. Gruppe(r):2k Dato: 1 juni 2004 Eksamenstid

Transkript

1 I I høgskolen i oslo t.mne: Yrkeshygiene og miljøkjemi Itmnek e: Faglig veileder: Bente Helium. Gruppe(r):2k Dato: 1 juni 2004 Eksamenstid Eksamensoppgave Antall sider (inkl tall oppgaver Antall vedlegg n består av: forsiden): 3 2 TIllatte hjelpemidler: Formelsamling I kalkulator Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved eventuelle uklarheter i oppgaveteksten skal du redegjøre for de forutsetninger du legger til grunn for løsningen. Avdeling for ingeniørutdanning. Cort Adelersgate Oslo. tlf: faks: iu@hio.no

2 Les hele oppgaven før du begynner å svare! Oppgave 1 a) Tegn den generelle struktur for klorerte dioksiner og forklar hvordan de dannes og hvorfor de regnes som miljøgifter? b) Hva menes med biotilgjengelighet? Hvilke former av tungmetallene kvikksølv, bly og kadmium er mest biotilgjengelige? c} Hva er biomarkører? Forklar med ulike eksempler! Oppgave 2 a} Hva menes med a-, - og y-stråling? Diskuter deres skadevirkning på organismerl b) Skriv opp symbol og enhet for absorbert dose, doseekvivalent og effektiv doseekvivalent? Og forklar med ord hva disse størrelsene betyr. c) Hvilke naturlige strålekilder blir vi mennesker utsatt for? d) Ved spredning av radioaktive stoffer i naturen er spesielt 1311, 90 Sr og 137 Cs bekymringsfulle. Hvorfor? Oppgave 3 a) Kroppsfremmede stoffer må som oftest metaboliseres før de kan skilles ut av kroppen. Hvorfor? b) Bruk benzen som eksempel og beskriv detaljert hvordan de ulike trinnene i metabolismen (biotransformasjonen) skjer i celler. Hvilke giftvirkninger har benzen? c) Fenoler har mange bruksområder. Gi eksempler på dette (minst tre), og beskriv hvilke akutte skader og andre giftvirkninger eksponering for fenoler kan gi. d) Allergi på grunn av kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet er en av de mest vanlige yrkesbetingede sykdommene våre. Forklar hvordan kontaktallergi (senaliergi) kan utvikle seg og gi eksempler på noen vanlige stoffer som kan føre til allergisk kontakteksem. 2

3 Oppgave 4 I et plastbåtstøperi ble styren brukt til herding av glassfiberarmert polyester. Det ble videre brukt diklormetan (metylenklorid) til rengjøring av verktøy og toluen til å fjerne voksrester fra støpeformer. Det ble tatt prøver av løsemidlene fra arbeidsatmosfæren i produksjonslokalet og prøvene ble analysert på gasskromatografi. Resultatet fra analysen viste at fra ett luftvolum på 100 L var tre stoffer til stede i de mengder som er vist i tabell 1. Tabell 1: Aktuelle data for bereqninoer Stoff J!l prøven Tetthet, ADN, mg/m3 f Helsefaresymbol kg/l styren 0, Xn diklormetan 1, Xn toluen 0,86 94 T a) Hva blir konsentrasjonen i mg/m3 luft for hver av de tre stoffene? b) Hva blir kombinasjonspåvirkningen i lokalet hvis vi antar at det kun var disse stoffene som ble brukt i prosessen? Hvilken forutsetning ligger til grunn for å bruke beregningsformelen? c) Hvilken Yl-gruppe vil en 10 prosents løsning (vekt) av styren klassifiseres i dersom løsningenspesifikke vekt er 1,0 g/ml? d) Hva vil helsefaresymbolet for en blanding bestående av 25 % styren, 25 'o diklormetan og 50 'o toluen være? Alt regnet i vektprosent. Bruk tall fra tabell 1 til utregningene! 3

4 Vedlegg 1 Endogen forbindelse Funksjonell gruppe som kan Navn koniuqeres UDPGA -OH (alkohol, fenol) -COzH (mp.t aromatiske) -NHz,>t\.1 (mest aromatiske) -SH G lu kuronsyrekonj uger i ng PAPS (aktivt sulfat) -OH (alkohol, fenol) -NHz (aromatiske) Sulfatering Acetylkoenzym A -NHz (amin, hydrazin, aminosyre) Acetylering S-adenosylmetionin -tl.\ I= Metylering Glysin Glutation -OH -SH -COzH (aromatisk) -epoksid -x Hippursyresyntese erkaptursyresyntese

5 Vedlegg 2 Meget giftig Stoffblandingen klassifiseres meget giftig når summen av de tall som fremkommer ved å dividere konsentrasjonen av hvert enkelt meget giftige stoff i stoffblandingen med stoffets klassifiseringsgrenser større eller lik 1: I. ( PT+ / LT+ ) 1 hvor: PT+ er vektprosenten av hvert meget giftige stoff i stoffblandingen og LT+ er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftig (T+) stoffer som meget giftig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoff blandingen. Dersom det ikke er angitt andre klassifiseringsgrenserstofflisten, benyttes følgende verdi: LT+ = 70;0, Giftig Stoffblandingen klassifiseres giftig hvis summen av de tall som fremkommer ved å dividere konsentrasjonen av hvert enkelt meget giftige eller giftige stoff med stoffets klassifiseringsgrenser større eller lik l, det vil si: 1: ( ( PT+ / LT -) + ( PT I LT ) ) 1 hvor: PT+ og PT er vektprosenten av hvert henholdsvis meget giftige og giftige stoff i stoffblandingen, og LT er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftige (T+) og giftige (T stoffer som giftig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoff blandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenserstofflisten, benyttes følgende verdier: LT for meget giftig stoff (T+) = lo LT for giftig stoff (T) = 25o. Helseskadelig Stoffblandingen klassifiseres helseskadelig hvis summen av de tall som fremkommer ved å dividere konsentrasjonen av hvert enkelt meget giftige, giftige eller helseskadelige stoff i stoffblandingen med stoffets klassifiseringsgrense er større eller lik 1, det vil si: ( ( PT+ / Lxn ) + ( PT / Lx".) + ( PXn / LXn ) ) 1 hvor:

6 PT+, PT og PXn er vektprosenten av hvert henholdsvis meget giftige, giftige og helseskadelige stoff i stoffblandingen, og Lx" er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftige (T+), giftige (T) og helseskadelige (Xn) stoffer som helseskadelig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, benyttes følgende verdier: LXn for meget giftig stoff (T+) = 0,1' LXn for giftig stoff (T) = 3'0 Lxn for helseskadelig stoff (Xn) = 25'0. g løsemiddel/i stoffblanding x 1000 mg / g x f administrativ norm mg/m 3 b) YL-gruppen for det korrigerte yrkeshygieniske luftbehov leses av i tabellen: