Nasjonal standard for triagering

Like dokumenter
Utkast til standard for triagering av pasienter i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker

Høringsnotat - forslag til nasjonal standard for triagering av pasienter i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker

Massetriage ved store ulykker

VEILEDER. Samleplass skadde

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Nasjonal veileder for masseskadetriage

Erfaringer med RETTS prehospitalt

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Triage. Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

Manchester Triage Scale

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/ / SAC 28. mai 2015

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

Legevaktbil Tønsbergregionen LV. Tønsberg LVB

Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested - Høringsversjon. Skandinavisk akuttmedisin

Grønn betyr: Område hvor ambulansen når hendelsessted innen 12 minutter etter alarm

Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015

PROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:! ! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!

Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger

Nytt verktøy for Prehospital Triagering av pasienter

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

For raskere redning. Nasjonalt system for skadestedsmerking i Norge

HANDLINGSPLAN- og INSTRUKS ved alvorlig ulykke med mikrolett luftfartøy

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Kvalifisert nivå førstehjelp

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

INNHOLDSFORTEGNELSE:

Sammen redder vi liv. - den profesjonelle akutthjelperen. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Læring for bedre beredskap

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

ROS-ANALYSE for Hattfjelldal.

Ambulansejournalen livsviktig!

Eksamen. 23. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Kvalitet og samhandling

BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

1 1. m a i Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Masseskadetriage. Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Legevaktskonferansen 2014 Sarpsborg

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II)

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Eksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også

Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene

PRIMÆR VURDERING AV TRAUMEPASIENT. Kurs i legevaktmedisin for turnusleger Bodø

Nasjonalt traumeregister Prehospitale data

Triage i den akuttmedisinske kjede

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Triagering ved Legevakten i Oslo

SKADESTEDSHÅNDTERING. Nødetatenes rollefordeling på et skadested

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Trafikalt Grunnkurs Førstehjelp

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Det beste er det godes verste fiende

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Innledning (v/ Marte Walstad) Jeg heter Marte Walstad og er sentralstyremedlem i Legeforeningen.

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen

Revisjon nasjonal traumeplan

Responstid i tettbebygde strøk øker. Liten Middels

RAKKESTAD PROSJEKTET BRUKERERFARINGER

RETNINGSLINJER FOR MEDISINSK REGELVERK SEKSJON BÅT

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 10/1041

Eksamen. 1. juni 2017 AMB2003. Ambulanseoperative emne/ambulanseoperative emner. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF

Førstehjelp Laboratorium Einar Stikbakke

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Traumepasienten. Legevaktkonferansen Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik

Brukerveiledning. Telefonråd.no

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi»

Høringsuttalelse - Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA

Stasjon 7. Informasjon til studenten

Transkript:

SKADETRIAGE

Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings- og transportressurser på skadested. AKUTT HASTER Kategorien akutt brukes for pasienter med umiddelbart livstruende tilstand. Rask behandling i riktig sykehus er nødvendig for at pasienten skal overleve. Kategorien haster brukes for pasienter med skade som krever sykehusbehandling, men som kan vente inntil det er kapasitet til transport og behandling. VANLIG KAN IKKE REDDES LIVLØS Kategorien vanlig brukes for pasienter med mindre skade som kan behandles poliklinisk, på kirurgisk legevakt eller tilsvarende ressursnivå. Kategorien kan ikke reddes brukes kun av spesielt kompetent lege der skadene ikke er forenelig med overlevelse i den aktuelle ressurssituasjon Kategorien livløs brukes for skadde helt uten livstegn. Den livløse erklæres senere formelt død av lege. Merkefargen rosa farge på en av hovedkategoriene sin fargebakgrunn betyr at pasienten er ferdig sanert før videre transport. Denne merkingen skal sikre at ikke unødvendig ny sanering blir utført utenfor sykehus.

Sammenhengen mellom grovsortering og individuell triage Grovsortering utføres i spesielle tilfeller og betyr inndeling av menneskemengde til undergrupper basert på hvordan de responderer på muntlig henvendelse. Den baserer seg ikke på individuell undersøkelse av hver enkelt og skal som regel følges opp av individuell triagering. Individuell triagering er hovedmetode og innebærer en mer nøyaktig tildeling av prioriteringsgruppe basert på individuell undersøkelse av hver enkelt (se egne flytskjemaer). Denne er mer nøyaktig, men også mer tidskrevende.

Prinsippskisse: Sammenhengen mellom grovsortering og individuell triage Masseskade TRIAGE Kan gå selv Kan ikke gå Ligger stille/livløs Hvis tilstrekkelig ambulansekapasitet. Skadde som ikke er oppegående tas direkte til transport. Hvis samleplass /triageringspunkt er etablert og hensiktsmessig Individuell triagering Individuell undersøkelse og sortering til prioriteringsgruppe utføres. Alle blir merket. Retriagering må skje med jevne mellomrom, hvert 15. min hvis mulig. Nødvendig behandling utføres i påvente av transport. AKUTT HASTER VANLIG

Tidlig grovsortering av skadde (Flytskjema) Grovsortering i tidlig fase kan være hensiktsmessig i tre ulike situasjoner: 1. Når antall pasienter er meget stort i forhold til tilgjengelige personell og ambulansefartøy. Sorteringen har da som hensikt å gruppere slik at helseinnsatsen kan konsentreres mot gruppen med de antatt alvorligste skadene. Pasienter i gruppen som ligger nede og ikke responderer triageres så først (se flytskjema for individuell triagering). 2. Når ulykke har skjedd på utilgjengelig sted og avansert uthenting (helikopter, terrengkjøretøy, båter) må gjøres for å bringe de skadde til en samleplass der helsevesenets ressurser er samlet. Pasienter i gruppen som ligger nede og ikke responderer transporteres først og triageres så på samleplass (se flytskjema for individuell triagering). 3. Når en stor ulykke er tidlig kompensert med et tilstrekkelig antall ambulanser (f.eks. i en storbyregion). Sorteringen skjer da forenkelt for å sikre umiddelbar transport uten tidstap. Videre undersøkelse og behandling skjer i ambulansefartøy. I slike situasjoner utføres ikke fullstendig triagering og en samleplass for skadde er ikke aktuelt.

Tidlig grovsortering av skadde - Flytskjema Masseskade TRIAGE Ligger stille / åpenbart alvorlig skadd. Undersøkes som første gruppe Merkes med rød farge (akutt) Kan vinke / gjøre adekvate tegn. Undersøkes som andre gruppe. Merkes med gul farge (haster) Grov sortering sortering ut fra responsevne Prioritet 3: går selv Prioritet 2: kan ikke gå men gir kontakt Prioritet 1: ingen respons Utføres av første kompetente person på skadestedet ved å gi verbal beskjed til de skadde: gå hitover eller vinke/rope dersom du er skadet og ikke kan gå. Ingen blir fysisk undersøkt, men merking gjøres hvis det er hensiktsmessig. Kan gå selv og er skadet Undersøkes som tredje gruppe Merkes med grønn farge (vanlig) Kan gå selv og har ikke vært utsatt for traume Samleplass for uskadde

Individuell triagering Individuell triage iverksettes når et behov (antallet skadde, deres skadetype og/eller geografisk beliggenhet) overstiger de ressurser man kan påregne innen rimelig tid. Det gjøres en rask og enkel vurdering av den enkelte pasient sin tilstand. Dette danner grunnlag for en sortering av de skadde i grupper av ulik prioritet slik at videre helsehjelp og transport tilkommer de mest trengende først. Merk at kun et positivt funn i boksen undersøk vitale funksjoner er nok til å gå videre til høyre i flyskjemaet.

Steg 1 Sortering Grov sortering ut fra responsevne Kan gå selv Undersøkes som tredje gruppe Kan vinke / gjøre adekvate tegn Undersøkes som andre gruppe Ligger stille / åpenbart alvorlig skadd Undersøkes som første gruppe Saneringsbehov Er renset ferdig Steg 2 Vurdering Individuell vurdering av hver enkelt pasient Øyeblikkelige livreddende tiltak Hva slags skader? Klinisk/anatomisk vurdering Ingen skade Minimale Moderate Vanlig Må vente Haster Kan vente Åpne luftveien (hvis barn vurder 2 innblåsninger) Stans store blødninger Gi relevant motgift Puster? Nei Livløs Ja Ja på alt Nei på noe Kan pasienten overleve? Gitt de ressurser som er tilgjengelig Vurder følgende grundig - Normal tale og bevegelse (GCS 15)? - Normal perifer puls (voksne: <120)? - Normal respirasjon (voksne: 10-30)? - Ingen pågående blødninger? Nei Ja Akutt Kompetent personell kan merke med tusj på rødt felt (tall og bokstav) for å angi intern prioritet og korrekt leveringssted. 1: Første prioritet 2: Andre prioritet 3: Tredje prioritet R: Regionalt traumesenter S: Sentralsykehus L: Lokalsykehus Kan ikke berges