LI Unlo Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie 29.06.2015 DOK/2015/00603 Horing - Forslag om endringer i helligdagsioven for å tillate sondagsåpne butikker 1. Innledning Unio viser til kulturdepartementets brev datert 27. mars 2015 med frist 30. juni samme år vedrørende høring om endringer i helligdagsiovgivningen. Kulturdepartementet foreslår med bakgrunn i regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Unio mener at når regjeringen nå går lovveien for å presse fram søndagsåpne butikker, legger den til rette for en samfunnsutvikling vi ikke trenger. Det er ikke god familiepolitikk og heller ikke bra for arbeidstakerne, forbrukerne, næringslivet og miljøet. I en undersøkelse utført av Respons analyse på oppdrag for Unio i desember 2014, svarte ni av ti at de mener søndag skal være en fridag. Nær halvparten svarte at de heller ikke vil handle på søndag om det blir mulig. Unio mener at det allerede i dag er en svært høy tilgjengelighet med lange åpningstider på hverdager og mulighet er til å handle på søndager gjennom unntaksbestemmelsene i helligdagsloven. Regjeringen Unlo, Stortin8sgata 2, 0158 Oslo. sentralbord: 227088 50 e-post: post@unio.no www.unio.no organisasjonsnummer: 984 152 175
mener at forslaget deres skal gi forbrukerne større «frihet». Det er neppe de omlag 370 000 ansatte i varehandelen enige i, når de vil bli nødt til å gå på jobb på søndager. Unio mener et bedre alternativ vil være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Dette vil vi belyse senere i høringssvaret. 2. Ringvirkninger Varehandelen er en stor bransje med omtrent 65 000 bedrifter som sysselsetter omlag 370 000 arbeidstakere. Et frislipp av søndagsåpne butikker vil gi store virkninger for næringen og de ansatte. I tillegg vil det gi utilsiktede ringvirkninger for arbeidstakere i andre bransjer. Varehandelen er avhengig av andre tilstøtende bransjer som varetransport, renhold og vektere. I tillegg vil søndagsåpne butikker gi et økt behov for tjenester innen barnepass og kollektivtrafikk. Unio mener at departementet ikke har utredet godt nok de totale konsekvensene av forslagene. En generell åpning av butikker på søndager vil utløse mer søndagsarbeid også for andre grupper enn bare de som isolert sett arbeider i varehandelen. Kirken og en rekke frivillig organisasjoner frykter at det blir vanskeligere å få folk med på frivillig innsats når de har fri på forskjellige tidspunkter. Unio mener det kan bli vanskelig å gjennomføre dugnader når folk ikke har fri samtidig. Dersom regjeringens forslag om et frislipp av søndagsåpne butikker blir vedtatt, vil det bety store konsekvenser for miljøet. Flere arbeidstakere vil måtte reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli mer varetransport. DAMWAD har på oppdrag fra Handelens samarbeidsutvalg (HSU) utarbeidet en rapport som særlig tar for seg miljøkonsekvensene av søndagsåpne butikker. Transporten av ansatte anslås å øke med 10 pst., tilsvarende 74 mill. km. per år. Varetransporten anslås å øke med 0,5 pst. Den begrensede økningen kommer av en for-utsetning om at kun ferskvarer og frukt og grønt leveres på søndager. Energiforbruket anslås å øke med 10,6 pst. Klimagassutslippene fra økt varetransport, arbeidsreiser og oppvarming etc. øker fra 464 til 486 tusen tonn C02-ekvivalenter per år. Utslippene av klimagasser anslås å øke med 21 350 tonn C02-ekvivalenter per år, som til-svarer 4,6 pst. For å slippe ut tilsvarende mengde klimagasser som detaljvarehandelen vil gjøre som følger av søndagsåpne butikker per år, må en 3,5 mil lang konvoi bestående av 1814 lastebiler kjøre én runde rundt jorda, eller 97 passasjerfly fly rundt jorda én gang. Unio mener at miljøhensynet ikke er vektiagt godt nok i regjeringens konsekvensutredning. 3. Rett bruk av arbeidskraftsressurser Unio vil påpeke at det er et stort behov for arbeidskraft innen helse, omsorg og utdanning. En stadig voksende og aldrende befolkning vil blant annet føre til behov for langt flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren i årene som kommer. Unio mener det ikke er rett bruk av ressurser å bruke arbeidskraft på å holde butikkene åpne på søndager. Departementets argument om at det er studenter som vil dekke behovet for arbeidskraft ved en generell åpning på søndager er ikke bærekraftig. Det bra at studenter får mulighet til å jobbe, men mange butikker trenger fagkompetanse som kan gi råd om alt fra maling til medisinbruk. På mange kjøpesentre er det krav om at alle skal ha samme åpningstid, og da mener vi det er å undervurdere butikkyrket å tro at alle kan erstattes med vikarer. 4. Flere som vil arbeide deltid Et særtrekk ved det norske arbeidsmarkedet er den høye forekomsten av deltidsarbeid, først og fremst blant kvinner. Undersysselsatte er yrkesaktive som har avtale om å arbeide deltid, men som har forsøkt å få mer arbeid. Ifølge en undersøkelse fra Stami i 2012 som sammenlignet arbeidsmiljøet i Norge og EU utgjør kvinnene tre fjerdedeler av de undersysselsatte, og forekomsten av undersysselsatte er høyest 2
innenfor helse- og sosialtjenester, varehandelen og hotell- og restaurantbransjen. Deltidsarbeidende oppgir at de i mindre grad har gode karrieremuligheter. Av dem med kort deltid oppgir 23 prosent gode karrieremuligheter, mens 28 prosent av dem med lang deltid oppgir det samme. Til sammenlikning oppgir 33 35 prosent av heltidsarbeidende gode karrieremuligheter. Blant dem som arbeider kort deltid, er andelen som er redd for å miste jobben (19 %), høyere enn blant dem som arbeider heltid (16 %). Unio mener at en ekstra arbeidsdag i uken, for store grupper av arbeidstakere innenfor varehandelen og tilstøtende bransjer, kan medføre en økning av antall deltidsansatte arbeidstakere som må arbeide søndager med de utfordringer dette innebærer. 5. Arbeidsmiljøloven I forbindelse med regjeringens forslag om å endre hovedregelen i arbeidsmiljøloven fra et forbud mot arbeid på søndager til at det skulle være tillatt, gikk Unio imot de foreslåtte endringene. Vi mente at dersom departementets forslag om å endre søndagsarbeid fra forbudt til tillatt ble gjennomført, så vil dette langt på vei alminneliggjøre søndagsarbeid. Forslagene ville i sum innebære en nedbygging av søndagen som felles fridag i samfunnet. Et viktig poeng her er at regjeringen ikke fikk gjennomslag for å snu hovedregelen om søndagsarbeid. Etter 1. juli 2015 vil fortsatt hovedregelen i arbeidsmiljøloven være at det er et forbud mot å arbeide på søndager. En generell åpning av butikker på søndager vil være med på å svekke hovedregelen om at det ikke er tillatt med søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Ifølge en undersøkelse fra Stami i 2012 som sammenlignet arbeidsmiljøet i Norge og EU ligger Norge på europa-toppen når det gjelder andelen sysselsatte som jobber minst 2 timer 1 2 søndager i måneden. Unlo mener at Stortinget må vektlegge de overnevnte forhold i den videre behandling av saken. 6. Konsekvensene av en deregulering Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Departementet mener at en ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Departementet mener at det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom de som rammes av forbudet, de som har ulike unntak og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Fra hovedregelen i dag om at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. Unio ser at det kan være behov for fornyelse også i forhold til regulering av åpningstider på helligdager. Vi ser at dagens unntaksregler kan virke urettferdige, og at det kan være behov for revisjon av loven. Vi mener mulige endringer kan skje innenfor dagens gjeldende regelverk. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, for hele året eller deler av året. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. I forarbeidene til loven står det at typiske turiststeder i første rekke er mindre steder der salget i perioder hovedsakelig skjer til turister. Et typisk turiststed treng ikke omfatte hele kommunen. Et typisk turiststed er dessuten kjennetegnet ved at de næringsdrivende ofte er avhengige av turistsesongene, da 3
kundegrunnlaget er for lite til at de kan overleve av salget til fastboende. Det er videre et vilkår at salget i perioder hovedsakelig skjer til turister Et eksempel som er trukket fram av regjeringen er butikken i Aldersundet i Lurøy kommune i Nordland, som ligger ved en nasjonal turistvei. Omtrent 40 prosent av den årlige trafikken på strekningen foregår i løpet av åtte sommeruker. De mange turistene Øker naturlig nok kundegrunnlaget i denne perioden, og i 2012 søkte butikken om å få holde søndagsåpent i sommermånedene. Fylkesmannen ga avslag begrunnet med «streng praksis>) for hva som kan kalles et typisk turiststed. Unio mener dette eksempelet underbygger vårt forslag om at det er behov for en gjennomgang av unntaksbestemmelsen i helligdagsioven for å unngå forskjelisbehandling, skape større grad av koordinering og en mulig oppmyking av regelverket. 7. Negative eiere Flere undersøkelser har vist at butikkeierne og kjedene er generelt negativt innstilt til søndagsåpne butikker. Bakgrunnen for at de fleste er negative er en forventning om at søndagsåpne butikker ikke vil gi økt omsetning, bare økte kostnader. Med vårt allerede svært høye konsum, er det neppe sannsynlig at vi med søndagsåpne butikker vil spise enda mer mat eller fylle opp klesskapet enda mer. Utvidede åpningstider vil mest sannsynlig bare spre omsetningen over mer tid. En uendret omsetning og økte kostnader vil gi redusert lønnsomhet. For mange butikker er situasjonen allerede så utfordrende, at med dagens lave lønnsomhet vil søndagsåpne butikker føre til negative resultater og nedleggelse av butikker. Sannsynligvis vil søndagsåpne butikker føre til mindre mangfold og færre butikker i sentrumsområder og distriktene. Vinnerne vil være kjøpesentrene som i dag alene står for 40 prosent av omsetningen i detaljhandelen i Norge. Beregninger som er utført av Institutt for bransjeanalyser konkluderer med at lønnsomheten for nærbutikken med søndagsåpent vil halveres på grunn av økte kostnader eller handelsiekkasje til kjøpesentrene. Erfaringen med søndagsåpne butikker i Danmark viser det samme. Omsetningen flyttes fra de små byene og de små butikkene til de store byene og de store butikkene. Noe som i Danmark førte til en dramatisk nedgang i antall distriktsbutikker. Unio mener at erfaringene fra Danmark gir god grunn til å frykte nedlegging av butikker i Distrikts-Norge. 8. Departementets alternative forslag Det er stor motstand i kommunene i Norge mot forslaget om søndagsåpne butikker. De kommunale høringsuttalelsene som så langt har blitt sendt departementet viser at et stort flertall av kommunene går i mot forslagene til regjeringen. Unio mener at regjerningen må lytte til det entydige signalet fra kommunene. Det finnes noen kommuner som støtter regjeringens alternative forslag om at det skal være opp til den enkelte kommune å avgjøre om butikker skal holde åpent om søndagene. Et eksempel er Bergen kommune som ønsker at muligheten til å gi dispensasjon til særlige turiststeder eller lignende, eksempelvis Bergen sentrum, flyttes fra staten ved Fylkesmannen til kommunestyrene. Kommunene får da muligheter til å se regelverket i sammenheng med arealpianer, kommuneplaner osv. som legger føringer for en bærekraftig (i miljømessig, sosial og økonomisk forstand) utvikling av kommunen, slik at for eksempel åpnes for sentrumshandel, men at kommunen kan unngå søndagsåpent på bilbaserte kjøpesentre i randsonen til kommunen. Unio mener det bør være en lik praktisering av helligdagsloven og søndagsåpne butikker over hele landet. Det alternative forslaget om å legge beslutningsmyndighet til kommunene vil kunne medføre uheldig konkurransevridning. Det kan oppstå handelsiekkasjer mellom kommunene som kan føre til at nabobutikken vil føle press til å åpne når en konkurrerende butikk gjør det. En slik utvikling vil gjelde både 4
for store kjøpesentre og for små nærbutikker. I tillegg kan et geografisk marked også omfatte flere kommuner, noe som vil medføre en vanskelig situasjon dersom kommunene har forskjellig syn på søndagsåpne butikker. 9. Søndag som en annerledes dag Unio mener at det å ha en felles fridag er av stor verdi, både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet som helhet. Forslagene vil etter vårt syn bidra til en nedbygging av søndagen som felles fridag i samfunnet. Unio mener det er viktig å verne om søndagen som en «annerledes dag», en felles fridag som gir mulighet til sosial kontakt med venner og familie og rom for fritidsaktiviteter. En felles hviledag ivaretar dessuten en viktig samfunnsinteresse, ved at det muliggjør aktiviteter, seremonier og ritualer som skaper en følelse av fellesskap og tilhørighet i samfunnet. Forbudet mot søndagsarbeid er først og fremst begrunnet i arbeidstakeres sosiale og velferdsmessige behov. Opplevelse av velferd og et godt sosialt liv vil ha positiv innvirkning på arbeidstakernes helse. Regjeringens forslag om søndagsåpne butikker vil innebære mer søndagsarbeid for svært mange arbeidstakere innenfor varehandelen og tilstøtende bransjer. Dersom regjeringen får gjennomslag for sine forslag vil det også svekke hovedregelen om et forbud mot søndagsarbeid i arbeidsmiljøloven. På denne bakgrunn går Unio i mot begge forslagene fra regjeringen om søndagsåpne butikker. Vennlig hilsen Unio Ingjerd Hovdenakk Henrik ahle sekretariatssjef advokat og fagsjef 5