Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13 + Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Oppg. 1, 3 og Egenvurdering side 14-15. 34-35 [12] Planlegge, utforme og bearbeide Jeg kan bruke kommunikasjonsmodellen. Jeg kan gjenkjenne hva som hindrer god kommunikasjon. Jeg kan reflektere over hvorfor vi skriver. Jeg prøver ut noen skrivehandlinger: Informerer, reflekterer og argumenterer. Jeg kjenner til skrivetrekanten. KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT Les side 84-87 + Kort sagt side 107. Oppg. 1, 2 og Egenvurdering side 88-89. Les også Rettskriving side 401-402. Side 1 av 13
Ulike lesemåter 36-37 [12] Planlegge, utforme og bearbeide Jeg kan velge hensiktsmessig KURS 2.1 ULIKE LESEMÅTER Løpende leseteknikk: skumlese, punktlese og Les side 44-47 + Kort sagt side 81. nærlese. Oppg. 1, 5 og Egenvurdering side 48-51. Jeg kan finne og tolke informasjon i en tekst. [7] Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget [8] Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger Side 2 av 13
Samtaler om litteratur, teater og film Hvordan vi skriver sjanger 38-39 [3] Samtale om form, innhold og Jeg kan gjenkjenne og beskrive NP- Lesing Løpende formål i litteratur, teater og film og sjanger. KURS 1.3 SAMTALER OM LITTERATUR, TEATER OG framføre tolkende opplesing og FILM dramatisering Jeg vet forskjellen på skjønnlitteratur Les side 22-28 + Kort sagt side 41. og saktekster. Oppg. 1, 2 og Egenvurdering side 29-31. [12] Planlegge, utforme og bearbeide Jeg kan velge sjanger ut fra hva jeg vil med teksten. KURS 3.2 HVORDAN VI SKRIVER - SJANGER Les side 90-95 + Kort sagt side 107. Oppg. 1, 2 og Egenvurdering side 96-97. Les også Sjangrer side 406-407. 40 HØSTFERIE Side 3 av 13
Fortellinger oppbygging og virkemidler 41-43 [3] Samtale om form, innhold og Jeg kan lese og analysere en KURS 5.1 FORTELLINGER - OPPBYGNING formål i litteratur, teater og film og fortelling. Les side 178-185 + Kort sagt side 248. framføre tolkende opplesing og Oppg. 1, 2 og Egenvurdering side 186-187. dramatisering [8] Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger [10] Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder [11] Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster Jeg kjenner til byggesteinene i en fortelling. Jeg kan skrive en fortelling. Jeg kan gjenkjenne og bruke litterære virkemidler i fortellinger. KURS 5.2 FORTELLINGER - INNLEDNING, AVSLUTNING OG OVERSKRIFT Les side 188-193 + Kort sagt side 248. Oppg. 1, 3 og Egenvurdering side 194-195. KURS 5.3 VIRKEMIDLER I FORTELLINGER Les side 196-201 + Kort sagt side 248. Oppg. 1, 3 og Egenvurdering side 202-203. Innlevering av fortelling på its [12] Planlegge, utforme og bearbeide [13] Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, Side 4 av 13
Tentamen Presentasjoner 44-45 [3] Samtale om form, innhold og Jeg tilpasser kroppsspråk og KURS 1.4 PRESENTASJONER formål i litteratur, teater og film og stemmebruk til ulike situasjoner. Les side 32-37 + Kort sagt side 41. framføre tolkende opplesing og Oppg. 1, 2, 3, 5 og Egenvurdering side 38-40. dramatisering [5] Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Jeg presenterer ved tolkende opplesning, rollespill og dramatisering. Jeg kan vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier. jobbe i grupper Muntlig presentasjon i grupper (se tegneserie uke 48-49) [6] Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier 12] Planlegge, utforme og bearbeide Forberede juleprøve Juleprøve onsdag 18. november tentamen 46-47 [13] Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, Side 5 av 13
Samtidstekster Tegneserie og film 48-49 [25] Beskrive samspillet mellom Jeg kjenner til virkemidler i KURS 7.3 TEGNESERIE OG FILM estetiske virkemidler i sammensatte tegneserier. Les side 310-317 + Kort sagt side 321. tekster, og reflektere over hvordan vi Oppg. 1, 3, 12 og Egenvurdering side 318-320. påvirkes av lyd, språk og bilder Jeg kan reflektere over virkemidler i sammensatte tekster. Jeg kan lage sammensatte tekster. jobbe i grupper Tegne tegneserie og muntlig framføring 50-51 23] Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Jeg kan definere hva en samtidstekst er. Jeg kan reflektere over hvilke tema vi finner i samtidstekster. Jeg kan presentere ulike uttrykksmåter i samtidstekster. KURS 9.1 SAMTIDSTEKSTER Les side 366-371 + Kort sagt side 397. Oppg. 1, 5, 10 og Egenvurdering side 372-373. jobbe i grupper Fagsamtale i Grupper/ind. framføring 52 JULEFERIE Side 6 av 13
Mens du leser les aktivt Etter lesing - bearbeid 1-2 [7] Orientere seg i store tekstmengder Jeg bruker ulike lesestrategier mens KURS 2.3 MENS DU LESER - LES AKTIVT på skjerm og papir for å finne, jeg leser. Les side 60-63 + Kort sagt side 81. kombinere og vurdere relevant Oppg. 1, 4 og Egenvurdering side 64-65. informasjon i arbeid med faget [8] Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger Jeg leser aktivt for å lære og huske godt. Jeg bruker lesestrategier for å omorganisere, bearbeide og repetere det jeg har lest. KURS 2.4 ETTER LESING - BEARBEID Les side 66-69 + Kort sagt side 81. Oppg. 1, 3 og Egenvurdering side 70-71. Muntlig framlegg i grupper (støtte fra biblioteket) jobbe i grupper lese samme bok Side 7 av 13
Effektiv og kritisk lesing kilder, opphavsrett og personvern 7] Orientere seg i store tekstmengder Jeg kan arbeide med kilder og vurdere KURS 2.5 EFFEKTIV OG KRITISK LESING - KILDER, Skrivedag artikkel på skjerm og papir for å finne, om de er til å stole på. OPPHAVSRETT OG PERSONVERN kombinere og vurdere relevant Les side 72-78 + Kort sagt side 81. informasjon i arbeid med faget Jeg kan oppgi kilder på riktig måte. Oppg. 1, 5, 9 og Egenvurdering side 79-80. 3-4 [15] Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig [27] Forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster Jeg har kunnskap om nettvett, opphavsrett og personvern. Side 8 av 13
Nynorsk - verb Ord og skrivemåte i nynorsk substantiv, pronomen, determinativ og adjektiv 5-7 [13] Uttrykke seg med et variert Eg har oversikt over kva som er likt og løpende ordforråd og mestre formverk, ulikt på nynorsk og bokmål. [19] Beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp Eg bruker grammatiske uttrykk for å samanlikne nynorsk og bokmål. Eg kan bøye substantiv på nynorsk. Eg kan bruke pronomen, determinativ og adjektiv på nynorsk. Eg kan lese og skrive nynorsk. KURS 6.1 ORD OG SKRIVEMÅTE I NYNORSK (ev. BOKMÅL) Les side 252-255 + Kort sagt side 286. Oppg. 1, 6, 7 og Eigenvurdering/Egenvurdering side 256-257. Les også Grammatikk side 399-400. KURS 6.2 SUBSTANTIV, PRONOMEN, DETERMINATIV OG ADJEKTIV Les side 258-264 + Kort sagt side 286-287. Oppg. 1, 4, 7, 13 og Eigenvurdering side 265-267 [20] Bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål 8 VINTERFERIE [13] Uttrykke seg med et variert Eg kan bøye svake og sterke verb på KURS 6.3 VERB ordforråd og mestre formverk, nynorsk. Les side 268-275 + Kort sagt side 287. Oppg. 1, 6 og Eigenvurdering side 276-277. Skriftlig prøve (its)? skrive tekst nynorsk 9-11 [19] Beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp [20] Bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål Side 9 av 13
Språk i dag diskriminerende språkbruk Artikler hensikt og kjennetegn Disposisjon, overskrift, innledning og avslutning 12 PÅSKEFERIE [10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg kan gjenkjenne artikkelsjangren. KURS 4.1 ARTIKLER - HENSIKT OG KJENNETEGN mønster av eksempeltekster og andre Les side 110-113 + Kort sagt side 174. kilder Oppg. 1, 7 og Egenvurdering side 114-115. 13-14 [12] Planlegge, utforme og bearbeide [13] Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, Jeg forstår hensikten med å skrive artikler. Jeg har oversikt over ulike typer artikler. Jeg kan sette opp en disposisjon. KURS 4.2 DISPOSISJON, OVERSKRIFT, INNLEDNING OG AVSLUTNING Les side 116-119 + Kort sagt side 174. Oppg. 1, 3 og Egenvurdering side 120-121. Levere artikkel på its 15-16 [4] Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon [16] Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på [17] Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Jeg vet hvordan språket endrer seg. Jeg kan redegjøre for språklig variasjon i dag. Jeg vet hvordan språk kan virke diskriminerende og trakasserende. KURS 8.1 SPRÅK I DAG Les side 324-327 + Kort sagt side 362. Oppg. 1, 4, 11 og Egenvurdering side 328-329. KURS 8.2 DISKRIMINERENDE SPRÅKBRUK Les side 330-335 + Kort sagt side 362. Oppg. 1, 7, 8 og Egenvurdering side 336-337. Muntlig framføring (ungdomsspråk)., ev. tema fra KRLE: identitetfagsamtale? [21] Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag Gruppearbeid Side 10 av 13
Samtaler om litteratur, teater og film Presentasjoner Tentamen hovedmål og sidemål 12] Planlegge, utforme og bearbeide Forberede vårprøve i norsk hovedmål og Tentamen sidemål Norsk hovedmål: mandag 2. mai Norsk sidemål: onsdag 11. mai 17-19 [13] Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, [19] Beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp [20] Bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål 20-21 [3] Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering [5] Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier [6] Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Jeg kan delta i samtaler om form og innhold i litteratur, teater og film. Jeg kan kommunisere med andre, lytte, få fram tanker, idéer og kunnskap. Se uke 44-45. KURS 1.3 SAMTALER OM LITTERATUR, TEATER OG FILM Les side 22-28 + Kort sagt side 41. Oppg. 4 side 29. KURS 1.4 PRESENTASJONER Les side 32-37 + Kort sagt side 41. Oppg. 4 side 38. Fagsamtale I grupper Side 11 av 13
Fagartikler og foredrag tekster som informerer Virkemidler i fortellinger [8] Lese og analysere et bredt utvalg Jeg kan lese og analysere fagartikler. KURS 4.4 FAGARTIKLER OG FOREDRAG - TEKSTER tekster i ulike sjangere og medier på SOM INFORMERER bokmål og nynorsk og formidle mulige Jeg bruker lesetrategier for å hente Les side 128-131 + Kort sagt side 174. tolkninger kunnskap fra fagtekster. Oppg. 1, 11 og Egenvurdering side 132-133. 22-23 [10] Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder [11] Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster Jeg kan skrive fagartikler og holde foredrag. Jeg kan gjenkjenne og bruke litterære virkemidler i fortellinger. Les også Rettskriving side 401-402. KURS 5.3 VIRKEMIDLER I FORTELLINGER Les side 196-201 + Kort sagt side 248. Oppg. 5 side 202. [12] Planlegge, utforme og bearbeide [13] Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, Side 12 av 13
De grunnleggende ferdighetene beskrevet i Kunnskapsløftet kommer i varierende grad inn i alle emner i faget. Disse er: o o o o o Å kunne uttrykke seg muntlig. Elevene skal kunne forklare, beskrive, presentere, reflektere og drøfte. Å uttrykke seg skriftlig. Med skrift kan elevene kommunisere med folk som ikke er til stede. De kan ta vare på tankene sine og sortere dem, og de kan forestille seg dagens og gårdagens virkelighet, men også det som ennå ikke har vært. Å kunne lese. Eleven må ha en visshet om at lesing faktisk handler om å forstå, oppleve og lære. Videre er det en forutsetning at en har sikre og automatiserte kodingsferdigheter og språklig innsikt tilpasset aktuelle tekster. Å kunne regne. Regneferdigheter inngår i vårt dagligliv på en rekke områder. Dette omfatter antallsvurdering tilknyttet for eksempel til målinger, mønstre og former, og bruk av tall for å representere størrelser i praktiske sammenhenger. Å bruke digitale verktøy. Digitale ferdigheter er nødvendig for at elever skal kunne fungere i en stadig mer digitalisert hverdag og kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet, og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv. Ansvarlig: Margarett Gunvaldsen og Pål A Larsen Side 13 av 13