file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/33242.html Side 1 av 1 11.09.2012 Fra: Stein Iversen[Stein.Iversen@flakstad.kommune.no] Dato: 10.09.2012 14:04:57 Til: RHF-Postmottak Tittel: 146833_1_P Til Helse-Nord. Flakstad kommune tiltrer " Høringsuttalelsen vedr. Nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgein i Helse-Nord " fra Vestvårøy kommune som ligger vedlagt. Med vennlig hilsen Stein Iversen Ordfører Flakstad kommune.
Høring Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord Regional handlingsplan I det følgende vil Vestvågøy kommune gi sine innspill og tilbakemeldinger til mottatt høringsutkast om Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord - Regional handlingsplan. Formålet med høringen er i følge høringsutkastet: Få innspill til skisserte tiltak i planen Få tilbakemelding på allerede iverksatte tiltak Få nye tanker og forslag rundt hvordan de skisserte utfordringene kan løses Innledningsvis vil vi påpeke at Helse Nord har brutt veilederen og stortingsmeldingen på flere vesentlig punkter overfor Lofoten - som har betydning når det gjelder forarbeidet og grunnlaget for denne høringen: Kommunene skal høres før endringer i fødetilbudet foretas dette ble ikke gjort Det skal foretas risiko og såbarhetsanalyse som grunnlag for beslutninger dette ble ikke gjort Det ble påstått fra Helse Nord at gravide i Lofoten ikke hadde rett til fritt sykehusvalg dette var feil Kvalitet I vårt lokalsykehusområde bor det ca 24 000 mennesker i en region som er særlig utsatt med hensyn til geografi, klima og værforhold. I et samfunnsperspektiv er et godt og trygt fødetilbud og nærhet til et lokalsykehus en viktig rammebetingelse. Det gjelder for befolkningen generelt, men særlig med hensyn til bosetting av yngre mennesker som regionen er avhengig av. For å etablere seg med familie og få barn som skal vokse opp her, må det være trygghet for fødetilbudet og akuttberedskapen ved lokalsykehuset, også når værforholdene avskjærer kommunikasjonen inn og ut av regionen. I vår region er det derfor i seg selv en sentral kvalitet å ha et nært og trygt fødetilbud med akuttberedskap som kan oppleves som fremtidsrettet og bærekraftig. Det understrekes at i forståelsen av kvalitet legges her også vekt på helhetlige sammenhengende tjenester i fødselsomsorgen i et samfunnsperspektiv for fremtiden. Oppgradering til Fødeavdeling i Lofoten Helse Nord har valgt å opprettholde en desentralisert og differensiert fødselsomsorg, men hvor Lofoten som eneste fødested i Helse Nord, det mest geografisk sårbare området fikk fødetilbudet nedgradert. Fødselsomsorgen er nå differensiert i tre nivåer: Kvinneklinikk, Fødeavdeling og Fødestue. Fødetilbudet i Lofoten ble i fjor endret fra å være en forsterket fødestue til jordmorstyrt fødestue. Det er vedtatt å beholde beredskap for nødkeisersnitt ved fødestua. Lofoten har som kjent store utfordringer knyttet til geografi, med 4-5 timer i bil til nærmeste fødeavdeling i Vesterålen, samt at Lofoten er eneste opptaksområde i Helse Nord som ikke har landverts kommunikasjon til neste sykehus i Bodø. Avhengigheten av lufttransport utfordrer responstid og værforhold for et trygt fødetilbud. I dagens situasjon er beredskap for nødkeisersnitt avgjørende, noe som bekreftes i høringsutkastet som viser til at det er utført 6 katastrofe- keisersnitt de siste 7 månedene i Lofoten. På denne bakgrunn mener vi et riktig nivå på omsorgen er ordinær fødeavdeling. Veilederen sier at den enkelte helseregion må vurdere om enkelte små fødeavdelinger unntaksvis skal bestå av geografiske hensyn. Fødselstallet er ikke en hindring og tilbudet kan bli endret til et høyere nivå, i følge veilederen. Fødselstallene for de ulike opptaksområdene for sykehusene i Hålogaland er som
følger(ssb 2011): Lofoten 260, Vesterålen 285, Narvik 286, Harstad 355. Lofoten har hatt stigende kurve de siste ti årene, Vesterålen motsatt. Narvik og Harstad er stabile. Med ovenstående som bakgrunn kan det ikke være en begrunnelse at Lofoten har for lite fødselstall til å oppgraderes til fødeavdeling ift de andre sykehusene - som har betydelig kortere avstander mellom seg og uten Lofotens geografiske utfordringer. Seleksjonskriteriene Nye seleksjonskriterier er en innskjerping av tidligere kriterier. Det innebærer bl.a. at kvinner som ikke kan føde i Lofoten må reise til Bodø eller Vesterålen ca. en uke før termin. Det er en ekstra belastning for kvinnen og hennes familie, også økonomisk. Det er naturlig at far eller annen nærperson er tilstede, noe som også vil ha betydning for fødselsforløpet og tiden etter. Ved medisinske indikasjoner dekkes opphold for pårørende. Det bør gjelde også i slike situasjoner. Det er meget uheldig om det kun er de med best familieøkonomi som har råd til å være tilstede under denne gledelige begivenheten. Transport til fødestedet Transport til fødestedet når kvinnen ikke kan føde ved nærmeste fødeinstitusjon kan variere og være avhengig av medisinsk tilstand, avstand og værforhold. I tiltaksplanen er det satt inn ett tiltak om å tilrettelegge for transport med fly av selekterte kvinner, noe som vi mener er riktig og nødvendig. Fritt sykehusvalg Det er slått fast at fritt sykehusvalg også gjelder i fødselsomsorgen i Lofoten. Rett til fritt sykehusvalg gjelder ikke i akutte situasjoner. Fødende i Lofoten som velger fødeavdelingen i Bodø når seleksjonskriteringene tilsier at fødselen ikke kan skje i Lofoten, har derfor rett til å føde i Bodø og skal ikke bli henvist til fødeavdelingen i Vesterålen. Dersom det er kapasitetsproblemer ved tilbudet i Bodø har helseministeren slått fast at kvinner i Lofoten skal likebehandles med kvinner fra andre regioner, for eksempel Salten. Følgtjeneste Kvinner som har en reisetid til fødeinstitusjon på mer enn 1,5 time har krav på følgetjeneste. Det inngås nå avtaler mellom helseforetakene og kommunene om følgetjenesten og forslag til avtale som er vedlagt høringen ligger det overordnede medisinskfaglige ansvaret hos helseforetaket. Det er uklart om kommunene i dag har kompetanse til å ivareta sin del og det er avgjørende at samhandlingen mellom helseforetaket og kommunen er god med hensyn til tilstrekkelig kompetanse for vurdering av den fødende, transportform og fødested. Bemanning Bemanning i en desentralisert struktur er en stor utfordring. Det gjelder antall hjemler, midler og rekruttering av gynekologer og jordmødre. Det er i tiltaksplanen satt av midler til rekruttering, For å møte kapasitetsmessige behov er dette helt nødvendige tiltak. Vi vil påpeke at nåværende bemanning for opprettholdelse av akuttberedskap i Lofoten, med innleie fra vikarbyrå er i strid med faglige retningslinjer i veilederen: Det er uheldig at denne virksomheten baserer seg på kirurger som har lite trening og erfaring i operative forløsninger eller med gynekologer som vikarer. Rekruttering Det er i høringsutkastet ikke problematisert hvordan man på lengre sikt skal rekruttere fagfolk og etablere stabile fagteam for å ivareta kvalitet og stabilitet for akuttberedskapen i Lofoten. Dette er ikke akseptabelt og det virker som at innleie fra vikarbyrå skal fortsette på ubestemt tid. Samarbeid med Vesterålen Man viser videre i høringsutkastet til økt samarbeid med Vesterålen, hvor man forut for beslutningen om nedgradering i Lofoten la opp til at Vesterålen skulle bli Lofotens fødeavdeling. Denne
forutsetningen er nå dramatisk endret ved at Lofoten nå har fått gjennomslag om fritt sykehusvalg for gravide. De fleste vil som før velge Bodø. Dette vil sterkt påvirke tenkte volum på fødsler fra Lofoten til Vesterålen, samt både samarbeid og bemanning. Videre vil vi påpeke at det bør være fornuftig at man tenker seg et eikert/hjul fordeling av oppgaver og personell mellom enhetene innenfor Nordlandssykehuset, slik at bl.a. fagpersonell i Lofoten kan rekrutteres og tilføres nok mengde av oppgaver. Det er en bekymring knyttet til ivaretakelse av fagkompetansen gitt det lave antall fødsler i Lofoten som det ser ut til å bli pga de strengere seleksjonskriteriene. Når man legger opp til hospitering som kompenserende tiltak undervurderer man etter vårt syn betydningen av å heller bygge fagteam gjennom fødeavdeling i Lofoten som kan håndtere også de kritiske situasjoner gjennom trening på normale fødsler og planlagte keisersnitt. Akuttberedskap for legevaktsleger Det beskrives at det skal etableres samarbeid med kommunens legevaktsleger mht regelmessig trening knyttet til akutte hendelser. Dette er et kriterium som omfatter fødestuer disse har jo iflg veilederen som kjent ikke akuttberedskap. Ved Lofoten sykehus er det etablert akuttberedskap utenom nasjonal veileder, vi forutsetter at dette punktet skal strykes dersom det ikke er slik at det foreligger planer om at denne akuttberedskapen i Lofoten skal bort? Samhandling Samhandling med kommunene er sentralt for å lykkes i fødeomsorgen. I tiltaksplanen er det bl.a. tatt med inngåelse av samarbeidsavtaler. Det gjelder følgetjenesten og jordmortjenesten. Et viktig tiltak i planen er rutiner som sikrer møteplasser, informasjonsvei og kommunikasjonslinjer mellom forskjellige aktører. Dette er tiltak som er viktige å få på plass snarlig. Både politisk og helsefaglig nivå i kommunen har vært svært misfornøyd med kommunikasjonsflyt de siste par årene, samt at brukerne har meldt tilbake om stor forvirring på hva som gjelder i fødselsomsorgen lokalt. Før sommeren ble det sendt svar til ordføreren fra kommunikasjonsavdelingen at man skulle komme snarlig tilbake til hvordan man skulle håndtere og organisere den nye situasjonen med fritt sykehusvalg for gravide i Lofoten ift. kapasitet i Bodø mv. Det er svært uheldig på vegne av brukerne at denne tilbakemelding ikke er fulgt opp og at brukerne og helsepersonell fremdeles er i villrede. Klare rutiner på dette må på plass. Situasjonsrapport Fødestua i Lofoten I følge høringsrapporten er viktige kvalitetskrav oppfylt for Fødestua i Lofoten. Det er avgjørende for å unngå uheldige situasjoner og hendelser. Det som ikke er på plass er regelmessig internundervisning og plan for vedlikehold av kompetanse.. Dette er viktige tiltak i en sårbar organisasjon. Det er heller ikke laget system for oppfølging av kvalitetskravene til fødselsomsorgen, både i forhold til organisering og resultater. I tiltaksplanen er det tatt inn tiltak som gjelder disse områdene og som vi derfor forutsetter blir fulgt opp.