- Milan Kundera, The Unbearable Lightness of Being

Kinder K! "!

For there is nothing heavier than compassion. Not even one s own pain weighs so heavy as the pain one feels with someone, for someone, a pain intensified by the imagination and prolonged by a hundred echoes. - Milan Kundera, The Unbearable Lightness of Being! #!

Personer Karakterene spiller flere roller. Dette kommer frem av teksten i de aktuelle partiene. Selv om en del av handlingen er satt til Nazi-Tyskland behøver verken spillestil, talemåte, kostyme eller scenografi gjenspeile dette. Noen ganger er teksten skrevet i en overdreven, nærmest parodisk stil, noen ganger er den skrevet mye mer virkelighetsnært. Faktaene som omhandler Gerhard Herbert Kretschmars liv forholder seg så langt det lar seg gjøre til historisk troverdig kildemateriale. Scenenes dialoger og handlinger på sin side, er fullstendig oppdiktet. Brevet som gjengis på side 61, er et reelt brev i min egen oversettelse fra tysk.! $!

0 En leilighet. Fin, men ikke dyr. driver og pusler med noen småting i leiligheten; smårydder litt osv. Så henter hun frem en potteplante fra et lite bord eller en vinduskarm. Hun tar den med bort til kjøkkenet. Vanner den. Så finner hun frem en saks. Hun klipper av noen døde blader og stilker, gjør den vakrere. Setter den fra seg og vurderer den. Retter litt på den. Vurderer den igjen. Plukker så opp saksen, og begynner systematisk å klippe av alle friske skudd, alle friske blomster og stilker, til alt som er igjen kun er en liten kort stilkstump i jorden. Så setter hun den tilbake på plass.! %!

1 Svakt lys på. En svak knitring som fra en ild. Det finnes en ovn et sted hvis ild aldri slukker. Skjult dypt inne i den mørkeste skog du kan tenke deg. Nesten usynlig. Men den er der. Det er en umettelig ild. En altoppslukende sol. Dens tørst og hunger er nærmest ustoppelig. Den mettes av sammenvokste fingre og hareskår. Den frydes over tomme pupiller og manglende hjerteklaffer. Den mettes av stemmene i hodet. En ild som varmer oss. Den har alltid vært der.! &!

2 Knitringen går over i lyden av en blits. Et pinlig bilde av HENNE. Se hva jeg fant. Et bilde av meg. Fint. Ingen ironi, ok? Ok. Jeg gidder ikke ironi. Det er greit sa jeg. (Pause.) Stygt. Takk. Bare hyggelig.! '!

(Vurderer om svaret er ironisk. Henviser til bildet og sier så.) Jeg er full. Jeg var for ivrig, drakk for raskt, ble full. Ikke noe fullere enn alle andre. Bare fullere tidligere. Før de andre på bildet. Kjolen min er for kort, og utringningen min er for stor. Man kan se det; Guttene synes det er gøy. Men ikke jentene. Halvparten ser meg som en full mulighet. Resten ser meg som ei hore. Er ikke det litt ufeministisk? Hva? Alle må jo kunne bli fulle og kle seg som de vil. Og? Bare ufeministisk. Nei. Bare sant. (Pause.) Men det bildet der er ikke sånn som du er, skjønner du? Det var kun der og da. Det sier ingenting annet enn overflaten. Ingenting om hva du tenker eller hva de andre tenker. Man kan se hva de tenker om meg.! (!

Det er tegn. Men vi kan aldri vite om de er ekte. Det kan vi aldri. Man ser det på dem. Hvor er bevisene? Vi kan ikke vite om kroppens ytre er et bilde på kroppens indre. Det er gammeldags. Nesten rasistisk. Det indre? Om du vil sjelen din. Et bilde sier mer enn tusen ord. Nei. Ikke det? Nei Ord kan beskrive en innside fra innsidens munn. Direkte. Ethvert enkeltstående bilde er fratatt enhver narrativ. Kun øyeblikk. Aldri en fortelling. (Kort pause.) En setning kan si mer enn et jævla bilde. (Pause.) Du kjenner fortellingen.! )!

Gjør jeg? Du vet hva som skjedde etterpå. Det er som de sier historie. (Henviser til bildet.) Etter det her. Ja. Det var du som tok det. Bildet. Fikk oppmerksomheten min. (Gjør til stemmen sin.) Se! Noen som tar bilder, tenkte jeg. Så jævlig gøy. (Pause.) Og etter det Ja? (Smiler.) Du tok meg med hjem til deg. Ja. Hvem vet Kanskje er det der bildet av det nøyaktige øyeblikket hvor jeg falt for deg. ( smiler også. Går mot henne. Stopper idet fortsetter.) Kanskje burde det stoppet der. Hm? At dette øyeblikket ble avbrutt. Fjernet. Risset ut av virkeligheten. At det aldri ble noe av oss. At jeg ikke ble med deg hjem. Og oppi senga di. Men at jeg heller ble igjen. Ble fullere. Spydde på do. Ramlet inn i en taxi. Sovnet hjemme. Og aldri så deg igjen. Kanskje. (Pause. Ser på bildet.) Det er uansett utgangspunktet.! *!

3 sitter på et venterom med en babybag. Nervøs. Gerhard Herbert Kretschmar. Det er det dette handler om. Født i Pomssen 20. februar 1939. Det var en mandag det. Og vi får anta at for foreldrene Richard Kretschmar og Lina Kretschmar, så var det en jævla blå mandag. Én måned etter at denne Gerhard Herbert er født, er det 164 dager til Adolf Hitler, Nazi- Tysklands fører og Reichskanzler, sender stukaene sine inn over Polen. Og på denne dagen, én måned etter Gerhards fødsel, tar hans far, Richard, ham med til sin lege i Leipzig. (Som lege.) Kretschmar, Richard. (Pause. Litt høyere.) Kretschmar. (Nervøst.) Hæ? Ja. Her. Vær så god. Kom inn. (Setter seg. Pause.) Ja vil du ikke sitte? Jo (Tenker seg om. Setter babybagen ned der han står. Går og setter seg ved henne.) Så hva kan jeg gjøre for deg? Det Unnskyld men Det er litt pinlig. Ja vel (Kort pause.) Du. Hør her. Ikke vær bekymret. Vi har sett det meste før vi. Og Vi skal nok finne en løsning på problemet ditt. Det er derfor jeg er her. For å hjelpe deg bli kvitt problemet ditt. Så bare pust helt inn. Også ut. Og så forteller du meg hva som er feil.! "+!

(Puster dypt inn og ut.) Ok (Reiser seg og går bort til babybagen. Bærer den nærmere der hvor sitter. Setter den ned på gulvet et stykke fra henne. Går bort fra bagen.) Der. (Pause. reiser seg.) Men ikke Bare Ok. Bare se. (Går bort til bagen. Bøyer seg ned og flytter litt på dynen. I det samme skyter det et sterkt lys opp fra bagen. farer opp.) Å fy faen! Å inni helvete! Jeg sa jo...! I fytte katta fy faen! Kan du?! (Avbrytes.) Du sa..! (Avbrytes.) Ja, men det var jo før jeg visste det der! Herregud!! Men sånn er det i hvert fall! Men i helvete da? Nei! Kan du dekke den til? ( går for å trekke opp dynen.) Fort deg! ( trekker raskt opp dynen og setter bagen litt unna dem begge. Lyset siver fortsatt ut fra bagen, men kanskje ikke så kraftig som tidligere. Roligere, men forvirret.) Hva? Jeg skjønner ikke Hva vil du jeg skal gjøre med det der? Hva?! Jeg! ""!

Det har ingen føtter for faen. Jeg vet det. Èn jævla arm. Og hvis mistanken min er riktig, fra de fullstendig eggehvite pupillene, så er det også blind som ei jævla ugle. Jeg vet Vi har ingen krem som vi kan smøre på vet du. Som gjør at det plutselig skyter ut en ny arm, og to nye føtter som du kan vanne litt hver dag. Det finnes ingen øyendråper som graver ut eggehviten, lag for lag, og skjult bak lukta av kokt egg, så finner du to blå pupiller. Det finnes ingen piller mot det der! (Pause.) Det er Det er et monster. Jeg vet det. Jeg kan ikke gjøre noen ting. (Pause.) Du kan drepe det. Hæ? Du kan drepe det.! "#!

Nei, jeg.. (Avbrytes.) Du sa det selv. Det finnes ingenting å gjøre. Ingen piller eller krem sa du. Bare drep det! Jeg har ikke lov til å ta liv. Det er jo ikke et liv engang! Se på det! Se da! (Trekker vekk dynen igjen. Lyset skyter opp.) En blind klump kjøtt med epileptiske rykninger! Kaller du det liv?! (Pause.) Beklager Jeg kan ikke. Det er en skamplett. Et hån mot oss. Mot familien. Og mot den ariske rase. Jeg er enig. Så drep det. Nei. Jeg mister legelisensen. Drep det! Nei sier jeg!! "$!

Jeg gjør det ikke selv. Det bør du heller ikke. Nei Men det er ikke fordi jeg ikke vil. Eller kan. Men fordi det er et statsanliggende. En prinsippsak. (Pause.) Du vil ikke hjelpe meg? Beklager jeg.. (Avbrytes.) Så er vi ferdige her. (Tar opp babybagen og går mot døra.) Vent! ( stopper. Pause. tar opp en penn, holder den truende, som en kniv. Ser mot babybagen. Gir så pennen til.) Skriv et brev. Forklar situasjonen. Be om hjelp. Jeg forstår situasjonen din. Du har min fulle sympati, som de sier. Men jeg kan bare ikke Jeg kan skrive under brevet sammen med deg, ok? (Pause.) Ok?! "%!

4 Hjemme hos paret. (Stresset.) Ok. Hvor lenge er det siden sist da? Hvor lenge? Ja? Det er da vel det samme hvor lenge. Poenget er at jeg ikke har fått den. Er du sikker på det da? Sikker? Ja? Er du sikker på at du bare ikke har merket det? Det er ganske vanskelig å gå glipp av. Ja, hva faen vet jeg, det kan jo.. (Avbrytes.) Ja, hva vet du egentlig?! (Pause.) Hm?! "&!

Spør du? Ja, jeg spør. Ja Det Det kommer én gang i måneden. Det vet jeg. Og? Og det er blod. Ok. Ikke helt teknisk korrekt, men du skal få den. (Pause.) Og? Og hva? Noe mer? ( leter etter ordene. som til et barn.) Hvis den ikke kommer så er man (Begge samtidig, overlappende.) gravid. Gravid! Jeg vet jo det Jeg tenkte bare det kunne være noe feil. Eller at du hadde telt feil eller noe. Telt feil? Kan du vennligst ikke formulere alt jeg sier som spørsmål?!! "'!

Ja, kan jeg det? Du ser jo at jeg har panikk, ikke sant?! Jeg gir jo ingen mening lenger! Skal du få slik panikk når babyen kommer også? Babyen? Det er ofte det man får da, når man er gravid. Å fy faen Ja det kan du si Ahhhh! Å fy faen Ooog du sa det igjen (Pause.) Men kondomene da? Hva med dem?! "(!

Ja, du vet hva jeg mener! Ok Husker du da du kom hjem fra fest? Du hadde vært på det der utdrikningslaget. Og du stod i døråpninga på soverommet, også vekte du meg, splitter naken, kun med et slips rundt hodet. Og så, husker du hva du ropte? Komikeren. Hm? Husker du at du ropte: (Etterligner.) Glem global oppvarming baby! For nå er det istid. Penis-tid! Husker du det? (Ler. Til seg selv.) Penis-tid ja... (Pause. Blir alvorlig.) Å faen. Du er så veltalende i dag. (Vantro.) En gang? Det er nok. EN gang!? Ja. Jeg er jo tydeligvis jævlig fruktbar da! Gratulerer til deg!! ")!

Jo, takk skal du faen meg ha. Kan du slutte å banne? Hvorfor?! (Holder hendene på magen, som om hun holder over ørene til barnet.) Jeg vil at mamma eller pappa skal være det første ordet. Ikke faen. Ok? Pappa? (Hun nikker. Gradvis begynner å venne seg til ordet.) Pappa. Pap-pa. (Pause.) Jeg skal bli pappa? (Hun nikker igjen Han ler.) Jeg skal faen meg bli pappa! (Omfavner henne.) PAPPA!! "*!

5 er et barn som omfavner sin far. Pappa? Ja? Er du glad i meg? Ja, selvfølgelig er jeg det. Kjempeglad. Vil du alltid være glad i meg? Selvfølgelig. Uansett? Uansett jenta mi. Også hvis jeg kanskje kommer til å gjøre noe galt? (Litt mistenksom.) Som hva da?! #+!

Vet ikke. Bare noe. Jeg kommer alltid til å være glad i deg. Men hva om Hva om du våkner opp og jeg har blitt forvandlet til et monster? Et monster? Ja, et som skremmer små barn om natta. Ja vel? Eller som jager folk og spiser dem opp. Tygger dem opp i store jafs. Det var da svært da Eller hvis jeg blir en dukke. En dukke? Ja, en liten dukke. Som ikke kan snakke. Og så må du passe på meg hele tiden. Få meg til å sove, spise, gå, kle på meg, og alt. Fordi jeg ikke kan gjøre noen ting selv.! #"!

Du og den fantasien din Men hva om det skjer da pappa? Hva med da da? Du Jeg kommer alltid til å være glad i deg. Punktum. Ok? (Pause.) Men nå skal det lille monsteret mitt sove.! ##!

6 Hjemme hos Richard og Lina Kretschmar. Lys fra babybagen som står der som en splint i øyet. har pennen fra tidligere. (Tenker. Også ) Hjelp til å sovne inn? Nei. Nei, det må være mer mer direkte. Bli kvitt? Da kan det jo bare settes bort. (Tenker.) Fjernet? Nei det blir det samme. (Tenker.) Drepe? Det vil være en overdrivelse. Øh (Tenker. Som om han konstruerer setningen mens han sier den.) Ende et liv som ikke er ordet liv verdig? Ja Ja! (Noe som vagt minner om opphisselse.) Si det igjen!! #$!

(Med overbevisning.) Ende et liv som ikke er ordet liv verdig. Ja! Lebensunwertes Leben. Vakkert Det skal det stå. Du er så veltalende. Ok. Da blir det slik (Kremter. Leser brevet. Høytidelig.) Mein Führer, Reichskanzler Adolf Hitler, Führer des deutschen Reiches und Volkes. Ditt folk har en bønn. Som gode nasjonalsosialister har vi, Richard og Lina Kretschmar, sett oss nødt til å be Føreren om hjelp. Den 20. februar 1939 kom vårt barn, Gerhard Herbert Kretschmar, til verden. Og enn så gjerne vi skulle ha ønske å se dette barnet vokse opp og bli en blond, rakrygget og blåøyd helt i Wermachts rekker, så må vi konstatere at dette kun kan forbli en drøm. (Med vekselvis høytidelighet og vemmelse. Spytter ut det første ordet.) Barnet ble nemlig født vanskapt. Det har ingen føtter, kun én arm, og er, så fremt vi kan forstå, også blind. Vi har, uten hell, fremstilt vår bønn for våre leger; nemlig å bli kvitt denne byrden. Men har ikke blitt hørt, med hjemmel i at loven forbyr en slik handling. Men vi kan ikke forstå at et slikt monster skal kunne høre hjemme i ordene: Ett folk, en nasjon, en fører. Derfor ber vi nå ydmykt om vår Førers hjelp. Hjelp oss med dette problemet. Før oss. Hjelp oss med å ende et liv som ikke er ordet liv verdig. Ditt trofaste folk,! #%!

Richard Kretschmar. Lina Kretschmar. Og Dr. Werner Katel. ( løper bort og omfavner. Et oppriktig lykkelig øyeblikk. Plutselig kommer noen lyder fra babybagen. Kraftigere lys fra bagen. De bryter omfavnelsen og ser med frykt og avsky på bagen. Barnegråten vedvarer ut scenen. og stirrer på bagen mens de sier de følgende replikkene.) Det er sultent igjen. Mat det. Det spiser meg opp Richard. Mat det. Det gnager på brystvortene mine med de tomme og skarpe gommene sine. River dem av. Suger ut hvit melk og sprøyter inn kvikksølvgrå gift. Jeg kan kjenne det. Det er snart over. Du aner ikke hvordan det er. Å skulle bruke frisk god melk til å fore opp et utakknemlig beist. Jeg vemmes når leppene legger seg rundt areolaen min. Jeg vil ikke at det skal røre ved meg. Jeg vet Men det kommer til å ende godt. (Pause.) Mat det nå.! #&!

7 Hjemme hos paret. i egne tanker. Et svakt ekko fra barnegråten i forrige scene henger igjen i første del av scenen. Hva spiser deg? Hæ? Hva spiser deg? (Kort pause.) Du vet at det kun fungerer på engelsk, ikke sant? What s eating you? Du skjønte hva jeg mente. Men det mister klangen. Klangen? Hva plager deg? Er det noe i veien? Går det bra eller? Hva tenker du på? (Overlappende.) Ok ok! #'!

Men ikke, hva spiser deg? Det ligger feil i munnen. Det blir en slags blek etterligning. Man forstår hva det skal være, men det er det ikke. Det er styggere. Dårligere. Men du skjønte hva jeg mente? (Kort pause.) Ja Så (Med seier i stemmen.) Hva. Spiser. Deg? Hva spiser meg? (Pause.) Den der testen? Fostervannsprøven? Ja. Hvorfor tar vi den? Hvorfor? Ja. Hvorfor? For å sjekke om noe er galt. Hva da galt?! #(!

Har du ikke lest brosjyren vi fikk? Jo Ja da vet du jo. Det er alle slags sykdommer. Kromosomfeil. Kromosom feil? Ja. Patau syndrom, Edward Syndrom, Fragil X Det er så usannsynlig at (Avbrytes.) Men det skjer. Det skjer Men det er større sannsynlighet for å drepe fosteret med sprøytespissen under selve prøven enn at det har noe av det der. Ja vel? Det er jo bra. (Pause.) Kjønnet. Det er da vel det samme om det blir gutt eller jente vel? Kanskje det Jeg vet ikke. Jeg tar den prøven, og det er (Avbrytes.)! #)!

Hvorfor nevner du ikke det siste? Hva? Det siste. Det siste? Ja? Det siste man leter etter? Hva da? (Kort pause. Med forståelse.) Så det er derfor Hva?! Det står i brosjyren det også. (Etterligner henne.) Har du ikke lest den? (Pause. Overdrevent.) Solobruuuuus! Downs syndrom, er det det du prøver å (Avbrytes.) Det heter ikke DownS syndrom. Det heter DOWN syndrom. Down! Ikke downssss. Alle tror det, og skriver det. Men alle tar feil. Det er uten s.! #*!

Down syndrom? Er det det du er redd? (Kort pause. Som om det går et rykk i magen hennes.) Nei. Jeg er ikke redd det. Hva da? Jeg vil bare det beste for barnet mitt. ( ser spørrende på henne. Som svar.) At det skal vokse opp og ha det fint. Det kan (Avbrytes.) Jeg vet ikke hvor mange sjanser jeg har til å få et barn. To? Kanskje tre? Kanskje ti, men det vet jeg jo ikke. Jeg vil bare bruke sjansene så godt som mulig. Du tenker på det beste for deg da, med andre ord? Hva mener du? Du sa du tenkte på beste for barnet.! $+!

Ja? Det er ikke det du beskriver. Hva er det jeg beskriver da? (Som om han vil gi seg i diskusjonen.) Nei, kanskje det var ingenting Hvis det er noe du vil si så Nei. Det bare Ingenting. Nei Ingenting. (Pause. Bestemmer seg for å fortsette.) Vet du hvorfor du sier det der? Sier hva da? All den der dritten du nettopp sa. Hør her Jeg mente ingenting med det Ok? Vi bare (Avbrytes.) Nei det er ikke ok! Jeg spurte deg om noe. Vet du hvorfor du sier det der?! All dritten?! $"!

Nei, men det høres ut som du gjør Fordi du tror et barn med Down!... syndrom, vil øke din kulturelle kapital. Hæ?! Ikke spill overrasket! Du ser det for deg, ikke sant? At alle skal se hvilket godt menneske du er. Hæ? En filantrop! En som elsker alle uansett hva. Min kulturelle kapital? Du vil være på moten. På moten? Hva faen? Tror du det er sånn?! Det blir faen ikke mer moderne og venstreelitistisk og du vet det selv! Så du TROR faktisk, at den eneste grunnen til at man velger å beholde et barn med Down syndrom, er at man vil føle seg bra med seg selv? Er det ikke det? Nei.! $#!

Kjenn godt etter! Også sier du at det har ingenting å gjøre med hvordan du vil fremstå. (Kort pause.) Nei. Hvorfor nølte du? Så du sier at det er feil å handle riktig, fordi man får en god følelse av det? Jeg sier at DU ikke er i noen som helst posisjon til å kalle andre egoistiske, det er det jeg sier. Fordi det er venstreelitistisk? Ja. Og moderne? Det er som å velge en tweedjakke fordi du vil fremstå som smart. Akkurat det samme! Ser du ikke det? (Kort pause.) Så dette handler slett ikke om at du er feig da!? Feig?! $$!

Ja Feig! (Pause.) Gi faen. Aner du hvor redd jeg er? Å ende opp gammel og barnløs. Tørr, innskrumpet og bitter. Uelsket. Desto større grunn til å (Avbrytes.) Jeg vil at noen skal ta vare på meg når jeg blir gammel. På meg! Ikke omvendt. Skjønner du det? (Pause.) Ikke sitt der og se på meg! Tror du at du er bedre enn meg bare fordi du ikke vil ta denne testen? Er det det du tror? Nei. Jeg vil bare at vi skal være ærlig angående hvorfor vi tar denne testen. Ikke late som om. Ærlighet? Du vil ha ærlighet? Takk, det hadde vært fint. Ja visst Kall det morsinstinkt da. Overlevelsesinstinkt! Kall det egoisme hvis du absolutt vil. Jeg gir faen! Men det ærlige er at jeg vil ikke ha et sykt barn. Det skal være friskt! Det skal være mitt friske barn. (Kort pause.) Friskt som alle andre. Ja.! $%!

Normalt. Ja. Det skal vokse opp i en sunn familie. Ja. Og det skal klippe seg som alle andre? Kle seg som alle andre? Mene som alle andre? Bli et heterofilt, smilende barn med gjennomsnittskarakterer, gjennomsnittshøyde og god lønn? Er det det du vil? Ja. Det er (Avbrytes.) Et helt normalt gjennom snitt. (Pause.) Jeg vil bare vite om jeg har et friskt barn. Det er alt. Det gjør meg verken ond eller egoistisk. Uansett hva du tror. (Kort pause.) Og vet du hva? Bare sånn at du skal vite det Det er heller ikke fordi jeg er dum. Det er det ikke. Jeg har lest jeg, om alt som kan skje. Hvilke sykdommer man kan få. Hva som bare kan dukke opp mens man ligger der inne vektløs. Hele pakka. Med bilder og det hele. Internett er en fantastisk oppfinnelse sånn sett. Det finnes bilder av alt. Og det var ett bilde som festet seg. En nyfødt hånd. Hos et barn med Edwards syndrom. (Til, sarkastisk.) Uttalte jeg det riktig? Hm? (Kort pause.) Det bildet Det skjer noe med hendene på grunn av kromosomfeilen. Fingrene de blir liksom krokete. De bretter seg over hverandre. Og denne hånden lå med pekefinger og lillefinger! $&!

brettet over langefinger og ringefinger. ( viser med sin egen hånd. Blir oppslukt av sine egne fingre.) Og det var noe som vekte et sånn ubehag hos meg, noe som gjorde at jeg ikke kunne se vekk. Jeg så på de små rynkete fingrene, med de små neglene. Sikkert i flere minutter. Så merket jeg ubehaget, det hadde bevegd seg fra brystkassen og ned i magen. En slags ondskap eller redsel. (Kort pause.) Og det var da jeg så det. Hva det var fingrene gjorde. ( løfter hånden og viser veldig sakte. De to midterste fingrene bretter seg sakte ned i håndflaten, mens de to andre fingrene retter seg helt ut, slik at tegnet blir djevelens tegn som man ser på for eksempel rockekonserter. Går glidende over i neste scene.)! $'!

8 tar fingrene sakte opp mot sin egen panne og hveser som et dyr. Tar vekk fingrene. Beholder noe av det dyraktige i første replikk. Reichsleiter Philipp Bouhler und dr. med. Karl Brandt, die Kanzlei des Führers får brevet angående Gerhard Herbert Kretschmar nøyaktig 3 dager etter at det er postlagt. Tysk effektivitet vet du. Saken vekker interesse. Den fremstiller et problem som der Führer allerede har fokusert på. Allerede 10 år tidligere, ved NSDAPs konferanse fremstiller han et regnestykke over hvor mange munner som kan mettes, hus som kan bygges, unge som kan utdannes, kun ved å fjerne 70.000 handikappede. Et enkelt regnestykke. Det er 140 dager til England og Frankrike svikter Polen. Samtidig får Kretschmar-barnet kodenavnet: Kinder K. Noen måneder etter, befinner Dr. Karl Brandt seg, etter ordre fra Føreren, på toget til Leipzig for å undersøke saken nærmere. (Toglyder. sitter på toget med et glass vin. kommer inn i samme kupé som.) Å unnskyld. (Skal til å gå ut.) Nei, bli. Vær så god. (Reiser seg, og setter seg først etter at har satt seg.) Sikker? Helt. Takk. (Setter seg.)! $(!

(Stillhet. ser ut vinduet. Puster inn.) Det er snart vår. ( smiler til ham.) Ute. Vel Inne også, men det er ute man ser det, ikke sant? Krokusen åpnes. Snøklokkene ringer. ( ler mykt og heller opp et glass rødvin til henne.) De ringer? Det føles sånn. Ringer inn en ny tid. (Gir henne glasset. Kort pause.) Vet du jeg har alltid tenkt at våren er den årstiden som er nærmest en følelse. Man føler ikke sommeren. Men man føler våren. Som en sitring i hele kroppen. Jeg.. (Avbrytes.) Hysj. Bare kjenn. (Pause.) Kjenner du det? Våren? Det er forandring i lufta. En ny tid går oss i møte. Alt skal forandres. Det gamle har råtnet under snøen, og opp fra gjødselen skal det friske og sterke vokse. Kjenner du det? Jeg kjenner det. (De drikker. Så, ømt.) Stunden der plage, Leider, sie scheiden Treue von Leiden, Liebe von Lust; Bessere Tage Sammlen uns wieder, Heitere Lieder! $)!

Stärken die Brust. ( avventende. tenkende.) Goethe..? (Smiler bredt.) Bra. Veldig bra (Pause.) (Ser ut.) Jeg liker å reise sørover. Mye bedre enn nordover. Det føles liksom som å reise mot solen. (Kort pause.) Hvor skal du? Dresden? Leipzig. Ferie? Arbeid. Jaså? Hva jobber du med? (Smiler. Pause.) Har du lest de jødiske historiene? (Opprørt.) Hvorfor skulle.. (Avbrytes.) Kjenn ditt skadedyr, det er mitt slagord. (Ler. Kort pause.) Vet du hva en golem er?! $*!

Nei. Jødenes monster. Skapt av leire. Fra jord er du kommet, og så videre Et uformet vesen, uten menneskelige trekk. Lik, men ikke lik. Tankeløst, voldelig og stygt. Skapt for jødenes beskyttelse. Den mest kjente historien er om Prahas rabbi Judah Loew ben Bezalel som skapte en slik golem. Fordi han var lei den dårlige behandlingen jødene fikk. Du vet Pogromer og så videre. Han formet den av leiren fra elvebredden ved Moldau. En enorm livløs leireskikkelse i synagogen. Og han hvisket inn i øret dens: Beskytt oss. Finn våre fienders barn og riv dem i to. Finn våre fienders koner og drukne dem i elven. Finn våre fiender og fjern dem fra jordens overflate. Beskytt ditt folk. Og så ga han den liv (Kort pause.) Og vet du hvordan man gir en golem liv? ( rister på hodet. bøyer seg nærmere. Tar hennes glass og setter dem begge fra seg. Så tilbake til henne.) Man tar en kniv, også risser man inn i den myke leiren i pannen ( skriver i hennes panne med fingeren.) Ordet: `emet`. `Emet`? Hebraisk for `sannhet`. `Emet`. Sannhet. Og så Etter at golemen hadde gjort jødenes befaling, når den ikke lenger var nyttig, men kun en byrde, en ukontrollerbar og farlig fremmedhet, hva gjør man så? Hva?! %+!

Man må ta livet av den. Hvordan? Det er enkelt. Man tar den samme kniven. (Viser med en finger slik som tidligere.) Også skjærer man, skraper, risser, fjerner. Til den første bokstaven i pannen dens ikke lenger er synlig; bokstaven `e`. Slik at det nå står? `Met` Død. (Kort pause.) Til jord skal du bli `Met`. Ordets makt. Er det ikke fantastisk? Kun ved å fjerne én liten bokstav. Fra sannhet til død. Men hva? Min jobb er å utøve ordets makt. (Pause. Smiler. Deklamerer.) I begynnelsen var ordet, og ordet var Gud. Skål.! %"!

9 med et glass rødvin, som en vinsmaker. Lyden av et gummi-rom omsluttet av vann. Myke bølger som sakte slår inn mot veggene. beholder noe av nazilegens autoritet fra forrige scene, slik at det kanskje kan oppstå en spenning om hva det er snakker om i den følgende monologen. ( undersøker vinens farge.) Det gis som oftest ikke lokalbedøvelse. Fordi dette ofte ville vært vondere enn selve prøven. ( lukter på vinen.) Så føres en tynn, tynn nål inn. Først gjennom den nå litt strammere huden på magen, så gjennom bukveggen, inn gjennom livmoren til man når inn til fostervæsken. Man forsøker å unngå fosteret ved hjelp av ultralyd. ( sender vinen snurrende rundt i vinglasset.) To desiliter av fostervæsken tas ut. Disse to desiliterne innehar nesten all informasjon som gener kan gi om et menneske. Det er et så godt som ufarlig inngrep. Man får hvile litt, blir sendt hjem, og skal unngå fysisk arbeid i et døgn. Enkelt. I dagene etter kan man oppleve en smerte som tilsvarer noe som mensensmerter. Hvor vondt det er, vet jeg ikke. Men det er i hvert fall til å overleve. ( smaker på vinen. Vemmelse i ansiktet. spytter den etter hvert tilbake i glasset. Setter vekk glasset, tørker seg rundt munnen med håndbaken.) Det som oftest påvises i disse prøvene er Trisomi 21, det vil si den vanligste formen for Down syndrom. Den hvor man har 21 kromosomer, i stedet for de vanligere 20. I Norge blir rundt 1 av 700 barn født med Down syndrom. Det vil si at det finnes cirka 7100 mennesker som har den diagnosen. Men det er de som kommer så langt. Av de som får bevist Trisomi 21 ved fostervannsprøve i Norge, så velger nå 85% å avslutte svangerskapet. Og det får man vite to til fire uker etter at prøven er tatt. ( kaster ut glasset med rødvin på gulvet eller veggen. Begynner å pusse det med et tøystykke. En bar.) (Som bartender.) Du må nesten gå nå.! %#!

Hm? Vi stenger. Sorry. Stenger? Du kan jo ikke bare stenge sånn der. Hvorfor ikke? Vi feirer. Kan jo ikke stenge når vi feirer. (Kort pause.) Da er jo festen slutt da (Ser på henne. Pause.) Fem minutter. (Raskt.) Fem minutter! Det er en god mann det. Fem minutter Heh! Tenk så mye som kan skje på fem minutter. Selv om det er forsvinnende lite tid egentlig. Så godt som ingenting. Et øyeblikk. Riktig på en prikk. (Litt overrasket.) Hei! Se hvem som rimer Heh (Pause.) Hva er anledningen? Hva?! %$!

Du sa du feiret? Sa jeg det? Du sa det. Ja jeg sa visst det. (Kort pause.) Naturens største mirakel. Livets oppstandelse. Artens opprettholdelse. Slekter skal følge slekters gang. Og så videre. Det er det vi feirer. Ja vel? Ja, jeg er gravid, ikke sant. ( tar etter vinglasset hennes.) Du burde ikke.. (Avbrytes.) (Bruker den ene hånden til å holde vekk, bruker den andre til å styrte vinglasset. Så provoserende.) Ahhh! Vær så god. (Gir det tomme vinglasset.) Du vet at man ikke skal (Avbrytes.) Aah! Det kan ikke bli verre enn det er! Det er aldri så ille at det ikke kan bli verre. Og det er godt nok.! %%!

Men jeg vil det skal være bra. Hvor faen har du vært de siste tyve årene? Ting er ikke bra. Hvorfor kan det ikke være synd på meg, bare fordi noen andre har det verre? Fordi det gjør verden til et selvopptatt sted. (Kort gledesløs latter.) Det toget har nok gått, tror du ikke? Det toget har nok faktisk kommet frem. Helt til endestasjonen. Det toget er nok tømt for passasjerer. De har gått av med koffertene sine, kommet hjem, spist middag og tatt en dusj. Tror du ikke? HÆ?! (Pause.) Kanskje du skal gå nå? Kanskje jeg ikke skal gå nå? Kan du ikke bare.. (Avbrytes.) Jeg har to minutter igjen! Du sa fem minutter, og det har bare gått tre. Jeg har to igjen. Og vet du hva jeg skal gjøre i de to minuttene? Nei?! %&!

Jeg skal fortelle deg en historie skal jeg. Ja vel? Ja. En sånn hjerterørende historie. Ok? Litt rå, men fortsatt rørende. En sånn historie som egentlig betyr noe annet enn det jeg forteller om. Skjønner du? Det er god fortellerkunst det. Skikkelig Disney? Jeg ville ikke akkurat sagt det nei. Men du skjønner etter hvert. (Pause.) Er du klar? Klar. Ok. (Kort pause.) Nå begynner den. (Kort pause.) Se for deg at jeg er åtte år gammel. Ei lita jente. Ser du det for deg? Ja. Bra. Og så se for deg at det er julaften. Selveste julaften. Så jeg hopper ut av senga Det er sånn man sier. Man hopper egentlig ikke så veldig. Det betyr at man går ut litt fort. Skjønner du? Ivrig Jeg skjønner.! %'!

Fint. Hvor var jeg? Jo. Jeg hopper ut av senga, ikke sant? Løper ned trappene i nattdrakten, ser juletreet. Hele huset er pyntet i løpet av natta. Av julenissen selvfølgelig. Det er gull overalt, glitter, glasskuler. I peisen er det ild, varmen er god, og det lukter trygt. Under juletreet ligger en stor haug med gaver, i alle former og fasonger. Og de er nesten alle til meg, fordi jeg er jo enebarn. (Kort pause.) Og så Og så ser jeg en gave som skiller seg ut. Fordi den står litt for seg selv, litt bortenfor de andre, men viktigst av alt er at den har en kjempestor sløyfe. En rød og stor silkesløyfe. Frem til nå er det litt Disney, synes du ikke? Jo. Men barndommen var litt Disney, var den ikke? Hvis man husker tilbake? (Som om han tenker på et godt minne.) Jo. Og det blir bedre. (Kort pause.) Før det blir verre. Fordi Jeg går bort til gaven. Og det er da jeg ser at den har små hull? Og det går opp for meg Det er jo luftehull. Som til en liten valp. (Smiler.) Og jeg har alltid ønsket meg en liten valp, så lenge jeg kan huske, og jeg er så glad. Så jeg løfter hånden, tar tak i sløyfen og drar til. Den løser seg opp perfekt. Som en koreografi. Og jeg tar tak i lokket, og løfter det av. Og der! Der ligger det en valp. Brun, med hvite flekker på de bustete ørene. Det er den vakreste valpen i verden, og jeg får tårer i øynene bare av å se på den. Så helt forsiktig legger jeg hånden min rundt valpen og løfter den opp til ansiktet mitt og gir den et kyss. (Alvorligere.) Og det er da jeg merker det. Hva da? At den er helt slapp. Litt tung, hvis du skjønner. Eller tom kanskje. Den rører seg ikke. Puster ikke. Så jeg rister litt i den. Forsøker å åpne øynene dens med de små fingrene mine. Men det! %(!

nytter ikke. (Kort pause.) Så kommer pappa. Han har sett på, og skjønt hva som har skjedd, så nå løper han til, forsøker å ta valpen fra meg. Men den er jo min. (Viser ubevisst med hånden.) Så jeg klemmer til. Jeg husker lyden, og følelsen av små valpebein som gir etter for de tynne fingrene mine. Små små knas. Og pappa forsøker å tvinge opp hånden min, men det er jo min valp, det var jo akkurat det jeg hadde ønsket meg, min gave, så jeg klemmer bare hardere og hardere. (Til.) Slutt på Disney. Faen Når pappa så endelig får opp fingrene mine, er valpen helt ødelagt. Innvollene dens tyter ut fra et lite sår i siden. Øynene er sprukne. Og jeg står igjen med kliss på fingrene. (Kort pause. Tenkende.) Jeg tror aldri han begravde den i hagen (Til.) Historien ferdig. Noen minutter på overtid men (Kort pause.) Er det sant? Faen Det blir aldri som man hadde tenkt seg, gjør det vel? (Kort pause.) Bare slik som man frykter. Skjønner du hva det er jeg sier til deg? Hva historien egentlig handler om? (Pause.) Kanskje det er på tide å gå hjem nå?! %)!

10 Totalt mørke gjennom hele scenen, med unntak av kun et lite svakt lys opp fra bunnen av en gullfiskbolle. lager lyder i vannet i bollen med hånden sin under den følgende dialogen. er et barn som bades av sin mor, men synes ikke. høres kun i mørket. Kanskje det er på tide med et lite bad? ( plasker litt i vannet med hånden.) Er det passe varmt? Ja. Sånn ja Nå blir vi fin og ren nå. Og så litt såpe i håret. Neeei. Jo jo, vi må det. Ja, men jeg får det i øyet. Du må se opp i taket da. Se her. Se her nå. Jeg ser. Sånn. Og så skyller vi! %*!

(Plasking.) Uæææ! Sånn. (Pause. nynner litt på en ubestemmelig sang.) Skal jeg holde pusten? Ta tiden på meg da. Under vann. Jeg begynner nå. 1 2 ( trekker pusten. plasker i vannet. Pause. Så puster inn i et gisp.) 12 sekunder. Jeg var ikke helt klar. En gang til. 1, 2 ( trekker pusten.) (Plasker i vannet med økende intensitet. puster litt tyngre. lager lyder små lyder, som om han er under vann litt for lenge. Plaskingen blir mindre og rykkvis. Stillhet. Stillheten brytes plutselig av at gisper inn luft. Dette overlapper med starten på neste scene.)! &+!

11 Hjemme hos Richard og Lina Kretschmar. De er ikke der, men det er dr. Karl Brandt og dr. Werner Catel, spilt henholdsvis av og som tidligere. Brandt undersøker Kinder K på nært hold, Catel holder seg litt i bakgrunnen. Kinder K ligger i babybagen. har alt fokus mot barnet. (Gisper. Lys opp fra babybagen, så resten av lyset opp.) Unnskyld jeg Jeg venner meg aldri til det. Selv om jeg prøver å være profesjonell, så Ja du vet hvordan det er. Man prøver å late som om det er et normalt syn, men det blir jo ikke det, uansett hvor mange ganger man ser det. Det blir aldri normalt, fordi det normale har ingenting med kvantitet å gjøre Dr. Catel. Ingenting Nei Så dette er selveste Kinder K, i egen person? (Kort pause.) Fascinerende Fascinerende? Hva da? At naturen kan frembringe noe så unaturlig, synes du ikke? Jo Men på den annen side ugress er jo også en slags blomst, er det ikke?! &"!

Blomst? Og med jevne mellomrom så skal bedet renskes. Man vil jo ikke at det skal ta over, kvele rosene. Det hadde vært synd. Jo, det hadde det. Man kan nesten si en synd. (Ler mykt. Til barnet.) Lille golem, vi skal nok bli gode venner vi to. (Kort pause.) Det Ja, det mangler flere lemmer. Det er vanskelig å vite så tidlig, men jeg har en mistanke om at det er blindt. Og til tider går det inn i en slags epileptisk tilstand Voldsomme rykninger. Etter min mening selvsagt Idiot? Unnskyld? En idiot? Er han en idiot? Ja mest sannsynlig. Ja. (Pause.) Perfekt.! &#!

Unnskyld? Det er perfekt. Hva mener du? Det barnet der det kommer til å overleve oss begge. Selv om det snart skal dø. Dets navn kommer til å være starten på en ny æra. En renere, mer menneskelig fremtid. (Kort pause.) Det kommer til å skrives bøker om det, lages filmer og teater. Det kommer til å leve evig. Bli et symbol mer enn et menneske. Ikke født for livet, men født for evigheten. Og nå ligger det bare og flyter et sted midt imellom. Det er min oppgave å hjelpe det på rett vei. (Pause.) Du har selvsagt møtt foreldrene? Ja. Og hvordan vil du karakterisere dem? Som redde. Redde? Full av frykt.! &$!

For hva? (Henviser til barnet.) For det der. Skam også. Selvbebreidelse. Men mest frykt. Stakkars mennesker, de er helt desperate Du vet, de kom til meg. Ba om at jeg skulle ta livet av det. Mot loven. Det er siste instans det. Siste rop om hjelp. (Oppriktig.) Stakkars mennesker For en byrde. De har nok fått sin del ja. Det er på høy tid vi tar vår del. Å ja? Dr. Catel Sosialhygienen gjør sitt inntog. (Til barnet.) Unge herr Kretschmar vil være den første. Men ikke den siste.! &%!

12 Hjemme hos paret. sitter. ser på henne. Går så bort og setter seg ved siden av henne og legger hånden sin over hennes. De ser ikke direkte på hverandre. Du er den siste jeg vil noen ting vondt Unnskyld. For hva? Det skulle ikke bli sånn som dette. Unnskyld. ( svarer ikke.) Vet du hva jeg forelsket meg i først ved deg? (Kort pause.) Det lille hjertet ditt. Du synes sikkert det er dumt men ( forstår ikke.) Da du hadde sovnet. Etter bildet. Den første natten. Pusten din var så kort. Kort og rask. Og jeg tenkte at en slik pust, kan kun tilhøre et lite hjerte. Som et fuglehjerte, eller barnehjerte. Og jeg fikk bare lyst til å passe på dette lille hjertet. Vokte det. Legge hånden min rundt det og kjenne de små slagene mot håndflaten min. ( klemmer hånden hennes. De smiler litt.) Jeg skal nok passe på det nå også. (Pause.) Jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå. Det skal nok gå fint. Hvordan? Vi gjør det sammen. Og da går det fint. Gjør det?! &&!

Ja. Tror du hjertet orker? Jeg bærer det for deg, hvis du ber meg om det. Vi kommer til å prøve på nytt. Selvfølgelig. Og da kommer det til å bli annerledes, ikke sant? Helt sikkert. (Kort pause.) Det føles som om det er min feil. (Overlappende.) Det er det ikke. Som om jeg allerede nå er en dårlig mor eller noe. (Overlappende.) Slutt.! &'!

Allerede før jeg har blitt det. På forhånd. Ikke tenk sånn. Hva skal jeg tenke da? Tenk at min hånd har plass til enda et hjerte. Husk det. Du kommer til å bli en fin mor. Hva snakker du om? ( forstår ikke. trekker til seg hånden sin.) Har du ikke skjønt noen ting? Hva? Jeg skal ikke ha det barnet. Det Jeg har jo sagt det. Men vi.. (Avbrytes.) Nei Nei. Du må høre på meg. Lytt da. Jeg forsøker å.. (Avbrytes.) Det går ikke an å snakke med deg.! &(!

Jo Du hører hjertet? Det hører du. Men ikke stemmen min. Den gir ikke alltid mening. Ikke hjertet heller. Det gir det faen ikke. Jeg hører hva du sier Så forstå det også da Jeg vil ikke. Forstår du de tre ordene? Det er så enkelt. (Kort pause.) Jeg vil ikke. Du vil ikke? Nei. Hvorfor?! &)!

13 Lys opp fra babybagen. Samtale mellom dr. Brandt og Lina Kretschmar. Hvorfor spør du om det? Tilgi meg fru Kretschmar, men Kall det nysgjerrighet. Forståelse. Fordi det er slik det er. Du har jo sett det selv nå. Men det kunne bare ha vært. Kunne det ikke? Eksistert? Man hadde jo ikke trengt å Ja. Men det vil jeg altså. Men hvorfor? Fordi det er svakhet? Nei. (Kort pause.) For Richard er det kanskje sånn. Ja vel? Noe med båndet far sønn. Hvis det gir mening? (Kort pause.) Han har ikke klart å få ereksjon siden det ble født. Jeg har prøvd men Jeg kan se han tenker på det. Når jeg går ned på kne og eller hvis jeg bare kysser ham. Selv om han lukker øynene, så merker jeg han tenker på det. Blir helt slapp. Ikke engang en liten mann igjen der inne.! &*!

Brukket? Ikke helt. Ikke helt enda. Hva med deg? Meg? Jeg tror bare det er det beste for alle. For det også? Ja. (Kort pause.) Medlidenhet. Skjønner du hva det ordet betyr? Egentlig. Å lide med noen. Min smerte alene er ingenting. Vel Ikke ingenting. Forferdelig. Men det tåler jeg, det gjør man bare. Men min, og hans, og dets samtidig. (Henviser til barnet. Rister på hodet.) Det er for mye lidelse samlet i den lille deformerte kroppen der. Så det er mitt `hvorfor` Medlidenhet. Det beste for alle? Også det. (Nikker. Smiler til henne.) Mer enn du aner. Hva?! '+!

Aksjon T4. Tiergartenstrasse 4. Hovedkvarter for Gemeinnützige Stiftung für Heil- und Anstaltspflege. En adresse som vil bli synonymt med medlidenhet. Den 1. september senere i år, vil jeg få et brev fra der Führer hvor det står: Reicshleiter Bouhler und dr. Karld Brandt gis herved ansvaret får å øke kompetansen blant enkelte leger, slik at pasienter som, på grunnlag av menneskelig dømmekraft, vurderes uhelbredelige, kan få lov til å motta nådedøden etter en uttømmende medisinsk vurdering. Dette arbeidet kommer vi til å sette i gang. Med vår kompetanse kommer vi innen 1941 offisielt til å ha gitt 70,273 mennesker nådedøden i gave. Men det vil fortsette. Og tallet vil ende på 275,000. Men det er bare en liten del av det. Kun starten på noe enda større. Vi skal utrydde all sykdom, all kjøttets og sinnets svakhet for alltid. Det største humanistiske prosjekt noen noensinne har sett. Det kommer til å forbløffe en hel verden. (Pause.) Og Gerhard, vil være den første av alle. Hvordan vil vi bli husket? Som tapre. Er det det vi er? ( nikker.) Vil det gjøre vondt? Man glemmer så fort. Nei. Ikke meg Det? (Kort pause.) Tror du det forstår smerte? Selv et dyr forstår smerte.! '"!

Det kommer ikke til å merke noen ting. Hvordan? Vi gir en overdose av det medisinske stoffet Luminal. Det sovner bare. Uten å våkne Det kommer en tid hvor vi må bli mer effektive, men det er ikke nå. Dette er jo bare ett enkelttilfelle. Tilfellet Kinder K? Ja (Kort pause.) Din mann ville ikke være her. Jeg vet Hvor er han?! '#!

14 kommer inn i leiligheten kledd i ytterjakke. Hallo? Hvor er du? (Ikke svar. Litt høyere.) Hallo? ( kommer ut fra rommet ved siden av. Lukker døren. Tørker hendene på en fille.) Hei Jeg har forsøkt å få tak i deg. Jeg vet Hvor har du vært? Bare til en venninne. Slappet av. Ok Går det bra eller? Ja da, det Jeg har laget litt mat. Vil du ha? ( nikker.) Bare noe enkelt. Det er fint. Ok Jeg er glad du er her.! '$!

Jeg og. Skal jeg ta tingene dine? (Hjelper henne av med jakken.) Takk. (Ser på jakken.) Nei faen Hva? Sorry jeg Jeg tror det kom litt maling på Faen og. Maling? Ja, det ( ser på henne. Legger ned jakken. Så ) Kom. (Tar henne i hånden og leder henne bort til døren tidligere kom ut av.) Er du klar? Til hva? Er du klar? Jeg vet ikke.! '%!

Kan du ikke bare si `ja`? ( rister på hodet. åpner døren inn til et grønnmalt barneværelse. går forskrekket inn, ser på ting, tar på ting.) Kontoret? (Pause.) Jeg valgte grønt. Sånn at det ikke skulle bli enten blå eller rosa. Det er litt gammeldags. (Lang pause.) Liker du det? Dette er jo mine ting. Ja jeg.. (Avbrytes.) Dette er min uro. Jeg husker den Over sprinkelsengen (Det er en slik uro som kan dras opp av en snor, og så lager den musikk. drar den opp. En svak barnemelodi høres.) Jeg dro til moren din. Hentet noen av de gamle tingene dine. Det gjorde du? Er det ikke fint? Fint?! '&!

De gamle tingene dine Herregud... Hva? Hvem er du? Hva er du? Hæ? Jeg har bodd med en psykopat. Jeg tenkte.. (Avbrytes.) Hva skal dette gjøre!? Hva er meningen med det?! Det er bare et rom. Et rom!? Det er mine ting for faen! (River ned noen av tingene har hengt opp.) MINE TING! Ikke en eller annen unge sin! Det var ment godt!! ''!

Godt? Ja. AHHH! (Begynner å slå ham.) Ment godt!? Godt?! Hvordan kan du si noe sånt?! At det var ment GODT!? (Overlappende.) Slutt! Hei! SLUTT! ( tar tak i henne og kaster henne ned på bakken. Stillhet. går bort for å hjelpe henne opp.) Ikke! (Lar ikke hjelpe seg.) Sånn ja Endelig. Endelig gjør du noe ærlig. Unnskyld jeg.. (Avbrytes.) IKKE si unnskyld! Det var ikke meningen. Jo det var det! Nei. Jo! Og vet du hvor godt det er? Hæ? Å endelig se deg gjøre noe umiddelbart?! '(!

Umiddelbart? Noe som ikke er ihjeltenkt? (Overlappende) Jeg ble sint. Jeg burde ikke Å se deg gjøre noe som er egoistisk. Vet du det? (Reiser seg. Pause.) Vet du Det gjør meg faktisk litt tent. (Stønner.) Faen heller.. (Avbrytes.) Vil du kjenne at jeg er våt? Kom igjen. Kjenn da! Kan du.. (Avbrytes.) Ikke? Ikke litt en gang? Noen fingre bare? Nei! Jeg liker det hardt skjønner du. Problemet er jo bare det! At du ikke tar i hardt nok, ikke sant?! (Tar løpefart og kaster seg med magen først bent inn i en vegg. Noe av grønnfargen henger igjen på magen hennes. Kaster seg over en kant. Roper ut i smerte. Stønner.)! ')!

Slutt! Hvis man først skal ta i, så må man jo gjøre det ordentlig! (Skal igjen til å kaste seg inn i veggen.) ( tar tak i henne og holder henne fast. Holder henne til har roet seg ned.) Det er nok! (Etter hvert rolig.) Hva skal du gjøre? Holde meg? Binde meg fast? Hvor lenge da? En gang må du slippe. En gang så kommer du ikke til å være der for å passe på meg. Og hvem vet hva jeg gjør da? Kanskje jeg kaster meg ned en trapp? Drikker terpentin? Betaler noen for å sparke meg hardt i magen? Og da er du ikke der for å stoppe meg. ( slipper henne. Tar tak i uroen og kaster den hardt inn i veggen så den knuses og musikken stopper. siger ned langs veggen og setter seg på gulvet. Stillhet. Rolig.) Hva er det du vil av meg? Ha forståelse. For meg er det ufattelig. (Henviser til barnerommet.) Så du gjorde dette for å hva? Overbevise meg? Jeg vet ikke. Jeg bare! '*!

Du bare? Hvis dette rommet ikke var tomt. Hvis det ikke var tomt. Tenk så fint det hadde vært. Alle de gode minnene som ville blitt skapt her. Med mine ting? Ja. Hva tenkte du på? Vet ikke Jeg Jeg forestilte meg vel at du skulle reagere litt annerledes. Dumt av meg Det er (Pause.) Hvor sitter fantasien tror du? Hæ? Hvor sitter fantasien? I kroppen? Fordi det er den som gjør vondt. ( svarer ikke.) Jeg tenkte at den satt i hjernen. Før. Men jeg tror ikke det lenger. Det er lenger ned. I overkroppen et sted. Svir som faen. Jeg hater den. Hva mener du? Hører du ikke? Den slutter jo aldri. Hvisker konstant i øret mitt. Spør spørsmål. Hvordan ville livet blitt om du hadde valgt den jenta? Hva om det var henne du levde sammen med og! (+!

elsket, og hun elsket deg? Hva om du turte ta det valget den gangen? Eller hva om du hadde hatt en annen jobb? En annen utdannelse? Og bor du i riktig by, det er jo så mye å se i verden? Tenk hvordan barnet kunne blitt. Hvordan alt kunne blitt. Sånn fortsetter det. Stopper når jeg sover, men starter igjen i det øyeblikket jeg våkner. Som et ekko fra dagen før. Og dagen før der. (Pause.) Jeg vet hva du ser for deg. Gjør du? Du ser for deg alt det gode. Solskinnshistoriene. De gode øyeblikkene. Og det er klart det ville blitt det, men (Kort pause.) I de øyeblikkene fantasiene hvisker inn i øret ditt... regner det i noen av dem? ( svarer ikke. ler kort.) Det var det jeg trodde. Det er det man tenker på, ikke sant? Det fine. Ikke på de tusen som må bo på institusjoner. På eldrehjem. Sånn at du skal kunne si at du bor i et mangfoldig samfunn. De ofrer vi villige. Men vil de det? Har de en stemme som blir hørt? Og hvem snakker deres språk? Du kanskje? (Rister på hodet. Pause.) Hører du på deg selv? Hva det er du sier? Jeg forstår ikke hva slags munn dette kommer ut av. Jeg sier bare at alt ikke er svart-hvitt. Nei, du sier at alt er svart. Jeg sier hva jeg føler.! ("!

Svartmaler. Og du sier at det er feil. Jeg sier at det er feighet. Du er blind. Du prøver å legge en avgjørelse over på noen andre. Eller noe annet, utenfor deg selv. Men det er ikke det. Du tror det er en kollektiv avgjørelse. Men det er kun din. Ja. (Kort pause.) Kun min.! (#!

15 Natt. Svakt lys opp fra babybagen, som om lyset sover. kler seg naken. Kommer naken inn fra soverommet. Setter seg ved siden av babybagen. Snakker til barnet. Du er min På tross av alt så er du min. Og jeg er din. Fullstendig i din vold. Du har gjenskapt meg. Gjort meg om til noe jeg ikke var før. Da du ble født, ble jeg gjenfødt. Omdefinert. Vi var vanlige mennesker før, men nå definerer du alt. Det finnes ingenting utenfor deg. Ikke meg. Ikke henne. Vi er fengslet i deg. Vi er deg. Og jeg klarer ikke at det er slik. Jeg forteller meg selv at jeg gjør deg en tjeneste. Fordi du er det som en dag også ville spist deg. Du er det første sykehus med høye murer og låste porter. Med busser som går i skytteltrafikk. Hvor alle går inn, men ingen går ut. Den første underskrift. Du er den første hermetikkboks med gass. Skjulte dyser under sittebenkene. Du er tilfeldig blandet aske i en urne. Du er den første. Og du er min. De kommer til å si at det var tvang, men statistikk vil vise at det slett ikke alltid var det. De snakker ikke om det. De kommer til å bygge museum for å huske, men de vil glemme som alltid. Det snakker de heller ikke om. Så jeg forteller meg selv igjen, at jeg gjør deg en tjeneste. Fordi det er ikke plass til deg i denne verden akkurat nå. Det er en verden av kaldt stål som vokser frem. En hvor vi ikke orker å se at vi er én celle, ett kromosom, ett virus vekk fra det perfekte. Du ville ikke klart en verden av stål. Og kanskje er det sant? Men kanskje er det bare nå? Kanskje er det slik at verden forandres? (Pause.) Eller kanskje er det slik at jeg vemmes av synet av deg. At det er urettferdig at jeg fikk deg. At du er et monster. At jeg ikke får til å knulle min egen kone. At verden fortjener å brenne. ( reiser seg for å gå tilbake til soverommet, men stopper opp. Kort pause.) Eller kanskje det er alt dette på én gang. Kanskje er det slik at alt er sant?! ($!

16 Dag. kler på seg en legedrakt. Lys fra babybagen. er dr. Brandt. (Mens kler på seg.) Det er 25. juli 1939. En tirsdag. 38 dager til invasjonen av Polen. Gerhard Herbert Kretschmar, som frem til 2007 kun er kjent som Kinder K, er 156 dager gammel. Det er nå. Dr. Karl Brandt fyller sin første sprøyte med epilepsimedisinen Luminal. Han kommer til å lede eutanasiprogrammet, programmet for barmhjertighetsdrap. Han kommer til å bli dømt i Legenes rettssak i Nürnberg som starter 9. desember 1946, og 2. juni 1948 henger han død fra et rep i fengselets bakgård. Men det er ikke nå. (Som Lina Kretschmar.) Er det nå? Når du vil. Ingen smerte? Ingen. Ingen gråt? Nei. Bare søvn?! (%!

Ja. Og jeg kommer til å bli et menneske igjen? Det vil vi alle. (Kort pause.) Så er det nå. (Tar frem en sprøyte. Den er fylt av et mørke. Snakker til babybagen.) Det er ingenting personlig. Det er behovet for kontroll. Å kunne tøyle det fremmede. Det er ikke han skapte verden i sitt eget bilde. Det er og han omskapte verden til sitt eget bilde. Det er slik det er. Behovet for å forandre bokstavene i pannen din. Sov godt. ( går bort til babybagen og fjerner dynen. Lyset slår opp mot ham med en utrolig styrke. blendes et øyeblikk, før han bøyer seg ned, kjører sprøyten i barnet og presser ned. Lyset går sakte ned.) I kirkebøkene skrives det under dødsårsak: Schwäche im Herzen. (Kort pause.) Svakhet i hjertet.! (&!

17 I parets leilighet. er inne på barnerommet. rydder sammen barnetingene til en liten haug i en metallbøtte midt i rommet. kaster litt sprit fra en flaske på. Setter fyr på bøtten med en fyrstikk. Lyset fra bøtten stiger etter hvert til å bli stort og blendene. Lyset fra bøtten stiger med samme fart som lyset fra babybagen synker. Det finnes en ovn et sted hvis ild aldri slukker. Skjult dypt inne i den mørkeste skog du kan tenke deg. Nesten usynlig. Men den er der. En umettelig ild. En altoppslukende sol. Dens tørst og hunger er nærmest ustoppelig. Den mettes av de minste tær med de minste negler. Den mettes av sammenvokste fingre og hareskår. Den mettes av elektronenes feilslåtte vandring i hjernen. Den frydes over tomme pupiller og manglende hjerteklaffer. Kjøttets rykninger og en sprukken trommehinne. Den mettes av stemmene i hodet og urinen i buksa. En ild som alltid har vært der, som varmer oss. Dens navn er menneskelighet. (Lyset fra babybagen er helt slukket. Lyset fra barnerommet er gigantisk og blendende.) - Slutt -! ('!