Informasjon om rødlistevurderinger for Norsk Rødliste 2006 Innhold: 1. Bakgrunnsinformasjon. s. 2 2. Bruk av IUCNs kriterier s. 6 3. RødlisteBasen Praktisk informasjon. s. 13 Vedlegg: Arealinformasjon og klimaprognoser til bruk ved Rødlistevurderinger 2006... s. 17 Artsdatabanken, januar 2006 Versjon 2
1. Bakgrunnsinformasjon Ny Norsk Rødliste i 2006 Artsdatabanken er i full gang med å utvikle en ny generasjon rødlister for Norge. Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine globalt aksepterte kriterier for rødlisting av arter skal legges til grunn for dette arbeidet. Nye kategorier og kriteriesett ble utviklet av IUCN for å øke objektivitet og innsynsmulighet ved rødlisting av arter. De faktorer (kriterier) som brukes er faktorer man ut fra populasjonsmodeller vet har sterk innvirkning på sannsynlighet for utdøing. Slike faktorer er pågående bestandsreduksjon, svært liten bestand, lite utbredelsesområde, bestandsfluktuasjoner, oppsplitting av bestander og uheldig populasjonsstruktur (for eksempel mange svært små bestander eller at en stor andel av bestanden finnes i en populasjon) (se IUCN 2001 og vedlegg 1). Det er nylig etablert ca. 20 ekspertgrupper som skal stå for vurderingen av aktuelle arter i forhold til dette kategori- og kriteriesettet. Arbeidet skal resultere i en ny norsk rødliste der hoveddelen av Norges kjente flercellede organismer vil bli vurdert, og den skal være ferdig til årsskiftet 2006/2007. Vi ser for oss Rødlista 2006 som et første steg i en kontinuerlig prosess med videreutvikling av Rødlista. En ny versjon av Rødlista skal presenteres i 2010, og deretter vil det være naturlig å presentere nye rødlister med 5 års mellomrom. Rødlista for 2010 vil være særlig relevant sett i forhold til å måle om en når regjeringens overordnede mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen år 2010 (Stortingsmelding nr. 21, 2004-2005). Et nødvendig grunnlag for prioritering av arter Når vi får ferdige rødlister etter IUCNs nye kriteriesett må vi glemme rødlistebegrepet slik vi er vant til det fra tidligere norske rødlister (DN 1998). Rødlister utviklet etter IUCN sine gjeldende kriteriesett (IUCN 2001, IUCN 2005) er nemlig en ren vurdering av sannsynlighet for at en art skal dø ut. Brukt på regionalt nivå (IUCN 2003) er det en ren vurdering av sannsynlighet for at en art skal dø ut fra aktuell region, verken mer eller mindre. Det er viktig å ha klart for seg at fastsetting av risiko for utdøing etter IUCNs kriterier ikke er tilstrekkelig til å sette prioritet for regional forvaltning (IUCN 2001, Possingham et al. 2002, Lamoreux et al. 2003, Eaton et al. 2005), og en slik rødliste skal derfor ikke brukes direkte for å fastsette slike prioriteringer (IUCN 2005). Rødlista er imidlertid et kritisk første steg for fastsetting av forvaltningsmessige prioriteringer (IUCN 2005). I IUCN sine retningslinjer påpekes følgende tilleggsfaktorer som viktige for fastsetting av regional forvaltningsprioritet: regional bestand sett i en global eller større regional sammenheng (f.eks. andel av global bestand), kostnader, gjennomførbarhet, muligheter for suksess, og andre biologiske egenskaper for den aktuelle arten. Ett eksempel på utprøving av kvantitativ metodikk for å gjøre prioriteringer (ansvarsvurdering) av arter basert på rødlistevurderinger etter IUCN-kriterier er gjort for fugl i Sveits (Keller og Bollmann 2003). Her er det særlig to faktorer som er tillagt stor vekt. Det er andel av total europeisk bestand og områdets potensiale for den aktuelle arten. Dokumentasjon er ufravikelig grunnelement IUCNs kriteriesett for rødlisting av arter er i utgangspunktet en kvantitativ metode og rødlistevurderingen bør ideelt sett være basert på direkte analyser av risiko for utdøing (f.eks. Population Viability Analysis). Imidlertid finnes det for de færreste arter nok informasjon til å utføre slike kvantitative analyser. Vurderinger må derfor i de aller fleste tilfeller baseres på mindre presis kunnskap. IUCN har da også åpnet for at det kan brukes et vidt spekter av kvalitet på kunnskap om arters bestandsendringer og forekomst for å gjøre rødlistevurderinger. Det inkluderer hele spekteret fra beregninger basert på detaljinformasjon om alle individer i bestanden, til antagelser om forekomst og/eller bestandsendring ut fra informasjon om endringer i artens habitat. For de vurderinger som skal gjøres for Norge vil vi tro at en stor del av vurderingene må baseres på antagelser 2
som er basert på kunnskap om forhold som er indirekte relatert til den aktuelle arten (f.eks. forekomst av relevant habitat, endringer i habitatkvalitet, endringer for andre arter, fangststatistikk, informasjon for deler av bestanden ekstrapolert på hele bestanden osv.). Ekspertene som gjør vurderingen forventes å bruke best tilgjengelig informasjon i kombinasjon med direkte og indirekte slutninger for å teste en art mot kriteriene. I denne sammenheng er dokumentasjon et nødvendig og svært viktig tema. Dette medfører at alle vurderinger og slutninger som ekspertgruppa gjør skal dokumenteres ved at argumentasjonen som er brukt skal beskrives og gjøres tilgjengelig for de som ønsker å se den. Sier bare noe om sannsynlighet for utdøing Vurderinger skal gjøres ut fra forhold i bestanden i nåtid og/eller endringer i bestanden i relativt nær fortid og/eller framtid (siste eller kommende 10 års periode eller tre generasjoner). Dette medfører at arter som har hatt en betydelig bestandsnedgang som har opphørt for mer enn 10 år/3 generasjoner siden ikke vil kunne bli rødlistet dersom bestandene ikke er nede på et så lavt bestandsnivå at arten plasseres direkte i en rødlistekategori (for eksempel gir færre enn 2000 reproduserende individer svakeste rødlistekategori, Nær truet, se tabell 1). Det vil si at rødlistevurderingene ikke inkluderer noe om en regions potensiale for en art eller noe om tidligere symptom på truethet. Den sier, som påpekt tidligere, bare noe om sannsynlighet for utdøing (IUCN 2005). Et annet mulig resultat ved regional bruk av IUCNs kriterier som kan virke overraskende er at arter som er oppførte på den globale rødlista ikke kommer i en rødlistekategori ved en regional rødlisting. Dette kan skje dersom den globale bestanden er i nedgang, mens den regionale bestanden er stabil eller øker, og er over det bestandsnivå som plasserer den direkte i en rødlistekategori. I slike tilfeller har imidlertid IUCN sagt at arten skal føres på den regionale lista med kategori Livskraftig (LC) (IUCN 2003), og slike arter bør det tas spesielt hensyn til når det skal lages lister over forvaltningsmessig prioriterte arter for regionen. Havørn vil trolig vært et eksempel på en slikt art, men mye tyder på at denne arten snart blir tatt ut av den globale rødlista (www.iucnredlist.org). Hvilke arter skal vurderes Ikke alle arter er relevante for vurdering etter IUCNs kriterier. Arter som ikke er naturlig hjemmehørende i regionen skal ikke inkluderes (dvs. arter introdusert etter år 1800). Det skal heller ikke arter som ikke er fast reproduserende i Norge (må ha reprodusert i Norge mer enn 10 år), eller som bare reproduserer ved gunstige klimaforhold, men regelmessig dør ut. Imidlertid åpnes det for at arter som forekommer regelmessig (dvs. mer enn 2 % av global bestand), men ikke reproduserer hos oss kan inkluderes. Dette gjelder trekkende og overvintrende arter. Det kan også gjøres vurderinger for underarter, men det skal lages en egen liste for disse og de skal ikke inkluderes i hovedlisten for truede arter. Et omfattende arbeid De 20 ekspertgruppene som nå er i arbeid dekker et stort spekter av våre organismer. Dette inkluderer tre grupper som vurderer planter, fem grupper som vurderer insekter, to grupper som vurderer fisk (ferskvann og marin), tre grupper som vurderer øvrige marine organismer, og egne grupper for sopp, fugl, pattedyr, edderkopper, terrestre leddyr, terrestre snegl og limniske invertebrater. Totalt inkluderer arbeidet artsgrupper som omfatter nærmere 30 000 av våre ca. 40 000 kjente flercellede organismer. Foreløpige vurderinger tyder på at ca. 7 000 av disse artene har en bestandsstatus som gjør at det må gjøres detaljerte vurderinger etter IUCNs kriteriesett. For de øvrige artene har vi enten for dårlig kunnskapsgrunnlag til å gjøre rødlistevurderinger eller de har en bestandsstatus som gjør at de kan settes direkte i gruppa Livskraftig (LC) uten at det gjøres detaljerte vurderinger for dem. For selve arbeidet har Artsdatabanken opprettet en sentral database, RødlisteBasen, som alle vurderinger gjøres mot og der all dokumentasjon registreres. Denne vil etter hvert bli åpnet for publikum slik at alle som er interessert kan få detaljert innsyn i de vurderinger som er gjort. 3
Hver ekspertgruppe har en leder som er ansvarlig for gjennomføringen av vurderingene, og ekspertgruppene består av et utvalg av Norges fremste eksperter på de aktuelle organismegruppene. Dette er i all hovedsak personer som er knyttet til våre naturhistoriske museer, universiteter og forskningsinstitusjoner. Som nevnt tidligere skal ekspertkomiteene bruke best tilgjengelig informasjon i kombinasjon med direkte og indirekte slutninger for å vurdere en art mot IUCN sine kriterier. Det betyr at tilgjengelig informasjon som interesseorganisasjoner (f.eks. om forekomster av arter) og sektormyndigheter (f.eks. om arealendringer) sitter med også skal være en del av beslutningsgrunnlaget. Det vil ikke bli gjennomført noen vanlig høringsrunde før utkast til Rødlista forelegges DN for formell fastsettelse. Prosessen vil imidlertid være åpen slik at alle som ønsker det har mulighet til å komme med innspill til ekspertgruppene. Litteratur Det kongelige Miljøverndepartement. 2005. Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 21. Direktoratet for naturforvaltning. 1998. Nasjonal rødliste for arter i Norge 1998. DN-rapport 199-3. Eaton, M.A., Gregory, R.D., Noble, D.G., Robinson, J.A., Hughes, J., Procter, D., Brown, A.F. and Gibbons, D.W. 2005. Regional IUCN Red Listing: the process as applied to Birds in the United Kingdom. Conservation Biology 19: 1557-1570. Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. og Byrkjeland, S. (red.) 1995. Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Gärdenfors, U. (red) 2005. Rødlistade arter I Sverige 2005. Artdatabanken, SLU, Uppsala. Possingham, H.P., Andelman, S.J., Burgman, M.A., Medellin, R.A., Master, L.L. and Keith, D.A. 2002. Limits to the use to threatened species lists. Trends in Ecology & Evolution 17: 503 507. IUCN (World Conservation Union) 2001. IUCN red list categories and criteria. Version 3.1. IUCN, Gland, Switzerland, and Cambridge, United Kingdom. IUCN (World Conservation Union) 2003. Guidelines for application of IUCN red list criteria at regional levels. Version 3.0. IUCN Gland, Switzerland, and Cambridge, United Kingdom. IUCN (World Conservation Union) 2005. Guidelines for using the IUCN Red List categories and criteria. April 2005. www.iucn.org/webfiles/doc/ssc/redlist/redlistguidelines.pdf Keller, V. and Bollmann, K. 2003. From Red List to species of conservation concern. Conservation Biology 18: 1636-1644. Lamoreux, J., Akcakaya H.R., Bennun, L., Collar, N.J., Boitani, L., Brackett, D., Bräutigam, A., Brooks, T..M., Fonseca, G.A.B., Mittermeier, R.A., Rylands, A.B., Gärdenfors, U., Hilton-Taylor, C., Mace, G, Stein, B.A. and Stuart, S. 2003. Value of the IUCN Red List. Trends in Ecology & Evolution 18: 214 215. 4
Vedlegg 1. Oversikt over kriterier for bruk ved norsk rødlisting av arter (oversikten forutsetter at bruker har lest grundig gjennom IUCNs retningslinjer (2001, 2003 og 2005)). CR EN VU NT A. Populasjonsreduksjon Reduksjon over 10 år eller 3 generasjoner, maks 100 år A1 > 90% 70-90% 50-70% 25-50% A2, A3 & A4 > 80% 50-80% 30-50% 15-30% A1. En observert, beregnet, bedømt eller antatt reduksjon i løpet av siste 10 år eller 3 generasjoner, der faktorene som har forårsaket reduksjonen er klart reversible og velkjente og har opphørt, basert på noen av følgende alternativ: (a) direkte observasjon (b) en for arten egnet bestandsindeks (c) redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller redusert habitatkvalitet (d) faktisk eller potensiell eksploatering/utnytting av arten (e) negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter A2. En observert, beregnet, bedømt eller antatt reduksjon i løpet av siste 10 år eller 3 generasjoner, der reduksjonen eller faktorene som har forårsaket reduksjonen ikke behøver å ha opphørt eller være kjente eller reversible basert på noen av punktene (a) til (e) under A1. A3. En prognosert eller antatt reduksjon i løpet av de kommende 10 år eller 3 generasjoner, basert på noen av punktene (b) til (e) under A1. A4. En observert, beregnet, bedømt eller antatt reduksjon over 10 år eller 3 generasjoner der tidsspennet inkluderer både fortid og framtid, basert på noen av punktene (b) til (e) under A1. B. Geografisk utbredelse som utbredelsesområde (B1) og/eller forekomstareal (B2) B1. Utbredelsesområde < 100 km 2 < 5000 km 2 < 20000 km 2 < 40000 km 2 B2. Forekomstareal < 10 km 2 < 500 km 2 < 2000 km 2 < 4000 km 2 Eller EN + 1 underkriterium Og 2 av følgende 3 underkriterier: (a) (i) kraftig fragmentering eller (ii) få lokaliteter =1 < 5 < 10 < 20 (b) pågående reduksjon av (i) utbredelsesområde, (ii) forekomstareal, (iii) areal eller kvalitet på artens habitat, (iv) antall lokaliteter eller delpopulasjoner, eller (v) antall reproduserende individ. (c) ekstreme fluktuasjoner i (i) utbredelsesområde, (ii) forekomstareal, (iii) antall lokaliteter eller delpopulasjoner, eller (iv) antall reproduserende individ. C. Liten populasjon og pågående bestandsreduksjon Antall reproduserende individ < 250 < 2500 < 10000 < 20000 Og minst en av følgende underkriterier: C1. Pågående reduksjon 25% på 3 år eller 1 gener. 20% på 5 år eller 2 gener. 10% på 10 år eller 3 gener. 10% på 10 år eller 3 gener. eller < 10000 ind. og 5% på 10 år eller 3 gener. C2. Pågående reduksjon og (a) og/eller (b) (a i) ingen delpopulasjon med > # repr. ind. 50 250 1000 Nær VU underkrit (a ii) eller % repr. ind i en delpopulasjon 90-100% 95-100% 100% Nær VU underkrit (b) antall repr. ind fluktuerer ekstremet >10x >10x >10x Nær VU underkrit D. Svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon D1. Antall reproduserende individ < 50 50-250 250-1000 1000-2000 D2. Begrenset forekomstareal brukes ikke brukes ikke < 20 km 2 20-40 km 2 Eller antall lokaliteter < 5 lokaliteter < 10 lokaliteter E. Kvantitativ analyse Indikerer at utdøingsrisiko er minst 50% på 10 år eller 3 gener. 20% på 20 år eller 5 gener. 10% på 100 år. 5% på 100 år. 5
2. Bruk av IUCNs kriterier Rødlista Norge 2006 IUCN (Den Internasjonale naturvernunionen) sine retningslinjer for rødlisting av arter skal brukes. Disse finnes blant annet i PDF-format i rødlistearbeidets kommunikasjonsverktøy, SharePoint. Det kreves en grundig gjennomgang av disse før rødlistearbeidet starter. Vi gir her en kort presentasjon av sentrale deler fra disse samtidig som vi gir særegne tilpasninger/tolkninger for arbeidet som skal gjøres. En norsk rødliste utarbeidet etter IUCN sine kriterier er en vurdering av sannsynlighet for at en art skal dø ut fra Norge, verken mer eller mindre. Kategorier og kriterier for rødlisting av arter er gitt av IUCN (2001), med retningslinjer for bruk av systemet på regionalt nivå (i denne sammenheng nasjonalt nivå) gitt i IUCN (2003), og med oppdaterte retningslinjer på IUCN sitt nettsted (siste versjon oppdatert pr. april 2005) (http://www.iucn.org/themes/ssc/redlists/regionalguidelines.htm). Det er informasjonen i disse retningslinjene som skal brukes ved utviklingen av den norske Rødlista for 2006. Dette dokumentet gir en kort sammenstilling av noen viktige temaer fra disse retningslinjene, samt gir noen avklaringer/definisjoner der dette ikke er gjort av IUCN. Nye kategorier og kriteriesett ble utviklet for å øke objektivitet og innsynsmuligheter ved vurdering av forvaltningsstatusen for arter. Dette bedrer konsistenthet og forståelse blant brukere av Rødlista (IUCN 2005). Det er nok variasjon i kriterier til å sikre tilfredsstillende listing av taxa fra hele det taksonomiske spekteret, unntatt mikro-organismer. Dette IUCNsystemet er ganske robust over artsgrupper, og plasserer arter i truethetskategorier med høy grad av konsistens. Likevel vil det kunne finnes arter som har populasjonsegenskaper som kan medføre at risiko for utrydding kan bli både over- og underestimert. Regional rødlisting kan grovt sett sies å bestå av to faser. Fase 1 der sannsynlighet for utdøing estimeres i henhold til IUCN-kriteriene, og en Fase 2 der det kan gjøres endring av gradering (1-4 steg, vanligvis nedgradering) sett i forhold til effekter på utdøing av bestander i naboland (re-etablering (rescue effect)) (se Table 1, IUCN 2003, s. 13-15 for mer informasjon om slik endring av rødlistekategori). Det er svært viktig at også Fase 2 gjennomføres for alle arter som vurderes. Usikkerhet og risikotoleranse Dette er et svært viktig tema og vi vil at alle ekspertgrupper skal ha lik tilnærming til dette. IUCN opererer her med to ytterpunkter. Det ene er precautionary attitude som innebærer at et taxon klassifiseres til truet i alle tilfeller der det ikke er sikkert at det ikke er truet), mens en evidentiary attitude innebærer at et taxon bare klassifiseres som truet når det er sterke bevis som støtter dette. IUCN sier her at det ikke bør brukes en evidentiary tilnærming, men en precautionary, men realistisk tilnærming. Det anbefales dermed en moderat toleranse for usikkerhet der en bruker det mest sannsynlige omfanget av verdier (range) og ekskluderer ekstremverdier og lite trolige verdier. Vi legger oss også på dette nivået når det gjelder risikotoleranse. Det vil si at vi har en noe lav risikotoleranse, men vi bruker ikke en verste situasjonstilnærming (worst case). Et eksempel her kan være bruk av nedre 25 % av variasjonsbredde i et intervall (range) i stede for medianverdien. Når dette er gjort og en fortsatt ligger innen to rødlistekategorier velges høyeste kategori. Ved stor usikkerhet skal en spesifisere hvilken tilnærming som er brukt og mulig intervall for kategorier skal beskrives i dokumentasjonsboksen i RødlisteBasen. For mer informasjon om hva IUCN sier om risikotoleranse se IUCN (2005), s. 14. Hvilke arealer skal inkluderes? Rødlistingen gjøres for Norge, det vil si at det som vurderes er sannsynlighet for at arten dør ut i Norge (fastlandet med totalareal på 323 802 km 2 ), og Norge avgrenset av økonomisk 6
sone (200 nautiske mil). Dersom vi har tilstrekkelig kunnskap lages det egne lister for Svalbard der dette er avtalt. Dette gjelder blant annet for karplanter, pattedyr og fugl. IUCN sine rødlistekategorier er Regionalt utdødd (RE) skal bare brukes dersom det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra Norge (IUCN sier at der skal være no reasonable doubt ). Bruk av dette kriteriet betinger at undersøkelser i kjente og forventede habitat innenfor historisk forekomstområde ikke har resultert i dokumentasjon av artens forekomst. For at arten skal inkluderes må den ha reprodusert i Norge etter år 1800. Kritisk truet (CR) ekstremt høy risiko for utdøing (kvantifisert til 50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, min. 10 år maks. 100 år). Sterkt truet (EN) svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, min. 20 år maks. 100 år). Sårbar (VU) - høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Nær truet (NT) Når en art er vurdert å ligge tett opp til å kvalifisere til CR, EN eller VU, eller trolig vil det i nær framtid. IUCN har her ingen fast sannsynlighet, men vi bruker det samme som Sverige har anvendt (5 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Det kan være aktuelt å bruke NT for arter der arten i dagens situasjon er avhengig av forvaltningstiltak. I så fall må dette spesifiseres i tekstboksen for dokumentasjon av kategori og kriterier i RødlisteBasen. Datamangel (DD) DD bør brukes i minst mulig omfang. DD betyr at ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som stor sannsynlighet at arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. DD artene blir med på vår Rødliste (men merk at DD ikke er en truet kategori (se s. 25, IUCN 2001)), og det må dokumenteres i tekstboksen for dokumentasjon av kategori og kriterier i Rødlistebasen hva databrist betyr i aktuelt tilfelle (kunnskapssituasjonen). DD kan brukes dersom usikkerhet leder til at arten kan plasseres i mer enn to forskjellige kategorier. Dersom man har to valgmuligheter velges den mest sannsynlige av disse. Som ellers i Rødlistearbeidet brukes et sunt forsiktighetsprinsipp. Ved usikkerhet brukes ikke verste tilnærming, men noe som er litt nærmere verste tilnærming enn beste tilnærming (se eget avsnitt om dette). IUCN anbefaler det som hensiktsmessig å gi arter i DD-kategorien samme forvaltningsmessige status som andre Rødlistearter inntil deres status er bedre utredet. Husk at annen bakgrunnsinformasjon må vurderes brukt (f.eks. forringelse av habitat og/eller endringer for andre påvirkningsfaktorer) før DD velges som kategori. Tenk også gjennom om arten kan være en besøker eller tilfeldig gjest. I så fall skal kategori være NA og DD skal ikke brukes. Husk også at liberal bruk av DD frarådes av IUCN. Ikke vurdert (NE) betyr at det ikke er gjort noen vurdering mot IUCN kriteriene. Dette kan for eksempel skyldes dårlig utredet taxonomi, eller svært dårlig kunnskapsgrunnlag. Det vil si når arten like gjerne kan være en LC-art som at den tilhører noen annen kategori. Dersom en vurderer sannsynligheten som stor for at arten vil plasseres i en Rødlistekategori dersom en hadde tilstrekkelig med kunnskap, skal arten klassifiseres som DD (se over). Ikke egnet (NA) arter som i følge IUCN sitt regelverk ikke skal vurderes ved regional rødlisting. Dette er for eksempel introduserte arter og tilfeldige gjester (se eget avsnitt lenger nede). Livskraftig bestand (LC) arter som ikke tilfredsstiller noen av IUCN sine kriteriesett for å bli plassert i kategoriene RE, CR, EN, VU, NT, eller som ikke er satt i kategorien DD, NA eller NE. Alle taxa (vanligvis arter) som plasserer seg i kategoriene RE, CR, EN, VU, NT og DD presenteres i Rødlista og refereres til som rødlistede arter (IUCN 2005, s. 5). Kategoriene CR, EN, VU er definert som truede arter. Hvilke arter kan inkluderes? Artene må være definert som fast reproduserende i Norge, dvs. for nyetablerte arter i Norge skal arten ha reprodusert i Norge mer enn 10 år. For arter som har lengre forhistorie i Norge 7
skal arten ha reprodusert hos oss i mer enn 10 år i perioden 1800-2005. Tilfeldige gjester (vagrants) skal ikke vurderes (disse er NA arter). Dette medfører at en ikke skal vurdere arter som av og til reproduserer (eksempelvis ved gunstige klimaforhold), men som regelmessig dør ut. Arter introdusert av menneske (som vektor) etter år 1800 skal ikke inkluderes dersom ikke annet er avtalt. Besøkere (visitors), er her definert som arter som forekommer regelmessig, men ikke reproduserer i Norge (eks. trekkende pattedyr og fugl). Slike arter kan tas med om bestandene som bruker norske arealer utgjør > 2 % av global bestand. Husk at slike bestander ofte har naturlig større bestandsvariasjoner og dette må det tas hensyn til. Vurderingen som her gjøres skal også inkludere effekter på bestandene når de ikke er i Norge. De fem kriteriesettene. IUCN sine fem kriteriesett er: A populasjonsreduksjon, uavhengig av populasjonsstørrelse. A-kriteriene skal brukes for taxa som nylig har gjennomgått sterk populasjonsnedgang eller der det forventes en sterk populasjonsnedgang i nærmeste framtid. Tidsintervall som skal vurderes er 3 generasjoner, min. 10 år maks. 100 år. Kriterium A1 er særlig relevant for vurderinger i forhold til fiskeri og høstbare arter, for mer informasjon om dette se IUCN (2005), s. 33. B begrenset utbredelsesareal eller forekomstareal kombinert med sterk fragmentering, pågående nedgang i bestand eller areal, og/eller ekstreme fluktuasjoner. Legg merke til at to av de tre tilleggskriteriene (fragmentering, bestandsnedgang, fluktuasjoner) til areal må tilfredsstilles for at arten kan rødlistes etter B-kriteriene. C begrenset populasjon med populasjonsnedgang og/eller kombinert med ugunstig metapopulasjonsstruktur (dvs. mange svært små bestander eller stor andel av bestanden i en populasjon), eller ekstreme fluktuasjoner. Kriterium C1 kan virke likt A-kriteriene, legg merke til at C1 gjelder bare små populasjoner, tidsperiode for reduksjon er kortere og reduksjonsnivåene er lavere. D svært liten populasjon eller svært lite utbredelsesområde/forekomstareal. D-kriteriene er særlig rettet mot taxa som ikke har pågående bestandsreduksjon, men er karakterisert av akutt små bestander av kjønnsmodne individ, lite forekomstareal eller forekomst på få lokaliteter. Nivågrensene for antall har et visst slingringsmonn. IUCN 2005 (s. 45) gir råd angående taxa som bare er kjent fra en lokalitet. E brukes når en kvantitativ analyse av risiko for utdøing kan gjøres. Utdøing (extinction) er definert som når populasjonsstørrelse blir 0, hvor populasjonsstørrelse er antall av alle individ i taxonet (ikke bare kjønnsmodne individ). Population viability analysis (PVA) anbefales, se omfattende omtale og referanser i IUCN 2005, s. 46-49. Dokumentasjon av modell, antagelser og usikkerheter skal gjøres i tekstboksen for dokumentasjon av kategori og kriterier i RødlisteBasen. Bruk av E-kriteriet vil være tilfelle for svært få av våre arter. I Sverige sin siste Rødliste publisert 11. mai 2005 som inkluderer vel 3500 arter er ikke E- kriteriet brukt for noen arter (se http://www.artdata.slu.se/). I prinsippet skal alle arter vurderes mot alle kriteriesettene (A-E), og alle kriterier tilfredstilt på høyeste trusselkategori skal listes. Alle kriteriesettene er imidlertid ikke like relevante for alle organismegrupper. En kommentar knyttet til begrepet pågående populasjonsnedgang. For B og C2 er en pågående (populasjons)nedgang en nylig, pågående eller forventet nedgang (kan være jevn, irregulær eller sporadisk, begrepet continuing decline at any rate er brukt av IUCN), som en antar vil fortsette dersom ikke nødvendige tiltak iverksettes. En nedgangsfase i en naturlig fluktuasjon er ikke en pågående nedgang og skal ikke inkluderes som en bestandsreduksjon. For A og C1 er størrelsen på nedgangen gitt i forskjellige nivå. For C1 stilles det av IUCN relativt sterke krav til kunnskap/data. Det sies her at nedgangen skal 8
være observert eller estimert. Imidlertid har Sverige brukt samme krav til dokumentasjon for nedgang for A og C1 dvs. antatt nedgang kan også brukes for C1. Vi gjør det samme, men husk å beskrive hva som er grunnlaget for brukt bestandsreduksjon i tekstboksen for dokumentasjon av kategori og kriterier både for A og C. Hvilke datagrunnlag kan vurderinger gjøres på? Bedømmingsperiode. Vurderingene skal gjøres for nær fortid (siste 3 generasjoner, min.10 år - maks. 100 år, men vi bruker bare i særskilte tilfeller tidspenn > 50 år bakover i tid), nåtid og/eller nær framtid (kommende 3 generasjoner, min.10 år - maks. 100 år). Dette betyr at arter som har hatt betydelig bestandsnedgang som har opphørt for mer enn 3 generasjoner (min.10 år - maks. 50 (100 år)) siden ikke vil kunne inkluderes av kriteriene A1 eller A2. Om disse ikke kvalifiserer til rødlistekategorier etter andre kriterier (A3, A4, B, C, D eller E) blir de ikke rødlistet. Det vil si at rødlistevurderingene ikke inkluderer noe om en regions potensiale for en art eller noe om tidligere symptomer for truethet. Den sier, som påpekt tidligere, bare noe om risiko for utdøing slik situasjonen er akkurat nå (for mer informasjon se IUCN 2005, s. 33). IUCN-systemet legger i denne sammenheng også opp til regelmessige oppdateringer av rødlister (f.eks. hvert 5 år) noe som medfører at nye bestandsforhold for arter relativt raskt kan fanges opp i Rødlista. For enkelte artsgrupper kan det være vanskelig å anslå generasjonslengde. Sverige har for enkelte organismegrupper konkretisert dette nærmere og har gitt følgende retningslinjer for bedømmingsperiode dersom ikke bedre kunnskap finnes. Disse følger også vi: Moser: pionerer 10 år, Kortlevende fastsittere 20 år, langlevende fastsittere 50 år. Lav: normalt 50 år, visse arter med mer kortlevende substrat 20 år, visse arter med meget langtlevende substrat 100 år. Sopp: parasitter og marklevende saprofytter 10 år, ved-saprofytter 20 år, mykorrihizadannere 50 år. Ekspertene som gjør vurderingene forventes å bruke best mulig tilgjengelig informasjon for å teste et taxon mot IUCN sine kriterier. Dette inkluderer all kunnskap om arten (både forekomst og økologi) og det vil ofte kunne være aktuelt å kombinere dette med kunnskap om forekomst og endringer for artens habitat. IUCN sier i denne sammenheng at vurderinger kan baseres på et sett av sikkerhet i kunnskap. Slutninger kan derfor være: i) beregnet (estimated), ii) projektert (projected), iii) dedusert (inferred), eller iv) antatt (suspected). Ved beregninger skal man ha relativt gode data, men det kan være gjort antagelser ved statistiske analyser, slike antagelser skal beskrives og rettferdiggjøres. Projektert er som estimert, men ekstrapolert til framtid. Dedusert betyr at slutningen er basert på indirekte evidens ut fra variabler som er indirekte relatert til aktuelt taxon (f.eks. fangststatistikk, utbredelsesområde, tap av habitat, informasjon for deler av bestanden ekstrapolert på hele bestanden etc.). Antagelser omfatter her hvilken som helst type kunnskap som kan relateres til populasjonsstørrelse eller utbredelse, inkludert effekten av andre taxa så lenge relevansen av faktoren kan sannsynliggjøres. Det kan også ekstrapoleres informasjon fra nært beslektede taxa f.eks. generasjonslengde. For mer informasjon om bruk av indirekte bevis se IUCN (2005), s.12. Dokumentasjon Ved bruk av så variable kunnskapsgrunnlag som IUCN her åpner for, er det helt avgjørende at det dokumenteres hvilke grunnlag vurderingen for en art er gjort på. IUCN har en egen nomenklatur for grovt å angi hvilket kriterium en art er rødlistet på. Disse genereres automatisk ved registrering i vår RødlisteBase. Et kort sammendrag av årsak til at en art er rødlistet inkludert hvilke datagrunnlag en har og hvilke slutninger som er gjort skal imidlertid også gis i tekstform i fritekstdelen for Dokumentasjon av kategori og kriterier i RødlisteBasen. 9
Videre skal det refereres til all informasjon og data brukt for fastsettingen av rødlistekategori refereres til (publikasjon, person, web side), se RødlisteBasens referanseside. Regionale og globale lister vil være forskjellige. En region dekker ofte bare en liten del av den globale bestanden for en art og for denne delen kan bestanden være liten eller i nedgang, kanskje bare pga at arten her er på yttergrensa for sin globale forekomst. Motsatt kan en art som er globalt truet ikke bli rødlistet for en region da den globale bestanden har stor tilbakegang, mens den regionale bestanden er stabil eller i vekst og er samtidig større enn de nedre grenser for at arten skal bli rødlistet utelukkende på grunn av lite utbredelsesområde eller lav bestandsstørrelse (kriterium D). Et resultat kan da være at et taxon kvalifiserer for en høyere kategori på den globale listen enn på en regional liste. IUCN sier at slike arter må gis spesiell oppmerksomhet på regionalt nivå på grunn av deres globale status (s. 5 IUCN 2003). IUCN sier også at arter som er på den globale Rødlista, men som ikke kvalifiserer for rødlisting for en region (her Norge) skal inkluderes i den regionale rødlista, regional kategori skal da være LC. Noen IUCN-definisjoner Mange begrep har forskjellige definisjoner og IUCN har derfor presisert sine definisjoner for en del sentrale begrep. De viktigste følger her: Taxon - Rødlisting gjøres vanligvis for arter, men kan også gjøres for underarter. Begrepet taxon brukes for den systematiske gruppe som vurderes. Generasjonslengde Gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ. Populasjon totalt antall individ i et taxon. Populasjonsstørrelse Antall reproduksjonsdyktige individ. Det vil for arter med kjønnet formering si antall hanner pluss antall hunner. Modne individ som aldri vil reprodusere utelates. Ved skjev kjønns-ratio eller sosiale systemer som hindrer enkelte individ fra å reprodusere reduseres antall reproduksjonsdyktige individ ned mot det antall som reelt får reprodusere Ved bestandsfluktuasjoner brukes verdi ned mot laveste estimat. Reproduserende enheter i kloner telles som individ. For taxa som er obligat avhengige av andre taxa brukes biologisk passende verdier for bestandsstørrelse for vertstaxon. Populasjonsstørrelse gjeldende for aktuell art sin reproduksjonsperiode skal brukes. For enkelte artsgrupper kan det være svært uklart hva som er et individ. Vi må i slike tilfeller bruke en pragmatisk tilnærming. Antall individ må vurderes ut fra kunnskapen en har om den aktuelle art og det er viktig å huske på at det er sannsynlighet for utdøing som her skal vurderes. For klon eller kolonidannere regnes hver selvstendige enhet som et individ. Sverige har for enkelte organismegrupper konkretisert dette nærmere og har gitt følgende retningslinjer, som vi også følger: Moser og lav: For markdekkende arter der det er uklart hva som er et individ regnes 1 m 2 som 1 individ, for visse arter som vokser på klippevegger og der det er uklart hva som er et individ regnes 0,1 m 2 som 1 individ, for arter som vokser på spesielle substratenheter regnes en substratenhet (f.eks. 1 dødt tre) som 1 individ. Sopp: Der det er uklart hva som er et individ brukes følgende retningslinjer: i) for marklevende saprotrofer er 1 mysel på 10 m 2 definert som 10 individ, ii) for marklevende mykorrhiza-dannere er 1 mysel på 10 m 2 definert som 10 individ, iii) for arter som vokser på spesielle substratenheter regnes 1 substratenhet (f.eks. 1 dødt tre) som 2 individ. Ellers er det ikke nødvendigvis antall individ som er beste mål for reproduksjonspotensialet for alle arter. Fisk er for eksempel en artsgruppe der reproduksjonspotensialet er korrelert 10
med størrelse. Her kan det være aktuelt å vurdere endringer i biomasse for reproduserende individ i stede for endringer i antall. Sub-populasjon populasjoner som er atskilt slik at det er liten demografisk eller genetisk utveksling (< 1 suksessfull migrant eller gamet pr. år). Metapopulasjon en samling sub-populasjoner i et fragmentert landskap. Overlevelse av metapopulasjonen er avhengig av grad av utdøing av subpopulasjoner, og re-etablering i tomme habitater. Mørketall er den faktor som brukes for å justere kjent forekomst opp til antatt populasjonsstørrelse eller utbredelsesområde/forekomstareal. På grunn av mangelfull kartlegging av svært mange arters forekomster i Norge vil dette være et sentralt begrep for mange av de arter som skal rødlistevurderes. For å gjøre dette må kunnskap om en arts kjente forekomst i Norge og dens habitatkrav kombineres med kunnskap om forekomster (arealer) av relevante habitat. Mørketallet er da en antagelse av hvor stor andel av den norske bestanden man i dag ikke kjenner forekomsten til. Utbredelsesområde (EOO) Arealet som ligger innenfor et polygon når en drar linjer som omringer alle kjente, deduserte og projekterte forekomster (known, inferred and projected). Av IUCN anbefales det bruk av minste polygon som omfatter alle forekomster og der ingen av de indre vinkler overstiger 180 o. Polygonet skal ekskludere svært store arealer med ikke relevante habitater (dvs. sjø, naboland), men mindre arealer av ikke relevante habitat skal inkluderes. Det kan i spesielle tilfeller deles i flere polygoner (f.eks. forekomster bare i østre Finnmark og sørlige deler av Norge. For mer informasjon se IUCN 2001, s. 11 og IUCN (2005), s. 24. IUCN påpeker at under A-kriteriene brukes bare EOO som en dokumentasjon på hvilke variabler en baserer sine vurderinger på. Her inkluderer EOO: known, inferred or projected areas. Under kriterium B skal EEO være estimert. Det betyr at inferred or suspected range egentlig ikke kan inkludere for B-kriteriene (dvs bare known eller projected sites of occurrence skal inkluderes). Imidlertid har Sverige brukt samme krav til kunnskap både for A- og B-kriteriene, dvs. antatt nedgang kan også brukes for B-kriteriene. Vi gjør det samme, men husk å beskriv hva som er grunnlaget for brukt utbredelsesområde i tekstboksen for dokumentasjon av kategori og kriterier både for A og B. Forekomstareal (AOO) Forekomstareal er et estimat for det spesifikke areal arten finnes på (arealet innenfor EOO som taxonet reproduserer på). Det beregnes som sum av areal av 2x2 km (4 km 2 ruter) som kan omsluttes av kjente forekomster multiplisert med antatt mørketall. Dette skal brukes for alle arealtyper selv for arealtyper der dette virker unaturlig (eks. elvestrekninger, strender etc.). For mer informasjon se IUCN 2005, s. 26 og s. 29. Lokalitet (gjelder kriteriene B og D) Geografisk eller økologisk distinkte områder der en enkelt trussel raskt kan påvirke alle individ av et taxon. Dette kan i enkelte tilfeller inkludere deler av en sammenhengende populasjon, og i andre tilfeller inkludere flere geografisk atskilte populasjoner (f.eks. når to eller flere sub-populasjoner trues av samme hendelse). Dersom flere trusselfaktorer finnes, brukes det som gjelder for den mest plausible trussel. I dokumentasjonen må det da henvises til hvilken trusselfaktor som er sterkest vektlagt. For mer informasjon se IUCN (2005) s. 29. Ekstrem fluktuasjon Dette gjelder arter der populasjonsstørrelse eller forekomst varierer mye, raskt og ofte, typisk med variasjon større enn 10 ganger. Ved kraftig fragmentering kan dette brukes selv ved asynkrone fluktuasjoner. Brukes bare der det er relativt stor sikkerhet for at nedgang vil følges av vekst innen en eller to generasjoner. 11
Sterk fragmentert skal bare brukes når de fleste individ (> 50 %) finnes/antas å finnes i små og relativt isolerte populasjoner der det er store muligheter for at sub-populasjoner ikke re-koloniseres om de dør ut. Referanser IUCN (World Conservation Union) 2001. IUCN red list categories and criteria. Version 3.1. IUCN, Gland, Switzerland, and Cambridge, United Kingdom. IUCN (World Conservation Union) 2003. Guidelines for application of IUCN red list criteria at regional levels. Version 3.0. IUCN Gland, Switzerland, and Cambridge, United Kingdom. IUCN (World Conservation Union) 2005. Guidelines for using the IUCN Red List categories and criteria. April 2005. www.iucn.org/webfiles/doc/ssc/redlist/redlistguidelines.pdf 12
3. RødlisteBasen Praktisk informasjon Hvorfor en RødlisteBase? Viktige årsaker til etablering av denne RødlisteBasen er: Redusere terskel for bruk av IUCNs kategorier og kriterier for rødlisting av arter Sikre at dokumentasjon blir gjort på en enhetlig måte Standardisert klassifisering av Habitat og Substrat Standardisert klassifisering av Påvirkningsfaktorer Unngå alle problemer en vanligvis får når det arbeides mot separate databaser Sikre lagring og back-up av registrert informasjon RødlisteBasen er stor grad selvforklarende for de som har lest gjennom IUCNs veiledere for Rødlisting av arter (se SharePoint eller http://www.artsdatabanken.no for linker til IUCNs kategori og kriteriesett (IUCN 2001) og ajourførte retningslinjer til denne (IUCN 2005), samt tilpasning av disse til regional bruk (IUCN 2003)). IUCN sitt regelverk er hovedgrunnlaget for det arbeidet som skal gjøres. Se i denne sammenheng også egen veileder utarbeidet av Artsdatabanken med sammenfatninger av viktig informasjon og definisjoner, samt presiseringer/nærmere avklaringer for en del tema. Alle spørsmål om RødlisteBasen rettes til e-post: rodliste@artsdatabanken.no. I nærmeste framtid vil vi etablere et vaktsystem som innenfor vanlig arbeidstid sikrer rask tilbakemelding på spørsmål knyttet til bruk av denne RødlisteBasen. Hvordan komme i gang? RødlisteBasen nås ved at man åpner nettstedet: http://rodlistebase.artsdatabanken.no og logger seg inn med Brukernavn: xxxxxx og Passord: xxxxxxx. Brukernavn og passord er oversendt den enkelte via e-post. Det gis tre typer tilgang til Rødlistebasen: 1) lese, 2) lese og skrive og 3) lese, skrive og sluttføre. Ved start gis alle ekspertgruppeledere tilgang 3, mens alle øvrige ekspertgruppemedlemmer gis tilgang 1. Endring i tilgang gjøres av Artsdatabanken etter forespørsel fra Ekspertgruppeleder (e-post: rodliste@artsdatabanken.no). Det ligger også tilgjengelig en testbase for de som ønsker å øve på bruk av RødlisteBasen for man starter selve registreringsarbeidet mot basen. Adresse til denne er http://rodlistebasetest.artsdatabanken.no og det brukes samme Brukernavn og Passord som for hovedbasen. Denne vil ha full lese og skrivetilgang for alle interesserte. Hva er innholdet? Databasen inneholder en rekke sider. I hovedsak er dette: Artsinformasjon: I dette skjermbildet registreres generell informasjon om arten inkludert informasjon om Habitat, Substrat og Påvirkningsfaktorer. Fra denne siden får en også tilgang til den mest relevante informasjonen fra det Svenske Rødlistearbeidet som ble gjennomført i 2004/05. Her ligger det også inne registreringsbokser der arten kan krysses ut dersom den ikke tilhører de organismer som det i følge gitte kriterier ikke skal gjøres regionale rødlistevurderinger for (IUCN kategori NA (Ikke egnet), f.eks. arter introdusert av menneske etter år 1800, ikke fast reproduserende (besøkere)). Dersom man ønsker å sette arten til NE (Ikke vurdert) f.eks. pga. uavklart systematikk, kan dette gjøres på Oppsummeringssiden i rødlistevurderingsdelen (se avsnitt lenger nede). For alle arter skal det på Artsinformasjonssiden gjøres en grov vurdering av forekomsten av arten i Norge sett i en større sammenheng. Dette gjelder: i) nåværende norsk bestand som andel av europeisk bestand (Europa er i denne sammenheng definert som Europas arealer unntatt Russland), ii) nåværende norsk bestand som andel av global bestand, og iii) et grovt anslag over hva man antar nåværende bestand er i forhold til maksimum bestand for 13
perioden 1900-2005. Alle disse feltene er obligatorisk og man får ikke gjort en endelig sluttføring av rødlistevurderingen for en art før dette er utført. Vi er klar over at det kan være vanskelig å vurdere dette og har derfor valgt et meget grovt klassifiseringssystem. For de fleste arter vil det mangle fornuftige bestandstall for å gjøre slike vurderinger, og man må da basere sine vurderinger på informasjon om utbredelsesområde. Habitat, Substrat og Påvirkningsfaktorer er i den versjon vi nå vil bruke et ikke gradert system. Her må det brukes skjønn ved avkryssing, dvs. at bare variabler som har over en viss grad av betydning skal krysses av (relevant for anslagsvis > 20 % av bestanden). Det er laget egne rapporter knyttet til utviklingen av de aktuelle settene med variabler (denne finnes i SharePoint, publisert som NINA Rapport 96). Rødlistevurdering: Her ligger det flere sider (tre Vurderingssider, Oppsummeringsside med konklusjoner, dokumentasjon- og kommentarbokser, og Kilder). Vurderingssidene som er satt opp etter IUCNs kriteriesett (med kriterier i rekkefølge E, A, B, C, D), der det legges inn relevant informasjon og der RødlisteKategori og Kriteriesett så gis automatisk i kolonner på høyre siden. Oppsummeringssiden henter informasjon fra vurderingssidene og gir forslag til Rødlistekategori. Her kan også Rødlistekategori nedgraderes med bakgrunn i effekter på sannsynlighet for utdøing forårsaket av mulige re-etableringer fra naboregioner. Rødlistebasen inkluderer en kartdel som brukes for beregning av utbredelsesområde og forekomstareal. Denne åpnes ved å trykke på Vis kart knappen på siden for B-kriteriet for Rødlistevurdering (det tar nå ca. 15 sekunder å åpne denne, vi jobber med å få dette til å gå raskere). Her kan det i nåværende versjon registreres utbredelsesområde som polygon og lokaliteter som punkter, og det kan gjøres beregninger av utbredelsesområde (EOO, gis i km 2 som areal av registrerte polygon) og forekomstareal (AOO, gis i km 2 som 4 x antall lokaliteter). Etter hvert vil det også bli mulig å registrere transekter med gitte bredder (f.eks. for registrering av utbredelsesområder langs kysten). Det gis brukerveiledning i venstre del av kartskjermbildet, men her gir vi en kort introduksjon. Man starter registrering av informasjon ved å trykke på Start redigering knappen (bilde av blyant). Nå kan det registreres polygon og lokaliteter. Registrering av polygoner gjøres ved først å trykke på Registrer utbredelsesområde knappen og så gå med kursor til kartet og dra opp ett polygon). Registreringen av hjørner i polygonet gjøres når du trykker på venstre mustast og polygonet avsluttes ved at du dobbeltklikker for siste hjørne eller trykker Ctrl sammen med registrering av siste hjørne i polygonet. Et polygon kan ikke redigeres etter at det er registrert. Blir det feil må registrert polygon slettes og det må registreres et nytt polygon. Et polygon slettes ved å trykke på Start redigering knappen og så på Slett utbredelsesområde knappen og så peke på aktuelt polygon med kursor og trykke venstre mustast. Registrering av lokaliteter gjøres ved å trykke på Registrer lokaliteter knappen og så gå med kursor til kartet og trykke på venstre mustast der lokaliteten skal markeres. En lokalitet slettes ved å trykke på Start redigering -knappen, så på Slett-lokalitet knappen, og så markerer en firkant rundt aktuelt punkt (med kursor og venstre mustast). Når registreringen er gjort på kartet gjøres det beregninger og kartet lagres ved at du trykker på knappen Stans redigering og lagre endringer. Du må så alltid avslutte kartmodulen før du går tilbake til databasen. Når du er tilbake i databasen oppdaterer du informasjon fra kartet ved å trykke på knappen Oppdater verdier fra kart. Husk også at du må lagre registreringer i databasen ved å trykke på Lagre knappen oppe til venstre i Rødlistevurderingskjermbildet. Det er laget en egen veileder for bruk av kartdelen som finnes i SharePoint (Felles dokumenter). For Kilder skal relevante referanser registreres mot enkeltarter. Her kan tidligere registrerte referanser hentes direkte slik at man slipper å legge inn hele nye referanser for hver art. Artsrapport. Denne gir en samlet oversikt over registreringer gjort for enkeltarter. Informasjon presenteres for den arten som er registrert på artsinformasjonssiden. 14
Tabellrapport. Her rapporteres lister av arter med følgende informasjon: artsnavn, rødlistekategori, kriterier, og hvem som har utført vurderingen. Her kan det gjøres utvalg for forskjellige Rødlistekategorier og for forskjellig status for rødlistebehandlingen (Alle Rødlistevurderinger - alle arter som skal realitesvurderes; Fullførte Rødlistevurderinger alle arter som er ferdig vurdert, Åpne Rødlistevurderinger alle arter som skal realitesvurderes, men foreløpig ikke er ferdig vurdert). Administratorrutiner. Denne brukes for å gi brukere tilgang til databasen og legge ut nyhetsinformasjon på innloggingssiden. Bare Artsdatabanken har tilgang til denne. Logg ut: Her logger du deg ut av basen. Dersom du ikke arbeider mot databasen i 60 min blir du automatisk logget ut og du får ikke lagret ny informasjon i databasen. Du må da logge deg på igjen på nytt for å fortsette med registreringer. Noen andre tips Viktig om Lagring!! Databasen har forskjellige lagringsnivå. Før det kan startes arbeid med registrering av informasjon om en art må arten registreres inn i databasen ved å velge ønsket art på Artsinformasjonssiden og så trykke på Lagre art. Dette gjøres bare første gang det legges inn informasjon om arten. Informasjon om hvem som har registrert inn arten og hvem som har gjort siste oppretting på arten registreres automatisk inn på denne siden. All informasjon som registreres på Artsinformasjonssiden (både den som er automatisk blir lagt inn ved innregistrering av arten i systemet og det som er lagt inn manuelt) lagres bare når man trykker på knappen Lagre artsdata nede til høyre på denne siden. Denne informasjonen lagres for eksempel ikke i databasen når man trykker Lagre på Habitat eller Påvirkningsfaktor sidene eller på Rødlistevurdering-sidene. Husk derfor å trykke på Lagre artsdata alltid når det er gjort endringer på Artsinformasjonssiden (gjelder også for ny informasjon som er lagt inn i boksene om Habitat, Substrat og Påvirkningsfaktorer). For å få lagret informasjon fra Artsinformasjonssiden som er relevant for Rødlistekategori (f.eks. RE elle NA) må man gå til en av Rødlistevurderingssidene og trykke Lagre. Se også informasjon om lagring fra kartmodulen lenger oppe i dette dokumentet. Konklusjonen er derfor trykk på Lagre-knappene ofte når du jobber i Rødlistebasen. Viktig om Logg ut!! Avslutt alltid ditt arbeid i databasen med å trykke på Logg ut. Det gjør at ikke nødvendige filer fjernes fra databasen og den vil fungere mer optimalt. Informasjon/Tips. Nederst i hvert skjermbilde vil du finne en linje som gir informasjon om hva som er gjort eller om ting som er gjort feil. I boksen der man velger art ligger det også inne litt informasjon om status for arbeidet med den gjeldende arten, dette for enklere å se hvilke arter det er gjort arbeid på og hvilke som gjenstår. Dersom du ikke får til å registrere eller lagre informasjon om en art kommer dette vanligvis av at RødlisteBasen ikke er åpnet eller er lukket for slik registrering/lagring. Husk at: i) en art må registreres inn i Rødlistebasen før registrering kan starte (velg en art og trykk på knappen Lagre art ), ii) for alle arter som er forhåndssatt til LC kan det ikke gjøres Rødlistevurderinger, men det kan legges inn kommentarer og litteratur (kontakt Artsdatabanken dersom disse skal åpnes for vurdering), iii) alle arter som settes til NA, NE, eller RE kan det ikke gjøres Rødlistevurderinger for, men det kan legges inn kommentarer og litteratur. 15
Flytt deg mellom felt i databasen med Tab-tasten eller Cursor for å bli i skjermbilde du har oppe. Enter tasten har en litt annen funksjon og sender deg til topps i databasen igjen. Vår programvare er basert på Microsoft. Skal vi få optimal funksjon må derfor Microsoft Internett Explorer brukes, og det bør brukes en skjermoppløsning på minimum 1240 x 1080 da sidene er tilpasset dette. 16
Arealinformasjon og klimaprognoser til bruk ved Rødlistevurderinger 2006 Vedlegg til: Informasjon om rødlistevurderinger for Norsk Rødliste 2006 17
Areal av vegetasjonstyper for tresatt areal, fordelt på landsdeler Areal i km2 Vegetasjonstype Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge * Sum Lavskog 3 408 1 062 68 569 248 5 354 Røsslyng-blokkebærskog 2 816 2 685 2 102 2 383 1 560 11 547 Bærlyngskog 10 148 3 671 1 496 2 224 2 297 19 836 Blåbærskog 11 561 4 023 2 734 3 338 3 129 24 784 Småbregneskog 2 947 1 028 2 000 2 265 1 812 10 052 Storbregneskog 206 87 421 249 619 1 582 Kalklågurtskog 90 18 9 9 27 153 Lågurtskog 2 466 811 1 108 661 1 531 6 577 Høgstaudeskog 1 574 221 344 1 171 2 392 5 703 Hagemarkskog 209 54 146 66 164 639 Gråor-heggeskog 129 9 249 68 189 644 Blåbær-eikeskog 27 329 45 0 0 401 Lågurt-eikeskog 28 111 9 0 0 148 Smyle-bøkeskog 18 0 0 0 0 18 Myske-bøkeskog 54 0 0 0 0 54 Alm-lindeskog 56 54 63 0 0 173 Or-askeskog 72 18 174 0 0 264 Lågland-viersump 9 0 13 0 0 22 Gran-bjørk sumpskog 1 773 259 163 648 551 3 394 Lauv-vier sumpskog 141 46 33 45 141 406 Furumyrskog 1 615 424 433 1 148 280 3 900 Nedbørsmyr 0 9 9 36 9 63 Fattig gras- og starrmyr 96 71 162 298 97 725 Rik gras- og starrmyr 41 34 62 396 50 585 Røsslynghei 0 54 758 6 45 863 Uten vegetasjon 9 18 54 18 153 252 Sum 39 492 15 097 12 655 15 599 15 296 98 139 * Nord-Norge unntatt Finnmark Tabellen viser areal av vegetasjonstyper fordelt på landsdeler. Merk at vegetasjonstype registreres på tresatte arealer. Arealer for myr som ikke er trebevokst kommer ikke inn i dette materialet. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen 2000-2004 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 18
Skogareal fordelt på treslag og bonitet Areal i km2 Østlandet Bonitet Granskog Furuskog N. lauvskog Edellauvskog Sum Høy 4 476 978 1 091 141 6 686 Middels 7 265 5 470 1 880 57 14 671 Lav 3 716 5 436 2 273 9 11 434 Uproduktiv 1 617 2 507 1 446 9 5 579 Sum 17 074 14 391 6 690 216 38 371 Sørlandet Bonitet Granskog Furuskog N. lauvskog Edellauvskog Sum Høy 975 211 368 144 1 698 Middels 1 548 2 035 1 014 273 4 870 Lav 734 2 725 703 135 4 297 Uproduktiv 636 2 490 590 32 3 749 Sum 3 893 7 460 2 675 585 14 613 Vestlandet Bonitet Granskog Furuskog N. lauvskog Edellauvskog Sum Høy 1 224 45 369 74 1 712 Middels 319 1 524 2 025 118 3 986 Lav 18 1 702 1 114 50 2 884 Uproduktiv 9 1 768 1 421 9 3 207 Sum 1 570 5 039 4 929 251 11 788 Trøndelag Bonitet Granskog Furuskog N. lauvskog Edellauvskog Sum Høy 798 0 278 0 1 076 Middels 3 126 435 1 362 0 4 924 Lav 1 870 1 522 834 0 4 225 Uproduktiv 1 140 3 317 752 0 5 208 Sum 6 934 5 274 3 225 0 15 434 Nord-Norge Bonitet Granskog Furuskog N. lauvskog Edellauvskog Sum Høy 234 0 18 0 252 Middels 1 104 227 1 958 0 3 289 Lav 469 538 5 330 0 6 338 Uproduktiv 232 1 137 3 712 0 5 081 Sum 2 039 1 902 11 018 0 14 960 Hele landet Bonitet Granskog Furuskog N. lauvskog Edellauvskog Sum Høy 7 707 1 234 2 124 360 11 424 Middels 13 362 9 691 8 239 448 31 739 Lav 6 807 11 924 10 253 194 29 177 Uproduktiv 3 633 11 219 7 921 50 22 824 Sum 31 510 34 067 28 537 1 052 95 165 Klassifiseringen er basert på volum i h.kl. III-V og treantall i h.kl. II. Følgende inndeling er brukt: 1. volum bar > lauv gir barskog, 1a) gran > furu gir granskog, 1b) furu > gran gir furuskog. 2. volum lauv > bar gir lauvskog, 2a) boreale lauvtrær > edellauvtrær gir N. Lauvskog, 2b) edellauvtrær > boreale lauvtrær > gir Edellauvskog. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen 2000-2004 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 19
Gran, geografisk fordeling av volum Figuren viser volum av gran i Fennoskandia. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 20
Furu, geografisk fordeling av volum Figuren viser volum av furu i Fennoskandia. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 21
Edelløvskog, geografisk fordeling av volum Figuren viser volum av edelløvtrær i Fennoskandia. Merk at mindre bestander utenfor hovedutbredelsen normalt ikke fanges opp, da slike forekomstene vanligvis faller mellom Landsskogstakseringens flater. Merk at i Finland foreligger ikke volumtall for edelløvtrær da den finske riksskogsakseringen slår sammen edelløvtrær med andre lavfrekvente treslag i samlesekken Andre løvtrær. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 22
Osp, geografisk fordeling av volum Figuren viser volum av osp i Fennoskandia. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 23
Eik, geografisk fordeling av volum Figuren viser volum av eik (Quercus spp.) i Fennoskandia. Merk at mindre bestander utenfor hovedutbredelsen normalt ikke fanges opp, da slike forekomstene vanligvis faller mellom Landsskogstakseringens flater. Merk at i Finland foreligger ikke volumtall for eik da den finske riksskogsakseringen slår sammen edelløvtrær med andre lavfrekvente treslag i samlesekken Andre løvtrær. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 24
Bøk, geografisk fordeling av volum Figuren viser volum av bøk i Fennoskandia. Merk at mindre bestander utenfor hovedutbredelsen normalt ikke fanges opp, da slike forekomstene vanligvis faller mellom Landsskogstakseringens flater. Merk at i Finland foreligger ikke volumtall for bøk da den finske riksskogsakseringen slår sammen edelløvtrær med andre lavfrekvente treslag i samlesekken Andre løvtrær. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 25
Areal av hogstklasser Produktivt skogareal, areal i km2 Hogstklasse Øslandet Bonitet I II III IV V Sum Høy 272 1 442 2 491 1 847 907 6 958 Midels 503 4 576 3 951 2 429 3 651 15 111 Lav 346 2 026 836 2 440 6 029 11 677 Sum 1 121 8 043 7 278 6 717 10 586 33 746 Sørlandet Bonitet I II III IV V Sum Høy 77 357 652 352 337 1 775 Midels 274 1 347 816 825 1 818 5 081 Lav 132 655 262 976 2 331 4 357 Sum 484 2 359 1 729 2 154 4 487 11 213 Vestlandet Bonitet I II III IV V Sum Høy 282 392 711 419 190 1 994 Midels 314 488 800 1 025 1 663 4 290 Lav 271 289 300 834 1 460 3 155 Sum 867 1 170 1 811 2 278 3 313 9 439 Trøndelag Bonitet I II III IV V Sum Høy 27 291 407 191 187 1 103 Midels 93 1 746 976 689 1 462 4 966 Lav 42 649 153 1 035 2 330 4 210 Sum 162 2 686 1 536 1 916 3 978 10 279 Nord-Norge Bonitet I II III IV V Sum Høy 31 49 143 33 27 283 Midels 124 868 709 743 945 3 389 Lav 181 810 445 1 798 3 240 6 474 Sum 336 1 727 1 298 2 574 4 212 10 146 Hele landet Bonitet I II III IV V Sum Høy 689 2 530 4 404 2 843 1 647 12 114 Midels 1 308 9 026 7 252 5 711 9 540 32 837 Lav 973 4 429 1 997 7 084 15 389 29 872 Sum 2 970 15 985 13 653 15 638 26 577 74 823 Tabellen viser produktivt skogareal fordelt på hogstklasser. I Nylig slutavvirket areal, ny skog er ikke etablert (ved planting eller naturlig foryngelse) II Nytt skogbestand er etablert, alder opp til ; trehøyder opp til x-y m III Yngre produksjonsskog, alder opp til ; trehøyder opp til x-y m IV Eldre produksjonsskog, alder opp til ; trehøyder opp til x-y m V Hogstmoden skog, alder opp til ; trehøyder opp til x-y m Datagrunnlag Landsskogstakseringen 2000-2004 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 26
Endring, areal av hogstklasser Utvikling i hogstklassefordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % V IV III II I 0 % 1964-76 1988-90 1994-98 2000-04 Takseringsperiode Figuren endring i viser prosentvis fordeling av hogstklasser for Østlandet, Sørlandet og Midt- Norge (slått sammen). Figuren er beregnet direkte fra tallene i tabellen under. I II III IV V Sum 1964-76 3 070 11 510 6 040 16 830 12 600 50 050 1988-90 2 750 12 080 9 700 12 010 16 390 52 930 1994-98 2 090 13 150 10 410 11 210 17 750 54 610 2000-04 1 767 13 089 10 544 10 786 19 052 55 238 Tabellen viser endring i areal av produktiv skog (km 2 ) fordelt på hogstklasser for Østlandet, Sørlandet og Midt-Norge (slått sammen). Datagrunnlag Landsskogstakseringen 1964-2004 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 27
Hogstmoden skog, geografisk fordeling Figuren viser utbredelse for arealandeler (i % av produktivt skogareal) for hogstmoden skog i Fennoskandia. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 28
Overmoden skog, geografisk fordeling Figuren viser utbredelse for arealandeler (i % av produktivt skogareal) for overmoden skog i Fennoskandia. Overmoden skog er definert som skog med bestandsalder mer enn 30 % over hogstmodenhetsalder. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Sverige og Finland Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse Stokland, J.N., Eriksen, R., Tomter, S.M., Korhonen, K., Tomppo, E., Rajaniemi, S., Söderberg, U., Toet, H. And Riis-Nielsen, T. 2003. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries status based on national forest inventories. Nordic council of ministers, TemaNord 2003: 514, 108 pp. 29
Areal av hogstformer Arealandeler (%) med ulike hogstformer 1995-1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 20022003 Flatehogst 74 71 66 71 64 64 62 67 64 63 63 68 Frøtrehogst 10 16 17 13 17 19 18 20 20 18 21 14 Skjermstilling 6 3 3 3 3 3 3 2 1 3 2 2 Småflate/kanthogst 6 6 8 6 10 7 7 8 10 12 9 7 Bledning 1 1 2 2 2 3 3 0 2 1 2 6 Fjellskoghost 3 3 4 5 4 4 7 3 3 3 3 3 Sum 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Datagrunnlag: Hoveddelen av tabellen (individuelle årstall fra 1992 til 2002) viser resultatene fra Resultatkontroll Skogbruk/miljø (kontroll av 1000 foryngelsesfelt over hele landet). Kolonnen 1995-2003 viser materialet fra Landsskogstakseringen som begynte detaljert registrering av hogstform i 1995. Merk at Landsskogstakseringen registrerer på en flate på 1 daa. Dette vil sannsynligvis føre til noe overvurdering av flatehogst, og noe undervurdering av frøtrehogst. Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 30
Volum av død ved, regionale totalvolum Volum i m 3 Østlandet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 164 985 4 196 370 7 061 828 11 423 183 Furu 148 580 1 627 747 3 821 512 5 597 840 Lauv 261 322 1 621 690 3 388 247 5 271 259 Sum 574 887 7 445 807 14 271 587 22 292 282 Sørlandet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 108 307 1 864 336 2 956 496 4 929 139 Furu 45 645 982 085 1 881 642 2 909 372 Lauv 262 981 1 169 496 3 571 331 5 003 808 Sum 416 933 4 015 918 8 409 469 12 842 320 Vestlandet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 178 289 199 705 596 844 974 838 Furu 127 236 967 159 930 456 2 024 850 Lauv 791 177 1 521 243 2 484 003 4 796 423 Sum 1 096 702 2 688 107 4 011 303 7 796 111 Trøndelag Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 415 094 1 069 589 3 845 380 5 330 064 Furu 61 184 555 562 696 607 1 313 353 Lauv 243 043 1 248 167 2 801 498 4 292 707 Sum 719 321 2 873 318 7 343 485 10 936 124 Nord- Norge * Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 17 378 251 011 708 288 976 677 Furu 27 834 39 480 253 318 320 632 Lauv 567 099 1 478 879 4 025 833 6 071 811 Sum 612 312 1 769 369 4 987 439 7 369 120 Hele landet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 884 054 7 581 011 15 168 837 23 633 902 Furu 410 479 4 172 033 7 583 535 12 166 047 Lauv 2 125 622 7 039 475 16 270 911 25 436 008 Sum 3 420 155 18 792 519 39 023 283 61 235 957 * Nord-Norge unntatt Finnmark Tabellen viser samlet volum av død ved på produktiv skogsmark. Med grønne vindfall menes nylig nedblåste trær som fremdeles har grønt bar eller bladverk. Datagrunnlag Landsskogstakseringen 1995-1999 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 31
Volum av død ved, regionale gjennomsnitt Volum i m3/ha Østlandet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 0,0 1,3 2,1 3,4 Furu 0,0 0,5 1,1 1,7 Lauv 0,1 0,5 1,0 1,6 Sum 0,2 2,2 4,3 6,7 Sørlandet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 0,1 1,7 2,6 4,4 Furu 0,0 0,9 1,7 2,6 Lauv 0,2 1,0 3,2 4,5 Sum 0,4 3,6 7,5 11,4 Vestlandet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 0,2 0,2 0,6 1,0 Furu 0,1 1,0 1,0 2,1 Lauv 0,8 1,6 2,6 5,1 Sum 1,2 2,8 4,2 8,2 Trøndelag Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 0,4 1,0 3,7 5,2 Furu 0,1 0,5 0,7 1,3 Lauv 0,2 1,2 2,7 4,2 Sum 0,7 2,8 7,1 10,6 Nord-Norge * Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 0,0 0,2 0,7 1,0 Furu 0,0 0,0 0,3 0,3 Lauv 0,6 1,5 4,0 6,0 Sum 0,6 1,7 4,9 7,3 Hele landet Treslag Grønne vindfall Gadd Læger Sum Gran 0,1 1,0 2,0 3,2 Furu 0,1 0,6 1,0 1,6 Lauv 0,3 0,9 2,2 3,4 Sum 0,5 2,5 5,2 8,2 * Nord-Norge unntatt Finnmark Tabellen viser gjennomsnittlig volum av død ved på produktiv skogsmark. Med grønne vindfall menes nylig nedblåste trær som fremdeles har grønt bar eller bladverk. Datagrunnlag Landsskogstakseringen 1995-1999 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 32
Endring, volum av død ved Volum 7. takst Naturlig avgang 8. takst Endring, 7. - 8. takst Østlandet Treslag Sum Gadd Læger m 3 totalt % Gran 11 423 183 1 844 888 970 366 2 815 254 24,6 Furu 5 597 840 670 580 281 150 951 730 17,0 Lauv 5 271 259 1 017 008 564 896 1 581 904 30,0 Sum 22 292 282 3 532 476 1 816 413 5 348 888 24,0 Sørlandet Treslag Sum Gadd Læger m 3 totalt % Gran 4 929 139 509 387 179 360 688 747 14,0 Furu 2 909 372 341 778 32 368 374 146 12,9 Lauv 5 003 808 481 813 268 319 750 131 15,0 Sum 12 842 320 1 332 978 480 047 1 813 024 14,1 Vestlandet Treslag Sum Gadd Læger m 3 totalt % Gran 974 838 186 605 25 448 212 052 21,8 Furu 2 024 850 213 422 76 343 289 765 14,3 Lauv 4 796 423 817 860 335 002 1 152 861 24,0 Sum 7 796 111 1 217 886 436 793 1 654 679 21,2 Trøndelag Treslag Sum Gadd Læger m 3 totalt % Gran 5 330 064 329 991 275 383 605 375 11,4 Furu 1 313 353 90 509 6 524 97 033 7,4 Lauv 4 292 707 465 124 150 956 616 080 14,4 Sum 10 936 124 885 624 432 864 1 318 488 12,1 Nord-Norge * Treslag Sum Gadd Læger m 3 totalt % Gran 976 677 73 315 59 835 133 150 13,6 Furu 320 632 22 925 42 064 64 989 20,3 Lauv 6 071 811 710 157 296 722 1 006 879 16,6 Sum 7 369 120 806 397 398 621 1 205 018 16,4 Hele landet Treslag Sum Gadd Læger m 3 totalt % Gran 23 633 902 2 944 186 1 510 391 4 454 578 18,8 Furu 12 166 047 1 339 214 438 451 1 777 664 14,6 Lauv 25 436 008 3 491 961 1 615 895 5 107 856 20,1 Sum 61 235 957 7 775 361 3 564 736 11 340 098 18,5 * Nord-Norge unntatt Finnmark Tabellen viser naturlig avgang (dvs. levende trær som blir død ved) fra 7. til 8. takst på produktiv skogsmark. Denne brutto økningen er summert og regnet som prosent av samlet volum død ved i 7. takst. Merk at det ikke foreligger data for avgang av død ved (gjennom virkesuttak og nedbrytning) for samme periode. Datagrunnlag 7. takst: 1995-1999, 8. takst: 1999-2003 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 33
Volum av død ved i skjøttet skog og naturskog 140 120 100 80 60 gadd læger, lite middels nedbr. læger, sterkt nedbr. Gjennomsnitt = 82 m 3 /ha Gjennomsnitt = 12 m 3 /ha 40 20 0 H.kl. II H.kl. III H.kl. IV H.kl. V Nat. dynamikk Skjøttet skog Naturskog Figuren viser lokal mengde og kvalitativ sammensetning av død ved i grandominerte bestander med skjøttet skog (h.kl. II V) og naturskog. Bestander i naturskog er karakterisert ved naturlig dynamikk i foryngelse, vekst og mortalitet (dvs. store dimensjoner og tilgang av død ved gjennom naturlig avgang forekommer hyppig). Hver søyle utgjør et individuelt skogbestand. Merk det gjennomgående lave volumet i h.kl. II-IV og den betydelige variasjonen i h.kl. V. Merk at andelen h.kl. V er noe høyere i dette materialet enn for Østlandet totalt (37 % mot 31 %) og at volumet av død ved gjennomgående er noe høyere i granskog enn i for Østlandet totalt. Videre inngår data fra Telemark i figuren. Dette er hovedgrunnene til at gjennomsnittsvolumet på Landsskogsflatene er høyere i dette del-materialet enn for Østlandet totalt. Datagrunnlag: 57 landskogsflater på Østlandet (stratifisert tilfeldig utvalg fordelt på hogstklasser og høydesoner) og flater selektivt plassert i bestander karakterisert ved naturlig dynamikk i 8 forskjellige skogreservater på Østlandet (stratifisert på ulike høydesoner). Feltarbeidet ble gjort i 1995-1997, gadd ble etterregistrert i 2004. Kontaktperson: Jogeir N. Stokland, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 34
Volum av død ved, lokale gjennomsnitt < 10 m 3 /ha 10-30 m 3 /ha > 30 m 3 /ha < 10 m 3 /ha 10-30 m 3 /ha > 30 m 3 /ha Alle hogstklasser H.kl. IV-V Figuren viser lokale gjennomsnitt av død ved for grupper av 9 15 Landsskogsflater (dvs. innen arealer på 12 x 12 km). Datagrunnlag: Landsskogstakseringen i Norge (1995-1999), Kontaktperson: Svein Ola Moum, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 35
Endring, areal av gammel skog Produktivt skogareal fordelt på aldersklasser og geografiske regioner Aldersklasse (år) 120-159 160+ 7.takst 8.takst 7.takst 8.takst (km 2 ) (%) (km 2 ) (%) (km 2 ) (%) (km 2 ) (%) Østlandet 5 566 16.7 5 810 17.3 486 1.5 649 1.9 Sørlandet 1 645 14.8 1 989 17.8 259 2.3 297 2.7 Vestlandet 764 8.1 904 9.6 45 0.5 45 0.5 Trøndelag 2 085 20.4 2 347 22.9 149 1.5 167 1.6 Nord-Norge 540 5.4 608 6.0 18 0.2 18 0.2 Hele landet 10 599 14.3 11 658 15.6 957 1.3 1 176 1.6 Takstperiode: 7. takst - 1994-1998 8. takst - 1999-2003 Alder er bestemt som husholdningsalder for et bestand begrenset til 1 dekar rundt en permanent flate på 250 m 2. Husholdningsalder er totalalder redusert for antall år med undertrykkelse i ungdommen. Undertrykkelsesperioden estimeres ut fra smale årringbredder fra margen og utover. Datagrunnlag Landsskogstakseringen 1994-2003 Kontaktperson: Kåre Hobbelstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 36
Andel av Landskogsflater med MiS-elementer/miljøer Andel (%) av Landsskogflater med 0 5 MiS-figurer registrert. FYLKE 0 1 2 3 4 5 Østfold 88,2 9,2 2,5 0,0 0,0 0,0 Oslo og Akershus 84,7 9,5 5,1 0,7 0,0 0,0 Hedmark 85,0 12,2 2,0 0,7 0,1 0,0 Oppland 73,7 20,7 4,7 0,7 0,2 0,0 Buskerud 78,1 14,4 5,1 1,4 0,7 0,3 Vestfold 62,3 26,2 6,6 4,9 0,0 0,0 Telemark 70,7 18,7 6,7 3,7 0,0 0,3 Aust-Agder 66,7 20,0 8,7 3,6 1,0 0,0 Vest-Agder 62,4 22,0 9,9 5,7 0,0 0,0 Rogaland 82,1 10,3 6,4 1,3 0,0 0,0 Hordaland 72,1 15,4 7,4 5,1 0,0 0,0 Sogn og Fjordane 80,0 16,0 3,3 0,7 0,0 0,0 Møre og Romsdal 79,8 14,8 5,5 0,0 0,0 0,0 Sør-Trøndelag 79,8 16,6 2,4 1,2 0,0 0,0 Nord-Trøndelag 83,9 13,0 3,2 0,0 0,0 0,0 Nordland 82,1 14,5 2,0 1,4 0,0 0,0 Troms 77,0 19,0 4,0 0,0 0,0 0,0 Antall Landsskogflater med 0 5 MiS-figurer registrert. FYLKE 0 1 2 3 4 5Totalt Østfold 105 11 3 119 Oslo og Akershus 116 13 7 1 137 Hedmark 604 87 14 5 1 711 Oppland 317 89 20 3 1 430 Buskerud 228 42 15 4 2 1 292 Vestfold 38 16 4 3 61 Telemark 212 56 20 11 1 300 Aust-Agder 130 39 17 7 2 195 Vest-Agder 88 31 14 8 141 Rogaland 64 8 5 1 78 Hordaland 98 21 10 7 136 Sogn og Fjordane 120 24 5 1 150 Møre og Romsdal 146 27 10 183 Sør-Trøndelag 202 42 6 3 253 Nord-Trøndelag 343 53 13 409 Nordland 294 52 7 5 358 Troms 194 48 10 252 Totalt 3299 659 180 59 6 2 4205 Tabellene viser andel (øverst) og antall (nederst) landsskogflater med skog som er undersøk for mulige MiS livsmiljøer fordelt på fylke og antall MiS-figurer observert på en og samme flate. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen 2003-2004, i alt 4205 flater. Kontaktperson: Svein Ola Moum, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 37
Arealtyper utenom skog under barskoggrensa Arealtype Areal (km2) Produktiv skog 76 239 Uproduktiv skog 17 099 Trebevokst myr 6 032 Snau myr 7 652 Impediment 13 288 Vann 10 985 Kultur beite 1 747 Annen dyrket 10 174 Andre arealer 5 677 Tabellen viser arealtype for samtlige flater i Landsskogsnettet under barskoggrensen. Arealtypene er definert på følgende måte: Produktiv skogmark defineres som mark som i årlig gjennomsnitt kan produsere minst 1 m3 trevirke med bark per hektar og år. Om marka midlertidig er uten trevegetasjon (etter hogst) spiller ingen rolle for vurderingen. Det avgjørende er markas produksjonsevne. Som produktiv skogmark regnes også torvmark som uten kulturtiltak kan produsere minst det kvantum trevirke som nevnt ovenfor. Det samme gjelder tidligere innmark eller beiter som er tilplanta eller gjengrodd. Uproduktiv skogmark er mark som kan produsere mellom 0,1 m3 og 1m3 trevirke med bark per hektar i årlige gjennomsnitt. Også her er det markas produksjonsevne som er avgjørende, selv om arealet midlertidig er uten trevegetasjon. Uproduktiv skogmark benyttes for arealer som har et mineraljordsmonn (se trebevokst myr). Trebevokst myr har skogproduksjon som uproduktiv skog, men her på torvmark (torvtykkelse > 40 cm) eller med en myrvegetasjonstype (furumyrskog, gran-bjørkesumpskog, lågland viersump eller lauv-viersumpskog). Snaumyr er torvmarker uten trær, eller med glissen tresetting med en produksjonsevne under 0,1 m3 per hektar/år. Også snaumyr kan ha en torvtykkelse på <40 cm. dersom vegetasjonstypen tilhører myrtypene (nedbørsmyr, fattig gras og starrmyr eller rik gras og starrmyr). Impediment (tidligere: berg i dagen, ur etc.) er arealer med en produksjonsevne under 0,1 m3 per hektar/år. Vann. Arealet regnes etter høyeste vannstand. Bekk/elv med en gjennomsnittsbredde over 4 meter inngår. Kulturbeite Areal som årlig blir brukt som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av gressarter. Arealet er ikke jevnet i overflaten, og er sterkt oppstykket i treklynger, stubber, steiner ol. Beite vurderes som viktigere enn skogbruk. Definisjonen på kulturbeite samsvarer med ØK's definisjon på gjødsla beite. Annen dyrka mark. Hit føres innmark som ikke klassifiseres som kulturbeite. Andre arealer brukes for arealer som ikke er nevnt tidligere. Det vil vesentlig omfatte arealer som kan klassifiseres som teknisk impediment. Dette gjelder bl.a. bebyggelse, hager, veier, velteplasser og grustak. Veier må være minst 4 meter brede for å skilles ut som egne enheter. Datagrunnlag: Landsskogstakseringen 2000-2004. Kontaktperson: Svein Ola Moum, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 38
Arealtyper i jordbrukets kulturlandskap Estimert areal (km 2 ) i utvalgte fylker Type areal generelt Jordbruksareal Type areal spesielt ØF O/Akh HE OP Vestf. N-Tr No Tr Fi Sum 796.6 847.6 1084.0 1028.0 447.0 885.3 583.5 269.3 105.5 Åker og kultureng 760.0 810.8 1024.0 865.5 428.6 810.7 481.6 222.3 101.5 Hagebruksareal 0.1 0.3 1.3 7.6 2.7 0.2 0.5 0.3 0.0 Beitemark 36.5 36.5 58.8 154.9 15.7 74.4 101.4 46.8 4.0 Sum 77.7 86.0 122.0 156.8 43.9 120.0 305.1 247.7 72.1 Beite- og slåttemark med usikker bruksstatus # # 16.0 28.0 # 24.9 85.8 79.5 16.5 Kulturpreget engvegetasjon Kanter og restarealer 77.7 86.0 106.1 128.8 43.9 95.1 219.3 168.2 55.6 Naturlig fastmarksvegetasjon uten skog Sum 85.5 103.6 144.8 236.7 43.8 160.4 452.2 178.3 118.2 Hei- og rabbvegetasjon 17.3 15.2 18.1 91.2 14.4 44.8 366.7 77.3 114.6 Saltvannspåvirket fastmarksvegetasjon 1.1 - - - 0.2 0.1 6.1 1.4 0.1 Rydda skogareal 67.1 88.3 126.7 145.5 29.2 115.5 79.4 99.5 3.5 Sum 9.4 13.7 35.6 30.3 0.9 73.3 183.7 108.3 18.6 Myr og annen ferskvannsvåtmark 9.2 13.7 35.6 30.3 0.9 73.3 183.6 108.3 18.6 Naturlig våtmarksvegetasjon uten skog Salt- og brakkvannsvåtmark 0.2 - - - - - 0.1 - - Skog og tredekte areal Sum 623.2 497.8 965.7 1208.6 272.2 682.0 1217.9 892.1 299.9 Lauvskog 50.3 67.5 104.9 206.2 56.4 137.0 561.9 625.1 238.7 Blandingsskog 195.5 170.1 117.0 190.9 165.9 136.8 191.8 88.0 9.6 Barskog 377.4 260.2 743.8 811.5 49.9 408.2 464.2 179.0 51.5 Sum 10.0 4.1 2.2 6.0 8.5 27.6 132.9 24.9 59.6 Bart fjell, blokk- og steinmark 9.2 4.0 1.6 3.4 8.4 15.1 82.4 13.6 35.9 Naturlig vegetasjonsfrie areal Grus, sand, jord og torv 0.7 0.1 0.5 2.6 0.1 12.6 50.5 11.3 23.7 Vann, snø og is Bebygd og opparbeidet areal Sum 44.1 38.4 137.7 118.0 21.7 105.6 579.0 270.9 166.0 Ferskvann 37.7 35.5 137.7 118.0 11.8 61.2 117.1 29.0 62.6 Snø og is - - - - - - 0.1 - - Salt- og brakkvann 6.4 2.9 - - 9.9 44.4 461.9 241.9 103.4 Sum 133.0 133.6 165.5 232.3 84.5 118.3 109.2 102.9 47.5 Samferdsel 27.1 23.4 47.3 52.0 17.8 35.3 41.8 27.9 11.7 Bebyggelse 95.7 102.6 108.9 162.5 57.6 73.2 60.2 60.4 22.6 Lagrings-, tipp- og avfallsplasser 1.3 1.2 3.3 5.1 1.1 2.0 1.9 1.4 0.4 Grøntanlegg, idretts- og rekreasjonsområder 4.6 4.2 2.3 6.0 4.4 2.6 0.4 4.5 4.0 Andre opparbeidet areal 4.3 2.2 3.8 6.7 3.6 5.3 5.0 8.7 8.9 Sum 1779.4 1724.8 2657.6 3016.8 922.5 2172.5 3563.6 2094.4 887.4 # Denne kategorien ble ikke registrert i 1998. Arealer av denne typen kan ha blitt registrert som Jordbruksareal eller, mest sannsynlig, som Kanter og restareal. Obs! Det er viktig å være opmerksom på det at estimater fra 3Q-programmet gjelder for jordbrukets kulturlandskap i fylkene og ikke for fylkene som helhet. Jordbrukets kulturlandskap i denne sammenheng tar utgangspunkt i jordbruk som var i aktiv drift i 1998. Dette betyr at flere kulturlandskapstyper blir dårlig representert i dette programmet, som f.eks. kystlynghei og seter-landskap, samt marginalt kulturlandskap som er ut av drift. Se Dramstad et al. for mer generell informasjon om 3Q-programmet (s.14 handler om utvalgsmetoden). Datagrunnlag: 3Q-programmet 1998-2002 Kontaktperson: Wendy Fjellstad, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) Referanse: Dramstad, W., W. Fjellstad og O. Puschmann (2003). 3Q - Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Ås, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). 39
Storfe på sommerbeite Kartet viser antall storfe fordelt på jordbruksareal pr. kommune. Beregningsgrunnlaget er dyr som det er søkt produksjonstilskudd for i 2004. Omlag 930 000 dyr er med i beregningen. Datagrunnlag: Produksjonstilskudd i jordbruket, produksjon pr 31/7-2004 Kontaktperson: Michael Angeloff, NIJOS (telefon, sentralbord: 64 94 97 00) 40