Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/144-1 ENI001 Dato: 08.01.2015 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin, SPU Møtetid: Tirsdag 13.januar 2015, kl 13:00-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU 1-15 SPU 2-15 SPU 3-15 SPU 4-15 Presentasjon av ny leder for Profkom Orienteringer muntlig: Programstyremøte 4.desember 2014 Studieplanseminaret Status for Profkom ved leder Unni Ringberg (ingen sakspapirer) Innspill til Håndbok for ledere ved legeutdanningen 2015 utgaven (ingen sakspapirer, men medlemmene bes komme med innspill) SPU 5-15 12/5547-23 Evaluering av delemne 2.1 Viten, oppfølging fra forrige møte, sak SPU 36-14 (sakspapirer til forrige møte) SPU 6-15 11/5096-129 Mal for evalueringsrapport for emner og delemner SPU 7-15 Eventuelt Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Studieplanseminar 12.2.2015 Generelt Hensikt med seminaret er å kommunisere at vi er på vei med revisjonsarbeidet, og at det skal være et forum for å diskutere felles problemstillinger. Seminaret er åpent for alle som er interessert i utviklingen av den nye studieplanen i medisin, 2012- planen. Hvor: Radisson Blu Hotel i Tromsø sentrum 08.00 16.00. For de som ikke har fått invitasjon direkte i Outlook, skjer påmelding ved å sende en e-post til eilif.nilssen@uit.no innen 26.januar 2015. Programkomitéen Leder er studieplansjef Torstein Risør. Komitemedlemmer; Terje Larsen, Eyvind Paulssen, May-Lill Johansen, Eilif Nilssen, Tonje Merete Moe, Elin Skog, Hege Skogstad Berntsen. Preliminært program Tidsramme for dagen 8.00-16.00 inkludert småpauser og 1 time til lunsj. Morrakaffe serveres fra kl.0800 Start 08.30 Presentasjon gruppevis (institutter, Bodø, Finnmark, administrasjon) v/ instituttlederne m.fl. HVA SLAGS LEGER TRENGER SAMFUNNET I FREMTIDEN? 09.00-10.00 Presentasjon fra enkeltpersoner om Hva slags leger trenger samfunnet i fremtiden? Og hva kan det bety for utdanningen av dem? (for å sjekke at vi er på rett vei i Tromsø). 10 min innlegg. Navn: Harald Sunde, medisinsk fagsjef, Finnmarkssykehuset Navn: Inger Linaker, enhetsleder helse, omsorg og barnevern, Bardu kommune Navn: Helene Brandstorp, leder Nasjonalt senter for distrikts medisin Navn: Even Holth Rustad, tidligere leder av Norsk medisinstudentforening 10.00 10.15 Pause 10.15 11.00 Gruppearbeid 1. Hva er de viktigste utfordringene vi har ved UiT i utdanningen av fremtidens leger? 2. Og hva er våre viktigste ressurser? 11.00 11.30 Oppsummering av gruppearbeid 11.30 12.30 LUNSJ 12.30 13.15 Parallell sesjoner x5 Hvordan utdanner vi fremtidens leger? Ferdighetstrening hvordan gjør man det? Det kliniske rom som læringsarena Essensielle råd til ny mentorer Den interaktive forelesning Caseutvikling så det virker 15 min Pause
13.30 16.00 Plenumspresentasjoner (pause 14.45 15.00) Hva kan studentene lære av å ha egne konsultasjoner tidlig i studiet? v/ universitetslektor Katrine Wennevold og student Marit Huseby VITKOM v/ leder, professor Finn Egil Skjeldestad & studenter Gode studenter presenterer sine resultater fra valgfri fordypning Kvalitet i veiledning og sensurering av masteroppgaver Arbeid med 5.-6. studieår, 10 min v/ universitetslektor Ellen B. Pedersen Innføring av tverrprofesjonell samarbeidslæring, 10 min v/leder av HELPED, førsteamanuensis Anita Iversen Arbeid med desentralisering til Finnmark, 10 min v/prosjektleder, førsteamanuensis Ingrid Petrikke Olsen evt. vara Nasjonalt samarbeid som nå ledes fra Tromsø v/prodekan Inger Njølstad Presentasjon av oppdatert av «Håndbok for ledere ved legeutdanningen i Tromsø» v/studieplansjef Torsten Risør & seksjonsleder Elin Skog Avslutning til kl.16.00
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/5096-129 ENI001 Dato: 09.01.2015 Sak (SPU 6-15) SAK SPU 6-15 Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 13.januar 2015 Mal for evalueringsrapport for emner og delemner Programstyret for medisin har i sak PM 9-2013 vedtatt at studieplanen, emnene og delemnene skal evalueres, «Beskrivelse av evaluering i 2012 studieplanen i medisin; frekvens, form, innhold, gjennomføring og oppfølging». Dette er tatt inn i Håndboka. For å få en helhetlig struktur på evalueringene og at alle elementer tas med, forslås det her en mal for evalueringsrapportene, se vedlegg. Forslag til vedtak: Studieplanutvalget godkjenner Mal for evalueringsrapport for emner og delemner slik det fremkommer i denne saken og med de endringer som fremkom i møtet. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Mal for evalueringsrapport for emner og delemner Programstyret har vedtatt plan for evaluering av emner og delemner i 2012-planen. Disse evalueringene skal legges fram for SPU og ev PM. Evalueringer ut over dette kan fritt gjennomføres. Evalueringen skal ikke bare inneholde studentenes synspunkter på gjennomføringen, men også lærernes og administrasjonens. For å få en enhetlig struktur ønskes det at evalueringsrapporten struktureres på følgende måte: 1. Hva er evaluert Oppgi emne/delemne navn og periode. 2. Evalueringsmetode I Håndboka side <sidereferanse> er det presentert ulike evalueringsformer. Andre og flere metoder kan benyttes til samme evaluering. 3. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evaluering a. Tiltak/endringer fra forrige evaluering b. Effekt av de foretatte endringene Dette punktet tas med når emnet/delemnet er gjennomført tidligere. Tiltak/endringer presenteres og effekten vurderes. 4. Beskrivelse av funn og tolkinger Her beskrives de viktigste funn og tolkinger av disse. SPU og PM ønsker ikke det detaljerte materialet fra evalueringen. Detaljmateriale kan likevel publiseres i Fronter til studentene. 5. Tiltak/endringer til neste gang På bakgrunn av tolkingen av evalueringen skal komiteen beskrive hvilke tiltak som planlegges gjennomført. Angi hvem som følger opp ulike tiltak og hvordan eventuelt tiltak/endringer ved UNN som undervisningsarena skal følges opp. Dette avsnittet tas med ved neste evalueringsrapport. (se punkt 3) 6. Tiltak/endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt. Dersom det kreves større endringer som innebærer at SPU og/eller PM må ta stiling til dette, presenteres det her. Dette vil være mer eller mindre ressurser/tid, endring i læringsmål, endring i emne-/delemnebeskrivelse, endringer som involverer samarbeidspartnere som UNN, omlegging av undervisningsformer. EN 8.1.15 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/5547-23 ENI001 Dato: 25.11.2014 Sak SPU 36-14 SAK SPU 36-14 Til: Studieplanutvalget for medisin, SPU Møtedato: 2.desember 2014 Evaluering av delemne 2.1 VITEN høsten 2014 Delemnet 2.1 VITEN ble gjennomført for andre gang høsten 2014. Delemneleder Maja-Lisa Løchen har gjennomført evaluering som følger vedlagt. Forslag til vedtak: SPU takker for en meget grundig delemneevaluering. Torsten Risør Leder for SP / Studieplansjef Vedlegg: Evaluering av delemne 2.1 VITEN i MED-2501 høsten 2014 (2. gang) Vedtak i SPU 2. desember 2014: 1. SPU takker for en meget grundig delemneevaluering. 2. Evalueringen diskuteres videre på neste møte når Maja-Lisa er til stede. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Evaluering av delemne 2.1 VITEN i MED-2501 høsten 2014 (2. gang) v/maja-lisa Løchen, delemneleder, 3. november 2014 Denne evalueringsrapporten skal sendes til alle lærerne, delemnekomiteen for 2.1 VITEN, ISM ved utdanningsutvalget og instituttleder, SPU som legger den ut i Fronter og til studiekonsulentene. Evalueringen Det er gjennomført et lærermøte og questback og kafedialog blant studentene. Hovedinntrykk fra gjennomføringen av 2.1 VITEN Delemnekomiteen og spesielt studentene takkes for gode diskusjoner og forslag. Takk til de to dyktige studiekonsulentene fra ISM og seksjon for utdanningstjenester som har jobbet med den administrative delen av 2.1 VITEN. ISMs ledelse trådte til da det ble vanskelig å finne gruppelærere. Fra ISMs ledelse og administrasjon er det viktig med bistand når det gjelder å finne gruppelærere til alle gruppene (12 parallelle grupper med 22 casegruppetimer og 8 statistikkgruppetimer). Alt i alt har alle lærerne som har deltatt gjort en flott innsats i et intensivt kurs og takkes herved. Planlegging, organisering, endring og gjennomføring er gjort i samarbeid med faglærerne og spesielt Anne Mette Asfeldt som har tatt et stort ansvar. Delemneprøve og eksamenskomitearbeid for medisin og odo utført av delemneleder, basert på oppgaver levert av noen av foreleserne. Endringer som var foreslått i 2013 En ekstra dobbelttime med statistikkforelesning innføres. To timer forelesning i kvalitativ analyse og en casegruppe på to timer i det samme som henger sammen med de øvrige casene. Det fjernes et par forelesningstimer i forebygging. Et noe krevende, men viktig nytt fag er kunnskapshåndtering, og vi har søkt fakultetet om tilskudd til å holde et seminar med ekstern foreleser fra UiO for å øke vår (og andre læreres) kompetanse i dette faget. Arbeidet med kollegaevaluering av forelesningene bør fortsette, men for fremtiden bør lærerne dele på oppgaven. Registeringen av arbeidskrav må senere gjøres av delemneleder i samarbeid med faglærerne og forhåpentligvis studiekonsulent på ISM. Mer fokus på tannhelse vil bli forsøkt innarbeidet i forelesningene og gruppeoppgavene. Endringer som ble gjennomført i 2014 Innførte en ekstra dobbelttime forelesning i statistikk. Fjernet to forelesningstimer og to casegruppetimer i forebyggende medisin og odontologi og erstattet med nytt tema to timer forelesning kvalitativ metode og to casegruppetimer (lagt under faget kunnskapshåndtering). Kunnskapshåndtering noe bedret da det ble forelest i hvordan en vitenskapelig artikkel er bygd opp. Det ble holdt kurs (finansiert av Helsefak, organisert av undertegnede og Anne Mette Asfeldt, foreleser fra UiO og Kunnskapssenteret Per Olav Vandvik) for 19 lærere ved medisin/odo i kunnskapshåndtering noen uker etter avsluttet VITEN. Registrering av arbeidskrav gjort av studiekonsulent på ISM og delemneleder i samarbeid med faglærer statistikk. Delemneleder var til stede på de fleste forelesningene til kollegaene. Det var ikke organisert, men mange gruppelærere deltok også på en del av forelesningene for å kunne gi bedre gruppeundervisning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Fra lærermøtet 8 lærere møtte, både forelesere og nye og gamle gruppeledere. Utkast referat ved Hege S. Berntsen, bearbeidet av delemneleder. Forelesninger: Studentene liker tavle og kritt, flere lærere oppfordres til å rive seg løs fra dataskjermen og power point. «Take home message» av forelesningen ønskes av studentene. Dette svarer til læringsmål i starten av forelesningen og oppsummering til slutt. For eksempel en side med stikkord på siste side av power pointen. Forelesningene om kunnskapshåndtering var spredt for mye ut i tid. Fasit/læringsmål/pensum: Ønsker tydelig og kortfattet fasit for casegruppeoppgavene til lærerne med referanser og henvisninger til artikler og nettsider. Vi kan oppdatere læringsmålene, som ble laget under tidspress i fjor. Studentene ønsker tydelige læringsmål, pensumliste og leselister med læringsmål for hver time (dette har de 1. studieår), dette ble grundig diskutertpå møtet. Vi ble enige om at studentene skal ikke ha pensumliste eller leseliste, men må velge selv hva de vil lese ut i fra læringsmål. De går ikke på skole men er studenter på et universitet. De må forstå og finne kunnskapen selv, dette må meddeles om på forelesninger og i den skriftlige informasjonen. Administrasjon: Studiekonsulenten gjør sitt beste for å sette det opp slik at lærere følger samme gruppe hele tiden, dette var ikke gjennomført helt denne gangen. Viktig å forsøke å unngå gruppekollisjoner med førstehjelpskurs og debutuka. Casegruppetimer: Bør beholde lesedag sånn at studentene kan bruke den til forberedelser til casegruppene. Det må meddeles til dem at de må være forberedt til casegruppetimene, det var mange som kom uforberedt. Studentene bør ha litt tid før gruppetimer for å forberede seg, de som hadde forelesninger rett før kom mer uforberedt, dette må planlegges bedre. Gruppeoppgaver må bli bedre og må oppdateres med referanser, henvisninger, etc. Studentene syntes det var for lite forebyggende i casene. Oppgavene var i blant vanskelige i forhold til det som er lært på forelesningene. Må være balanse mellom forkunnskap og caseoppgaver. Kvalitativ metode: Kanskje oppgavene bør endres. Hvordan gjøre en kvalitativ god konsultasjon ble ikke oppgave om forskningsmetode, men hvordan man snakker med pasientene sine, mente noen lærere som deltok i gruppearbeidet. Viktig å få frem betydningen av kvalitativ metode, for eksempel i forbindelse med en studie der kunne man introdusert metodens betydning som en annen metode å få frem svar, i tillegg til for eksempel spørreskjema. Forelesningen om kvalitativ metode var veldig bra, men favnet for vidt. Viktig at kvalitativ metode følges opp videre i studiet som en del av Vitkom langsgående. Kunnskap om kvalitativ metode er forskjellig i lærerkollegiet. Tilbudt gruppearbeid og separate møter med faglærer, men ikke alle ønsket det. Det ble gitt en innføring ved faglærer, og noen av gruppelærerne, men ikke alle, deltok. Fra medisinstudentenes questback 48 av 140 studenter svarte (34 %), derav 8 av 30 (27 %) fra odo og 40 av 110 (26 %) fra medisin. Jeg har slått sammen svarene fra studentgruppene i det følgende. Generelt inntrykk av delemnet var godt eller meget godt hos 44 %, bare 12,5 % svarte dårlig, og arbeidsbelastningen ble oppfattet som passe stor av 79 %. 54 % av studentene vurderte sin egen innsats i forhold til undervisningen som bra eller svært bra. 35 % mente at læringsmålene ikke ble klart presentert i undervisningen. 19 % mente de hadde et dårlig faglig utbytte av undervisningen og 19 % mente delemnebeskrivelsen og læringsmålene ikke ble fulgt opp. 75 % brukte over 20 timer per uke til studiearbeid. 75 % var fornøyd eller nøytral med statistikkundervisningen, 87 % med SPSS-undervisningen, 96 % med epidemiologi, 73 % med forebyggende medisin/odo, 69 % med kunnskapshåndtering, 75 % med kvalitativ metode og 94 % med klinisk epidemiologi. 83 % har fulgt alle eller de UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3
fleste forelesningene og 81 % fulgte casegruppene. 85 % er fornøyd eller nøytral vedrørende læringsutbyttet av forelesningene. 73 % mente power pointbruken var tilfredsstillende, 38 % at tavlebruk var tilfredsstillende, 73 % at tempo var tilfredsstillende og 59 at fagstoffet var forståelig presentert. 96 % var enig eller nøytral til at læringsutbyttet var bra i casegruppene. 27 % forberedte seg aldri til casegruppene og 21 % forberedte seg aldri til statistikkgruppene. 56 % var nøytral eller hadde bra utbytte av spørreskjemaundersøkelsen, 79 % av skriftlig abstrakt og 71 % av muntlig abstraktpresentasjon. 48 % syntes VITEN var generelt interessant, 86 % faglig nyttig og 33 % vanskelig. 81 % var fornøyd eller nøytral til fordeling mellom forelesninger og grupper. De fleste, 92 %, ønsket å beholde lesedagene som alltid var onsdag. 77 % og 73 % var nøytral eller fornøyde med rollespill 1 og 2. 96 % og 88 % var nøytral eller fornøyde med filmene SIFFER og filmen 1. dag. Generelt var det veldig god tilbakemelding på undervisningen, bare 4-30 % rapporterte at de mente at undervisningen var dårlig i noen fag. Fra studentkommentarene i questback: Hva var best? Noen forelesere hadde helt klare læringsmål for timen og fulgte dem, spesielt klinisk epidemiologi. Veldig bra med mange caseoppgaver, statistikkoppgaver og lesedagene, det sier mange. Casegruppelæreren veldig viktig for å lære noe, sier ganske mange. Mye lettere å forstå forskningsartikler og være kritisk. Skriftlig og muntlig abstrakt var det beste, fikk nytt syn på forskning, det kan jeg tenke meg å drive med etter 2.1 Epidemiologi best, sier flere. Interessant å lære om andre viktige ting som epidemiologi, statistikk, forskning og ikke bare kroppen. Mye nyttig info om å tolke studier, finne relevant informasjon og bruke dette ansvarlig. Tavleundervisning veldig bra når det ble gitt. God informasjon og oppdatering i Fronter, oversiktlig, man finner fram og vet hva som skal gjennomgås, det sier mange. Veldig mange interessante temaer og viktig kunnskap som vi kommer til å ha stor nytte av som studenter og leger Engasjerte og dyktige forelesere og gruppelærere Relevant delemne mtp masteroppgaven Bra at gruppene ikke var obligatoriske Interessert og engasjert delemneleder som var meget synlig, ivrig delemneleder som informerte godt, bra at delemneleder var til stede på forelesningene, det sier flere SPSS-undervisningen og statistikkundervisningen grundig gjennomgått i forelesningene Godt strukturert og organisert delemne, dette nevner flere. Balansen mellom forelesninger og lesetid er god. Klinisk epidemiologi, nevnes av flere Få verktøy i vanskelig og uoversiktlig jungel av publikasjoner, statistikk og kunnskap Relevant Fin start på studieåret, ikke veldig vanskelig, ikke overveldende mye stoff Bra variasjon av undervisningsmetoder nevnes av flere, både forelesninger, grupper, skuespill etc. Mye kunnskap som blir viktig videre i studiet, praksis og arbeid, selv om ikke alle temaene var like interessante. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4
Det beste var forholdet forelesning og gruppearbeid med mange oppgaver, aktiv diskusjon og oppgaveløsning som gjør at kunnskapen sitter bedre. Forebyggende medisin og noen veldig engasjerende forelesere Hva var verst? Noen få nevnte at det var vanskelig å forstå dansk og engelsk. Manglende læringsmål i noen forelesninger, da virker ting litt tilfeldig og ikke nøye gjennomtenkt, mangler en rød tråd, for eksempel hvordan epidemiologi og statistikk henger sammen. Vanskelig å lese noen power pointer, må være til stede på forelesningen for å skjønne hva som er poenget I statistikken for mye fokus på pugging og for lite på forståelse og tolkning For mye repetisjon og gjentakelser, særlig i forebyggende Ønsker kortere dager og ikke lesedager, veldig få mener dette Lite utbytte av gruppene, medstudenter hadde ikke forberedt seg og vanskelig med engelsk gruppeleder For mye gruppearbeid, noen oppgaver må forbedres Statistikk gikk for fort, sier noen For mye spss som vi ikke får på eksamen Noe forebygging virker lite relevant, særlig noen oppgaver (hepatitt a) Ønsker leseliste så vi vet hvor vi skal lese Altfor lange dager og få pauser de første ukene, altfor mye stoff Kollisjon med førstehjelpsuka Liten sammenheng mellom delemnebeksrivelsen og forelesningene som ofte virket helt tilfeldige Vanskelig å vite hva man skal lære, veldig få skjønner hva som gjennomgås Savner en samlet oversikt over alle timenes læringsmål i delemnebeskrivelsen Noen caseoppgaver kan strykes Abstraktoppgaven var verst For kort tid mellom noen forelesning og caseoppgaver, sier flere For mye om tobakk og snus, som om lærerne skal få oss til å slutte med det, og for lite om hva vi faktisk skal forebygge i fremtiden Noen lærere sjekker ikke hva vi har hatt før, forelesningen i forebyggende odo har vi hatt flere ganger. Kunnskapshåndtering og kvalitativ metode var litt svevende Mye i 2.1 er lite relevant i klinisk hverdag, men sikkert nyttig for masteroppgaven. Noen temaer interesserte meg ikke Epidemiologi er for teoretisk, ønsker virkelighetsnære eksempler Noen forelesere hadde diffuse lærimgsmål, spesielt forebyggende og kunnskapshåndtering. Råd for forbedring Noen gruppeoppgaver går for fort, bare de flinkeste henger med Mer konkrete læringsmål laget av delemneleder som foreleserne må forholde seg til, særlig i forebygging Samlet liste over læringsmål i delemnebeskrivelsen Merkelig å skulle pugge strategier som Mpower, minimal intervensjon, 5 A i forebygging Færre men obligatoriske caseoppgaver Tydeliggjøre hva som kreves til eksamen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 5
Ikke bruk lang tid på SPSS hvis vi ikke trenger det til eksamen, legg vekt på hva ting betyr i statistikken Abstrakt-oppgaven var merkelig Noen forelesere utelater viktig info på powerpointen, da er det umulig å skjønne hva som er sagt hvis man ikke er der. Oppgi kilder og bøker dere bruker Behold lesedagene Rett opp skrivefeil i forelesninger og caseheftet Andre eksempler enn snus og røyk Statistikken bør flyttes nærmere masteroppgaven Fortsett med caseoppgaver Vurdere relevansen av rollespillene Kort ned med en uke Helhetsinntrykket med 2.1 er egentlig kjempebra! Mer tavleundervisning i epidemiologi og statistikk Ønsker mer info om hva som er spesielt viktig Aktivisering av studentene for å demonstrere statistikk og epidemiolog er veldig bra, mer av det. Bedre samspill forelesninger og case, mer rom mellom Fritt kommentarfelt Jeg har flere kritiske kommentarer, men enkelte forelesninger, case og engasjert delemneleder trekker opp Jeg er positivt overrasket over 2.1. Hørtes ganske kjedelig ut på forhånd, men var både interessant og veldig lærerikt. Dette vil jeg ha stor nytte av som lege. Takk til alle som står bak 2.1 og spesielt delemneleder Takk for et all right delemne Til nå det beste caseoppgave-settet i studiet, men de dårligste forelesningene Artig at foreleserne er så interesserte i sitt fag, selv om noe er litt vanskelig å forstå Alt i alt et godt delemne Får inntrykk at kvalitetssikring når delemneleder er til stede på andres forelesninger Vel arrangert delemne som fremstår nøye planlagt, men som mister litt kvalitet pga flere forelesninger som er mindre gode. Fra kafedialog med studentene (Anne Mette Asfeldt, Bjarne K. Jacobsen, Ragnar Hotvedt, Katja Sharashova, Maja-Lisa Løchen) Katja (statistikk): All of the students concluded that statistics is difficult, but it was taught quite well. All agreed that it was a good balance between lectures and practical exercises, and the groups were very helpful. Some of the students would increase the practical part. The common critic and suggestion for improvement was about a balance between the theory, SPSS and interpretation of the results in the lectures. Students would like to have much more on interpretation of the SPSS output tables and numbers, and less on how to run SPSS. Lectures could be more structured: start with the theory, continue with when to use the method, then, shortly how to run SPSS, and finally and the most important how to interpret the results; and a summary. Other comments from some of the students: Give the material slower, and start with the repetition from previous lecture/topic/semester; Have more different examples in order to understand when different methods are usually used (practical implementation); Explain all the equations in the lectures; use blackboard; Have one UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 6
(the same) group teacher through the whole course; Sometimes, different group teachers answered the same question differently; For some of the students it was difficult to switch to English during the groups; To get answers to the exercises afterwards; To have statistics later and/or not that much of it, as some of them are not going to use it in a mean time and do not need it now. Anne Mette (kunnskapshåndtering): Generelt: Grupper som hadde ny lærer for hver time fikk mindre utbytte enn de andre. Krasj m førstehjelpskurs. Bra: God introduksjonsforelesning. Nyttig forelesning fra Helsebiblioteket som ga innblikk i hvor man senere kan søke kunnskap. OK å få verktøy for å lese artikler kritisk. De som hadde lest GRADE artikkelen var godt fornøyd med den. Mindre bra: Bedre introduksjon til GRADE forelesningen for å forstå formålet med dette. Forelesninger og gruppearbeid ikke godt timet. Forelesninger alt for spredt i tid og gruppearbeidet rett etter GRADE forelesning gjorde at man ikke kunne forberede seg. Gruppeoppgavene i GRADE fungerte varienrende. Noen gruppelærere kunne ikke gjennomgå GRADE og ga uttrykk for at det ikke var noe poeng. Andre gruppelærere fikk det hele til å falle veldig godt på plass slik at man så nytten av GRADE. Gruppearbeidet om søk fungerte også veldig varierende. Noen gruppelærere var spesielt oppsatt på å finne akkurat en artikkel, samt brukte mye tid på å finne eksempler på epidemiologiske mål (som anført i oppgaven). Andre utnyttet muligheten for å finne forskjellige kilder til kunnskap om et emne med de søkeredskaper som var gjennomgått. Noe overlapping mellom forelesningene. Forslag: Bedre intro til GRADE forelesning med mer klart formål. Oppfordre til å lese artikkel om GRADE. Flere eksempler fra virkeligheten. Droppe spørsmålene om epidemiologiske mål i gruppetimen om søk og heller konsentrere seg mer om søk. Synkronisere gruppelæreres kunnskap og måte å gjennomgå GRADE. Tavlegjennomgang. Grupperom på Farmasi har ikke internett og er derfor helt uegnet til dette gruppearbeid. Det er ikke helt 2014 å ha universitet uten nett. Anne Mette (kvalitativ metode) Bra: Gode forelesninger. Greit tempo og god struktur hvor mål for forelesninger og videre oppbygging fulgtes godt ad. Mindre bra: En del fremmede begreper som kunne trengt definisjoner. Favner for bredt i forhold til avsatt tid. Litt usikkert hva man forventes å sitte igjen med. Noe uklar oppgavetekst. Tamara-historien burde vært oppsummert i tekst til gruppearbeidet. Ganske varierende kunnskap om kvalitativ metode hos gruppelærere, avspeilet i at noen grupper hadde stort utbytte og noen lite utbytte. Mye gjetting i gruppearbeid. Forslag: Eksempler fra kvalitative studier /intervju, evt en liten filmsnurt fra et intervju til å forklare hva dette kan handle om. Begrense budskapet til noen ganske få poeng da vi har ganske kort tid. Heve gruppelæreres kunnskap om kvalitativ metode. Bjarne K. Jacobsen (epidemiologi) Studentene var godt fornøyd med forelesningene og med at bildene var lagt ut på forhånd. De vil ha dem i et litt annet format, et bilde av gangen slik at de selv kan bestemme hvor mange ha på utskriftsarket (jeg viste ikke at det var mulig), og det skal jeg forandre på fra i dag av. Epidemiologispørsmålene i case-heftene er bra, men det manglet spørsmål om studiedesign mente de. Fint med læringsmål i hver forelesning. De UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 7
vil gjerne ha mer tavlebruk. Det var ikke mulig for meg i år (med nokså frossen skulder) og heller ikke til vanlig pga. tidsfaktoren. Da må det gis mer tid (forelesningstimer). Jeg gikk litt for fort fram. Noen ord og begreper (for eksempel NNT) var vanskelige og de ville gjerne ha bedre og lengere forklaringer. De kunne tenke seg et ekstra oppgavehefte i epidemiologi. Jeg tenker at tidligere kursprøver og eksamener skulle dekke behovet. En tannlegestudent (!) ville ha mindre tannlegestoff fordi kom til å lære alt om forebygging av tannsykdommer seinere. Ragnar Hotvedt (klinisk epidemiologi) Forslag: Jeg synes en bør vurdere bruken av begrepet Casegruppetimer. Det er vanskelig å forstå for uinnvidde. Et case er vel et case, og studentene kan jobbe en eller flere timer med det? En gruppe er vel en gruppe studenter? Brukes Casegruppetimer i andre emner? Dessuten minnes jeg at det var vanskelig å forstå timeplanen for Viten på nettet. Ellers er jeg usikker på om vi gruppelærere var skikkelig informert om casene. Det ble vel gitt en introduksjon med rollespill etc. i starten av Viten? Dette var vel ikke så mange lærere med på. Kanskje bør vi møte opp der. Maja-Lisa (generelt om 2.1) Bra: Delemneprøven veldig bra, informer studentene at de må ta kopi før de sender den inn, fint med fasit på case, lærerne virket interessert i at studentene skulle lære noe, mange caseoppgaver bra, bra med arbeidskrav abstrakt, bra med mye snus, hardt de første ukene, litt slapt på slutten, bra caseoppsummeringer, de burde annonseres bedre, de har vært så dårlige første året at folk ikke kom fordi de trodde det var samme greia. Bra organisering i fronter, bra introduksjonsdag som innledning. Mindre bra: Upresist delemne, vet ikke hva jeg skal lære og hva som kreves, noen caseoppgaver for svevende, for mye om radon, kvalitativ metode litt abstrakt, noen ganger litt søkte oppgaver, for mye om røyking, for lite konkret om hvordan vi kan forebygge i befolkningen og hos pasienten, mer individuell helserådgivning, iblant for kort tid mellom forelesning og casegruppene, hatt noe av odo-forebyggingen før. Forslag: Leselister og liste over alle læringsmålene for hver time, mer om hva forskningen viser, viktig at lærerne presiserer i starten av timen hva som er læringsmålet for timen og oppsummerer. Uenighet om lesedag er bra eller ikke. Litt mye røyk og alkohol, ønsker mer overvekt, hvor farlig er overvekt, mer tavlebruk. Konklusjon fra delemneleder: Mye positivt. 2.1 Viten har funnet en bra form, men det er potensiale for forbedringer. En del negative kommentarer som er absolutt konstruktive. Delemnekomiteen vil diskutere evalueringen og ta stilling til hva som skal endres for 2015. Åpenbare endringer er forbedring av logistikken mellom forelesninger og grupper, gjennomgang og forbedring av caseoppgavene, læringsmål til alle forelesningene og antakelig en liste i delemnebeskrivelsen over alle læringsmålene for forelesningene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 8