HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Bachelor i reiselivs- og opplevelsesproduksjon Bachelor in Tourism Experiences Production 3-årig studium 1. studieår 180 studiepoeng Studieåret 2013/14 Institutt for økonomi og reiselivsfag Vedtatt av instituttleder 14.02.2013 Godkjent
Innledning Bachelorgrad i reiselivs- og opplevelsesproduksjon Studiet gir grunnleggende kunnskap i hvordan opplevelsesprodukt basert på arktisk natur og kultur produseres. Profilen på studiet avspeiler det karakteristiske ved arktisk reiseliv, der naturbaserte opplevelser utgjør et tyngdepunkt sammen med et mangfold av kulturbaserte produkt. Studiet gir kandidaten teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter til selv å drive en reiselivsbedrift eller arbeide i reiselivsbedrifter, kulturnæringsbedrifter eller offentlig forvaltning. Studiet legger til rette for individuell fordypning gjennom en bredde av valgemner. Studiet kvalifiserer for videre studier på mastergradsnivå. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Forventet læringsutbytte ved fullført studium Bachelorstudiet i reiselivs- og opplevelsesproduksjon har som mål at studentene ved fullført studium skal ha fått følgende læringsutbytte med hensyn til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområdet og relevante yrker. - ha bred kunnskap om reiselivets næringsmessige og samfunnsmessige betydning - ha bred kunnskap om det teoretiske grunnlaget innen reiselivsfagene og sentrale emner, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet - kjenne forsknings- og utviklingsarbeid innenfor reiselivsfeltet og ha kjennskap til fagmiljøets forsknings- og utviklingsarbeid - kjenne hovedtrekk i turismens historie, reiselivsfeltets to hovedretninger reiseliv som næring og som fenomen, dvs. dets plass og funksjon i samfunnet. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver. - kunne løse arbeidsoppgaver knyttet til produktutvikling, markedsføring og drift i reiselivsbedrifter - kunne analysere teoretisk fagstoff i forbindelse med skriftlige og muntlige oppgaver, samt evaluere praksiser i reiselivsnæringen - finne, vurdere og bruke relevant informasjon og fagstoff i analyser av problemstillinger og for å løse arbeidsoppgaver - kunne bruke arbeidsmåter og praksiser (f.eks. guiding) som er etablert innenfor fagområdets yrkesutøvelse.
Generell kompetanse: Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter selvstendig i ulike situasjoner. - forstå faglige, samfunnsmessige og yrkesetiske problemstillinger relevant for reiselivsnæringen - kunne løse utfordringer i team eller alene, drive nytenkning for å utvikle reiselivsnæringen og dets produkter - kunne presentere og formidle teorier, problemstillinger og løsninger skriftlig og muntlig både for næringsaktører og i akademisk sammenheng - kunne bidra i utviklingsprosesser i mindre reiselivsbedrifter Studiets samfunnsmessige relevans Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og en av fem næringer regjeringen har utpekt som satsingsområder. Reiselivsnæringen har store utviklings- og vekstpotensialer, særlig innenfor området naturbasert turisme. Samtidig er det stort behov for å styrke kompetansen i næringen for å sikre en økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig utvikling. Regjeringen har definert tre hovedmål for reiselivsnæringen i sin reiselivsstrategi «Destinasjon Norge». Disse er: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen Økt bærekraftig verdiskaping i reiselivet i distrikts-norge gjennom flere lønnsomme bedrifter og flere helårs arbeidsplasser Flere kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg betalingsvillige gjester Bachelorgraden i reiselivs- og opplevelsesproduksjon svarer på disse utfordringene. Utdanningen gir grunnleggende kunnskap og ferdigheter som gjør kandidaten kompetent til å bidra til utviklingen av reiselivsnæringene. Studiet har et spesielt fokus på turisme i arktisk natur- og kulturturisme og vil være spesielt egnet for kandidater med interesse for opplevelsesproduksjon i reiselivsnæringen i nord. Kandidaten kan ta valgemner ut i fra egeninteresse og behov for fordypning eller større breddekunnskap. Studiet kvalifiserer til opptak på mastergradsstudier. Yrkesmuligheter: Opplevelsesbedrifter/opplevelsesutvikler/guide Naturguide Turarrangør Landsdelsorganisasjoner slik som NordNorsk Reiseliv AS Destinasjonsselskaper (regionalt nivå) Arrangør tematiserte festivaler (f.eks.ekstremsportveko) Ledelse og utviklingsansvarlig Offentlig forvaltning reiselivskonsulent Reisebyrå/reisekonsulent Markedsføringskonsulent
Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Studiet er bygget opp slik at kursene på hvert årstrinn bygger opp under og utfyller hverandre. Det er spesielt rettet mot opplevelser og aktiviteter i arktisk natur og kultur med teoretisk forankring i naturbasert turisme og adventure tourism. Videre vil studiet ha et fokus rettet mot aktiviteter og produkter som den lokale/regionale reiselivsnæringen leverer. Læringsarenaen er lokal, men kunnskapsproduksjonen er forankret i et nasjonalt og internasjonalt teori- og praksisfelt. Kandidaten må påregne en del utendørsaktiviteter og dermed forventes at egnet utstyr/klær skaffes. Bachelorgraden i reiselivs- og opplevelsesproduksjon forutsetter en kjerne på 90 studiepoeng reiselivs/opplevelsesfag. Modellen nedenfor er bygd opp med angitte kurs på i alt 160 studiepoeng. Det betyr at den er åpen for at studentene etter søknad kan skifte ut enkelte fag i samråd med instituttet. Arctic Nature Guide tilpasning til bachelorgraden (fordypning villmarksturisme) Kandidater som planlegger å gjennomføre eller har fullført og bestått den 1-årige utdanningen Arctic Nature Guide (ANG) kan erstatte semester 5 og 6 i studieplanen med ANG og få bachelorgrad i reiselivs- og opplevelsesproduksjon med fordypning i ANG. Vær oppmerksom på at ANG har spesielle opptakskrav. ANG gis av Institutt for idrett og realfag. Ved siden av å samarbeide med idrett/friluftsliv, inngår det i dette studiet også et utstrakt faglig samarbeide og samkjøring med studieløpene innenfor Bachelor i økonomi og administrasjonsfag, Bachelor i medieproduksjon, Bachelor i Rock n Roll Entrepreneurs og Bachelor of Northern Studies (BNS). Første studieår Høstsemester 1. studieår starter med et introduksjonsemne hvor reiseliv presenteres både som fenomen og som næring og hvor grunnleggende teoretiske og faglige perspektiv gjennomgås for å vise reiselivets samfunns- og næringsmessige betydning. Emnet i markedsføring bygger videre på kunnskapen om reiselivet og bruker dette som utgangspunkt for en innføring i markedsføringsfaget. I emnet Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomisk analyse gis kandidaten kunnskap og ferdigheter til å ha bedriftsøkonomisk og regnskapsmessig ansvar i reiselivsbedrifter. I vårsemesteret viderefører emnet Opplevelsesproduksjon reiselivsfaglige perspektiver sammen med opplevelsesøkonomiske og miljøpsykologiske perspektiver som gir kandidaten kunnskap og ferdigheter i å utvikle opplevelsesprodukter/produktutvikling. Emnet Markedsplanlegging og analyse videreutvikler markedsføringskompetansen og gir kunnskap og ferdigheter i strategisk markedsposisjonering. I emnet interkulturell
kommunikasjon gis kandidaten et grunnlag og perspektiv for å forstå grunnleggende utfordringer som denne næringen står overfor. 1. studieår Høst Introduksjon til reiseliv, 10 stp. Markedsføring, 10 stp. Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomisk analyse, 10 stp. Vår Opplevelsesproduksjon, 10 stp. Markedsplanlegging og analyse, 10 stp. Interkulturell kommunikasjon, 10 stp. Andre studieår Høstsemester 2. studieår gis emnet Naturbasert turisme der det fokuseres på grunnleggende reiselivsfaglige perspektiver og teorier med særlig vekt på kunnskap om grunnlaget for naturbasert turisme som fenomen og som produkter, og om utviklingsperspektiver for dette. I kurset Reiselivsutvikling gis kandidaten en oversikt over og forståelse av hvordan reiseliv som næringssektor er organisert i Norge. Videre analyseres samspillet mellom reiselivsaktører og -organisasjoner for å utvikle gode og markedstilpassede attraksjoner og produkter i en destinasjon. Emnet Serviceledelse og kommunikasjon er et ledelsesrettet emne med fokus på kvalitetsledelse og formidling innenfor servicenæringer, og bygger på de tidligere markedsføringsemnene. Vårsemester 2. studieår gis emnet Vert og gjest. Her er fokuset på å skape opplevelser med utgangspunkt i det gode vertskap. Emnet er viktig for forståelse av opplevelser og bygger på kunnskap fra opplevelsesproduksjon og de øvrige reiselivsemnene. I emnene Driftsregnskap og budsjettering og Prisstrategi gis kandidaten en videreføring av kunnskap i regnskap. Emnet Prisstrategi bygger opp under konkurransestrategi samtidig som det gir kunnskaper og ferdigheter i produktprising og inntektsstyring. I emnet Event Management gis en innføring i arrangementsledelse, planlegging, utvikling og gjennomføring av forskjellige eventer som festivaler, konferanser, banketter og idrettsarrangement. Studentene kan bygge på eventkurset med en valgfri GoLive -fordypning på 5 studiepoeng, hvor studentene jobber i reelle case innenfor kulturnæringsfeltet. 2. studieår Høst Naturbasert turisme, 10 stp. Reiselivsutvikling, 10 stp. Vår (anledning til studier i utlandet) Vert og gjest, 10 stp. Event Management, 10 stp.
Serviceledelse og kommunikasjon, 10 stp. Driftsregnskap og budsjettering, 5 stp Prisstrategi, 5 stp. Tredje studieår Høst 3. studieår gis emnet Villmarksturisme, som er bygd opp rundt tre hovedtema: Hva er adventure tourism? Hva innebærer denne formen for turisme mht. sikkerhet og risikohåndtering? Hvordan gjøres guiding og opplevelsesproduksjon i praksis i en slik setting? Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk er grunnlagsemne for gjennomføringen av bacheloroppgaven i vårsemesteret. I dette semestret velger kandidaten 10 studiepoeng valgemner fra studieporteføljen (studietilbudet) ved Høgskolen i Finnmark (HiF) / Universitetet i Tromsø (UiT). Vårsemester 3. studieår velger, i tillegg til obligatorisk bacheloroppgave, kandidaten 10 studiepoeng valgemner fra HiF/UiT sin studieportefølje. Det anbefales at kandidatene velger emner som bygger opp under fordypningsemnene eller som støtter opp under reiselivsfaglige, økonomiske eller markedsføringsemner de allerede har gjennomført. Emnet New Media er en introduksjon til grunnleggende kommunikasjonsteorier, media i Norge, strategisk kommunikasjon, journalistikk og sosiale media, og gir en fordypning i sammenheng med andre markeds- og kommunikasjonsfag i studiet. 3. studieår Merk: Arctic Nature Guide (ANG), 60 stp. kan erstatte 3. studieår. Her gjelder egne kvalifikasjonskrav for opptak. Høst Villmarksturisme, 10 stp. Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk, 10 stp. Valgemne, 10 stp. Vår Bacheloroppgave, 10 stp. New Media, 10 stp. Valgemne, 10 stp. Anbefalte valgemner: Høst: - Organisasjonsteori og -psykologi 10 stp. - Prosjektstyring 10 stp. - Project Management 10 stp. - PMI 10 stp. - Communication Skills 10 stp. - Creative Business 10 stp.
- Etablererkurs 5 stp. - Aktuelle emner fra fagområdet friluftsliv Vår: - Personalledelse og etikk 10 stp. - Event Management 10 stp. - Restaurantadministrasjon 10 stp. - Medier, kommunikasjon og brukere 10 stp. - Creativity 5 stp. - GoLive 5 stp. - Aktuelle emner fra fagområdet friluftsliv Læringsformer Undervisningen foregår primært som tradisjonell, lærerstyrt klasseromsundervisning, men flere emner har praktiske komponenter hvor studentene lærer gjennom ulike aktiviteter. Besøk/ekskursjoner til bedrifter/virksomheter og besøk fra bedrifter/virksomheter inngår i undervisningen. Det legges opp til både individuelle og gruppebaserte skriftlige og muntlige framlegg. Disse kan være knyttet til praksis eller bedriftsbesøk/ekskursjoner. Til disse og til formative arbeidskrav (se nedenfor) kan det være knyttet studentveiledning individuelt eller i grupper. Videre legges det opp til deltakelse i faglige seminar felles for alle reiselivsstudenter både på bachelor- og mastergradsnivå. Pensumlitteratur vil danne utgangspunktet for undervisningen og det forutsettes at studentene på egen hånd setter seg inn i litteraturen og møter forberedt til undervisningen. Pensum vil også brukes i forbindelse med arbeidsoppgaver hvor kandidaten forventes å legge fram sine synspunkt i plenum (for klassen). I forbindelse med praktiske oppgaver/aktiviteter vil kandidaten ha bruk for utstyr egnet for aktiviteten (f.eks turutstyr). Høgskolen/Universitetet bruker «Fronter» som kommunikasjonsplattform og dokumenter og informasjon vil bli lagt ut her. Kandidaten skal også levere inn skriftlige arbeider gjennom «Fronter» om annet ikke er avtalt. Formativ vurdering I en rekke emner skal kandidaten levere inn arbeidskrav til godkjenning før det gis adgang til å avlegge eksamen i emnet. Noen emner har obligatorisk oppmøte til undervisningen. Det framgår av emneplanene hvilke emner som har slik krav. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Frister for innlevering av arbeidskrav er absolutt og avvikes kun ved sykemelding/dokumentasjon fra lege.
Summativ vurdering Summativ vurdering er vurderinger som kommer på karakterutskrift/vitnemål. Det benyttes følgende karakterskala: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Praksis Praksis framgår av den enkelte emneplan. Skikkethet og autorisasjon Ikke relevant for dette studiet. Internasjonalisering Høgskolen/universitetet tilbyr kandidaten mulighet for studier i utlandet 4. semester. Høgskolen/universitetet samarbeider med en rekke institusjoner verden over. Det vil bli gitt nærmere informasjon om dette fra internasjonalt kontor. Pensumlitteratur Framgår av den enkelte emneplan. Evaluering og akkreditering av studiet Studiet er evaluert og akkreditert i av Høgskolen i Finnmark i tråd med NOKUTs retningslinjer.
Introduksjon til Reiseliv Introduction to the Study of Tourism Studiepoeng: 10 Semester: Høst Undervisningsspråk: Norsk Emnebeskrivelse Emnet gir studentene en oversikt over reiselivet i bred forstand og de bransjene det omfatter, overnattings-, serverings- og opplevelsesbransjene. De gis en innføring i fenomenet turisme og hvordan dette forstås, kombinert med en forståelse av turismens tilbuds- og etterspørselsside gjennom møter med ulike faktiske reiselivsbedrifter og deres produkter. Studentene vil møte det vanligste begrepsapparatet og teoretiske tilnærmingsmåtene innen studier av turismen. Emnet vil danne et grunnlag for resten av bachelorstudiene i vertskap og i opplevelse. Læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Studentene skal etter fullført kurs ha kunnskap om - Sentrale faglige begreper i studiet av reiseliv og turisme - Sammenhengen mellom reiselivets ulike tilbud, den etterspørselen disse tilbudene ønsker å møte, og verdikjeden i reiselivet - Ulike typer bedrifter i reiselivet (opplevelses-, overnattings,- serverings,- transport- og formidlingsbedrifter) og arbeidet i disse - Reiselivsnæringene på nasjonalt, regionalt og lokalt plan - Forholdet mellom reiselivet og samfunnet ellers Ferdigheter Studentene skal etter endt undervisning ha ferdigheter i - Å tilegne seg fagstoff på norsk og engelsk og reprodusere dette - Å presentere fagstoff for andre skriftlig og muntlig - Å vurdere et reiselivsprodukt/en bedrift sin plass og rolle i reiselivsnæringen - Å se turisters atferd både i et fenomenperspektiv og som grunnlag for næringsvirksomhet Generell kompetanse Studentene skal ha utviklet sin studiekompetanse generelt. De skal være i stand til å ha utbytte av faglige presentasjoner også utenfor studiesammenheng. De skal ha grunnlag for å utvikle seg som studenter, som fagpersoner og som framtidige medarbeidere innenfor opplevelsesnæringene og i vertskapsfunksjoner.
Læringsformer og organisering av læring En studietur i begynnelsen av kurset vil legge et viktig grunnlag for det videre arbeidet i klasserom og ved lokale bedriftsbesøk/presentasjoner. Studentene skal arbeide i grupper og individuelt med læringsstoffet og oppgaver gjennom Egenstudie Forelesning i klasserom. Deltakelse i diskusjoner i klasse, grupper, kollokviearbeid, på nett. Bruk av bibliotek og internett Oppgaveskriving og vurdering av oppgaver Individuelt arbeidskrav. Presentasjon for klassen. Formativ vurdering (arbeidskrav, obl. undervisning, prosessuell læring) Følgende skriftlige arbeider skal godkjennes: Individuelt arbeidskrav Arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Det kreves 80% obligatorisk oppmøte for å kunne få gå opp til eksamen. Summativ vurdering Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurdering som skal på vitnemålet/karakterutskrift. Karakterbetegnelsen ved høgskolen er: Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterer Karakterbetegnelsen ved høgskolen er: Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensumlitteratur Kompendium vil være klart ved studiestart
Emneplan Markedsføring Emnenavn a) Navn på norsk og engelsk Markedsføring (Marketing) b) Når og hvor gis emnet? Høst, Alta c) Studiepoeng 10 d) Undervisningsspråk Norsk Innhold Introduksjon til markedsføring som fag Markedsplanlegging (bedriftens planhierarki). Kjøpsadferd på forbrukervaremarkedet. Markedssegmentering og målgruppeutvelgelse. Produkt Distribusjon Pris Markedskommunikasjon Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Ha kunnskap om markedsføring som fag Forstå markedsføringens viktigste funksjoner. Ha kunnskap om ulike faser i bedriftens markedsarbeid. Ha kunnskap om hvordan planlegge og gjennomføre sentrale markedsaktiviteter. Ha kunnskap om de viktigste gruppene av markedsføringsvirkemidlene. Kunne formidle en kritisk tilnærming til bedriftens virkemiddelbruk. Kunne være med å utvikle og gjennomføre aktiviteter som vil øke bedriften måloppnåelse. Kunne være med på å utvikle og gjennomføre bedriftens markedsplan. Kunne gjennomføre en analyse av de viktigste forholdene som påvirker bedriften lønnsomhet. Ha oversikt over noen sentrale kilder og oppslagsverk i faget. Kunne gjøre noen kritiske refleksjoner i forhold til markedsføringsfaget betydning både for bedriften, miljøet, forbrukeren og samfunnet. Kunne arbeide selvstendig med å utvikle markedsaktiviteter med utgangspunkt i de markedsmessige utfordringene bedriften står overfor. Kunne bidra til økt systematisk og tenkning omkring markedsføring i bedriften.
Læringsformer og organisering av læring Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål / karakterutskrift) Karakter Praksis Ukentlig undervisning som vil bestå av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Tilbakemeldinger i tilknytning til diskusjoner og andre studentaktiviteter. Individuell 4-timers skoleeksamen (100%). A til E for bestått og F for ikke bestått. Nei Internasjonalisering /utvekslingsmuligheter Pensumlitteratur Pensum (for studenter som studerer reiseliv/hotell.) Ellingsen, Kristen Albert (2013): «Møte med markedet verdiskapning og markedsføring i reiselivet», Fagbokforlaget. For studenter på Øk/adm (alt. til Ellingsen 2013): Framnes, Runar, Arve Pettersen og Hans Mathias Thjøme: «Markedsføringsledelse», Universitetsforlaget. Det kan også bli satt opp noen artikler som vil inngå som en del av pensum.
Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomisk analyse (Introduction to accounting and business economics) Ansvarlig institutt: Økonomi og reiselivsfag Størrelse: 10 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Semester: Høst Anbefalte forkunnskaper: Ingen Kode: Ø120 Fagansvarlig: Egil.Rasmussen@hifm.no Innhold i kurset: Emnet er inndelt i to deler, grunnleggende regnskap og grunnleggende bedriftsøkonomi. Første del innholder: Regnskapets oppbygging Registrering av forretningstransaksjoner MVA, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og skattebetaling Transaksjonsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og andre grunnleggende regnskapsprinsipper Avskrivninger Øvrige periodiseringer og avsetninger Generelle verdivurderingsregler for omløpsmidler og anleggsmidler Presentasjon av resultat og balansen etter regnskapsloven Andre del inneholder: Bedriften og dens plass i det økonomiske system Økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften Enkle investeringskalkyler Kostnads- og inntektsteori Tilpasninger under ulike markedsformer Kalkulasjon og driftsregnskap Innføring i budsjettering Kostnads-, resultat- og volumanalyse Optimalisering under restriksjoner
Læringsutbytte: Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Grunnleggende regnskapsforståelse Kunne forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyse av bedriftsøkonomiske problemer Eksempler på begreper som skal kunne forklares: inntekter, utgifter, faste kostnader, variable kostnader, dekningsbidrag, selvkost Eksempler fra verktøyklassa: dekningsbidragskalkyler, selvkostkalkyler, nullpunktsomsetning, driftsregnskap, produktkalkulasjon og produktvalgsanalyse Ferdigheter: Grunnleggende ferdighet i føring av de vanligste forretningstransaksjonene og avslutning av enkelt finansregnskap. Kunne anvende tilegnede kunnskaper (dvs. begreper og verktøy) i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger Kompetanse: Redegjøre for bedriftens evne til verdiskaping og lønnsomhet. Gi skriftlige svar på spørsmål som gjør at leseren forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer Når verktøyet er oppgitt, kunne anvende verktøyet på en korrekt måte. Ut fra enkle situasjonsbeskrivelser, velge riktig verktøy og anvende verktøyet korrekt Arbeidsformer: Forelesning og organisert i gruppearbeid. Samlingsbasert med samlinger som går over tre dager hvor den første og tredje dagen er forelesninger, mens det den andre dagen er gruppearbeid. Det vil være en nødvendighet at studentene jobber med oppgaveløsning mellom samlingene. Formativ vurdering: En obligatorisk oppgave må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Den kan gjøres individuelt, eller i grupper med inntil fire deltakere. Summativ vurdering: Emnet avsluttes med en 6 timers eksamen med bokstavkarakter A-F, hvor F er ikke bestått. Pensum Gyldendal akademiske: Grunnleggende regnskap, Hansen og Baksaas Grunnleggende bedriftsøkonomi, Winther, Hæhre; Ottesen, Øyen
Emneplan Markedsplanlegging og analyse Emnenavn a) Navn på norsk og engelsk Markedsplanlegging og analyse / Market planning and Research b) Når og hvor gis emnet? Våren, Alta c) Studiepoeng 10 d) Undervisningsspråk Norsk Innhold Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskaper Markedsorientert ledelse Strategisk planlegging Forhold som påvirker bedriftens lønnsomhet Konkurransestrategier Markedssignaler Konkurrentanalyse Leverandør- og kundeutvelgelse Forskningsprosessen de ulike fasene Utvalgsmetoder og utvalgsplan Kvantitative og kvalitative metoder Ulike metoder for innhenting av data Anbefalinger og bruk av innhentede data Ha kunnskap om nødvendigheten av å være markedsorientert Forstå hvilke forhold som påvirker bedriftens grad av markedsorientering Forstå hvilke forhold som påvirker bedriftens lønnsomhet. Ha kunnskap om ulike konkurransestrategier (ulike måter bedriften kan konkurrere på). Forstå hvorfor og hvordan bedriften kan gjennomføre en konkurrentanalyse. Ha kunnskap om hvordan bedriften kan tiltrekkeseg, eller velge ut, de kundene og leverandørene de er best tjente med Ferdigheter Ha kunnskap om de ulike fasene som inngår i et markedsanalyseprosjekt. Ha kunnskap om ulike metoder for å hente inn markedsinformasjon. Ha kunnskap om ulike utvalgsmetoder (utvalgsplan). Kunne formidle en kritisk tilnærming til bedriftens planlegging. Kunne være med på å diskutere og vurdere ulike
strategiske problemstillinger, samt hvilke konsekvenser de vi ha for bedriften. Kunne være med å utvikle og gjennomføre aktiviteter som vil øke bedriften lønnsomhet. Kunne gjennomføre en analyse av de viktigste forholdene som påvirker bedriften lønnsomhet. Kunne være med på å gjennomføre en konkurrentanalyse. Kunne gjennomføre en markedsanalyse. Kunne være med på å definere en problemstilling med utgangspunkt i ledelsens og de ansattes informasjonsbehov. Kunne formidle en kritisk tilnærming til empiriske data, samt de metodene som er benyttet Kunne gjøre rede for potensielle svakheter og styrker tilknyttet de ulike valgene som er gjort i et analyseprosjekt. Generell kompetanse Ha oversikt over noen sentrale kilder og oppslagsverk innen planlegging, strategi og markedsanalyse. Kunne gjøre noen kritiske refleksjoner i forhold til bedriftens overordnede planer (strategi) og ulike former (metoder) for innhenting av markedsinformasjon Kunne arbeide selvstendig med ulike planleggings- og analyseoppgaver med utgangspunkt i de markedsmessige utfordringene bedriften står overfor. Kunne bidra til økt systematisk og tenkning omkring bedriftens planleggings- og analysearbeid. Læringsformer og organisering av læring Undervisningen som vil bestå av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål / karakterutskrift) Karakter Praksis Tilbakemeldinger i tilknytning til diskusjoner og andre studentaktiviteter. Individuell 6-timers skoleeksamen (100%). A til E for bestått og F for ikke bestått. Nei Internasjonalisering /utvekslingsmuligheter Pensumlitteratur Pensum (for studenter som studerer reiseliv/hotell.) Porter, M. (1994): Konkurransestrategier,
TANO, Oslo Gripsrud, Geir og Ulf Henning Olsen (siste utgave): Markedsanalyse, Høgskoleforlaget, Kristiansand. Kohli, Ajay. K. and Bernard J. Jaworski (1990): Market Orientation: The Constuct, Research Propositions, and Managerial Implications, Journal of Marketing, Vol. 54, pp. 1-18. Da vi ønsker så aktuell og oppdatert litteratur som mulig vil det kunne komme noen få artikler i tillegg.
Opplevelsesproduksjon Experience production Semester: Vår Studiepoeng: 10 Undervisningsspråk: Norsk Emnebeskrivelse Kurset bygger på basiskunnskap fra studiets første semester og skal legge et videre grunnlag for fordypninger i vertskapsledelse, event-turisme og villmarksturisme. Denne innføringen i temaet opplevelsesproduksjon kombinerer opplevelsesøkonomiske og miljøpsykologiske perspektiver og er rettet mot hvordan omgivelsene våre virker på oss og hvordan de kan brukes i opplevelsesdesign og -produksjon. Læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ved fullført emne skal studenten ha - kunnskap om begreper som er sentrale for opplevelsesproduksjon - kunnskap om grunntrekkene i opplevelsesøkonomien - kunnskap om opplevelsens psykologi - kunnskap om omgivelsenes betydning for en opplevelse Ferdigheter Ved fullført emne skal studenten ha ferdigheter i - å analysere en opplevelse /et opplevelsesprodukt - å se hvordan ulike omgivelsesfaktorer virker på opplevelsen - å vurdere hvorvidt, hvorfor og hvordan ulike opplevelseselementer kan kontrolleres og designes - å trekke inn perspektiver fra kurset i presentasjoner eller diskusjoner Generell kompetanse Ved fullført emne skal studentens kompetanse omfatte - en bred forståelse av opplevelsenes betydning i reiselivet - grunnlag for å analysere komponentene i en opplevelse - grunnlag for å vurdere designet i en produsert opplevelse - evne å bidra i tilretteleggings-/planleggings-/utviklingsprosessen for en produsert opplevelse Læringsformer og organisering av læring Undervisningsformer som kan bli brukt: - Forelesninger, seminarer, - gruppearbeid, framlegg/presentasjoner, individuelle oppgaver - bedriftsbesøk/feltarbeid Undervisningen vil følge en detaljert undervisningsplan. Bedriftsbesøk/feltarbeid vil normalt ikke omfatte overnatting, men egenandel vil kunne forekomme. Formativ vurdering (arbeidskrav, obl. undervisning, prosessuell læring) Obligatorisk deltakelse, minst 70 % av undervisningen. Manglende oppmøte vil i tillegg til hjemmeeksamen også medføre en 4 timers skoleeksamen i pensum.
Summativ vurdering (vurdering som skal på vitnemålet/karakterutskrift) Hjemmeeksamen: Skriftlig arbeid med fokus på analyse av et case. Karakterbetegnelsen ved høgskolen er: Skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Praksis Ikke relevant Internasjonalisering Ikke relevant Pensum Endelig pensum vil være klart til kursstart og vil omfatte bl a: Pedersen, Ann-Jorid (2012). Opplevelsesøkonomi. Kunsten å designe opplevelser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Bell, P. A., Greene, T. C., Fisher, J. D. Baum, A. (2001 eller siste utgave) Environmental Psychology. Harcourt College Publishers. USA. Utvalgte sider: kap. 5, 6 og 9 (301-330). Chhetri, P. et al. (2004). Determining hiking experiences in nature-based tourist destinations. Tourism Management, 25: 31-43. Bærenholdt, J. O. og Sundbo, J. (2007). Oplevelsesøkonomi. Forlaget Samfundslitteratur, Fredriksberg. Kapitlene 2, 12: Jantzen, C. og M. Vetner 2007. Oplevelsens psykologiske struktur. Mykletun, R. og S. Gyimothy 2007. Adventure tourism. Hird, John og Kvistgaard, Peter (2010). Oplevelsesrum. Turisme, kulturarv og oplevelser et krydsfelt. Århus: Academica. Utvalgte sider: kap.2 (s. 47-69, evt. -62), kap.3 (s. 85-98). Mossberg, Lena (2007). Å skape opplevelser. Fra OK til WOW! Bergen: Fagbokforlaget. Utvalgte sider: Kap. 6 (s. 108-140). Pine, B. Joseph and Gilmore, James H. (1999). The Experience Economy. Boston: Harvard Business School Press. Utvalgte sider: 29-43, 69-80. Skjæveland, Oddvar (2007). Arkitekturpsykologi: Et nytt arbeidsfelt for arkitekter. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 44, 978-979. Slåtten, Terje (2009). Reiselivsopplevelser og kundenes emosjoner. I: Teigen, Håvard et al. (2009). Innovasjoner, opplevelser og reiseliv. Bergen: Fagbokforlaget. Strumse, Einar (2007): Psykologiske perspektiver på forholdet mellom menneske og natur. I tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol.44, nr.8, s. 988-990. Temanummer: Miljøpsykologi. Nettutgave 6 s.
Tarssanen, Sanna og Mika Kylänen (2006). A theoretical model for producing experiences a touristic perspective. Rovaniemi: Lapland Centre of the Expertise for the Experience Industry. Vittersøe, J. et al (2000). Tourist experiences and attractions. Annals of Tourism Research, 27(2): 432-450
Emnenavn INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON Intercultural communication Kode Semester Vår Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Innhold Læringsutbytte Norsk Teorier og begreper for å kunne analysere interkulturelle ansikttil-ansikt kommunikasjonssituasjoner og visuelle- og tekstlige uttrykk. KUNNSKAP studenten skal få grunnleggende teoretisk innsikt i analyse av interkulturelle kommunikasjonssituasjoner og mediers funksjon i en interkulturell kontekst. FERDIGHETER etter kurset forventes det at studentene skal ha opparbeidet seg teoretiske og praktiske ferdigheter for å selv kunne analysere interkulturelle kommunikasjonssituasjoner og reflektere over egen praksis i kulturell kommunikasjon. GENERELL KOMPETANSE kurset skal gi studentene grunnleggende kunnskap som gjør studenten i stand til å arbeide i interkulturelle sammenhenger og forstå de utfordringer som dette skaper. Læringsformer og organisering av læring Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål/karakterutskrift) Studiet vil ha tradisjonelle forelesninger og studentstyrte seminarer. Deltakerne må delta på 70 % av undervisningen Skriftlig skoleeksamen på seks timer
Karakter Praksis Internasjonalisering/utveks ling Pensum Bokstavkarakterer. Ingen Ingen Dahl, Øyvind 2001. Møter mellom mennesker. Oslo: Gyldendal. Eide, Elisabeth & Simonsen, Anne H. (red.) 2005. Å se verden fra et annet sted. Medier, norskhet og fremmedhet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kompendium NB! Endelig pensumliste fastsettes 1. november 2013. Emneansvarlig Kjell Olsen