Fylkesråd for næring Mona Fagerås Redegjørelse Grønn Konkurransekraft Bodø, 05.desember 2016 Redegjørelse fra fylkesråd for næring Mona Fagerås om Grønn konkurransekraft Fylkesordfører: Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Denne forpliktelsen vil ha betydning for næringsvirksomheten i landet, og vil nødvendigvis kreve store omstillinger. Omstillingen inngår i det som vi ofte benevner som det grønne skiftet. Nordland må ta sin del av ansvaret for å bidra til å nå klimamålene. Men omstillinger betyr jo også muligheter. Særlig for næringslivet i Nordland. Jeg skal komme tilbake til det. Regjeringen oppnevnte i juni i fjor et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Utvalget fikk i oppgave å foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. For fem uker siden la ekspertutvalget frem sin rapport med anbefalinger til regjeringen. Klima- og miljødepartementet har nå sendt rapporten på høring med svarfrist den 23. desember 2016. Utvalget har i sitt arbeid invitert til bred medvirkning og hele 11 sektorer har laget veikart med sine innspill til hvordan man kan fremme grønn konkurransekraft i sin sektor. Det er viktig å være oppmerksom på at disse veikartene ikke er forpliktende. Men veikartene beskriver næringene selv hvordan de kan bidra til å øke sin verdiskapning, sysselsetting og vekst, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Fylkesordfører: Transportsektoren, industri og petroleumssektoren er viet stort fokus i hovedrapporten. Det er naturlig ettersom det er i disse sektorene vi har størst utslipp i dag. Videre har landbruk, bygg, skog og marine næringer egne kapitler. Fylkesordfører; person- og næringstransport er Norges største utslippssektor. Stortinget har fattet tidligere i åre vedtak om at regjeringen skal sørge for at 1
kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff. En rekke transportaktører har i veikartet samlet seg om en ambisjon om 40-60 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030. De sikter mot null utslipp i 2050. Nesten all næringsvirksomhet i Norge er avhengig av transport. I vårt langstrakte fylke, som eksporterer store mengder varer ut av regionen, er arbeidet med å med å oppnå en nullutslippsvisjon i transportsektoren viktig. Fylkesordfører; Enova har en helt avgjørende rolle i arbeidet med grønn konkurransekraft. Det vil derfor være avgjørende å tilføre mer kapital til selskapet. Samtidig må de kommende programmene som er under utarbeidelse være relevante også for næringslivets transportbehov. I et lavutslippssamfunn må transportsektoren være innovativ og energieffektiv, med lave klimagass-utslipp. Aktuelle energikilder for å redusere utslippene i transportsektoren i Nordland kan være naturgass (LNG) / biogass, hydrogen og elektrisitet. Ved en overgang til nye energikilder- og bærere i transportsektoren må vi se på mulighetene som dette kan gi for ny forretningsutvikling i Nordland, både for næringene selv og deres leverandører. Det er for eksempel spennende at SINTEF i mai la frem en rapport som viser at nullutslipp på dieselstrekningene Nordlandsbanen, Røros-, Solør- og Raumabanen blir billigere både med hydrogen- og batteridrevne tog enn med vanlig elektrifisering eller bruk av biodiesel. Dette kan jo utgjøre en marked for leverandører, også fra Nordland. I transportavsnittet i rapporten om Grønn konkurransekraft er også by og arealutforming et tema. I dag bor over 80 prosent av befolkningen i Norge i byer og tettsteder. Ekspertutvalget foreslår at bymiljøavtalene som i dag gjelder i våre ni største byer, skal inkludere alle byer over 40 000 innbyggere. Herunder med krav om veiprising, rushtidsavgifter og lavutslippssoner. Det er et viktig signal. Dette har fylkesrådet arbeidet lenge med. Bodø må få en egen bymiljøavtale i rullering av en ny nasjonal transportplan. Det er i byene mye av utslippet generes. Det er også grunnen til at Bypakke Bodø fremmer klimasmarte logistikkløsninger. Og det er grunnen til at vi må få på plass en Bypakke 2 med flere slike løsninger. Det er også spennende at Bodø skal være pilotby for et fullskala pilotprosjekt under forskningssenteret «The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities». Et program finansiert forskningsrådet. Samtidig har vi flere byer i Nordland som bør få særskilte bymiljøavtaler. Bypakke Narvik 2
er et godt eksempel. Ekspertutvalget anbefaler i transportavsnittet at interkommunalt samarbeid må forbedres og kommuner og fylker må slås sammen. Det er en merkelig argumentasjon. Rapporten har også stort fokus på industri. Det er bra for industrifylket Nordland. Vi huser en prosessindustri som er i førersetet i utviklingen med å redusere karbonavtrykk. I tillegg har viktige aktører i Nordland kommet langt i arbeidet med sirkulær økonomi i industrien. En klar anbefaling fra fylkesrådet er at det utvikles et toppindustrisenter knyttet til sirkulær økonomi i tilknytning til Mo industripark. Den kraftforedlende industrien i Nordland er rett og slett et viktig verktøy i det grønne skiftet. Industrien i Nordland har allerede redusert sine utslipp med 40 prosent siden 1990. Det samtidig som produksjonen har økt med 37 prosent. Det betyr at mange av de lavthengende tiltakene allerede er gjennomført. Utslippsreduksjonene som nå skal gjøres blir enda mer krevende. CO2-kompensasjon, pilotering og risikokapital er viktige satsningsområder for at industrien skal kunne nå en nullutslippsvisjon innen 2050. Dette nevnes i rapporten. Det er avgjørende at dette følges opp med konkrete tiltak og øremerkede virkemidler. Prosessindustrien sikter mot dobling av produksjonen og negativ utslipp i 2050. Industriens eget veikart har flyttet diskusjonen fra hvor energi- og utslippseffektiv norsk industri er i forhold til konkurrenter i andre land, til å handle om hvordan norsk industri kan få konkurransekraft gjennom å redusere egne utslipp. Industrien ser behov for ambisiøse og langsiktige teknologiutviklingsløp. «Grønn konkurransekraft» påpeker at den nasjonale CCS-satsningen (karbonfangst og lagring) bør videreføres. Dette støtter Nordlands prosessindustri, og rapporten legger videre opp til at næringslivet må ta hovedansvaret for fangstdelen, mens myndighetene må spille en sentral rolle i utvikling av infrastruktur og lagring av CO2. Nordland fylkesting vedtok allerede i april 2013 en industristrategi for Nordland. I industristrategien legges det vekt på at vi skal ha en klimaeffektiv industriproduksjon nær energikildene. Det legges også vekt på at vi i Nordland skal ha en industri som bidra til 3
global måloppnåelse. Vi venter over nyttår en ny industrimelding fra Næringsdepartementet. Fylkesordfører; det er viktig at regjeringen klarer å se sammenhengene mellom arbeidet med grønn konkurransekraft og den kommende industrimeldingen. Og, la meg tilføye, de andre meldingene vi har hatt fokus på det siste året som berører arbeids- og næringslivet i Nordland. Før jul i fjor kom rapporten fra grønn skattekommisjon. I april kom olje- og energidepartementet med en ny energimelding. I juni behandlet Stortinget endringer i lov om offentlige anskaffelser. Så vet vi at i vårsesjonen vil rullering av Nasjonal transportplan bli behandlet. Dette er bare et utvalg. Poenget er at skal vi sikre en helhetlig og relevant næringspolitikk, er det viktig at vi ser meldingene i sammenheng. En av norsk prosessindustris største fortrinn er at den er svært energieffektiv og benytter ren fornybar vannkraft som energikilde. Dette gjør den verdensledende innen klima og miljø. La meg sitere seniorrådgiver Olaf Brastad i Bellona; «Mange års oppmerksomhet og kamp fra miljøbevegelsen har vært med på å gjøre norsk kraftforedlende industri til en av verdens mest miljøvennlige. Mulighetene for ytterligere reduksjon i utslipp og forbedring ligger i videreutvikling av denne industrien, ikke i avvikling og utflytting. Ny teknologi og kunnskap fra norsk prosessindustri må bli en viktig norsk eksportvare som bidrar til bedring av det globale miljøet.» Fylkesordfører: Nordland er et stort kraftfylke, og en betydelig overskuddsregion. Rapporten påpeker som ett av ti hovedprinsipper for politikkutforming at «Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre». Det ligger et paradoks i dette. Norge har en svært høy beskatning av denne sektoren sammenlignet med de andre nordiske landene. Sammen med forskjellige avskrivningsregler gir det ulikheter i lønnsomhet for investeringer og utvikling i sektoren. Skal vannkraften som vår forbybarressurs fortsette å være et konkurransefortrinn for industrien og næringsliv. Samtidig som Norge skal være et attraktivt vertskapsland for etablering av ny kraftforedlende industri. Da må skattepolitikken henge sammen med vår klima- og energipolitikk. «Grønn konkurransekraft» fokuserer på Norge som vertskapsland for ny kraftforedlende industri. Noe Nordland fylkeskommune og fylkestinget har vært opptatt av. Men fordeling av kostnadene for infrastruktur som kraftnett og fiber er ikke nevnt i rapporten. 4
Det er uheldig. Dette er viktige rammebetingelser som skal sikre industrien og næringsliv langsiktighet og forutsigbarhet. Dette er områder hvor det må legges til rette om det menes alvor med å ta krafta i bruk. Olje og gassbransjen er Norges største næring målt i verdiskaping og Norges nest største utslippssektor. For Norge blir det en selvfølge at utviklingen mot et lavutslippssamfunn forutsetter endringer i denne sektoren. Det norske petroleumsnæringen står i et veiskille hvor valget står mellom en nedtrapping i dagens utvinningsvolum, eller satsing på opprettholdelse av et visst nivå gjennom utvinning på sokkelen. På sikt vil global klimapolitikk kunne redusere etterspørselen etter olje og gass, og karbonprisen forventes å øke vesentlig. Dette vil påvirke vurderingen av nye felt, også utenfor Nordlandskysten. Samtidig skal vi være oppmerksom på at det utenfor de i Norskehavet er mest gass, som altså har et mindre karbonavtrykk enn olje. Industri Energi påpeker at det ligger et stort potensial for å skape nye arbeidsplasser, og samtidig skape miljøgevinst, ved å øke bruken av gass til industrielle formål. Det mener jeg er et godt innspill. «Grønn konkurransekraft» anbefaler videre at myndighetene bør stille krav om at det utarbeides sensitivitetsanalyser av etterspørsel og karbonpris når det skal lages PUD altså Planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt. Ekspertutvalget mener at bransjen bør kunne redusere utslipp med utgangspunkt i eksisterende rammebetingelser. Og at Regjeringen bør bygge videre på at bransjen kan redusere utslipp fra petroleumssektoren med 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2020 til 2030. Nordland er et stort og tradisjonsrikt fiskerifylke, vi er nå landets største havbruksfylke. «Grønn konkurransekraft» påpeker at den marine næringen som inkluderer fiskeri, havbruk og marin bioprospektering har stort potensiale for vekst. Klimagassutslippene fra næringen er hovedsakelig knyttet til transport. Ambisjonen for maritim sektor er i rapporten null utslipp i 2050. Og denne omstillingen skal brukes til å utvikle fremtidens løsninger i Norge. Næringen har lange tradisjoner, høyt kompetansenivå og hele verdikjeden på plass. Dette er et godt grunnlag for fremtidig eksport av miljøteknologi og grønne transporttjenester. For oss i Nordland blir det viktig å ta en del av denne omstillingen også på utviklingssiden. Lønnsomheten særlig i havbruk og fiskeriene er for tiden god, mens videreforedlingsindustrien står klart svakere. Opp mot 90 prosent av omsetningen skjer i utenlandske markeder. Fylkesrådsleder tok i fylkestinget i desember i fjor i sin redegjørelse om sjømatindustrien til orde for at fiskeripolitikken må sikre flest mulige helårige arbeidsplasser og verdiskapning i fiskeflåten også på land. Det gjør at vi må se arbeidsplasser i fangstleddet og på landsiden i sammenheng for å sikre bærekraftig økonomi i næringen. Vi må ha med oss at blå vekst vil også være grønn vekst - og konkurransekraft. Da må 5
kvote- og konsesjonspolitikken bidra til at vi kan øke verdiskapingspotensialet fra våre fiskeriressurser. Marin og maritim sektor er sterkt sammenknyttet gjennom teknologiutvikling og leverandørnæringen. Samlet sett står faktisk leverandørnæringen til marin sektor for et like stort bidrag til BNP som sektoren selv - og den vokser raskere. Fylkesordfører: Innspillene som ekspertutvalget har fått viser at det er mulig å redusere norske ikke-kvotepliktige utslipp med 40 prosent i 2030. Norge kan være et konkurransedyktig lavutslippssamfunn i 2050. For å få dette til må teknologiutvikling og implementering av ny teknologi forseres i et marked som i dag ikke synes villig til å betale mer for grønne løsninger. Det vil kreve en ny dynamikk mellom det offentlige og næringsliv. Fylkesordfører: Som jeg sa innledningsvis er vi i en tid med stort behov for omstilling. Det pekes i denne rapporten på ti hovedprinsipper for politikkutforming dette er ti gode og retningsgivende prinsipper, men som er rundt formulert. Vi trenger konkret politikk for å oppnå våre forpliktende målsetninger. Vi har et godt utgangspunkt i Nordland, med naturgitte forutsetninger for grønn og blå vekst og et omstillingsdyktig næringsliv. Jeg sa også innledningsvis at veikartene sektorene har levert ikke er forpliktende, men det er målsetninger i Parisavtalen. De gir oss en marsjordre. Jeg tror kunnskapsnæringene vil være en nøkkel. Det er viktig å ha med seg at mens sysselsettingen innenfor naturbaserte næringer har sunket. Har kunnskapsnæringene har vokst med over 200 000 sysselsatte, og har blitt landets største. En av fire ansatte i privat sektor jobber her. Vi trenger problemløsere. Som leverer spesialisert kompetanse og fungerer som innovasjonspartnere for bedrifter i andre næringer og offentlig sektor skal vi nå våre felles ambisiøse klimamål. 6