Notat fra feltarbeid Rena elv 2002

Like dokumenter
Foreløpig rapport fra undersøkelser av harrens gyteområder i Rena elv mellom Søre Osa og Rød bru

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

13/ K60 HK/TEKN/MHA PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag:

Hunnselva (Vestre Toten)

HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA

Dokka-Etna (Nordre Land)

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Lenaelva. Område og metoder

Dokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune

Rådgivende Biologer AS

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Lenaelva. Område og metoder

Phone: Tlf

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Rapport Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Rapport El-fiske

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

NOTAT 22. november 2016

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Kartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde

Feltrapport Aura august 2008

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Lenavassdraget, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag.

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Rognplanting, Årdalselva. Januar - Februar 2010

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

Utbedring av Fv 287 vei og Øya bro

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

(Margaritifera margaritifera)

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune

Kildalselva, Nordreisa kommune 2001

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Konsekvenser for ørretstammen i Eikeren.

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva Kim Abel. BioFokus-notat

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Rådgivende Biologer AS

Søk etter elvemusling (Margaritifera margaritifera) i 11 mindre vassdrag i Sør-Aurdal kommune og Lunner kommune. Oppland.

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Referat fra møte vedrørende pilotprosjekt i Frya

Dato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg.

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga høsten 2016

NOTAT Tiltak for elvemusling Drakstelva

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Transkript:

Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Trond Taugbøl Sted/dato: Brumunddal 10.01.03 Notat fra feltarbeid Rena elv 2002 samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Atle Rustadbakken Naturkompetanse fikk i oppdrag fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) å bistå med feltarbeid i Rena elv i 2002. Feltundersøkelsene skulle være en del av basisundersøkelsene i forbindelse med Ingeniørvåpenets (INGR) planlagte aktiviteter i området. Undersøkelsene tar utgangspunkt i Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann (Rognerud og medarbeidere, 2001). Metoder og gjennomføring Feltarbeidet ble utført i tre omganger, med en forundersøkelse i august, hovedundersøkelsen i slutten av september og en etterundersøkelse i slutten av oktober 2002. I feltarbeidet har Håkon Gregersen, Ruben Pettersen og Atle Rustadbakken deltatt for Naturkompetanse sammen med Oddgeir Andersen og Trond Taugbøl fra NINA Lillehammer. I tillegg til feltarbeidet er det gjennomført et par planleggingsmøter på Lillehammer samt noe etterarbeid med sammenstilling av feltnotater samt redigering av kart og videodokumentasjon. I forundersøkelsen som ble gjennomført den 7. og 8. august, ble den aktuelle elvestrekningen synfart fra båt samt dykket for å finne egnede stasjoner for elektrofiske og for å klarlegge om dykkeregistrering var en hensiktsmessig metode i dette området. Erfaringer fra tidligere undersøkelser samt eksisterende litteratur viser at faktorer som fiskens adferd sammen med vassdragets fysiske og hydrologiske forhold kan påvirke resultatet av dykkeregistreringer (Thurow, 1994; Gregersen, 2000; Olsen, 2002). Under forundersøkelsen ble det også elektrofisket for å se på fordelingen av 0+ ørretyngel på strekningen. Hovedundersøkelsen ble gjennomført 25., 26. og 27. september, en periode som ble antatt å være midt i ørretens gytetid, for å kunne påvise ørret på gyteplass samt evt. registrere spor etter gravende gytefisk. Under hovedundersøkelsen ble de strekningene som ble vurdert som aktuelle for gyting dykket ved at to eller tre personer iført snorkelutstyr fløt parallelt medstrøms, mens en person fulgte etter i båt. Med jevne mellomrom rapporterte dykkerne sine observasjoner og substratvurderinger til båtføreren som noterte dette i en feltjournal. Det ble i tillegg benyttet et digitalt videokamera med undervannshus for å samle inn videodokumentasjon fra området. Strekningene ble dykket flere ganger, slik at dekningsgraden skulle bli så høy som mulig.

Under hovedundersøkelsen ble det også gjort elektrofiske for å vurdere forekomst av ørretyngel mellom Løpsjøen og Rød Bru, samt til innsamling av materiale til genetisk analyse. Det ble også gjennomført et prøvegarnfiske en natt med 10 stk sammensatte nordiske bunngarn i de stilleflytende områdene av elva mellom Granholman og Osøra. Garna ble satt enkeltvis ut fra land på vanndyp mellom 1 og 3 m. Den 24. oktober ble de antatt potensielle gyteområdene dykket på nytt for å registrere evt. gjenstående gytefisk samt spor etter gravende gytefisk. På denne tiden ble det antatt at hoveddelen av gytingen var over samtidig som at gytegroper fortsatt var synlige. Under dykkeregistreringene ble all observert fisk bestemt til art og størrelsen ble anslått etter lengde. Substratet ble beskrevet og kategorisert etter NGUs definisjoner. Partikkelstørrelser mindre enn grus er omtalt som sand eller sediment Substrat Partikkelstørrelse (cm) Grus 0,2-6,4 Stein 6,4-25,6 Blokk > 25,6 Begroing av elvebunnen ble kvalitativt vurdert med tanke på vegetasjonstype og dekningsgrad. 2

Resultater Elektrofiske (se vedlegg 1 for stasjonenes plassering) 08.08.02. Elektrofiske stasjon 1 nedstrøms Rød Bru Vanntemperatur: 16 C Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 10 stk (alle 0+) Harr: 2 stk (begge 0+) Steinsmett: 32 stk Lake: 2 stk 08.08.02 Elektrofiske stasjon 2 Rødsætervelta Vanntemperatur: 16,5 C Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 10 stk (6 stk 0+, ca 50 mm og 4 stk 1+, ca 125 mm) Steinsmett: 16 stk Elveniøye: 1 stk Ørekyte: 1 stk 08.08.02 Elektrofiske stasjon 3 Rødsætervelta Vanntemperatur: Ikke målt. Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 2 stk (begge 0+) Steinsmett: 7 stk Ørekyte: 1 stk Kommentarer: Området vurderes som lite egnet som el.fiskestasjon pga for mye sand i substratet. 08.08.02 Elektrofiske stasjon 4 fra utløp Søre Osa og ca 50 m oppover Vanntemperatur: Ikke målt. Areal: Ikke oppmålt. Observert: Ørret 5 stk (alle 0+, 50-60 mm) Steinsmett: 36 stk Lake: 1 stk Ørekyte: 12 stk Generelt om elektrofisket 08.08.02 Kroppslengden på 0+ ørret var ved tidspunkt for forundersøkelsen 50-60 mm, mens 1+ ørret var 110-130 mm. Ørretungene var i god kondisjon. 26.09.02 Elektrofiske stasjon 1 på østsiden av elva nedstrøms Rød Bru Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 60 x 3 m (1x overfiske) Tid: 45 min Antatt fangbarhet: Lav (40-50 %) Observert: Ørret 6 stk (165, 69, 69, 75, 68 og 68 mm) Steinsmett: 44 stk Harr: 1 stk (83 mm) 3

26.09.02 Elektrofiske stasjon 5 på østsiden av elva oppstrøms Rød Bru Vanntemperatur: 12 C Areal: 80 x 2 m (1x overfiske) Tid: 30 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ørret 41 stk (85, 142, 70, 71, 90, 120, 81, 141, 113, 123, 76, 80, 76, 60, 65, 55, 74, 61, 67, 65, 65, 78, 64, 120, 69, 72, 66, 78, 83, 65, 130, 65, 69, 61, 65, 79, 78, 66, 61, 68 og 65 mm) Steinsmett: Samme tetthet som nedenfor brua Gjedde: 1 stk (160 mm) Lake: 3 stk (15-20 cm) Ørekyte: Mye 26.09.02 Elektrofiske stasjon 6 på østsiden av elva ved Holmbo camping Hardt substrat og strømmende vann i kanal på innsiden av liten holme. Dypt parti på midten. Elvekant bevokst med siv helt ut. Ovenfor holme gikk substratet over til mudderbunn. Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 50 x 2 m (1x overfiske) Tid: 15 min Antatt fangbarhet: Middels (50 %) Observert: Ørret 0 stk Steinsmett: 21 stk Gjedde: 1 stk 26.09.02 Elektrofiske stasjon 7 på østsiden av elva ved Bjørkøyvelta Substratet dominert av fast mudderbunn med noe stein innimellom. Sivbevokst elvebredd med noe stubb og tusenblad. Liten strøm i vannet. Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 150 x 3 m (1x overfiske) Tid: 15 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ørret 0 stk Steinsmett: 4 stk 26.09.02 Elektrofiske stasjon 8 på vestsiden av elva ved øyene utenfor Flåtåstøletet Substratet dominert av mudderbunn. Sivbevokst (flaskestarr) elvebredd med en del stubb. Vanntemperatur: Ikke målt Areal: 50 x 3 m (1x overfiske) Tid: 30 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ingen fisk. 26.09.02 Elektrofiske stasjon 9 på vestsiden av elva ved Bjørkøyvelta Substratet dominert av mudderbunn med innslag av en del stein. En del synkeved lå langs elvekanten.. Vanntemperatur: Ikke målt 4

Areal: 50 x 3 m (1x overfiske) Tid: 30 min Antatt fangbarhet: Middels (60 %) Observert: Ørret: 0 stk Steinsmett: 17 stk Gjedde: 1 stk (182 mm) Prøvegarnfiske (se vedlegg 2 for garnplasseringer) Prøvegarnfisket ble gjennomført over én natt med 10 stk nordiske prøvegarn (sammensatte bunngarn). Garna ble satt enkeltvis fra land på østsiden og vestsiden av elva i stilleflytende områder ovenfor og nedenfor utløpet av Søre Osa (vedlegg 2). Garna stod grunt (1-3 m). Det var mye plantebegroing og derfor vanskelige forhold for garnfiske. Det ble fanget fisk i 5 av garna; 4 sik, 5 gjedder, 2 abbor og 2 ørekyte. 5

Dykking (se vedlegg 3 for områdeinndeling) Område 1 Rød Bru Ca 200 m oppstrøms Rød Bru og ned til brua (videoref. omr_1). Substrat: Mye sand med innslag av stor blokk. En del blokk langs land på vestsiden av elva. Stein med innslag av blokk i hurtigrennende parti under brua. Begroing: Tett begrodde områder med tusenbladvekster i roligflytende partier. Mosebegroing i mer strømrike områder. Observert fisk: Flere ørret (under 25 cm) samt tre små (< 20 cm) og to større (35-40 cm) harr spredt observert. Fire ørret observert sammen på et område langs land på vestsiden ovenfor bru, med tegn til graving i substratet. En stor gjedde observert svømmende midt i elva ovenfor brua. Potensielle gyteområder: Et lite område med egnet gytesubstrat rett ovenfor bru på østsiden av elva. Ellers flere patcher med gytegrus ovenfor bru. Område 2 Brandstrømmen Fra Rød bru og ned mot tunellutløp Søre Osa kraftverk (videoref. omr_2). Substrat: Vekslende mellom fin og grov stein med innslag av blokk. Mye sand i noen områder. Knyttnevestor stein dominerer i den øverste delen av området. Lengre ned blir substratet noe grovere. I kulpen utenfor tunellutløpet består substratet hovedsaklig av sand og fin grus. Begroing: Lite begroing i de øvre deler av området. Begroingen øker med størrelsen på substratet, sannsynligvis som følge av at dette er mer stabilt. Observert fisk: Observerte en ansamling av ørret (5 stk) på vestsiden av elva ca 50 m nedstrøms brua samt noe småørret enkeltvis i området. Potensielle gyteområder: Flekkvis muligheter for gyting, men mye sand i substratet gjør dette lite egnet. Område 3 tunellutløp Osa kraftverk Nedstrøms utløp fra Osa kraftverk (videoref. omr_3). Substrat: Store områder med grusi kulpen utenfor tunellutløp sammen med rødbrunt slam (sannsynligvis fra kraftverkvannet). Mye skarp og kantete stein (2-5 cm; mulig masse fra tunelluttak) fra tunellutløpet og nedover elva. Grusrygg fra vestsida av elva mot midten. Begroing: Store områder med mosebegroing der substratet blir grovere (80 % av arealet dekket). Observert fisk: Observerte 6 ørret (< 30 cm) samt noe sik i området. Langs land og på grunna midt i elva var det mye 0+ ørret, samt noen få 1+. To småharr pluss 1 harr (30 cm) også observert. Potensielle gyteområder: Brekket av hølen utenfor utløpet av kraftverktunellen dannet en grusrygg med tilsynelatende godt gytesubstrat (3-5 cm). Det ble imidlertid ikke observert tegn til graving her. Kommentarer: Helt tydelig endring i sikten ovenfor og nedenfor tunellutløp. Det syntes som om tunellvannet fraktet med seg mye sediment som til dels pakket ellers fine potensielle gyteområder på nedsiden. 6

Område 4 (Mangler lokalnavn på denne strekningen) Langstrekket ovenfor utløpet av Røa. a) Øvre del (videoref. omr_4a). Substrat: Grus 1-10 cm pluss noe sand i midtre og østre deler av elva. Mye blokk langs vestsiden. Begroing: Grovt substrat begrodd med mose i strømrike områder. Observert fisk: Observerte noen småharr midt i elveløpet samt noen 0+ ørret langs land på vestsiden. Langs østsiden ble noe 1+ ørret registrert. Potensielle gyteområder: Potensielle gyte patcher mellom blokkene langs vestsiden av elva. b) Midtre del (videoref. omr_4b). Substrat: Finere substrat midt i elva enn langs kantene. Partier med stein (10-30 cm) innimellom. Langs østsiden av elva var substratet dominert av grov stein (15-25 cm), mens det langs vestsiden var blokk med grus mellom. Begroing: Ca 80-90 % av arealet begrodd med mose. Observert fisk: Registrerte 4 harr (ca 25 cm), 1 harr (> 40 cm), 3 ørret (10-15 cm) Potensielle gyteområder: Potensielle gyte patcher mellom blokkene langs vestsiden av elva samt noen mindre flater ut mot midten av elva. c) Nedre del (videoref. omr_4c). Substrat: Varierende mellom fin og grov stein. Fra utløpet av Røa ligger en grusrygg utover i elva. Herfra og mot svingen blir substratet grovere i det strømmen øker. Begroing: Tett begroing i områder med grovt substrat. Observert fisk: Ovenfor grusryggen ved utløp av Røa ble det observert 4-5 ørret (40-50 cm) i gyteaktivitet. Potensielle gyteområder: Potensielle gyte patcher mellom blokkene langs vestsiden av elva samt noen mindre flater ut mot midten. Grusryggen ved utløpet av Røa dannet et større sammenhengende potensielt gyteområde. Område 5 Rødsætervelta Strykområde i sving nedenfor utløpet av Røa (videoref. omr_5). Substrat: Vekslende mellom grus (3-10 cm) og blokk (30-70 cm). Begroing: Tett mosebegroing på grovt substrat i strømrike partier. Observert fisk: Observerte 3-4 gytefisk av ørret (opp mot 50 cm) samt 3-4 ørret (underkant av 20 cm) i strykpartiet i svingen. Registrerte også 1 harr (45-50 cm) i svingen. I kulpen nedenfor svingen ble det observert en stor ørret (> 50 cm) stående mellom noen store steinblokker. Potensielle gyteområder: Det var et fint parti med grus (3-10 cm) inn mot svingen samt muligheter for patch-gyting bak store blokker flere steder. Det var også innslag av gytegrus flere steder til 100-200 m nedenfor elvesving. Område 6 (Mangler lokalnavn på denne strekningen) Utløp av kulp via dyp strømfår mot stilleflytende områder mot Holmbo (videoref. omr_6). Substrat: Noen større flater med grus (3-10 cm) med innslag av blokk i forbindelse med utløpet av kulpen ovenfor. Etterhvert også noen områder med sand/mudder. En grusrygg (1-5 cm) bygger seg opp langs østsiden av elva på den nedre halvdel av området. 7

Begroing: Noe innslag av tusenbladvekster i de mer roligflytende delene. Ellers mosebegroing på blokk i den øvre, strømrike delen. Observert fisk: Observerte flere større ørret (antatt gytefisk). Langs elvebredden på østsiden av elva det siste stykket av strekningen ble det observert en del 0+ harr samt 2 store ørret (40 cm) (videoref_53). Potensielle gyteområder: Grusryggen i området ble, pga. substratets lave diameter, vurdert som potensielt gyteområde for harr under hovedundersøkelsen i september. Det ble imidlertid observert større gytefisk av ørret her, men ingen tegn til graving på det tidspunktet. Ved etterundersøkelsen i oktober ble det allikevel funnet flere strukturer i grusen som så ut som gytegroper (videoref_100). Disse var små av størrelse og runde i formen. Ut i fra substratets og gytegropenes størrelse syntes disse å måtte være etter noe mindre, elvestasjonær ørret. Det foreslås å undersøke dette området igjen neste år, samt undersøke hvor langt videre nedover denne grusryggen strekker seg. Det bør også samles opp grus fra evt. gytegroper for å konstatere evt. tilstedeværelse av rogn i grusen. Område 7 Holmbo Dette området ble ikke dykket på grunn av lav vannstrøm. Området preges av mudderbunn og roligflytende vann. De øverste delene av området har imidlertid grus/sandbunn, og bør tilleggsundersøkes i 2003 med tanke på observasjonene av gytegroper i område 6 ved etterundersøkelsen i 2002. Område 8 Utløp Søre Osa Strykstrekning (blankstryk) ved utløp av Søre Osa (omr_8). Substrat: Langs vestsiden vekslet substratet mellom grov stein og blokk. Langs land og bak store steiner bestod substratet av sand. Langs østsiden av elva var elva dypere (strømfår) før stryket. I stryket var substratet dominert av blokk og stor stein med innslag av grus og sand. Begroing: I roligflytende områder på vestsiden av elva før stryket var substratet dekket av tusenbladvekster, mens substratet i stryket nedenfor var dekket av elvemose. Langs østsida var det ikke tusenblad i den dype strømfåra, men i stryket var begroing av elvemose betydelig (omtrent fullstendig dekning i strømparti). Observert fisk: Observerte 1 sik (45 cm) ovenfor stryk, samt 1 harr (15 cm), 3 harr (35-40 cm) og 2 ørret (20-30 cm) i stryket. I stillere områder ved land ble det registrert 50-60 ørekyte. Langs østsiden av elva ble det observert 5 harr (30-35 cm) samt 1 harr (40 cm) i stryket. Det ble også observert mye harrunger (0+, 1+ og 2+) langs land. Potensielle gyteområder: Mulig noen potensielle gyte patcher mellom større blokker, men ellers lite områder med egnet substrat. Generelle vurderinger Dykkeregistreringene i Rena elva ble gjennomført i september med tanke på å kunne påvise større ansamlinger av gytefisk på gyteområder mellom Løpsjøen og Rød Bru. Noen større sammenhengende områder med egnet substrat syntes å være til stede, men vi observerte ikke større ansamlinger av fisk. Vi observerte noe gytefisk ulike steder, men det syntes ikke som om at noe spesifikt område pekte seg ut som hovedgyteområde. I Rena elv er store områder begrodd med elvemose. Dette vil kunne påvirke produksjonen av fisk både på positiv og negativ måte. Mosen gir trolig 8

økt produksjon av invertebrate næringsdyr samt gode skjulmuligheter til fiskeyngel. På en annen side vil en kunne tenke seg at begroinga også har utilgjengeliggjort tidligere egnede gyteområder knyttet til strykstrekningene i elva. Det synes som om at gyting i Rena i stor grad er knyttet til patcher (mindre områder) i strømpartier mellom blokk og ellers grovt substrat. Det kan tenkes at dette alltid har vært tilfelle i denne elva. Jeg har imidlertid i denne feltrapporten pekt på de områdene som etter feltarbeidet 2002 ble vurdert som potensielle gyteområder. Jeg har også pekt på de områdene gyteaktivitet ble påvist. På grunn av den sterke begroinga i deler av undersøkelsesområdet, var registreringen av tilstedeværende fisk vanskelig. Trolig har vi registrert kun en liten andel av den totale bestanden i området. Erfaringer fra andre tilsvarende undersøkelser sier imidlertid at ørret posisjonert på gyteplass i stor grad eksponerer seg for dykkere. Det var derfor noe underlig at vi observerte såpass lite gytefisk av storørret under dette feltarbeidet. Vi vet imidlertid lite om størrelsen på gytefisken i området, så påfølgende undersøkelser bør gjennomføres for å kunne dokumentere andelen vandrende/elvestasjonær ørret mellom. Gytegropene observert på grusryggen i område 6 syntes å stamme fra forholdsvis småvokst ørret. Det er mulig at dette er den mest frekvente formen i denne delen av elva. Referanser Gregersen, F. (2000). Undersøkelser av aurebestanden i Lågen, Sel kommune, høst 2000: 11 + vedlegg. Olsen, E. M. (2002). Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for aure i Lågen og Otta med sidevassdrag: 17. Rognerud, S. og medarbeidere (2001). Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann. Lillehammer, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA): 61. Thurow, R. F. (1994). Underwater Methods for Study of Salmonids in the Intermountain West, United States Department of Agriculture - Forest Service: 27. Vennlig hilsen Atle Rustadbakken 9

1 Rena elv Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for ørret samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru Stasjon 5 Stasjon 1 Stasjon 2 El-fiskestasjoner Stasjon 3 Stasjon 9 Stasjon 7 Stasjon 6 Stasjon 8 Stasjon 4 W N E S 0 1000 2000 Meters

2 Rena elv samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru #S Garnplasser #S #S #S #S #S #S N #S #S #S #S W S E 0 1000 2000 Meters

3 Rena elv samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru 1 2 3 4 5 Områdeinndeling 6 7 8 N W E 0 1000 2000 Meters S

4 Rena elv Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for ørret samt generell substratvurdering i Rena elv mellom Løpsjøen og Rød bru Påviste gyteområder Potensielle gyteområder N W E 0 1000 2000 Meters S