FO-STUDENTENES STYRINGSDOKUMENTER INNHOLD FO-Studentenes styrende dokumenter, vedtatt av årsmøtet. Handlingsplanen omhandler arbeidsutvalgets arbeidsplan for det inneværende året, politisk program er FO-Studentenes politikk som alle organer er underlagt og vedtektene er organiseringens «lover og regler» for formål, drift og organisasjonsledd. FO-Studentene Gjeldende for 2016 Handlingsplan, politisk program og vedtekter.
Innhold ARBEIDSUTVALGET 2016... 3 VALGKOMITEEN 2016... 3 HANDLINGSPLAN 2016... 4 STYRKING AV FO-STUDENTENE... 4 STYRKING AV LOKALLAG... 4 REKRUTTERING... 4 STYRKING AV PRAKSIS... 4 STUDENTER MED SÆRSKILTE BEHOV... 5 IVARETA FO-STUDENTENES FORHOLD TIL FO... 5 GJØRE RETTIGHETER I ARBEIDSLIVET KJENT BLANT VÅRE MEDLEMMER... 5 SØRGE FOR POLITISK PÅVIRKNING... 5 JOBBE MED SOLIDARITET... 5 POLITISK PROGRAM FOR FO-STUDENTENE 2015-2016... 6 1. INNHOLD I UTDANNINGENE... 6 1.1 Skikkethet... 6 1.2. Praksis... 6 1.3 Eksamen og andre vurderingsformer... 7 1.4 Ferdighetstrening... 7 1.5 Vold og trusler... 7 1.6 Tvang og makt... 7 1.7 Media... 8 1.8 Tabuområder... 8 1.9 Det flerkulturelle samfunn og minoriteter... 8 1.10 Mangfold i utdanningene... 8 2. UTDANNINGSPOLITIKK... 9 2.1 Rammeplaner... 9 2.2 Utvikling av utdanningene... 9 2.3 Studiefinansiering... 9 2.5 Finansiering av høyere utdanning... 9 2.6 Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)... 10 2.7 Autorisasjonspolitikk... 10 2.8 Samarbeid med andre deler av forvaltningen... 10 2.9 Utvikling i den offentlige sektor... 10
3. STUDENTENES RETTIGHETER... 11 3.1 Studenter med særskilte behov... 11 3.2 Psykisk helse blant studenter... 11 3.3 Arbeid i studietiden... 11 3.4 Lønn og tariff... 11 4 SOLIDARITET... 12 4.1 Vest-Sahara... 12 VEDTEKTER... 13 1. Organisasjon... 13 2. Formål... 13 3. Medlemskap... 13 4. Organisasjonsledd... 14 5. Landsting... 14 5.1. Landstingsrepresentanter... 14 5.2. Landstinget skal i høstsemesteret... 14 5.3. Landstinget skal i vårsemesteret... 15 5.4. Innkalling... 15 5.5. Protokoll... 15 6. Arbeidsutvalget (AU)... 15 6.1. Ansvar og fullmakter... 16 7. Lokallag... 16 7.1. Lokallagsstyre... 16 7.2. Lokallagets årsmøte... 16 7.3. Økonomi... 17 7.4. Lokallagskonferanse... 17 8. Valg... 17 8.1. Arbeidsutvalg (AU)... 17 8.1.1 Personlig vara... 18 8.2. Valgkomite... 18 8.3. Stemmelikhet... 18 9. Mistillit... 18 10. Endringer i vedtektene... 18
ARBEIDSUTVALGET 2016 Anel Sadzak Leder 974 63 682 anelsadzak@gmail.com Maria Gulbrandsen Nestleder 99520675 mariag_92@hotmail.com Rune Mikkelvik Helene Harby Line Bekkelund Marthe Sofie Kjellin Studentrepresentant i Profesjonsrådet for Barnevernspedagoger 400 48 942 runemvik@gmail.com Studentrepresentant i Profesjonsrådet for 949 83 760 helene.ph@hotmail.com Sosionomer Studentrepresentant i Profesjonsrådet for 990 35 039 bekkelund.line@gmail.com Vernepleiere Studentrepresentant i Velferdsviterutvalget 467 71 903 marthe_kjellin@live.no VALGKOMITEEN 2016 Linn Haugen Leder 928 37 350 lonne_ostreng@hotmail.com Dunya Khoroush Medlem 907 81 551 dunya.k89@gmail.com Sondre Hille-Krumsvik Medlem 926 31 912 sondroid@hotmail.com
HANDLINGSPLAN 2016 Vedtatt på Årsmøtet på Sundvolden 12.-14.november 2015 AU SKAL JOBBE FOR: STYRKING AV FO-STUDENTENE Gjennom å: søke etter samarbeid med andre studentorganisasjoner vedrørende politikk, samt opprettholde inngåtte samarbeid. ha jevnlig kontakt med lokallagene og holde seg oppdatert på status og aktivitet. oppdatere tillitsvalgte og medlemmer ved å benytte seg av sosiale medier og e-post. arbeide for å være synlige i Fontene og andre medier. være synlig på ulike konferanser, seminarer og kurs. STYRKING AV LOKALLAG Gjennom å: jobbe for at det er lokallag ved alle utdanningssteder der våre utdanninger er, både hel- og deltidsutdanninger. følge opp de lokallagene som har utfordringer, og følge opp nystartede lokallag i samarbeid med FOs fylkesavdelinger. aktivt oppdatere sine tillitsvalgte på arbeidet som gjøres sentralt. Den viktigste arenaen for kontakt er FO-Studentenes Landsting og Leder- og nestledersamling (FOLEN). REKRUTTERING Gjennom å: jobbe for å øke fylkesavdelingenes innsats i rekrutteringsarbeidet delta aktivt i rekrutteringsarbeidet på utdanningsinstitusjonene. arrangere vervekampanje høsten 2016. jobbe for å utarbeide en film som kan brukes i rekrutteringssammenheng. STYRKING AV PRAKSIS Gjennom å: jobbe for fokus på at studenter får tilstrekkelig og faglig relevant praksisplass av god kvalitet. utforme en brosjyre om studentenes rettigheter i praksis. samarbeide med LO om LO sin Praksispatrulje
STUDENTER MED SÆRSKILTE BEHOV Gjennom å jobbe politisk for at studenter med særskilte behov får en tilrettelagt studiehverdag arbeide for at nettsiden til FO-Studentene blir universelt utformet. utarbeide plan for politisk arbeid for denne gruppen IVARETA FO-STUDENTENES FORHOLD TIL FO Gjennom å: avholde jevnlige møter med FOs politisk ledelse. invitere representanter fra FOs politiske ledelse til FO-Studentenes årlige samlinger jobbe for at FO-Studentene får representanter inn i FO sine råd og utvalg GJØRE RETTIGHETER I ARBEIDSLIVET KJENT BLANT VÅRE MEDLEMMER Gjennom å: arbeide for at rettighetene i arbeidslivet skal blir kjent blant tillitsvalgte, blant annet gjennom våre årlige samlinger. SØRGE FOR POLITISK PÅVIRKNING Gjennom å: jobbe for politisk påvirkning inn mot partienes stortingsgrupper og ungdomspartier. holde seg oppdatert på hvilken politikk den sittende regjering fører i tilknytning til våre utdanninger og arbeidsområder. innlede samarbeid med andre organisasjoner ha fokus på politikk som tar sikte på å bedre studentenes økonomi. JOBBE MED SOLIDARITET Gjennom å: kunne støtte flere solidaritetsprosjekter. Hvor mye støtte som ytes til hvert prosjekt vedtas av arbeidsutvalget, med den hensikt å ivareta prosjektene.
POLITISK PROGRAM FOR FO-STUDENTENE 2015-2016 FO-Studentenes politiske program er grunnlaget for vår organisering og vårt arbeid. Det politiske programmet skal vedtas av Årsmøtet 14.-16. november 2014, og er gjeldende for en periode på to år. 1. INNHOLD I UTDANNINGENE 1.1 Skikkethet «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning» av 30. juni 2006 er vedtatt å gjelde for våre utdanninger. Denne sier at: «Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.» Skikkethetsvurderingen skal sikre at studenter etter endt utdanning er kompetente og skikket til å utføre gjeldende arbeid. For å få til dette må utdanningsforløpet tilrettelegges slik at studentene får mulighet til personlig vekst og utvikling. Utdanningsstedene må ta ansvar for at studentenes holdninger blir utfordret og utviklet gjennom tidlige praksisperioder og kvalitetssikret undervisning. Utdanningsstedene og praksisveileder må ansvarliggjøres i mye større grad i spørsmålet om skikkethetsvurdering av studentene som studerer ved deres institusjon og ved deres praksissted. Utdanningsstedene må sørge for at studentene får og forstår informasjon om skikkethetsvurderingen og det den innebærer jf. 5 i forskriften - samt påse at skikkethetsvurderingen blir fulgt opp i tilstrekkelig grad ved skikkethetsnemnda. Studenter skal være representert med to studentrepresentanter i skikkethetsnemda ved hvert studiested jf. 6 i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30/06, 2006. 1.2. Praksis Praksis er svært viktig for å utvikle kompetente yrkesutøvere. Det bør være minimum to brukerorienterte praksisperioder hvor studentene er ute i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder for sin profesjon, hvorav den første praksisperioden bør være i løpet av det første semesteret. Relevant praksis skal utgjøre minimum 30 av 180 studiepoeng i en bachelorgrad. Dette for at studenten skal få nok tid til å integrere samspill mellom forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, sammen med brukere i tråd kunnskapsbasert praksis. Praksisen må være både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold, samt gjenspeile den generelle utviklingen i samfunnet. Veileder i praksis bør ha samme grunnutdanning som studenten, samt inneha nødvendig veilederkompetanse.
Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom et formalisert samarbeid mellom utdanningsstedene og praksisfeltet. Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i praksisstudier, og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø. Praksisrelaterte spørsmål skal behandles i gjensidig dialog mellom studenter og ansatte ved studiestedene. 1.3 Eksamen og andre vurderingsformer I løpet av utdanningen skal studentene oppøve evnen til etisk refleksjon, til å se sammenhengen mellom teori og praksis, samt de øvrig deler av utdanningene. Studentene må prøves både i sin skriftlige og muntlige framstillingsevne. Vurderingsformene skal være kontinuerlige og varierte. Hver eksamen skal ikke telle mer enn 30 studiepoeng, eksterne sensorer skal etterstrebes. På muntlig eksamen skal det være eksterne sensorer. Studentene skal vurderes etter faste rammebetingelser, individuell kunnskapsevne skal vektlegges. Eksamen må være en kvalitetssikring av studentenes faglige skikkethet ved at utdanningsstedene vurderer studentene etter forskrift om skikkethetsvurdering som et ledd i vurderingen. 1.4 Ferdighetstrening Studenter skal få prøvd seg tilstrekkelig med ferdighetstrening på skolen, dette for å prøve ut teori i praksis sammen med lærere som veiledere. Ferdighetstreningen skal kontinuerlig videreutvikles og ha fokus på å gjenspeile den øvrige utviklingen i samfunnet og på våre fagfelt. 1.5 Vold og trusler Mange yrkesutøvere innen våre profesjoner arbeider i sammenhenger som til tider kan preges av utagering, vold og trusler. Vektlegging av juridisk, etisk og praktisk kunnskap om dette, vil kunne ha en forebyggende effekt og utdanningsinstitusjonene har derfor et særlig ansvar for at studentene undervises i metodiske tilnærminger som gjør dem i stand til å håndtere konkrete situasjoner. Det må gis en innføring i temaet før studentenes skal ut i praksis. 1.6 Tvang og makt Studentene må praktisk, teoretisk og etisk bevisstgjøres på sin bruk av tvang og makt i fremtidig yrkesutøvelse. For å kunne ivareta brukernes rettsikkerhet er det nødvendig at studentene har gode kunnskaper om lover, regler, etikk og kommunikasjon. For å kunne begrense mest mulig bruk av tvang og makt må brukerens selvbestemmelsesrett, integritet og respekt ivaretas på best mulig måte. Studentene må gjennom undervisning ha stort fokus på brukermedvirkning.
1.7 Media I vår fremtidige yrkesutøvelse vil mange komme i kontakt med media. Det er viktig at studentene lærer å samarbeide med media på en slik måte at det gagner både profesjonene og brukerne. Utdanningsinstitusjonene må jobbe med å bevisstgjøre studentene i forhold til sosiale medier. Dette må inkludere de juridiske aspektene ved dette. 1.8 Tabuområder I yrkesfeltet er det flere områder som er tabubelagt og det er viktig å sette fokus på disse. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å bevisstgjøre og utfordre studentenes tanker og holdninger rundt slike tema. Studentene skal under hele utdanningsforløpet tilstrebe seg å bli reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. 1.9 Det flerkulturelle samfunn og minoriteter Ulike yrkesgrupper, inkludert våre egne, vil komme i kontakt med personer som tilhører forskjellige minoritetsgrupper. For å sikre alle en rettferdig og likeverdig behandling er det viktig at studentene tilegner seg teoretisk kunnskap og oppøver ferdigheter for å ivareta ulike menneskers behov i et solidarisk, flerkulturelt samfunn. 1.10 Mangfold i utdanningene Våre yrkesgrupper er betegnet som kvinnedominerte, med ca 80 % kvinner. Mange av våre brukere har behov for gode mannlige rollemodeller. Det er også viktig å ha et mangfoldig arbeidsliv. Det er derfor viktig at det fokuseres på å rekruttere flere menn inn i våre utdanninger. For å sikre mangfoldet i utdanningene bør det også fokuseres på å rekruttere personer med minoritetsetnisk bakgrunn slik at utdanningene våre i større grad gjenspeiler befolkningen som helhet. Utdanning er for alle. Utdanningene skal reflektere samfunnets mangfold. Dette innebærer også å rekruttere personer med særskilte behov. Særskilte behov er et bredt begrep som omhandler flere personer enn man er klar over. De som av ulike årsaker har et særskilt behov vil på lik linje med andre bidra til mangfoldighet i samfunnet. Noe som skal gjenspeiles i utdanningsforløpet og i arbeidslivet.
2. UTDANNINGSPOLITIKK 2.1 Rammeplaner Rammeplanene er nasjonale og setter standard for hver enkelt utdanning. De inneholder mål for hva utdanningene skal kvalifisere til, viser utdanningenes omfang og innhold og gir retningslinjer for vurderingsordninger og arbeids og studieformer. Alle utdanninger skal ha nasjonale rammeplaner å forholde seg til. Dette for å sikre et innholdsmessig minimum av hvilken kompetanse som er oppnådd etter gjennomført utdanning. For at studentene skal være best mulig rustet til å møte hverdagen i arbeidslivet, er det viktig at utdanningenes innhold og lengde evalueres kontinuerlig. Dette for å imøtekomme ny utvikling i fagfeltene. Samfunnet er i stadig endring, og rammeplanene skal bli revidert parallelt med samfunnsutviklingen. 2.2 Utvikling av utdanningene Det må stilles strengere krav til likhet mellom utdanningsinstitusjonene i rammeplanene, samtidig som en bevarer det unike ved hvert studiested. Det bør være et minimum av felles grunnkunnskap uavhengig av studiested. Det er viktig at man styrker og opprettholder de ulike utdanningene, og samtidig sørger for at utdanningenes innhold innen bachelor og mastergrader kontinuerlig utvikles og gjenspeiler brukernes og yrkesfeltets behov. Utdanningsinstitusjonene, og foreleserne ved disse, må sørge for å opprettholde et høyt faglig nivå tilpasset dagens samfunn. 2.3 Studiefinansiering Det skal legges til rette for at studentene skal kunne fokusere på studiene. Det skal være mulig å være heltidsstudent. Studentene skal motta studiestøtte i 11 måneder, og studiestøtten skal være organisert gjennom Statens Lånekasse for utdanning. Denne støtten skal gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiefinansieringen skal være 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) pr studieår. Studielånsrenten skal ikke løpe i studietiden. Renten skal være politisk styrt, og ikke overstige markedsrenten. 2.4 Boligpolitikk for studenter God studentpolitikk er god boligpolitikk. Studentsamskipnadene må få økte bevilgninger til utbygging av studentboliger. Dette er med på å legge et grunnlag for heltidsstudenten. I tillegg er det viktig at man styrker og opprettholder studentsamskipnadene på en forsvarlig måte. 2.5 Finansiering av høyere utdanning Det er ikke naturlig å sammenligne sosionom- og velferdsviter/velferdsfag med de andre utdanningene i finansieringskategori F, men med de som ligger i finansieringskategori E.
Utdanningen av gode sosialarbeidere krever tett oppfølging av den enkelte i undervisning, evaluering og gjennom praksis. Noe av undervisningen skjer i små grupper, der studentene skal få nødvendig ferdighets- og kommunikasjonstrening. Vernepleierutdanningen og barnevernspedagoger tilhører kategori E. Det er viktig at våre utdannelser stilles likt og med det skal bachelorutdanningene for sosionom og velferdsviter/velferdsfag flyttes fra finansieringskategori F til finansieringskategori E. 2.6 Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes og være en del av praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning. Det er viktig at organiseringen av FoU-virksomheten ikke går på bekostning av studiekvaliteten. FoU-virksomheten må komme studentene til gode gjennom integrering i undervisning og praksis. 2.7 Autorisasjonspolitikk Autorisasjon må sikres i alle tjenester som har til formål å hjelpe mennesker i en sårbar og utsatt livssituasjon. Autorisasjon vil stimulere til faglig identitet og sette fokus på kvalitet og utvikling i yrkesutøvelsen. Med autorisasjon vil personer som opptrer uforsvarlig i sin yrkesutøvelse kunne miste sin autorisasjon og retten til å praktisere. Vi krever autorisasjon til barnevernspedagoger, sosionomer og velferdsvitere nå. 2.8 Samarbeid med andre deler av forvaltningen Vårt yrkesaktive liv vil være preget av tverrprofesjonelt samarbeid. Kvaliteten på dette samarbeidet vil få konsekvenser for den enkelte yrkesutøvers personlige kompetanse, faglig utvikling, og brukernes hjelpetilbud og rettigheter. Vi forventer at utdanningsinstitusjonene legger opp til mer samarbeid mellom studenter på tvers av studieretninger og sørger for at studentene møter ulike yrkesgrupper i undervisningssammenheng. Samtidig må hver utdanning beholde sin spisskompetanse. 2.9 Utvikling i den offentlige sektor En sterk offentlig sektor er sentralt for å ivareta våre brukeres behov. Det er viktig at utdanningene våre er i takt med den utvikling og endring som skjer i offentlig sektor, slik at kompetansekravet vi møter i yrkeslivet samsvarer med den kunnskap og de ferdigheter studentene har ervervet gjennom utdanningen.
3. STUDENTENES RETTIGHETER 3.1 Studenter med særskilte behov Alle mennesker har lik rett til utdanning. Man ønsker et mangfoldig samfunn hvor man utnytter hver enkelte sine ressurser på en god måte. Utdanningsinstitusjonene skal ha fokus på tilrettelegging for studenter med særskilte behov. Den enkeltes forutsetninger og ressurser skal ligge til grunn slik at alle kan fullføre et utdanningsløp. 3.2 Psykisk helse blant studenter Psykiske helseplager blant studenter er et økende samfunnsproblem. En stor andel av studentene har eller kommer i løpet av utdanningsforløpet til å stå i fare for å utvikle psykisk uhelse. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene må ta inn over seg denne utviklingen og igangsette tiltak. Det er nødvendig at alle utdanningsinstitusjonene har et lavterskeltilbud og at studentene har tilgang til et studentøkonomisk tilrettelagt behandlingstilbud. Lavterskeltilbudet skal ha hovedfokus på forebyggende helsefremmende arbeid, mens behandlingstilbudet skal ha fokus på studenter som har psykososiale hjelpebehov. 3.3 Arbeid i studietiden Mange av våre studenter arbeider på faglig relevante arbeidsplasser i studietiden. Studenter med utdanningsrelaterte jobber skal ha progressiv lønn i forhold til fullførte semester lønn etter kompetanse. 3.4 Lønn og tariff Lønn- og tarifforhold er viktige fokusområder og dette kan blant annet påvirke rekrutteringen til våre utdanninger. Grunnlønnen må heves slik at den er på linje med sammenlignbare 3-årige bachelorutdanninger. Lønnsdiskriminering i form av forskjeller mellom langtidsutdannede i offentlig og privat sektor og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder i offentlig sektor, må bekjempes. Forskjeller mellom kvinnedominerte områder i offentlig sektor med samme utdanningsnivå, må opphøre. Utdanning skal lønne seg. Utdanning og kompetanse utover bachelorgrad må gi lønnsmessig uttelling. Alle faglærte bør også få lønnsstigning under utdanning på lik linje med ufaglærte.
4 SOLIDARITET 4.1 Vest-Sahara FO-Studentene støtter saharawiene i sin fredelige frigjøringskamp. FO-Studentene mener det er på høy tid at saharawiene får innfridd sin legitime rett til uavhengighet fra marokkansk okkupasjon. Det skal ikke lønne seg å okkupere andres territorier eller land, og det er viktig at det internasjonale samfunn reagerer mot grove overgrep mot menneskerettighetene og folkeretten. Derfor må norske myndigheter sette tydelige krav overfor okkupasjonsmakten Marokko. FO- Studentene mener at Norge også må stille krav til Marokkos nærmeste allierte særlig Frankrike og EU som er direkte med på å sabotere fredsprosessen og menneskerettighetene i territoriet.
VEDTEKTER Vedtatt på Årsmøtet på Sundvolden 12.-14.november 2015 Gjeldende for 2016-2017 1. Organisasjon FO-Studentene ble etablert 1.7.1999. FO-Studentene er en organisering av studentmedlemmene i FO og forplikter seg til å rette seg etter FOs vedtekter og yrkesetisk grunnlagsdokument. FO-Studentene har egne vedtekter, eget politisk program, årlige handlingsplaner og er partipolitisk uavhengige. 2. Formål FO-Studentene skal arbeide for en bevisstgjøring omkring faglige og etiske utfordringer som våre utdanninger og yrkesfelt står overfor. FO-Studentene skal aktivt rekruttere nye studentmedlemmer. FO-Studentene skal arbeide for en bevisstgjøring om rettighetene i arbeidslivet, de skal arbeide for å fremme sine medlemmers rettigheter og muligheter, særlig med tanke på: - utdanning - undervisning - praksis - skikkethet - eksamen - studiefinansiering 3. Medlemskap Hvem kan være medlem: Studenter ved følgende bachelorutdanninger: sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, arbeidsog velferdsfag. Studenter som tar master eller annen videreutdanning som har studiet som hovedbeskjeftigelse
4. Organisasjonsledd FO-Studentene er organisert i; - landsting - arbeidsutvalg (AU) - lokallag 5. Landsting Landsting er FO-Studentenes høyeste organ. Det skal årlig avholdes to landsting, ett i forbindelse med årsmøtet i høstsemesteret og ett i forbindelse med lokallagskonferansen i vårsemesteret. AU kan innkalle landstingrepresentantene når de finner det påkrevd, eller når minst 2/3 av lokallagene krever det. Landstinget velger delegater til FOs landsmøte. FO-Studentene er representert med 12 delegater på FOs landsmøte hvorav alle bachelorutdanningene er representert. 5.1. Landstingsrepresentanter Lokallagene velger én landstingsrepresentant fra hver linje ved hvert studiested som har tale-, forslags- og stemmerett på landstinget. Valgkomiteen har tale- og forslagsrett. AU har møteplikt, tale- og forslagsrett. Leder i FO-Studentene har stemmerett. Observatører har tale- og forslagsrett. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Studentkonsulenten har talerett. 5.2. Landstinget skal i høstsemesteret - velge arbeidsutvalg bestående av 6 personer. - Velge 3 personlige varaer til de tre ulike profesjonsrådene og en personlig vara til velferdsviterutvalget. - velge valgkomité bestående av 3 personer. - vedta handlingsplan gjeldende for 1 år. - vedta politisk program i år med partall og revidere vedtekter i år med oddetall. - foreslå budsjettprioriteringer. - velge arrangør for lokallagskonferansen i vårsemesteret.
5.3. Landstinget skal i vårsemesteret - revidere lokallagshåndboka. - foreta suppleringsvalg ved behov 5.4. Innkalling Innkalling og sakspapirer skal sendes landstingsrepresentantene og lokallagene senest 4 - fire - uker før landstinget. 5.5. Protokoll Det føres protokoll fra landstinget, som publiseres på nett senest 4 - fire - uker etter endt landsting. 6. Arbeidsutvalget (AU) AU er FO-Studentenes utøvende organ, og høyeste organ mellom landstingsmøtene. AU skal særlig iverksette landstingets vedtak, representere FO-Studentene utad og holde regelmessig forbindelse med lokallagene. AU skal møtes minst 7 ganger i året og medlemmene har møteplikt. AU består av: - leder - nestleder - studentrepresentant i profesjonsrådet for barnevernspedagoger - studentrepresentant i profesjonsrådet for sosionomer - studentrepresentant i profesjonsrådet for vernepleiere - studentrepresentant i velferdsviterutvalget AU er vedtaksdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Alle saker i AU avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. AU-medlemmene innehar sine verv i et år, og tiltrer sine verv i løpet av januar.
6.1. Ansvar og fullmakter AU ved leder, har ansvaret for den daglige driften av FO-Studentene, herunder forberedelser til og gjennomføring av samlinger, bevilgning av midler til lokallagene, samt utarbeidelse og oppfølging av handlingsplan, politisk program og budsjett. Nestleder er leders stedfortreder, og hjelper leder med den daglige driften av FO-Studentene. AU står fritt til å uttale seg om enkeltsaker i tråd med FO-Studentenes politiske program. Innkalling med sakspapirer sendes arbeidsutvalget senest 2 to uker før møtet. Det føres protokoll fra AUs møter som publiseres på internett senest to uker etter endt møte. Leder og nestleder er representert i FOs landsstyre. Leder med tale-, forslags- og stemmerett, nestleder med tale- og forslagsrett. Ved forfall vil personlig vara fra arbeidsutvalget møte. AU har en studentrepresentant i hvert av FOs tre profesjonsråd, og en studentrepresentant i FOs velferdsviterutvalg. 7. Lokallag Lokallag etableres av FO-Studenter ved de ulike studiestedene. FO-Studentenes lokallagshåndbok er en ressurs som skal brukes for arbeidet i lokallaget. Det overordnede ansvaret for lokallag og studentmedlemmer ved studiestedet ligger hos FOs fylkesavdelinger. 7.1. Lokallagsstyre Lokallagsstyre bør bestå av minimum 3 personer; leder, nestleder og økonomiansvarlig. Lokallaget skal fremme det yrkesfaglige og sosiale engasjementet blant medlemmer ved sitt studiested. Styret er ansvarlige for driften av lokallaget, og er bindeleddet mellom AU og medlemmene. Styret skal samarbeide med fylkesavdelingen og AU om rekruttering av nye medlemmer. 7.2. Lokallagets årsmøte Lokallaget avholder årsmøte før landstinget i høstsemesteret og skal behandle: - årsberetning - årsregnskap
- budsjett - valg Personvalg fra årsmøte skal sendes studentkonsulenten innen 3 uker etter møtet. 7.3. Økonomi For å unngå private utlegg skal tilgang til konto, kasse eller økonomiske midler avtales med den enkelte fylkesavdeling. Lokallaget kan søke fylkesavdelingen og AU om midler. 7.4. Lokallagskonferanse Hvert vårsemester skal det arrangeres lokallagskonferanse som setter fokus på fag- og studentpolitikk. Lokallagskonferansen arrangeres av et lokallag som velges på landstinget i høstsemesteret. Lokallaget er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av konferansen, mens AU og studentkonsulent har det økonomiske ansvaret. Deltakerne består av en landstingsrepresentant og en FO- student fra hver linje ved hvert studiested som velges av lokallaget. Invitasjon sendes lokallagene senest 4 fire uker før lokallagskonferansen avholdes. 8. Valg Innstilling til Arbeidsutvalg og valgkomiteen gjøres av den sittende valgkomiteen til årsmøtet. Lokallagene har mulighet til å komme med benkeforslag under valg. 8.1. Arbeidsutvalg (AU) AU velges ved alminnelig flertall av landstinget og skal bestå av 6 medlemmer. AU har mulighet til å supplere seg selv ved frafall fram til landstinget. AU plikter å kunngjøre ledige plasser i AU via mail til lokallagene og oppslag via FO-Studentenes nettsider i minimum 3 uker. Valgkomiteen kommer med sin innstiling i forkant av førstkommende landsting uavhengig av AUs supplering.
8.1.1 Personlig vara Personlig vara for studentrepresentantene i profesjonsråd og utvalg velges ved alminnelig flertall 8.2. Valgkomite Valgkomiteen velges ved alminnelig flertall av landstinget og skal bestå av 3 medlemmer. Valgkomiteen bør være representative for FO-Studentenes ulike utdanningsinstitusjoner og studieretninger. Ingen i valgkomiteen kan stille i valg i AU uten benkeforslag og at de trekker seg fra valgkomiteen. Valgkomiteen kan supplere seg selv ved frafall. Valgkomiteen har taushetsplikt. 8.3. Stemmelikhet Ved stemmelikhet i personvalg på landstinget skal det foretas gjenvalg helt til en kandidat har fått flertallet av stemmene. 9. Mistillit Ved mistillit til et medlem av AU kan landstinget med 2/3 flertall avsette medlemmet. 10. Endringer i vedtektene Endringer i vedtektene vedtas med 2/3 flertall.