RASEPROBLEMER FRA KAPP TIL KAPP S)'d-Ajrikn som problem - og nifordring av ODD KVAAL PEDERSEN I «Hvilken djevel er det som hal' fatt oss hvite syd afrikanere til a tro at vi er for fine til a utfl<\re visse jobber? Vi hal' ingen rett til a opptre som de sortes slavedrivere. Selv ser jeg frem til den dagen da endog boyen pa bensinstasjonen er en Iwit.» Uttalelsen stammer ikke fra opprqlrere som liberale Alan Paton, progressive Helen Suzman, kritiske erkebiskop Joost de Blank eller radikale biskop Reeves. Den val' sluttsatsen i et fore drag av viseministeren for bantu-saker, Blaar Coetze, en av Nasjonalistpartiets mest iherdige forkjempere for fullstendig gjen. nomfl<\ring av apartheid. Og foredraget ble ikke holdt for menlandske gjester, men for patenterte apartheid-tilhengere. I virkeligheten er det heller ikke noe oppsiktsvekkende nytt ved denne uttalelsen. Den er bare en ny fonnulering av en «boer» - idealistisk tenkemate som hal' gjort seg gjeldende i hele Syd.Afrikas historie, men som er blitt effektivt motvirket av det hvite Syd AfTikas syn og sans for hva som Il<\nte seg - like fra den dagen pioneren Jan van Rieberk tillot de puritanske nybyggere pa Afrikas sydspiss a ta slaver, via gullfeber-tiden og frem til dagens boomsamfunn. Det er da ogsa i dette lange perspektiv man ma se den aktuelle situasjon i dagens kompliserte syd-afrikanske samfunn. Og hvis man vii angripe apartheid systemet effektivt, ma man ha klare motforestillinger fl<\rst og fremst mot nasjonalistenes idealisme. Begrenser man seg til a kritisere den smalige diskriminering (petty apartheid) - f. eks. i form av parkbenker og postkontorluker «bare for hvite» - vii man sannsynligvis ml<\te en viss for 13 193
staelse has clem man er gnl11n/eggende uenig med, nemlig de overbeviste nasjonalister. Riktignok vii de forsvare ogsa denne form for rasemessig adskillelse, men bare som rent midlertidige ordninger inntil den egentiige og store apartheid i form av «separat utvikling» er gjennomf!!srt. Det hal' heller ingen sa,dig svekk a pavise forsk jellen i levevilkar og den frustrasjon dette forarsaker hos de ikke-hvile_ Dette, vii man si, er bare en s!!srgelig rest av tidligere regjeringers laissezfaire holdning overfor «innf!!sdt omrade» og bantuenes anliggender. F!!Srst under nasjonalistene, som i ar 20-5rsjubilerer i en regjeringsposisjon mer fast enn noensinne, ble de heslige shantytowns erstattet med mer menneskeverdig bebyggelse. Men ogsa de nye storby-lokasjonene er «midlertidige», og de fleste av dem som bor del', er bare gitt «midlertidig» oppholdsog arbeidstillatelse. Det h!!sres merkelig ul nar man vet at sv<ert mange av dem er f!!sdt i lokasjonene, noen av dem er byfolk i tredje og fjerde generasjon. Det hy!res enda merkeligere ut nar man vet urbaniseringen fortsetter. Flytningen fra landsbygden hal' faktisk v<ert mer omfattende de siste tyve ar enn noensinne ticlligere i Syd-Afrikas historie. Pa grunn av landets ustoppelige ekspansive n<eringsliv. Pa tross av boer-idealismen hvis handlingsprogram han uttrykkes med apartheid, men som nasjonalistene sell' foretrekker a benevne med det langt mer positivt klingende: separat utvikling. Denne skal gjennomf!!sres for hver etnisk gruppe i Iwert sitt omrade - halv-hvite og asiatel' i by-lokasjoner, afrikanerne i bantustans. Ideelt sett og sagt inneb<erer dette et Syd-Afrika Iwor aile grupper far sitt, hver for seg. Afrikanerne som til na hal' fplt seg ftustrert, ikke bare i forholdet til de Iwite, men ogsa til de!!skonomisk litt bedre stilte halv-hvile og asiatiske gruppene, vi] oppna frihet og en harmonisk utvikling etter egne linjer nar de blir tilbakef!!srt til sine egne omrader. En syd-afrikansk nasjonalist vii protestere mot betegnelsen «reservat» siden det er meningen a gi de forskjellige bantustans utstrakt indre selvstyre_ Dessuten vii man bista disse omradene 194
b~de med kapital og ekspertise - liten ~ blanc!e seg linl'ldig inn i de indre anliggender. Man er klar over at dette vii medfl'lre betydelige uttellinger, i fl'lrste omgang til forflytninger som i omfang kan m~le seg med Stalins flytning av Volga-tyskerne, i neste omgang ved etablering av storstilte industriprosjekter ved grensen (<<border industries») som skal gi sysselsetting til den forflyttede industriarbeider-befolkning og i siste omgang til opphjelp av undervisningsstell og n<eringsliv slik at hver bantustan blir selvhjulpen. Etter planen skal denne flytningen av ikke-hvite v<cre i full gang i 1978. Og i overskuelig fremtid h~per man ~ f~ et samfunn som svarer til BJaar Coetze's visjon: et Syd-AfTika der hver gruppe har sitt, hver for seg og der «endog boyen p~ bensinstasjonen er hvit». Det vesentlige, og etter syd-afrikansk tenkning positive, i dette ll'lsningsforsl'lk er at man dermed svekker den revolusjon<cre dynamikk som stadig ble mer og mer fl'llbar i den tradisjonelle type syd-afrikansk samfllnn Iwor raseskillet var tydel ig nok, men likevel av en annen natur. Med en viss rett kunne man tale om en Iwit og forholdsvis velhavende overklasse og et farvet proletariat som ble mer og mer tilbl'lyelig til ~ sammenligne seg med proletariatet i andre land og gi uttrykk for dets forventninger og krav. A tale om kommunisme val' lemmelig overdrevent, men en virkelig folkebevegelse kunne blitt tvunget i kommunistisk lei. Ikke fordi kommunistene var spesielt dyktige, men fordi de liberalt og progtessivt innstilte gruppene innen det hvite befolkningslag var for svake og vankelmodige n~r det gjaldt ~ fl'llge opp i handling de idealer man hadde forkynt, nemlig frihet, rasemessig likhet og universelt brorskap. Nasjonalistene p~ sin side har aldri trodd hverken p~ rasemessig likhet eller noe brorskap over rasegrensene. De hal' lvert om vxrt overbevist am at forskjellen mellom sort og hvit er sa dyp og gnmnleggende at Eullstendig vertikal apartheid er det eneste riktige. Dt Era deres forutsetninger er adskilt utvikling et uttrykk for respekt for en annen rases egenart, likesom man 195
krever respekt for sin egen gruppes egenart. F~lgelig blir apartheid i betydning separat utvikling et fors~k pil ii motarbeide diskriminering, friksjon og frustrasjon rasegru ppene mellom. Vertikal apartheid fortoner seg med andre ord som det eneste anstendige alternativ til det tidligere, horisontale apartheidm~nster som innebar et statisk baas-boy-forhold mellom IlVit og ikke-hvit. Det er denne idealistiske apartheid-tenkning som gj~r at boerkirkene st~tter opp om regjeringens politikk. Man mil ogsa v<ere klar over at de samme kirker ofte kritiserer regjeringen fordi det tar for lang tid f!'1r den apartheid-bestemte rettferdighet skjer fyllest. Sammen med andre idealister beklager ogsa de kristne apartheidtilhengere det faktum at gjennomf~ringen av de ideale programmer motvirkes av republikkens boom-~konomi. Van Riebecks feil er blitt Syd-Afrikas arvesynd. Velstandssamfunnets vekst kan nemlig bare sikres ved ytterligere tilf~rsel av ikke-hvit arbeidskraft. De hvite familier er ikke lenger tallrike, og hverken de unge syd-afrikanere eller immigrantene er interessert i de lite auraverdige jobbene. Og enna er det for tidlig a hape pa at utstrakt automasjon skall~se problemene. Dessuten blir ogsa boerne selv mer og mer velstaende og mindre og mindre innstilt pa ii gi avkall pil aile de goder som muliggj~res ved industriell ekspansjon med billig arbeidskraft. Eller kanskje rettere: forholdsvis billig arbeidskraft, ettersom I~nningene i industrien er stigende, ogsa for sorte arbeidere, selv om de selvf~lgelig pil langt n<er holder tritt med l~nns~kningen i det hvite samfunn. Denne avstand mellom apartheid-idealer og ~konomiske realiteter h~rer til opposisjonens «gode» argumenter, og det er apartheid-politikkens preg av thopi man tr~ster seg til i de utenlandske kretser som kanskje ikke liker apartheid, men som gjerne vii bibeholde gode relasjoner med Syd-Afrika som industri- og handelsnasjon. I den anledning b~r man imidlertid v<ere oppmerksom pil at ganske meget «utenkelig» er inntruffet i Syd Afrika de siste par decennier, f. eks. at general Smuts forenede parti er blitt redusert til et kraftl~st og egentlig ubetydelig oppa- 196
sisjonsparti og at landet er blitt republikk. 60 prosent av de hvite syd-afrikanere stemmer nasjonalistisk, til tross for aile de begrensninger av den personlige frihet som ogsa har rammet det hvite samfunn. Pa den annen side har man innen Nasjonalistpartiet Hilt en - ogsa «utenkelig» - splittel'e mellom «verlighte» (forholdsvis liberale) og «verkrampte» (stokk reaksjonrere). Dog er det de «verlighte» som sannsynligvis vii sette preg pa den politiske ut vikling. Innad vii de vrere innstilt pa a gjennomfl'lre separat ut vikling, selv om det vii koste visse offer, utad vii de opptre mindre anspent, mer samarbeidsvillige, mer tolerante, mer innstilt pa PR nar det gjelder Syd-Afrikas «image». Det er det «verlighte» Syd-Afrika vi i fremtiden vii bli konfronterte med forutsatt at man unngilr en fullstendig l'ldeleggende rasekrig i det sydlige Afrika. Det er disse, fra sitt synspunkt sett idealistiske malbevisste, men ikke krampaktige, representanter for «separat utvikling» som vii utfordre oss sterkest. II Hvis man blir konfrontert med disse alvorlige, ut fra sine forutsetninger, rerlige syd-afrikanske «verlighte», vii de sannsynligvis gi Syd-Afrikas kritikere en god del relt. Imidlertid vii de peke pa at nar den fullstendig vertikale apartheid er gjennomfl'lrt, vii man ha oppnadd en sa hl'ly grad av rasemessig harmoni som det er mulig i et land med sa mange etniske grupper pa ulike utviklingstrinn, med s~ mange kulturfonner, sa mange religioner og trosretninger, sa ulike verdimal. Disse forholdsvis liberale nasjonalister vii aldri bruke dl'. Malans krasse formuleringer: «Den hvite syd afrikaners dypt rotfestede farvebevissthet, SOIll ingen utenforstaende kan fatte, grunner seg pa den fundamentale forskjell mellolll de to grupper, IlVit og sort. Den ytre farve er bare det fysiske tegn pa forskjellen mellom to uforenlige livsformer, mellom barbari og sivilisasjon, mellom hedenskap og kristendol1l, og til slutt mellom en overveldende lallmessig over- 197
legenhet pa den ene side og et ubetydelig mindretall pa den annen. Slik var det i den f~rste begynnelse, og slik er det i hovedsaken den dag i dag. ne rasemessige forskjeller er like store i dag som for 300 ar siden. net kan da ikke forundre noen at selvbe skyttelses-instinktet er sa sterkt hos den hvite syd-afrikaner. Han har bevart det gjennom aile disse ar og vii ikke oppgi del na.» nen politisk utadrettede og public-relation-bevisste talsmann for den pragmatiske Vorster-regjeringen vii ordlegge seg positivt: Mens resten av Afrika e1' rammet av indre uroligheter S0111 lruer med a ende i kaos (se pa Congo-Katanga, Nigeria-Biarn, arabernes overgrep mot de sorte i Sudan) har Syd-Afrika etter tyve ars nasjonaliststyre evnet a sikre fred og stabilitet og samtidig!egge grunnlaget for en utvikling for de mange ulike etniske grupper. At den vii forega adskilt, er i overensstemmelse med var hvite afrikaans-la!ende nasjons 300-arige erfaring pa dette kontinent. En zulu og en xhoza hal' det best nar de far bo hver for seg og utvikle seg i pakt med sine nedarvede tradisjoner. Etter en tid med uforholdsmessig stor innvandring til byene - en folkeflytting sam val' sxrlig stor under siste krig da I",it arbeidskraft i altfor hl'ly grad ble erstattet med ikke-hvit, men som dessverre fortsatte ogsa senere pa grunn av den tidligere maktesl~shet nar det gjaldt spredning av industri-prosjektene, vii man na s~ke a snu str~mmen. net sorte industriproletariat vii bli tilskyndet til a dra tilbake til sine naturlige «hjemland», og bare en br~kdel av de sorte vii bli til bake i det hvite omrade. Bare gi oss tid til a gjennomf~re yare programmer og den adskilte utviklingspolitikk vii bli suksess, vii man konkludere. Til denne vennlige, litt bel",rende fremstillingen, kan man for det f~rste innvende at den fred og stabilitet som Syd-AfTika har, er blitt oppnadd ved hjelp av raselover sam h(6rer til de strengeste i verden og som griper inn i aile livets forhold, videre ved hjelp av arrestasjoner, inlerneringer og «bannlysinger» sam har rammet bade sorte og hvile «folkefiender». Og fremdeles kan hvem sam heist fengsles i 180 dager uten rettergang! Man vii ogsa innvende at aftikanerne aldri hal' fatl anledning til - i valg eller i noen form for konsultasjon - a gi ultrykk for sine 01'1" 198
fatninger nar det gjelder tilbakefs;ring til «bat1lustans» og ut vikling etter egne linjer. Man kan ogsa vise til at raselovene hittil er gjennomfs;rt med en hilrdhet som har vakt sterk kritikk ogsa innenfor republikken og at de forflytninger som er patenkt i fremtiden, blir av et slikt omfang og av en slik art at ordet «deportasjon» faller en naturlig i munnen. Rent bortsett fra at man, som opposisjonen gjs;r det, kan tvile om hvorvidt den nav.erende regjering virkelig ts;r gjennomfs;re det store apartheid eksperimentet fordi det vil medfs;re at hele n.eringslivets frem tid settes pa spill. Til det siste argumentet vii den hvite syd-afrikaner svare omtrent som f9jiger: Det er utvilsomt et meget dristig eksperiment, det vii koste oss en god del, men det viser var vilje til a ofre for en anstendig ls;sning. Apartheid betyr at granner setter opp gjer. der, men gjerder er ofte forutsetningen for godt naboskap. Erfaringene fra andre kanter av verden viser nemlig at integrasjonslinjen ikke ls;ser problemene. SA kan man saktens komme inn med det argument at den nye politikk bare er IlVit dominering uttrykt penere - separat development lyder langt smukkere enn «baaskaap» - og at alt til syvende og sist dreier seg om a sikre den IlVite mann ikke bare hans hjemstavnsrett i republikken, men ogsa hans fullstendig priviligerte stilling. Her vii den hvite syd aftikaner antagelig gjs;re en innrs;m melse om at selvbeskyttelsesinstinktet har v.ert en historisk virksom faktor i Syd-Afrikas liv, og ikke minst de siste tyve al' med stadig sterkere og mer truende sprakbruk bade fra n.ere naboer og mer fjerne stormakter. Men, vii han si, eksisterer ikke dette selvbeskyttelsesinstinkt ogsa i Storbritannias arbeiderbevegelse, i det hvite Amerika og Australia - kanskje endog i det meget fjerne og sosial demokratiske Skandinavia? Man kan sak tens finne motargnmenter som igjen vii bli ms;tt med nye argumenter. Imidlertid 19Jper luan pa denne maten bort fta hva som er det grunnleggende i var uenighet, nemlig selve synet pa men neskeslekten - pa aile mennesker som hs;rende til en og samme familie. 199
Men n~r man er kommet s~ langt, er det kanskje viktigere,t bli klar over hva som er v~rt syn - eller burde v<ere det - f r man gil' seg til ytterligere analyse av de mange angstforestillinger og de mange former for nsketenkning som ligger til grunn for syd-afrikanernes holdning og handlinger. III Raseproblemet hal' ulik historisk og konkret bakgnmn i de forskjellige land. Selv ikke i S r-afrika er det mulig ~ bringe det p~ en entydig forme!. Den internasjonalt kjente danske misjonsmannen Erik W. Nielsen hal' uttrykt det slik: «Raseproblemet er ikke en ide, ikke ett «problem»; det er situasjoner, personer stadig varierende.» Raseproblemene er med andre ord mangefasetterte samlivsproblemer og som de f1este slike i h y grad irrasjonelle. Det medf rer at de ikke helt kan forklares eller I ses ad vitenskapelig vei. B~de fra historien og fra vo!- egen sam tid kan man hente eksemplei' p~ hvordan menneskene, ut fra forskjellige motivei', hal' trukket grenser og reist grenseskiller, og hvordan man p~ den ene siden, i aggresiv eller defensiv hensikt, hal' oppf rt seg diskriminerende overfor mennesker som befinner seg p~ den andre siden. Det spesielle ved raseproblemet er at de rent fysiske forskjeller, og s<erlig forskjellen i hudfarge, blir hevdet som det avgj rende. Raseskilleproblemet er alts~ ingenlunde nytt. Det hal' fremtradt med varierende intensitet og omfang til aile tider. Men neppe noen gang tidligere er raseproblemene blitt s kt behandlet s~ brutalt og med s~ katastrofale f lger som i det 20. ~rhundre. Det er nok ~ minne om Hitler-regimets drap p~ seks millioner j der. Og i den situasjon som spenningen mellom hvite og fargede hal' skapt, Jigger det fremdeles konfliktstoff som i siste instans kan true verdensfreden. V~r tids forskning er imidlertid innstilt pa ~ betrakte raseproblemet, f rst og fremst, ut fra dets sosiale sammenheng. S<erlig kommer denne betraktningsi11~ten til uttrykk hos pro fessor Kenneth Little (i Unesco-skriftet Race and Society, her omtalt etter Anne-Marie Thunbergs referat). 200
Raseattityder og raseflellelser kan ikke eksistere i et vakuum, og ettersom de ikke opprinnelig er av biologisk karakter, ma forklaringen slelkes i de historiske og aktuelle forhold. Little mener a kunne pavise at raseproblemene, slik vi i dag kjenner dem, ikke eksisterte flelr den europeiske ekspansjonen begyme. En endring inntrer ved kapitalismens fremvekst og dominerende innflytelse. Pa aile omrader var det stor ettersplelrsel etter arbeidskraft, og en llelsning pa problemet var negerslaveriet. Etter Iwert ble det imidjertid noksa vanskelig a motivere negerslaveriet. Tesen om den underiegne rase kommer inn. Av star betydning hie Darwins tearier om kampen for tilvxrelsen og «the survival of the fittest». For Darwin selv var dette prinsipp rent biologisk, men det ble snart anvendt pa de sosiale sammenhengene. Visse gr'upper ble ansett for mer livsdugelige enn andre, og i kraft av den naturlige utvelgelse mente mange seg berettiget til privilegier av sosial og Ielkonomisk art. Loven kom til a virke ublelnnhlelrlig - alt avhang av lwilken gruppe man var fleldt inn i, Dette syn ble ogsa overf rt pa forholdet mellom rasene, og rasismen ble i hlely grad den idemessige grunnvold for den hvite manns undertrykkelse og utbytting av andre raser, i s:rrdeleshet den sorte. Protestene uteble imidlertid ikkc. Enclel biologer hevdet meget sterkt at menneskeheten haclcle en felles opprinnelse og at raseforskjellen tilhlelrer en senere utvikling. Likevel skulle rasismen i arhundrer spille en betydelig rolle og forplumpe clen hvite manns innstilling til resten av menneskeheten. Med kristen terminologi ma rasismens icle og praksis kunne beskrives mecl ordet synd ettersom den ikke tok clen fulle konsekvens av clen grunnleggencle betraktning: mennesket skapt i Cuds bilcle. Rasismen inneb",rer en fornektelse av clet universelle i kristenclommen, og Bibelens Cud ble til en Iwit «stammegud». Hans lov gjaldt cle hvite innbyrdes, men ikke i cleres behandling av f. eks. negerslaver. I forholdet til dem f\'llte man seg ikke bundet av noe hensyn til hvile- og helligclager, man bortforklarte av Ielkonomiske og andre hensiktsmessighetsgr'unner det forpliktende forhold mellom ektefeller, forelclre og barn, og slavenes liv avhang av slavedrivcrnes og -eiernes forgodtbefinnende. 201
Mange ble plaget og pint til df,de. Begj;:eret etter nestens land, eiendom og arbeidskra(t val' umettelig, og man tilegnet seg i Afrika alt dette uten a la seg stanse et ~yeblikk av formaningen i det 7. bud. Og i et fors~k pa a farsvare ag rettferdiggj~re aile disse onde gjerninger praduserte man en rasistisk litteratur sam i ait vesent!ig er falskt vimesbyrd am nesten - rent bartsett fra at rasister i praksis avviser den bclraktning at mennesker av en annen rase er deres «neste». net fremheves at Eurapas kantakt med Afrika agsa bl'ld pa positive trekk. Bistariens dam far avgj!'lre am disse appveier de negative. I Iwert fall var de negative tilstrekkelige til a medf!'lre en dyptgaende f!'llelse av skyld - ag angst sam er skyldfple!sens virkning - has de hvite. Med disse ard er det agsa antydet IIVar sterkt problemet vedr~rer kirken. Rasismen slik den arter seg i dag, kan vanskelig karakteriseres sam annet enn symptamer pa en alvarlig moralsk svikt ag en dyp sjelelig usunnhet bade hos enkeltpersaner og hos hele folk. Kirken ma i dag be am tilgive!se for sin utroskap averfar rasismens ofre i tidligere tider, samtidig sam den utrettelig ma hevde det krisme menneskesyn og bringe mennesker og nasjoner sam hittil har basert sin holdning pa angst ag selviske ~nsker, til sannhets erkjennelse, agsa nar det gjelder Afrikas hvite minoritetsproblem. Den mytologi som rasismen opererte med, hal' skjemmet og lorplumpet menneskeheten pa mange tidspunkt og i mange omrader, men neppe noe sted sa slemt som i Afrika. Den oversj~iske slavehandel var i sine sosiale konsekvenser langt verre enn svartedauden i Europa, og f~rte dessuten til fordammer, forfalskninger og forgifminger av menneskelige relasjaner. Mange fryktet derfor en fullstendig uforsonlig holdning overfor Iwite i Afrika etter koloniavviklingen. Man profeterte at oppdemmet hat na ville fa fritt nt\~p og f!'lre til konfiikter med vidtrekkende virkninger. Alminnelig var det ogsa a anta at kommuniststatene i Europa og Asia ville s!'lke a utnytte situasjonen og stimulere afrikanerne til hevnaksjoner overear de vestlige land. Etter «uhuru» hal' del visst nuk va":rt mer enn en «afrikansk tragedie», men i det store og hele ma man kunne si at de nye 202
afrikanske regimer hal' behandlet raseproblemene med megen t~lmod og tolel'anse. Fpr koloniavviklingen val' det i det som den gang het Belgisk Kongo en IlVit for hver 115. afrikaner, i Kenya val' det 131, i Tanganyika (n~ Tanzania) 350 og i Nyasaland (n~ Malawi) val' det 600. De hvite minoritetene hadde bodd sa!enge i de respek tive land at de betraktet dem som sine hjemland. «Fedrelands fplelsene» sammen med det forhold at de eide den beste jorden (i Kenya halvparten avail jord), bevirket at disse menneskene representerte et eksplosivt minoritetsproblem. Urettferdigheten ved den tidligere rasemessige lilikestilling nnder kolonistyret hadde ogsa fprt til dannelse av kampbevegelser - f. eks. av typen Mall Mau i Kenya. Dens metoder val' terrorbevegelsens, men det Iyktes de nye afrikanske ledere, i sanll'~d og samvirke med ansvar lige briter, ~ bringe bme opprprsbevegelsen og de noks~ forstok kede og angstredne hvite farmcre ttl fornuft. Den scnere utvikling med diskriminering av inderbefolkningen reduserer ikke betydningen av de gode sort-llvit relasjoner som kom i stand. Noen vil kanskje hevde at denne holdningen del' og andre steder val' - og er - en dyd av y!konomisk npdvendighet. Det kan v::ere. Men godtar man dette som fullgyldig forklaring, under kjenner man samtidig betydningen av det man ellers fremhever som det positive ved koloni:craen - nemlig introduksjonen i Afrika av et felles verdim~1 som stimulerte aerikanerne til ~ vmdere aile likt, i motsetning til et system som gikk lit p~ ~ vmdere ens egen gruppe etter ett sett verdier, men bruke helt andre verdier i bedpmmelsen av andre. Det varved a pve denne innfly telsen at misjon::erer, og andre som virket i Afrika i humanit::er hensikt kom til a vekke mange andre hvites motstand. For hos dem gjaldt ikke den felles kristne eller humanistiske verdim~le stokk litenfor rasebanieren, slik som den - i IlVert fall ideelt gjorde det hos misjon::erene. Egentlig er det den samme art fornektelse av fellesskap og felles verdier som ligger til grunn for de raseproblemer man fremdeles hal' i Afrika: afrikanernes problemer med en IlVit, rik minoritet i Syd-Afrika og Rhodesia. Dissc minoritcter hal' i kraft 203
av sin s'konomiske overlegenhet kunnet nekte a gjs're gjeldende utenfor sin egen rase de prinsipper som man innenfor rasen hyller og kjemper for: uavhengighet, rettssikkerhet, frie valg og alminnelig stemmerett - med andre ord de prinsipper og idealer som best sikrer menneskene de friheter og reltigheter som er formulert i den internasjonale erkl:ering om menneskerettighetene_ Men mens de hvite minoriteter kjemper for alt dette for seg sell', kjemper de hardnakket mot den tanke at disse idealer og prinsipper kan og bs'r gjldres gjeldende for aile overall. Frihet, uavhengighet, fric valg og alminnelig stemmerett, mener talsmennene for de hvite, er verdier sam bare hal' mening for men nesker preget av den vest-europeiske sivilisasjon. I beds'mmelsen og behandlingen av andre rasegrupper rna man anvende et helt annet sett av verdier enn dem man bruker i den hvile gr uppen. Den hvite «stamme tankegang» er i prinsippet den samme som den gamle, afrikanske, bare at de hvite handler mot bedre vitende, og dessulen kan virkningene av deres handlinger bli sa meget mer skjebnesvangre og vidtrekkende. Siden man ikke ut fra kjennsgjerninger eller med kilde i noen guddommelig autoritet (det siste srjker man riktignok a hembringe), kan pavise at de andre rasegr-u ppenes forventninger er urimelige, opphs'yer man fordommene og den gamle rasemytologi til autorativ ideologi og gnmnlov. Ivlen siden denne autoritet er falsk, idet den er skapt utel ukkende ut ha et behov hos mennesker preget av selviske ldnsker og radvil! angst, far den ubs'nnhs'rlig falskhetens virkninger. Nar f. eks. mennesker av andre raser finner demokratiet som et attraverdig ideal, kaller man dem med vilkarlig valgte «skjellsord» som «opprs'rere», «revolusjon<ere». «liberale», «kommunister» osv. Det sicr ganske meget om mentaliteten hos den hvite minoriteten nar den sa a si uten motforestillinger oppfatter disse som negativt ladede ord. Rasebevisstheten og raseproblemene har flere og mer kompliserte arsaker i det Sf'Srlige Afrika - Rhodesia og Syd-Afrika enn i de gamle koloniomrader og USA. Men i den aktuelle situasjan del' kan man tydelig se en Dnd sirkel med to arsaker som gjensidig pavirker hverandre: fordommer - og stor (jkonomisk 204
ulikhet mellom rasegruppene. ne hvites fordommer og phplgende diskriminering hindrer de andre rasegruppene i a hpyne sin pkonomiske, sosiale og kulturelle standard, og den lave standard og mangel pa utvikling anfpres sa i neste omgang som arsak til de hvites fordommer. Fattigdommen avler ny fattigdom - og fordommene pker. Med basis i fordommene mener man sa II ha dekning for pflstanden om at frie valg og alminnelig stemmerett vii bringe de fattige og uvitende (proletariatet, for a bruke et utlrykk som bringer tanken hen pa sammenlignbare silllasjoner og forventninger i andre deler av verden) i en faretruende maktstilling. Og man stimulerer med aile tenkelige micller en skrekkvisjon av en slik mulighet for at bekjempelsen av en slik eventualitet kan bli en «folkesak». I denne skrekkvisjon tegnes afrikanerne samtidig som primitive og fattige - og som farlige, revolusjon:ere og urimelig kravstore. net a svekke den revolusjon:ere dynamikk i dette proletariat blir en «folkesak». Som i en krig ma man se borr fra alt som ikke tjener malet, og man ma godta hardhendte fremgangsmater. l'olitistatmetoder som arreslasjon og fengsling pa vilkarlig anklage, konsentrasjonsleire og deporrasjoner ma brukes mot dem som motarbeider folket, dvs. de hvite. Truselen kommer i fprste rekke, hevder man, fra de ikke-hvite, men ogsa i den hvite gruppe finnes «Femtekolonister» (liberale og potensielle kommunister)_ Situasjonen i Afrika er med andre ord denne: Verdensdelen hal' de siste ar hatt en rekke uroligheter, men f1i av disse hal' v:ert rasekonflikter. net eksisterer rases penninger, f. eks. mellom afrikanere og arabere i Sudan, og disse kan sla ut i apne konflikter. Men de er likevel av mindre betydning i forhold til afrikanernes problemer med de hvite minoriteter, som hersker i kraft av sin pkonomiske og milit:ere overlegenhet i Rhodesia og Syd-Afrika. Enkelte sppr om ikke disse hvite gj-upper kan og bpi' innvilges rett til a bo i Afrika, og de hevder at det a kaste dem ut, er jevngodt med rasisme den andre veien. Men dermed taler man pa siden av det egentlige problem. net dreier seg ikke om de hvites tilstedev:erelse, men om deres absolutte og uinnskrenkede makt 205
i de nevnte omrader. Det er deres fllllstendige priviligerte stilling vis a vis et fattig og underkuet proletariat av landets f~vrige innbyggere som gj r at de hvite representerer et utalelig og eksplosivt minoritetsproblem. IV Utvilsomt kan man si at Syd-Afrikas politikk i dag er den mest outrert etno-sentriske i verden og at den representerer en krise bade for de vestlige demokratier og for den kristne kirke og misjon. Statsminister dr. Hendrik Venvoerd yndet som kjent a se seg selv og sitt land sam forsvarer av vestlige og kristne verdier. Han fremstillet gjerne sitt land som en blomstrende misjansstasjon del' holdt stand mot hedenskap og afrikansk kaos. Det er heller ingen tvil om at han delvis inspirert av sin religi~se overbevisning fikk utrettet endel som virket pasitivt. Men det pasitive appveies av regimets negative: Ikke pa noe amrade harman gitt den ikke-hvite befolkningen sa star frihet eller sa vidtgaende utviklingsmuligheter at de rokker apartheidstatens statiske system av rasemessig ulikestilling. Verwoerdregimet presenterte derveci for verden et vrengebilde av den vest~ lige, kristne livseorm som det sa seg a ville forsvare. Og ved a s ke sin raseskillepolitikk rettferdiggjort ved hjelp av kristen tra og tanke, gil' man resten av verden det inntrykk at den hvite mann alltid ag aile vegne kommer beskyttet av bibler og bomber, og at det ma bomber til far a beskytte bibelen. Men ved dette er vi igjen kammet betryggende langt bart igjen - bart fra var egen utfordring. A ta app disse Syd-Afrika-prablemer beh ver ikke a v<ere fariseisme selvf lgelig, men det kan v<ere det: «Jeg takker deg, Cud, fordi jeg ikke er som andre mennesker», som f. eks. disse afrikaans-talende boerne. For i den situasjon som er gitt, nemlig den rike verdens farhold til den fattige, inntas det ofte i var del av verden en holdning som til farveksling ligner apartheid-attityden. Det er utvilsomt en goa del idealisme til stede i Val' tenkning nar det gjelder u-lands-
problemene, men ogs~ i v~r verden virker «van Riebecks [eil» som en arvesynd. I motsetning til de syd-afrikanske nasjonalister hevder vi at det ikke skal gj«lres forskjell p~ folk, men vi trives sv;crt s~ godt som «arvinger elter tidligere utbytter-generasjoner», for ~ bruke elr. Barbara Wards ord i Uppsala. Vi heveler et helt riktig prinsipp n~r vi krever integrering i steelet [or segregering i USA, i Rhodesia og Syd-Afrika, men hvor langt strekker egent Jig v~r egen vilje til integrering og utjevning av velstalld seg vis a vis den fattige verelen? Virker det ikke som om vi er noksa tilb«lyelig til ~ holde fast ved v~rt «hvite omraele» og en verelens «lkonomi som sikrer at vi beholder forspranget pa verdens hindi-, bantu- og andre «stans», Sammenligningen er ikke foretatt for 11 forsvare det,yel-afrikanske system. Den er ment som en lit[orelring: 0nsker vi en utviklingshjelp som rokker det tidligere statiske system av ulikestilling? Eller «lnsker vi en u-hjelp som i realiteten bare er milde gaver, ydet som et fors«lk p~ ~ kj«lpe avlat fordi vi velger hva vi innerst inne burde vite er galt: global 1Ilikestilling, global apartheid??oi