TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Like dokumenter
TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Velkommen til MAT1030!

MAT1030 Diskret Matematikk

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Emne 13 Utsagnslogikk

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

INF1800 Forelesning 4

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Forelesning 6

Faglig kontakt under eksamen: Haaken A. Moe Bokmål MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140/MA Oktober 2006 Tid:

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen

MAT1030 Diskret Matematikk

Forelesning 2 torsdag den 21. august

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

MAT1030 Diskret matematikk

Forelesning 5 mandag den 1. september

Vi som skal undervise. MAT1030 Diskret matematikk. Hva er diskret matematikk? Hva er innholdet i MAT1030?

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)

MAT1030 Diskret matematikk

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

Forelesning 1 mandag den 18. august

Velkommen til MA Lineær algebra og geometri

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Forelesning 5

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Faglig kontakt under eksamen: Haaken A. Moe Bokmål MIDTSEMESTERPRØVE I TMA Oktober 2007 Tid:

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Matematikk for IT, høsten 2017

MAT1030 Plenumsregning 5

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 11 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Matematikk for IT, høsten 2016

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret Matematikk

LØSNINGSFORSLAG, SIF 5015, DISKRET MATEMATIKK 12. august 2003 Oppgave 1. La oss begynne med å bygge en ikke-deterministisk maskin:

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

MAT1030 Diskret Matematikk

Forelesning 7 mandag den 8. september

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk

MAT1030 Diskret Matematikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

MAT1030 Diskret Matematikk

Logikk og Mengdelære. Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks Blindern 0316 Oslo

Kapittel 5: Mengdelære

MAT1030 Diskret matematikk

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11

Forelesning 1. Algoritmer, pseudokoder og kontrollstrukturer. Dag Normann januar Vi som skal undervise. Hva er diskret matematikk?

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

MAT1030 Forelesning 7

Obligatorisk oppgave 2 i MAT1140, Høst Løsninger og kommentarer

MAT1030 Diskret matematikk

TMA4100 Matematikk 1 for MTFYMA høsten 2013

MAT1030 Diskret matematikk

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

MAT1030 Diskret matematikk

Matematikk for IT, høsten 2015

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

24. AUGUST Diskret matematikk. onsdag 23. august 2017

MAT1030 Diskret Matematikk

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

UNIVERSITETET I OSLO

LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

Forelesning 6 torsdag den 4. september

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Forelesning januar 2006 Introduksjon, mengdelre og utsagnslogikk. 1 Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted. 1.2 Obliger og eksamen

Repetisjon av MA og 3. april Repetisjon av MA0301

MAT1030 Forelesning 4

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

Transkript:

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) August 29, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 1 / 12

Outline 1 Generell informasjon 2 Logikk 1.1 Proposisjonslogikk 1.2 Ekvivalens av proposisjoner 1.3 Predikater og kvantorer Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 2 / 12

Outline 1 Generell informasjon 2 Logikk 1.1 Proposisjonslogikk 1.2 Ekvivalens av proposisjoner 1.3 Predikater og kvantorer Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 3 / 12

Diverse generell informasjon Jeg heter Haaken Annfelt Moe(haakenan@math.ntnu.no), vikar for Christian Skau de to første ukene. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 4 / 12

Diverse generell informasjon Jeg heter Haaken Annfelt Moe(haakenan@math.ntnu.no), vikar for Christian Skau de to første ukene. Forelesninger i EL5: Mandag 12.15-14.00 Fredag 10.15-12.00 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 4 / 12

Diverse generell informasjon Jeg heter Haaken Annfelt Moe(haakenan@math.ntnu.no), vikar for Christian Skau de to første ukene. Forelesninger i EL5: Mandag 12.15-14.00 Fredag 10.15-12.00 Hjemmeside: http://wiki.math.ntnu.no/tma4140/2011h/start Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 4 / 12

Diverse generell informasjon Jeg heter Haaken Annfelt Moe(haakenan@math.ntnu.no), vikar for Christian Skau de to første ukene. Forelesninger i EL5: Mandag 12.15-14.00 Fredag 10.15-12.00 Hjemmeside: http://wiki.math.ntnu.no/tma4140/2011h/start Øvinger: 12 øvinger, du trenger 7 godkjente for å få ta eksamen. Gruppe og tid finnes på hjemmesida. Første øving legges ut i morgen, og skal leveres innen 12.15, mandag 12. september. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 4 / 12

Diverse generell informasjon Jeg heter Haaken Annfelt Moe(haakenan@math.ntnu.no), vikar for Christian Skau de to første ukene. Forelesninger i EL5: Mandag 12.15-14.00 Fredag 10.15-12.00 Hjemmeside: http://wiki.math.ntnu.no/tma4140/2011h/start Øvinger: 12 øvinger, du trenger 7 godkjente for å få ta eksamen. Gruppe og tid finnes på hjemmesida. Første øving legges ut i morgen, og skal leveres innen 12.15, mandag 12. september. NB: Det er gjort endringer i noen øvingsgruppetider, gå inn på hjemmesida for å sjekke om det berører deg. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 4 / 12

Diverse generell informasjon Jeg heter Haaken Annfelt Moe(haakenan@math.ntnu.no), vikar for Christian Skau de to første ukene. Forelesninger i EL5: Mandag 12.15-14.00 Fredag 10.15-12.00 Hjemmeside: http://wiki.math.ntnu.no/tma4140/2011h/start Øvinger: 12 øvinger, du trenger 7 godkjente for å få ta eksamen. Gruppe og tid finnes på hjemmesida. Første øving legges ut i morgen, og skal leveres innen 12.15, mandag 12. september. NB: Det er gjort endringer i noen øvingsgruppetider, gå inn på hjemmesida for å sjekke om det berører deg. Øvingsforelesninger: Onsdag 17.15-19.00, i EL5, fra neste uke (dvs uke 36). Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 4 / 12

Diverse generell informasjon Jeg heter Haaken Annfelt Moe(haakenan@math.ntnu.no), vikar for Christian Skau de to første ukene. Forelesninger i EL5: Mandag 12.15-14.00 Fredag 10.15-12.00 Hjemmeside: http://wiki.math.ntnu.no/tma4140/2011h/start Øvinger: 12 øvinger, du trenger 7 godkjente for å få ta eksamen. Gruppe og tid finnes på hjemmesida. Første øving legges ut i morgen, og skal leveres innen 12.15, mandag 12. september. NB: Det er gjort endringer i noen øvingsgruppetider, gå inn på hjemmesida for å sjekke om det berører deg. Øvingsforelesninger: Onsdag 17.15-19.00, i EL5, fra neste uke (dvs uke 36). Mer NB:Det er øvingsforelesning denne uka også, fredag 14.15-16.00, sted er ikke avgjort ennå. Det blir ført opp på hjemmesida når auditorium er funnet. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 4 / 12

Diverse generell informasjon Grov pensumoversikt: Logikk Mengdelære Algoritmer og heltall, kompleksitet Induksjon og rekursjon Telling og kombinatorikk Relasjoner, grafer og trær Abstrakte (data)maskiner og språk Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 5 / 12

Diverse generell informasjon Grov pensumoversikt: Logikk Mengdelære Algoritmer og heltall, kompleksitet Induksjon og rekursjon Telling og kombinatorikk Relasjoner, grafer og trær Abstrakte (data)maskiner og språk Hensikt: vi skal formalisere masse forskjellig, og lære å forholde oss til formaliserte systemer. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 5 / 12

Diverse generell informasjon Grov pensumoversikt: Logikk Mengdelære Algoritmer og heltall, kompleksitet Induksjon og rekursjon Telling og kombinatorikk Relasjoner, grafer og trær Abstrakte (data)maskiner og språk Hensikt: vi skal formalisere masse forskjellig, og lære å forholde oss til formaliserte systemer. Konsekvens: Definisjoner er svært viktig her. Lær definisjonene presist og grundig. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 5 / 12

Diverse generell informasjon Grov pensumoversikt: Logikk Mengdelære Algoritmer og heltall, kompleksitet Induksjon og rekursjon Telling og kombinatorikk Relasjoner, grafer og trær Abstrakte (data)maskiner og språk Hensikt: vi skal formalisere masse forskjellig, og lære å forholde oss til formaliserte systemer. Konsekvens: Definisjoner er svært viktig her. Lær definisjonene presist og grundig. Hint: Om det er øvingsoppgaver du ikke forstår, sjekk alle de involverte definisjonene. Boka har en indeks. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 5 / 12

Diverse generell informasjon Pensumbok: Kenneth H. Rosen: Discrete Mathematics and Its Applications, 6. utgave. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 6 / 12

Diverse generell informasjon Pensumbok: Kenneth H. Rosen: Discrete Mathematics and Its Applications, 6. utgave. De fleste som tar dette kurset synes det går fort... Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 6 / 12

Outline 1 Generell informasjon 2 Logikk 1.1 Proposisjonslogikk 1.2 Ekvivalens av proposisjoner 1.3 Predikater og kvantorer Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 7 / 12

Proposisjoner Definition (Proposisjon) En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Vi benytter p, q, r, s for å symbolisere proposisjoner, dvs et eller annet som har en av to sannhetsverdier. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 8 / 12

Proposisjoner Definition (Proposisjon) En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Vi benytter p, q, r, s for å symbolisere proposisjoner, dvs et eller annet som har en av to sannhetsverdier. Sannhetsverdien til en proposisjon er T (true/sann) eller F (false/usann). Representeres ofte med 0 (usann) og 1 (sann). Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 8 / 12

Proposisjoner Definition (Proposisjon) En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Vi benytter p, q, r, s for å symbolisere proposisjoner, dvs et eller annet som har en av to sannhetsverdier. Sannhetsverdien til en proposisjon er T (true/sann) eller F (false/usann). Representeres ofte med 0 (usann) og 1 (sann). Hvis p er en proposisjon så er ikke p, p, også en proposisjon, med motsatt sannhetsverdi av p. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 8 / 12

Proposisjoner Definition (Proposisjon) En proposisjon er en deklarativ setning som en enten er sann eller usann. Vi benytter p, q, r, s for å symbolisere proposisjoner, dvs et eller annet som har en av to sannhetsverdier. Sannhetsverdien til en proposisjon er T (true/sann) eller F (false/usann). Representeres ofte med 0 (usann) og 1 (sann). Hvis p er en proposisjon så er ikke p, p, også en proposisjon, med motsatt sannhetsverdi av p. Proposisjoner dannet med eksisterende proposisjoner og operatorer (f.eks ) kalles sammensatte proposisjoner. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 8 / 12

Sannhetstabeller og operatorer En sannhetstabell er en tabell som viser hvordan sannhetsverdien til en sammensatt proposisjon varierer med sannhetsverdien til de involverte proposisjonene. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 9 / 12

Sannhetstabeller og operatorer En sannhetstabell er en tabell som viser hvordan sannhetsverdien til en sammensatt proposisjon varierer med sannhetsverdien til de involverte proposisjonene. Flere logiske operatorer: og ( ) eller ( ) exclusive or, xor ( ) implikasjon ( ) bikondisjonal ( ) Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 9 / 12

Tautologier og kontradiksjoner Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 10 / 12

Tautologier og kontradiksjoner Definition (Tautologi/Kontradiksjon) En sammensatt proposisjon som alltid er sann kalles en tautologi, T. Motsatt, en sammensatt proposisjon som aldri er sann kalles en kontradiksjon, F. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 10 / 12

Tautologier og kontradiksjoner Definition (Tautologi/Kontradiksjon) En sammensatt proposisjon som alltid er sann kalles en tautologi, T. Motsatt, en sammensatt proposisjon som aldri er sann kalles en kontradiksjon, F. To sammensatte proposisjoner p og q som alltid har samme sannhetsverdi kalles logisk ekvivalente, skrives p q. Boka bruker tegnet for. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 10 / 12

Tautologier og kontradiksjoner Definition (Tautologi/Kontradiksjon) En sammensatt proposisjon som alltid er sann kalles en tautologi, T. Motsatt, en sammensatt proposisjon som aldri er sann kalles en kontradiksjon, F. To sammensatte proposisjoner p og q som alltid har samme sannhetsverdi kalles logisk ekvivalente, skrives p q. Boka bruker tegnet for. p og q er logisk ekvivalente hvis og bare hvis p q er en tautologi. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 10 / 12

Predikater og kvantorer Utsagn som x < 7 og x y = 5 er ikke sanne eller gale før det er bestemt verdier for x og y. Dvs de får en sannhetsverdi som varierer ettersom hva x og y er. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 11 / 12

Predikater og kvantorer Utsagn som x < 7 og x y = 5 er ikke sanne eller gale før det er bestemt verdier for x og y. Dvs de får en sannhetsverdi som varierer ettersom hva x og y er. Definition (Proposisjonell funksjon) Et utsagn P(x 1, x 2,...) som er enten sant eller usant avhengig av verdien på variablene x 1, x 2,... kalles en proposisjonell funksjon. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 11 / 12

Predikater og kvantorer Utsagn som x < 7 og x y = 5 er ikke sanne eller gale før det er bestemt verdier for x og y. Dvs de får en sannhetsverdi som varierer ettersom hva x og y er. Definition (Proposisjonell funksjon) Et utsagn P(x 1, x 2,...) som er enten sant eller usant avhengig av verdien på variablene x 1, x 2,... kalles en proposisjonell funksjon. Det som skal oppfylles, som < 7, kalles predikatet. Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 11 / 12

Neste gang: Avsnitt 1.3 forts, 1.4 og 1.5. Vi sees! Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning 29-08-2011 12 / 12