Snølast på bygninger

Snølast på bygninger Eurokode 1-1-3 (NS-EN 1991-1-3:NA.2008) Prosjektering av konstruksjoner - Del 3: Snølaster Fokus på viktige punkter og noen design-tips for snølaster Siviling. Nils Ivar Bovim Universitetet for miljø- og biovitenskap / Egen rådgivende virksomhet Det snør - ofte i kombinasjon med vind - fonndannelser kommer ofte på samme måte fra år til år - snøen legger seg der lufthastigheten bremses opp - forstår vi mekanismene knyttet til snø og snødrift, vil vi lettere kunne vurdere risiko og mulige tiltak Snø Snøfnugg = mange snøkrystaller Nils Ivar Bovim, UMB 1

Litt om vindtransport av snø Vind som kommer inn over en snøoverflate, vil kunne plukke opp snøpartikler I starten plukkes det opp flere partikler enn den mengden som avsettes, men etter hvert oppnås likevekt mellom mengde som plukkes opp og som avsettes Vindhastigheten avgjør hvordan snøen beveger seg: Kryp, partiklene mister aldri kontakt med underlaget Saltasjon, partiklene løftes opp (max 1 m, oftest < 50 mm), men faller raskt ned igjen Suspensjon, knyttet til turbulens (målt 300 m over bakke, oftest < 1 m) Viktigst for snødriv Suspensjon Kryp Saltasjon Figur: Joakim Ramberg, UMB Eks.: Likevektsprofil for nivåforskjell i terreng Fullt utviklet vindtransport av snø krever avstander på 150-300 meter Likevektstilstand: Når antall opplukkede partikler = antall avsatte partikler fra vind Snøoverflatens profil i likevektstilstanden betegnes snøfonnens likevektsprofil eller steady state situasjon Forskning på snødrivavsetting i terreng har vist at helningen på et likevektsprofil i terrenget er ofte gitt ved ca. 9º i forhold til det overliggende terrenget Horisontalt terreng med f. eks. 1 m avtrapping, vil dermed få snøfonndannelse som etter noe tid når likevektsprofilet med helning ca. 9º og lengde ca. 6,5 m 1 m ca. 6,5 m 8,7 Nils Ivar Bovim, UMB 2

Utvikling av snøfonn bak vindgjerde Gjerde med spesiell profil og 50% åpninger Første profil er registrert 1.november 1983 Siste profil er registrert 7. mars 1983 Tid i dager 0 15 30 45 60 75 90 105 120 135 0 d 29 d 41 d 49 d 61 d 128 d 36 d 1,5 1,0 0,5 Vind 0,0-15 -10-5 H Snøskjerm 0 5 10 15 20 25 30 Avstand fra skjerm / skjermhøyde (H) (Tabler 1988) Utvikling av snøfonn bak snøskjerm Snøskjerm med spesiell profil og 50% åpninger Rask oppbygging av maks snøyhøyde (5 uker) Oppbygging av maks fonnlengde tar lenger tid (12 uker) Eksemplet viser at forholdet mellom snø på omkringliggende flat mark og maks. last i snøfonn er betydelig større for områder med kortere vinter og lav marklast! Vi må i områder med snødrift ta hensyn til omfordeling av snø pga. vind, men snødrift på allerede avsatt snø krever stabile vinterforhold og vind 1,5 1,0 0,5 Vind 0,0-15 -10-5 H Snøskjerm 36 d 128 d 0 5 10 15 20 25 30 Avstand fra skjerm / skjermhøyde (H) (Tabler 1988) Nils Ivar Bovim, UMB 3

Snødrift og fonndannelse Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Snødrift og fonndannelse Røysvatnhytta: Opprinnelig Etter at bygningen er hevet (illustrasjon) Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Foto: P.A.Sundsbø 1996 > Nils Ivar Bovim, UMB 4

Snødrift og fonndannelse Røysvatnhytta: Opprinnelig Etter at bygningen er hevet (bilde) Kilde: Høgskolen i Narvik, P.A.Sundsbø 2006 Foto: P.A.Sundsbø 1996 > Vedr. løft av bygning for redusert snøfonn på leside Løfting av bygningskonstruksjoner for å unngå snøakkumulasjon på lesiden er vanlig i områder med mye vindtransportert snø Tommelfingerregel: åpning under bygingen skal være ca 30% av totalhøyde H = H bygning + H åpning, men minst 1,3 meter Snøfonnen som dannes på leside ligger med maksimum dybde i avstand H fra bygningen OBS! Snøfonnen kan bli like stor som den som legger seg i le av en bygning som står på bakken H H 0,3 H Nils Ivar Bovim, UMB 5

Snødrift inn i kanaler etc. følger prinsipper for snøforflytning og avsettes der vindhastigheten bremses opp Fra masteroppgave, 2004 NTNU, Vidar Hofseth Studie av luftede takkonstruksjoner Snøras / -skred Ras utløses normalt bare der helning av terreng er 30 Ras kan utløses av aktivitet som forstyrrer strekksonen Dersom nedre trykkflate svekkes/fjernes kan raset starte langt oppe i skråningen ved langt mindre helninger (Eks. Vassdalen-ulykken) Takflater kan ha glatt overflate som medfører ras ved slake takvinkler. Av og til vil likevel rim/isdannelse på glatte metallflater hindre avrasing Bakke eller takflate Nils Ivar Bovim, UMB 6

Risikovurdering for alvorlige skader fra snø Konsekvensen for skade på mennesker tilsier høyere beredskap for sikring og evakuering av publikumsbygg, som idrettshaller ol. der mange mennesker oppholder seg Hvilke bygningstyper er i faresonen ved store snølaster? 1. Lette konstruksjoner med spennvidder større enn 10 m (eks. typehaller, lager- og idrettshaller, samt driftsbygninger i landbruket), spesielt buehaller og 3-ledd rammer pga skjevlast 2. Typehaller importert som "pakkeløsninger" uten dokumentert bæreevne i henhold til norske snølastregler 3. Bygninger hvor endring i bruk av bygget har medført endring av lastforutsetningene, og hvor konsekvensen av økte lastvirkninger ikke er kontrollberegnet 4. Bygninger oppført på dugnad o.l., som ofte har for dårlig bæreevne pga utilstrekkelig prosjektering og/eller utførelse Referanse: NBI-rapport nr. O 10210-1, Lisøe m.fl., Snølast på eksisterende takkonstruksjoner - tiltak for utsatte bygninger Kollaps av idrettshall Lørenskog, 1999 20 år gammel idrettshall raste sammen i Lørenskog ettervinteren 1999 Bygget for å tåle < 50% av dim. snølast for området Hallen var bygget med limtrebuer og kledd med glatt polyesterduk. I 20 år hadde dårlig isolasjon fått snøen til å smelte og det glatte taket fikk snøen til å skli av Så ble polyestertaket ble byttet ut med et isolert tak av stålplater med ru takpapp på toppen. Snøen verken smeltet eller raste av. I tillegg ekstra vekt på de spinkle trebuene Etter ombyggingen tålte derfor hallen langt mindre enn før, samtidig som snømengdene på taket ble større. Moderat snø, kombinert med vind, førte til skjev snølast på buetaket Limtrebuene knakk iht. læreboka og hallen kollapset. Foto: Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Nils Ivar Bovim, UMB 7

Kollaps av tak i utstillingshall i Polen jan. 2006 Taket på en utstillingshall ved Katowich messesenter, sør i Polen, kollapset 28. januar 2006. Mye snø i hele Nord-Europa vinteren 2006 Årsaken var mye snø og is på taket, og at snøen var mer skjevfordelt enn forutsatt, men det var også svakheter i stålkonstruksjonen Ca. 700 personer i hallen da den kollapset, mer enn 60 personer omkom. Hva skjedde vinteren 2006 i Norge? Til tross for presseoppslag og informasjon fra BE om at tak måtte måkes for snø, ble følgende 15 sammenbrudd eller alvorlige skader pga. snølast registrert: Dato Objekt Sted Snø / krav Kommentar 6. febr Ny lagerhall Ringsaker 43 % Utførelsesfeil, hallen raste sammen 9. febr Ny ridehall Lier 20 % Takbjelke falt ned, søyler skjøvet ut. 9. febr Butikklokale Hunndalen 31 % Nestenulykke, ende-søyle bulte ut 10. febr Lagerhall Østre Toten 40 % Eldre lett trekonstr. Duk sviktet 16. febr Lagerhall Moss 72 % Eldre hall med bølgeblikk 16. febr Fjøs Skien 38 % Enkelt bygg med tre og presenning 17. febr Låve Porsgrunn 117 % 100 år gml. Tom, skulle vært reparert. 17. febr Ny ridehall Ringerike? Deler av taket falt sammen 17. febr Låve Kristiansand 140 % Særregler for byggesak 24. febr Takutbygg kjøpesent Asker 36 % Utført etter gml. byggeregler 28. febr Industribygg Larvik 72 % Taket raste sammen 28. febr Tak, skole Brevik 120 % 2 søyler sank 6 cm ned i bakken 17. mars Leskur skole Kolbotn 120 % Taket falt ned og skuret veltet 26. mars Vallhall fotballhall Oslo 40 % Innvendig beslag falt ned etter snøras 30. mars Frittstående tak, Shell Bamble 50 % Frittstående tak på en søylerekke veltet Kilde: Sammendrag av pressemelding fra RIF 2006 Nils Ivar Bovim, UMB 8

Noen bilder fra skadestedene Takoverbygg Bamble Ridehall Kristiansand Fjøs Skien Ridehall Ringerike Ridehall Ringerike Vindroser fra DNMI Godt hjelpemiddel for å vurdere dominerende vindretning i vinterperioden Data finnes for mange observasjonssteder og for de forskjellige årstider For Oslo-Blindern gjelder for hele perioden fra september til mai at situasjonen er svært lik viste vindrose Vi kan anta at vindretning NØ er dominerende for snødrift! (Datagrunnlag for slike vurderinger bør minst dekke ca. 30 år) Nils Ivar Bovim, UMB 9

Vallhall nær Ring 3 svært åpent mot øst-nord-øst N Til Gardermoen Vallhall 100 m Resultat fra vindhastigheter generert i modell høyre Nils Ivar Bovim, UMB 10

Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder - 18. mars 2009 Resultat av snøsimulering på Vallhall Arena Figur: J. F. Ramberg, UMB. Virkeligheten - Vallhall senvinteren 2006 Nils Ivar Bovim, UMB 11

Vallhall ettervinteren 2006 Inspeksjon 16.februar 2007 Nils Ivar Bovim, UMB 12

Snømålinger Vallhall - 27.02.07 dvs. året etter de store snølastene Tilsvarer ca. 0,5 kn/m² snø på mark Tilsvarer maks. formfaktor ca. 3 Finnmarkshallen i Alta søsterhall til Vallhall Finnmarkshallen mangler de horisontale tilbyggene som finnes på Vallhall Hallen ligger tilnærmet parallelt med dominerende vindretning vinterstid Nils Ivar Bovim, UMB 13

Finnmarkshallen etter snøfall Vindretning ved snøfall var tilnærmet parallell med hallens lengderetning Taket har ingen lesoner som kan gi snøansamlinger Svært lite snø blir liggende på taket når det snør i kombinasjon med vind Forholdene ville vært tilsvarende om det hadde vært saltak Foto Joakim Ramberg, UMB men det er ikke så lurt å legge utbygg på leside Lofothallen, Leknes Nils Ivar Bovim, UMB 14

Vallhall nær Ring 3 svært åpent mot øst-nord-øst Ved å vri bygningen i forhold til terreng og dominerende vindretning om vinteren, ville Vallhall fått samme gunstige snøforhold som Finnmarkshallen dvs. svært lite snøfonning på taket! Nils Ivar Bovim, UMB 15

Antatt last vinteren 2006 Bell / Aalbu NTNU Svarer til ca. 0,7-1,0 m snø i skavlens toppkt. og 1,75-2,5 m snø ved takfot Forsterkninger Vallhall Problemstilling: 1. Underdimensjonert pga for lite skjevlast: - Ikke dimensjonert for ensidig snølast 2. Underdimensjonert pga feil i modell: - Undergurten er bl.a. regnet med rette elementer, men utført med krumme rør. - Det er ikke kompensert for tilleggsmomenter fra krumningen 3. Forsterket med: - nytt stag som halverer knekklengden i planet for undergurten - undergurten er fyllt med høyfast betong for å øke aksialkraftkapasiteten. Nils Ivar Bovim, UMB 16

Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder - 18. mars 2009 Haller med stålrammer Stålrammer (hovedsakelig importert) i haller og driftsbygninger har igjen vist manglende stabilisering mot vipping av rammehjørnene Samme problem har opptrådt tidligere Produsentene har sveiset på en stiver der beregningene viser at det skulle være fastholding mot vipping Dette har medført brudd i flere ridehaller og driftsbygninger ved langt lavere snølast enn hallens oppgitte bæreevne Det står en mengde slike konstruksjoner rundt om i Norge Kilde: UMB-skadeanalyse 2007 Oppsummering snølast Nils Ivar Bovim, UMB Snø forflyttes av vind og avsettes der vindhastigheten ikke er stor nok til å holde snøen flyvende. Snøfonner bygges raskt opp. Utvikling av steady state situasjon tar tid og kan gi for eksempel en lengre profil og flytte toppunktet noe lenger fra gjerder etc. Skjevlaster kan forekomme i større grad enn tidligere antatt, områder med lav snølast på mark kan få stor effekt av skjevlast (relativt høy last bygges raskt opp) Høyere marklast-nivå gir lavere formfaktor, men det er ikke nok underlag for å kunne gi sikre regler for dette ennå Bygningens form og plassering i forhold til dominerende vindretning ved snøfall har stor betydning. Spesielt for større haller / bygninger bør orientering av bygg vurderes i forhold til dominerende vindretning om vinteren Bygninger med store takflater må vurderes spesielt! For store flate tak kan formfaktoren kan bli større enn 0,8. 17

Endring i snølast-standarder Bakgrunn Omfattende skader på bygninger fra snø 2006 og 2007 Anslått til ca. 100 mill. NOK for disse 2 årene Fra yr.no 24.februar 2008: Skyldes bl.a.: Skjevlaster fra snø på haller, både med saltak og bue-form Manglende fokus på bygningens stabilitet EN 1991-1-3 Snow loads 2003, norsk NA 2008 EN 1991-1-3 Snow loads 2003 Gjelder med norsk NA (National Appendix) fra 2008. OBS! Det norske NA innebærer til dels store endringer av EN 1991-1-3 for å samsvare mest mulig med 2008 utgaven av NS 3491-3 (og norske erfaringer fra bl.a. buehaller) Nokså nøyaktig halvparten av standarden dekker forhold som ikke gjelder for Norge (I praksis benyttes ikke pkt. 3.3 og 4.3 og tillegg A til C) da Eksepsjonell snølast og eksepsjonelle snødriver ikke forekommer i Norge (kfr. norsk NA pkt. NA 1.1, NA 2 og NA 3.3) Nils Ivar Bovim, UMB 18

Noen nye eller utdypede begreper i NS-EN 1991-1-3 Undrifted snow load snølast uten snødriver på tak - Jevnt fordelt snølast på tak,s, bare påvirket av takets form Drifted snow load snølast med snødriver på tak - Snølast på tak som er omfordelt pga vind Formfaktor for snølast på tak, µ - forhold mellom snølast på tak i forhold til den jevnt fordelte snølast på mark, s k, uten hensyn til eksponering eller termiske effekter Eksepsjonell snølast (s Ad på mark) benyttes ikke i Norge Eksepsjonell snølast skyldes sammenfall av spesielt ugunstige klimatiske omstendigheter og har eksepsjonell liten sannsynlighet for å opptre Slike ekstreme snøfall kan forekomme på steder med kort vinter (typisk for Sør- Europa) og gjelder ikke for Norge ifølge NA.3.3 (Nasjonalt tillegg for Norge) Snølast skal ikke behandles som ulykkeslast i Norge iflg. NA.2 Annex B gjelder ikke for Norge! (gjelder kun omfordeling av eksepsjonell snølast) Karakteristisk snølast på Østlandet, NS 3491-3 Nils Ivar Bovim, UMB 19

Snølast i Norge i EN 1991-1-3 Kartet er for grovt til praktisk bruk, men er ikke lenger basert på kommunal inndeling. Tabellen på neste slide er gitt på kommunebasis, med overgangssoner og høydekorreksjoner innebygget Det er liten saklig forskjell mellom NS og EN, men EN inneholder nå fullstendig informasjon om høydekorreksjon av s k Nils Ivar Bovim, UMB 20

Karakteristisk snølast på mark NS-EN 1991-1-3, NA.4.1 vs. NS 3491-3 For hver kommune er det nå angitt en høydegrense H g, s k og s k,maks Oppgitt snølast på s k gjelder for steder med lavere høyde H over havet enn H g Når H > H g bestemmes s k =s k0 + s k (H -H g )/100 s k,maks EN 1991-1-3 OBS! Forholdet (H -H g )/100 avrundes til nærmeste heltall (dvs. sprang for hver 100 m med start 50 m over H g ) NS 3491-3 Dimensjonerende situasjon pkt. EN-1991-1-3, pkt. 3.2 og tillegg A Tabell A er i NA for Norge redusert til Normale forhold pkt. 3.2 Tilfelle A: Ingen ekstraordinære snøfall Ingen ekstraordinære snødriver Dimensjoneres i hht. vedvarende/forbigående lastsituasjon (dvs. ikke som ulykkeslast) Nils Ivar Bovim, UMB 21

Snølast på tak s = µ i C e C t s k µ i - formfaktor for tak C e eksponeringskoeffisient C t termisk koeffisient s k karakteristisk snølast på mark Normalt forekommende snødriver (snøansamlinger) er tatt hensyn til i de oppgitte formfaktorer og lastsituasjoner som er beskrevet for tak i pkt. 5.2 for lokale forhold i pkt. 6 Eventuelt sjeldne forhold av betydning for form og størrelse på snødriver vurderes individuelt i det enkelte tilfelle NA.5.2(2) I områder med fare for regn på snø og påfølgende smelting og frysing, bør snølast på tak økes, særlig der snø og is kan blokkere takavløp. Et svært viktig punkt for flate tak! Eksponeringskoeffisient C e Faktor som reduserer eller øker lasten på taket av en ikke-oppvarmet (oppvarmings-effekt tas hensyn til med C t ) bygning sammenlignet med karakteristisk snølast på mark Normalt lik 1,0, men for spesielt skjermede bygg skal den økes til 1,2 Redusert verdi 0,8 gjelder for eksponerte bygg i områder med lav vintertemperatur og mye vind. Skal ikke brukes for større bygg (L>50m). Nils Ivar Bovim, UMB 22

Eksempel skjermet bygg Snølasten skal økes med faktor C e = 1,2 for: bygninger i områder som er vesentlig lavere enn omkringliggende terreng mindre bygninger omgitt av høye trær eller høyere byggverk For buetak benyttes C e = 1,0 1,00 Termisk koeffisient C t Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 10 C Ct 0,95 0,90 Uo = 1,0 Takhelling α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN 1991-1-3:2003/NA:2008NA.5.(8) : 0,85 0,80 0,75 0,70 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,65 0,60 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Nils Ivar Bovim, UMB 23

Termisk koeffisient C t 0,50 Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 10 C Takhelling α = 30 Hvis avglidning av snø er forhindret benyttes faktor for α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN 1991-1-3:2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,45 0,40 0,35 0,30 Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,25 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Termisk koeffisient C t Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 18 C Takhelling α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN 1991-1-3:2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Termisk koeffisient C t Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,15 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Nils Ivar Bovim, UMB 24

0,45 Termisk koeffisient C t Termisk koeffisient C t 0,40 Skal bare tas hensyn til når U 0 1 W/m²K Termiske koeffisienter for θ, lavest forventede innetemperatur = 18 C Takhelling α = 30 Hvis avglidning av snø er forhindret benyttes faktor for α = 0 U 0 er varmegjennomgangskoeffisient for utvendig overgangskoeffisient = 0 Formler fra NS-EN 1991-1-3:2003/NA:2008NA.5.(8) : Ct 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Uo = 1,0 Uo = 1,5 Uo = 2,0 Uo = 2,5 Uo = 3,0 Uo = 3,5 Uo = 4,5 0,00 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Kar. snølast s k Formfaktor pulttak µ 1, saltak µ 1 og sagtak µ 2 Verken NS 3491-3 eller EN 1995-1-3 tar hensyn til at snø kan drive fra en takflate til en annen. Maksimal formfaktor er µ 1 =0,8 Erfaring viser at vindutsatte tak og store tak (som skiller seg lite fra marklast-situasjonen), lokalt kan få større formfaktorer, se bilder nedenfor Hvis snøfanger µ 1 = 0,8 Nils Ivar Bovim, UMB 25

Snø på saltak og pulttak Snølast er angitt som en bundet last, med følgende lastsituasjoner er vist: Formfaktor for uten snødriver, situasjon (i) Formfaktor for med snødriver, situasjon (ii) og (iii) Ensidig snølast er ikke nevnt spesielt i NS-EN 1991-1-3, men det er kjent at dette kan forekomme på saltak som følge av snøavsetning knyttet til visse vindhastigheter og til risiko for ras fra den ene takflaten Ras fra én takflate forekommer ofte på ettervinteren når snølasten normalt er stor pga. akkumulasjon Snø på sagtak Snølast er angitt som en bundet last, med følgende lastsituasjoner er vist: Formfaktor for uten snødriver, situasjon (i) Formfaktor for med snødriver, situasjon (ii) Nils Ivar Bovim, UMB 26

Prosjektering av konstruksjoner etter nye Eurokoder - 18. mars 2009 Snølaster på buetak bygger bl.a. på erfaringer fra Vallhall, Sørlandshallen, Lofothallen m.fl. (EN = NS) Generelt gjelder: µ = 0 for takhelling β > 60 ls er hor. avstand mellom punkter der β > 60 Kontroll av både: I. Jevnt fordelt snølast med formfaktor µ = 0,8 II.Trekantfordelt skjevlast med maksimal verdi µ3 = 0,2 + 10 h/b 2,0 for punkt i avstand 0,5 ls fra mønet OBS! Hvis det er ugunstigere skal takets lokale bæreevne i området fra raft til b/4 også kontrolleres for formfaktor µ3. (Det er vanskelig å finne situasjoner hvor dette ikke er ugunstigst for lokal bæreevne av takflate!) µ3 µ3 b/ 4 Ras fra 15 helningspunkt, hele rasvolumet fordeles Det skal tas hensyn til snøras når permanente rashindringer ikke finnes Snøvolumet fra takhelling β =15 fordeles på bue og lavereliggende tak slik at overflaten får helling 1: 2 (ca. 27 ) 15 Helning 1:2 Nils Ivar Bovim, UMB 27

Lokale virkninger oppbygg på tak Oppbygg på tak danner områder der vindhastigheten senkes (turbulens) og drivende snø kan avsettes og danne snøopphopninger (snølommer) Lokale virkninger snølast på utstikk Regler i nasjonalt tillegg gir avvik i forhold til EN 1991-1-3 Nils Ivar Bovim, UMB 28

Snølast på utstikk EN 1991-1-3, pkt. 6.3 s e 8,0 kommer i tillegg til øvrig last på utstikk, men har redusert verdi under 600 moh. (EN 1991-1-3 angir at linjelasten gjelder over 800 moh, norsk NA følger NS 3491-3) k ( µ sk ) µ s s k e = 2 = k µ sk = k d µ sk γs γs Linjelast på utstikk for µ =0,8 µ s k - snølast på taket - snøens densitet, her 3,0 kn/m3 γs k - faktor normalt lik 1,0 Linjelast se [kn/m] 7,0 6,0 5,0 4,0 d d 1,5m > 600 moh 500 moh 3,0 400 moh 2,0 300 moh 1,0 250 moh 0,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 Snølast på mark s k [kn/m²] Last på snøfangere og andre hindringer Identisk formel i NS 3491-3 og NS-EN 1991-1-3 s b α F s = s b sin α ugunstigste snølast som ikke skyldes snødriver horisontal avstand fra snøfanger til neste snøfanger eller til mønet (b 1 på figuren nedenfor) takvinkel Friksjonskoeffisient = 0 α F s b 1 b Påkjenninger på bruddflater mht. ras Nils Ivar Bovim, UMB 29

Lykke til med håndtering av den vakreste last vi kjenner! og følg NGI s råd for å unngå snøskred i påsken Nils Ivar Bovim, UMB 30