Forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark oppsummering av høringsuttalelser med kommentarer Rødt=endringsforslag til plandokumentet Instans STATLIGE OG REGIONALE ETATER OG ORGANISASJONER 1 Statens vegvesen - Savner et kartutsnitt som viser nasjonalparkens utstrekning. - Fylkesveien 570 går langs Ljørdalen fra Støa i sør, via Ljørdalen sentrum til riksgrensen i nord. Vegvesenet forutsetter at forvaltningsplanen ikke vil bi til hinder for vanlig ferdsel, drift og vedlikehold av fylkesvegen og heller ikke eventuelle utbedringer av vegene som i framtiden kan bli nødvendige. 2 NVE Ingen merknader til forvaltningsplanen, men antar at områdekonsesjonær Eidsiva Nett og Statnett også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett blir vurdert. NVE går også ut fra at eventuelle konsekvenser for vassdrag og energiressurser ble forsvarlig vurdert forut for vernet i 2012. 3 Länsstyrelsen Dalarnas Län Positive til de forslagene som beskrives i forvaltningsplanen om et samarbeid rundt en norsk-svensk brosjyre for begge nasjonalparkene i Fulufjellet. Videre presiseres det at de setter pris på et samarbeid mellom de to forvaltningsmyndighetene på svensk og norsk side. 4 Forum for natur og friluftsliv Hedmark Positive til at det er utarbeidet en grundig forvaltningsplan og har innspill på noen av temaene som berører deres organisasjon: Friluftsliv Fulufjellet brukes i god utstrekning til friluftslivsformål. Området er relativt lite tilrettelagt for friluftsliv utover et godt stinett og noen Kommentar Før planen blir endelig godkjent vil det bli laget et nytt og bedre kart over Fulufjellet nasjonalpark. Nasjonalparken vil ikke være til hindre for at vegvesenet skal kunne drive vanlig ferdsel, drift og vedlikehold av fylkesvegen i Ljørdalen. Tas til orientering. Friluftsliv Vi tar med oss mange gode innspill når det gjelder friluftsliv, tilrettelegging- og informasjonstiltak. Jf. verneformålet skal allmennheten
få oppkjørte skiløyper. Det kan være behov for markforsterkning/klopper, enkle bruer og fornyelse av skilt på mange stier. FNF-Hedmark er positive til tilrettelegging som sikrer allmennheten tilgang til å drive naturvennlig og enkelt friluftsliv i området. Dette kan være stier og løyper, merking av stier og løyper, løypepreparering, rasteplasser, bålplasser, klopping, etc. Men det understrekes at området er et vernet område og ikke et friluftsområde og det er viktig at tilretteleggingen ikke reduserer naturopplevelsen eller fører til konflikt mellom friluftslivet og verneformålet. Derfor må ulike tilretteleggingstiltak vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det bør vurderes om blant annet kiting/seiling, paragliding og terrengsykling bør være lov da det kan medføre forstyrrelser for dyre- og fuglelivet og slitasje. Mer organisert ferdsel og økt ferdsel generelt kan gi økt terrengslitasje og forstyrrelser for dyrelivet. For at disse utfordringene skal bli minst mulig, er det svært viktig med gode informasjonstiltak og mest mulig kanalisering av ferdselen i området. Jakt, fangst og fiske Det jaktes på elg, rådyr, bever og småvilt i området og sportsfiske er populært. Jakt, fangs og fiske kan foregå etter bestemmelsene i viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven og innenfor rammene av verneformålet hjemlet i verneforskriftens 3 pkt. 3.1. Det er viktig at jakt, fangst og fiske kan foregå som tidligere og at denne kulturarven føres videre. Motorisert ferdsel Det er et mål å holde omfanget av motorferdsel i Fulufjellet på et minimum, unngå terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelser av dyreliv og friluftsliv. Derfor bør eventuell transport skje fortrinnsvis på vinterføre, evt. med luftfart, siden dette er mer skånsomt i forhold til verneverdiene. Søknader om motorferdsel gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Vi mener et enkelt og naturvennlig friluftsliv er ivaretatt på en god måte i planen. Som vedlegg til forvaltningsplanen vil det bli utarbeidet en 4-årig tiltaksplan som skal rulleres årlig. Dette er en plan over tiltak som skal gjennomføres for å ivareta verneformålet og verneverdier (skjøtsels-, informasjons-, tilretteleggings- og overvåkingstiltak). Slitasje i området er noe som vil bli overvåket. Terrengsykling kan føre til store skader i terrenget. Terrengsykling i nasjonalparken er kun tillatt på veier, samt på traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen. Det er ingen tradisjon for terrengsykling i Fulufjellet, ingen faktisk bruk per i dag og en har heller ikke registrert ønsker om slik bruk. Ferdselstraseer som egner seg for sykling (traktorveier, kjørespor, etc.) vurderes også å være svært begrenset eller fraværende innenfor det aktuelle arealet. På bakgrunn av overstående har det ikke vært hensiktsmessig på nåværende tidspunkt i forvaltningsplanarbeidet å peke ut spesielle traseer for sykling. Organisert terrengsykling er søknadspliktig. Kiting og paragliding vil i visse situasjoner og under visse forhold kunne skade naturmiljøet via slitasje, forstyrrelse m.m. og dermed komme i konflikt med verneverdiene og verneformålet. I dag foregår dette i beskjeden grad i området, men det er en aktivitet som kan øke. Organiserte opplegg innen slike aktiviteter er søknadspliktig. Jakt, fangst og fiske: Vernet skal ikke være til hinder for jakt og fangst etter viltlovens bestemmelser.
på barmark bør vurderes strengt. En stor del av nasjonalparken er elgjaktterreng, og mesteparten av dette arealet ligger et stykke fra bilveg og kjørespor. 3, pkt. 6.3 e. tillater bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg eller hjort etter søknad til forvaltningsmyndigheten. Denne bestemmelsen bør også omfatte felt bjørn. Det er også viktig at forvaltningsmyndigheten gir flerårige dispensasjoner til slike formål, for å unngå unødvendig byråkrati. I forslaget til forvaltningsplanen står det at kjøring i sårbart åpent høyfjellsterreng med lite bærekraftig vegetasjon skal unngås. Det er unødvendig å nevne dette, da det ikke vil bli mange tilfeller av det, og det vil ikke føre til store terrengskader og varige spor når det benyttes lett beltekjøretøy. Om det skulle felles storvilt i åpent høyfjellsterreng, må jaktlaget ha mulighet til å transportere ut viltet uansett. Forvaltningsmessige oppgaver og tiltak I forslaget til forvaltningsplan heter det seg at det bør utarbeides en felles norsk-svensk brosjyre om det helhetlige tilbudet i nasjonalparkene med hensyn til stier, løyper, overnatting, etc. Slik informasjon bør også utarbeides og gjøres tilgjengelig via digitale løsninger, særlig for å trekke yngre besøkende til nasjonalparken. 5 Hedmark fylkeskommune Fylkesdirektøren har ingen vesentlige planfaglige merknader til det foreliggende forvaltningsplanforslaget. Kulturfaglige forhold I henhold til nasjonal kulturminnedatabase «Askeladden» finnes Motorisert ferdsel Omfanget av motorferdsel i Fulufjellet nasjonalpark skal holdes så lite som mulig og begrenses til det absolutt nødvendige. Det skal være en strengere forvaltningspraksis for motorferdsel innenfor nasjonalparken enn det som følger av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Mest mulig av nødvendig nyttetransport skal forsøkes utført på vinterføre. Omfanget av motorferdsel totalt sett synes å være relativt beskjedent innenfor Fulufjellet nasjonalpark. Mesteparten av motorferdselen er knyttet til bruk av snøskuter i vinterhalvåret. Det vil være aktuelt å innvilge flerårige dispensasjoner til uttransport av felt elg eller hjort med lett beltekjøretøy hvis kjørebok er levert til forvaltningsmyndigheten og kjøringen synes å bli utført på en hensynsfull måte. Verneforskrifta ligger fast, dvs. at forvaltningsmyndigheten ikke har mulighet til å gi dispensasjon til uttransportering av felt bjørn etter verneforskrifta for Fulufjellet. Uttransport av felt bjørn må behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Felling av bjørn forventes ikke å skje regelmessig. Forvaltningsmessige oppgaver og tiltak Digitale medier er noe som blir benyttet hyppig i dagens samfunn, det kan derfor være naturlig å gjøre relevant informasjon om nasjonalparken tilgjengelig via digitale løsninger. Forslag til endring i forvaltningsplanen side 41 «Informasjonstilbud i Ljørdalen sentrum»: Aktuelt informasjonsmateriell som kan framvises/deles ut er informasjonsplakater, brosjyrer, kart over nasjonalparken og kopi av verneforskrifta. Det kan også være aktuelt å utarbeide informasjon om nasjonalparken som gjøres tilgjengelig via digitale løsninger. Feil i fakta på side 14, endres iht. innspill. Kulturfaglige forhold: Vi er enige i at det er gjort få kulturminneregistreringer innenfor
det kun ett kulturminne som ligger innenfor nasjonalparkgrensen. Kulturminnet er tolket som ei mulig koietuft ved Søndre Sauhøbekken. Vernestatus-automatisk fredet, men vernestatusen må anses som usikker. Kulturminneregistrering av arkeologer er ellers etter vår kjennskap kun foretatt sporadisk i liten skala nær nasjonalparken og ellers i Ljørdalen i forbindelse med forvaltningssaker. Det er imidlertid gjort relativt mange og viktige løsfunn bl.a. ved jordarbeid i området ved Ljøra. Det sees som svært positivt at kulturminner har fått plass i forvaltningsplanen. Innledningen til temaet kulturminner som verneverdi er imidlertid noe beskjeden ved utsagnet om at det har bodd mennesker langs Ljøra i over 3000 år. Dette kan endres til minst 7000-8000 år, noe funn av jaspis vitner om. Ellers vitner arkeologiske funn langs Ljøra om funn fra alle arkeologiske perioder og det må ha vært kontinuerlig bosetting/tilhold i området helt fra eldre steinalder. Dette gjør det større kulturmiljøet i Ljørdalen/Støa unikt i Trysil kommune med mange nærområder. Av nyere tids kulturminner er det ikke kjent strukturer innenfor området annet enn de veifar som nevnes i forvaltningsplanen. I randsonen er det kjent flere koier og seteranlegg av høy alder. Skal derfor ikke utelukke at spor etter utnyttelse av utmarksressursene i fjellet finnes i nasjonalparkområdet. For full oversikt over slike behøves registreringer. Det bør foretas kulturminneregistrering innenfor området. Slik registrering bør etter fylkeskommunens syn i første omgang foretas innenfor utvalgte områder hvor funnpotensialet synes å være størst i kombinasjon med de områdene som forventes å få størst ferdsel av besøkende. Fylkeskommunen ser videre frem til et nærmere samarbeid. nasjonalparken og at dette bør gjøres. Forslag til endringer i forvaltningsplanen s. 14 «Kulturminner»: Funn av bergarten jaspis vitner om at det har bodd mennesker langs Ljøra i minst 7000-8000 år. Ellers er det gjort funn fra alle arkeologiske perioder langs dette vassdraget, noe som vitner om at det har vært kontinuerlig bosetting/tilhold i området helt fra eldre steinalder. Folk har levd av jakt, fiske, jord- og skogbruk. De eldste steinalderboplassene og de eldste sporene etter jordbruk i Trysil finnes i Ljørdalen. Samlet sett finnes det i Ljørdalen derfor mange kulturminner som stammer fra menneskenes utnyttelse av utmarksressursene i i området opp gjennom tidene. I bygdebøkene for Trysil omtales registreringer av gamle ferdselsveger, fangstanlegg, jernblestrer, setre, kverner, oppgangssager m.m. i Ljørdalen. Det er ikke foretatt konkrete undersøkelser som viser hvor mye av dette som ligger innenfor nasjonalparken. Det er rimelig å anta at mesteparten av kulturminnene kan lokaliseres til de lavereliggende delene av Ljøras nedbørsfelt. Likevel kan det ikke utelukkes at spor etter utnyttelsen av utmarka i fjellet finnes i nasjonalparken. For full oversikt over slike spor behøves registreringer. Ta bort følgende setninger: Nasjonalparken omfatter de høyestliggende delene av landskapet. Omfanget av registrerte kulturminner innenfor dette arealet er derfor trolig relativt begrenset. Forslag til tiltak under «Kulturminneregistrering» s. 14.: Formidling av kulturminner og kulturmiljøer innenfor nasjonalparken kan bidra til økt opplevelse i området og økt verdiskaping. Av den grunn bør kulturminneregistrering foretas innenfor utvalgte områder hvor funnpotensialet synes å være størst i kombinasjon med de områdene som forventes å få størst ferdsel av besøkende. Kulturminneregistrering legges inn som et foreslått tiltak i tiltaksplanen i samarbeid med Hedmark fylkeskommune. 6 Fylkesmannen i Hedmark
- Side 49: Bevaringsmål bør oppdateres til nåværende standard, jf. Hekkespettboka. Bevaringsmålene bør legges inn i NatStat når denne blir tilgjengelig. - Side 49: Det har ikke vært nevnt vrifuru (contortafuru) tidligere i planen. Dersom dette er et problem i nasjonalparken bør det nevnes tidligere i dokumentet. - Det norske navnet «vrifuru» bør brukes i stede for «contortafuru», i samsvar med Artsdatabanken. KOMMUNE, GRUNNEIERE, LOKALE LAG OG FORENINGER OG ANDRE 7 Trysil kommune Bevaringsmål - Bevaringsmål for kongeørn bør tilpasses artens biologi. Normalt sett hekker ikke kongeørnen årlig, jf. et nasjonalt overvåkingsprosjekt på kongeørn. Kongeørnterritoriet i Fulufjellet har over tid hatt hekking med ca. 2-3 års mellomrom, og stort sett fått fram kun 1 unge i årene med vellykket hekking. Informasjon og tilrettelegging - Planen bør gi retningslinjer også for henvisningsskilt til Fulufjellet nasjonalpark fra hovedinnfartsveiene til Trysil. - Planen bør gi retningslinjer eller kriterier for lokalisering av et eller flere informasjonspunkt utenfor nasjonalparken. Motorferdsel - Det bør gis mulighet for 4 turer med snøskuter per vintersesong for transport av ved og utstyr til hytter og buer. - Bevaringsmål oppdateres til nåværende standard, jf. Hakkespettboka, og bevaringsmålene legges inn i NatStat. - Ettersom ett av bevaringsmålene i forvaltningsplanen går ut på å fjerne all vrifuru i nasjonalparken vil vi legge inn tekst om artens utbredelse i nasjonalparken. - Navnendring: Det norske navnet «vrifuru» benyttes i stede for «contortafuru» Bevaringsmål: For at bevaringsmålet skal være tilpasset kongeørnens biolog, og for at det skal være realistisk med tanke på det nasjonale overvåkingsprogrammet vil vi omformulere setningene i tabell 3 side 50 i tråd med innspillet. Informasjon og tilrettelegging: Vi tar med oss gode innspill når det gjelder tilrettelegging- og informasjonstiltak. Innspillene som kommer frem er aktuelle å vurdere i en besøksstrategi som senere skal utarbeides for Fulufjellet. Innspillene tas til orientering, vi vil vurdere de videre i arbeidet med en besøksstrategi. Forslag til tilføyelse i forvaltningsplanen side 40: Legge til følgende tiltak under pkt. 5.4. Informasjon og tilrettelegging: Det bør lages en helhetlig informasjons- og skiltplan for Fulufjellet nasjonalpark som en del av en eventuell besøksstrategi for nasjonalparken. Motorferdsel: Omfanget av motorferdsel totalt sett synes å være relativt beskjeden innenfor Fulufjellet nasjonalpark. Det dreier seg i dag kun om 2 steder
som kan ha behov for dispensasjon til å frakte ved og utstyr med snøskuter på vinterstid i nasjonalparken. Disse to stedene er hhv. i sørøstlia av Brattfjellet og ved Bergåa nord i Bergådalen. Begge stedene ligger begge i utkanten av verneområdet og vil av den grunn ikke skape stor støy i nasjonalparken. De to stedene er i aktiv bruk store deler av året. På bakgrunn av dette vil vi gjøre følgende endinger i forvaltningsplanen side 32 (under «Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til»): 1. For transport av ved, materialer og utstyr til enkeltbygninger innenfor nasjonalparken som har en «normal» bruksfrekvens, vil det i utgangspunktet bli gitt tillatelse til 6 turer pr. sesong. I de fleste tilfeller vil trolig dette være tilstrekkelig. Det kan oppstå tilfeller der 6 turer vil bli for lite. Behov for flere turer vil trolig oppstå: Ved mer omfattende vedlikeholds- utbedringsarbeider. I andre spesielle tilfeller, for eksempel ved utskifting av inventar. 8 Älvdalens kommun v/ Sockenföreningen Nasjonalparkstyret kontakter Länsstyrelsen Dalarna med mål om å samordne bestemmelsene for den norske delen av Fulufjellet nasjonalpark med den svenske delen av nasjonalparken. Å samordne verneforskriftene/-bestemmelsene på tvers av riksgrensa vil være en omstendelig prosess og vil innebære involvering med miljøvernmyndighetene sentralt i de respektive land. Dette er ingen realistisk eller prioritert oppgave som skal tas opp nå så kort tid etter vernevedtaket. Heller ikke som en del av å føre forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark i mål. Med tanke på at Sverige og Norge har forskjellig lovgrunnlag, forskjellig historikk, sedvane og tradisjoner, samt forskjellig forvaltningspolitikk på en del temaer innenfor nasjonalparkforvaltninga etc., vil en slik prosess måtte involvere/løftes opp på et nasjonalt nivå. 9 Ljørdalen Turistutbygging AS Forslag til skilting inn mot og i Ljørdalsføret: RV 26 vest for nybrua Ljørdalen km (Nybergsund) Innspill tas til etterretning. Se kommentarer i punkt 7, «Informasjon og tilrettelegging».
Kilen-krysset (rundkjøringa) RV 25 (Østby) RV 25 (Støa) Hollvegen (Østby) Fylkesveg D570 (Støa og Linnes) Fylkesveg D570 (kommunal veg/d570) Drevdalen (Stigen) Riksveg D570 (Floden) Hollvegen STEDSNAVNSKILT Riksveg D570 Ljørdalen km Ljørdalen km Bråtafallet km (symbol foss) Forvarsling før kryss Skåret og Støa Linnes Skåret Floden Støa 10 Ljørdalen Utmarkslag 2.4 Dyreliv: Vi kan med sikkerhet si at det finnes jaktfalk innenfor Informasjon om jaktfalk tas eventuelt med i kapittel 2.4, «Dyreliv», hvis
nasjonalparken, hvor den hekker er noe usikkert. 2.5 Kulturminner: Kapittelet synes å være noe mangelfullt, spesielt med tanke på mer detaljerte beskrivelser av kulturminner som det finnes mye av, men som det blir for omfattende å svare på i denne høringen. 4.1 Vedhogst, pkt. 3 side 17: At det settes begrensninger på kun vedhogst av bjørk blir noe uriktig. For der det ikke finnes bjørk må andre treslag kunne brukes, og på hytta sør for Brattfjellet er det lite eller intet annet enn gran. 4.2 Bygninger: Ved det såkalte Skjæret, øst for Linnes, står en lita hvilebrakke, denne er ikke nevnt i oversikten over bygninger innenfor parken. 4.3 Jakt og fiske: Statskog og Ljørdalen Jaktfelleskap forvalter småviltjakta i Ljørdalen. Statskog selger sine jakt- og fiskekort over Inatur, men også Turistbua i Ljørdalen selger fiskekort for Statskog. Ljørdalen Jaktfelleskap selger sine jaktkort ut fra Turistbua. Ljørdalen Utmarkslag leier ut sine marker til Statskog og går således inn under Inatur. 4.4 Ferdsel og friluftsliv: Av gamle stier finnes også Trangholveien som går opp øst for Skåret videre nedover til Mörkret på svensk side. 4.5 Motorferdsel: Av støy i området nevnes det at det i løpet av et døgn går utallige passasjerfly over parken, men det er vel neppe mulighet fakta tilsier at arten finnes innenfor nasjonalparken. Kulturminner: Se kommentert i pkt. 5, «Kulturfaglige forhold». Vedhogst: Forvaltningsplanen viser ikke til begrensninger på kun vedhogst av bjørk, men forvaltningsmyndigheten kan sette som vilkår at all vedhogst skal begrenses til hogst av bjørk. Forvaltningsmyndigheten vil vurdere søknader om uttak av ved i hvert enkelt tilfelle i forhold til tilgjengelig informasjon om verneverdiene i området. Bygninger i Fulufjellet: Tabell 1 i kapittel 4.2 oppdateres etter innspill. Jakt og fiske: Status ang. hvem som forvalter jakt- og fiskerettighetene i Fulufjellet nasjonalpark oppdateres etter innspill. Informasjon om hvem som selger jakt- og fiskekort i Fulufjellet, og hvor det selges, er ikke relevant å ta med i en forvaltningsplan men kan nevnes i evt. annet informasjonsmateriell? Ferdsel og friluftsliv: Innspill på stier i Fulufjellet nasjonalpark tas til orientering. Et kart med oversikt over hvilke stier som skal vises på kart og evt. merkes i terrenget vil bli utarbeidet i samarbeid med Länsstyrelsen og etter innspill fra flere. Når kartet er ferdig utarbeidet vil det bli lagt inn i kapittel 4.4, «Ferdsel og friluftsliv». Motorferdsel: Vi har ingen myndighet til å begrense passasjerfly som flyr over nasjonalparken.
for å begrense dette? «I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondaneregionen heter det at det i utgangspunktet vil bli gitt tillatelse til 2 turer til enkelthytter/buer pr. vinter for å forsyne disse med ved, materialer og utstyr. Dette kjøreomfanget legges forslagsvis også til grunn for transport til enkeltbygninger innenfor Fulufjellet nasjonalpark». Imidlertid er det vidt forskjellig hvor mange turer en får tillatelse til i Norges nasjonalparker og det er opp til 5-6 turer i noen parker. I Fulufjellet nasjonalpark er det kun 2 hytter som er i aktivt bruk, en nord i Bergådalen og en sør i Brattfjellet. Vi mener at verneområdemyndigheten i større grad burde ta hensyn til dette så lenge grensa til parken «fanger» disse to hyttene. Alternativt kunne være å endre grensa slik at hyttene kom utenfor eller gi erstatning mot kondemnering, men alternativet er vel ikke aktuelt så langt i prosessen. Grunner til ønske om flere antall turer til de to hyttene er: snørike områder med behov for måking av tak, transport av brensel, transport av byggematerialer og innbo. Skal en få transportert noe av det nevnte er det tvingende nødvendig at en får tråkket sport noe som utgjør minst to turer. Med den type snø vi har hatt hittil er det praktisk umulig å kjøre med lass på en skuterhenger uten at det er tråkket opp på forhånd. Dessuten er noe av hensikten med ei hytte at en får benyttet den til rekreasjon, og med kun to turer blir dette håpløst. Vi mener at 5 til 6 turer er et reelt krav og snakker en støy i denne sammenheng vil det være ubetydelig med dagens snøskutere som har lavere støy enn noen gang. Dessuten ligger hyttene i kanten av parken og i områder som neppe blir gjenstand for mest trafikk av besøkende. Se punkt 7, «Motorferdsel». Forutsatt at gitte vilkår i dispensasjonen oppfylles, kan det påregnes gitt flerårige dispensasjoner for den faste årlige transporten av ved, utstyr og materialer til vedlikehold. En flerårig dispensasjon vil påregnes gitt når forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark er endelig godkjent av Miljødirektoratet.
Det nevnes at det bør gis en flerårig dispensasjon på 3-5 år av gangen for å unngå unødvendig byråkrati, og at søknadene bør være klare til nyttår. Uttransportering av felt elg: der det fra før finnes en opparbeidet traktorvei bør det den dag i dag være mulig å benytte ordinær traktor. 5.4 Informasjon og tilrettelegging: Det bør settes opp en informasjonstavle ved Tangåa bru som er en naturlig inngang til parken fra sør, opp gjennom Tangådalen. 5.6 Skjøtsel: Aktuell slått for rydding kan være en ved hytta til Trond Skåret i Bergådalen. 11 Trond Skåret Generelt om planen: - Deler av planen bærer preg av manglende lokalkunnskap om området. Den systematiske skogsgrøftingen av Bergådalens vestside synes ikke å være forenlig med uttrykket i kap. 2.1: «lite berørt av tekniske inngrep. Forvaltningsmyndigheten vil kunne tillate at både elgtrekk og lett landbrukstraktor brukes til uttransport av felt elg eller hjort, jf. utkastet til forvaltningsplan. Forslag til endring i forvaltningsplanen s. 34: Der det fra tidligere finne en opparbeidet traktorvei kan forvaltningsmyndigheten kunne tillate at vanlig landbrukstraktor benyttes. Informasjon og tilrettelegging: Innspill ang. informasjonstavle ved Tangåa bru tas til orientering. Se for øvrig kommentar til pkt. 7, «Informasjon og tilrettelegging». Skjøtsel: Innenfor nasjonalparken finnes det ikke jordbruksarealer som er i drift pr. d.d. Å bevare/skjøtte gamle slåtter er ikke en del av verneformålet for Fulufjellet nasjonalpark. Dette er derfor ingen realistisk eller prioritert oppgave for forvaltningsmyndigheten i dag, og heller ikke som en del av å føre forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark i mål. Vi vil likevel presisere at en forvaltningsplan ikke er endelig og at planen skal kunne revideres og vurderes på et senere tidspunkt. Landskap og geologi: - «Diabasbeltet» er mer enn et belte. Denne bergarten, nærmere bestemt gabbro, finnes over hele Brattfjellet samt på østsiden av Bergåa (Lislhammaren, Storhammaren m.fl.). Vegetasjon og flora: - Alm er opplistet som en sjelden plante innenfor
nasjonalparken, men dette treslaget finne, meg bekjent, ikke i nasjonalparken. Men det finnes alm i Fregn som er synlig fra fylkesvegen. - Storfurua i Bjønnåsen bør nevnes i planen. Storfurua ble aldersbestemt til 500 år i 2014 av prof. erm. Oddvar Haveraaen og forsker Ken Olaf Storaune. Kulturminner og stier: - Det bør foretas en registrering av kulturminner både i parken og i reservatet. Det kan være gamle potetåkrer, gjødslingskanaler, m.m. - Gamle stier er mangelfullt og delvis feil beskrevet i planen. Stier fra Skåret til Tjærnvallen og Mørkret er ikke nevnt. - Viktigste stien nord i nasjonalparken er «Skjærvegen». Går fra Skåret til Skjæra (nå Skärvallen) sør for Mörkret. Se kart. Stien har bl.a. blitt bruk av folk i Skåret til å besøke slektninger på andre siden av grensen, fiske i Harrskjøa og Røsjøa, jakt og multe- og mosesanking. I tillegg har dette vært en viktig kurerrute under krigen. Stien bør ryddes og merkes, spesielt med tanke på at den går igjennom den sårbare og verneverdige Trangholroa. - «Drøkkjekjeldvegen» gikk fra Ljørdalen til Øvre Girdalssetra, men den ble også brukt til Alterringen. - «Mosevegen» går fra fjellet mellom Slottet og Slottshammaren og ned til Bergåa ved utløpet til Nordre Bjønnåsbekken. Den kommer ikke ned ved Bråtafallet som det står på side 24 i planforslaget. - En kortere sti til Alterringen, se kart, bør også merkes på kartet slik at stien kan knyttes til det svenske sti-nettet. Bygninger: - Det mangler ett hus i oversikten over bygninger i parken. Huset er en kvilebrakke/lembrakke som står ovenfor Innspill tas til orientering. Se kommentarer til punkt 5, «Kulturfaglige forhold». Feil i beskrivelse av gamle stier rettes opp etter innspill. Innspill ang. stier tas til orientering. Se kommentarer til punk 10, «Ferdsel og friluftsliv». Bygninger: Innspill tas til orientering. Se punkt 10, «Bygninger i Fulufjellet».
skjæra øst for Linnes, ca. 100 m øst for Sloangvegen. Eier er Inger Bodil og Ove Haugen. Motorferdsel: - Det er to hytter i nasjonalparken som ligger så langt unna bilveg (ca. 6 km) at de har behov for å frakte inn varer vinterstid, samt en hytte i reservatet (ca. 3 km). Føreforholdene i Bergådalen kan ikke sammenlignes med våre andre nasjonalparker i høyfjellet. Vi får nesten aldri skareføre før i april, og snøen er løs og dyp. Flere ganger har vi måtte trå veg med truger i brattbakkene for å komme fram med skuter. Til hytta i Fregn har vi måtte trå opp veg helt fram et par ganger. Deretter må vi kjøre to turer for å få et skikkelig spor og vente til dagen etter for å kjøre med slede og lass, da er sporte hardt nok. Dersom det kommer snø om natta må vi igjen kjøre opp spor, og da har vi allerede brukt fire turer for å frakte ett lass. Det er til sammen 8 tak som skal måkes på disse hyttene, vi må derfor bruke to dager hver på denne jobben. Ellers er det behov for å frakte gassballonger, mat, batteri, ved, m.m. «I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondaneregionen heter det at det i utgangspunktet vil bli gitt tillatelse til 2 turer til enkelthytter/buer pr. vinter for å forsyne disse med ved, materialer og utstyr. Dette kjøreomfanget legges forslagsvis også til grunn for transport til enkeltbygninger innenfor Fulufjellet nasjonalpark». Imidlertid er det vidt forskjellig hvor mange turer en får tillatelse til i Norges nasjonalparker og det er opp til 5-6 turer i noen parker. Motorferdsel: Innspill tas til orientering. Se punk 7, «Motorferdsel». «I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondaneregionen heter det at det i utgangspunktet vil bli gitt tillatelse til 2 turer til enkelthytter/buer pr. vinter for å forsyne disse med ved, materialer og utstyr. Dette
kjøreomfanget legges forslagsvis også til grunn for transport til enkeltbygninger innenfor Fulufjellet nasjonalpark». Her sees det bort i fra alle andre nasjonalparker i Norge. Det er kun Dovrefjell og Rondane som har 2 turer i sine forvaltningsplaner. Må være klar over at disse parkene har gitt mange dispensasjoner fra disse bestemmelsene. Peer Gynthytta har f.eks. lov til å kjøre et ubegrenset antall turer. Bjørhollia turisthytte får flerårige dispensasjoner til å kjøre et ubegrenset antall turer i en 3-ukersperiode rundt påske. På bakgrunn av det som er skrevet over ser ikke jeg at det blir noen stor trafikk i området om vi tre fikk 6-8 turer hver pr. vinter. Det vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig, så får vi heller søke ekstraturer ved større vedlikeholdsarbeider. Vi mener det vil være mest hensiktsmessig for alle parter om dispensasjonen kunne gjelde for flere år. Det ser ut til at 4 år blir mer vanlig i norske nasjonalparker. Skjøtsel: - På slutten av 1700-tallet/første halvdel av 1800-tallet ble mye av dalbunnen i tverrelvdalene ryddet for skog og klargjort til slåtteland. Mange var i bruk rundt 1940-50. Innenfor nasjonalparken ligger en av de største og mest frodige utslåttene, «Storenget», og har vært kjent for å være den beste slåtten i Bergådalen. I store flommer ble den oversvømt og gjødslet av åa. Omkring år 1900 ble gjødseleffekten forbedret ved at. Kanaler etter gjødsling på slåtten er fortsatt synlig i terrenget. Innspill tas til orientering. Se kommentarer til punkt 10, «Motorferdsel». Skjøtsel: Innspill tas til orientering. Se kommentar til punk 10, «Skjøtsel». Jeg har hogd ved på denne slåtten siden 1995 pga. delvis gjengroing med bjørk. Hatt planer om å rydde hele slåtten, men ble ikke ferdig før nasjonalparken ble etablert.
Jeg foreslår at nasjonalparkstyret går inn for å bevare denne ene av dalens utallige utslåtter for ettertiden. Det er ikke nødvendig å slå den, men at den holdes fri for skog slik at den kan være til glede for senere generasjoner. Dette vil være i tråd med verneforskriftens 3 pkt. 2.3 og 4.2. Dette tiltaket vil også ha stor betydning for artsmangfoldet. Bevaringsmål: - Rundt 1980-1990-tallet avskoget Statskog vestsiden av Bergådalen. I etterkant av driften ble hele arealet systematisk grøftet, også det som nå ligger i nasjonalparken. Dette har forandret biotopen totalt. Det som tidligere karakteriserte Bergådalen var utallige småbekker og småmyrer. Myrene er i dag tørrlagte, og bekkene er overskåret og samlet i lange grøfter parallelt med åa. Min påstand er at en bilveg med stikkrenner ville ha vært et mindre inngrep i biotopen. Med hjelp av beltegående gravemaskin har jeg tro på at man kan tilbakeføre dalen tilnærmet til det opprinnelige uten veldig store kostnader. Hvis man kan få dette inn i forvaltningsplanen har man et langsiktig mål å arbeidet for. Dette gjelder arealene mellom Bergådalsmoen og riksgrensa. - Bergådalsvegen går inn i hjertet av parken. Jeg tror det vil være hensiktsmessig å danne en vedlikeholdsforening mellom nasjonalparkstyret, Statskog og de private hytteeierne for at veien ikke skal bli helt uframkommelig. Dette bør kanskje inn i forvaltningsplanen? Annet: - Nasjonalparkstyret og Länsstyrelsen bør samkjøre forvaltningsplanene på norsk og svensk side, spesielt med tanke på fredningen av fisket på svensk side. Bevaringsmål: Dette er ingen realistisk eller prioritert oppgave for forvaltningsmyndigheten i dag, og heller ikke som en del av å føre forvaltningsplanen for Fulufjellet nasjonalpark i mål. Vi vil likevel presisere at en forvaltningsplan ikke er endelig og at planen skal kunne revideres og vurderes på et senere tidspunkt. Storbekkåsen er pekt ut som en naturlig innfallsport for parken. Her er det allerede satt i gang tiltak for å ruste opp portalen. Å etablere for mange innfallsporter til en liten nasjonalpark som Fulufjellet er ikke ønskelig. Vi får likevel ikke tildelt midler til å vedlikeholde veier som går inn til nasjonalparken. Se kommentarer til punkt 8.
12 Destinasjon Trysil (DT) Tilrettelegging for organisert og ikke-organisert ferdsel: - Ønsker at det utarbeides traséer for guidede og/eller skiltede turer for helårige aktiviteter som sykling, vandring og ridning, samt langrenn og hundekjøring om vinteren i besøksstrategien. Det er hvis vi får etablert salgbare opplevelser for Trysil og regionen, og får synliggjort nasjonalparken for det lokale, regionale, nasjonale og internasjonale markedet at vi kan danne grunnlag for lokal verdiskaping som følge av nasjonalparken. Synliggjøring av nasjonalparken: - Vi støtter søknaden og etableringen av et evt. interregprosjekt med nasjonalparkene på svensk og norsk side. Kommunene og destinasjonsselskapene i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal søker interreg-prosjekt i februar 2015 «Scandinavian Mountains», som vil kunne støtte opp om arbeidet med markedsføring og etablering av entreprenører som kan dra nytte av nasjonalparken. Vi anbefaler at nasjonalparken knytter seg opp mot dette interregprosjektet. Etter hvert som tilrettelegging av stier og informasjon i parken ferdigstilles kan dette prosjektet bidra med å synliggjøre tilbudet og pakketere det med opplevelser og andre tilbud både på norsk og svensk side av nasjonalparkene. Opplevelser som vi i neste rekke kan ta ut i det internasjonale markedet. Vi har stor tro på internasjonal attraktivitet ved å knytte sammen opplevelser i to land. - Etter hvert som nasjonalparken tilrettelegges og informasjon er utarbeidet for nasjonale og internasjonale gjester, anbefaler vi at det utarbeides informasjonsmateriell som gjøres tilgjengelig i SITE- Tilrettelegging for organisert og ikke-organisert ferdsel: - Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at Fulufjellet nasjonalparks potensial for verdiskaping utnyttes innenfor rammene av verneforskriften og naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanen som omhandler besøksstrategi. Tiltakene som beskrives i innspillene må forankres i en besøksstrategi for nasjonalparken. Det er foreløpig ikke utarbeidet en besøksstrategi for Fulufjellet, men styret vil ta med seg innspillene i fra DT når en eventuell besøksstrategi skal utarbeides. Synliggjøring av nasjonalparken: - Innspillene tas til orientering. Nasjonalparkstyret vil ta nærmere kontakt med prosjektansvarlig hvis det skulle være aktuelt å knytte seg opp mot interregprosjektet. Likevel er det viktig å presisere viktigheten av at en besøksstrategi for nasjonalparken må være på plass før større tiltak som tilrettelegging for besøkende settes i gang i tilknytning til parken. - Vi tar med mange oss gode innspill når det gjelder tilretteleggingog informasjonstiltak. Innspillene som kommer frem er aktuelle å vurdere i en besøksstrategi som senere skal utarbeides for Fulufjellet. Innspillene tas til orientering og vi vil vurdere de videre
regionen, samt utenfor vår region for å synliggjøre nasjonalparken. Strategiske info-plasser som er godt besøkt bør finnes og må inkludere parken i infomateriell og infosteder som destinasjonsselskapene håndterer. For DT kan dette gjelde turistinformasjon, trykte guider for Trysil og digital info som gjøres tilgjengelig for våre gjester. - Vi anbefaler å opparbeide moderne interaktiv informasjon som destinasjonsselskapene kan inkludere inn i sine destinasjonsportaler. Info om boalternativer, andre aktiviteter og opplevelser bør hentes ut fra destinasjonsselskapenes hjemmesider, dette for å unngå dobbeltregistrering og ekstra jobb med å holde informasjonen oppdatert på flere steder. DT har digitale løsninger som kan håndtere dette. 13 Innlandet Utvikling AS Generelt: - Innlandet Utvikling AS og Lørdalen Turistutbygging AS/Turistbua samarbeider om å etablere et informajonsog besøkssenter for Fulufjellet nasjonalpark i sentrum av Ljørdalen. Lokalene til den nedlagte butikken «Sentrum Handel» er valgt ut som vårt foretrukne sted for etableringen. Ambisjoner og siktemål: - Være en innfallsport til Fulufjellet nasjonalpark på norsk og svensk side. - Bidra til å styrke oppmerksomhet og kunnskap rundt naturarven og særlig rundt Fulufjellet nasjonalpark, på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige. - Legge til rette for lokalsamfunnsutvikling og næringsutvikling i Ljørdalen. - Samle kunnskap om lokale aktivitetstilbud, kulturtilbud, naturopplevelser, historie, osv., slik at det er lettere for turister og publikum ellers å finne og nyttiggjøre seg av i arbeidet med en besøksstrategi. Se kommentarer til punkt 4, «Forvaltningsmessige oppgaver og tiltak». Nasjonalparkstyret er positive til at man ønsker å satse på ulike aktiviteter i Ljørdalen og i tilknytning til nasjonalparken som kan bidra til lokal verdiskaping. Nasjonalparkstyret er hovedansvarlig for informasjonstiltak for nasjonalparken og skal gjennomføre dette i henhold til Miljødirektoratets merkevarestrategi. Som forvaltningsmyndighet skal styret i en besøksstrategi vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. På bakgrunn av dette er det viktig at aktører som ønsker å jobbe med informasjon og besøkende i tilknytning til nasjonalparken, involvere nasjonalparkstyret i sine planer slik at vi får til gode løsninger som forankres i verneområdeforvaltninga. Styret tar deres ambisjoner og siktemål til orientering. Besøksstrategi og andre informasjonstiltak vil bli jobbet videre med i en fremtidig
dette. - Være en arena der lokale produkter knyttet til mat, drikke, husflid, suvenirer, etc. kan selges. besøksstrategi for nasjonalparken og i en helhetlig informasjons- og skiltplan, se pkt. 7.