VINDAFJORDBRUKET MELDINGSBLAD FOR LANDBRUKSNÆRINGA I VINDAFJORD. Nr. 1 Mars 2013

VINDAFJORDBRUKET MELDINGSBLAD FOR LANDBRUKSNÆRINGA I VINDAFJORD Nr. 1 Mars 2013 AUKA FOKUS PÅ BRUK AV AVKORTING AV PRODUKSJONS- OG AVLØYSARTILSKOT Det er eit generelt inntrykk at Vindafjordbonden har eit bevisst forhold til regelverket rundt tilskotsordningane. Likevel vert det i ny og ne ved kontroll avdekka feil på søknadsskjema som ville ført til urettmessig utbetaling av tilskot. Det vert kvart år utbetalt i overkant av 100 millionar tilskotskroner pr. år til bøndene i Vindafjord. Ordningane er i stor grad basert på tillitt, og det er kommunane sitt ansvar å kontrollere at tilskotet vert tildelt i samsvar med forskrift om produksjonstilskot i jordbruket. Fylkesmannen i Rogaland og Statens Landbruksforvaltning (SLF) har i aukande grad fokusert på dette, og Fylkesmannen melder om at det vil kome fleire forvaltningskontrollar framover, der dei saman med kommunane skal utføre kontroll på føretak. Meldinga til landbruksforvaltninga i kommunane er klar reaksjon i form av avkorting skal skje der feilføring vert oppdaga, og der resultatet ville vore til fordel for tilskotsmottakaren. Det vert stadig understreka at det er bonden sitt ansvar å passe på at dei opplysningane som vert ført opp i skjema er i samsvar med dei faktiske tilhøva og innafor gjeldande regelverk. Fokus på driftsfellesskap og stordriftsfordelar er også eit aukande tema i høve kontroll av føretak. Les også meir om dette på heimesida til Vindafjord kommune. REVIDERING AV FORSKRIFT FOR TILSKOT GJENNOM REGIONALT MILJØPROGRAM (RMP) Frå søknadsomgangen i 2013 er forskrifta for Regionalt miljøprogram (RMP) revidert, og det vil føre til ein del endringar i tilskotsordningane. Frå og med søknadsomgangen i haust vert også ordninga som gjeld miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel å finne på det nye RMPskjema. Forskrifta er enno ikkje klar men papirskjema og ny forskrift vert sendt ut til alle føretak til hausten. Det vert også her mogleg å søkje elektronisk. Ta kontakt med oss i kommunen dersom du har spørsmål ved utfylling av skjema. TURSTIAR MED STØTTE FRÅ REGIONALT MILJØPROGRAM (RMP) Der er i desse dagar sendt ut brev til alle som søkjer om tilskot til vedlikehald av turstiar gjennom RMP. Krava til merking og skilting blir skjerpa, og alle stiar som er med i ordninga må frå no av liggje inne på kommunen si heimeside med kart og omtale for å bli godkjent. TILSKOT TIL AVLØYSING VED FØDSEL GRADERT UTTAK AV FORELDREPENGAR Retten til tilskott til avløysing ved fødsel er knytt til søkjaren i det tidsrom ho eller han mottek foreldrepengar etter folketrygdelova. 1

Mora og faren kan søkje om tilskott til avløysing i dei vekene den enkelte mottek foreldrepengar. Før avløysing ved fødsel startar, må det avtalast om det skal vere 100 % dagsats i 47 veker eller 80 % dagsats i 57 veker. Det må avtalast same %-del som det er avtalt med NAV for utbetaling av foreldrepengar. Nytt frå og med 1. januar 2013 Det er no mogleg å nytte gradert uttak av avløysartilskot ved fødsel. For barn født etter 01.01.2013 vil det vere mogleg å nytte gradert uttak av foreldrepengar (tidskonto). Det må nyttast same graderte uttak som det som er godkjent av NAV. Foreldrepengar må takast ut innan tre år etter fødselen. Maksimal dagsats for tilskott til avløysing ved sjukdom m.v. blir auka til 1 400 kroner frå og med 1. januar 2013. Ta kontakt med Sissel Lilleland tlf. 53 65 61 30 for meir info. TIL DEG SOM NY BRUKAR I løpet av året vil du som ny brukar få invitasjon til møte, der me på landbruk vil gi ein generell informasjon om kva ordningar som finst både når det gjeld velferdsordningar og tilskotsordningar - innan jord og skog. Me vil også seie litt om kva ein miljøplan skal innehalde og korleis ein kan dra nytte gardskartet som ligg på internett m.m. Det vil bli tilbod om møte både på dagtid, kveldstid og ein laurdag, slik at du har høve til å melde deg på der det passer best. PRODUKSJONSTILSKOT PÅ NETT Etter sist søknadsomgang er no rundt 95 % av alle Vindafjordbønder på nett. Dette er fantastisk! Det er viktig å merke seg at det framleis er kommunen som handsamar alle søknader som før, berre at no ligg søknadane klare til handsaming på internett. Ta framleis kontakt med kommunen dersom du har spørsmål, og dersom du må endre noko på skjema i etterkant. Målet vårt er 100% oppslutning på nettsøknad! Nytt alternativ er å Dersom du har problem med å skaffe kodar eller treng hjelp med søknaden, vil rekneskapsføraren framleis vere til hjelp. Eit godt tips!! Ver ute i god tid med søknaden, så slepp du å risikere trekk på grunn av sein innlevering! SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL-MIDLAR) Frå Staten si side står det at SMILmidlane skal bidra til å fremma miljøverdiane og redusere forureininga i landbrukets kulturlandskap utover det som kan forventast gjennom vanleg landbruksdrift. Vindafjord sin strategi for SMIL landbruk: Her kjem ei oversikt over kva som er våre prioriteringar for bruk av SMIL midler i prioritert rekkefølgje: - Forureiningstiltak som ikkje blir rekna å inngå i vanleg landbruksdrift, dette kan med anna vera fangdammar og reinseparkar. - Legge kulturlandskapet/utmark/kulturminn er og miljø til rette for publikum stiar, parkering, skilting, utsiktspunkt, utsiktsrydding med meir. - Tiltak som tek vare på kulturminner/miljø 2

- Rydding og skjøtsel av gamal verneverdig kulturmark/biologisk mangfald. - Tiltak som tek vare på freda og verneverdige bygningar. Fangdammar og Reinseparkar: Som de ser av prioriteringane har foruereinigstiltak høg prioritet, dette kjem også klart fram i brev vi har fått frå fylket. Vi veit at i Vindafjord med så aktivt landbruk er vi ein viktig del av denne problematikken. Nokre vassdrag har større problem enn andre men alle vil ha nytte av reinseparkar. Ein slik park som er godt planlagd treng ikkje ta mykje areal og vil ofte bli eit positivt innslag i kulturlandskapet. Ut frå dette er reinseparken eit godt tiltak for å redusere forureining til vassdrag men også positivt for mangfald innan det lokale plante og fuglelivet. Søknader om foruereiningstiltak (fangdammar og reinseparkar) vil ha høg prioritet når det gjeld støtte. Vi hjelper til med planlegging. Vi ber likevel alle som har aktuelle prosjekt som passar inn i prioriteringslista over om å ta kontakt. forskrift om konsekvensutredning, samt tilhøve til naturmangfaldlova. Det er gitt noko meir informasjon i høve omsynet til kulturminne. Søknadsskjema ligg på SLF- si heimeside og kan enkelt lastast ned. For meir informasjon kontakt Alf Ole Bull- Tornøe, tlf. 53 65 61 22 NYDYRKA AREAL For å få søkje tilskot på areal som er nydyrka må dette væra sådd i, hausta og godkjent av kommunen. Ta kontakt med kommunen for synfaring så snart ein har sådd i, slik at arealet kan registrerast som fulldyrka før søknadsomgangen i august. NB! Nydyrking er søknadspliktig, og må godkjennast av kommunen. INNOVASJON NORGE Har du nytta ut potensialet på garden? Har du planar om å byggje nytt storfèfjos, sauehus eller andre investeringsplanar? Innovasjon Norge gjev for tida gode tilskot og lån til bygging og ombygging av driftsbygningar. Det kan gjevast inntil 30% i tilskot, rentestøtte og rimelege lån. Ta kontakt med Arne Risøy tlf. 53 65 61 32 for fleire opplysningar. TILSKOTT TIL GRØFTETILTAK PÅ DYRKA JORD Ordninga med dette tilskotet skal administrerast gjennom SMIL-ordninga og alle søknader skal handsamast etter ei eiga forskrift. Denne forskrifta er blitt forseinka frå Landbruks- og Matdepartementet og vi veit ikkje kva tid denne kjem. Før vi har forskrifta og veit kva som står i den har vi fått beskjed om at vi ikkje kan handsame søknader om støtte til grøfting. NYDYRKING NYTT SKJEMA Det føreligg nå eit revidert skjema M-0160B (fastsatt 4/1/2013), som skal nyttast ved søknad om godkjenning av plan for nydyrking. Skjemaet er blant anna oppdatert mot arealstørrelse og krav om vurdering etter 3 DIGITALISERING AV INNMARKSBEITE GODKJENT SOM SPREIEAREAL status for Vindafjord kommune 2013 Fylkesmannen i Rogaland starta i 2010 opp eit arbeid med å få kartlagt alt innmarksbeite som er godkjent som speieareal, ved å få digitalisert dette på ein kartportal. Bakgrunnen til dette er at alle gardsbruk skal ha den dokumentasjonen som

miljøplan trinn 1. krev. Det er eit krav at det skal væra kartfesta kva areal garden har til disposisjon, og kva arealet vert nytta til. Areala skal stemme overens med krav til spreieareal ut i frå dyretal, og eventuell plan for handtering av overskotsgjødsel. Gjødselplanen skal innehalde rett informasjon om areal det er lov å spreie husdyrgjødsel på. Det betyr at det skal være ei kartfesta oversikt over innmarksbeite godkjent som spreieareal. Etter utsending av brev til alle gardsbruk august 2011, mottok kommunen ca 90 tilbakemeldingar over tidlegare godkjent spreieareal i innmarksbeite som skulle vidareførast. Innmarksbeite godkjent som spreieareal er no kartfesta på dei gardsbruka som har kome med tilbakemelding om vidareføring av spreieareal i innmarksbeite. Desse skal i 2012/2013 ha fått vedtak over vidareført godkjent spreieareal i innmarksbeite og kart der godkjent spreieareal er merka av. Ditt gardskart finn du på www.skogoglandskap.no gå vidare til sjå gardskart på internett. Her skriv du inn fylke, kommune, gardsog bruksnr. for å få fram gardskart over vald eigedom som du disponerar. Areala av dei innteikna teigane som er i bruk, er grunnlaget for kva som kan søkjast om i produksjonstilskot i jordbruket (august omgangen) Det er difor viktig at ein har ei kontinuerlig oppdatering av gardskarta slik at dei er rett til ei kvar tid. NYTT INNMARKSBEITE For at innmarksbeite skal kunna godkjennast må dette vera inngjerda og innehalda minst 50 % beitegrasartar. Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf: 53 65 61 38 innan 14. juni 2013 for synfaring, godkjenning, endringar eller spørsmål angåande Arealet. Det godkjente spreiearealet skal tas med i berekninga av gjødselplan, som er ein del av miljøplanen. Tidlegare godkjent beite som spreieareal gjeld ikkje lenger i 2013 dersom ein ikkje har tatt kontakt med kommunen og fått dette digitalisert. Det er også kome inn ein del nye søknadar om spreieareal i innmarksbeite, mange av desse er ferdig behandla, medan nokre skal synfarast no i vår. Det kan framleis søkjast om innmarksbeite som spreieareal, areala blir då digitalisert etter kvart som søknadar blir behandla. GARDSKART Gardskart på Internett er utvikla spesielt for landbruksforvaltninga på kommunalt og regionalt nivå samt for næringsdrivande i jord- og skogbruket. MILJØVENLEG SPREIING AV HUS- DYRGJØDSEL ENDRINGAR I 2013 Frå 1. januar 2013 får alle gardsbruk i Vindafjord kommune høve til å søkje tilskot til bruk av miljøvenlege spreiemetodar for husdyrgjødsel. Områda for å søkje om tilskot er utvida og omfattar heile Vindafjord kommune og store delar av Jæren. Det er tatt utgangspunkt i nedslagsfelta til vassdrag som er karakterisert sårbare og sterkt påverka av jordbruket etter vassdirektivet. Raskare kontakt mellom jord og husdyrgjødsel samt auka vasstilsetting, gjer at næringsstoffa i større grad kjem til nytte for plantane, og faren for tap til luft og vatn 4

minskar. Mindre lukt ved spreiing betyr mindre tap av nitrogen til lufta! Tilskot til miljøvenleg spreiing var eit prøveprosjekt i nasjonal regi som no blir overført til Regionalt miljøprogram. Det er bruk av spreieutstyr som anten legg gjødsla heilt ned på bakken (nedlegging med stripespreiar) eller direkte nedfelling (med utstyr som skyt gjødsla ned ved trykk) som gir grunnlag for tilskot. Dei som ikkje har høve til å nytte slikt utstyr, og som skal jordarbeida om våren, kan søkje tilskot til å molde gjødsla ned innan 2 timar. For å hindre jordpakking blir det gitt ekstra tilskot til bruk av slangeutstyr dersom det er nytta i kombinasjon med stripespreiar. Slangane blir kopla direkte frå gjødsellaget (eventuelt mobilt gjødsellager) til spreieutstyret, og blir dratt etter traktoren. På den måten slepp ein tunge gjødselvogner ute på enga. God jordstruktur er svært viktig for å sikre god rotutvikling og plantevekst. Plantar i god vekst er avgjerande for godt avlingsnivå, og gir også mindre tap av næringsstoffar. - Det kan berre løyvast tilskott til dyrka mark som ligg innanfor nedslagsfelta. - Det er krav om miljøplan trinn 1. med gjødselplan. - Det må noterast tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel, kva metode som er nytta og kor mykje som er spreidd. Omsøkt område for miljøvennleg spreiing skal merkast av på kart. Oversikt over førebelse satsar: Bruk av nedfelling/nedlegging : 50 kr per dekar Ekstratilskot for bruk av slangeutstyr ved nedfelling/nedlegging: 35 kr per dekar Nedmolding innan 2 timar: 30 kr per dekar Frå i år må alle som søkjer om tilskot til miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel søkje på dette gjennom regionalt miljøprogram. Søknadsfristen for miljøvennleg spreiing vert dermed endra frå 20. august til 1. oktober. Hugs å leggje ved kart der omsøkt område viser. Frå i år av vil det også vera mogleg å levere søknad om regionalt miljøprogram på nett. Viktige endringar i ordninga: - Satsane er blitt reduserte for å utvide ordninga ytterlegare. - Miljøvenleg utstyr må brukast ved alle gjødslingane med husdyrgjødsel. Det vil seie både ved vårgjødslinga og etter 1. og eventuelt 2. slått på omsøkt areal. - ordninga går inn i søknaden for regionalt miljøprogram, med søknadsfrist 1. oktober. Tilskot kan berre løyvast til føretak som søkjer produksjonstilskot i jordbruket. - Siste spreiefrist er som tidlegare 1. august. - Husdyrgjødsellager som føretaket disponerer skal vera tømt i løpet av vekstsesongen og seinast innan 1. august. Husdyrgjødsel som er produsert i juli/august spreiast seinast 1. september. - Det er eit vilkår at all bruk av husdyrgjødsel på landbruksføretaket er i tråd med forskrift om organiske gjødselvarer (gjødselvareforskrifta). JAKTA 2012 FELLINGSRESULTAT Det vart i 2012 felt 758 av 1006 løyve for hjort (75,3% felling), fordelt på 177 (23,4%) kalv, 134 (17,7%) ungkolle, 141 (18,6%) vaksen kolle, 170 (19,6%) spissbukk og 136 (17,9%) vaksen bukk. Dette er 1 dyr meir enn året før og på same nivå som i 2005. Det meste som er felt av hjort i Vindafjord er 817 dyr i 2007. Det vart felt 150 rådyr i 2012, 5 færre enn i 2011. Det meste som er felt av rådyr i Vindafjord er 187 dyr i 2009. 5

SETT HJORT VINNARAR RÅDYR OG FORHAUSTING Trykkrefleksen hjå rådyrkalvane er størst dei første 10 dagane og det går ennå mange dagar før kalven flyttar seg meir enn nokre få meter ved fare. Kalvingstida for rådyr i Norge reknast frå midten av mai til midten av juni. Det betyr at første slåtten overlappar med kalven si mest kritiske levemånad. Premien denne gang var Tore Andestad si bok Fulltreff slik unngår du skadeskyting. Vinnarane vart: 1. Leif Kvamen, Ølen 2. Sigurd Birkeland, Vikebygd 3. Per Herman Syre, Sævelandsvik 4. Olav Matre, Sandeid 5. Frode Bredal, Hommersåk Boka kjem i posten. SØKNADSFRISTAR HJORT/RÅDYR Endring av vald: 1. april Godkjenning av vald og bestandsplanområde: 1. mai Rådyrkalvar tatt av landbruksmaskinar vert påført stor liding. Det kan og vere ei stor psykisk påkjenning for dei som haustar. Restar av daude dyr i det hausta foret kan medføre utvikling av giftstoffer og fare for forgiftning av husdyr. I tillegg vert den jaktbare bestanden redusert. Forsøk i Sverige har vist at oppsetting av skremsler, som høge pålar med plastsekker, 1-2 dagar før hausting har vist seg å vere virkningsfullt for å få mora til å flytte kalvane. Dette er ein enkel metode som kan vere verd å prøve på felt der ein kan vente at det ligg rådyrkalvar i graset. Obs! Viss skremselet vert hengt opp for tidlig, kan rådyra ha komme tilbake igjen til feltet før haustinga! Ein oppmodar om at det vert gjeve melding til kommunen om eventuelle kje som diverre vert drepne av landbruksmaskinar, så ein kan få dette med i fallviltstatistikken. Kontaktperson er Gitte Halvorsen tlf. 53 65 61 29. SETT HJORT 2012 Takk til alle som har levert Sett hjortskjema og slaktevekter! Disse er nå under registrering i Hjorteviltregisteret, som er ope for alle på internett (www.hjortevilt.no). Der finn du og Sett hjort- resultata og slaktevektene for 2006-2011. PLANTING VÅREN OG HAUSTEN 2013 Våren 2012 vart det planta 59340 skogplanter. Det kan bli noko knapt med planter tilgjengeleg denne våren, så ver snar med å bestille viss du ennå ikkje har gjort det. For haustplanting skal det vere god tilgang på planter. Har du gløymt å bestille planter, eller planlegger å plante til hausten eller neste vår, kontakt Gitte Halvorsen, tlf. 53656129. 6

UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG Fylkesmannen har handsama om lag 40 søknadar om planting av juletre sidan forskrift om utsetting av utanlandske treslag til skogbruksformål tok til å gjelda 30. september 2012. Med få unntak har alle fått innvilga søknadane. Også for planting av t.d. sitkagran eller lerk, må du sende søknad om løyve etter same forskrift på fastsett skjema til Fylkesmannen i Rogaland. Søknaden må sendast seinast 2 månader før planlagt planting. Ta kontakt med kommunen om du treng hjelp. Føremålet med forskrifta er å hindre uheldige følgjer for naturmangfaldet, t.d. gjennom frøspreiing til viktige naturtypar. Kontaktperson: Gitte Halvorsen 53656129. PLANTING/ FORYNGING/ TILSKOTT Hogstflatene skal foryngast innan 3 år. Jo høgare bonitet, jo meir oppslag vil ein få av konkurrerande vegetasjon for skogplantene, så vent ikkje for lenge! I blandingsbestand av furu og lauv med liten tettleik og dårleg utnytting av produksjonspotensialet kan ein oppnå stor produksjonsgevinst ved å skifte treslag, t.d. til gran eller lerk. I furubestand av god kvalitet på låg til middels bonitet kan frøtrestillingshogst med påfølgjande markarbeiding og naturleg forynging vere ein god metode. Tilskottet til skogkulturtiltak er inntil 65% frå stat/kommune. Med bruk av skogfond (85% skattefri del ved investering i skog) er etablering av ein ny generasjon gran, evt. lerk, noko av det mest lønsamme du kan gjere i eigen skog. FOKUS PÅ UNGSKOGPLEIE Når ny forynging er etablert på ei hogstflate, er det viktig å halde kontroll på konkurrerande vegetasjon, som høge urter, lauvtre eller anna naturleg forynging som kjem opp mellom plantene. Dersom plantene av det ønska treslaget vert ståande for lenge under annan vegetasjon, vil dei begynne å sture, få skadar på toppskot/greiner eller i verste fall dø. Trea vil halde fram veksten igjen når dei blir fristilte, men den tapte tilveksten i dei åra dei har stått undertrykte, vil aldri takast igjen, - tida fram til hogstmodne tre vert forlenga. Med same tilskot og skogfondsordning som for planting, er avstandsregulering og lauvrydding av det mest lønnsame ein kan gjere i eigen skog. Det er og lønsamt for samfunnet og positivt for klimaet. Vindafjord kommune vil framover auka fokuset på ungskogpleie gjennom kontakt med aktuelle skogeigarar og tilbod om gratis rådgjeving. Det kan og bli aktuelt å arrangere Aktivt Skogbruks -kurs om ungskogpleie m.m. Kontakt gjerne sjølv kommunen om du har ungskogbestand du trur kan ha behov for tiltak, eller andre spørsmål om skog. Gitte Halvorsen, 53656129. VIRKESDATABASEN, VSOP Måleopplysningane etter omsetting av virke (også ved), juletre, pyntegrønt, m m, skal meldast inn og lagrast i ein landsomfattande virkesdatabase for skogfond og måleplikt. Basen syner kva for og kor stor aktivitet det er i næringa, og er med på å synleggjere næringa overfor myndigheitene og andre. Dette kan ha betydning ved utforming av skogbrukspolitikken. Ved innmeldinga set du av midlar på skogfondet, som kan nyttast med skattefordel ved ny investering i skogen, t.d. planting, ungskogpleie og skogsvegar. Neste produksjonskjøringer er 10,04., 10.05. og 10.06.2012. 7

TAP VED FOR TIDLEG HOGST På grunn av svært høg andel hogst av ung skog i Rogaland dei seinare åra, ofte ikkje eldre enn 40 år, er det sett fokus på å informere om økonomien ved hogst før vanleg hogstmoden alder. Det er i slutten av omløpet den største volum- og verditilveksten skjer, og tidleg hogst kan gi store økonomiske tap. Skogbrukets kursinstitutt har utarbeidd eit Resymè som gir innblikk i dette. Resymèet er tilgjengeleg på http://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen. asp under SKI Resymè i venstre fane, eller du kan få det tilsendt frå kommunen v/ Gitte Halvorsen 53656129. Temaet er og tatt opp i bladet RogSkog, nr. 1/2012, frå Fylkesmannen i Rogaland. AUKA KJØTPRODUKSJON PÅ STORFE Norge importerer nå om lag 20% av storfekjøtet som blir ete i Norge. Landbrukspolitikken har som målsetting å auka storfekjøtproduksjonen i Norge. Vindafjord har lokale fordelar når det gjeld storfekjøtproduksjon: Svært godt husdyrmiljø God tilgong på kalvar Distriktstilkot på kjøt God tilgong på innmarksbeite til ammekyr og kviger. Vindafjord er prioritert område når det gjeld tilskot og lån frå Innovasjon Norge til ombygging av eksisterande driftsbygningar og til bygging av nye driftsbygingar. Dersom du er interessert i å byggja nytt storfehus eller byggja på eksisterande storfefjos, ta kontakt med produksjonstjenesten hos Fatland eller Nortura eller Arne Risøy i Vindafjord kommune. GJERDEKLYVARAR Kommunen har også dette året avtale om tildeling av gjerdeklyverar. Det er positivt at forholda vert langt til rette for fri ferdsel, samstundes som du unngår attgløymde grindar. Utgjevar: Landbrukskontoret Redaktør: Sissel Lilleland Kommunen si heimeside: www.vindafjord.kommune.no Tlf. 53 65 65 65 /fax 53 65 61 01 VINDAFJORD KOMMUNE Eining Areal og forvaltning TEKNISK BYGG 5585 SANDEID 8