Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Like dokumenter
Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning

Lirype - Forskning og forvaltning. Mikkel Kvasnes

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge

Hønsefuglportalen en nasjonal portal for ryper og skogsfugl

Taksering småvilt. Versjon Foto: L. Krempig

Skogsfugl - og Rypetaksering

Framtidas forvaltning av skogsfugl og ryper

Delmål. Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet Faktorer som påvirker rypebestanden. Rypeforvaltningsprosjektet

Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

Fastsetting av dagskvoter (bag limit) for småviltsesongen 2019/2020

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

NINA et miljøinstitutt

KURSKOMPENDIUM FOR TAKSERING AV HØNSEFUGL LINJETAKSERING MED HUND DISTANCE SAMPLING

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne

Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet

En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen

Framtidas rypejakt for kong Salomo

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen. Evenstad, Even Borthen Nilsen

Oppsummering av drift og utvikling i perioden

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Forvaltning av rypeterreng Ane M. Lyng og Per Kåre Sky, HiB, 5. september 2013

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

Rypeforvaltning; hvor står vi?

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Where chick production was estimated in 2005 and 2006, the densities decreased in 12, were stable in 16 and increased in 19 areas.

Framtidig rypeforvaltning. Takseringar lærande forvaltning

Til fjellstyrets medlemmer og varamedlemmer Sollia 14. mai 2018

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

Bachelorgradsoppgave

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været. - Ryper i tid og rom

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Godkjenning av innkalling og sakliste

years was even larger. In 2006 the lowest estimate within one area was 5 birds per km 2 whereas the highest was 26 birds per km 2.

Håkon Solvang Hans Chr. Pedersen Torstein Storaas. Årsrapport for rypetaksering 2004

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, Christian Dufseth, NJFF-Hedmark

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I Foto: Olav Schrøder

DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?

Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Rypeforvaltningsprosjektet; Framtidas forvaltning av vår rypebestand? Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark

Prosjektbeskrivelse for prosjekt: Jaktilierne.no.

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Bachelorgradsoppgave

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015

Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen

Klage på avslag om kommunale viltfondsmidler

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen

Rypeforvaltningsprosjektet, oppsummering ved prosjektets slutt. Hans Chr. Pedersen NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Utredning. Taksering av hønsefugl hvorfor og hvordan. Erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag

Brukermanual for webrapportering av data fra hønsefugltakseringer i Hønsefuglportalen

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

Fjellrypeprosjektet i Lierne

Håkon Solvang Hans Christian Pedersen Torstein Storaas Pål Fossland Moa Halgrim Breie. Årsrapport for rypetaksering 2005

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bestandsstatus for bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn

Kunnskap og forskningsbehov i Rådyrforvaltningen. O. Andersen, J.D.C. Linnell, B.P. Kaltenborn

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan

SCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer. Neri Horntvedt Thorsen

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen

Småviltforvalting og jaktfeltmodell på Finnmarkseiendommen

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD

Ryper / km 2 90% sikkerhet

Håkon Solvang Hans Chr. Pedersen Torstein Storaas. Årsrapport for skogsfugltaksering 2004

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Undersøkelse blant jaktrettighetshavere i Rypeforvaltningsprosjektet Datagrunnlag og noen sentrale funn

Smårovviltprosjekt fra

Endringer i instruksen for sett dyrregistrering. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

LMDs ansvar for høstbare viltressurser

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Rapport for skogsfugltaksering

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Fjellryper. En kunnskapsoversikt. Erlend B. Nilsen Simen Pedersen Henrik Brøseth Hans Chr. Pedersen

Transkript:

Ryper del 2 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA

1. Jakt på ryper 2. Takseringer og Hønsefuglportalen

Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer Bestandsendring Produksjon

Generasjonstid Demografisk drivere Gir prediksjoner i form av: Høy fekunditet Lav overlevelse - Hvilke demografiske rater skal variere mest mellom år og områder Lav fekunditet Høy overlevelse - Hvilke demografiske rater skal forklare mest av variasjonen i bestandstilveksten - I hvor stor grad (jakt)dødelighet er additiv eller kompensatorisk Kroppsvekt

Grad av kompensajon Hos arter med kort generasjonstid (lav overlevelse, høy fekunditet) er vanligvis den kompensatoriske delen av (jakt)dødeligheten større [se f.eks. Peron 2012, J Anim Ecol] Generasjonstid Graden av kompensasjon øker også ved: - Lavere (jakt)dødelighet (Sandercock, Nilsen, Brøseth & Pedersen 2011, J Anim Ecol) - Høyere tetthet, på grunn av tetthetsavhengig prosesser (se f.eks. Peron 2012, J Anim Ecol) - Forventes å være større hos ungfugl, på grunn av større heterogenitet

Jakteksperiment: Randomisert design med replikert behandling

Feltmetoder

Tre hovedhypoteser Additive mortalitet Delvis kompensasjon Kompensatorisk mortalitet Burnham and Anderson 1976, Nichols et al. 1984

Mortality (SE) Survival (SE) Overlevelse og årsaks-spesifikke mortalitetsrater Harvest Treatment

Cumulative survival Kaplan-Meier kumulativ overlevelseskurve Month of year

Sesongmessige risikorater (eng. Hazard rates) Hazard rate (h(t)) A S O N D J Month of year F M A M J J

Natural Hazard Snow Willow Ptarmigan Gyrfalcon Month of year

Overlevelsesanalyser basert på radiomerkede individer i Sverige Smith & Willebrand 1999, J Wildl. Management

B+I-D-E Emigration rate Imigration prob. Kompensasjon vs additivitet[?] Pool Population size

B+I-D-E Emigration rate Imigration prob. Kompensasjon vs additivitet[?] Pool Population size

Effekt av jakt på tettheten året etter 70 N A B C D 60 N N 3 områder 4-5 enheter i hvert område [20-50 km² large] 3 eksperimentelle nivå (jaktuttak): 0%, 15% and 30%

Moa et al. 2012, Utmark 2b, 2013

Constant hazard Density dependent hazard Brøseth et al. 2012, Eur J. Wildl. Res.

[Inland pop.] [Coastal pop.] Brøseth et al. 2012, Eur J. Wildl. Res.

Bestandsregistrering er sentralt i moderne jaktforvaltning Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har vært gjennomført i mange år i Norge Ulike aktører har ulike interesser inn i dette arbeidet Hønsefuglportalen er vårt initiativ til infrastruktur for datahåndtering og fordeling av roller mellom ulike aktører Se http://honsefugl.nina.no

Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har vært gjennomført i mange år i Norge Omfanget økte under det NFRfinansierte «Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011» Hønsefuglportalen er en infrastruktur for datahåndtering og fordeling av roller mellom ulike aktører Formålet er å samle lokale initiativ innenfor et felles system

«Portalen vi skisserer vil ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og overordnet forvaltning.» - Den praktiske delen av arbeidet drives fram av lokale initiativ - Vår rolle er å samordne og stå for den faglige koordingeringen - Muliggjør analyser på større romlig og tidsmessig skala

Administrator / faglig ansvarlig NINA Regionansvarlig Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nord-Tr. Områdeansvarlig Taksør - Prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten dugnadsinnsats fra alle taksører!!

Deskriptiv statistikk for 2015 Det ble taksert 7136 km Det ble taksert i 78 kommuner Det ble gjort 4483 observasjoner Det ble observert 15510 ryper

Ledetrådene Studiedesign Feltgjennomføring Datahåndtering Statistiske analyser

Studiedesign

Feltgjennomføring Observasjoner av rype l Hundens søk

Datahåndtering & analyser

WP 1: Utvikling av portalen WP2: Videreutvikling og justering av portalen samt invitasjon til andre områder V V WP3: Studiedesign for nasjonal og regional overvåkning

Finansiering FoU-aktører Rettighetshavere Miljøforvaltningen 2013 2014 2015 NINA V V V HiNT & Hihm V V V Statskog V V V FeFo V V V Fjellstyrene V V Private rettighetshavere V V Miljødirektoratet V V V Fylkeskommuner V V V

Prioriterte oppgaver 2015 (-201X) Økt innsats når det gjelder kursing av taksører Utrede mulighetene til å benytte datagrunnlaget som samles i portalen til regionale og nasjonale trender i lirypebestanden Strategisk utvidelse av omfanget i underrepresenterte landsdeler Feltmetoder og design av fjellrypetakseringer

Prioriterte oppgaver 2015 (-201X)

Årlige endringer vs. langtidstrender [?]

Takk for at du lyttet til oss!

Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto