KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELG- OG HJORTEFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 1 12 Vedtatt av Landbruk- og viltutvalget i Notodden den 23/3-1 i sak 6/1.
Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTNINGEN 4. BIOLOGISK MANGFOLD, BEITEGRUNNLAG OG SKADER PÅ SKOG OG INNMARK 5. ØKONOMI 6. BESTANDSPLANOMRÅDER 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN 8. TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER 9. AVVIK FRA GODKJENT BESTANDSPLAN 1. VESENTLIGE OG UFORUTSETTE ENDRINGER I BESTANDEN 11. ELG I OMRÅDER DER DEN ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. 12. VILTPÅKJØRSLER 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELG 14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN FOR ELG 15. PLANFORUTSETNING FOR ELGBESTANDEN I NOTODDEN 16. MÅLSETNINGER FOR ELGFORVALTNINGEN I NOTODDEN 17. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN HJORT 18. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN FOR HJORT 19. PLANFORUTSETNING FOR HJORTEBESTANDEN I NOTODDEN. MÅLSETNINGER FOR HJORTEFORVALTNINGEN I NOTODDEN 21. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN 2
1. FORORD Kommunale målsetning for elg- og hjorteforvaltning i Notodden kommune er en plan som storvaldene skal benytte både til utarbeidelse av bestandsplener, men også i forbindelse med elgforvaltningen generelt. Planen er ment som ett helhetlig dokument som tar for seg de fleste momentene innenfor forvaltningen. Planen gir både anbefalinger og setter krav til bestandsplanene. Her blir det gitt opplysninger om hvordan forvaltningen fungerer og om plikter til både storvaldene og det offentlige. Det er viktig å se forskjellen på de anbefalingene som blir gitt og de krav som settes. I kapittel 16 er de kommunale mål for elgforvaltningen beskrevet. Og i kapittel er de kommunale mål for hjorteforvaltningen beskrevet. Disse punktene må storvaldene innarbeide og ta hensyn til i egen bestandsplan. Anbefalinger gitt i planen er å anse som tiltak som kommunen mener vil gjøre det enklere å oppnå målene, men ikke som krav ovenfor storvaldene. 2. INNLEDNING Kommunal forvaltning skal ta hensyn til viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares, jfr. Lov om viltet 1. Ved delegering av mer ansvar fra sentrale til lokale forvaltningsorganer, og endring av oppgaver for kommunal viltmyndighet, som framkommer av gjeldende forskrift for hjorteviltforvaltning og bever 22.3.2 14, skal kommunene gjøre vedtak om målsetting for forvaltning av hjortevilt på lokalt nivå, slik at dette kan danne grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTNINGEN. I forskriften for forvaltning av hjortevilt og bever delegerer statlige myndigheter ansvar og arbeidsoppgaver ned til kommunene og rettighetshaverne slik at disse får en mer sentral rolle. I hjorteviltforskriften er det et uttalt mål fra statlige myndigheter at grunneierne/jaktrettshaverne nå skal ha ansvaret for den praktiske forvaltningen gjennom bestandsplanlegging og plan for årlig avskyting. Imidlertid må rettighetshavernes forvaltningsplaner bygge på, og ta hensyn til, offentlige målsettinger jfr. 14. Planene skal bygge på kommunens målsetninger og rammer, og utarbeides av rettighetshaverne basert på frivillig grunnlag. Kommunens økte handlingsrom skal løse de lokale utfordringene og sikre de verdiene som hjorteviltet representerer. Som et viktig tiltak må kommunen gjøre vedtak om målsettinger for den lokale hjorteviltforvaltningen, slik at de rettighetshaverne som ønsker å utarbeide bestandsplaner kan bruke denne målsettingen i sitt arbeide med planutvikling. Kommunen vil i henhold til 15 i forskrift om hjortevilt og bever fortsatt kunne tildele fellingstillatelser til vald uten godkjent bestandsplan (målrettet avskytning). 3
Kommunene har fått et større ansvar enn tidligere for offentlige verdier og problemer knyttet til hjorteviltforvaltningen, herunder nevnes; friluftsliv, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader i forbindelse med annen næring og andre skader eller ulemper. Kommunen har også ansvar knyttet til grunneier/jaktrettighetshaveres rettigheter. Kommunene har et overordnet ansvar for regulering av størrelsen på de ulike bestandene og skal blant annet godkjenne bestandsplanene. Ved utarbeidelse av bestandsplaner er det en forutsetning at kommunenes målsetting for viltforvaltningen er klart formulert, og inneholder klare retningslinjer for en helhetlig forvaltning som tar hensyn til ulike andre offentlige og private interesser i lokal miljøet, herunder nevnes ulike typer næring som landbruk, skogbruk, friluftsliv og lignende. Når kommunen skal behandle fremtidige framlagte bestandsplaner, er det viktig at overordnede målsetninger er klart formulert, jfr. 14 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Videre må planen være teknisk oversiktlig, slik at kommunen, rettighetshaverne/grunneiere og andre kan bruke den som et arbeidsdokument i arbeidet med utarbeiding av bestandsplaner og annet arbeid som kommer under den helhetlige elg- og hjorteforvaltningen i Notodden kommune. 4. BIOLOGISK MANGFOLD, BEITEGRUNNLAG OG SKADER PÅ SKOG OG INNMARK Elg- og hjortestammen i kommunen bør ligge på et stabilt bærekraftig nivå som gir mulighet til rekreasjon og næringsutvikling, innenfor rammene av det naturgrunnlaget gir. Det biologiske mangfoldet skal ikke forringes på grunn av for stor viltbestand. Videre skal bestanden være bærekraftig i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheter i andre samfunnssektorer. Beitetrykket skal tilpasses slik at helårsbeite er mest mulig optimalt for bestanden. Kommunen ønsker fortsatt gjennomføre å beitetakseringer og på denne måten holde seg orientert om beiteutviklingen i skogen. Elg- og hjortestammen skal forvaltes slik at det i størst mulig grad tas hensyn til andre viltarter, biologisk mangfold og friluftsliv. Det skal legges vekt på å holde beiteskader på skog og avlinger på et minimum. Det skal fortsatt være mulig å produsere skog av god kvalitet i kommunen. Kommunen skal i størst mulig grad ta hensyn til viktige trekkruter og viktige leveområder i kommunal planlegging. 5. ØKONOMI En god forvaltning av elgstammen kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil en god forvaltning kunne redusere skader på skog og innmark og skader som følge av elgpåkjørsler. 4
Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Det er kun årlige fellingsavgifter går til inntekt for viltfondet. Viltfondet kan brukes til: Tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier. 6. BESTANDSPLANOMRÅDER Notodden kommune er stor i utstrekning. Totalt areal i kommune er ca 914.7 daa. Heddalsvannet ligger på 16 moh, mens den høyeste toppen på Blefjell rager 1.36 moh. All elg- og hjortejakt er organisert under 7 storvald. Det er pr i dag 44 jaktfelt. Totalt tellende areal er 747.8 daa. Minstearealet for elg har tidligere variert innen kommunen. I ble det utarbeidet ny forskrift hvor minstearealet for elg er satt til 2.5 daa og for hjort er det 1. daa. Kommunen har mulighet til å justere minstearealet opp og ned med inntil 5%, men dette kan kun gjøres for en begrenset periode og for enkelte lokale områder. De fleste storvaldene forvalter ikke en egen viltstamme, både elg og hjort i kommunen trekker både mellom storvald og nabokommuner. Dette, sammen med variasjonene innen kommunen, gjør det til en stor utfordring å forvalte bestandene riktig. Det er i dag for liten kunnskap om viltets bevegelser, og i hvilket omfang vilttrekkene har. Det tas også i liten grad hensyn til forvaltning / avskyting i områder som grenser til vår kommune. Dette er viktige momenter som bør være med når fremtidig forvaltning planlegges. Forvaltningen i Notodden kommune bør også i fremtiden baseres på bestandsplaner jfr. 14 i forskrift om hjortevilt og bever. Grunneierne/jaktrettshaverne bør ha som målsetting, at det i størst mulig grad skal arbeides for åpne grenser mellom jaktfeltene etter hvert som jaktlagene fyller kvotene. Bestandsplanområdet er ett område hvor det skal drives lik forvaltning og det må samarbeides tett for å oppnå målsetningene. Hovedformålet med bestandsplaner er å forvalte viltstammen gjennom målrettet bestandsforvaltning i et område. Det anses som nødvendig at planen, arealmessig, er så stor at en vesentlig del av bestanden til enhver tid befinner seg innen for eget område. 5
Bestandsområder bør omfatte: Kalvingsområder Sommerbeiteområder Parringsområder Vinterbeiteområder Dagens planområder vil bare delvis kunne nå disse målsetningene. Ingen av dagens storvald er for store, men det er flere som er for små. Vi vil derfor sterkt oppfordre til at de minste storvaldene søker samarbeid med tilgrensende storvald. Det kan også være på tvers av kommunegrensene. Om det ikke er mulig å slå sammen storvald i første omgang, må det i alle fall tas hensyn til de tilgrensende storvalds forvaltning. I følge Forskrift om utvida jakttid for elg og hjort fra og med jaktåret /1 til og med jaktåret 11/12 er jakttiden for elg fastsatt til perioden 25.september til 3. november, mens hjortejakten er fastsatt til perioden 1. september til 23. desember. Det er i samme forskrift gitt myndighet til Fylkesmannen å utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar der trekkelg eller trekkhjort medfører vesentlige beiteskader. Fylkesmannen behandler søknad om utvidelse av jakttiden fra kommunen. Med bakgrunn i lang jakttid, og med de mulighetene som foreligger for ytterligere utvidelse, melder behovet seg for samjakt. Storvaldene bør innarbeide i sine planer hvordan samjakt skal gjennomføres. Regler for samjakt vil være med i vurderingene ved en eventuell søknad om utvidet jakttid for elg og hjort. 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Målsettinger for bestandsutviklingen. Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. Kommunens målsetninger Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte bestanden på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Notodden kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. En bestandsplan skal godkjennes for en fastsatt periode. I Notodden har nå alle bestandsplaner samme gyldighet. Dette forenkler en del arbeid for både administrasjonen og storvaldene, samt at det vil gjøre det lettere å samordne felles tiltak vedrørende forvaltningen. Vi kan også lettere legge felles informasjon fra ulike undersøkelser til grunn for planene. I følge forskriften kan planperiodene være fra 3-5 år. I Notodden har vi en tid godkjent alle planer på 3 år. Dette er fordi vi mener det er vanskelig å se lengre frem enn disse 3 årene. 6
8. TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER Godkjente bestandsplanområder får tildelt en samlet fellingstillatelse med valgfrie dyr for hele planperioden. Det er opp til storvaldet og jaktfeltene hvordan den totale kvoten fordeles gjennom planperioden. 9. AVVIK FRA GODKJENT BESTANDSPLAN Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, kan kommunen gå inn for å tildele dyr etter alder og kjønn, jfr. 15 i forskrift for hjortevilt og bever, slik at forutsetningen og intensjonene i planen blir oppfylt. Ved vurdering av hva som er vesentlige avvik, skal følgende kriterier legges til grunn; a) Dersom det på et gitt tidspunkt i planperioden, ikke er mulig å oppfylle kriteriene i planen, vil det regnes som et avvik. b) Dersom årlig fellingsprosent ligger under 7 % skal avskytingsplan tas opp til revidering av grunneire/jaktsrettshavere og behandles av kommunen. c) Ved planperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Overskridelse av kvoten ved planperiodens slutt anses som feilskytning og behandles i henhold til viltloven 52, dyret/ene blir inndradd til fordel for kommunens viltfond. Det regnes aldri som avvik dersom det skytes kalv i stedet for det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Storvald som ikke oppfyller kommunale målsetninger i uttaket, og som systematisk oppnår skjevt uttak mellom tildelte og felt dyr, for eksempel utnytter kalvekvotene for lite, vil få økte kalvekvoter ved den videre tildelingen. Det skal tas løpende hensyn til tidligere års avskytinger. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. Det er i slike tilfeller viktig å kunne fremvise de nødvendige vitale organer ved forespørsel. Storvaldene oppfordres til å selv disponere ett visst antall fellingstillatelser som skal brukes til dyr som storvaldet ønsker å premiere jaktfeltene for å ta ut. Eksempel på slike dyr kan være kalv under ett visst antall kg. 1. VESENTLIGE OG UFORUTSETTE ENDRINGER I BESTANDEN Ved vesentlige og uforutsette endringer av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake. Storvaldet må da enten fremme ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildelt ny fellingstillatelse, jfr. 15 i forskrift for hjortevilt og bever. 7
11. ELG OG HJORT I OMRÅDER DER DEN ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. I vintersesongen kan klimatiske forhold føre til at vilt kan trekke ned i lavereliggende områder. Snømengdene og næringssøk er ofte to viktige faktorer for slike trekk. Vilt som trekker ned i boligområder er generelt ikke ønskelig. I de tilfeller der spesielle dyr viser uønsket adferd, vil kommunen raskt vurdere dyras videre skjebne. Vilt som ikke lar seg jage, eller har en aggressiv adferd, og som kommer tilbake gjentatte ganger, vil bli avlivet og solgt til inntekt for kommunens viltfond. Det samme gjelder vilt som gjør vesentlig skade på jordbruksarealer. Uttak av slike dyr skal likevel i hovedprinsippet skje innenfor jaktbestemmelsene, og av det/de jaktlag/jegere som har jaktrettighetene i området. I slike tilfeller belastes uttaket av den allerede tildelte kvote. Storvaldene bør i sin plan ta hensyn til slike områder eller individer. I slike tilfeller bør det settes inn ekstraordinære tiltak for å løse problemene. 12. VILTPÅKJØRSLER Kommunen har en målsetting om å bidra til at viltpåkjørsler reduseres. Dette gjelder både for veg og jernbane. Ved siden av at bestandsstørrelsen holdes på et akseptabelt nivå, kan kommunen bidra ved f.eks å være pådrivere for kantrydding, skilting og andre tiltak. Grunneiere/rettighetshavere og andre oppfordres til å fremme tiltak som forhindrer at dyr oppholder seg i nærheten av veger, jernbane, kryssningspunkt, og boligfelt. 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID Den enkelte kommune har et ubetinget ansvar for utviklingen i egen kommune, men det bør tilstrebes likhet i vurdering av målsetting, og ved utøvelse av jakten. Notodden kommune har utvekslet erfaringer med Tinn og Hjartdal kommuner i en årrekke. Det vil også bli vurdert å samarbeide med andre kommuner som grenser til Notodden dersom dette skulle være hensiktsmessig. Forvaltning av elg i Notodden kommune 14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN Elgstammen i Notodden har i en periode vært for høy i forhold til beitegrunnlaget. Dette har medført en ganske kraftig overbeiting av de mest brukte beiteplantene i skogen. I enkelte områder hvor det har samlet seg mye elg om vinteren har det vært til dels svært store skader på særlig furu. 8
Elgstammen er på kommunenivå helt klart redusert i forhold til toppårene siste halvdel av 9- tallet. Det kan også se ut som om at elgstammen er noe redusert siste planperiode (7-9). Beiteskadene i vinterområdene er trolig også redusert. Imidlertid slår rapporten fra Faun om beitetaksering fast at beitepresset er økende. Rapporten presiserer at økningen må i stor grad tilskrives Storvaldet Heddalsåsen. For å kunne følge elgstammens utvikling må kommunen i samarbeid med rettighetshaverne, fortsette beitetaksering i fremtiden og gjennomføre de nødvendige bestandsanalyser som gjør at vi får best mulig oversikt over elgstammens oppbygning og størrelse. Kommunens mål er at det skal gjennomføres en beitetaksering sommeren før ny planperiode for storvaldene. Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Notodden er i balanse med beitegrunnlaget og i så måte vil resultatet være viktig når ny bestandsplan skal utarbeides. Det samme gjelder aldersanalyse og bestandsestimering, dette vil bli gjennomført den siste høsten i planperioden. Den viktigste informasjonskilden vi har innenfor elgforvaltning er Sett elg skjema. Det er derfor veldig viktig at dette skjemaet blir ført riktig. Hvis alle fører skjemaet likt vil vi også ha en enorm mulighet til å sammenligne områder mot hverandre. Vi vil også kunne oppdage endringer i bestanden raskere hvis skjemaet er riktig. Reglene for hvordan dette føres står på baksiden av sett elg skjema. Det kanskje viktigste er å huske på at hvis samme elgen blir sett flere ganger (med sikkerhet) samme dag føres det som kun en observasjon. Selv om samme elgen blir sett flere dager under jakta skal den føres opp som en observasjon hver dag elgen blir sett. Det er også viktig at det kun er sette dyr som skal føres opp, altså skal det ikke registreres elg hvis man ser spor, hører lyder, eller hvis hunden bjeffer med mindre man ser elgen. Stålos med elghund i sporsnø skal ikke registreres med mindre man ser elgen. Selvsagt må man av og til registrere ukjent elg, men det er i de tilfellene man ser elgen uten å kunne alders- og kjønns bestemme den. Teoretisk sett er det i fremtiden mulig å ha en større elgbestand i Notodden kommune. Men kommunen ønsker ikke økt beitepress og beiteskader på skogen og dyrket mark, spesielt i vinterbeiteområdene. 15. PLANFORUTSETNING FOR ELGBESTANDEN I NOTODDEN Sett elg representerer det viktigste faglige fundament for forvaltningen av elgstammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, tellinger, irregulær avgang og beiteskadesituasjon. Kommunen skal fortsatt arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette bidra til bedre forvaltning av elgstammen. Det vil i forbindelse med utarbeidelse av nye bestandsplaner bli gjennomført både aldersanalyse av felt elg og beitetaksering. 9
Dagens elgforvaltere har tidligere vært med på å redusere en elgstammen som var i svært sterk vekst. I perioden 7-9 var målet å holde stammen stabilt. Det er betydelig vanskeligere å forvalte en elgstamme som skal holdes stabil eller bygges forsiktig opp igjen. Det er i slike situasjoner viktigere enn noen gang at de rette dyra tas ut og at de rette dyra blir igjen i skogen. Vi må regne med at jakta ikke går så lett som før. Jaktlagene må bruke mer tid på å gjøre de rette tingene. Elgstammen i Notodden er sett under ett, betydelig mindre enn tidligere, dette må være bakgrunnen for bestandsplanen. En liten elgstamme er mer sårbar for feilskyting enn en elgstammen som er stor. Det er derfor viktig at vi klarer å ta ut de dyra vi har planlagt. Det er også veldig viktig at vi bruker all tilgjengelig informasjon for å utforme bestandsplanene. Avskytingsregler som er tidligere brukt vil kanskje ikke være riktige nå. VURDERING AV MÅLSETNINGENE FOR PERIODEN. Planperioden er over og under vurderes delmålene mot oppnådd resultat. Delmål: Sikre ett ku/okse forhold på ca 1,5. Statistikken viser at det i perioden var ett ku/okse forhold som varierte fra 1,5 til 1,6. For storvaldene så er det større variasjoner,,9 2,. Det er imidlertid ikke mulig å se noe sammenhegn mellom ku/okse forholdet og kalveproduksjonen på storvaldnivå. Administrasjonen anser målet som oppnådd. Øke kalveproduksjonen til minst,7 kalv pr ku. For kommunen var kalv pr ku alle 3 årene i planperioden. Imidlertid varierer det fra til,7 mellom storvaldene i. Variasjonene ser ikke ut som om er i sammenheng med verken ku/okse forhold eller vekt på kviger. Administrasjonen anser ikke målet som nådd. Sikre stor nok andel av storokser i vinterstammen, antall okser over 6 takker skal registreres. Det har i hele planperioden blitt registrert okser med mer enn 6-takker. Det er ikke noen entydig trend for disse 3 årene, men totalt for kommunen så er det i registrert flere okser enn i de andre årene. Imidlertid syntes tallene å variere mye i planperioden fra storvald til storvald. Siden registreringene ikke har pågått mer enn tre år er det vanskelig å se noe resultat fra dette foreløpig. Vi antar at storoksen har en misjon i bestanden, men kan ikke trekke slutninger på hvor stor andel som gir resultater. Øke ungdyrvektene med 1 %. Vektene for ungdyr både okse og kvige er redusert siste år. For 1,5 årige okser er det kun 2 ganger tidligere registrert lågere vekter på kommunen nivå. For kviger er det registrert lågere vekt 3 ganger tidligere. Målet var å øke ungdyrvektene med 1%, dvs til 1 for kvige og 15 for okser. Vektene var i henholdsvis 124 og 127. Administrasjonen anser ikke målet som nådd. 1
Øke tilgangen på kvalitetsbeite. Planen var at ved å holde elgstammen på nivået som målsetningene la opp til ville beiteplantene bli så lite belastet at de ville utvikle seg til større planter som kunne produsere mer mat for viltet. Beitetakseringen og metoden tar som utgangspunkt at hvis mer enn 35% av årets skudd er beitet så kalles det overbeiting. Det vil igjen si at planen er så hard beitet at plantens produksjonsevne blir redusert. I planperioden har beitegraden på ROS økt hvert år i 6 var den på ca 58% og i 9 har den økt til 8%. Det er også øking i beitegraden for furu og einer, mens for bjørk er den redusert. Beitegraden på ROS er nesten helt lik hos de forskjellige storvald, mens for furu så varierer det mye mellom storvaldene. Administrasjonen anser ikke målet som nådd. Oppsummering av delmål og måloppnåelse i planperioden. Planen og målene for perioden var at elgstammen skulle holdes på et stabilt nivå. Dette, sammen med at store okser og kalveførende ku skulle spares, mente vi skulle føre til en bestand med store produktive dyr som ville komme tidlig i brunst, bli parret tidlig og føde store kalver. Faun skrev i aldersanalysen etter jakt i 6 at hvis elgstammen ikke ble redusert ville det heller ikke være mulig å øke kalveproduksjonen vektene for ungdyr. Vi kan nok konkludere med at elstammen er noe redusert i perioden, men allikevel økt siden 6. Slik sett har Faun fått rett i sine vurderinger. Imidlertid er det forskjeller innad i kommunen, 2 storvald (Heddalsåsen og Busnes/Rudsgrend) har helt klart hatt en øking i elgstammen. Dette beskriver også Faun i sin Beitetaksering fra ; Beitetrykket ser ut til å ha økt markert på Heddalsåsen. I Busnes/Rudsgrend er resultata usikre, men også der ser man tegn til økt beitetrykk. Beitetrykket på ROS er som nevnt over forholdsvis likt over hele kommunen, dette er de viktigste beiteplanene vi har og således er situasjonen bekymringsfull. 16. MÅLSETNINGER FOR ELGFORVALTNINGEN I NOTODDEN KOMMUNE 1 12 Hovedmål: Elgstammen i Notodden skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteresurssene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sikre ett ku/okse forhold på ca 1,5. Øke kalveproduksjonen til,7 kalv pr ku. 11
Sikre stor nok andel av storokser i vinterstammen. Øke ungdyr vektene. Øke tilgangen på kvalitetsbeite. Kommentar til kommunens mål Målene er de samme som for forrige periode. Vi anser ikke disse mål som urealistiske, men helt klart mål som ikke oppfylles av seg selv. Forrige planperiode ble preget av forsiktighet, til tross for helt klare anbefalinger fra Faun. For å kunne nå målene må elgstammen trolig reduseres noe. Dette gjelder Notodden kommune sett under ett, og gjelder enkelte storvald mer enn andre. Som ett utgangspunkt kan se det ut som om at vi kan bruke sett elg pr jegerdagsverk som en indikator. Faun skriver i beitetakseringen fra at vi trolig må ned til under sett pr jdv, og muligens ned til,25 sett pr jdv. Administrasjonen tar som utgangspunkt at hvis vi kommer ned på sett elg pr jdv så vil trolig beiteplantene øke produksjonen av tilgjengelige beiteskudd og føre til økte vekter og økt kalveproduksjon. 17. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN KOMMUNENS GENERELLE ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN: Det er et klart mål at vinterbestanden i størst mulig grad skal bestå av produktive dyr. For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og alderssammensetning, legges følgende virkemidler til grunn: Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) bør ligge på 6 7 %, herav minst % kalv. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for å regulere bestanden. Uttaket av eldre okse skal ikke overstige %. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom 1 15 %. En stor andel av uttaket bør fortsatt være små dyr i alle aldersgrupper. Eldre okser felles først etter at hovedbrunsten er ferdig. Storokser bør bare unntaksvis felles. Andelen ku felles før kalv skytes Andelen hankjønn settes til max 5 % Avskytingen bør ikke være basert på vektgrense, men fordelt i 2 grupper; Gruppe 1. Kalv, Gruppe 2. Eldre enn kalv. Hvis forvaltning etter vektgrenseprinsippet velges må vektgrensene samsvare med vektutviklingen i elgbestanden. Anbefalte grenser er 135 kg for ku og 1 kg for okse. 12
Kommunens plan og anbefalinger skal rulleres i tråd med målsetningene i planen, og ved endringer i bestandssituasjonen. Planen kan derfor endres i løpet av planperioden. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR DE ULIKE OMRÅDENE: Det må gjøres oppmerksom på at tallmateriale for hvert enkelt storvald er lite og at det nok kan forekomme statistiske feil som følge av dette. Dette gjelder særlig de minste storvaldene Øysteinstul og Busnes / Rudsgrend. Heddalsåsen: Storvaldet har vært gjennom en drastisk reduksjon, men de siste årene øker elgstammen igjen. I forrige planperiode ble storvaldet oppfordret til å bygge opp bestanden, men at det måtte tas hensyn til beitesituasjonen. 1,,2,,9,7 HEDDALSÅSEN Sett pr jdv,3,3,7 18 16 1 1 1 8 6 9 1 HEDDALSÅSEN Felt elg 11 113 128 171 164 11 124 12 78 47 26 35 55 7 1 3 5 1 3 5 1 U ttaksprosent 6-7-9 8 % 6 6 Furu B jørk ROS E iner Både sett pr jdv og beitegraden indikerer at elgstammen har vokst gjennom hele forrige perioden. Det blir nå sett like mye elg som i 98/99. På storvaldnivå anbefales det å redusere bestanden inntil beiteplantene har fått etablert seg skikkelig igjen. 13
Heddal Vest: Storvaldet har de siste årene hatt en forholdsvis stabil elgstamme, med en liten topp i.,9,7,3,2,1,,7,7 HEDDALVEST Sett pr jdv,7,7 1 1 1 8 6 61 65 63 65 66 HEDDAL VEST Felt elg 13 19116 85 86 61 57 55 56 61 6 64 1 3 5 1 3 5 1 U ttaksprosent 6-7-9 8 % 6 6 Furu B jørk ROS E iner Det er fortsatt forholdsvis mye elg i storvaldet, og beiteundersøkelsen viste at Heddal vest storvald har, til tross for en reduksjon fra 7, fortsatt kraftig beiting på ROS. For både bjørk og furu er beitingen redusert. Dette indikerer at elgstammen er høy, men siden beitegraden reduseres så er stammen muligens ikke for høy sett over tid. Det anbefales allikevel en liten reduksjon av bestanden, men det kan også hende at å holde dagens bestand gjennom planperioden vil føre til bedring av beitetilgangen. Gransherad vest: Storvaldet har aldri hatt i nærheten av elgtettheten som har vært hos enkelte av de andre storvaldene i kommunen.,3,2,1,,3 GRANSHERAD Sett pr jdv,3,3,3 45 35 3 25 15 1 5 22 25 3 GRANSHERAD Felt elg 27 29 35 36 35 35 37 36 33 34 37 1 3 5 1 3 5 14
1 U tta ksp rosen t 6-7- 9 8 % 6 6 Furu B jørk R O S E iner Likevel er beitepresset større enn hos f.eks Heddal vest storvald. Beitegraden er for ROS som for resten av kommunen. Som grafen over viser så er beitegraden for ROS økende, mens for furu og bjørk er den synkende. Sett elg pr jdv er på ett nivå vi ville tro skulle gi reduksjon også på beitegraden for ROS, noe den ikke gjør. Storvaldet har kommunens nest minste andel storokser, det bør det tas hensyn til i ny plan. Elgstammen bør muligens reduseres litt, men det kan også være riktig å holde bestanden stabil neste planperiode. Reisjådalen: Storvaldet har aldri hatt den ekstreme elgtettheten som det har vært andre steder. Statistikken viser at elgstammen er redusert. Avskytning i forrige periode har ført til at vi er tilbake på normal nivået for storvaldet.,7,3,2,1,,7 REISJÅDALEN Sett pr jdv 8 7 6 5 3 1 54 57 REISJÅDALEN Felt elg 46 46 59 65 62 46 44 44 3 31 3 32 31 36 1 3 5 1 3 5 1 U ttaksprosent 6-7-9 8 % 6 6 Furu B jørk ROS E iner 15
Beiteundersøkelsen viser at storvaldet ligger på samme beitegrad for ROS som resten av kommunen. Som grafen viser er vet en liten nedgang for beiting av furu, mens beiting av bjørk er økende. I tillegg viser undersøkelsen at det er generelt veldig liten tilgang på både ROS og bjørk i beitehøyde. Dette tyder på at elgstammen i alle fall ikke bør økes i storvaldet, dette til tross for at sett elg pr jdv er på ett nivå en skulle to at beiteplantene skulle bli mindre belastet. Det beste hadde trolig vært en liten reduksjon, men ved å holde stabil stamme i planperioden vil antall beiteplanter muligens øke. Lisleherad Øst: Dette storvaldet har i mange år hatt den tetteste elgstammen i kommunen. Statistikken viser imidlertid at stammen er redusert i løpet av forrige planperiode. 1,2 1,,2, LISLEHERAD Sett pr jdv,9,7,7 1, 1,,9 1, 1 1 1 8 6 98 97 LISLEHERAD Felt elg 71 94 9 12 82 74 77 79 132 77 8 73 8 73 84 1 3 5 1 3 5 1 U tta ksp rosen t 6-7- 9 8 % 6 6 Furu B jørk RO S E iner Beiteundersøkelsen viser at storvaldet har liten tilgang på beiteplanter av ROS og bjørk, mens tilgangen på furu er til dels god, målt mot resten av kommunen. ROS er også her overbeitet, mens både for furu og bjørk er beitingen redusert siden 7. Storvaldet har flere år blitt oppfordret til å redusere stammen. Til tross for at stammen er noe redusert i forrige periode opprettholder vi rådet om en reduksjon i stammen. Øysteinstul: Storvaldet har redusert bestanden i forrige planperiode. Antall sett elg pr dag har sunket jevnt. Avskytingen har de siste årene vært stabil, mens stammen er synkende. 16
1,4 1,2 1,,2, 1,2,9,9 1, ØYSTEINSTUL Sett pr jdv,7,3 6 5 3 1 34 42 41 39 43 47 ØYSTEINSTUL Felt elg 45 35 31 33 29 22 18 9 11 8 1 1 3 5 1 3 5 1 U ttaksprosent 6-7-9 8 % 6 6 Furu B jørk ROS E iner Til tross for ett sett elg pr jdv som ligger på ett nivå man skulle tro ikke førte til overbelastning av beite er beitingen på ROS også her meget høy. For furu og bjørk er beitingen på ett akseptabelt nivå. Videre viser undersøkelsen at tilgangen på beiteplanter i rett høyde ikke er verst, målt mot resten av kommunen. Storvaldet ble forrige periode anbefalt å bør starte en forsiktig oppbygging av elgstammen. Avskytingen som er gjennomført i perioden har ikke ført til verken øking av bestanden eller merkbar bedring av beitetilgangen. Storvaldet anbefales derfor å holde elgstammen stabil kommende periode i håp om at beiteplantene skal reagere positivt. Busnes / Rudsgrend: Storvaldet har gjennomført en forholdsvis stabil avskyting de siste årene. Tettheten har aldri vært ekstrem, men nærmer seg nå ny rekord. Avskytingen i forrige planperiode har ført til en økende elgstamme.,7,3,2,1, BUSNES / RUDSGREND Sett pr jdv,3 3 25 15 1 5 16 BUSNES / RUDSGREND Felt elg 1 14 15 16 22 21 23 22 18 22 22 18 16 17 18 1 3 5 1 3 5 17
1 U tta ksp rosen t 6-7- 9 8 % 6 6 Furu B jørk R O S E iner Beiteundersøkelsen viser at storvaldet har kraftig overbeiting på både ROS og furu. Den viser også at det er relativt dårlig tilgang på beiteplanter av ROS og bjørk. Sett med bakgrunn i beiteundersøkelsen bør storvaldet redusere elgstammen. Vi mener at dagens avskyting bør økes ytterligere for å sikre at elgstammen blir noe redusert. Oppsummering: Det anbefales ingen storvald å øke elgstammen. På følgende storvald er det ønskelig med en bestandreduksjon; Heddalsåsen, Heddal vest, Lisleherad øst og Busnes / Rudsgrend. I de øvrige områdene, Gransherad vest, Reisjådalen og Øysteinstul, er det ønskelig med en stabilisering av stammen på dagens nivå. I disse områdene ville trolig både stammen og beite ha bedre av en liten reduksjon i forhold til en økning av bestanden. Dette bør det tas hensyn til under utarbeidelsen av bestandsplanene, det vil med andre ord være bedre å skyte litt for mange enn litt for få elg den neste planperioden. Elg som oppholder seg på steder hvor den er til sjenanse eller gjør bør tas ut i jakttiden og da av jaktrettshaverne for det aktuelle område. Dette gjelder også elg som viser uønsket adferd eller er til fare for seg selv eller allmennheten. Bakgrunnen for anbefalingene som er gitt er det faktum at i Notodden kommune blir 8% av alle nye skudd på ROS og nesten % av alle nye skudd hos furu i beitehøgde beitet av vilt. Dette er påvist som ett gjennomsnitt av 45 bestand fordelt i Notodden under beitetakseringen våren. Dette oppleves som ett faktum vi ikke kan se bort i fra. Det ville være underlig hvis dette ikke vil få sterk innvirkning på både plantene og elgstammen hvis en så hard beiting skulle fortsette over flere år. 18
Forvaltning av hjort i Notodden kommune 18. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN. Slik man opplever hjorten i Notodden synes den å ha en bestandsmessing klumpingstendens. Med det menes at hjorten kan opptre med svært høy tetthet lokalt for så å nærmest være nesten totalt fraværende i tilgrensende områder. Mulig dette skyldes gjennomsnittlig lav bestandstetthet over større arealer og at dyrenes brunstaktivitet klumper individene sammen. Er det konkurranse mellom hjort og elg i matveien? Ser man på dyrenes anatomi har jo elgen kort hals, og i utgangspunktet henter den det meste av sin mat i busksjiktet. Hjorten har lengre hals og opererer mest i feltsjiktet (etter bakken) i sitt næringssøk, så teoretisk skal de ikke konkurrere mye om maten. Rådyr og hjort konkurrerer sannsynligvis mer om maten enn hjort og elg. Hva vil vi med hjorten i kommunen vår? Generelt er det i dag for lite dokumentert kunnskap om hjortens bevegelser og trekkmønster i Notodden. Sett hjort registreringer og utarbeiding av parametere har også vært tilfeldig. Dette vil det bli grepet tak i ved at sett hjort registreringer og utarbeiding av parametere vil bli satt i system slik at man på sikt vil få et bedre grunnlag for å forvalte hjorten riktig. Det blir derfor svært viktig at sett hjort skjemaet blir ført riktig. Endringer i bestanden vil da bli oppdaget raskere, og det gis muligheter til å sammenligne områder mot hverandre. 19. PLANFORUTSETNING FOR HJORTEBESTANDEN I NOTODDEN. Sett hjort vil etter hvert representere det viktigste faglige fundament for forvaltningen av hjortestammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, irregulær avgang og eventuell beiteskadesituasjon. Kommunen skal fortsatt arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette bidra til å bedre forvaltning av hjortestammen. En forutsetter å opprettholde en bestandstetthet av hjort på det nivå man har i dag. Utfordringen blir å få til en strategi som bidrar til at hjortestammen holdes stabil over tid. Det innebærer at uttaket av dyr må være lik hva vi produserer av dyr. Hjorten tåler trolig noe større skjevhet i struktur enn elgen. Dersom man har en god gjennomsnittsalder (4 til 6 år) på bukkesegmentet, er det trolig uproblematisk med et hind:bukk-forhold 2-3:1. Som for elg er det også for hjort svært viktig med en hvis andel eldre hanndyr. 19
. MÅLSETNINGER FOR HJORTEFORVALTNINGEN I NOTODDEN KOMMUNE Hovedmål: Hjortestammen i Notodden skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteresurssene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sikre ett hind/bukke forhold på ca 2-3:1.. Sikre stor nok andel av store bukker i vinterstammen. Omfanget av skader på skog skal ikke økes utover dagens nivå. Omfanget av skader på innmark skal ikke økes utover dagens nivå. 21. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN KOMMUNENS GENERELLE ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN: I påvente av at det skal settes i gang registreringer og innsamling av kunnskap om bestanden, anbefales det å gjennomføre en føre-var strategi. Beskatning av de yngste aldersklassenen holder rekrutteringen til bestanden under kontroll. Dette vil sikre en jevn bestand med god produksjon og høy forutsigbarhet. Den vil være robust mot skjevheter i enkelte års uttak, slik at man unngår ukontrollert vekst eller reduksjon.