Tre og energieffektive konstruksjoner



Like dokumenter
Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

FOKUS på tre. Yttervegger i tre med passivhuskrav

ENTRÉ energieffektive trekonstruksjoner Delrapport 2 Yttervegger i tre som kan tilfredsstille passivhuskrav

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Masonite-Byggsystem_Vegg_uMusikk.wmv

Passivhus Framtidas byggestandard?

Strengere energikrav og TEK-07

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Lavenergihus. Regelverk samt tema for RIB

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Snekker. vedlegg og sjekkliste

Revisjon av energikrav i TEK Konsekvenser for maxit Leca

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Hvilke krav til gode løsninger?

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Er lufttette hus farlige for helsen?

15/ Høring nye energikrav til bygg SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE ENERGI I DRIFTSFASEN! TEK 15?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Opprustning mot passivhusstandard

Passivhusstandarden NS 3701

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt!

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

Fasader i glass som holder hva vi lover

Energibudsjett for boliger

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Nye krav Fuktsikre løsninger

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Bruk av tre i store bygg og konstruksjoner

Energibesparende og byggevennlig

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Isolering mot utendørs støy. Nye konstruksjonsdata for ytterveggskonstruksjoner

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Integrerte elektroniske persienner

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Toppsvill 36/48x148 mm MATERIALSPESIFIKASJON. Trestendere. 36/48x148 mm. Utvendig kledning. 15 mm trepanel eller 12 mm sponplate.

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?

Jackon. Thermomur. Byggesystemet som viser at verden har gått fremover. TG 2156

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

FOKUS på tre. Energieffektive ytterveggskonstruksjoner

3.2. Våtrom. Funksjonsvegger. Veggtyper. Tettesjikt. Tettesjikt i yttervegger Våtromsvegger

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Monika Zandecka Ulimoen /5

Husbankens arbeid med lavenergiboliger og passivhus Are Rødsjø Avdelingsdirektør Region Midt-Norge

Mesterhus Tønsberg AS Telefon Fasade mot sør. Fasade mot vest. Tegningsliste Tegn.nr Innhold. Fasader mot sør og vest

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Toppsvill 48x98 mm MATERIALSPESIFIKASJON. Trestendere. 48x98 mm. Utvendig kledning. 15 mm trepanel eller 12 mm sponplate. Plastfolie.

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon

Vakkert utenpå smart inni

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Blakstadkonferansen Birger Jensen Husbankens miljøgruppe

Rapportnummer Fortrolig. Rapport. POUB: Passivhus Oppgradering Universell utforming Beboermedvirkning. Undertittel. Lars Gullbrekken Solvår Wågø

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utvikler ny teknologi for byggebransjen. Skal eie patenter og teknologi. All montasje / bygging blir outsources. Lokalisert på Sørlandet.

Trebjelkelag mot kaldt loft

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Norsk bygningsfysikkdag 2008

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

Forfatter Per Arne Hansen

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Transkript:

Tre og energieffektive konstruksjoner Sigurd Eide, Norsk Treteknisk Institutt

Krav Energikrav er gitt i PBL med forskrift: TEK 10

U-Verdi krav

NS 3700 Passivhusstandard 2010 Frivillig Tilpasset norske forhold Maks netto energibehov til oppvarming 15 kwh(m2/år)

NS 3700 Passivhusstandard Passivhus Lavenergihus kl1 Lavenergihus kl2 Tabell fra Treteknisk rapport 84

Illustrasjon fra SINTEF Byggforsk

Historikk TEK 97 U=0,22 W/m 2 k Isolasjon 20 cm

TEK 10 Krav: U=0,18 W/m 2 k Isolasjon min 25cm

NS 3700 Passivhus Yttervegger Krav U<0,15 W/m 2 K Isolasjon 35-40cm Skisse yttervegg: Dobbel vegg Glava X33 150 i mellom U=0,11 W/m 2 K

Arnstadutvalget: Arbeidsgruppe oppnevnt 2009 Kommunaldep. Gi Innspill til en Handlingsplan for energieffektive bygg Eli Arnstad leder Overlevert aug. 2010 (WWW.Regjeringen.no)

Arnstadutvalget: Dagens energiforbruk til drift av bygg er i 2010 på 80TWh pr år. Innen 2040 mener gruppen det er mulig å halvere 2010 nivået på drift av bygg til 40TWh pr. år

Nye strengere krav TEK 10 Laveenergihus Passivhus Nullenergihus Plusshus Veien videre, hvordan skal vi bygge?

Tykkere vegger Utfordringer: Materialtilgang Byggemetoder

Tykkere vegger Materialtilgang

ENTRE Del 1

Nye energikrav = større krav til U-Verdi = Tykkere vegger Løses på ulike måter Nye byggemetoder og materialer er under utvikling

Nye byggematerialer Modifiserte stendere Festemidler

Nye byggematerialer Forbedrede isolasjonsprodukter

Nye byggematerialer

Tykkere vegger Byggemetoder Gjennomgående stender Dobbeltvegg

ENTRE Del 2 Nedlasting på: i A3-format, både som PDF og DAK-filer.

Gjennomgående ytterveggløsninger Stender med I-profil

Stender av sammenlimte lameller

Isolert laminert stender

Isolert stender med spikerplate

Massivtrevegg

Todelte ytterveggløsninger Todelt bærende heltrestender

Todelt bærende heltrestender Utv. bæring Kombinert bæring Innv. bæring

YTTERVEGG I 2-DELT BINDINGSVERK

Detaljer Vegg grunnmur

Detaljer Vegg grunnmur

Detaljer Vegg TAK

Enebolig i Bodø Bakgrunn for valg av byggemetode i passivhus Valg av byggemetode: Tradisjonelle løsninger Mesterhus.

Enebolig i Bodø Les mer: Glava: Søkeord: www.glava.no Passivhus

Gjennomgående stendervegg

Temperatur og fuktlogging

Fuktutvikling varm side Utvikling i T (rød), RF (blå) og MC (grønn) for loggeren plassert i stenderen nærmest innervegg, midt i etasjehøyden på nordsiden og uten konveksjonssperre midt i isolasjonstykkelsen

Fuktutvikling kald side Utvikling i T (rød), RF (blå) og MC (grønn) for loggeren plassert i stenderen nærmest yttervegg, nederst i etasjehøyden på nordsiden og uten konveksjonssperre midt i isolasjonstykkelsen

Boligfelt i Oslo Byggemetode: Plassbygget bindingsverk, dobbelvegg

Fra idé til bygg. Dobbel yttervegg Dobbel veggkonstruksjon med isolasjon imellom som yttervegg, U-verdi 0.1 W/m 2 K

Prøveelement bygges

Detaljer er viktig

Boligfelt i Oslo Rudshagen Les mer: www.mesterhus.no www.glava.no www.obos.no

Enebolig i Oslo Valg av byggemetode: Utradisjonelle løsninger Villa Stoknes i Oslo, bygget i massivtre. Valg av byggemetode:

Enebolig Ladeveien i Oslo Les mer: www.arkitektur.no www.rockwool.no Søkeord: Passivhus oslo

Barnehage i Drammen Valg av byggemetode: Utradisjonelle løsninger Massivtre

Energiberegninger U-verdi vegger 0.15 W/m2K U-verdi tak 0.08 W/m2K

Barnehage i Drammen Les mer: www.futurebuilt.no Forbildeprosjekter

Takk for oppmerksomheten!

Bransjestrategi og næringspolitikk www.treindustrien.no Markedsføring og treinformasjon www.trefokus.no Ingeniørfag og arkitektur www.tresenter.no Teknisk fagskole www.byggskolen.no Forskning, utvikling. Testing