RÅDHUSET ENØKRAPPORT

Like dokumenter
TISLEGÅRD BO- OG BEHANDLINGSSENTER ENØKRAPPORT

MADSEBAKKEN SKOLE ENØKRAPPORT

FREDHEIM VOKSENOPPLÆRINGSSENTER ENØKRAPPORT

EFTELØT SKOLE ENØKRAPPORT

SKAVANGERTUN SYKEHJEM ENØKRAPPORT

SKINNARBERGA BO- OG REHABILITERINGSSENTER ENØKRAPPORT

1 Sammendrag/anbefaling

Total Concept metoden

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Oppgradere et bygg fra energiklasse E til B

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energieffektivisering eksisterende bygg

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

SIMIEN Resultater årssimulering

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Energisparing og forbedring av inneklima.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem

Energi- og miljøanalyse av

HØYSKOLEN I LILLEHAMMER UTFASING AV R22 KULDEMEDIUM BEFARING

1. Kravspesifikasjon energimerking, energivurdering, energikartlegging og tekniske detaljer i bygg og anlegg - Flekkefjord Kommune

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

Energi- og miljøanalyse av

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

SIMIEN Resultater årssimulering

Enovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg. Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen

HR Prosjekt as TILSTANDSRAPPORT BÅTSFJORD SKOLE, TEKNISK FLØY B

SIMIEN Evaluering passivhus

2.00 SYSTEMOVERSIKT. Halden Automasjon

BRUKERVEILEDNING FJERNVARMEANLEGG LEILIGHETER I 1.ETASJE

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

SIMIEN Resultater årssimulering

Erfaringer med bruk av LED. Fremtidens byer frokostmøte Pål J Larsen pjl@norconsult.no

Energi- og miljøanalyse av

Driftskonferansen Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Fremtidens Varehandel Energisparing i varehandelen

SIMIEN. Resultater årssimulering

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

SIMIEN Resultater årssimulering

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

SIMIEN Evaluering passivhus

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Effektiv drift av bygninger

Energi- og miljøanalyse av

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

SIMIEN Resultater årssimulering

ORIGOBYGGET RENOVERING FUNKSJONSBESKRIVELSE OG OMFANG AUTOMATIKK

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Enøk analyse av Sørum Skole

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Resultater av evalueringen

Passiv klimatisering

SIMIEN Evaluering passivhus

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Kampen skole, funksjonsbeskrivelse

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

SIMIEN Evaluering passivhus

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Energisparing og forbedring av inneklima.

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Passivhusleiligheter Hildremsvegen Trinn 2

Attesten gjelder for følgende eiendom ENERGIMERKE OPPVARMINGSMERKE ENERGIBEHOV

Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene?

Energi- og miljøanalyse av

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Transkript:

RÅDHUSET ENØKRAPPORT 17. april 2009

RAPPORT Tittel: RÅDHUSET ENØK RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Kongsberg kommunale Eiendom KF (KKE) Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdragsleder: Ralph Sijstermans Jan Magne Svalestuen Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: 5010099 E-09 Andreas Andersen Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: A01 2009-04-17 Vidar Havellen Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: Antall sider, antall vedlegg Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent A01 2009-04-17 For gjenomgang hos oppdragsgiver AAnd VH

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG KONKLUSJON 4 INNLEDNING 6 BAKGRUNN 6 RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG 6 BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 7 GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET 7 BYGNING 8 VVS 9 ELKRAFT 18 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 20 BESKRIVELSE AV TILTAKENE 21 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 21 TILTAK 1 VIDEREUTVIKLE ENERGIOPPFØLGINGSSYSTEM (EOS) 22 TILTAK 2 SENKE BEREDERTEMPERATUR 22 TILTAK 3 REDUSERE DRIFTSTIDER PÅ 360.01/02/03 23 TILTAK 4 TILKOBLING AV KJØLEANLEGG TIL SD 23 TILTAK 5 TILTAK PÅ LYS VED UTSKIFTING AV LYSARMATUR 24 ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 25 ENERGIFORBRUK FØR ENØK 25 ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL 25 GRAFISK FRAMSTILLING AV ENERGIFORBRUK 26

SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Rådhuset består av 3 hovedetasjer samt underetasje. Kirketorget 2 som ligger ovenfor Rådhuset er tilknyttet fyrsentralen i Rådhuset. Oppvarmet bruksareal er oppgitt til 4740 m 2. Rådhuset (oppv. areal 4171 m 2 ) og Kirketorget 2 (oppv. areal 569 m 2 ) er slått sammen. Forbruket i 2007 er oppgitt til 603 478 kwh el. prioritert, 436 340 kwh el. uprioritert, 4250 kwh olje (korrigert for kjelvirkningsgrad). Det spesifikke forbruket blir da 229 kwh/m²/år (klimakorrigert.) Normtall for tilsvarende bygg er 171 kwh/m²/år. Energiforbruket er altså noe høyt. Dette skyldes vesentlig lange driftstider på ventilasjon og lite brukertilpasset styring av belysning. Etter gjennomføring av anbefalte tiltak vil det spesifikke forbruket komme ned i mot 202 kwh/år. Gjennomføring av anbefalte tiltak samt god oppfølging (EOS) vil kunne påvirke energibruken i positiv grad. I denne rapporten anbefales det å gjennomføre 3 lønnsomme tiltak. I tillegg anbefales energieffektiv kontorbelysning med dagslys- og tilstedeværelsesstyring ved bytte av belysning (tiltak 5), eventuelt ved ekstraordinær støtte fra Enova. Tiltak 4 tilkobling av kjøleanlegg til SD-anlegg er det ikke regnet lønnsomhet for, men anbefales av driftsmessige hensyn. Samlet redusert energiforbruk: 129 300 kwh/år Prosent redusert energiforbruk: 12 % Oversikt over foreslåtte tiltak Investeringsbeløp for de ulike tiltak er basert på erfaringsverdier fra tilsvarende prosjekter. Nr. Tiltaksbeskrivelse Årlig besparelse [kr/år] Brutto investering [kr] Nåverdi [kr] Nåverdikvotient [kr/kr] Inntj.tid [år] 2 Senke beredertemperatur 375 0 1 538 0.0 3 Redusere driftstider ventilasjon 22 350 0 91 639 0.0 1 Videreutvikle EOS 24 428 30 000 141 569 4.7 1.3 5 Ny kontorbelysning 49 741 800 000-346 966-0.4 uendelig Sum 96 893 830 000-112 220 Bygget ligger innenfor området hvor det er søkt om fjernvarmekonsesjon. Det anbefales å beholde dagens varmeproduksjon inntil fjernvarme foreligger, og så knytte seg til denne.

Videre framdrift Videre saksgang er som følger: Tiltakene i denne rapporten vil inngå i ENØK-tiltaksplan. Eier/bruker avklarer hvilke tiltak som ønskes utført.

INNLEDNING Bakgrunn Denne rapporten er en tverrfaglig tilstandsvurdering av eiendommen, primært for å avdekke enøk tiltak. KKE har engasjert Norconsult som energikonsulent for strategisk og operativ ledelse av energibesparende og miljømessige tiltak. Det utarbeides fortløpende enøkrapporter for utvalgte eiendommer, fortrinnsvis de med stort energibehov og stort enøkpotensiale. Det kan bli aktuelt med søknad om støtte fra ENOVA for tiltakene. Rapporten er utarbeidet av Norconsult AS som er ansvarlig for innholdet. Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å avdekke lønnsomme Enøk tiltak, men også peke på uheldige driftsforhold samt avdekke og beskrive feil/mangler med forslag til utbedring vedrørende bygningskropp og tekniske anlegg. Rapporten skal danne grunnlaget for en beslutning om investering i energisparende tiltak. Detaljeringen i rapporten skal være grunnlag for gjennomføring. Rapporten bygger på mottatt dokumentasjon og befaring på bygget 17. februar 2009 (kun Rådhuset). KKE var representert ved Odd Jarle Bolsø og vaktmester på stedet. Norconsult AS var representert ved Andreas Andersen.

BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT Generell beskrivelse av bygget Eiendommen består av: Kontorer, møterom, kantine. Bruttoareal (BTA) er oppgitt til m 2 : 5989 Oppvarmet BRA er oppgitt til m 2 : 4740 Brukstid er primært: Man-Fre 0800-1600 Bygg ble oppført ca. 1993 Forbruksvann varmes ved: Via vannbårent anlegg (el + olje) + el. kolbe. Oppvarming er ved: Via vannbårent anlegg (el + olje) Oppvarming av ventilasjon: Via vannbårent anlegg (el + olje) Belysning Lysrør, T8. Sparepærer (kantine). Rehabiliteringer: Nei.

Bygning Yttervegger [23] Teglstein, betong. Vinduer 2-lags vinduer. Det er solavskjerming på utsatte fasder. Aktuelle tiltak -Ingen. Figur 1: Utvendig

VVS Sanitær [31] Systemet for oppvarming av varmt tappevann er plassert i teknisk rom i kjeller. Beredere er av nyere dato, ca 300 ltr. Oppvarming skjer med egen varmekurs fra samlestokken + elkolbe på 3,5 kw. Innstilt temperatur: 90 C. Bereder har termometer for kontroll av temperatur, denne visste 75 C. Føler tilknyttet SD-anlegg viser 97,6 C. Det er montert blandeventil. Varmtvannsledning er isolert. Det er ikke varmekabel eller sirkulasjonsledning for varmtvann. For høy temperatur i varmtvannsbereder fører til unødig varmetap. På grunn av fare for groing og bakterievekst (legionella) bør temperatur i VVB imidlertid holdes over 70 C. Aktuelle tiltak -Senke beredertemperatur til 70 C Figur 2 VV-beredere

Figur 3 SD-bilde av VVB-anlegg 17. februar 2009.

Varme [ 32] Rådhuset og Kirketorget 2 er oppvarmet med vannbåren varme. Felles fyrsentral i teknisk rom, kjeller med en stk elektrokjel, en stk oljekjel. Romoppvarming er basert på radiatorer med termostatisk ventiler og romføler. Enkelte rom (3. etg) har oppvarming med vindusapparat. Anlegget består av: Elkjel Type: PARCA EL-350 Kapasitet: 350 kw Alder: Oljekjel Type: DeDietrich Kapasitet: 483 kw Alder: Brennere Ekspansjonssystem består av: Type: Weisshaupt Ekspansjonskar type Reflex, gulvmontert, lukket. Hovedpumpe Type: Scanpump, 2 stk, alternerende drift Kapasitet: 550 W Avlesninger: Temperatur tur 65,4 C Temperatur retur 55,7 C Generellt: Det er 5 kurser ut av samlestokken, 3 til ventilasjon og 2 shuntet til radiatorerkurser øst+vest. Disse kursene har utekompensering. Kurs til oljekjel var avstengt under befaring, og elkjel var i drift. FDV Merking Isolering Ja, på vaktmesterkontor. Stort sett bra. Stort sett bra. Kommentarer - Varmeanlegg er delvis tilkoblet SD-anlegg. - Motorventil hindrer gjenomstrømning i kjel som ikke er i drift

Aktuelle tiltak -Ingen Figur 4 SD bilde varmeproduksjon Figur 5 SD bilde varmekus

Figur 6 SD bilde varmekurs

Kjøling [ 35] Bygget har et isvannsanlegg med kjølemaskin i teknisk rom og tørrkjøler på tak. Komfortkjøling blir besørget av aktive kjølebaffler i kontorer. I tillegg blir ventilasjonsluften kjølt med vannbårne kjølebatterier. Regulering av baffler skjer på romnivå med en enhet med temperaturføler og temperaturinnstilling. Kjølemaskin av typen Century ABB plassert i teknisk rom kjeller. 5 shuntede kurser med treveisventil og sirkulasjonspumpe (Scanpump) fordeles fra samlestokk i teknisk rom. Hovedsirkulasjonspumpe på 1,1 kw (Scanpump). Det er montert luftutskiller. Akkumulatortank for isvann på 1000 ltr. Glykol/vann krets til tørrkjøler betjenes av 2,2 kw Scanpump. Anlegget var ikke i drift under befaring. Serverpark kjøles via egen dataromkjøler av typen Airwell 2950, ca 15 kw. Dette er en DX maskin basert på R407c. En Mitsubishi maskin står som reserve. Vaktmester opplyste at kjølebehov til serverrom er 8-9 kw. Det er i tillegg et eget kjølerom for med egen kjølemaskin. Figur 7 SD bilde kjølekurs Figur 8 SD bilde kjølekurs

Figur 9 SD bilde datarom Aktuelle tiltak -Tilkobling av kjølemaskin og pumper til SD-anlegg, tidsstyring.

Luftbehandling [36] Det er 3 ventilasjonsaggregater. Disse er beskrevet nedenfor. System 360.01 Kontoer Merke: Multiluft AS Kapasitet: 10 000 m³/h Plassering: Tekn. Rom kjeller Drift: 0440-1900 Man-Fredag Alder: 1993 Systemet betjener: Kontorer Aggregat består av: Tilluft/avtrekksvifte, vannbårent varmebatteri, vannbårent kjølebatteri, roterende gjenvinner, filter, spjeld FDV instruks: OK Termometre viser: Inntak -4,1 C Merking: OK Tilluft 19,0 C Avtrekk 21,9 C Avkast 2,4 C Pådrag VVX: 100% Pådrag VB: 36% Kommentar: -Tilknyttet SD-anlegg -Settpunkt tilluft 19 C -Ikke utekompensert System 360.02 Kontoer Merke: Multiluft AS Kapasitet: 10 000 m³/h Plassering: Tekn. Rom kjeller Drift: 0440-1900 Man-Fredag Alder: 1993 Systemet betjener: Kontorer Aggregat består av: Tilluft/avtrekksvifte, vannbårent varmebatteri, vannbårent kjølebatteri, roterende gjenvinner, filter, spjeld FDV instruks: OK Termometre viser: Inntak -3,9 C Merking: OK Tilluft 19,0 C Avtrekk 22 C Avkast 3,7 C Pådrag VVX: 35% Pådrag VB: 0% Kommentar: -Tilknyttet SD-anlegg -Settpunkt tilluft 19 C -Ikke utekompensert

System 360.03 Kjøkken/kantin Merke: Multiluft AS Kapasitet: 8000 m³/h Plassering: Tekn. Rom kjeller Drift: 0440-1900 Man-Fredag Aggregat består av: Tilluft/avtrekksvifte, vannbårent varmebatteri, vannbårent kjølebatteri, plategjenvinner, filter, spjeld FDV instruks: OK Termometre viser: Inntak C Avkast 8 C Kommentar: -Tilknyttet SD-anlegg -Settpunkt tilluft 19 C -Ikke utekompensert Alder: 1993 Systemet betjener: Kjøkken (avtrekk) /kantine (tilluft) Merking: OK Tilluft 19,0 C Avtrekk C Pådrag VB: Aktuelle tiltak -Redusere driftstider 360.01/02/03

Elkraft Lys [44] Kontoretasjene har sentral lysstyring, oppdelt i soner. Det er 6 soner pr etasje. Lyset slåes av kl 1900 hverdager. Deretter må hver sone slås på med 1,5 times intervaller. Typisk belysningsnivå: Kantine: 37 x 2 x 9 W = 666 W. Ca 240 m². Dvs 3 W/ m² (sparepærer) Kontor 01035 (stort kontor 1 etg): 6 x 12 W = 72 W + lampe ca 40 W. Dvs 9 W/ m². Kontor 01035 (stort kontor 1 etg): 6 x 12 W = 72 W + lampe ca 40 W. Dvs 9 W/ m². Kontor 02071 (lite kontor 2 etg): 1 x 58 W Dvs 7,5 W/ m². Kontor 02066 (lite kontor 2 etg): 2 x 58 W = 116 W. Dvs 13 W/ m². Elvarme [45] Det ble ikke regsitrert noe elektrisk gulvvarme. Andre installasjoner Det datautstyr og annet kontorutstyr. Det er kaffetraktere, kjøleskap/frysere. Aktuelle tiltak -Armaturer med T5-rør, dagslysstyring og bevegelsesensor ved oppgradering av lysanlegg. Figur 10 Forbruk el prioritert 2008 (kun rådhuset)

Figur 11 Forbruk el uprioritert 2008 (elkjel)

Drift og vedlikehold Vi har i analysen prøvd å finne tiltak for å styre anleggene på en mer energiøkonomisk måte, dvs. optimalisere driften gjennom automatikk, og effekt- og energikontroll. Energiforbruk blir registrert på årsbasis. Det drives også ukentlig energioppfølging med ET-kurve med programmet 3R bygg. Driftsmessige forhold generelt om optimal drift En viktig forutsetning for at energiforbruket skal kunne holdes stabilt på angitt nivå, dvs. på nivået "ETTER ENØK", er i hovedsak følgende: Temperaturer. Disse må holdes på angitt nivå, dette gjelder både på dagtid og natt-/helg. Det er svært viktig at temperaturene senkes tilstrekkelig utenom brukstiden. Varmeanlegg. I sommerhalvåret, hvor det ikke er oppvarmingsbehov, kan varmeanlegget skrus av. Bygget har elektrisk tappevannsoppvarming, og det er unødvendig å kjøre pumper og kjelanlegg når det kun er oppvarmingsbehov for varmtvann. Driftstider. De fleste tekniske installasjonene har en funksjon som skal "utføres" i brukstiden for bygget. Erfaringsmessig blir driftstiden på de tekniske installasjonene unødvendig lang. Programmerte ur følges opp ukentlig. Innstilt tidsprogram samordnes med arbeidstiden slik at anleggene ikke går unødvendig lenge. Anleggene bør imidlertid startes noe før arbeidstiden. Belysning. I perioder hvor lokaler i lengre tidsrom ikke er i bruk, er det viktig at lyset er avslått. Dette gjelder også utenom brukstiden. I sommerhalvåret og andre ferieperioder kan det være områder i bygget som egentlig ikke har behov for belysning, men lyset står på "av gammel vane". Vær oppmerksom på at denne unødige lysbruken både representerer et energiforbruk, samtidig som det bidrar til at temperaturen inne heves og kjølebehovet øker ved varme perioder. I tillegg til anbefalte tiltak bør det benyttes sparepærer i trapperom, kjeller, utelys og andre kalde rom. Data/kontorutstyr. I perioder hvor utstyr ikke er i bruk er det viktig at dette slås av både i og utenom arbeidstiden. I tillegg til økte energiutgifter bidrar utstyret på sommerstid til å heve innetemperaturen i rom/soner ved økt internvarme. Aktuelle tiltak -Videreutvikling av SD-anlegg/EOS

BESKRIVELSE AV TILTAKENE Økonomiske forutsetninger Alle priser er uten mva. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet i samråd med byggherre: El-pris 0,75 kr/kwh (inkl. nettleie og el. avgift) Oljepris 0,75 kr/kwh (ved 85 % virkningsgrad) Gjennomsnittpris el/olje 0,75 kr/kwh Kalkulasjonsrente 7 % - Det er ikke tatt hensyn til eventuelle effektbesparelser - Overordnet hensyn til godt inneklima. Dagens marked er sterkt presset. Dette gjør det vanskelig å vurdere budsjettkostnader. Alle kostnader er komplette for utførelse av tiltakene.

Tiltak 1 Videreutvikle energioppfølgingssystem (EOS) Dagens tilstand: Energiforbruk blir registrert på årsbasis. Det drives også ukentlig energioppfølging med ET-kurve med programmet 3R bygg sentralt. Vaktmester på bygget har tilgang til EOS. Beskrivelse av tiltak: Ett energioppfølgingssystem (EOS) er en ukentlig kartlegging og kontroll av byggets totale energibruk som sammenlignes med midlere utetemperatur. Systemet vil avdekke avvik i energibruken på et tidlig stadium slik at feil kan rettes opp eller driften kan legges om. Det innstalleres moderne EOS-program integrert i SD-anlegg. Rutiner for oppfølging oppdateres. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Besparelsen vurderes til 3 % av netto forbruk før Enøk. => E = 32 570 kwh Kostnader Det medtas kostnader for: Prosjektering, software, hardware, nødvendig opplæring.. Totalt estimert: 30 000 kroner. Økonomisk levetid: 10 år Tiltak 2 Senke beredertemperatur Dagens tilstand: Varmtvannsbereder holder over 90 C Beskrivelse av tiltak: Settpunkt senkes til 70 C Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Forutsetter besparelse på 24 kwh/ grad senkning. => E = 24 kwh/k x (90-70)K = 500 kwh Kostnader Totalt 0 kroner (estimert)

Tiltak 3 Redusere driftstider på 360.01/02/03 Dagens tilstand: Alle aggregatene har driftstid fra 0440-1900 hverdager. Dvs 14,5 timer pr dag. Beskrivelse av tiltak: Driftstid reduseres til 0700-1800 på hverdager i samråd med brukere av bygget. Dvs 11 timer dag, og 3,5 timer redusert driftstid. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Enkel energiberegning (TC3031) basert på 80 % virkningsgrad for roterende gjenvinnere og 60 % for plateveksler gir følgende energiforbruk før/etter for de tre aggregatene. Før ENØK: Vifteenergi 69 200 kwh. Varmebatteri 54 400 kwh Etter ENØK: Vifteenergi 52 500 kwh. Varmebatteri 41 300 kwh => E = 16 700 + 13100 = 29 800 kwh Kostnader Innstilling i SD-anlegg Totalt 0 kroner (estimert) Tiltak 4 Tilkobling av kjøleanlegg til SD Dagens tilstand: Shunter for baffelkurser er tilkoblet SD. Kjølemaskin, tørrkjøler, pumper er ikke tilkoblet. Beskrivelse av tiltak: Kjølemaskin, tørrkjøler, sirkulasjonspumper tilkobles SD. Det programmers inn start/stopp/mosjonering slik maskinene ikke går unødvendig nattestid og i perioder uten kjølebehov. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det er ikke regnet besparelse for dette tiltaket fordi dagens situasjon ikke er kjent. Anlegget er sannsynligvis styrt med lokal automatikk. Det vil gi bedre kontroll på anlegget om alt er synlig i SD anlegg. Kostnader Tilknytning til SD-anlegg, programmering.

Tiltak 5 Tiltak på lys ved utskifting av lysarmatur Dagens tilstand: Kontorbelysning har lite energieffektive lysrør samt sonestyring som gir liten brukstilpassning. Beskrivelse av tiltak: Ved utskifting av lysarmatur installeres lavenergiarmatur med dagslysstyring og individuell bevegelsessensor. Dette vil medføre lavere effektuttak når dagslystilskuddet er stort og i tillegg redusere kjølebehovet sommerstid. En bevegelsessensor pr kontor gir bedre individuell tilpassning ved ulik arbeidstid/tilstedeværelse på kontorene. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Erfaring fra kontorbygg viser opp til 75 % besparelse ved utskifting til moderne armatur med dagslysog tilstedeværelsesstyring. Kontorer estimeres til ca 60 % av oppvarmet areal. Utfra normtall utgjør belysningsposten ca 40 % av prioritert el forbruk. Antar nyttegjort varme fra lys er 40 %. => E = 603 478 kwh * 40 % * 60 % * 75 % * 60 % = 66 321 kwh Kostnader Kostnad anslås foreløpig til 800 000 kr. Dette basert på sammenlignbart prosjekt med en kostand på ca 12 kr/spart kwh. Tiltaket vil altså ikke være lønnsomt isolert sett. Skal lysarmatur allikevel skiftes ut pga alder vil merkostnad til energieffektiv armatur/styring kunne forsvares.

ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK Energiforbruk før Enøk Energibærer Temperatur 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 avhengig % kwh kwh kwh kwh kwh kwh kwh Olje 80 110 820 409 040 205 000 22 000 235 000 4 250 Uavklart El Uprioritert 80 570 000 145 000 298 927 471 790 361 424 436 340 421 991 El prioritert 20 501 003 522 452 509 980 538 664 553 590 603 478 589 031* Fjernvarme 80 Annet ( ή= -------) 80 Total energiforbruk 1 181 823 1 076 492 1 013 907 1 032 454 1 150 014 1 044 068 Graddager for perioden 4 274 4 212 4 216 3 995 4 011 4 084 4 067 Faktor 1.04 1.05 1.05 1.11 1.11 1.09 1.09 Temperatur korrigert forbruk 1 207 322 1 106 531 1 041 105 1 088 834 1 213 328 1 085 661 Representativt forbruk 1 085 661 Forbruket for Rådhuset og Kirketorget 2 er slått sammen. *Forbruket for 2008 er kun for rådhuset. Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for det aktuelle året og normaliserer dermed det faktiske energiforbruket. Normalgraddagstall (1971-2000) er 4443 for Kongsberg. Årsmiddeltemperatur er 4,5ºC. Dimensjonerende utetemperatur (DUT3, 1991-2005) er -20,9ºC. Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt Spesifikt [kwh/år] [kwh/m2 år] Forbruk før enøk 1 085 700 229 Beregnet forbruk etter Enøktiltak 956 400 202 Normtall (*) 171 Beregnet besparelse 129 300 27 *Veiledende verdier for hva energi- og effektbehovet i bygninger bør være etter at lønnsomme enøk-tiltak er gjennomført. Normtallet er tilpasset aktuell bygningstype, byggeår og klima og er oppgitt pr m² bruttoareal som er oppvarmet over 15ºC. Bruttoareal beregnes fra ytterveggens utside.

Grafisk framstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk er fremstilt grafisk i søylediagrammet under. Energiforbruk 250 200 [kwh/m²år] 150 100 50 0 Forbruk før enøk Beregnet forbruk etter Enøktiltak Normtall (*) Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at de anbefalte Enøktiltakene er gjennomført, samt byggets normtall.