Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1

Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1.= BioVartnes biobrenselenhet (1250 kw) på HiNT (Rostad) i Levanger WP1 VARME 'ersjon 2009-10-19 Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo

91 Ar 31)!S runmj c aunua apliojøjra asmuun soununuo)1 JafiVeno-1 mus mus `uo)gedspmij ua&i!22åennauuunuiarj Joj &I!u2a.loci 31s!mouo31osuunjuirs uwgedsmid `IriluasamasaiissIds ioj isjoj noxur-i prisø pan loquapsualcion u Joj jsjoj no/cw-i 211!22Xcp.nauuenu.Tafj.10,} asrapanoti patu lamulosuorsasuo)1 JAO 1.1r)i 9 9D3rMaA.13SS3.1a3il a3uai.141,ffing a3uaild 11:1atilluaim uunguus 2o Jaurissa.urnuu '01.1pu Joj JaWmu,KLA jatpawss2upanari - dumspang 3atalue AI 2upap.trin msguouomøsuunjuies pindstmu3åumj,.9 31a113111.1BAUJari 0.131U.13U3SIUJUA AI spapmsag 2muuniaputni 'appcpujoa tia.miøs 1110 najauag 2B.ipuaurtuus (11OHNNI

1. Sammendrag Bio Varme AS søker om en sammenslåing av to fjernvarmekonsesjoner i Levanger. En sammenslåing av de to konsesjonene medfør at Bio Varme får et bedre prosjekt med bl.a. følgende fordeler og endringer: Hovedvarmesentralen plasseres i tilknytning til HiNT på Røstad hvilket resulterer i økt utnyttelse av eksisterende ressurser og en lavere samfunnsøkonomisk kostnad. Eksisterende investeringer utnyttes mer effektivt. En plassering på HiNT medfør enklere leveranse av brensel og man unngår en biosentral i tilknytning til Sykehuset og Fritidsparken. Konsesjonsområdet er uforandret, og er avgrenset av Sundet i vest og jernbanen i øst. I nord inngår HiNT/Røstad og i sør inngår Moan med Magneten. Eksisterende fjernvarmeutbygging består av at et fjernvarmenett med biobrensel som grunnlast plassert på HiNT (Røstad) samt en mobilkjel ved Fritidsparken. Brensel i biobrenselenhetene er rent biobrensel og der den eksisterende enheten bruker tørt brensel. For en ny enhet er det planlagt bruk av et fuktigere brensel. Aktuelle kunder er i hovedsak boliger, servicebygg, næringsbygg og lettere industri. Varmesentral HiNT(Røstad) er planlagt med følgende installasjoner: Ny spiss/reservesentral Fritidsparken er planlagt med følgende kjelinstallasjoner: Nye oljefyrte kjeler på 6 000 kw (lett fyringsolje) reservekjel(er) oppdelt på to enheter ca 2 000 + 4 000 kw Levanger kommune har vedtatt følgende når det gjelder tilknytningsplikt: 13.10. 2004: Vedtekt til 66 a. "Bygninger som oppfores innenfor et område som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18. april nr 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf energiloven av 29. juni 1990 nr. 50,skal tilknyttes Ilernvarmeanlegget." 2. Generelt om søkeren Bio Varme AS ble etablert i 1996. Målsettingen er å bli en landsdekkende aktør for leveranse av varme basert på nye fornybare energikilder. Selskapet bygger, eier og driver varmesentraler med tilhørende fjernvarmenett i Norge. Bio Varme AS er et teknologivavhengig selskap og tar i bruk tilgjengelig teknologi i markedet som har tilfredsstillende pålitelighet og økonomi. Selskapet har 14 ansatte. side 3 av 16

Bio Varme AS har altså både egne prosjekter og prosjekter i samarbeid med andre energiselskaper. Forretnings- og prosjektkompetanse på området i samarbeid med lokale aktører har vist seg å fungere godt. Bio Varme AS har langsiktige eiere og legger til grunn en energipolitikk som muliggjør etablering av ny bærekraftig infrastruktur for varmeleveranser i Norge. Derfor er det viktig at myndighetene legger tilsvarende langsiktige og nødvendige rammebetingelser til grunn for å kunne utnytte alternative energikilder i Norge. Eierne i Bio Varme er følgende: Akershus Ener i AS Nord-Trøndela E-verk FKF Statskog SF Agder Energi Ansatte Kontaktdata Bio Varme AS er: Prosjektutvikler: Terje Negård BioVarme AS Telefon: 47 87 49 60 Akesgata 1 Faks: 94 76 76 76 0158 Oslo www.biovarme.no 3. Forarbeide, kundegrunnlag 3.1. Eksisterende fjernvarmekonsesjoner i Levanger Bio Varme (BV) har to konsesjoner for å drive fj ernvarme i Levanger. De to konsesjonene grenser opp mot hverandre og der BV har startet fjernvarmeutbygging i de to områdene. HiNT (Røstad) er tildelt fra NVE. Levanger sentrum er tildelt fra NVE. Det nå omsøkte området er identisk med eksisterende konsesjonsområde, men der BV har valgt en ny plassering av hovedvarmesentralen og en ny utforming av hovedfiernvarmeledningen for å få en samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk bedre løsning. 3.2. Kundegrunnlag Denne søknaden om sammenslåing av de to konsesjonsområdenes hovedhensikt er å berede grunnen for fjernvarme til de kundene i områdene som en bedre løsning enn å bruke to separate varmesystem. Utbyggingen i Levanger kommer til stor del å skje i Havna området som er plassert mellom de to konsesjonsområdene og med fordel kan forsynes fra varmesentralen på Røstad. Det er foretatt en revidert kartlegging av varmebehovene i forbindelse med utvikling av fjernvarmesystemet samt at kommunens planer for Havnen i dag er mer konkrete enn tidligere. Effekt- og energiforbruk er basert på historiske registreringer av fjernvarmesalg og forventede effekt-/ energiforbruk på olje/elektrokjeler fra den fremtidige utbygging. side 4 av 16

I Tabell 1 presenteres en oppsummering av antatte effekt- og energibehov for termisk varme innenfor det aktuelle konsesjonsområdet. Tabell 1 Energi og effektbehov for bygg i Levanger *) Totalt effektbehov for flere bygg som knyttes sammen i et varmesystem ligger lavere enn summen av effektbehovene for de enkelte byggene (sammenlagring). Dette på grunn av at maksimalt effektbehov for de enkelte byggene opptrer på ulike tidspunkter. Ensartet bygningsmasse gir en høy sammenlagringsfaktor (0,9-1,0) og uensartet bygningsmasse gir lav sammenlagringsfaktor (0,7-0,9). For Levanger er det antatt en sammenlagring på 0,83. Byggingen på Havna er under planlegging og det er bevilget midler til Trønderhallen hvilket resulterer i at Bio Varme må starte en utbygging mot Havna området for å kunne forsyne de aktuelle byggene med varme. Dette forutsetter at utbyggingen for området skjer som forventet og at nye bygg oppføres med vannbåren varme og tilknyttes f:jernvarmenettet. Levanger kommune har vedtatt tilknytningsplikt innenfor eksisterende konsesjonsområde, se avsnitt 5. 3.1. Havna utbygging og Trønderhallen Levanger kommune ønsker en grønn utvikling av Levanger og en økt satsing på fjernvarme. I vedlegg 5 presenteres brev fra Levanger kommune der de spesiflserer sin satsing innenfor området og forholdet til Bio Varme. Havnaområdet er under regulering og kommer til å bli det området i Levanger kommune der det skjer en utbygging de kommende 10 årene. side 5 av 16

Utbygging av Trønderhallen er påstartet. Det er planlagt varmelevering fra sommeren 2010. Levanger Bordhotell med kulturhus er under planlegging som et først trinn av utbygging av Havna området. Levanger tj ordhotell med kulturhus er under planlegging som et først trinn av utbygging av Havna området. Planlagt leveringstidspunkt 2011. Privat reguleringsforslag vil behandles i Levanger kommune månedsskiftet oktober/november. Her forutsettes det i tråd med tilknytningsplikten tilknytning til fjernvarmeanlegget side 6 av 16

1.01L» 0121rACIE Havna iiburnan Ilus tit IIMM/31V~INA INDRE KAVN PRTIDO- isfew I tillegg til kjente bygg med Trønderhallen og Fjordhotellet så er det vurdert at det finnes ytterligere ca 12 000 MWh (200 000 m2) i løpet av en periode på 8-10 år. Dette gjelder en videre utbygging av Havna området på linje med forslaget til reguleringsplan, se kartet over med aktuell plan for området. n1m081.t., 1111, ':cr-7 KwyMv:' Havna - kart med aktuell plan for området. 4. Beskrivelse av varmsentraler og fjernvarmenett 4.1. Oppbygging av varmesentraler Investeringer i f.jernvarmeanlegg med en varmesentral basert på biobrensel er høy, men der brenselskostnaden er relativ lav. For gass/oljekjeler er det omvendt, med en relativt lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Optimal investering og drift er derfor å installere grunnlastkjeler (biokjeler) slik at disse får en lang utnyttelsestid og dekker mesteparten av energibehovet. Gass eller oljekjeler installeres som toppeffekt og brukes kun i kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis grunnlastenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på spisskj elene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av en den største biobrenselenheten, selv på de kaldeste dagene. side 7 av 16

18 Fjernvarme utbygging- Levanger - 29,7 GWh/år 16 14 12 Olje, ca. 10% av energien 10 8 Ny Bioenergi 5000 kw, 75% av energien 6 4 Eks.bioenergi 1250 k 15% av energien 2 0 Q0 C,0 Q0 Q0 <,0,0 Q0 (30,, 0 0 c,0 0 0 0 0 0, 0 0 0 \93 `1,' `1,t" "i t,9p )5 ; Gz() # 04) '192 '14) '\q5 %' 9 t' (timer) Figur 1, Varaktighetsdiagram for hvordan varmeproduksjon utnyttes. Figuren viser at den eksisterende biokjelen ligger i bunn som grunnlast. Den nye biobrenselenheten på 5000 kw dekker deretter varmebehovet. Neste trinn er en oljekjel på Fritidsparken for å avlaste nettet og til sist spisseffekten i form av oljekjel fra Røstad. Normalt så ligger det årlige forbruket av olje maksimalt på ca 10 % prosent av totale varmemengden. Tabell 2, Kjeler i fiernvarmesystemet Kjeler Biobrenselkjel, (eksisterende) Oljekjel(er) HiNT / Røstad (eksisterende) Ny biobrenselkjel, Røstad/HiNT Ny Oljekjel Røstad/HiNT Ny Oljekjel(er) Fritidsparken varmesentral Sum Største enhet Sum effekt uten største enhet Effektbehov uten Sykehuset Effekt 1 250 kw 800 kw 5 000 kw 4 000 kw 6 000 kw 17 000 kw - 5 000 kw 12 000 kw 12 000 kw Dvs kundenes effektbehov ved dimensjonerende forhold kan dekkes med største enhet ur drift. Sykehuset har egne olje- og elkjeler som skal kan dekke Sykehuset varmebehov. Disse kjelene tenkes beholdt som en reserveløsning for Levanger Sykehus og kan i nødstilfelle side 8 av 16

startes for å forsyne Sykehuset internt med varme. Disse går derfor ikke inn i konsesjonssøknaden. 4.1.Varmesentral Restad Røstad eksisterende biokjel for tørr flis er i dag hovedvarmekilde i fjernvarmesystemet for HiNT. Figur 2, bilde viser eksisterende fliskjel ved HiNT Biokjelen har en kapasitet på 1250 kw og ble tatt i drift i 1999. I tillegg er det installert en oljekjelkapasitet på 800 kw og en elektrokjel kapasitet på 500 kw for spiss/reserve effekt. Eksisterende biokjel er dimensjonert for å bruke tørt biobrensel (flis) eller briketter. off, Figur 3 Biokjel og brensellager ved Rostad Den nye enheten på 5000 kw prosjekteres for å bruke fuktig brensel med et fuktinnhold på 40-50%. Det er bare aktuelt å bruke rent flis uten tilsetningsstoffer. Brenselslageret er en rektangulær silo der biler tipper direkte ned i lageret når det gjelder flis og en stående silo for pellets. Maksimalt forbruk av flis per time er ca 6 m3 eller 2 tonn ved en drift på 5 MW. side 9 av 16

Årsbehovet av flis er ca 40 000 løs m3. En full trailer med leveranse av flis tar ca 100 løs m3, hvilket medfør ca 400 leveranser per år eller i gjennomsnitt to per hverdag. Flisen transporteres ut av brensellageret med hjelp av stangmatere fra bunnen av brenselsiloen. Deretter brukes en transportør for å føre flisen fra siloen til forbrenningsovnen. Flis mates inn i ovnen og fordeles på et ristesystem. Styringen av forbrenningen skjer ved å variere tilførselen av brensel og luft, samt ved å bevege fyringsristen i ovnen. Skorstein Ovn Brenseltransport Kjel 0 Brensellager Aske Figur 4 Deler i et biobrenselanlegg, (figur fra Bioen as) De varme røykgassene varmer fj ernvarmevannet og røykgassene kjøles ned til ca. 180 C. Etter kjelen renses røykgassene i en multisyklon, der det skjer en grovutskilling av støvpartikler. Høyden på skorsteinen er relatert mot emisjonen av nitrogenoksid i røykgassene, samt maksimalt tillatt bakkekonsentrasjon av nitrogenoksider fra forbrenningsanlegget. Askeutmatingen skjer automatisk og i et lukket system hvor asken samles i en egen lukket container. Det er ingen krav til lagringstid av aske før den fiernes. Askemengden er ca 60 tonn per år som blir transportert til deponi med ca en transport per måned. Varmesentralen planlegges for et areal på totalt ca 350 m2 og en høyde på 8 meter. Skorsteinshøyden er vurdert til rundt 25 meter. Se vedlegg 6 for snitt. Den nye forbrenningsenheten plasseres i tiknytting til eksisterende enhet nord for HiNT. Avstanden til skolens verkstedsavdeling kommer til å bli ca 50 meter. Avstanden til nærmeste bolig er ca 200 meter. I vedlegg 2 presenteres eksempel på layout for en biobrenselfyrt varmesentral av den aktuelle effekten basert på flis. Tabell 3, Investeringer i varmesentral Røstad armesentral Røstad (HiNT) Investert Fremtida armesentral utførte investeringer 4,0 Mkr armesentral med ny bio brenselenhet og oljekjel 24,0 Mkr side 10 av 16

Varmesentralen får bare utslipp til luft. Der er ikke noe utslipp til vann mer enn ordinær spyling / rengjøring av arealer. Størrelsen på sentralen medfør at det må sendes en søknad om utslipps tillatelse til Fylkesmannen for sentralen. Basert på de regler som SFTs har foreslått i brev til Miljøverndepartementet for nye varmesentraler (datert 28.nov 2009) blir de maksimale konsentrasjonene følgende for flis på 5000 kw. Tabell 4, SFTs foreslått grenseverdier for utslipp ' II. I I I I I 1. Regnet ved 6 vol-% 02 for enheter på maksimalt 5000 kw. 4.2. Spisslreservesentral Fritidsparken Varmesentralen planlegges for et areal på totalt ca 100 m2 og en høyde på 5-6 meter. Skorsteinshøyden er vurdert til rundt 15 meter. I vedlegg 5 presenteres eksempel på layout for spiss/reservesentral av den aktuelle effekten basert på olje alternativt gass. Se vedlegg 3. Avstanden til nærmeste nabo som er Levanger vg. skole er ca 50 meter For å møte det maksimale effektbehovet i søndre delen av fiernvarmenettet planlegges en spiss/reservesentral ved Fritidsparken vest for Levanger sentrum. Det er her avsatt en tomt for en biokjel som hovedvarmesentral. Med den nå planlagte utbyggingen så blir sentralen brukt som spiss/reserve, dvs den kommer bare til å være i drift ved høyt effektbehov eller om det blir problem med varmeleveringen fra Røstad varmesentral. Plassering av varmesentralen er nærmere vurdert og der den planlagte plassering er sentral i forhold til potensiell kundemassen, har manøver plass for større biler i tilknytning til sentralen og med åpen plasseringen med god avstand nærmeste bolig. Varmesentralen kommer primært til å være i drift i vinterhalvåret. Sentralen planlegges å omfatte to spissreservekjeler med en samlet effekt på ca 6 MW, oppdelt på to enheter på 2 respektive 4 MW. Varmesentralen er kostnadsberegnet til 8 Mkr. 4.3. Fjernvarmenettet Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 1. Hovedledningene i fiernvarmenett er på totalt nærmere 5 km og består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (returledning). Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1 meter brede. I tillegg til hovednettet kommer stikkledninger etc. av mindre dimensjon for tilknytting av byggene. side 11 av 16

Figur 5 Fjernvarmeror Fjernvarmenettet er dimensjonert for et samlet effektbehov hos fiernvarmekundene på ca 16 MW. Tur- og returtemperatur er 95 respektive 65 C, dvs en temperaturforskjell på 30 C. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med tjernvarmeutbyggingen. I Levanger er det etablert et samarbeid med godt resultat. Alle områder der det blir gravd fiernvarmegrøfter, skal settes tilbake i minst samme stand som før graving for utbyggers regning Det antas at fiernvarmenettet for å tilknytte totalt 30 GWh eller 16 MW kan bygges til en total kostnad på ca 20 Mkr. Varmetapet er beregnet til ca 3 GWh/år eller tilsvarende 8 % av solgt varmemengde (ved full utbygging), og er basert på ekstra isolerte fjernvarmerør. I tillegg kommer kundetilknytninger som er beregnet til total 5,0 Mkr for tilknytning av ca 20 bygg. 4.4. Konsesjonsområde Bio Varme søker tjernvarmekonsesjon for fjernvarmeanlegg i område som fremgår av vedlegg 1. Fjernvarmeområdets utstrekning kan grovt oppsummeres å være avgrenset av området mellom Konsesjonsområdet er uforandret er avgrenset av Sundet i vest og jernbanen i øst. I nord inngår HiNT/Røstad og i sør inngår Moan med Magneten. Dette er identisk med eksisterende konsesjonsområde. 5. Tilknytningsplikt Levanger kommune har vedtatt følgende når det gjelder tilknytningsplikt: Vedtatt: 13.10. 2004: Vedtekt til 66 a. Bygninger som oppfores innenfor et område som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18. april nr 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf: energiloven av 29. juni 1990 nr. 50,skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. side 12 av 16

Dette for å få et verktøy som kan gi en mer fleksibel og miljøvennlig varmeforsyning. Tilknytningsplikten er et viktig tiltak for å sikre at man når de overordnede målene om reduksjon i utslippene av fossilt CO2. Fjernvarme selges til markedspris og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Fjemvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan etablere. 6. Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Fjernvarmeutbyggingen har betydelig positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sammenlignet med alternative energikilder som er tilgjengelige lokalt. 6.1. Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fiernvarmeutbyggingen. Tabell 5 Investeringer Investeringer (1000 kr) Røstad varmesentral eksisterende og videre utbygging. Fritidsparken varmesentral. Fjernvarmenett med kundesentraler eksisterende og videre utbygging. Sum (ekskl mva og støtte) 28,0 Mkr 8,0 Mkr 25,0 Mkr 61,0 Mkr Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 7 øre/kwh. Dette tilsvarer 2,7 millioner kroner per år. Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet til 8% av salget. Det er antatt at for produksjon av fjernvarme så brukes følgende brensel: Flis, 90% av varmen, til en pris på 23 øre/kwh og en virkningsgrad på 88%. Olje, 10% av varmen, til en pris på 50 øre/kwh og en virkningsgrad på 90%. 6.2. Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene er både eksisterende og nye bygg, og alder og de årlige driftskostnadene på eksisterende kjeler varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Bare oljekjel for kunden Oljepris med rabatt og transport tillegg: 50 øre/kwh Kjelvirkningsgrad: 75% FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh side 13 av 16

Kostnader forbundet med intern distribusjon av varme (vannbåren varme) i nye bygg er ikke tatt med. Vannbåren varme reduserer prisrisikoen ved at man oppnår energifleksibilitet og kan velge den energikilden som er billigst. Det er antatt at disse to forhold "utligner" hverandre. Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30% oljekjel og 70% elektrokjel for kunden: Kraftpris: Påslag til energileverandør: Nettleie: Energiavgift: FDV og kapital: 37,5 øre/kwh + 1,0øre/kWh + 6,0 øre/kwh +10,5 øre/kwh = 55,0 øre/kwh 15,0 øre/kwh Dette gir en energipris på 55 øre/kwh før FDV og kapitalkostnad på den delen som produseres med utkoblbar kraft. Prisen for nettleie kommer til å øke hvis kundene ikke får tilgang på uprioritert elektrisitet. 6.3. Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tabell 6, oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad 0 varmin småte Nåverdi Differanse A Fjernvarme basert på biobrensel - 146 mill - B Kjelkraft med umiddelbar utkobling - 188 mill 42 mill kombinert med 30% energi fra oljekjel Fjernvarmeutbyggingen har positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 4 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. Det er her brukt kundens alternativkostnad basert på dagens nivå med uprioritert elektrisitet. Differansen øker mellom fjernvarme og lokal kraft hvis man skal bruke prioritert overføring. Hvis man på den andre siden bare regner marginalt på kostnaden for el-nettet, må man gjøre tilsvarende for fiernvarmenettet og ekskludere utførte investeringer i fiernvarmenette og varmesentral som er i bruk i dag. 7. Beredskap - Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av oljekjeler er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fiernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er meget uvanlig. Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. I tillegg har fjernvarmeleverandøren en del reservedeler for å raskt kunne rette eventuelle feil. side 14 av 16

13io Varme har i dag en driftsorganisasjon med kompetent lokal driftspersonell som drifter fiernvarmeanlegget på Røstad sammen med Bio Varme driftspersonell i Oslo. 8. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 8.1. Virkninger for naturressurser og samfunn Konsekvenser under utb in av f ernvarmenett Det vil bli ulemper i anleggsperioden. Aktivitetene kan forårsake ulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode i form av anleggstrafikk, gravearbeider, støy- og støvplager samt omlegging av trafikk. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. I de områder der fiernvarme er lagt, vil det oppgravde arealet rehabiliteres til minst samme kvalitet/utforming det hadde før oppgraving. Dette gjelder dekke som asfalt, vegetasjon etc. Større trær og busker kommer til å beholdes i størst mulig omfang. På korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil det bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. Konsekvenser av f ernvarmenett i drift Når fiernvarmenettet er i drift, er ulempene fra dette neglisjerbare. Fjernvarmen i rørene under bakken synes ikke, høres ikke og kan ikke luktes. Samtidig medfør flernvarme en miljøvennlig energiforsyning basert på lokale ressurser og med økt sysselsetning i forbindelse både med utbygging og drift. Støy fra varmesentralen vil bli redusert ved fysiske tiltak som avskjerming og bruk av støysvake komponenter. Når det gjelder aske er det forventet ca 12 transporter pr. år fra varmesentralen per år. 8.2. Utslipp til luft og vann Nye kjeler på Røstad krever utslippstillatelse og BioVarme kommer å søke fylkesmannens miljøavdeling om utslipptillatelse i forbindelse med bygging av varmesentralen. Utslippene kommer til å oppfylle de krav som til enhver tid er gjeldende for slike anlegg. Der er ikke utslipp til vann fra anlegget. 8.3. Oppbevaring av brannfarlige varer Oppbevaring av brannfarlig vare krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene. Søknaden skal gi grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av anlegget. 8.4. Forholdet til eventuelle kulturminner Fjemvarmenettet er plassert ved siden av annen infrastruktur i veier/fortau og der graving har funnet sted tidligere. Sammenlignet med VA så ligger flernvarme grunt med en grøftedybde på ca 80-100 cm og en grøftebredde på ca 1 meter. side 15 av 16

Det er ikke notert noen kulturminner i det aktuelle området. I forbindelse med utbyggingen vil det bli tatt kontakt med Fylkeskommunen og kommunen for å avklare om det er noen områder der det kan være kulturminner. 8.5.Virkninger for miljø En fiernvarmeutbygging på i Levanger er et riktig tiltak i arbeidet for å redusere klimagasser. Ved full produksjon på 30 GWh vil fiernvarmeanlegget kunne redusere utslippet av CO2 med over 9 000 tonn per år. Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medfør mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO2. Utslipp til luft er i figuren under sammenliknet med bruk av eksisterende lokale oljekjeler, lokale elkjeler og innføring av fiernvarme. Det kan bemerkes at normalt bidrag av støv og NO, fra biltrafikken og lokal peisfyring i normal tettbebyggelse er langt større enn det som vil måtte komme fra varmesentralene og olje/gass fyring. Utslipp fra elektrisitet og olje sammenlignet med fjernvarme 18 00 16 00 14 00 e Alt.A Situasjon ved 100% oljefynng Alt. B: Fjernvarme (Flis 90% i olje 10% ) C: Nåsituasjon med 100% el-kjeler med el fra Europa 12 00 4,1 10 00 2 800 600 400 200 000 CO2 NOx Stov SOx CO Figur 6 Utslipp fra oljekjeler og elkjeler sammenlignet med fjernvarmeutbygging Under forutsetning av at fiernvarme basert på biobrensel erstatter elektrisk oppvarming som deretter blir eksporter til Europa så er besparelsen over 11 000 tonn CO2 per år. Det er her brukt 415 kg CO2/MWh-el som er et gjennomsnitt for Europa. Hvis f.jernvarme erstatter kullkondenskraftverk blir CO2 besparelsen dobbelt så stor (ca 850 kg CO2/MWh) eller ca 22 000 tonn CO2 per år. Biobrensel slipper ut omtrent like mye CO2 som fossile brensel. Men ettersom CO2 blir tatt opp gjennom fotosyntesen så inngår biobrensel i et naturlig kretsløp, mens det fossile brenselet ikke gjør det. Når man brenner biobrensel vil det vokse nye trær der veden ble hugget, og trær fanger opp en tilsvarende mengde CO2 gjennom fotosyntesen. side 16 av 16

9. Offentlige og private tiltak Bygging av fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunen og lokal el-nett eier når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Planlegging og utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for kommunen, innbyggere og næringsliv. Levanger kommune har en positiv holdning til tjernvarme og arbeider aktivt for en helhetlig energiløsning og lavere klima utslipp i kommunen. 10. Private interesser Mesteparten av fiernvarmenettet kommer til å legges på kommunal grunn langs veier etc. Dersom det må legges fj ernvarmetrase over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fj ernvarmeledningen er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er i dag ikke aktuelt med ekspropriasjon av noen arealer. I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. -... Figur 7 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming I forbindelse med tilknytning til et fjernvarmeanlegg blir de positive konsekvensene for kundene betydelige og man vil få flere fordeler: > Ikke behov for egne kjeler. Hvilket gir enklere vedlikehold og ledig plass i fyrrom og lavere byggekostnader. side 17 av 16

Kundene vil redusere kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk: Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene forsvinner. Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av klimagassen CO2 Utnyttelsen av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt. Ulempene for kundene kan oppsummeres i følgende punkter: Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fiernvarmerørene legges. Ved tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig. side 18 av 16