Emnekode: LO 358E. OYAo~~ Alle skrevne og trykte hjelpemidler, skrivesaker og kalkulator

Like dokumenter
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Emnekode: Faglig veileder: Veslemøy Tyssø Bjørn Ena~bretsen. Gruppe(r): I Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler, skrivesaker og kalkulator

c;'1 høgskolen i oslo

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Emnekode: sa 318E. Pensumlitteratur ( se liste nedenfor), fysiske tabeller, skrivesaker og kalkulator

Fagnr: SO318E. Veslemøy Tyssø Eksamenstid, I fra - til: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall oppgaver: 5

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Dato: Eksamenstid: 2E. 7. juni 2006 ST ~

c;'1 høgskolen i oslo

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

! Antall oppgaver: Antall vedlegg: 5 3 o. Kalkulator. alle skrevne og trykte

I Emnekode: NB! Alle utregninger og beregninger skal framgå av besvarelsen, dvs vises skritt for skritt.

Eksamensoppgave i TELE2001 Reguleringsteknikk

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Eksamen i MIK130, Systemidentifikasjon

SLUTTPRØVE. EMNEANSVARLIG: Finn Aakre Haugen. Tlf Epost: Antall sider: 14 (medregnet denne forsiden)

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

EKSAMENSOPPGAVE. Les igjennom alle oppgaver før du begynner - for å danne deg et bilde av omfanget.

Avdeling for ingeniørutdanning

Inst. for elektrofag og fornybar energi

Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lO 134A Faglig veileder: Lars Kristiansen

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Emnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug Antall oppgaver: -4

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Løsning til eksamen i IA3112 Automatiseringsteknikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

SLUTTPRØVE (Teller 60% av sluttkarakteren)

Eksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer

, ~', -~ lalle trykte og skrevne hjelpemidler. I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre.

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD30005 Industriell IT. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1300

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

EKSAMENSOPPGAVE. Høgskolen i Telemark. EMNE: IA3112 Automatiseringsteknikk. EMNEANSVARLIG: Finn Haugen (tlf ). EKSAMENSTID: 5 timer

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)-

~ Gruppe(r): 2EA$ 2EC rdato:24.02.æ

EMAR2101 Reguleringssystemer 1: Løsning til øving 3

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Hva er styring og regulering

EDT211T-A Reguleringsteknikk PC øving 5: Løsningsforslag

Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering:

NB! Vedlegg 2 skal benyttes i forbindelse med oppgave 3a), og vedlegges besvarelsen.

i Dato:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

Hvorfor Work Breakdown Process også innenfor instrumentering:... 3 Oppgaver Instrumentering... 4 Temperatur:... 4 Nivå:... 4

Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Emnekode: LV121A Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

Emne: IRM22013Statistikkog produksjonsteknikk,deleksamenproduksjonsteknikk Lærer/telefon: Olav Aaker

. Gruppe(r):2k Dato: 1 juni 2004 Eksamenstid

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator

~Emnekode: I LV208B. Dato: i ~OO6. I Antal! oppgaver: I b

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

I Emnekode Dato: r AnfaUoppgaver: Anfall vedlegg: forsiden) : 6 9 1

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

Dato: . er (inkl. 6. ator, fonnelsamling

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Løsningsforslag til EKSAMEN

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamensoppgave i TMA4320 Introduksjon til vitenskapelige beregninger

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Eksamen. 16.november AUT2001 Automatiseringssystem / Automatiseringssystemer. Programområde: Automatisering. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 23. mai AUT2001 Automatiseringssystemer. Programområde: Automatiseringssystemer. Nynorsk/Bokmål

Eksamensoppgave i MA0002 Brukerkurs i matematikk B - LØSNING

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen. Eksamensdato:19. mai Fagkode: AUT3001 Fag: Automatiseringssystemer. Programområde: Automatiseringsfaget.

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Gruppe(r): 2EY Eksamenstid, fra-til: Eksamensoppgaven består av. Antall sider: 4 (Inkludert denne)

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

EKSAMEN. Emne: Emnekode: Matematikk for IT ITF Dato: Eksamenstid: til desember Hjelpemidler: Faglærer:

EKSAMEN. V3: Tall og algebra, funksjoner 2 ( trinn)

UNIVERSITETET I OSLO

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

UNIVERSITETET I OSLO

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Reguleringsstrukturer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

DS-TRD TEKNISK INFORMASJON TIL EASYLAB-AVTREKKSSKAPSREGULATORER FUNKSJON

Simuleringsnotat. Prosjekt i emnet «Styresystemer og reguleringsteknikk» Gruppe 6. av Stian Venseth og Kim Joar Øverås

EKSAMENSOPPGAVE. Høgskolen i Telemark. EMNE: EK3112 Automatiseringsteknikk for elkraft. EMNEANSVARLIG: Finn Haugen (tlf ).

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Transkript:

~ h øgskolen i oslo Emne: Kybemetikk Emnekode: LO 358E Gruppe(r): Dato: \? 2E OYAo~~ Eksamensoppgav Antall sider (inkl. Antall oppgaver en består av: forsiden): 6 5 Faglig veileder: Veslemøy Tyssø Bjørn Engebretsen Eksamenstid 900-400 Antall vedlegg: O Tillatte hjelpemidler: Alle skrevne og trykte hjelpemidler, skrivesaker og kalkulator Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved eventuelle uklarheter i oppgaveteksten skal du redegjøre for de forutsetninger du legger til arunn for løsninqen. Avdeling for ngeniørutdanning. Cort Melersgate 30. 0254 Oslo. tlf: 22 45 32 00. faks: 22 45 32 05. lu@hio.no

Oppgave Reguleringsteknikk (30%) Anta følgende prosess: ~ Væske Nitrogen o- () ~ r l ~ Tank Pumpe (2) o- (3) o- Tank 2 o. Figur Tank er en buffertank der vi ønsker rimelig konstant væskenivå. Dette sørger vi for med en ventil og en nivåmåler. Tank 2 har som oppgave å levere en væskestrøm med konstant hastighet og flow på utløpet fra ventilen. For å oppnå god regulering og nødvendig hastighet på væsken regulerer vi både nivå og trykk i toppen av tanken. Dette gir oss mulighet til å sette tanken under overtrykk og således få en høyere hastighet enn hva nivået skulle tilsi. Anta at utløpet av tank to er satt fast til 300/0 åpning. Vi har tre regulerlngssløyfer. a) Angi funksjon for instrumentene l og 3 og forklar hvorfor vi må benytte en pumpe mellom tankene. b) Som nivåregulator for tank benytter vi en P regulator. Hvilke egenskaper vil dette gi for nivåreguleringen i tank l og utstrømningen til tank 2? c) Vi velger å benytte en P regulator for regulering av nivået i tank 2. Hvorfor er dette nødvendig? Vi benytter en frekvensstyrt pumpe og en svært nøyaktig nivåmåler. 2

d) Trykksløyfen benytter en reguleringsventil og en trykktransmitter. Er det naturlig å benytte P. og D leddet i regulatoren for denne oppgaven? e) Hva slags transferfunksjon har tank l mellom referanse og måling med hensyn på nivået når vi antar at vi har et konstant utløp til tank 2? f) Hva slags transferfunksjon har tank 2 mellom referanse og måling med hensyn på tryllieguleringen og hvorfor blir denne forskjellig fra transferfunksjonen i pkt. e? g) Vi har her tre reguleringssløyfer som er koblet sammen gjennom en væskestrøm. Kan dette reguleres med tre sløyfer som vi har vist her? Hvilke forutsetninger må eventuelt taes. h) Hvilken av de tre sløyfene har størst innflytelse på væskens hastighet ut fra tanken? i) Bernoullies lov forklarer sammenhengen mellom situasjonen for en væske i et prosessanlegg. Forklar hvordan vi benytter Bernoulli til å beregne væskehastigheten ut fra tank 2. Bemoullies lov:...- 2 pv 2 + Pgh +P -t~ant Oppgave 2 Anleggsteknikk (20%) An! eggs t e mi kk a) Nevn tre forskjellige ventiltyper/ventilfunksjoner. b) Hvilke egenskaper bør en reguleringsventil ha, og hvilke kan vi ikke forutsette at den har. c) Når vi sier en ventils karakteristikk, hva mener vi med det? d) Ofte arbeider norske bedrifter med eksplosjonsfarlige områder. Hvordan brukes et sonekart? e) Nevn to forskjellige beskyttelsesmetoder for installasjon i eksplosjonsfarlige områder og forklar hvordan de skal benyttes og hvilke egenskaper de har. 3

Oppgave 3 Modalregulering (5%) Gitt en prosess der x er tilstandsvektor, u er pådrag og r er referanse for målingen y. Prosessen kan beskrives av tilstandsrommodellen: y = Dx, og:! = Ax+Bu dera=[~ a -2 B = [~] og D=[2 O] a) For hvilke verdier av a er systemet i) styrbart? ii) observerbart? Sett i det videre a = b) Er systemet stabilt? Begrunn svaret For denne prosessen benytter vi reguleringsstrategien: u = g,r - Gx c) Bestem G slik at det tilbakekoblede systemet får en båndbredde CJ>o = 2 rad/s og en frekvensgang som et 2.ordens butterworthfilter.. d) Bestem & slik at vi stasjonærtir y = r. Gitt: Butterworthpolynom, 2.ordens system = ~ +.J2 s + l 4

~ t ~ Oppgave 4 Multivariabel regulering (0%) "o..... ~~~~...;,'. t,... 0 -")- - r - ---,, i.. Ut....."'lllllllltf"i --J t--~--t-_"' L_"' L_--_.L_."'.~-,... f ' ) r ", t."c::f",, -.,- ""--T ~~~~~",i;'.r-..,--r-4--t-t-'f- -J,tcl,..,,. :t'.,)' ' l - J-._.J- -~ - _L_-.:. _J- _L - -'- -. - -'- _-.-... -to -- ",.,-t-'-"-~"----to---- "t-~ t i t i ---+---,. lu' ji~rt~,:j;::tcy' "r!t t,:~ r~ T,~r~.;0 O 0 20 ~ «) 50 60 70 æ 00 00 0 20 30 40 50 u = konstant 3..... ',, 2,,,.nl tc;.-+-';; J~.,-- " i',, " ", _.J- - L --'.-.- -.- _L - J-- lo - _,- -.--'--.- _L - J_- ',,,, 0 f t.., _L '- l ' ' L ' l-- l L_j_-",, ', ~ '', t -'--T~ " -,--r-,- --,--T--r-,--r--,--,,,, ' t "--+----"--"-"'--"----"--"-"-~,,!u2, t. ~#T;-~-~t ~-~~i.-}.~.~}~~ ~~~'~}~.-f-{* ~ - - to - ---.. - --- of - - t- - --- to - ---.. - -- - of - -.. - -i--.~ -L-- -0 O 0 3> 3) ~ S) æ 70 æ æ 0003> æ 4050 Figurene over viser registreringer av signaler fra et multivariabelt system med pådragene Ul og U2 og målingene Yl og Y2. a) Bestem transfennatrisen H(s) for systemet. b) Forklar hva som menes med enkeltsløyferegulering og benytt ROA-analyse for å analysere mulighetene til å benytte enkeltsløyferegulering for dette systemet. Gitt: [ RGA-matrisen A = Åi2 der Å-z2 ] 5

Oppgave 5 nstrumenteringsteknikk (25%) Gitt et målesystem som vist i figuren til høyre. la er en nstrumenteringsforsterker ( nstrumentation Amplifier ) som vist i figuren nedenfor. a) Hva er en PtlOO-føler? Hva måles med en slik føler? b) Bestem strømmen gjennom Pt 00- føleren. c) Målesystemet skal benyttes for et måleområde der spenningsdifferansen V 2 - V l varierer mellom 70 m Vog 90 m V. Hvor stor forsterkning, G, må instrumenteringsforsterkeren ha dersom utgangssignalet, V ut, skal variere mellom O og SV? Tegn karakteristikk for instrumenteringsforsterkeren. d) Hvor stor er liketaktspenningen (cornmon mode Voltage) Vc på instrumenteringsforsterkerens innganger? e) i) HvamenesmedCMMR? ti) Hva er Ac? iii) Bestem hvor stor feil [m V] liketaktspenningen gir på utgangen. (Dersom du ikke har funnet noen verdier på G eller V c, kan du benytte følgende verdier: G = 00 og Vc = 2.5V) 6