pilegrimssenteret i røldal_treklang
Treklang søker å forene et komplekst romprogram med ulike brukergrupper under samme tak. Bygget utgjør både et definert endepunkt for de ulike tilreisende og et samlingssted for lokalbefolkningen. Bygget er tilstedeværende som objekt, samtidig som det innordner seg stavkirken og kirkegården. Byggets materialitet og konseptuelle oppbygging spiller på lokale tradisjoner, men forener de programmatiske utfordringene i en arkitektur av vår egen tid. Treklang ligger i møtet mellom det lokale daldragets retningsdannelse og kirkens universelle akse. Bygget formidler denne overgangen mellom de to retningene gjennom dets sentrale romsone som åpner seg opp med henvendelser begge veier. Byggets tekniske og administrative program er fordelt i to arealsoner på hver side av det sentrale publikumsarealet. Mot nord danner rekken av tekniske funksjoner en bygningsmessig rygg i forhold til tilliggende vei og campingområde. I det innvendige publikumsarealet danner disse tette funksjonene en bakvegg som fokuserer opplevelsen ut mot forplassen og stavkirken. Den administrative delen av bygget er samlet i det sørøstlige hjørnet av bygget. Her er den kirkelige delen av programmet henvendt mot øst, mens fellesarealer og daglig administrasjon er plassert med utsikt mot sør. Syningsrommet ligger tilbaketrukket ved enden av den østlige fasaden og utgjør en mer introvert og intim situasjon i tilknytning til prestekontor, kirke og landskap. Publikumsarealene ligger som en gjennomgående sone sentralt i bygget. Denne sonen kobler seg på programmet i de tettere funksjonsarealene på hver side der dette er naturlig/ nødvendig. Kafe og vestibyle ligger ved byggets hovedinngang, med henvendelse ut mot kirkebakken, stavkirken og landskapsformasjonen bakenfor. Utstillingsarealet ligger sentralt i bygget, med mulighet for fleksibel innredning og kontroll av dagslys. Publikumsvandringen gjennom bygget ender i peisestuen og dens storslåtte utsikt mot sydvest; mot daldragets avslutning i det karakteristiske fjellpartiet bortenfor Rølldalsvatnet. organisering soner; publikumsareal utstilling; vandring pilegrimssenteret i røldal_treklang
Byggets form knytter i plan an til kirkegårdens geometri og utstrekning, og definerer på denne måten en tydelig forplass/ kirkebakke mellom bygg og kirkegårdsmur. Den inntrukne fasaden mot kirkebakken skaper en overgangs-/omstillingssone mellom kirkebakke og bygg. De skråstilte fasadeveggene danner både en favn som omslutter og forsterker plassrommet, samtidig som de skaper henvendelser sideveis ut mot ankomstsiden fra nord og mot elvedraget/ fjellsiden i sør. snitt i relasjon til kirken Byggets beskjedne høyde underordner seg kirkens dimensjoner. Dets dempete, knukne takformer relaterer til landskapets skiftende silhuetter, og leder frem mot stavkirkens brattere takformer og vertikalitet. Treklang vil gjennom sitt fleksible publikumsareal kunne danne et tilstedeværende samlingssted for lokalbefolkningen. De to henvendelsene mot hhv kirkebakken i øst og mot landskapet i sydvest, med tilhørende inntrukne, overdekkede partier beskyttet for vind og vær, vil være naturlige samlingssteder for ulike sammenkomster og tilstelninger. takflate inntrekning innvendig form 17. mai festlig anledning røldalspelet pilegrimssenteret i røldal_treklang
Treklang Et pilegrimssenter i Røldal TREKLANG
situasjonsplan 1:500 0 5 10 landskapssnitt 1:500 0 10 25
TREKLANG Treklang søker å forene et komplekst romprogram med ulike brukergrupper under samme tak. Bygget utgjør både et definert endepunkt for de ulike tilreisende og et samlingssted for lokalbefolkningen. Bygget er tilstedeværende som objekt, samtidig som det innordner seg stavkirken og kirkegården. Byggets materialitet og konseptuelle oppbygging spiller på lokale tradisjoner, men forener de programmatiske utfordringene i en arkitektur av vår egen tid. Treklang ligger i møtet mellom det lokale daldragets retningsdannelse og kirkens universelle akse. Bygget formidler denne overgangen mellom de to retningene gjennom dets sentrale romsone som åpner seg opp med henvendelser begge veier. Byggets tekniske og administrative program er fordelt i to arealsoner på hver side av det sentrale publikumsarealet. Mot nord danner rekken av tekniske funksjoner en bygningsmessig rygg i forhold til tilliggende vei og campingområde. I det innvendige publikumsarealet danner disse tette funksjonene en bakvegg som fokuserer opplevelsen ut mot forplassen og stavkirken. Den administrative delen av bygget er samlet i det sørøstlige hjørnet av bygget. Her er den kirkelige delen av programmet henvendt mot øst, mens fellesarealer og daglig administrasjon er plassert med utsikt mot sør. Syningsrommet ligger tilbaketrukket ved enden av den østlige fasaden og utgjør en mer introvert og intim situasjon i tilknytning til prestekontor, kirke og landskap. Publikumsarealene ligger som en gjennomgående sone sentralt i bygget. Denne sonen kobler seg på programmet i de tettere funksjonsarealene på hver side der dette er naturlig/ nødvendig. Kafe og vestibyle ligger ved byggets hovedinngang, med henvendelse ut mot kirkebakken, stavkirken og landskapsformasjonen bakenfor. Utstillingsarealet ligger sentralt i bygget, med mulighet for fleksibel innredning og kontroll av dagslys. Publikumsvandringen gjennom bygget ender i peisestuen og dens storslåtte utsikt mot sydvest; mot daldragets avslutning i det karakteristiske fjellpartiet bortenfor Rølldalsvatnet. organisering soner; publikumsareal utstilling; vandring plan 1:200 0 5 10
Byggets form knytter i plan an til kirkegårdens geometri og utstrekning, og definerer på denne måten en tydelig forplass/ kirkebakke mellom bygg og kirkegårdsmur. Den inntrukne fasaden mot kirkebakken skaper en overgangs-/omstillingssone mellom kirkebakke og bygg. De skråstilte fasadeveggene danner både en favn som omslutter og forsterker plassrommet, samtidig som de skaper henvendelser sideveis ut mot ankomstsiden fra nord og mot elvedraget/ fjellsiden i sør. Byggets beskjedne høyde underordner seg kirkens dimensjoner. Dets dempete, knukne takformer relaterer til landskapets skiftende silhuetter, og leder frem mot stavkirkens brattere takformer og vertikalitet. fasade øst_adkomst 1:200 snitt i relasjon til kirken snitt AA_kosmisk akse-landskapsakse 1:200 takflate inntrekning innvendig form Treklang vil gjennom sitt fleksible publikumsareal kunne danne et tilstedeværende samlingssted for lokalbefolkningen. De to henvendelsene mot hhv kirkebakken i øst og mot landskapet i sydvest, med tilhørende inntrukne, overdekkede partier beskyttet for vind og vær, vil være naturlige samlingssteder for ulike sammenkomster og tilstelninger. snitt BB_mot kirken 1:200 17. mai festlig anledning røldalspelet 0 5 10 fasade syd_mot landskapsrommet 1:200
AREALOPPGAVE pilegrimssenteret i røldal_treklang