Digitale verktøy Mina Gulla 28/09/10 Grafikk og bilder. Oppgave T4: Digitale bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Svar: Det finnes to måter å representere digitale bilder på, ved raster og vektorer. Raster består i hovedsak av ruter. Rutene ugjør pixler. Hver og en rute er helt spesiell med forskjellige fargevalg. Alle disse fargene i rutenettet skaper ett bilde uavhenging om det er fotografi eller illustrasjon. Photoshop er ett såkalt "raster" program. Uansett hvor mye du zoomer inn på bildet vil bildet alltid bli uskarpt og pixlene i bildet vil synes. Eks: Her ser du ett eksempel på rastergrafikk. Her er bildet zoomet inn på full styrke og det du ser er ett rutenett som har mange unike farger i hver av dem. Når det kommer til vektorgrafikk, er det en helt annen ting. Vektor er motstykket til rastergrafikk. Kjennetegnet til vektografikk er at tegn og figurer skaleres ned ubegrenset uten noe tap av kvalitet. Her er det kun grafiske bilder som kan skaleres uten kvalitetstap. Ett fotografi blir ikke i nærheten det samme. Spesielt benyttes vektorgrafikk ofte til illustrasjoner, symboler, strektegninger og logoer. Dette for å kunne blåse opp produktet til stort eller lite. Ett eksempel på det er at, om Coca Cola Company vil ha en kampanje, er det lurt å lage reklamen i vektor. Dette for å printe på flasker, store reklamevegger, postere etc. Andre eksempler på vektor er fonter (skrifttyper). Her kan man se detaljene på vanlig tekstutskrifter.
Eksempel på vektorgrafikk: Dette er mitt eget design. Dette er minimert, så man skal skjønne hva jeg vil frem til. Dette er ikke zoomet inn på. Her kommer ett eksempel på hva som skjer når jeg zoomer inn: Her ser du neseboret til sjøormen. Kvaliteten er like bra som når du ser den i vanlig størrelse. Hvorfor bildet ser litt pixlete ut her, er fordi jeg har tatt en print screen.
Her ser man samme figur, men zoomet litt mer ut. Fortsatt ingen endring i kvaliteten. Vektoren i bildet er like flott som utgangspunktet. Fordeler og ulemper ved bruk av rastergrafikk og vektorgrafikk: Fordeler med rastegrafikk er at man kan se ett fotografi slik det er. Man kan se de ulike fargemønstrene og hvordan fotografiet er bygd opp. Alt av informasjon er lagret og kan sees i ett program som photoshop. Ulemper med rastergrafikk er at det trengs mye dataplass for å lagre ett kvalitetsbilde. Det finnes ulike komprimeringsteknikker som blir brukt for å redusere datamengden når man lagrer ett bilde. Noen av disse komprimeringsteknikkene fjernet en god del med informasjon fra bilder, og gjør at kvaliteten på bildet blir dårligere. Når man mister slik informasjon, kalles det en "lossy". JPEG er ett filformat som bruker slik komprimeringsteknikk. Fordeler med vektorgrafikk er at man kan bruke ett digitalt bilde, uten å være redd for å miste informasjon når man minimerer eller forstørrer. Informasjonsmengen i filen som sørger for hvordan bildet skal se ut på skjermen, er fortsatt den samme. Man kan lagre vektorgrafikk som pfd, dermed vise frem til vektor i ett åpent format. Eksempel på vektor åpent i ett pdf format: Her er det da zoomet ganske mye inn. Ulemper med vektorgrafikk. Vektor er uegnet som lagringsformat for filer som skal mailes eller på andre måter overføres over nettet. 2) Redegjør for de mest brukte filformater for digitale fotografier. Diskuter fordeler, ulemper og bruksområder for de ulike formatene. Svar: Vi har mange forskjellige filformater til digitale fotografier. Noen er selvfølgelig bedre enn andre, og noen er mer funksjonable enn andre. JPEG er det viktigste og mest brukte filformatet vi har. Desverre taper dette filformatet mye på å holde på informasjonen i ett bilde. JPEG skalerer informasjonen i bildet, og gir ett massivt tap på kvaliteten. Men til gjengjeld blir bildet mye mindre, og det tar ikke veldig mye plass. JPEG passer ikke så godt til å lagre bilder av tegninger med skarpe linjer eller kanter. Passer godt til å lagre bilder som skal publiseres på nett. Eks:
Dette bildet er kun 57KB stort. Desverre er det ikke verdens beste kvalitet på bildet, men selvsagt er det veldig bra at det ikke tar altfor mye plass. Så har vi TIFF. TIFF er ett filformat som lagrer all informasjon i fotografiet. Det er høyoppløsende og veldig bra for å bevare farge, kvalitet og informasjon. Uheldigvis, så tar TIFF veldig stor plass på disken. TIFF er faktisk mest brukt av brukere hos Apple brukere. Profesjonelle fotografer bruker hovedsakelig TIFF som hovedlagrings filformatet. TIFF er altså ett non-lossy filformat. Eksempel på hvor stort ett TIFF format er:
Formatet tar opp 85,1 MB på å lagre dette bildet på disk. Det er veldig stort, og veldig upraktisk om man har liten lagringsplass. PNG-formatet brukes best til bilder med pixler eller felter med like fargespekter. Veldig likt mange websider har. Filen blir mye mindre enn ett vanlig JPEG format, men PNG er uten kvalitetstap. Men om man bruker PNG formatet på fotografier, blir filstørrelsen betrakelig mye større. PNG har også en viss grad gjennomsiktighet i seg. Dette kan være best anvendelig på nettsider. Det har blitt lite bruk av PNG på websider, årsaken er det at PNG ikke støtte Animasjon slik GIF gjør. Eller bare det at Internet Explorer 6 ikke støtter noen grader av gjennomsiktighet. Enten blir pixlene vist helt farget, eller helt gjennomsiktig. Det er ønskelig at PNG blir mer brukt. Derfor driver man å prøver å sette igang aksjoner som "gif2png". Eksempel på PNG lagret i ett fotografi: Filen er 3,2 MB stor i forhold til orginalbildet, lagret i JPEG. Under: Her er filen kun 1,2 MB stort. Selvom PNG lagrer bildene med en viss gjennomsiktighet, forblir PNG større enn JPEG er. GIF er også ett annet bildeformat. Dette formatet har stor utstrekning på
internett. Mange bruker dette formatet til å lage animasjoner, header til nettside, banner, thumbnail etc. GIF er også ett tapfritt komprimeringsformat. Dette gjør at filstørrelsen i ett bilde kan reduseres uten å endre noe på den visuelle kvaliteten. I og med at formatet kun har en fargepalett på 256 forskjellige farger, er GIF-formatet upassende for fargefotografier. Formatet passer best til grafikk eller logo. Eksempel på GIF: Dette er en animasjon, lagret i GIF-format. 3) Orienter kort om mulighetene for å knytte metadata (ekstra informasjon) til bilder. Vis hvordan du kan legge til sted og fotografi i ett bilde du har tatt selv. Svar: Det er veldig viktig å kunne oppgi størrelse og filformat om man har en kunde, man har laget noe til. For eksempel, du kan ikke bare sende over informasjon, uten å forklare hvordan man bruker det. Man kan også gi ekstra informasjon, om det er ønskelig. Slik som informasjon om når bilet er tatt, instillinger fra kameraet, bildestørrelse, osv. Eksempel slik: 4) Ta ett bilde i maksimal kvalitet (aller helst i RAW format), og bruk dette som utgangspunkt for de følgende deloppgavene. Forklar de følgende begrepene, og illustrer med eksempler: Bildet: Tatt med Canon EOS 350 D. RAW format.
A) Fargetemperatur: Som regel begynner man med å stille inn kameraet egen hvitbalanse. Dette for å få den rette hvitfargen i fotografiet, slik at bildet blir mer naturlig. Når dette er gjort er det bare å ta ett bilde og legge det inn i photoshop. I Photoshop kan man stille på fargetemperatur. Alt fra varm til kaldt, eller bare en mellomting. Eksempel på kaldt og varmt: Her er ett nøytralt temperert bilde: B) Fargemetning: Fargemetning er ett uttrykk for intensiteten i en farges kulør. En farge med høy grad metning, har et skarpt og klart preg. Mens en farge med mindre eller lite metning, får ett mer difust og gråaktig preg. Eksempel på lite metning og høy metning: C) Brightness: Her kan man styre hvor lyst eller mørkt ett bilde skal være Det kan se slik ut: D) Kontrast: Det er forskjell på brightness og kontrast. Med brightness gjør du bildet enten lysere eller mørkere. Men med kontrast, gjør man bildet mørkere eller lysere for å utheve objektet i fotografiet.
Forskjellen mellom høy og lav kontrast: E) Oppløsning: Det er forskjell på lav og høy oppløsning. Med JPEG kan man lagre ett bilde, men bilder mister informasjon. Her er eksempelet på ett bilde med stor forskjell fra lav og høy oppløsning: Halve bildet er pixlete på grunn F) Kompresjon: Det er to måter med komprisjon: Enten så komprimerer man, eller ikke. Har man først komprimert ett bilde, får man aldri informasjonen tilbake. TIFF er ett format som ikke taper informasjon når det lagres. JPEG derimot mister mye data. Eksempel på TIFF og JPEG: TIFF JPEG Det er ikke store forskjellen på bildene ovenfor, men når fotografiet blir sett i den faktiske størrelsen, kan man se at det er mistet data i JPEG, mens TIFF beholder all informasjon. 5) Ta for deg eksempelbildet ditt, og lag tre optimale versjoner (format, oppløsning, kompresjon, farger, kontrast, etc.), beregnet på følgende bruk: A) Thumbnail i en webside Eksempel på thumbnail i en weside:
B) Stort bilde i en webside (ca. en halv skjerm) C) Forstørrelse til utstilling (ca. 70 x 100cm) Siden bildet mitt er liggende, blir bildet mitt 70 x 105 cm stort.