har forandret seg fra 70-80-tallet og fram til i dag. Blant annet dette med at man ikke skal ta fullstendig styringa over barn. Det er mye de kan gjøre selv, som for eksempel å kle på seg. Man skal ikke ta læringa fra dem. Kursing har også gitt dem mye. Blant annet innen kommunikasjon og sosial kompetanse. Verden går framover. Nye ting kommer og vi er åpen for forandringer. Og yngre folk kommer til som ser ting på en ny måte, sier de. En annen ting som har forandret seg er vi tar mer på sparket nå. Vi er ikke så fastlåst som før. Rik hverdag Som kolleger gjennom flere tiår har de fulgt hverandre gjennom småbarnsfasen, dåp, konfirmasjoner, barns bryllup, foreldres bortgang og livets sorger og begivenheter. Vi skal også være med på bildet, sier barna og klyver opp i den nye sjørøverbåten sammen med Brynhild Isaksen (foran) og Laila Johansen Skogvoll. Etter så mange år er vi blitt glade i hverandre. Vi har vært så heldige her på Strimmelen at vi har et stabilt personale, sier de. For det sosiale og det gode fellesskapet på jobben er også en av hovedgrunnene til trivselen. Personalturer i både inn- og utland, og andre sosiale tiltak er noe av det de setter pris på. Hver sjette uke finner vi på noe sosialt sammen. Og så har noen ansvar for å planlegge. Slikt gjør oss sammensveiset. Det hender de får overraskede utbrudd fra folk som får høre at de ennå jobber der de gjør, selv om de opplever at det blir stadig flere ansatte med lang fartstid innen yrket. Jeg har ikke hatt noen grunn til å slutte. Jeg har en rik hverdag her, avslutter Laila. Det er mye som har forandret seg fra 70-80-tallet og fram til i dag. Blant annet dette med at man ikke skal ta fullstendig styringa over barn. Desember 2011 Innblikk 3

Annonse Rammeavtalen med Heidenreich gjør at Tromsø kommune raskt kan igangsette akutte prosjekter For oss var det viktig å komme fort i gang med dette arbeidet. Derfor er det svært gunstig for oss med den rammeavtalen vi har med Heidenreich, sier Tor-Inge Kjeldsen, driftsleder for vannforsyning i Tromsø kommune. Annonse RASKE RØR 600 meter med rør er på plass i Niseveien. Prosjektet er levert av Heidenreich gjennom rammeavtalen de har med Tromsø kommune. Til venstre driftssjef i Heidenreich, Svein Antonsen og driftsleder for vannforsyning i Tromsø kommune, Tor-Inge Kjeldsen. Lekkasjer på ledning Prosjektet han snakker om er ei vann ledning i Niseveien på Kvaløya som har hatt gjentatte lekkasjer det siste halvannet året. Det har vært dramatisk for beboerne. Det er høyt trykk i vannledningen som fort kan skade vei, hus og flytte jordmasser, sier Kjeldsen. Den siste lekkasjen var i vår og førte til skader i området ved Niseveien. Det viste seg etter nærmere undersøkelser at vannledningen var sterkt korrodert selv om den ikke var gammel. Løpende drift For to år siden inngikk kommunen en rammeavtale med Heidenreich, som går på rør og anlegg. Avtalen er nylig fornyet med to år. Det er veldig positivt for oss å ha en leverandør som er lokalisert i Tromsø med det vi trenger av utstyr for å ha en løpende drift, sier Kjeldsen. Dette er et typisk prosjekt som gjør det effektivt for kommunen. Det bidrar til direkte kontakt for materialvalg, avtalte leveransetider og kortere beslutningsveier, sier driftssjef i Heidenreich Svein Antonsen. Annonse Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn for kommunene Tromsø og Karlsøy FAKTA OM HEIDENREICH: Har vært i Tromsø siden 1995 Leverer til profesjonelle kunder som rørleggere, entreprenører og kommuner Ti ansatte i Tromsø Rammeavtaler med Tromsø, Alta og Trondheim kommune Annonse Innglasset balkong/ uteareal Skjerming av uteplassen Punktert glass Solskjerming For kommunene Tromsø og Karlsøy er det opprettet en felles, moralsk basert oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn som før 1. januar 1993 opplevde omsorgssvikt, vold og overgrep under barnevernets omsorg. Ordningen gjelder ubegrenset tilbake i tid, og omfatter personer som har vært plassert i institusjon eller i fosterhjem. Søknadsfrist er 15. oktober 2013. For informasjon, hjelp og veiledning, søknadsskjema og vedtekter kan du kontakte Oppreisningsordningen: Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø kommune. Gateadresse: Rådhusgata 2, 9008 Tromsø. Du kan ta kontakt med Servicetorget i 1. etasje når du kommer. Postadresse: Tromsø kommune Oppreisningsordningen Postboks 6900 9299 Tromsø frantz.no Telefon: 777 91222/ 952 55142 Mailadresse: oppreisning@tromso.kommune.no. Med en slik løsning kan du bruke terrassen gjennom 3 årstider, ikke bare om sommeren. Vi leverer markiser både vertikalt og horisontalt. På denne måten skjermer du uteplassen optimalt. Vi bytter alle typer glass. Spør oss om tilbud på selvrensende glass, glass med solrefleksjon. Vi tilbyr alle typer solskjerming. Vi leverer også motorstyrte løsninger med sol- og vindføler. Med utvendig screen mister du ikke utsikten når du skjermer deg for sola. Les om oppreisningsordningen på www.tromso.kommune.no eller www.karlsoy.kommune.no www.appelbom.no Stakkevollvn. 35. v/kræmer. Tlf: 47 46 49 00 4 Innblikk Desember 2011 Desember 2011 Innblikk 5

Hovedsak: Nye Tromstun skole Skole og kulturbygg Fakta om Tromstun skole Etter å ha hospitert på Bymyra i over to år, kunne endelig elevene ved Tromstun skole ta den nye skolen i bruk. Den kosta sykt mye penger, men vi tror den er verdt det. Man blir veldig motivert til å jobbe når man har en så moderne og fin skole. Men det er synd vi bare får benytte den et halvt år før vi slutter. Vi får passe på å utnytte skolen mens vi er her, sier tiendeklassingene Ola Edholm og Benjamin Johansen. 21. november kunne de to guttene og de andre 300 elevene ta den nye skolen i bruk. Klassevis fikk de omvisning i bygget, og det var mange lovord. Det er så åpent og luftig. Det er ingen trange ganger og dårlig med plass, sa Maja Steinvik og Annie Holm. De håper de kan ta i bruk skolen som det kulturbygget den også er tenkt som. Derfor var de ikke sen om å invitere ordfører Jens Johan Hjort på skolerevy i desember når de allerede hadde ham der. Han og byrådet stilte mannsterk opp på åpningen. Unikt konsept Skolen vil få stor betydning for Tromsdalen. Det er et spennende og unikt konsept med kombinert skole og bydelshus. Bygget stenger ikke klokken fire, men åpner da for noe nytt, sier Hjort. Han og de andre i byrådet fikk seg også en guidet tur rundt i bygget og fikk se spinningsrom, gymsal, skolekjøkken, dansesal, keramikkrom, naturfaglab og baser for å nevne noe. Baser har byrådet stilt seg skeptiske til, og byrådsleder Øyvind Hilmarsen har uttalt seg om at det ikke blir flere baseskoler i Tromsø. Vi er i utgangspunktet skeptiske til baseskolekonseptet. Her er det imidlertid snakk om et noe annet basekonsept enn det tradisjonelle. Samtidig synes både lærere og elever å være svært motiverte, hvilket er et godt utgangspunkt for god læring, sier Hjort. Klarer ikke å matche Nå starter oppgraderingen av Sommerlyst skole og deretter på Brensholmen, men slike bygg som Tromstun skole kan ordføreren ikke love. Det blir ei utfordring å matche dette. Den økonomiske situasjonen til kommunen er vanskelig, og det er mange skoler som trenger oppgradering. Vi får se hva vi får til. Det er noen aspekter her ved Tromstun som er spennende som vi kan ta med oss. Blant annet med lengre intervaller for vedlikehold, og miljømessig med bærekraftige løsninger som fjernvarme, sier han. Høytidelig åpning På første skoledag i nybygget fikk elevene delt ut grillspyd, helt i ånden som den friluftsskolen den er. Det er dere som har fått skolen. Ta vare på den, rådet rektor Berit Pedersen, og hun lovte samtidig noen nye ordens- og miljøregler, før hun opphevet sukkerforbudet på selve åpningsdagen. Byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn sa også noen ord til elevene: Skolen er blitt et godt sted å lære. Jeg hører noen lærere har uttalt at skolen har alt de kan ønske seg. Det er et tilrettelagt og fleksibelt bygg. Både inne og ute. Nå håper jeg at folk også vil bruke skolen som det kulturbygget det er tenkt for byen og for Tromsdalen. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: Ingun A. Mæhlum Utsikten er det ingenting å si på. Her kan elevene hente inspirasjon fra naturen i Tromsdalen. Første skoledag ved Tromstun skole var 21. november. Både ordføreren og flere byråd var tilstedet. I oktober 2006 bevilget Tromsø kommunestyre penger til å bygge nye Tromstun skole. Skolen er tegnet av bergensfirmaet HLM Arkitektur AS, og bygginga startet høsten 2009. Tromstun skole har hatt et budsjett på 287 millioner kroner Skolen har en egen utleiedel med gymsal med amfi, dansesal, spinningsal, styrkerom, musikkrom- og studio og kafé, og skal også være et brukshus for beboerne i Tromsdalen. Skolen har et areal på 10.000 kvadratmater og har plass til 540 elever. 6 Innblikk Desember 2011 Ordfører Jens Johan Hjort overrakte en gave til elevrådsleder Ola Edholm. Fra venstre: Annie Holm, Maja Steinvik, Benjamin Johansen og Ola Edholm er fornøyde med den nye skolen sin. Her i foajeen. Desember 2011 Innblikk 7

Hovedsak: Nye Tromstun skole Møteplass for Tromsdalinger Tromstun skole er en langsiktig satsing. Rektor Berit Pedersen Tromstun skole er tegnet av bergensfirmaet HLM Arkitektur AS og utmerker seg i landskapet. Leder i Tromsdalen bydelsråd John Pedersen. Foto: Renate A. Øvergård Bydelsrådet håper skolen kan benyttes både til ungdomsklubb og en egen Tromsdals-dag. Bydelsrådet har også vært på omvisning ved Tromstun skole, og leder John Pedersen tror endelig at Tromsdalingene har fått sin møteplass. Vi har manglet et såkalt grendehus; et møtested i bydelen. Nå håper vi at dette kan bli stedet hvor vi kan samles, sier Pedersen. Bydelsrådet har jobbet i flere år både politisk og administrativt for å finne lokaler til forskjellige aktiviteter. Blant annet har vi manglet et sted hvor uorganisert ungdom kan oppholde seg; en ungdomsklubb. Nå håper vi at Tromstun kan benyttes til dette. Han ser også for seg at bydelen skal få en egen Tromsdals-dag. Vi vil bruke en slik dag til å samle folk, presentere lag og foreninger og møte de andre som bor her. Tidligere hadde vi Bellevue, men det er jo borte nå. Tromstun skole er blitt et fantastisk bygg med flotte arealer, så vi har ikke behov for egne lokaler, men vil ta i bruk det som nå er der, sier Pedersen. «Vi har manglet et såkalt grendehus; et møtested i bydelen.» Rektor Berit Pedersen (i midten) og ordfører Jens Johan Hjort. sammen med byråd Anna Amdal Fyhn Flere muligheter Nå skal vi lære oss å bruke huset. Det er jo ikke en tradisjonell skole vi nå tar i bruk, sier rektor Berit Pedersen. Rektoren tenker da på de fleksible løsningene skolen byr på. Nå har vi for eksempel fysisk mulighet til å gruppere annerledes slik at vi får bedre pedagogiske løsninger. Blant annet har hver base et formidlingsrom som ligner et gammeldags klasserom. Der kan vi ha både en hel klasse eller halve om vi måtte ønske det. Det er jo visse fag hvor det er bra å ikke høre hverandre. Diskusjoner I motsetning til de fleste andre baseskoler, baserer ikke skolen seg på aldersblanding. De har derfor hatt mye kontakt med Ringstadbekk skole som er kjent for sitt skoleutviklingsarbeid. Vi har diskutert pedagogikk siden i fjor høst. Vi har mye å prøve oss fram til. Vi har gått igjennom hva vi vil bevare, og hva vi kan bli bedre på. Hun tror elever og lærere allerede stortrives på den nye skolen. Bygget er helt fantastisk. Det er god plass, og ikke bare korridorer. Nå har vi enda ikke åpnet biblioteket, men vi ser at ungdommene bruker rommet, og sitter der og spiller. De synes nok vi har innført litt for strenge regler, men det er vi nødt til når bygget er såpass åpent, sier hun. Påvirkning Pedersen har vært rektor siden i februar i år. Da tok hun kontakt med kommunen for å bli mer involvert i planleggingsprosessen av Tromstun skole. Det var lite kontakt og påvirkningsmuligheter for oss. Dermed ba jeg om et møte der jeg ba om at vi måtte bli mer involvert. Da fikk vi komme med i prosessen, og har blant annet fått lov å påvirke når det gjaldt inventar og løsninger. Skolen er blitt kritisert i media for å være et signalbygg, og at pengene skulle vært fordelt på flere skoler. Jeg er ikke enig i at det ikke er behov for et signalbygg. Jeg har sett nok skoler som ikke har tatt hensyn til kvalitet. Tromstun skole er en langsiktig satsing. Og vi skal huske på at dette er mer enn en skole. Det er et hus for Tromsdalen. Alt som har med idrett å gjøre er det Kultur og idrett i Tromsø kommune som står for. Musikk og resten av skolen, er det skolen selv som leier ut. Så langt skal Tromstun huse skolekorpset, Tromsdalskoret, Kulturskolen og en ny ungdomsklubb. 8 Innblikk Desember 2011 Desember 2011 Innblikk 9

aktuelt FORSIKRING Best i test - takk for tilliten SpareBank 1 har de mest fornøyde kundene blant de syv største skadeforsikringsselskapene. Norsk kundebarometer - forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. Farvel til Saksekrysset Utstyrt med saks klippet ordfører Jens Johan Hjort snora som symboliserte åpningen av det nye krysset mellom Dramsvegen og Sommerfeldtsgate. slo å kalle det têt-à-têt. Veien er nå forsynt med nytt fortau, forstøtningsmurer og gatelys, og er blitt mer oversiktlig for de som ferdes her. Byens nye ordfører var full av lovord til arbeiderne, tålmodige naboer og ikke minst til prosjektleder Katrine Kvanli. Mange snakket om gjenåpningen av Saksekrysset, men på sin første snorklipperjobb sa Hjort at han stengte Saksekrysset og åpnet to nye kryss som er langt mer trafikksikre enn før, spesielt for myke trafikanter. Saksekrysset er borte, og jeg erklærer det for stengt. Nå åpnes de to t-kryssene som Saksekrysset er erstattet med, sa ordføreren, og fore- Som alltid har det vært anleggsbråk i byggeperioden, men Tromsø kommune har satset mer på informasjon enn noen gang. Og ikke bare informasjon, for da det ble litt ekstra anleggsbråk fikk de nærmeste naboene trøffelkonfekt. Tradisjonelt sett er det folkemøte og avisannonser som brukes i dialogen med innbyggerne når denne type prosjekter gjennomføres. I tilegg til det har beboerne fått informasjonsbrosjyrer og nyhetsbrev på e-post. Borgny Pedersen bor i nærheten. Hun roser kommunen for god informasjon underveis. Det har vært mye bråk, men de har vært flinke med å informere oss om hva som skjer her. Nå har det jo blitt kjempefint her, sier hun. Utbyggingen og ombyggingen er finansiert av Tromsøpakke II og i tillegg bygges det fortau langs Dramsvegen og Sommerfeldts gate. I anleggsperioden har krysset vært stengt for trafikk og dette har ført til at anleggsperioden er blitt forkortet. Opprinnelig skulle alt åpnes tett opp mot jul, men åpningen fant sted flere Bli forsikret og fornøyd du også. Bank. Forsikring. Og deg. Knalltilbud på Toyota Prius og Auris HSD Prosjektleder Katrine Kvanli. Foto: Mark Ledingham God informasjon Helsebyggeren «Å bygge helse» er hjertesaken til Cathrine Kristoffersen ved Tromsø kommunes lærings- og mestringssenter. Prius Executive PrivatLeie fra 2.946,- pr mnd inkl mva og met.lakk. * Auris HSD Advance PrivatLeie fra 2.158,- * pr mnd inkl mva og met.lakk. Kampanjerente 1,95%* Prius Executive fra: 338.900,- Auris HSD Advance fra,- inkl frakt- lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. *Gjelder modell: Prius Executive 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: 50.000,-. Total leiekostnad: 159.706- Gjelder modell: Auris HSD Advance 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: 40.000,-. Total leiekostnad: 121338,-. Periode/kjørelengde 36 mnd/45 000 km. Tillegg for tingl./etabl. gebyr 3 738,- inkl i total leiekostnad. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Auris HSD: 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,006 g/km. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø - 77 67 98 00 Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø - 77 61 29 00 www.harila.no 10 Innblikk Desember 2011 Garantert kvalitet 5 ÅR/160 000 km TOYOTA GARANTI Tromsø er én av de første kommunene i landet som bygger opp et lærings- og mestringssenter, hvor folk kan få erfaring og kunnskap om et bedre liv. De prioriterte områdene er kreft, kols, diabetes, overvekt og psykiske lidelser. I november arrangerte prosjektleder Cathrine Kristoffersen det første kurset, og det ble raskt fulltegnet. Fokuser på friskfaktorer Som prosjektleder har jeg vært i kontakt med svært mange brukerorganisasjoner for å kartlegge deres tilbud i kommunen. Blant annet viste det seg å være behov for et mestringskurs for mennesker som har fått diabetes 2. Sammen med Diabetesforbundet og fagfolk fra kommunen og UNN ble det utarbeidet et kurs med fokus på hvordan man kan leve godt med diabetes 2, sier Kristoffersen. Det viktigste med disse kursene er at folk skal kunne dele erfaringer om sykdommen, og ikke minst at vi skal fokusere på de faktorene som gjør oss friskere. Men Kristoffersen er ikke bare opptatt av å hjelpe folk som er i en livssituasjon med sykdom. Jeg er veldig opptatt av mennesker som er i en overgangsfase i livet eller som opplever store endringer i livssituasjonen som å bli pensjonist, å være arbeidsledig eller droppe ut av skolen. Det kan ofte dreie seg om ressurssterke mennesker som kan trenge hjelp til å takle sin nye hverdag på en mest mulig hensiktsmessig måte. Lærings- og mestringssentret vil også tilby ulike mestringskurs for disse gruppene der det legges opp til aktiv deltakelse og dialog i grupper. Mange mennesker i overgangsfaser utvikler depresjon, Jens Johan Hjort klippet sin første snor som ordfører da han gjenåpnet Saksekrysset 18. November. Krysset har kostet 20 millioner kroner, og er en del av Tromsøpakke 2. uker før tiden. Det gjenstår noe finplanering, tilsåing og fartshumper som blir tatt til neste år. Mange har vært berørt av ombyggingen, men vi håper alle blir fornøyde. Det ferdige resultatet er en kraftig forbedring i forhold til opprinnelig løsning, spesielt for myke trafikanter. Det er svært mange som går og sykler til og fra UIT og UNN, i tillegg er det skolevei til Gyllenborg og Kongsbakken skole. Det blir fortau og overganger som ivaretar myke trafikanter, i tillegg vil det bli en mer oversiktlig og forutsigbar trafikkbilde for bilister, sier ordfører Jens Johan Hjort. Omfattende jobb Prosjektet er en del av Tromsøpakken 2 og er rettet mot de mye trafikantene. Det har vært vanskelig å gå her. Det har manglet fortau på Dramsvegen, og selve krysset har vært uoversiktlig, sier Kvanli. I mai startet arbeidet i Dramsvegen med å gjøre ferdig støttemuren, og i selve krysset begynte entreprenørene i august/september. Arbeidet viste seg å bli mer omfattende enn først forventet. Vann og avløp har hatt et stort prosjekt som har pågått samtidig, sier Kvanli. Tekst og foto: Renate Alsén Øvergård Jeg håper mange vil bruke lærings- og mestringssentret og melde inn behov for mestringskurs til brukere og pårørende, og pedagogiske kurs for fagfolk, sier Cathrine Kristoffersen angst og søvnvansker, og dermed vil et mestringskurs kunne ha en psykisk helsegevinst, sier Kristoffersen. Mestre hverdagen Lærings- og mestringssenter er ett av satsningsområdene i Samhandlingsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2010, og iverksettes fra og med 1. januar 2012. Mye endrer seg for mennesker når de kommer hjem og skal leve med sykdommen i det daglige. Når det første sjokket har lagt seg etter å ha fått en diagnose, kan det å håndtere hverdagen ofte bli utfordrende. Både den som har fått en diagnose og de pårørende sitter med mange spørsmål og er redd for å gjøre ting galt, forteller Kristoffersen. Hun begynte i jobben som prosjektleder for Tromsø kommunes lærings- og mestringssenter i mars. Prosjektet drives i samarbeid med Balsfjord og Karlsøy kommune, og i den innledende fasen har Kristoffersen brukt mye tid på å kartlegge hvilke tilbud som allerede finnes. Lærings- og mestringssentret har fått god dialog med brukerorganisasjonene. Alle vil bidra til å lage et godt tilbud. Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal gå ut og skape et behov, men at vi skal lage det tilbudet folk trenger for økt selvstendighet og mestring i hverdagen, sier Kristoffersen. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk Åpent: man-ons 0730-1700, tors 0730-1900, fred 0730-1600, lør 1100-1400 Desember 2011 Innblikk 11

aktuelt aktuelt Prisverdig tiltak ibedrift vant Samhandlingsprisen 2011. Prosjektet er et tiltak som skal styrke tjenestesamhandling for muskel- og skjelettlidelser, og bidra i arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær. Samhandlingsprisen 2011 ble tildelt fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avdeling UNN, Nav Troms og kommunene Lenvik, Nordreisa og Tromsø for utviklingen av samhandlingstiltaket ibedrift. ibedrift har som intensjon å samordne tjenester fra UNN, Tromsø kommune og Nav, sier Jostein Bentzen, spesialfysioterapeut ved nakke- og ryggpoliklinikken ved UNN og prosjektleder for ibedrift. Ideen har opprinnelig sitt opphav fra Sykehuset i Vestfold, hvor man ønsket å skape mer effektive tjenester. Når folk kommer til en sykehuspoliklinikk, så har de allerede vært sykmeldt i lang tid og da er det ganske lite vi kan bidra med. Formålet med ibedrift er å rette helsetjenestene ut av sykehuset og inn på arbeidsplassene, slik at folk får hjelp mye tidligere. Samkjøring ibedrift ble tildelt Samhandlingsprisen blant annet fordi det lykkes med å samkjøre de ulike etatene en person med muskel- og skjelettlidelser vil måtte forholde seg til. Det handler om å formidle relevant informasjon til arbeidstakere om blant annet ryggsmerter. Vi fra UNN informerer om ryggsmerter, og Nav og kommunen forteller om hvilke tiltak de har tilgjengelig når en ansatt får vondt i ryggen. Nav har for eksempel en del økonomiske virkemidler som arbeidsgivere kan benytte seg av for å forhindre at folk må ut av arbeidslivet og inn i en helsekø, sier Bentzen. Arbeidsnærvær Paul Martin Hansen, faglig leder i Arbeidsmiljøtjenesten i Tromsø kommune, er også til stede på Satelitt Tromsø, i Vestregata i sentrum. Satelitten er en lavterskel poliklinikk uten venteliste som fastlegen kan henvise til. Her kan man få avklart om ryggsmertene krever videre behandling, eller om smertene vil gå over dersom man holder seg i bevegelse. En av hovedtankene er at man i stedet for å bli sykmeldt, skal være tilstede på arbeidsplassen. De som er sykemeldte mer enn 25 dager Arbeidsnærvær er en helt sentral faktor for å forebygge langtidsfravær. begynner å få tilleggsproblematikk, noe man i mange tilfeller unngår ved å være tilstede på jobb. Arbeidsnærvær er en helt sentral faktor for å forebygge langtidsfravær. Tromsø kommune er som arbeidsgiver forpliktet til å tilrettelegge arbeidet for den ansatte så langt det lar seg gjøre. Hvis det ikke fungerer så kan man forsøke arbeidsutprøving i en av de mange sektorene i kommunen. Det er en - hetslederne for de påmeldte en - hetene som har ansvaret for å følge opp ibedrift. 30 av 86 enheter er påmeldt, noe som tilsvarer rundt 2500 ansatte, sier Hansen. Prisvinner En del av begrunnelsen for at ibedrift fikk Samhandlingsprisen er at tiltaket er en innovativ måte å organisere tjenestelevering på. Vi ser at problemstillinger angående muskel- og skjelettplager nå i større grad løses på arbeidsplassene. Der løses den også ofte bedre enn om vi tar den ut av arbeidslivet og behandler den isolert, sier Bentzen. For Tromsø kommune er ibedrift en viktig ressurs både for å forebygge og mestre ryggproblematikk. Vi har hatt flere prosjekter i kommunen som handler om å få ned sykefraværet, deriblant «Gravid og på jobb», prosjekt «Helsefremmende arbeid», egen intern bedriftshelsetjeneste og nå ibedrift. Alle disse prosjektene er i tråd med nærværskonseptet, hvor intensjonen er at jobbnærvær er bedre enn fravær. Ved sykefravær risikerer den enkelte å miste kontakt med arbeidsplassen, noe som gjør det tyngre å komme tilbake i arbeid. Statistikk viser at etter åtte uker sykefravær er det 50 prosent sjanse for at man ikke kommer tilbake til den jobben man ble sykemeldt fra. Jobbnærvær er derfor med på å redusere risiko for langtidsfravær og frafall fra sitt arbeide, sier Hansen. Mulig utvidelse I begrunnelsen for at ibedrift vant Samhandlingsprisen 2011 står det også at modellen for tiltaket lett kan overføres til andre pasientgrupper. Vi ser for øyeblikket på muligheten for å implementere lettere psykiatri inn i målgruppen vår. Muskel- og skjelettplager er den største gruppen av sykmeldte, men den nest største gruppen handler om psykisk helse. Sammen står de to gruppene for nesten 70 prosent av alt sykefravær. Det å ha muskel og skjelett-plager innebefatter ofte også å ha det vanskelig, fordi det er mye smerter involvert, og dét medfører en del komplikasjoner, sier Bentzen. Tekst Frank Lande ibedrift finansieres fra år til år via midler fra Helse Nords «Raskere tilbake»-prosjekt. Det jeg bet meg merke i fra begrunnelsen av prisen er at tiltaket er i tråd med Samhandlingsreformen, sier Paul Martin Hansen (t.v). Her sammen med Jostein Bentzen fra ibedrift og Bente Ødegaard, avdelingsdirektør ved Nav Troms. ibedrift Målet med ibedrift er økt forståelse, trygghet og innsikt i egen situasjon, samt et godt koordinert hjelpetilbud ved behov. ibedrift kommer på din arbeidsplass 3-4 ganger i året for å presentere ny og relevant informasjon fra Helse og Nav. Tilbudet er basert på et forpliktende samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, Nav, kommunehelsetjenesten og spesialisthelse tjenesten (UNN HF). Målgruppe Ansatte med muskel-/skjelettplager. Muskel-/skjelettplager utgjør nesten halvparten av alle sykemeldinger, og en tredjedel av alle uførepensjoner på landsbasis. Det finnes sjelden klare årsaker til muskel-/skjelettplager, og etablerte behandlingstilbud viser dessverre ofte beskjeden og kortvarig effekt. Nyere forskning tyder på at tidlig avklaring, mestring og tilrettelegging kan redusere sykefraværet og bedre livskvalitet i målgruppen. Sykefraværet i tilknytning til nakke- og ryggproblematikk har blitt sterkt redusert den siste tiden i de sju barnehagene som utgjør Tromsøya vest, sier Linda Sølvi Hansen i Olsgård barnehage. Foto: Frank Lande Mestringskontakten Olsgård barnehage er en av 30 enheter i Tromsø kommune som er tilknyttet ibedrift. I hver enhet er det utnevnt en mestringskontakt. For å lykkes med ibedrift har man gitt kurs og opplæring til såkalte mestringskontakter ute i bedriftene. En mestringskontakt er en ressursperson som lager forslag til arbeidsoppgaver når en ansatt er i aktiv egenmelding. I tillegg kommer ansvar for å sette seg inn i hvilke muligheter som ligger i ibedrift. Det er mye nakke- og ryggplager i barnehagesektoren. Vi har hatt god opplæring i hva som forårsaker smerter i nakke, skuldre og rygg, og den kunnskapen har ført til at ansatte er mindre bekymret når man får vondt. Man blir mindre engstelig for å jobbe med vond rygg når man vet at å bevege seg gjør ryggen godt. Smertene er altså ikke nødvendigvis farlige, sier Linda Sølvi Hansen, mestringskontakt ved Olsgård barnehage som nylig gikk over i stilling som fagansvarlig. Rask avklaring Mestringskontakten skal altså være den første en ansatt går til hvis man får plager med nakke- eller rygg. Som mestringskontakt er jeg bindeleddet mellom ibedrift og de ansatte i den enheten hvor jeg jobber. Jeg skal veilede dem hvis de lurer på noe, og jeg skal være en kontaktperson når en kollega opplever smerter. Hansen har et spørreskjema som den ansatte kan fylle ut hvis vedkommende er usikker på om han eller hun bør kontakte lege, eller bare fortsette i jobben som vanlig. Da vurderer vi også tilrettelegging på arbeidsplassen eller aktiv egenmelding, hvor man får mindre belastende arbeidsoppgaver. Hvis de svarer at de er redd for helsen sin, så kan jeg anbefale dem å kontakte legen som deretter kan henvise dem til Satelitt for rask avklaring. Tekst og foto Frank Lande Man blir mindre engstelig for å jobbe med vond rygg når man vet at å bevege seg gjør ryggen godt. 12 Innblikk Desember 2011 Desember 2011 Innblikk 13

Vi utfører tjenester innen: Sikkerhetsbefaring Låssystemer Innbruddssikring Lås- og nøkkelservice Dør- og portautomatikk Elektroniske avlåsningssystemer Installasjon og service Postkasser, porttelefon og adgangskontroll Vi er ISO sertifiserte innen 9001 og 14001 Medlem i foreningen Norske Låsesmeder Avdelinger: Fredrikstad Moss Halden Oslo Drammen Sandefjord Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Tlf.: +47 09145 www.lasgruppen.no Alle ansatte ønskes God Jul og Godt nyttår Ny rammeavtale på kjøp av alt idrettsutstyr! Klubben AS har inngått en avtale med Tromsø kommune på kjøp av alt idrettsutstyr. Logg deg inn på www.klubben.no med brukernavn og passord for å se spesialprisene til Tromsø kommune. Har du ikke mottatt brukernavn og passord? Vennligst ta kontakt med Klubben AS på 62 95 06 10 eller e-post: klubben@klubben.no. www.klubben.no Avdelinger: Fredrikstad Moss Halden Oslo Drammen Sandefjord Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Tlf.: +47 09145 www.lasgruppen.no Kjære Innblikkleser Når du leser dette er Byrådets første, og med det historiske, budsjett presentert. Som mange av dere sikkert har notert er budsjettet stramt. Svært stramt.det er mange årsaker til dette. Den første årsaken jeg vil fremheve er misforholdet mellom de oppgavene kommunene pålegges og den finansieringen som følger med. Det har over tid utviklet seg en praksis der Stortinget lager lover og regelfester plikter uten at alle kostnader dekkes over de overførslene som gis. For å bøte på dette problemet er det foreslått en ny domstol i Norge som har som sitt formål å dømme i saker mellom forvaltningsnivåene. Dette mener jeg er en svært god ide. Etableringen av en slik domstol vil etter mitt syn være ett av de sterkeste tiltakene for å sikre lokal handlefrihet i årene som kommer. Den vil gjøre slutt på at staten sender over til kommunene merkostnader med dyre reformer. Årets budsjett har flere utfordringer. Vi fant raskt ut at det var et overforbruk innenfor flere sektorer. Dette er forhold kommunestyret har vært informert om siden august i år, men de innsparingstiltak som ble iverksatt som følge av dette har ikke hjulpet godt nok. Byrådet fikk flere indikasjoner i begynnelsen av november på at merforbruket ennå ikke var under kontroll. Som et resultat av dette innførte byrådet innkjøpsstopp med virkning fra 17.11.2011. Vi håper dette kontrollerte tiltaket vil bidra til at merforbruket i 2011 blir så lite som mulig. Og kanskje enda viktigere er det at kommunen får en «rolig» start på 2012. Når vi tiltrådte 20. oktober hadde budsjettarbeidet startet i organisasjonen for lenge siden. Byrådet setter stor pris på at den enkelte ansatte, som kjenner hvor foten trykker, kommer med innspill til hvordan vi kan drive denne kommunen mer i tråd med de bevilgninger vi rår over. Kommunens budsjett for 2012 er stramt. Så stramt at byrådet foreslår å ta 22 millioner fra fond for å få det i balanse. Dette er et engangsgrep som, i realiteten, kjøper oss tid. Når byrådet overtok styringen av kommunen hadde økonomiplanen for 2012-2015 rundt 400 millioner i underdekning. Det betyr i praksis at det var ikke-innarbeidede kostnader på rundt 100 millioner per år. For hele organisasjonen og samfunnet rundt representerer dette en stor utfordring. Vi kommer derfor til å starte flere prosesser for å se hvordan vi kan drive kommunen smartere. Når vi gjør dette er det ikke for å underkjenne den jobben som er gjort av ansatte og tillitsvalgte tidligere, men vi mener dette bør gjøres på nytt og med nye øyne. Personlig ville jeg mye heller fulgt opp den hyggelige mottakelsen vi har fått av kommunens ansatte med en mindre alvorlig byrådsleders hjørne enn denne, men vi får alle søke trøst i at vi er i samme båt. Ha en gledelig førjulstid, Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Takk for en flott innsats i 2011 Øyvind Hilmarsen (Byrådsleder) Jens Johan Hjort (Ordfører) www.tromso.kommune.no frantz.no 14 Innblikk Desember 2011 Desember 2011 Innblikk 15

Tromsø kommunestyre 2011 2015 Foto: Mark Ledinghami Foran fra venstre: Rolleiv Lind (H), Isabell Pettersen Vikan (H), varaordfører Anni Skogman (FrP), ordfører Jens Johan Hjort (H), Alvhild Yttergård (H), Bodil Ridderseth-Larsen (H), Elin Sandvik (V), Jorunn Bangsund (H, vara), Victoria Braathen (H). Andre rekke fra venstre: Magnar Nilssen (A), Kristian Støback Wilhelmsen (H), Marta Hofsøy (H), Kristin Røymo (A), Ann-Sissel Enoksen (Sp), Elisabeth Steen (A), Frid Fossbakk (H), Marie Fangel (V), Helga Marie Bjerke (KrF), Ingrid Marie Kielland (SV), Gunhild Johansen (SV). Tredje rekke fra venstre:hanne Beate Stenvaag (Rødt), Martin L. Ellingsen (A), Brage Larsen Sollund (A), Jan Blomseth (FrP), Ragni L. Ramberg (A, vara), Jens Ingvald Olsen (Rødt), Tor Egil Sandnes (FrP), Bjørn-Gunnar Jørgensen (FrP), Charlotte Larsen (FrP), Tone Marie Myklevoll (A, vara), Gunn Sissel Jaklin (A), May-Tordis Simonsen (H). Bakerst fra venstre: Eduardo dasilva, Gunnar Pedersen (H), Bjørn Egil Johansen (Rødt, vara), Stein-Gunnar Bondevik (A), Ole M. Johansen (FrP), Erlend Rian (H), Kent Gudmundsen (H), Knut Barman-Jenssen (H), Lars Echroll (H), Magnus Mæland (H), Brynmor Evans (MDG).

aktuelt Gjennom vår avtale med Tromsø kommune leverer vi multifunksjonsmaskiner til alle etater. multifunksjonsmaskiner til alle etater. Vi er totalleverandør av elektro, rør og ventilasjon til Tromsø kommune. Enhetsleder Annalena Pedersen har sammen med sin HMS-gruppe blitt enig om at alle barnehagene i enheten skal være røyk og parfymefrie. Bak henne står Elisabeth Arnesen (tillitsvalgt i Fagforbundet), Line Hoaas (verneombud) og Camilla Liang Johansen (tillitsvalgt i Utdanningsforbundet). Røyk og parfymefri Bygg YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Vi tilbyr totalløsninger, enkeltleveranser og service innenfor alle de tekniske installasjonsfagene. Service YIT har markedets mest omfattende tilbud for service av tekniske bygginstallasjoner. Våre servicetjenester dekker alle aktuelle fagområder. Vi har også omfattende ekspertise på forvalting, drift og vedlikehold av næringseiendommer. Industri & Infrastruktur YIT er en av Norges ledende leverandører av tekniske installasjoner til industrianlegg. Together we can doit. YIT konsernet har mer enn 25 500 ansatte og en samlet omsetning på over 30 milliarder kroner. YIT i Norge har en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner og ca. 3500 ansatte fordelt på mer enn 60 steder. Tlf. 77 64 76 00 Stadionveien 3, 9007 Tromsø www.yit.no Fra nyttår er alle barnehagene i Tromsøysundet barnehager røyk-, snus- og parfymefrie. Dermed blir de Tromsø kommunes første tobakks og parfymefrie enhet! Vedtaket som er gjort i samarbeid med de ansatte innebærer i praksis at det ikke lenger er tillatt å røyke, snuse eller bruke parfyme i arbeidstiden. Gode grunner Enhetsleder Annalena Pedersen ramser flere forutsetninger for tiltaket. Helsemessige: Vi jobber tett og nært små barn. De skal slippe å utsettes for lukt av røyk, snus og parfyme den tiden de er i barnehagen. For de som røyker på fritiden blir det jo også en helsemessig gevinst at jobben blir en «frisone». Forebyggende: Parfymeallergi er en økende allergiform, og gjennom dette tiltaket unngår vi at små barn (og voksne) eksponeres for parfyme gjennom en stor del av dagen. Gode rollemodeller: For barna, foreldre, unge ansatte, studenter og For barna, foreldre, unge ansatte, studenter og andre blir vi gode rollemodeller. andre blir vi gode rollemodeller. Være i forkant: En ny lov er foreslått/står på trappene som kan innebære at alle offentlige etater må bli røykfrie. Vi ønsker å være i forkant! Gode erfaringer: Tromstun barnehage har vært røykfri i flere år. Det fungerer fint, og oppfattes kun positivt. Oppfordrer de foresatte Vedtaket gjelder alle ansatte i Tromsøysundet barnehager, men som Pedersen sier: Vi kan selvfølgelig ikke pålegge de foresatte noe som helst, men ønsker sterkt å oppfordre de ansatte til ikke røyke rett før eller etter de har vært i barnehagen. De skal heller ikke snuse i barnehagen og begrense eller unngå parfyme i forbindelse med opphold i barnehagen. Dessuten skal vi tenke over bruk av parfymeholdige produkter som for eksempel skyllemiddel som inneholder meget sterk parfyme. Det er også tilbudt røykeavvenningskurs eller lignende til ansatte som ønsker å bli helt røyk- og snusfri. Tromsøysundet barnehager består av barnehagene Fjellvegen, Reinen, Tromsdalen, Tromstun og Elverhøy midlertidige barnehage. Tekst: Informasjonstjenesten Foto: Mark Ledingham 18 Innblikk Desember 2011 Desember 2011 Innblikk 19

PortrettET Helt om dagen, helt om natten Kjetil Holmstad-Solberg er undervisnings inspektør på dagtid, og frontfigur i Violet Road på nattestid. At jeg har en hva-for-noe? Kjetil Holmstad-Solberg er inspektør på Langnes skole og ganske bestemt på å fremstå som en seriøs mann. Men, som han selv formulerer det, «alle har flere sider ved seg.» Spørsmålet han nettopp har fått, og som han ikke helt forsto, er om det stemmer at selv om han gjerne er en seriøs mann når han er på jobb så viser Holmstad-Solberg en annen side når han er på veien med Violet Road. En såkalt «Wild Side». Selvfølgelig er jeg litt strammere i stilen på jobb, for her representerer jeg ikke bare meg selv, men også Tromsø kommune og Langnes skole. Det er noe ganske annet enn å surre langs E6 i en Ford Transit sammen med gutta, som gjerne har åpnet en cider før vi har kommet oss over Tromsøbrua! I dag er en hverdag og Holmstad- Solberg har vasket ned et kontor som nylig er blitt pusset opp. Å være undervisningsinspektør vil i praksis si å være en potet. Dukker det opp problemer, så må man bare løse dem. Kabalen skal gå opp i forhold til bruk av rom, elevene skal få de språkfagene de har søkt på og så videre. Langnes ungdomsskole er en baseskole, en struktur som har vært gjenstand for debatt i Norge. Tilhengerne sier at den virker utviklende på både elever og lærere, mens kritikerne sier at den hindrer konsentrasjon og at særlig de svakere elevene får ekstra problemer. Vi er veldig fornøyde med den skolen vi har. Selvsagt er det utfordringer hos oss også, men dét er det jaggu meg over alt. Debatten FAKTA rundt baseskole og tradisjonell skole bærer ofte preg av at man diskuterer ut fra at klasserom er en optimal organiseringsform uten utfordringer, og dette kan vel sies å være en sannhet med sterke modifikasjoner. Ansvaret for oppfølging av elever og lærere i de sju basene er fordelt på rektor, Holmstad-Solberg og skolens andre inspektør, Marte Loftås. De to inspektørene deler kontor. Jeg kunne aldri tenke meg å sitte alene på et kontor. Det må være helt forferdelige. Jeg er avhengig av litt skitprat i blant for å fungere. Loftås sier at du er ommøblerer på kontoret hele tiden? Gjør jeg? Hun sier så. Ja, jeg gjør vel kanskje det. Jeg tror trangen til å ommøblere henger igjen fra hybeltiden, da jeg bodde på 10-12 kvadratmeter. Da fant jeg ut at den eneste måten å få vasket et så lite rom på, var å ommøblere. Holmstad-Solberg jobber 80 prosent, og har fri hver fredag. Eller, ikke fri, da. Fredag er en jobbedag. Da møter jeg opp på det andre kontoret mitt sammen med resten av bandet klokka 08.30. De møtes rundt kjøkkenbordet til Håkon Rundberg, først og fremst fordi bordet er så stort, men også fordi han Navn: Kjetil Holmstad-Solberg Alder: 35 år Stilling: Inspektør på Langnes skole og vokalist i Violet Road Sivil status: Gift og to barn Interesser: Slå igjennom med Violet Road og inspirere elever til å bli mer motivert for matematikk Jeg tror det finnes like forskjellige typer musikere som det finnes forskjellige typer lærere. er «litt over gjennomsnittet interessert i mat», noe som gir bandmedlemmene veldig god lunsj hver fredag. Kjøkkenet er vel ikke så stort at det er plass til alle instrumentene der? Neida, men det er også veldig sjelden at vi bruker fredagene til kreativt arbeid. Det er mye administrativt arbeid som må gjøres, og alle må bidra. Men Halvard Rundberg er hovedkontoret vårt. Han får betalt deltid, men jobber fulltid, som vi pleier å si! Halvard om - talte deg som «utålmodig med positivt fortegn». Hva mener han med dét? Altså, jeg spiller i band med en helt fantastisk gjeng, men de har alle et litt annet perspektiv på tid enn det jeg har. De kommer gjerne litt etter det tidspunktet vi har avtalt, og det der er noe jeg aldri har skjønt. Avtaler man 08:30 så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke da har fått av seg skoene og fått traktet kaffen og er klar. Det første året satt jeg gjerne alene en times tid og klimpret på gitaren før de andre kom, men så kommer jeg da også ofte en halvtime for tidlig. Å komme for seint høres mer ut som musikere enn å møte opp for tidlig? Jeg tror det finnes like forskjellige typer musikere som det finnes forskjellige typer lærere. Men det finnes en del forestillinger ute blant folk om hva en rockemusiker skal være, sier han og skifter gir. Men det handler jo om hva man vil med bandet. Vi har bestemt oss for at «dette skal vi få til», og så har vi satt oss ned og lagt en plan for hvordan vi skal få det til. Det innebærer knallhardt arbeid og ikke å surre rundt på byen med en øl i hånda og snakke om den nye låten vi har laget. I februar neste år går Holmstad-Solberg ut i full permisjon fra stillingen sin. Men jeg skal fortsatt jobbe her som lærervikar omtrent halvparten av tiden. Det er litt for tidlig å ha meg i fulltid i bandet, men jeg vil nå være mye mer fleksibel med tanke på for eksempel en tur til Oslo på kort varsel, hvis det skulle være gunstig for bandet. Holmstad-Solberg har kone og to barn hjemme, en gutt på sju år og ei jente på ti. Så hvordan går den berømte kabalen egentlig opp når pappa skal være helt om dagen og helt om natten? Det er ingen enkel situasjon å være i når hun må være hjemme alene med to barn hver helg, slik det har vært flere av i høst. Men det aller viktigste markedsføringstiltaket man har som band, er å spille konserter. I tillegg er jo målet å gjøre dette på fulltid, og da vil man jo være enda mer hjertelig tilstede når man ikke er på veien. Om det er en «nå eller aldri»-situasjon vet ikke Holmstad-Solberg, men bandet befinner seg i det minste i en veldig sjelden situasjon. Får vi dette til, så er det et bevis på at man ikke må være 22 år for å slå igjennom som musiker. Noen av oss sitter på hus, unger og gjeld og alt, så vi trenger mye mer penger i det før vi kan ta risikoen. Merkes det at du ikke er 22 år lenger? Det er noen søndagsmorgninger hvor det har slått meg, ja! Har du måttet spørre om lov til å satse på bandet? Vi prater selvfølgelig om det, men jeg kjenner jo også på at dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg gikk i første klasse. Og nå, som 35-åring, øyner jeg muligheten! Da er det viktig for meg å tørre å ta den sjansen. Jeg kan fint leve med at vi kanskje ikke kommer oss helt fram dit hvor vi kan leve av det, men å sitte der om noen år og se tilbake på at sjansen var der, men at jeg ikke tok den den følelsen tror jeg vil være mye verre. Tekst Frank Lande Foto Marius Fiskum 20 Innblikk Desember 2011 Desember 2011 Innblikk 21

God Jul og Godt Nyttår GOD JUL og GODT NYTTÅR Ønsker alle våre kunder ei riktig GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR Velkommen som kunde hos oss. Vi takker for tilliten! Marion Rochmann Forretnings-/feriereiser Wenche Sørlie Hind Forretnings-/feriereiser Trude Klausen Forretnings-/feriereiser Gulla Johnsen Administrasjon / Forretningsreiser Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser ei riktig GOD JUL og GODT NYTTÅR Vi ønsker alle våre kunder God Jul og Godt Nyttår Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser GOD JUL OG GODT NYTTÅR Du kan også bestille din feriereise hos oss gjennom vårt merkenavn Bennett Ferie. Følg Bennett Ferie Tromsø på Facebook: facebook.com/bennettferietromso HRG Nordic Bennett Nord-Norge, avd. Tromsø Tel 77 62 15 00 e-post: tromso@hrgworldwide.com www.hrgworldwide.com Nordnorske julestjerner fra Kvaløya Ei riktig God Jul og et Godt Nyttår Vi har julestjerner fra Kvaløya God Jul og Godt Nyttår Vi ønsker alle kunder God Jul og Godt Nyttår ServiceNord Engros as Stangnesterminalen 2F, 9409 Harstad Tlf. 77 00 22 40 Telefax: 77 00 22 50 www.servicenord.no Elektriker til bolig eller næringsbygg? Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser GOD JUL og GODT NYTTÅR Vi ønsker alle en riktig God Jul og Godt Nyttår Vi ønsker alle en God Jul og et Godt Nytt År! Våre åpningstider i jula er: Tirsdag fredag 10:00 14:00 Jul- og Nyttårsaften stengt. Tromsø 77 62 15 00 Roald Amundsens pl. 1, Tromsø Bennett Nord-Norge Vi utfører alle typer elektriske installasjons- og serviceoppdrag Ring din lokale samarbeidspartner i Tromsø, telefon 77 60 89 00! www.bravida.no Hos oss får du alltid hjelp. Hele døgnet - Alle dager i uken Hele året! Ring oss på telefon: 776 90 200 22 Innblikk Desember 2011 Desember 2011 Innblikk 23