ASTMAKONTROLL TEMA. Astma: Økningen i astma blant barn må stoppes, sier generalsekretær i NAAF, Geir Endregaard

Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout 0.08.009 :0 Side B August 009 www.naaf.no ASTMAKONTROLL AKTIV MED ASTMA: Jeg kan være med på det jeg vil! 009 IKKE GODTA ASTMASYMPTOMER: Ta astmakontrolltesten! n e s i v a Norges Astma- og Allergiforbund arrangerer i samarbeid med GlaxoSmithKline AS og Apotek en informasjonsstafett - AstmaKontrollStafetten. Hensikten med stafetten er å øke kunnskapen om astma og astmakontroll. Ønsker du mer informasjon om AstmaKontrollStafetten, besøk nettsidene til Norges Astma- og Allergiforbund: www.naaf.no Avsender: Norges Astma- og Allergiforbund, Postboks 60 - St. Hanshaugen, 0 Oslo. TEMA Astma: Økningen i astma blant barn må stoppes, sier generalsekretær i NAAF, Geir Endregaard

Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout 0.08.009 :0 Side ASTMAKONTROLL: - Jeg føler at jeg har full kontroll over astmaen min nå. Jeg kan være med på det jeg vil, bare jeg tar medisinene mine, sier Ivan Neeraas. En helt vanlig uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gitarøving Fotballtrening Egentrening Friidrett evt. fotballkamp Fotballtrening Egentrening Tekniske øvelser Lørdag Søndag Fisketur Fridag! Sove lenge. Dra på fotballbanen med venner. Familiehygge STADSBYGD: Vi befinner oss på Stadsbygd, ei lita bygd med om lag 700 innbyggere på Fosen, vakkert beliggende på den andre siden av Trondheimsfjorden. Her bor Ivan Neeraas sammen med storfamilien sin. Kanskje du minnes den aktive unggutten som frontet NAAF i forbindelse med barneastmaåret for to år siden? Eller kanskje du har nynnet til sangen hans «drømmedama» som han deltok i Melodi Grand Prix junior (MGP jr) med samme året? Uansett, vi er spent på å høre tenåringens beretning om hvordan livet og astmaplagene hans arter seg i dag, to år etter. Er han like aktiv? Synger han fortsatt? Er fotballproff fortsatt karrieremålet? Har han kontroll på astmaen sin? Friskus Den aktive fjortenåringen fra Stadsbygd har hatt astma, allergi og eksem siden han var baby, men han har aldri sett på seg selv som syk. Verken Ivan selv eller foreldrene hans har pålagt ham noen restriksjoner i forhold til hva slags aktiviteter han kan eller bør delta i. Ivan trener i dag mer og hardere enn noen gang, minimum i uka. Både fotball og friidrett er prioriterte områder på ukeplanen hans. - Jeg kan være med på alt jeg har lyst til, bare jeg husker å ta medisinene mine, sier Ivan. Han tar forebyggende medisiner morgen og kveld. Dobbel dose astmamedisiner samt allergitabletter er alfa omega nå i pollensesongen. - Anfallsmedisin bruker jeg alltid før trening, kamper og liknende, men selvsagt også hvis jeg blir tett og får problemer med å puste. Men det skjer heldigvis ikke så ofte lenger, sier Ivan. Han forteller videre at det som oftest er mamma som legger fram medisinene og som maser om at han må ta dem. Premedisineringen før aktivitet styrer han nå selv. Etter å ha opplevd astmaanfall på fotballbanen noen, er det lett å huske å ta medisinen. For sikkerhets skyld er trenerne informert og utstyrt med anfallsmedisiner, også i førstehjelpsskrinet. - Jeg føler at jeg har full kontroll på astmaen min nå, sier Ivan bestemt. Undersøkelser viser at mange bruker altfor mye anfallsmedisin, men i Ivans tilfelle gjør han akkurat som han skal. Han har en anstrengelsesutløst astma og da er det viktig og riktig med medisinering før kamper og annen fysisk aktivitet. FJORTISKONTROLL! Navn: Ivan Neeraas Alder: år Hobbyer: Fotball og friidrett Livsviktig kunnskap Ivan har vært mye hos leger i løpet av sitt fjortenårige liv. Med unntak av blodprøver, synes han det stort sett er trivelig. - Legen min forteller alltid morsomme vitser, men sørger samtidig for en nøyaktig og god undersøkelse både av lungefunksjon, vekt og høyde, allergitester med mer. Jeg er hos astmalegen minimum to i året, sier Ivan. For Ivan og familien hans har det også vært spesielt nyttig å kunne reise med Statens behandlingsreiser til Gran Canaria. I løpet av det månedslange oppholdet har både liten og stor fått mye kunnskap om det å leve med kroniske sykdommer, finne en optimal behandling, møte likesinnede og fokusere på å leve et så normalt liv som mulig. - Behandlingsreiser har gitt meg mange venner rundt om i Norge og nær kontakt med flere av sykepleierne og personalet på Los Teques, sier Ivan, som har hatt gleden av å bli prioritert for tur hele fire. Det var nettopp på Los Teques at Ivan ble kjent med en av NAAF s sykepleiere, som senere spurte ham om å bli deres maskot i forbindelse med Barneastmaåret 007. Maskot Ivan synes det var en ære å bli spurt om å være maskot for NAAF. Som minstemann i en stor søskenflokk var han i grunnen temmelig komfortabel med rollen allerede. Han har mange gode minner fra Barneastmaåret 007. Det som rager over alt annet er nok turen til La Manga sammen med fotballheltene i sort og hvitt, RBK. Tenk å være elleve år, få utdelt en RBK-drakt med navnet ditt på, for så å få treffe og ikke minst spille inn en reklamefilm sammen med fotballstjernene fra det laget du heier på? Fantastisk! All oppmerksomheten Ivan fikk både i forbindelse med maskotoppdraget og hans deltagelse i MGP jr hadde også en bakside. Men, etter snart to år i dekning, er livet hans igjen normalisert. Men sangen og sceneopptredener har han lagt på hylla for en stund. - Ja, La Manga tok kaka, men jeg husker også godt da vi bodde på Grand Hotel i Oslo. Da jeg kom inn i en fullsatt speilsal og fikk se alle de digre bannerne med bilder av meg på. En merkelig men artig opplevelse, sier den tidligere maskoten stolt. Ivan er sikkert også den eneste gutten som har fått tillatelse til trikse med fotball nettopp i speilsalen på Grand. Fritid, venner og drømmer Fjortistilværelsen på Stadsbygd synes langt ifra kjedelig. I tillegg til skole, klubbfotball, sonefotball og friidrett, har Ivan flere hobbyer og friluftsinteresser. Han elsker å sykle ned til havna og fiske. Ikke sjelden kommer han hjem med en bærepose velfylt av s fangst. Fersk fisk, ferdig sløyet og middagsklar. Han har også en jobb i nærbutikken, hvor han fyller inn varer og finner artikler som er utgått på dato. Venner er også viktig for Ivan, og han har både gutte- og jentevenner. - For ett par år siden fikk den ene kompisen min diagnosen astma. Det var litt kult at jeg kunne gi ham en del gode råd, pluss at jeg lærte ham en bedre teknikk for å ta medisinene sine, sier Ivan. Ungguttens framtidsplaner er klare. Etter ungdomsskolen håper han å komme inn på idrettslinja i Trondheim. I løpet av de åtte ukene med sommerferie, legger Ivan selv opp en variert plan for egentrening, men i tillegg har han meldt seg på RBK s fotballskole, noe han ser veldig fram til. - Jeg er fortsatt minst like tent på å oppnå min største drøm; nemlig å bli proff fotballspiller, avrunder Ivan Neeraas. LYNRASK: Ivan Neeraas () er god i de fleste fysiske aktiviteter, men hevder seg best i idretter som krever fart og spenst. Her fra et friidrettstevne på Steinkjer i juni 09.

Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout 0.08.009 : Side Astma er en sykdom med mange ansikter. I Norge regner man med at minst 9 % av voksne og opptil 0 % av barn har astma. Noen astmapasienter har daglige plager med hoste, tung pust og lyder i brystet. Hos andre varierer plagene fra dag til dag, år til år eller varer kun i noen år. Felles for alle med astma er en kronisk betennelse i luftveienes slimhinner. Denne astmabetennelsen krever daglig behandling for å holdes i sjakk eller for å fjernes. Å bruke og å huske på å ta inhalasjonsmedisiner er likevel utfordrende og krever mye av pasient og behandler for å få full kontroll over astma. Hvorfor må astmamedisin tas hver dag? BIRGER N. LÆRUM Kst. overlege Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus Den best dokumenterte og effektive behandlingen mot den kroniske astmabetennelsen er inhalasjonssteroider. Disse demper og kan fjerne grunnlaget for astmasymptomer. Men astmabetennelsen og den medfølgende bronkiale overømfindtligheten i luftveiene blir ofte ikke komplett dempet før etter mange måneders, daglig behandling med inhalasjonssteroider. Dersom man stopper med inhalasjonssteroider, kan astmasykdommen dukke opp igjen etter -6 uker fordi behandlingen ikke permanent fjerner årsaken til astma. Steroider produseres av kroppens binyrer og er viktig i mange, sentrale prosesser. Hvis man tilfører høye doser steroider kan det etter lengre tids bruk oppstå bivirkninger og evt. binyrebarksvikt. Binyrene oppfatter feilaktig at det ikke er behov for egenproduksjon. Men dosene som brukes til inhalasjonsbehandling ved astma er hundre til tusen lavere enn det som kan bli gitt som tabletter, sprøyter og salver med kortikosteroider. Inhalasjonssteroider virker langsomt og lokalt i bronkiene og tas i svært liten grad opp i kroppen. En rekke studier og over 0 års erfaring med inhalasjonssteroider har vist at moderne astmabehandling er svært trygg. Å oppnå optimal effekt på astma kan være en tålmodighetsprøve. Ved riktig medisinkombinasjon, god inhalasjonsteknikk og dersom man i tillegg klarer å huske å ta medisinen hver dag, kan man oppnå full astmakontroll. Dessverre får mange astmapasienter i dag ikke tilgang til riktige astmamedisiner, og heller ikke nok informasjon om riktig bruk av inhalasjonsmedisiner. Dette kan skyldes at pasient og/eller helsepersonell tror at det ikke er mer å hente for å forbedre livet med sykdommen. Hele 0-80 % av astmapasienter tar ikke medisinen som forskrevet, og mellom 7 og 9% av pasienter klarer ikke riktig inhalasjonsteknikk. En helt fersk europeisk studie viser at 0 % av astmapasientene ikke hadde kontrollert astma. Samspillet mellom behandler og pasient er derfor særlig avgjørende for å forbedre en nødvendig behandling. Å etterleve behandling har tidligere blitt kalt compliance. En bedre beskrivelse er adherence som betyr å holde seg til det som behandler og pasient i samarbeid er blitt enige om. Det er med astmabehandling, som med tannpussen - tas morgen og kveld for å forebygge! Astmahåndtering kan forbedres ved å gå gjennom en 8-punkts «astmaløype» som jeg bruker. Punktene er beskrevet i egen ramme på denne siden: Punkt er at en person som plages med typiske (og utypiske) astmasymptomer må søke lege. I punkt må legen ha nok kunnskap til å kjenne igjen og etterlyse slike symptomer spesifikt og utføre en grunnleggende klinisk undersøkelse som inkluderer lungefunksjonsundersøkelse (spirometri). Ved punkt må legen velge riktig astmamedisin. Punkt innebærer at pasienten må få grunnleggende informasjon. Punkt er at pasienten får demonstrasjon og undervisning i bruk av inhalatoren(-e). I punkt 6 er det pasienten som har hovedansvaret: Å huske å ta medisinen morgen og kveld hver eneste dag og å gjøre det riktig. I punkt 7 kan pasient og lege få hjelp ved at pasienten utfører en AstmaKontrollTest (http://www.astmakontrolltest.com). En slik test antyder hvor alvorlig eller ukontrollert astmaen er. I punkt 8 møtes pasient og lege igjen for å gå gjennom astmakontrolltesten, sjekke inhalasjonsteknikk og behandling samt måle lungefunksjonen. Målet med moderne astmabehandling i dag er å oppnå full kontroll over astmaen og dermed kunne leve et normalt liv. Dette er ikke enkelt, og kan være en svær tålmodighetsprøve for både lege og pasient. Ved optimal astmabehandling og god adherence kan astma bli så godt kontrollert at den største plagen med sykdommen er å huske å ta medisinene hver eneste dag, og ikke selve astmasymptomene. Kriterier for god astmakontroll: www.ginasthma.com Ingen symptomer på dagtid (to eller mindre per uke) Ingen begrensninger i aktivitet Ingen nattlige symptomer/oppvåkninger Ingen behov for anfallsmedisin/anfallsbehandling (to eller mindre per uke) Normal lungefunksjon Ingen forverrelser Dette betyr i praksis at de som har astma skal kunne leve et liv nesten helt uten begrensninger på grunn av sin astma, f. eks. jobbytelse, sosialt liv med venner og familie, sport, aktiviteter og daglige gjøremål. Dr. Lærums forslag ti l ASTMALØYPE en vei til målet om astmakontroll. Punkt : En person som plages me d typiske (og utypiske) astmasymptomer må søk e lege. Punkt : Legen må ha nok kunn skap til å kjenne igjen og etterlyse slike sympto mer spesifikt og utføre en grunnleggende klinisk undersøkelse som inklud ere r lungefunksjonsundersø kelse (spirometri). Punkt : Legen må velge riktig ast mamedisin. Punkt : Pasienten må få grunn leggende informasjon om sykdommen, medisinene og daglig egenbehand ling. Punkt : Pasienten får demonstras jon og undervisning i bruk av inhalatoren(-e ). Punkt 6: Pasienten har hovedan svaret: Å huske å ta medisinen morgen og kveld hver eneste dag og å gjøre det riktig. Punkt 7: Pasient og lege kan få hjelp ved at pasienten utfører en AstmaKontro lltest (http://www.astmakon trolltest.com). En slik test antyder hvor alvorlig eller ukontrollert astmaen er. Punkt 8: Pasient og lege møtes igjen for å gå gjennom astmakontrolltesten, sje kke inhalasjonsteknikk og behandling samt må le lungefunksjonen.

Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout 0.08.009 : Side 6 Gode råd fra Ikke godta dine astmasymptomer! Få kontroll på astmaen Riktig bruk av legemidler gir god astmakontroll Altfor mange med astma godtar at de har mye symptomer som hoste, sliming og tetthet, sier lungesykepleier Ranveig Trøsberget. Med riktig bruk av fast forebyggende astmamedisin kan pasienten leve et liv nesten uten astmaplager. I fjor høst reiste Ranveig Trøsberget Norge på langs i en Astmakontrollbuss. Astmakontrollstafetten gikk fra Nordkapp i nord til Kristiansand i sør. I byer og tettsteder testet hun lungekapasiteten til befolkningen. Nesten 700 lungefunksjonstester (spirometri) ble gjennomført med varierende resultat. Tre sykepleiere fra NAAF deltok også på stafetten i noen av byene, og syntes det var nyttig og hyggelig å treffe medlemmer og andre. I alle byene som stafetten stoppet var lokale NAAF-tillitsvalgte med ved bussen, og mange steder var det ulike arrangement, moro og informasjon for de fremmøtte. Vi kan nevne sykkeltur i Alta, vaffelservering i Honningsvåg, fotballtriksing i Fauske, roing med Olav Tufte i Larvik, og linedans i Bergen. Flere av testene var gode. Men vi så litt for ofte dårlig resultat hos personer med kjent astma. Noen var uvitende til hva det vil si å ha astma, og de visste heller ikke forskjellen på de ulike medisinene de brukte. For enkelte resulterte dette i at de sluttet med den viktigste, forebyggende medisinen, fordi de ikke opplevde en umiddelbar effekt, og fortsatte med akuttmedisinen som bare gir kortsiktig effekt, sier Ranveig Trøsberget. En del av dem som ble testet ble oppfordret til å kontakte fastlegen siden testen gjort i bussen ikke alene er god nok til å konkludere om vedkommende har en lungesykdom. Det er viktig at astmatikere får informasjon om sykdommen og hva som skjer i luftveiene. De må få demonstrert inhalasjonsteknikker og hvordan de ulike medisinene funger. Dessuten bør astmatikere minimum ha en årlig måling av lungefunksjonen. Altfor mange venner seg til en sakte nedadgående form, og godtar dette fordi de har astma. Også røykere bør testes årlig, for å fange opp KOLS på et tidlig tidspunkt. De godtar symptomer fordi de røyker, og kan derfor leve lenge med en uoppdaget lungesykdom. Du vil ha muligheten til å få din lungefunksjon målt av Ranveig eller en av NAAFs sykepleierogså i år, og treffe lokale tillitsvalgte i NAAF. Se reiseruten på baksiden av denne avisen, og følg med på www.naaf.no for mer informasjon. AstmaKontrollTest Denne testen kan hjelpe mennesker med astma (som er år eller eldre) med å vurdere sin astmakontroll. Vennligst kryss av det passende svaret for hvert spørsmål. Det er i alt FEM spørsmål. Du kan regne ut din samlede poengsum på AstmaKontrollTesten ved å legge sammen tallene for hvert svar. Snakk med legen din om resultatet. Trinn : Kryss av ett svar for hvert spørsmål og skriv tallet inn i ruta til høyre. Svar så oppriktig som mulig. Dette vil hjelpe deg og legen din med å vurdere astmaen og diskutere hvilken behandling som er best. Trinn : Legg sammen tallene for å få poengsummen. Trinn : Se nederst neste side hva poengsummen betyr. Mesteparten En del av tiden Nokså lite Ikke noe Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du vært tungpustet? Mer enn én gang om Én gang om Tre til seks i uken Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte gjorde astmasymptomene dine (piping, hosting, tungpustethet, tetthet eller smerter i brystet) at du våknet om natten eller tidligere enn vanlig om morgenen? Fire eller flere netter To til tre netter Én gang Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du brukt anfallsmedisin (slik som Airomir, Bricanyl, Buventol eller Ventoline )? Tre eller flere om om To eller tre Én gang eller mindre Dårlig kontrollert Nokså kontrollert Godt kontrollert Fullstendig kontrollert Farmasøyt Eli Bjørke Hellerslien flankert av ansatte fra NAAF og Apotek Farmasøyten forteller at hun møter astmatikere som er veldig opptatt av at behandlingen gir god sykdomskontroll. Jeg tilbyr gjerne å sjekke hvordan inhalasjonsmedisinen brukes. Mange astmatikere er litt usikre om de gjør det riktig, forteller Eli. Forebyggende behandling viktigst På spørsmål om hvilken medisin som er viktigst for å oppnå god astmakontroll er farmasøyt Hellerslien tydelig på at det er den forebyggende behandlingen som er viktigst å huske på. - Det er viktig at man regelmessig bruker forebyggende medisiner også i gode perioder. De minsker slimdannelsen og gjør slimhinnen i luftveien mindre betent. Slik blir slimhinnen stabilisert og det blir bedre åpning i luftveiene, forklarer hun. Mange astmatikere bruker mer anfallsmedisin enn sykdomsforebyggende legemidler. Dette skyldes nok at det er lettere å merke effekten av anfallsmedisinen siden disse raskt åpner luftveiene ved å slappe av muskulaturen rundt luftveiene. De sykdomsforebyggende medisinene gir ikke den samme raske effekten siden virkningen først kommer etter noen dager til uker med regelmessig bruk. Det er viktig å ikke slutte med de forebyggende medisinene selv om man føler seg bedre. Da risikerer man bare at pusteproblemene vender tilbake, understreker Eli. din har flere doser igj en. Bruk sykdomsforeb yggende medisine r hver dag, også i perioder når du føler deg bra. I sama rb eid med legen din kan du justere be handlingen til den do sen som gir deg best sykdomskontro ll. Skyll munnen etter at du har tatt medisin. Dette reduserer faren for bivirkninge r som heshet eller so pp infeksjon i munnen. Hvis du skal ta flere inhalasjoner etter hv erandre, bør du vente - minutter me llom hver dose. Les mer på www.ap otek.no eller besøk et av våre over 0 apotek for å hje lp til å bedre din astm akontroll. Inhalasjonskammer viktig for god effekt Når barn under 7 år skal bruke astmaspray er det viktig at de bruker inhalasjonskammer. Barn klarer ikke å trekke inn dosen fra sprayen samtidig som den utløses. Ved å spraye dosen inn i inhalasjonskammeret kan barnet rolig puste inn medisinen i sitt eget tempo. På den måten får de i seg hele dosen, sier Eli Bjørke Hellerslien. Mange voksne får også bedre effekt av legemidlene sine hvis de bruker spray sammen med inhalasjonskammer, når de er i dårlige perioder. Astma + trening = sant Astmakontroll er viktig for at man kan ha en god hverdag. Målsettingen bør være at man kan trene og leve et aktivt liv. Apotekeren i Bergen er spesielt opptatt av at astmatikere bør drive med fysisk aktivitet regelmessig. - Astma skal ikke være en hindring. Stikk gjerne innom Apotek når det passer deg og still spørsmål hvis det er noe du lurer på, oppfordrer Eli Bjørke Hellerslien. For en rask avklaring trenger du ikke å avtale time. Klar for årets Astmakontrollstafett Apotek deltar også i år i Astmakontrollstafetten. I fjor tok over apotek imot Astmakontrollbussen på sin ferd fra Nordkapp til Stavanger via Kristiansand. Dette er et fantastisk initiativ for å få økt oppmerksomhet om astma og riktig bruk av inhalasjonsmedisin, sier Christine Frigaard fagsjef i Apotek. Hun forteller også at man kan oppsøke et av over 0 Apotek over hele Norge for råd om legemiddelbruk både før, under og etter stafetten. RESULTAT av testen på foregående side Spørsmål Hvordan vil du vurdere din egen kontroll over astmasymptomene i løpet av de siste fire ukene? Ikke kontrollert i det TALL Sjekk at inhalatoren Tips og råd om praktisk bruk av legemidler er en av våre viktigste oppgaver, forteller apoteker og farmasøyt Eli Bjørke Hellerslien ved Apotek Galleriet i Bergen. En gjennomgang på - minutter avdekker raskt om man gjør det riktig. Eli var en av dem som svarte på spørsmål om legemiddelbruk da astmakontrollstafetten besøkte Bergen i september 008. Den engasjerte apotekeren deler ofte sin fagkunnskap enten i apoteket, eller som foredragsholder for pasientgrupper. Som mor til en astmatiker har hun også lang erfaring med sykdommen og legemidlene som brukes i behandlingen. Regn ut poengsummen! Spørsmål I løpet av de siste fire ukene, hvor stor del har astmaen hindret deg i å gjøre vanlige oppgaver på jobb, skole eller hjemme? Hele tiden Riktig inhalasjons teknikk Les pakningsvedlegge t grundig og følg an visningene. Feil inhalasjonsteknik k kan medføre at du ikke får effekt av medisinen din. Apot ek kontrollerer gje rn e inhalasjonsteknikken din. Poengsum: - Gratulerer! Poengsum: 0 til - nær blinken Poengsum: mindre enn 0 utenfor blinken Du har hatt FULL KONTROLL over astmaen din de siste fire ukene. Du har ikke hatt symptomer og begrensninger som henger sammen med astma. Oppsøk legen din dersom dette endrer seg. Astmaen din kan ha vært GODT KONTROLLERT, men ikke FULLT KONTROLLERT i de siste fire ukene. Legen din kan være i stand til å hjelpe deg med å sikte mot FULL KONTROLL. Astmaen din har muligens vært IKKE-KONTROLLERT i de siste fire ukene. Legen din kan anbefale et behandlingsopplegg som kan hjelpe deg til å få bedre kontroll over astmaen. POENGSUM For barn finnes det en egen test. Den kan du få ved henvendelse til NAAF eller Apotek. Begge testene finnes også på internett: www.astmakontrollen.com

Avis_astmakontrollstafetten_009_8sider_ny:Layout NAAFs rådgivningstjeneste tilbyr råd og veiledning 0.08.009 : Side 8 Økningen i astma blant barn må stoppes GEIR ENDREGARD i første rekke tobakk, pollen, luftveisinfeksjoner, dårlig inneklima og luftforurensning, samt helårsallergener som dyrehår og husstøvmidd. Generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund Rose Lyngra Rose er spesialutdannet barnesykepleier og helsesøster. I flere år har vi tygd på resultatene fra den store barneastmaundersøkelsen i Oslo som dokumenterte at 0 prosent av barn i Oslo har, eller har hatt astma, før de er fylte 0 år. Mange har hevdet at det er sannsynlig at antallet er lavere utenfor hovedstaden. NAAF har vært forsiktig og sagt at det i snitt er 0 prosent av norske barn som har astma. I januar 009 kom resultatene som gjør oss deprimerte og frustrerte. En ny undersøkelse gjort av Nordlandssykehuset i Bodø konkluderte med at også blant barn i Nordland har 0 prosent av barna hatt eller har astma før de er fylt 0 år. Dermed er dessverre resultatene fra Oslo bekreftet. NAAF er helt enig i strategien på disse punktene. Departementet skal ha ros for at hovedmålet så klart sier at antallet som får disse plagene, særlig blant barn, skal reduseres. Samtidig er det et mål at de som allerede har sykdommen skal leve så godt som mulig. Det som nå blir avgjørende de kommende årene er om myndighetene klarer å gjøre noe som monner i praksis. Tidlig og riktig diagnose, kombinert med god opplæring, er helt nødvendig for å oppnå astmakontroll. De tre viktigste årsakene til at nye barn utvikler astma, er tobakksrøyk, dårlig inneklima og luftforurensninger. Det er alt for mange barn som fortsatt utsettes for tobakksrøyk i mange hjem, og vi må også i årene som kommer sikre røykfrie offentlige uteområder. Vi må sikrenn våre barn sfut å og god lu puste i! De to største kampene blir antagelig likevel å sikre godt inneklima for alle, og akseptabel uteluft i byer og tettsteder. Ved inngangen til 009 erfarer vi at luftkvaliteten i våre byer overskrider tillatte antall dager med mye forurensning etter bare ni dager! Og vi får mange rapporter om at alt for mange skoler åpenbart har ulovlig dårlig inneklima. Siden 0-tallet har økningen i barn med astma i Norge blitt 0 0 doblet. Nå er det faktisk slik at astmaanfall er den vanligste årsaken til at barn akuttinnlegges i Norge. Helle Stordrange Grøttum Helles spesialområde er matallergi og eksem hos barn. Grethe Amdal Grethe er klinisk spesialist i lungesykepleie Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer har formulert hovedmålene: Stanse økningen, og gradvis redusere forekomsten av astma og allergi, spesielt hos barn under år, og sikre at alle med disse sykdommene kan leve best mulig. Departementet slår videre fast at for å få gjort noe med veksten i sykdomstilfellene må en gjøre noe for å redusere forverrende og utløsende faktorer. De sier De mest kjente årsakene til forverring av sykdommene er Jeg tror NAAF må vurdere hardere virkemidler for å få fart i nødvendig utvikling på disse to områdene i årene som kommer. Dagens virkemidler har tydeligvis ikke vært nok. Hvis vi stilletiende tillater at barn i Norge eksponeres for helsefarlig luft, ute eller inne, godtar vi egentlig lovbruddene. Kanskje tiden er kommet til at vi aktivt skal bruke lovverket og utfordre stat og kommune gjennom rettsapparatet til å sikre våre barn sunn og god luft å puste i? Økning i sykdommen må stoppes, og antall tilfeller skal reduseres! Dato By/tettsted Sted Klokken Lørdag 8. august Sandefjord Sandar Cup, Bugårdsparken 00-700 Tirsdag 8. august Sandvika Apotek Inforama, Sandvika Storsenter Onsdag 9. august Sarpsborg Apotek Bjørnen 00-800 Torsdag 0. august Kolbotn Apotek Kolbotn 00-700 Tirsdag. august Trondheim City Syd,Trondheim Onsdag 6. august Kristiansund Apotek Storkaia, Amfi Storkaia Brygge 00-800 Torsdag 7. august Surnadal Amfi Butikksenter, Torvet Tirsdag. september Sogndal Apotek Sogndal Onsdag. september Voss Apotek Voss Lørdag. september Knarvikmila Nordhordlandshallen 00-700 Tirsdag 8. september Egersund Apotek 00-800 Onsdag 9. september Arendal Apotek Svanen Lørdag. september Gjøvik Frivillighets Gjøvik, gågata 000-00 Søndag 7. september Oslo Oslo Maraton 00-700 Sjekk med din lokale Astma - og allergiforening vedrørende arrangementer, kurs m.m. På NAAFs hjemmesider finnes svært mye informasjon om astma. www.naaf.no