Gulf-veteraner undersøkes

Sjekk NR 1-2009 posten Gulf-veteraner undersøkes Rapport frå ein blå bunker World Veterans Federations (WVF) Komité for kvinner Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

:innhold Gulf-veteraner undersøkes Side 6-7 Aktuelt Leder...4 Veien ut av Afghanistan...5 Veien videre for Gaza...8 GIH blir FN-sjef i Midtøsten...9 UNTSO 60 år 1948-2008...12 Blodige Kongo: Nye massakre i vinter 16 Rapport frå ein blå bunker...18 Ny kontingentsjef i Afghanistan...21 Møte i World Veterans Federation-komiteen for afrikanske saker...22 Første møte i World Veterans Federations Komité for kvinner...24 G.S har ordet...25 Lokalforeningene Tildelt INTOPS-medaljen med laurbærgren...26 4-dagers marsjen i Nijmegen, Nederland 2009...28 MANDAL: Offisiell innvielse av Lillens låve...31 MOSJØEN: Vellykket veterantreff...32 VETERANTROPPEN I TRØNDERLAG: Hjelp oss med navn...32 OSLO: Flott juletrefest for MC klubben...33 Kontakt med leserne Gjenopplever Midt-Østen konflikten..34 Minneord...34 Gjensyn med Libanon, november 2008..35 Etterlysninger...35 Kontakt med leserne...36 Nye bøker...37 Medlemsservice...38 NR 1-2009 Sjekk posten Gulf-veteraner undersøkes Rapport frå ein blå bunker World Veterans Federations (WVF) Komité for kvinner Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: 40 83 45 01 (p) Tlf.: 38 08 74 89 e-post: oholsen@losmail.no Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: 23 09 35 48 Mob.: 91 30 75 54 e-post: e-vfalck@mil.no Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: 23 09 35 54 Mob.: 91 57 85 73 e-post: e-kbjerkli@mil.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: 91 17 63 51 e-post: e-kostboll@mil.no Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: 23 09 35 49 Mob.: 47 32 76 20 e-post: e-bemagnussen@mil.no Ekspedisjon Jan Steen Telefon: 23 09 38 40 e-jsteen@mil.no Forbundets hjemmesider: www.nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO, telefon 23 09 38 40 eller faks 23 09 37 77. Neste nummer av Sjekkposten (nr 2) kommer ut i april, og deadline for bidrag er 30. mars Opplag: 9.000 Teknisk produksjon: Høegh as Trykk: Norby Grafisk as Nr. 1-2009 ISSN: 1503-3309 Ansvarlig utgiver: NVIO Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Det var med stolthet og spenning vi presenterte vår nye logo i siste nummer av Sjekkposten i 2008. Og det er med glede vi registrerer at vi, med kun ett par unntak, bare har fått positive tilbakemeldinger på vår nye logo. Den klare symbolikken i logoen treffer åpenbart alle uansett alder, type utenlandsoperasjon, eller annen tilknytning til NVIO, og det er godt å ha med seg når vi i disse dager fullfører utviklingen av ny profil for Forbundet. Derfor er det med både stolthet og spenning jeg ønsker velkommen til ett nytt Sjekkposten. Tidlig etter at jeg tok over som redaktør foretok jeg noen innholdsmessige grep, men de store utseendemessige endringene har jeg valgt å vente med til etter at ny profil var klar. Bladet har nå fått en ny og mer magasinpreget form og utseende, men er fremdeles miljøvennlig i papirkvalitet og trykk. Designet er gjort mer luftig, elegant og leservennlig. Håper dere liker det. Oppstrammingen av innholdet i bladet under egne faste vignetter videreføres og videreutvikles, for å lette lesingen og tydeliggjøre ulike typer fast lesestoff. Sjekkposten videreføres i en aktuell del og en medlemsdel. I første del av bladet samles alle aktuelle nyheter fra operasjonsområder og temaer Forbundet er oppatt av, under de faste vignettene Aktuelt: ute, og Aktuelt : hjemme. I tillegg vil det være stoff under vignetter som Portrett, Kommentar og Tilbakeblikk, avhengig av hva slags stoff som er med i hvert nummer. I medlemsdelen av bladet i siste del, samles alt av store og små nyheter og aktiviteter fra lokalt hold under vignetten Lokalforeningene. Ulike typer personlige innlegg samles under Kontakt med Leseren, og til slutt nyttig informasjon for alle medlemmer under Medlemsservice. Medlemsdelen av Sjekkposten er det dere lesere og lokalforeningene som må hjelpe meg å holde liv i. Så fortsett med å sende inn bidrag! I Forbundsstyremøte 10. februar d.a, rett før bladet gikk i trykken, ble det vedtatt å åpne for annonsering i Sjekkposten. Så fra neste nummer av Sjekkposten vil vi ta inn små og store betalte annonser, i ett forhåndsbestemt begrenset volum og etter bestemte etiske retningslinjer. Kristin Bjerkli Redaktør e-kbjerkli@mil.no Sjekk posten Gulf-veteraner undersøkes Rapport frå ein blå bunker World Veterans Federations (WVF) Komité for kvinner Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO NR 1-2009 Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på www.kameratstotte.no eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon: 800 48 500 2 3

:aktuelt: ute I 2008 publiserte U.S National Academy of Sciences klare bevis på at overhyppigheten av sykdom blant Gulfkrig-veteraner kunne forklares ut fra eksponering av giftige kjemikalier som årsak til Golfkrig-syndromet. Rapporten slår vitenskapelig fast at det ikke er tvil om Golfkrig-syndromets reelle tilstand, med virkelige årsaker og alvorlige konsekvenser for de berørte veteraner. På denne bakgrunn utfordret NVIO, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Forsvarets sanitet (FSAN), og ba om at de iverksatte en egen helseundersøkelse av de norske veteranene fra Gulf-krigen 1991-94. Det var med stor glede og tilfredshet vi registrerte at det ble handlet raskt fra ovennevnte aktører. Og at det allerede første uke av desember 2008 ble sendt ut brev til 549 veteraner fra Gulfkrigen med tilbud om helseundersøkelse. NVIO er av den oppfatning at slike helseundersøkelser burde kommet i stand for lenge siden, men vi roser den politiske- og militære ledelsen for rask respons når saken kom på banen for fullt. Vi er glade for at det nå er blitt gitt høyeste prioritet på dette. NVIO ønsker at alle som tjenestegjorde i Gulf-krigen 1991-94 uavhengig av tidligere helseundersøkelser eller sykehistorie skal melde seg for NMP/FSAN. Dette for å avklare om det er økt syklighet blant Gulfkrigveteranene men også for å gi undersøkelsen et så stort mandat at den blir signifikant i forhold til metodikk og problemstillingenes kompleksitet. De politiske myndigheter har alltid hevdet at Forsvaret ikke skal ha en egen helsetjeneste uavhengig av det norske helsevesen. Derfor er NVIO uenig med FSAN når de hevder at den primære konsultasjonen av helseundersøkelsen bør skjer ved NMP eller ved en av Forsvarets sykestuer rundt om i landet. Bakgrunnen for NVIOs standpunkt, er at det bryter med prinsippet om at veteraner som har avsluttet en tidsavgrenset kontrakt med forsvaret, som hovedregel skal benytte seg av det sivile helsevesen etter endt tjeneste. 4 Leder oholsen@losmail.no NVIO ønsker at alle som tjenestegjorde i Gulf-krigen 1991-94 uavhengig av tidligere helseundersøkelser eller sykehistorie skal melde seg for NMP/FSAN En annen viktigere årsak er at FSAN og legene ved Forsvarets sykestuer etter vår oppfatning ikke innehar den kompetanse, kunnskap eller metodikk for å kunne gjennomføre eller analysere data med slik mengde og kompleksitet som denne type undersøkelse vil kreve. FSAN/NMP kan organisere startfasen, men vi ønsker at universitetsklinikkene skal foreta selve undersøkelsene, for å oppnå helt og holdent uhildete resultater. Den primære årsak er slik NVIO ser det, at kun universitetsklinikkene har nødvendig kompetanse, tilgang til nasjonal og internasjonal metodikk og økonomiske midler til kvalitetssikret gjennomføring. Uansett vil det være universitetsklinikkene som må følge opp veteranene eller evaluere resultatene av undersøkelsen og oppsamlede data i ettertid. Sekundær gevinst for alle parter, vil ligge i desentraliseringen for veteranene som skal undersøkes og den nasjonale spredning i formidlingen av kunnskap og erfaring. Det må være i samfunnet og forsvarets interesse å få medisinskog militærfaglig unik kunnskap av kompleksiteten av Golfkrigen som en lærdom til bruk i senere konflikter eller kriger. Om hvordan de skal håndtere uventede medisinske senskader og forbygge forlengede unødig sykdom og lidelse. Det må ikke være tvil om at forsvaret med NMP/FSAN og NVIO arbeider og har som overordnet mål, at veteranene og deres familier skal få de svar og den beste hjelp og behandling de fortjener. Derfor kan NVIO helhjertet støtte FSAN i deres uttalelser når de sier: Det vi håper å oppnå, er å få satt i gang nødvendig hjelp til dem som trenger det. Vi får bare håpe at det ikke har gått så lang tid for enkelte at det blir vanskelig å hjelpe. Odd Helge Olsen Presiden NVIO Veien ut av Afghanistan Mazar-e-Sharif: - Vi er fortsatt en ung hær og har behov for mye hjelp, men vi er på riktig vei, sier sjefen for første brigade i den afghanske hæren som trenes av norske offiserer. Av Knut H. GrAndHAGen, presseoffiser Norske styrker i Afghanistan bidrar til sikkerheten til afghanerne, men minst like viktig er å sikre at afghanerne blir i stand til å ivareta sikkerheten i landet selv. Operational Mentoring and Liaison Teams (OMLT) er NATOs tilsvar på denne utfordringen. OMLTs oppgave er å trene, utdanne og gi råd til sine afghanske motparter på forskjellige nivåer. Selv om mange afghanske offiserer har kamperfaring er det fortsatt en lang vei å gå før den afghanske hæren (ANA) er å regne som en effektiv militær styrke. - Vi er en ung hær, bare noen få år gammel, og har fortsatt behov for støtte og trening. Men vi ser at effektiviteten til ANA stiger jevnt takket være innsatsen til offiserer som oberst Dahl, sier brigader Barak Tullah, sjef for første brigade, 209 korps, i den afghanske Hæren. GOD TJENESTE Oberst Bjørn Robert Dahl, som er mentor for brigader Tullah, er etter fire måneder i stillingen fortsatt svært godt fornøyd med jobben sin. - Dersom jeg skal tilbake og tjenestegjøre i Afghanistan ved en senere anledning er det ingen annen stilling jeg heller ville hatt, oppsummerer Dahl. Mentorene bruker mye tid sammen med sine afghanske kolleger, og bor i en avgrenset leir innenfor den afghanske Camp Shaheen, hovedleiren til 209 korps. LANGSIKTIG LØSNING Brigader Tullah var den første som den norske kontingentsjefen i Afghanistan, Soldat i samtale med lokalbefolkningen utenfor byen Mazar-e-sharif oberst Ole-Asbjørn Fauske, besøkte etter at han tok over kommandoen for norske styrker i Afghanistan. - Vår viktigste oppgave i Afghanistan er å gjøre oss overflødige. Vi skal sørge for sikkerhet i Afghanistan inntil afghanske myndigheter fullt ut kan ta over den rollen selv. Først da kan norske militære styrker forlate Afghanistan. - I dette perspektivet er treningen av ANA noe av det viktigste vi gjør. Det er den langsiktige løsningen på sikkerhetsproblemene her i Afghanistan, ikke utenlandske styrker, fortsetter oberst Fauske. Brigader Tullah var også opptatt av at innsatsen som legges inn i OMLT-bidraget må fortsette en god periode fremover. UTVIKLING - ANA er i utvikling, men behovet for støtte fra NATO er fortsatt til stede. 209 korps er nå i ferd med å opprette en ny brigade, og i den forbindelse har deler av personellet fra min brigade blitt overført ut for å utgjøre kjernen av den kommende andre brigade. - Dette betyr at vi må bygge opp kompetanse og trene opp nytt personell, sier Tullah. Han påpeker også at ANA stadig får tilført nytt og mer moderne materiell som de trenger støtte for å inkorporere i sine prosedyrer. Samtidig skjer det også utvikling på andre områder. I forrige uke uteksaminerte den afghanske Hæren det første kullet offiserer fra Krigsskolen siden 2001. Dette sikrer en oppbygging av godt trente og utdannede offiserer i ANA-strukturen fra bunnen av, påpeker oberst Dahl. HELHETLIG TILNÆRMING Norge har nå mentorer på alle nivåer av den afghanske hæren i Nord-Afghanistan. På korps, brigade og kandak-, eller bataljons-, nivå. - Dette er meget viktig for oss. Spesielt siden det gir oss påvirkningskraft gjennom alle nivåer av den operative planprosessen. Dersom vi kan følge utviklingen av operative planer fra korpset, gjennom brigaden og ned til den norsk-støttede kandaken gir det økt sikkerhet for personellet vårt også på det nivået, sier Fauske. Kontingentsjefen understreker også viktigheten av å skaffe riktig personell til OMLT-stillingene. - Hvor lenge vi må stå med væpnede styrker i Afghanistan er direkte knyttet til ANA sin evne til å ta over oppgavene selv. OMLT er nøkkelen til å utvikle ANA videre. Dermed må vi også holde høyt trykk rettet mot å sikre at disse jobbene, som i det perspektivet er de viktigste som vi har i Afghanistan, får prioritet og også i fremtiden utføres av de dyktigste offiserene vi har, avslutter oberst Fauske. 5

:aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Gulf-veteraner undersøkes Mot slutten av fjoråret sendte Forsvarets sanitet (FSAN) ut brev til over 500 veteraner fra Gulf-krigen, med tilbud om helseundersøkelse. FSAN starter nå arbeidet med å behandle henvendelsene. AV MARTIN ØSMUNDSET FORSVARETS MEDIESENTER Brevet ble sendt ut til 549 veteraner fra Gulf-krigen i 1991-94. De inviterte veteranene ble bedt om å henvende seg til den nasjonale militærmedisinske poliklinikken (NMP). FSAN ønsket at de som har problemer de anser har relasjon til tiden etter tjeneste under Gulf-krigen, skulle melde seg. Vi gjennomgår henvendelsene, og kontakter deretter den enkelte med informasjon om hva som eventuelt skal gjøres, forklarer oberstløytnant Anders Trovik Hasle ved Forsvarets sanitet. TILRETTELEGGER FOR DEN ENKELTE Hasle forteller at den primære konsultasjonen skjer ved NMP eller ved en av Forsvarets 20 sykestuer rundt om i landet Hvor den første konsultasjonen foregår, avhenger både av hvor vedkommende bor og omfanget av henvendelsen. Vi vil vurdere dette i hver enkelt situasjon, men vi forsøker i så stor grad som mulig å tilrettelegge for den enkelte, forteller Hasle. Først må vi registrere henvendelsene og gjennomføre de første undersøkelsene og intervjuene. Det kan vi også gjøre lokalt via Forsvarets sykestuer. Deretter vil det Norsk personell ved lfsk unikom, 1991 bli vurdert videre oppfølging og eventuelt behandling. Dette vil bli vurdert individuelt, og vi ser ikke bort i fra at vi vil benytte det nylig etablerte samarbeidet med en rekke av de norske universitetssykehusene, utdyper Hasle. POLITISK UTSPRING Det var forsvarsministeren som anmodet Forsvarets sanitet om å utrede arbeidet på bakgrunn av en omfattende undersøkelse fra 2003. Hensikten var å få flere fakta på bordet om de helsemessige konsekvensene av belastningen veteranene har vært utsatt for. Den politiske ledelsen gjorde oss oppmerksomme på at noen hevdet at det finnes veteraner som ennå ikke har fått hjelp. Det var utgangspunktet, forteller Hasle. Det vi håper å oppnå, er å få satt i gang nødvendig hjelp til dem som trenger det. Vi får bare håpe at det ikke har gått så lang tid for enkelte at det blir vanskelig å hjelpe, kommenterer oberstløytnant Hasle. Et annet problem Hasle og FSAN har støtt på, er å lokalisere alle brevets 549 mottakere. Noen kan ha latt være å melde flytting eller kan ha flyttet til utlandet. Derfor er det nok noen vi ennå ikke har kommet i kontakt med, innrømmer Hasle. TRYGGER FREMTIDENS VETERANER Videre forteller Hasle at det nå gjøres grep for å trygge fremtidige veteraners helse. Vi jobber med nye rutiner, for å sørge for at vi ikke mister kontakten med dem som kommer hjem fra internasjonale operasjoner. POLITISK HANDLEKRAFT Presidenten i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO, tidligere FNVLF), Odd Helge Olsen, mener slike helseundersøkelser burde kommet i stand for lenge siden, men han roser den politiske ledelsen for rask respons når saken kom på banen for fullt. Da vi tok det opp, ble det handlet raskt. Vi er glade for at det nå er satt høyeste prioritet på dette, og uansett er det bedre sent enn aldri, uttalte Olsen. Gulf-veteran Geir Olav Stamnes er rådgiver NVIO. Han ønsker undersøkelsen velkommen. Denne undersøkelsen har vi etterlyst over lengre tid. Vi ønsker å sette en sluttstrek. Veteraner og pårørende fortjener å få de svarene de har ventet på i 18 år. Bekymringen må legges død nå, mener Stamnes. UENIGHET Geir Olav Stamnes er imidlertid ikke enig i hvordan undersøkelsene gjennomføres. Vi ønsker at samtlige skal melde seg, også de friske, for å få en bredde i undersøkelsen, kommenterer Stamnes. Videre mener han at metodikken i undersøkelsene i størst mulig grad skal basere seg på erfaring og kunnskap fra britiske og amerikanske undersøkelser. Han stiller også spørsmålstegn ved at Forsvaret selv gjennomfører undersøkelsene: Det er greit for oss at NMP organiserer det hele, men vi ønsker at universitetsklinikkene skal foreta selve undersøkelsene, for å oppnå helt og holdent uhildete resultater. MÅ HA TILLIT Anders Trovik Hasle i FSAN tror ikke at universitetsklinikkene skal være første sted for undersøkelsene: Men ved behov kan vi henvise dit. Vi må ha slik tillit til sanitetstjenesten i Forsvaret at hensikten er å avdekke sykdom og hjelpe ikke dekke over sykdom, sier han.. Han minner igjen om at først må Forsvaret registrere henvendelsene og gjennomføre de første undersøkelsene og intervjuene. Dette vil bli vurdert individuelt, og vi ser altså ikke bort i fra at vi vil benytte det nylig etablerte samarbeidet med en rekke av de norske universitetssykehusene, avslutter Anders Trovik Hasle i FSAN. Fakta-opplysninger om Gulfkrig-syndromet: I perioden 1991-1994 tjenestegjorde ca 550 norske soldater og befal i Saudi-Arabia og Irak. Begrepet Golfkrigsyndromet har vært brukt som samlebetegnelse på sykdomssymptomer funnet hos veteraner fra Golfkrigen i 1991. En statlig amerikansk rapport slo i november 2008 fast at Golfkrigsyndromet er en reel sykdomstilstand, som rammer veteraner fra Golfkrigen og Irak 1991-1994. Også nordmenn kan være rammet. Symptomer er blant annet: 1. nevrologiske symptomer 2. kronisk tretthet, konsetrasjonog hukommelsesproblemer 3. muskel- og leddsmerter 4. diare, oppkast, svettetokter, hodepine, brystsmerter, utslett, 5. pusteproblemer 6. overhyppighet av visse typer kreft. 7. fødselsskader hos barn av veteraner har også vært rapportert. Årsak til symptomene: 1 Tabletter med stoffet pyridostigmin bromid som motgift mot nervegass som soldatene hadde ordre om å spise daglig. 2 Massiv påvirkning fra ulike giftige stoffer brukt i krigføringen, for eksempel nervetoxiner i sprøytemidler. 3 Anthrax-vaksinen (vaksine mot miltbrannbakterien). 4 Inhalering av røyk fra brennende oljebrønner og eksponering for utarmet uran eller lave nivåer av saringass. Av ca 700.000 amerikanere som deltok i Golfkrigen er 200.000 veteraner rammet av sykdom. 6 Excess prevalence of recognized medical conditions[10] (http://www1.va.gov/rac-gwvi/docs/minutes_dec2005.pdf) Condition U.S. UK Canada Australia Skin conditions 20-21% 21% 4-7% 4% Arthritis/joint problems 6-11% 10% (-1)-3% 2% Gastro-intestinal (GI) problems 15% 5-7% 1% Respiratory problem 4-7% 2% 2-5% 1% Chronic fatigue syndrome 1-4% 3% 0% Post-traumatic stress disorder 2-6% 9% 6% 3% Chronic multi symptom illness 13-25% 26% Excess prevalence of general symptoms[9] (http://www1.va.gov/rac-gwvi/docs/minutes_dec2005.pdf) Symptom U.S. UK Australia Denmark Fatigue 23% 23% 10% 16% Headache 17% 18% 7% 13% Memory problems 32% 28% 12% 23% Muscle/joint pain 18% 17% 5% 2% (<2%) Diarrhoea 16% 9% 13% Dyspepsia/indigestion 12% 5% 9% Neurological problems 16% 8% 12% Terminal tumours 33% 9% 11% Kilde: Research Advisory Committee on Gulf War Veterans Illnesses:

:kommentar Fakta om Robert Mood: Veien videre for Gaza Et nytt og annerledes Gaza må vokse frem fra de blodige ruinene. Det må kunne tilby fremtidshåp for hundretusener av ungdommer som nå lever kun for å ta hevn over Israel. Av JAn egeland tidl. publisert i Aftenposten: 08.01.09 Sjelden har vi sett så kontraproduktivt lederskap som fra de siste 12 år med demokratisk valgte regjeringer i Israel. Militære aksjoner, bosettinger, okkupasjon og straffetiltak har undergravet sikkerhetsinteressene til egen befolkning. Israel tilbyr i dag unge israelere nye generasjoner av hat fra naboene rundt den lille og sårbare nasjonen. «Vi tok feil», erkjente statsminister Ehud Olmert i minnetalen for Oslo-avtalens far, Yitzhak Rabin, i or, «vi så ikke de langsiktige konsekvensene av vår politikk». Forsvarsminister Ehud Barak var enig og kalte de ekstremistiske bosetterne som har fått statens beskyttelse, for en «kreftsvulst». Like ille har de palestinske lederskapene vært. PLO-lederne og deres fiender i Hamas på Gaza har tilbudt intern splid og maktmisbruk og har tolerert ekstremisme og terror som alle vet at Israel vil ta tifold hevn mot. Gitt de lokale lederskapenes manglende evne til å skape fred, faller ansvaret for å finne en løsning på et internasjonalt diplomati som også har vært på sitt svakeste det siste tiåret. Kanskje blir Gaza-krigen og det kommende maktskiftet i USA et vendepunkt, men da må flere ting falle på plass: For det første må USA igjen sette seg i førersetet for fredsprosessen og investere årevis med direkte deltagelse fra president og utenriksminister. Bare USA har direkte innflytelse på den sterke parten Israel. Sammen med Egypt og moderate araberstater kan USA også legge nødvendig press på lederskapene blant palestinerne. Russland, Kina og EU kan på sin side bidra til å nøytralisere Iran, som ønsker konflikt mellom Hamas og Israel. Dernest må et omfattende internasjonalt overvåkingsapparat ta kontroll med Gazas grenser og hindre at terrorgrupper kan operere fra Gazastripen mot Israel, men også at Israel kveler Gaza. Både etter Oslo-avtalen i 1993 og etter at Israel trakk seg ut fra Gaza i 2005, ødela israelske grensestengninger all utvikling i Gaza etter at terrorister hadde operert fra den lille landstripen. USA og Egypt må spille nøkkelroller i å utarbeide og gjennomføre overvåkingen. For det tredje må alle sentrale parter være med i forhandlingene om en bedre fremtid både for israelere og palestinere. Historiens dom vil bli hard over den ineffektive Midtøsten-kvartetten (USA, EU, Russland og FN) som nektet kontakt med dem som faktisk hadde kontroll med og støtte på Gaza. Norges anerkjennelse av den palestinske samlingsregjeringen i 2007 var en klok handling som burde blitt fulgt av kvartetten. PLO og Yasir Arafat var like mye terrorister i Israels og USAs øyne da vi etablerte den norske kanalen i 1992 som Hamas er det i dag. Skal evig krig unngås, må man forhandle med fienden. Bare dersom alle aktørene i denne farlige konflikten utsettes for et effektivt internasjonalt press, kan hat avløses av håp og forsoning. Det er flere pågående kriger som tar flere liv enn den israelsk-palestinske konflikten. Men ingen konflikt har så stor symbolkraft i den islamske verden, i USA og i Europa som denne. Veien videre fra Gazas ruiner må derfor ikke mislykkes. Det vil ha negative konsekvenser langt utover Midtøsten. GIH blir FN-sjef i Midtøsten Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood, blir den nye sjefen for FNs observatørkorps i Midtøsten - United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). Av Kristin bjerkli Tirsdag 13. februar 2008 kunngjorde FNs generalsekretær Ban Ki-Moon utnevnelsen av generalmajor Robert Mood til stillingen som sjef for FNs observatørorps i Midtøsten (UNTSO). UNTSO har blant annet ansvaret for å overvåke våpenhvileavtalene i regionen. ANSVARSFULLT OG MOTIVERENDE Jeg ser på dette som en tillitserklæring fra FN til både meg og Norge. FN gjør en svært viktig jobb i denne regionen, og jeg synes det er spennende at de ønsker meg til denne jobben, forteller generalmajoren. Organisasjonen Mood overtar ansvaret for, består av 125 militære observatører fra 23 land som er stasjonert i Sør-Libanon, Syria, Jordan, Egypt og Israel. Hovedkontoret ligger i Jerusalem. Observatørene støtter seg til en sivil og militær stab, og samarbeider blant annet med FNs fredsbevarende styrke UNIFIL. UNTSO har sin opprinnelse i 1948, og dens oppgaver har blitt tilpasset underveis. Observatørenes rolle ble aktualisert under krigene i 1956, 1967 og 1973. FNs tilstedeværelse i Midtøsten har vært preget av spenningen mellom Israel og araberlandene. UNTSO har i mange sammenhenger vært tidlig inne i uroligheter mellom partene, for å forhindre utvikling til væpnet konflikt. Den svært spente situasjonen vi nå opplever i Israel-Palestinakonflikten aktualiserer UNTSOs rolle i regionen ytterligere. Det er den eldste fredsbevarende organisasjonen til FN. For meg er det en stor motivasjon å kunne bidra til fred i dette området, sier Mood. Han legger til at tidspunktet for overtakelsen ikke gjør jobben mindre motiverende, snarere tvert i mot. - Historien forteller sitt om konfliktenes varighet i området. Min ambisjon må begrense seg til å gjøre mitt beste og sammen med mange andre bidra til fred i området, sier Mood. Av utdanning har Mood befalsskolen for infanteriet i 1978, Krigsskolen i 1983, stabsskolen I i 1990 og stabsskolen II i 1993. Mood har to års studier fra USMC. Det første året i 1995 var han elev ved Command and Staff College. Dette ble fulgt opp med en Master of Military Studies ved USMC University. Året etter var han elev ved USMC School of Advanced Warfighting. I 2001 var han elev ved Nato Defence College. Av tjeneste har Mood vært tjenestegjørende befal og kompanisjef ved 2. bataljon/brigaden i Nord-Norge; operasjonsoffiser i Norbatt/Unifil, Libanon; tjenestegjørende befal ved SVI; operasjonsoffiser ved Forsvarskommando Sør-Norge; nestkommanderende ved Telemark bataljon; operasjonsoffiser ved 6. Divisjon; sjef for Telemark bataljon, blant annet i Kosvo Forces i 1999-2000; sjef planavdelingen, FO/O og prosessleder operasjoner, FO/FST. Mood var sjef for Joint Implementation Commission/ KFOR kommandogruppe før han ble kampinspektør og sjef for Kampuks sommeren 02. I 2004 ble han sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok), og i 2005 generalinspektør for Hæren. - Denne jobben blir en dialogjobb hvor det gjelder å ha nær og god kontakt hos militære og dipolomatiske aktører i de fem nasjonene. Jeg skal også være en nøytral rapportør for det som skjer, uttalte Mood til TV2 Nyhetene. VIKTIG FOR NORGE Vi har lansert generalmajor Robert Mood fordi han er en av de aller dyktigste og mest erfarne generalene vi har. Mood har en bred og relevant nasjonal og internasjonal bakgrunn, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding. Norge har gjennom mange år hatt en sentral rolle i Midtøsten. Regjeringen har også lagt stor vekt på å øke Norges deltakelse i FN-ledede operasjoner. Derfor er det viktig for Norge å ha slike posisjoner som dette, fortsetter forsvarsministeren. Det forventes at Mood tiltrer i den nye stillingen i løpet av februar. 8 9

Ja, jeg bestiller antall til kr. 298,- + porto av boka: i kamp for fred, UNIFIL i Libanon Norge i UNIFIL 1978 1998 av Wegger Strømmen og Dag Leraand, 500 sider illustrert, 2. opplag, ISBN: 8291149208 Navn:... Postadresse:...... Bestillingen sendes: NVIO PB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77 Virkeligheten ble ikke som ventet for de norske soldatene i Sør-Libanon. Men de tilpasset seg raskt situasjonen i den kanskje vanskeligste FN-operasjon siden Kongo, tidlig på 1960-tallet. De fant seg imidlertid til rette i en krevende situasjon i en fremmed kultur i et område med store motsetninger, i en konflikt tilsynelatende uten løsning.

United Nations Truce Supervision organisation UNTSO 60 år 1948-2008 UNTSO som organisasjon har imidlertid i alle år vært og er en suksess. Med sine ca 180 militære observatører har organisasjonen gjennom 60 år gjennomlevd og overlevd alle kriser og kriger i Midt-Østen :tilbakeblikk I juni 2008 var det 60 år siden UNTSO, ble opprettet. Historien om opprettelsen av UNTSO kan med fordel gjentas nå når vår tidligere GIH og vårt medlem, general Robert Mood tiltrer som sjef for FNs eldste observatørmisjon, hvor Norge har deltatt siden 1956. Av lars reiermark (ArtiKKelen er forkortet) EN NASJON BLIR FØDT Da britene i mai 1947 hadde fått nok av konfliktene i Palestina, og meldte at de ville trekke seg ut, besluttet FN å etablere en kommisjon - UN Committee on Palestina (UNSCOP) for om mulig å finne en løsning. Flertallet foreslo en deling i en jødisk og en arabisk stat med et internasjonalt nøytralt område i og rundt Jerusalem. Den 20. november 1947 ble delingsplanen vedtatt i FNs Hovedforsamling, og til tross for at FN hadde erklært at man ville forholde seg til innbyggernes selvbestemmelsesrett i et område der majoriteten var arabere, valgte man å lytte til det jødiske mindretall med vekt på jødenes historiske og religiøse tilknytning til landet. Det måtte gå galt og araberne sa da også nei og erklærte at de ville motsette seg delingsplanen med makt når britene som annonsert trakk seg ut 15. mai 1948. Som et resultat av den internasjonale seier for jødene, brøt det ut uroligheter og kamper overalt i Palestina. Den 14. mai 1948 proklamerte jødene sin egen stat med den dynamiske polskfødte leder av Jewish Agency s politiske avdeling, David Ben Gurion som landets første statsminister. DEN FØRSTE ISRAELSK-ARABISKE KRIG - UNTSOP ETABLERES. Staten Israel ble øyeblikkelig angrepet av samtlige arabiske naboland. I løpet av de Et slitent men bestandig FN flagg vaier over Sør-Libanon første kritiske ukene av krigen, og mens verden holdt pusten, slo Israel araberne tilbake og erobret en rekke nye områder. FN sendte en våpen- hvilekommisjon, ledet av svenske grev Folke Bernadotte, til Palestina og 11. juni 1948 oppnådde FN en våpenhvile som ble brutt allerede 9. juli. For å overvåke våpenhvilen var det allerede den 24. mai 1948 opprettet et kontrollapparat med militære observatører, United Nations Truce Supervision Organisation for Palestine (UNTSOP). Senere ble navnet forkortet til United Nations Truce Supervivion Organisation. Med henvisning til FN-paktens kapitel 7 beordret Sikkerhetsrådet de berørte parter til øyeblikkelig å innstille fiendtlighetene. Dersom ikke anmodningen ikke ble etterkommet, ville tvangsforanstaltninger bli iverksatt. En ny våpenhvile trådte i kraft den 18. juli, og den svenske diplomaten, grev Folke Bernadotte, fikk i oppdrag å megle mellom partene. Som svar på en appell fra grev Folke Bernadotte erklærte Sikkerhetsrådet 19. august at både Israel og de arabiske stater skulle holdes ansvarlige. Den 17.september ble imidlertid både Grev Folke Bernadotte og sjefen for den franske observatørgruppen skutt i den israelske sektor i Jerusalem. Den ytterliggående Stern-gruppen påtok seg senere ansvaret for drapene. På bakken og i luften fortsatte imidlertid kampene ut hele 1948 med bl.a. harde kamper i Negevørkenen i syd. Den 24. februar 1949 lyktes det å få i stand en ny våpenhvile mellom Israel og Egypt, og en måned senere, 23.mars mellom Israel og Libanon, deretter 3.april mellom Israel og Jordan og 20.juni mellom Israel og Syria. Grenselinjene ble stort sett der kampene var avsluttet og førte til at Israel fikk ca 40% større landområde enn forutsatt i delingsplanen. Jerusalem ble delt mellom Israel og Jordan. UNTSO TAR FORM FNs første fredsbevarende operasjon i Midt-Østen var innsettingen av et ubevæpnet observatørkorps, et korps som fortsatt er på plass 60 år senere; UN Truce Supervision Organisation (UNTSO), som bygger på den første lille grupen av militære observatører som opprinnelig utgjorde våpenhvilekommisjonen for Palestina. UNTSO ble altså opprinnelig etablert som en følge av den første arabisk-israelske krig, etter opprettelsen av staten Israel i 1948 og hadde opprinnelig som oppgave å overvåke våpenstillstandsavtalen som Sikkerhetsrådet påla partene. Det er fortsatt hovedoppgaven, og viser organisasjonens plass som en sentral FN-organisasjon i et område hvor utsiktene til varig fred synes å være små. UNTSO ble operativ fra juni 1948, da de første offiserene tiltrådte. De kom fra de tre land som utgjorde våpenstillstandskommisjonen, Belgia, Frankrike og USA. FN megleren Grev Folke Bernadotte fikk i tillegg fem offiserer fra sitt hjemland Sverige. I 1949, etter ytterligere megling fra FNs side, ble det oppnådd en våpenhvileavtale mellom Israel og dets fire naboland, Egypt, Jordan, Libanon og Syria. Dette førte til en sterk øking av antall observatører. Norge kom med i UNTSO fra 1956. UNTSO hadde opprinnelig sitt hovedkontor i Haifa, men flyttet i 1949 til Government House i Jerusalem, som ligger i det som den gang var en demilitarisert sone mellom Israel og Jordan, tvers gjennom Jerusalem. I tillegg har organisasjonen kontorer i alle de fem land som omfattes av våpenhvilen. Militære FN-observatører tilknyttet UNTSO er også utplassert i operasjonsområdene til de to FN-styrker som for tiden er virksomme i Midt-Østen, hhv UNIFIL i Libanon og UNDOF på Golan, og arbeider i tett samarbeid med disse. Observatørene opptrer i slike tilfeller som Folke Bernadotte en forlenget arm til de militære styrkene, som dessverre ofte har et mandat som inn snevrer både bevegelsesfriheten og muligheter til å søke de kontakter som kan være ønskelige. Observatørene utgjør mobile team og har fordelt operasjonsområdet mellom seg. I tillegg bemanner de faste OPer. UNTSO har gjennom årene ikke bare virket som fødselshjelper for nye FN-operasjoner, en rekke land har debutert med fredsbevarende styrker gjennom nettopp innsats i UNTSO. UNTSO har, tross alle odds, vært et svært vellykket eksperiment, når man tenker på at det er snakk om en virksomhet bestående av ubevæpnede observatører som utøver sitt virke med kikkert, kart og sambandsmidler. UNTSO som var den første rene FN fredsmisjon, opplevde riktignok i den første tiden mange tunge stunder. LØST ALLE OPPDRAG Stadige brudd på våpenhvilen fra alle parter i konflikten og tap av eget personell, bl.a. grev Folke Bernadotte og et titall av hans medarbeidere, satte tidlig organisasjonen på harde prøver, men UNTSO har faktisk løst alle pålagte oppdrag og har bidratt med et stort antall observatører og stabspersonell til FNs fredsbevarende operasjoner ved alle kriser og kriger de siste 60 år både i Midt- (Forts neste side) MIDT-ØSTENKONFLIKTEN I FÅ ORD 1882: Første jødiske innvandringsbølge i moderne tid til Palestina 1897: Opprettelsen av Verdens Sionist organisasjon 1915: Britene lover å opprette selvstendige arabiske stater i området som takk for innsatsen mot Tyrkia 1917: Den britiske regjeringen lover å arbeide for et jødisk nasjonalhjem i Palestina (Balfourerklæringen) 1922: Folkeforbundet gir Frankrike og Storbritannia mandat til å styre området, uten hensyn til løftene til arabere og jøder. 1920-1940: Økende legal og illegal jødisk innvandring til Palestina Økende konflikt mellom innvandrere og lokalbefolkning i Palestina. Etablering av kibbutzer og jødiske væpnede undergrunns organisasjoner 1945-1947: Økende motstand mot britenes styre Britene overlater ansvaret til FN 1948: 14. mai proklameres den jødiske staten Israel 15. mai trekker britene seg ut 16. mai angriper araberstatene 11. juni våpenhvile 18. juli ny våpenhvile xx. juli nn Bakke skutt i Jerusalem 17. september grev Folke Bernadotte myrdet i Jerusalem 1949: Ny våpenhvile i januar 1956: Suezkrisen 1967: 6-dagerskrigen 1973: Yom Kippur-krigen 1977: Egypts president Anwar al-sadat taler i Knesset i Jerusalem 1978: Israel invaderer Sør-Libanon Camp David-avtalen Sadat og Begin får Fredsprisen 12 13

:aktuelt: ute UNTSO har fått tilbud om å flytte hovedkvarteret fra israelsk territorium, men har hittil takket nei fordi man med dagens sentrale plassering har en helt unik mulighet til rapportere fra området. Østen og andre steder, for eksempel Kongo, Yemen etc. UNTSO har dessverre hatt sine tap. Hele 12 militære observatører og 17 andre militært personell, samt 6 personer tilhørende den internasjonale stab og 3 lokale medarbeidere, til sammen 38, har gjennom årene mistet livet i UNTSOs tjeneste, også nordmenn. Det synes her passende å nevne at den første som mistet livet i FNs tjeneste, riktignok ikke i UNTSO, var Ole Helge Bakke fra Halden, som opprinnelig tjenestegjorde i UN Security i New York. Han var avgitt til FNs våpenhvilekommisjon for Palestina, da han ble skutt og drept i Jerusalem i juli 1948. TREKKE VEKSLER PÅ UNTSO UNTSO som organisasjon har imidlertid i alle år vært og er en suksess. Med sine ca 180 militære observatører har organisasjonen gjennom 60 år gjennomlevd og overlevd alle kriser og kriger i Midt-Østen, og har i disse årene bidratt konstruktivt til de våpenhviler og den fred som i dag hersker mellom stater i området. Alle senere FN misjoner i området har kunnet trekke veksler på UNTSO, hvor hovedoppgaven har vært og fortsatt er å sikre de mange skjøre fredsperioder samt kontrollere at inngåtte våpenhviler overholdes, herunder overvåke og kontrollere 1979: Fredsavtale mellom Israel og Egypt 1982: Israel invaderer Libanon 1987: Første intifada bryter ut 1988: PLO går bort fra terrorisme som virkemiddel FNs fredsbevarende styrker får Fredsprisen 1993: Osloavtalen 1994: Fredsavtale mellom Israel og Jordan 14 Norske FN soldater fra norbatt første kontingent under oppstilling på Beirut flyplass i 1978 demarkasjonslinjer, megle i konflikter, rapportere beskytninger. forhandle med partene, og påse at FNs resolusjoner blir fulgt, samtidig som man støtter andre FNmisjoner i regionen og hele tiden rapporterer tilbake til FN slik at verdensorganisasjonen har muligheter for å kunne oppfylle sine forpliktelser. UNTSO fikk i utgangspunktet et tidsubegrenset mandat for Midt-Østen, et mandat som signaturmaktene Israel, Jordan, Libanon, Egypt og Syria ikke kan si opp. Dette har vist seg å være en klok beslutning som har gjort det mulig for organisasjonen å operere kontinuerlig og langsiktig. Det viktigste uløste regionale problem er fortsatt de palestinske flyktningene, og de utfordringer dette fortsatt gir organisasjonen selv etter 60 år. I dag, i 2009, er situasjonen den at både Israel og Syria gjør krav på 1200 kvadratkilometer av Golanhøydene. Hvis situasjonen skulle utvikle seg slik at Israel viser seg villig til å gi Golan tilbake til Syria som ledd i en endelig fredsslutning, vil dette også angå UNTSO. Libanon har også blandet seg inn med krav på 22 kvadratkilometer, de såkalte Sheebagårdene. En grenserevisjon her vil utvilsomt også involvere UNTSO. UNTSO fortsetter også rapporteringen om Arafat, Peres og Rabin får Fredsprisen 1995: Yitzak Rabin myrdet i Tel Aviv 2000: Israel trekker seg ut av Libanon Andre intifada bryter ut 2005: Israel trekker seg ut av Gaza 2006: Hamas vinner valget på ny palestinsk lovgivende forsamling det alt overveiende problem i regionen og resultatet av 6 dagers krigen i 1967, nemlig okkupasjonen av den såkalte vestbredden. FN mener Israel okkuperer Vestbredden, mens Israel formelt bare gjør krav på Øst- Jerusalem, mens utbyggingen fortsetter. UNTSO har fått tilbud om å flytte hovedkvarteret fra israelsk territorium, men har hittil takket nei fordi man med dagens sentrale plassering har en helt unik mulighet til rapportere fra området. NORDMENN I UNTSO Til slutt et par ord om nordmenn i UNTSO. De siste 50 år, dvs fra 1956 har Norge årlig hatt relativt mange militære observatører i UNTSO og to ganger har Norge også hatt sjefsstillingen, først ved generalløytnant Odd Bull og senere generalløytnant Martin Vadset. Blant de første norske observatører kan ellers navnes oberstene R. Kvinge og C. F. Moe som fikk plass i staben. Senere huskes med glede bl.a. oblt Anton Olstad, oblt Erling Hornslien og oblt Erling Lund blant mange flere. I tillegg til forsvarspersonell, stilte Norge tidlig politifolk og andre spesialister bl.a. på sambandssiden til disposisjon for UNTSOs hovedkvarter og i UN Field Service. Israel angriper Hizbollah med bakkestyrker i Libanon 2009: Israelske bakkestyrker går inn i Gaza Endelig er den her! Roger Helmers, mannen som tok tangentene ut i krigen er klar med sin cd: Yonder - distant but within sight CD og digitalt album er nå til salgs over alt hvor musikk selges. Smaksbiter på låtene kan du få på http://www.myspace.com/rogerhelmers, og se også www.yonder.no. Tilbud til medlemmer og forsvars-ansatte, kr. 125,- gjennom NVIO. Ring eller mail Berit Magnussen på tlf: 2309 3549, e-post: e-bemagnussen@mil.no Første gang vi i FNVLF fikk høre Roger Helmers demotape, med egenkomponerte tekster og melodier av opplevelser fra forskjellige internasjonale operasjonsområder, slo det oss med en gang at Roger hadde klart å sette ord på de følelser og opplevelser som mange veteraner ikke klarer å få formidlet til sine omgivelser. Dette syntes vi var svært spennende, og valgte å sponse musikkprosjektet. Hans temavalg, tekster og egenkomponerte musikk er et sterkt tilbakeblikk, og vil vekke mange minner hos alle som har deltatt i militært eller sivilt internasjonalt arbeid. CDen anbefales på det aller aller beste. Odd Helge Olsen, President FNVLF Se mere av Yonder på Youtube.com. Søk på Roger Helmers Ja, takk jeg bestiller stk. av CDen Yonder - distant but within sight til spesialpris til medlemmer og forsvars-ansatte kr. 125,-. Navn:............................................... Adresse:............................................. Sted:................................................ Bestillingen sendes: NVIO PB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77

:aktuelt: ute Så tillater jeg meg å gjenta hva jeg tidligere har påpekt, nemlig at hvis Norge i dag, tross vårt engasjement i Afghanistan også skal stille personell til Kongo, så vil det være en alvorlig utfordring for Forsvaret. Blodige Kongo: Nye massakre i vinter Blodbadet i Kongo druknet i nyhetene om krigen i Midt-Østen. Tross nye massakre i jule-og nyttårshelgen fikk disse nyhetene liten plass i norske og internasjonale massemedia, og mange spør med rette, har vi glemt Kongo? Miljø-og utviklingsminister Erik Solheim som selv besøkte Kongo i november 2008 forsikrer i pressen at det har vi ikke og hevder at regjeringen har fullt fokus på det som skjer med kvinner, barn og sivile. Javel, og hva så? Av lars reiermark Før jul stilte jeg spørsmål om Norges deltakelse i en utvidet FN-styrke. Spørsmålet er ikke endelig avklart, men vår forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har vært på reise i Afrika og gjester bl.a. Kongo nå i januar. Sjefen for FN-styrkene i Kongo har anmodet Norge om å bidra med soldater, ikke bare penger og forsvarsministeren har for så vidt bekreftet at Norge kommer til å bidra, men har ikke sagt noe om med hva og hvor meget. I mellomtiden har pressen begynt å interessere seg for saken. Dagbladet for 20.januar skriver i sin leder at Mye tyder på at det norske bidraget vil være mye av det samme som man planla i Sudans vestlige region, Darfur, for et par år suiden. Det besto først og fremt av ingeniørstyrker og soldater som skulle drive opplæring. Den gangen som nå var det politikerne som kom med løfter, mens fagfolkene i Forsvaret måtte minne om det som kalles fakta på bakken. Denne gang er det Befalets Fellesorganisasjon (BFO) som ber forsvarsministeren huske at det langt fra er sikkert at det finnes ressurser til noen flere utenlandsoppdrag enn de Forsvaret allerede har. BFOs leder Eivind Solberg sier at Forsvaret skal ha lavere aktiviter på noen områder i 2009, og at det derfor virker lite logisk å pålegge det ytterligere oppgaver. Selv om uttalelsen kan tolkes som en intern kamp på hjemmebane, er det viktig at politikerne forstår at et rasjonalisert forsvar med NATO-oppdrag i Afghanistan har sterke begrensninger som skaper problemer for Norges FN-spor. STYRKE OPPLØST Dagbladet konstaterer at det både er viktig og riktig at forsvarsministeren vil tilbake i FN-sporet når det handler om Afrika, og fortsetter Selv om det tok tid å stable en ingeniørstyrke på beina til Darfur, klarte man det etter noe tid. At de aldri reiste til Darfur, sørget Sudans president for. Nå er denne styrken oppløst, og en ny til Kongo vil igjen ta tid. Spørsmålet er om ikke Norge burde minne FN-organisasjonen om at vestens vegring for å sende soldater til Kongo har rot i erfaringene av FNs manglende evne til planlegging og gjennomføring av dagens operasjoner. Dessuten Bildet: Regjeringssoldater fra Kongo tar seg en pause under regnværet. må politiske løfter og militære ressurser henge sammen når regjeringen kjenner FN-samvittigheten svi Så langt Dagbladet, men det er minst to andre faktorer som kan begrense en eventuell norsk deltakelse i Kongo. Det ene er at den styrken man planla for Darfur ikke var noen enhetlig norsk styrke,-det hadde man rett og slett ikke personell til. Derfor var styrken også tenkt satt opp som en svensknorsk styrke, og spørsmålet er derfor om Sverige fortsatt vil være med for å berge det som noen politikere tydeligvis ser som Nordens ære. Det annet er at en eventuell forespørsel om et norsk styrkebidrag nødvendigvis må komme, ikke fra FNs Force Commander i Kongo, men på vanlig måte fra FNs Generalsekretær. NORSK DELTAKELSE? Jeg har tidligere skrevet at Norge med hell har hatt en bataljon i Katanga i ONUC på 1960-tallet. Avdelingen løste den gang sine oppdrag med heder og tjenesten innebar både vakt, patrulje og MP tjeneste samt opererte man i mindre forband som lett infanteri i samvirke med bl.a. svenske infanteriavdelinger. Den gang tok man en avdeling fra vårt mob. forsvar, det er ikke lenger mulig rett og slett fordi vi ikke lenger har slike avdelinger. Så tillater jeg meg å gjenta hva jeg tidligere har påpekt, nemlig at hvis Norge i dag, tross vårt engasjement i Afghanistan også skal stille personell til Kongo, så vil det være en alvorlig utfordring for Forsvaret. Da kommer vi heller ikke utenom å måtte diskutere hvordan en slik styrke skal være sammensatt og utstyrt både hva angår personell og materiell, og bestemmer man seg for å sende et feltsykehus, så betyr det en langt mer sammensatt avdeling enn noen gang tidligere, rett og slett fordi Kongo er Kongo og kan ikke sammenliknes med noe annet. Utfordringen er om mulig ennå større hvis man satser på personell som skal drive opplæring; hva med personellets fransk kunnskaper? Kan man bedre lykkes hvis man endrer mandatet?det vi vet i dag, er at den styrke FN har i området ikke er i stand til å løse oppdraget, og hva da? Det hevdes at FN-styrken MONUC (Mission des Nations Unies en Republique du Congo) er den største FN-styrke noensinne. Det er kun delvis riktig og betyr i virkeligheten ingenting hvis ikke mandatet er avpasset til de politiske forhold og situasjonen på bakken. NYE MASSAKRE På den siste dag i 2008, på selve nyttårsaften ble det kjent at såkalte opprørere i Øst-Kongo hadde angrepet fire nye landsbyer i området og at om lag 200 mennesker, barn, kvinner og menn i løpet av 25-26 og 27. desember hadde regelrett blitt hakket i hel av tilhengere av en ugandisk fraksjon som opererer i Øst- Kongo og som kaller seg Herrens Befrielseshær (LRA).Årsaken skulle være at en av partene i den nye koalisjonen hadde nektet å underskrive en allerede avtalt fredsavtale. Så kommer ytterligere meldinger, denne gangen fra Human Rights Watch (HRW) om at tallet på drepte i løpet av januar er steget til minst 620 og i tillegg er mer enn 160 barn bortført. LRA tok seg inn i området med det formål å drepe, og de etterlot seg få overlevende, sier seniorforsker Anneke Van Woudenberg i menneske-ettsgruppen Human Rights Watch ifølge en NTBmelding som kun ble bragt som en liten notis i norske aviser. Det heter ellers som en hale at- Tallene er basert på en felles to ukers lang gransking fra HRW og den kogolesiske rettuighetsgruppen Justice Plus. Ja, man kan saktens telle offrene, men det hjeler lite. Det blir kun statistikk, mern ett er sikkert; under slike forhold har freden ringe kår, men det er fortsatt tillatt å håpe. 16 17

:portrett: :portrett: Rapport frå ein blå bunker - Intervju med Vidar Lehmann Vidar Lehmann har opplevd mye. Tankene og opplevelsene fra tjeneste i felt, men også en del andre flotte dikt, har han samlet i Diktsamlingen Rapport frå ein blå bunker, som ble lansert 10. desembr 2008. I dette nummer av Sjekkposten tar vi en nærmere titt på dikteren og hans diktsamling. Av Kristin bjerkli Vidar Lehmann er pensjonert overlege og professor i indremedisin ved Haukeland Universitetssjukehus. I tilammen tre år har han arbeidet i legetjenesten i fem fredsbevarende FN-operasjoner/utenlandssoperasjoner i Midtøsten og på Balkan, som har etterlatt mange sterke inntrykk. Du har sett mye stygt, men ser ut til å takle det bra? - Ja, jeg er heldig. Vi helsearbeidere er vant til så mye, vi blir på en måte herdet. Jeg klarer meg bra. Men det kan ikke alle veteraner si, enten de kjempet i annen verdenskrig, eller deltok i utenlandsoperasjoner av eldre eller nyere dato? - Nei. Gjennom årene har jeg gjennom mitt yrke, og ellers hatt nær kontakt med både krigsdeltakere fra Annen verdenskrig og med tidligere FN-soldater. Sårene i Bildet: Vidar Lehmann har begått en diktbok. Rapport fra ein blå bunker er i salg. sinnet har vært svært like. De sliter med bildene inne i hodet, får aldri fred, har mareritt og søvnproblemer blant annet. Noen av diktene mine handler om møte med disse veteranene. Ved et par anledninger fikk også jeg - som så mange andre - merke noe av den ensomme svien etter hjemkomsten. Å skrive dikt om de sterke inntrykkene er vel også en måte å bearbeide de på selv? Ja, i årenes løp har jeg skrevet og tatt vare på en del dikt. Noen, men langt fra alle, kretser om hendelser og inntrykk fra min tjeneste i felt. En del av dem er nå altså samlet mellom to permer under tittelen Rapport frå ein blå bunker. ETTERKRIGSTID Lite kan målast mot det å koma heim men mykje kan seiast Det einaaste siker er at dei som var med ikkje er som før Krig er meir enn brotne bruer brende gardar og sprengde kvartal forvilla husdyr som vaklar avgarde på jakt etter vatn menneske som livet renn ut av og lukt av råtnande kjøtt Stundom er krig natta sitt skrømt lukka sin skarprettar kvardagen sin ljåmann heimkoma sin Fenrisulv Berre godhug kan aksla seg mot han RAUD MORGON Gud om du likevel skulle finnast: Lat meg ikkje vakna til ei raud sol i aust bak sotskyer stigande frå eldmørja som var by i går av skrik kjøvde i logebrølet og rop frå dei endå levande om hemn Mange skriver dikt som blir liggende i skuffen, som dine i flere år. Hvordan har det seg at du bestemte deg for å gi ut en diktsasamling nå? I 2008 var det mye tids fokus på de psykiske ettervirkningene hos veteraner fra internasjonale operasjoner, og støtteapparatet som svikter disse. Dette gjorde at egne minner og refleksjoner dukket opp igjen, og jeg bestemte meg for å gi ett lite personlig bidrag. Det er to grunner til at denne boka utgis. Alle som skriver vers håper at noen leser og liker dem. I tillegg håper jeg at noen av versene kan være med på å belyse opplevelser og tanker som både veteraner fra utenlandsoperasjoner og andre krigsdeltakere har hatt. Derfor skulle jeg ønske at boken også blir lest av andre enn disse. Du har bestemt deg for at inntekten fra salget av Rapport frå ein blå bunker skal gå til Stiftelsen Veteranhjelpen. - Ja, jeg forsøkte å finne ut hva jeg kunne gjøre for å hjelpe disse karene. Det foregår slik at halve opplaget er donert til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) for salg til medlemmene. All inntekt av dette går uavkortet til Stiftelsen. Den andre halvdelen av opplaget selges på det åpne markedet. Alt eventuelt overskudd fra dette salget skal også gå til Stiftelsen. SNIPER ALLEY 94 Den røde time er kommet så måtte det hende på ny! En bølge av stål har flommet over en vergeløs by Århundres stille gater under kastanjenes løv er flerret av tusen granater og kledd i en kappe av støv Omsider kommer en skyet dag med novembersludd Borte er våpengnyet Da faller et enkelt skudd Så stiger et skrik i dagen fra en i den siste nød liggende kroket på magen mens asfalten farges rød Et rifleløp trekkes stille inn fra en vindusprekk Så pusses det og den lille tomhylsen kastes vekk En dag av tusen er over og enda et liv er tatt Gud, hjelp dine barn som sover! Å by, Sarajevo, god natt! Diktsamlingen inneholder ikke bare dikt om tanker og opplevelser fra din tjeneste i felt? - Krigen sin svøpe blir det sjelden vakker poesi av, så jeg håper at noen av de andre versene der ufred ikke er temaet, kan minne om at livet også har andre og lysere sider. TIL DEG I JANUAR Som hausten sine lauvfall gjennom tider vart elt til voksterjord for nye tre har kvardagsvenskapen med deg omsider slått rot og skote opp som meir enn det Det står ein rogn ved steingjerdet i hagen han tenkjer på ei lind som han fekk kjær i vind og kjøld stig greinene mot dagen og drøymer om ein haust med raude bær Er det noen opplevelser fra din tjeneste i felt som har satt ekstra store spor? - Ja, den store tragedien 3. februar i 1979. Da mistet jeg tre gode venner i Libanon. Diktet om dem har han kalt I freden si teneste. Det åpner boken (se omtale på neste side). Dikteren Kolbein Falkeid har omtalt deg som en hybrid mellom Jakob Sande og Nordahl Grieg - det er ingen dårlig sammenligning? - Jeg har fått god hjelp av Kolbein Falkeid til å luke vekk de aller verste, smiler han. (Forts. neste side) 18 19

:portrett: :aktuelt: ute 20 Rapport frå ein blå bunker - Vidar Lehmann (forts.) Helikopterulykken i Sør-Libanon i 1979 Den 3. februar 2009 er det tretti år siden den største enkeltulykken inntraff for norsk fredsbevarende FN-personell. Den dagen i 1979 styrtet et norsk helikopter i Sør- Libanon, og de fire ombord omkom. RAPPORT FRÅ EIN Blå Bunker Meningsfylte dikt om tjeneste i internasjonale operasjoner, og livet generelt. Vidar Lehmann er veteran og tidl. overlege og professor ved Haukeland Universitetssykehus. i tilsammen tre år har han arbeidet i legetjenesten i fem fredsbevarende utenlandsoperasjoner, som har etterlatt mange sterke inntrykk. Tankene og opplevelsene fra tjeneste i felt, men også en del andre flotte dikt, har han samlet i Diktsamlingen "Rapport fraå ein blå bunker". Diktsamlingen kan kjøpes hos Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) - for kr. 160,-. Inntekten fra salget vil gå uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelpen. Bestillingen sendes: NVIO, PB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77 Eller ring eller mail Berit Magnussen på tlf: 2309 3549, e-post: e-bemagnussen@mil.no De hadde nettopp tatt av fra helipad en i Naqoura for å evakuere to FN-soldater fra Fiji-bataljonen, begge alvorlig såret under en skarp konfrontasjon. På framvei, i åtti meters høyde over den steinete bakken traff rotoren en kraftledning, og helikopteret falt ned. De omkomne var major/ lege Egil Kjeldaas, løytnant/sykepleier Jostein Berg, løytnant/maskinist Kjell Edgar Ruud og fenrik/pilot Per Frode Eriksen. Posthumt fikk de fire Forsvarets medalje for edel dåd. I Naqoura står en minnestein over de fire. På en minnestøtte på Norway Place i Ebl es Saqi kan navnene deres også leses blant de til sammen 21 norske UNIFIL-soldater som døde under tjeneste i de tjue år Norge bidro med kontingenter. Selve bautaen er den ene rotorvingen fra det styrtede helikopteret. Stedet blir passet og vakkert vedlikeholdt av byen sin befolkning. Internasjonale oppdrag i fredens tjeneste skal være fremtidsrettet og bære i seg håpet om en bedre hverdag. En gang i mellom må vi likevel se oss tilbake, minnes dem som betalte den høyeste prisen og ta det med inn i morgendagen. - De som i dag avtjener førstegangstjeneste og en god del av dem som deltar i dagens internasjonale fredsoppdrag var ikke født da helikopteret med de fire falt ned. Måtte trettiårsdagen minne både dem og oss andre om at freden har sin pris, sier Lehmann. Diktet I fredens si teneste handler om denne ulykken: I FREDENS SI TENESTE «Til minne om lege egil Kjeldaas, sjukepleiar Jostein Berg, pilot Per Frode eriksen og maskinist Kjell Edgar Ruud.» I åsane aust for Naqoura der vegen går rett forbi styrta eit helikopter i ura i februar syttini Fire flaggkledde bårer vart enden for alle ombord Fåfengde var våre sorgvreide tårer fatige våre ord Dei siste spora er gøymde i sandjord og solsvidd kratt Men brør, når vi alle ein dag er gløymde skal dette bli ståande att: Ein morgon skal ul av granater tagna for fred og justis og inen fleire FN-soldatar treng døy in the Service of Peace Ny kontingentsjef i Afghanistan Mazar-e-Sharif: Det norske styrkebidraget i Afghanistan har fått ny kontingentsjef (NCC). Tirsdag overtok oberst Ole Asbjørn Fauske jobben etter oberst Ivar Halset, som sammen med sin stab nå vender hjem til Norge. Av Knut H. GrAndHAGen, presseoffiser i AfGHAnistAn Med det er den femtende kontingenten (halvårsrotasjonen) av norske soldater i Afghanistan begynt. Den nasjonale kontingentsjefen i Afghanistan er Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) sitt fremskutte ledd i Afghanistan. Sjef for Operasjonsstøtteavdelingen ved FOHK, brigader Gunnar Gustavsen, ledet overtakelsesseremonien. Brigader Gustavsen takket oberst Halset og hans stab for innsatsen de har lagt ned over det siste halve året i Afghanistan, og ønsket den nye staben lykke til med oppdraget. BLI UNNVÆRLIG - Vi skal videreføre den kursen som våre forgjengere har lagt, og opprettholde fokuset med å bruke hver dag til å bidra til Ivar Halset og hans stab vender nå hjem til Norge at sikkerheten i Afghanistan etter hvert kan håndteres av afghanerne selv, konstaterer den nye kontingentsjefen. For å drive denne prosessen frem har vi nå et økt fokus mot utdanning og trening av afghanske sikkerhetsstyrker, sier Fauske og viser til at Norge bidrar på mange nivåer i Afghanistan. Senest i januar reiste et nytt norsk styrkebidrag til Nord-Afghanistan, Operational Mentoring and Liaison Team (OMLT) Kandak. De skal trene og utdanne en afghansk bataljon i Faryab provins. I Faryab har Norge også sitt største militære bidrag, en provinsiell stabiliseringsstyrke (PRT) i byen Meymaneh. HELHETSFOKUS Men det er ikke bare OMLT-avdelingene som skal bidra til å heve kvaliteten på de afghanske sikkerhetsstyrkene. Det er en oppgave som er prioritert blant alle norske styrkebidrag. - Også PRTen vår i Meymaneh gjennomfører sine oppgaver i samarbeid med afghanerne. Gjennom dette får dels afghanerne høyere kompetanse, men også en større grad av legitimitet og tillit i den afghanske befolkningen, sier Fauske og legger til at de norske styrkene i Afghanistan er blant de som har høyest fokus på felles operasjoner med sine afghanske kolleger. KAN VÆRE STOLTE Når Ivar Halset og hans stab nå vender tilbake til Norge har de all grunn til å være stolte over innsatsen sin, sier Fauske. - NCC XIV har gjort en god jobb, og har bidratt til å heve kvaliteten på norskinnsats i Afghanistan på den tiden de har vært her. Nå er det vår tur, og når vår vakt er over om et halvt års tid er nivået enda et hakk høyere, avslutter kontingentsjefen. Oberst Ole Asbjørn Fauske leder en kontingentstab med personell fra hele Forsvaret; med personell fra Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Forsvarets fellesavdelinger og Forsvarets logistikkorganisasjon. Fakta om OMLT: OMLT: Operational Mentoring and Liaison Teams er personell som trener og utdanner den afghanske Hæren i alt fra doktrine og operasjonsplanlegging til organisering og administrasjon. Norge har OMLT-avdelinger på korps og brigadenivå i Mazar-e-Sharif, samt en bataljons-omlt i Meymaneh. NCC: NCC er forkortelsen for den nasjonale kontingentsjefen og den nasjonale kontingentstaben. Kontingentstaben er på rundt 20 personer, og er Fellesoperativt hovedkvarters fremskutte militære ledelse i Afghanistan. Den nasjonale kontingentstaben er lokalisert i Mazar-e-Sharif, i den norske leiren Camp Nidaros. PRT: Den norske stabiliseringsavdelingen i Faryab, PRT Meymaneh, er en avdeling bestående av norske og latviske soldater, samt et sivilt element som består av politiske rådgivere, politi- og utviklingsrådgivere. Norge har også tre helikoptre stasjonert i Meymaneh, Norwegian Aeromedical Detatchment. 21

:aktuelt: wwf I 2006 etablerte vi kvinnegruppen i Europa. I 2007 for Asia og Pasific, og med etableringen av kvinnegruppen i Afrika er vi i startfasen for et utrolig spennende arbeid. Møte i World Veterans Federationkomiteen for afrikanske saker I år var møtet for WVFs komité for Afrikanske saker lagt til Maputo- Mozambique 4.-8. september. Jeg reiste dit i egenskap av Vise President i WVF og samtidig leder for Standing Committe on Women (SCOW). Mitt mål var å bidra til etablering av den Afrikanske komitéens arbeidsgruppe for kvinner. Av marie elisabeth sveri visepresident Wvf /CHAir scow WVF ble etablert etter 2 re Verdenskrig for Krigsveteraner. For tiden er det 3 komiteer foruten SCOW. De er for hhv Asia og Pasific, Afrika og Europa. Norge er det første land representert med FN Veteraner. Vårt medlemsskap ble sterkt oppfordret av nå avdøde Bjørn Egge som også hadde vært President i WVF. Dette markerte en helt klar kursendring for WVF, og ikke minst en anerkjennelse av Fredsbevarende og fredsoppbyggende styrker, og at også de må anses som veteraner. Jeg anbefaler enhver å se på vår hjemmeside www.wvffmac.org for mer informasjon. Men tilbake til kvinnesatsningen i WVF. På begynnelsen av -80 tallet etablerte man SCOW, med formål om å ivareta kvinnesaker, dvs. kvinnelige krigsveteraner eller de som på en eller annen måte var skadelidende under en krigshandling. Ved Generalforsamlingen i Malaysia i 2006 ble SCOW oppgradert til å være et globalt samlingsorgan med plass i styret. Undertegnede ble valgt som leder, og min nestleder er fra Australia. SCOW er åpen for begge kjønn og for alle organisasjonene innen WVF basert på det arbeidsområdet vi skal representere. Bildet: Kransenedleggelse ved bl.a Eduardo Mondlanes gravsted I Maputo I 2006 etablerte vi kvinnegruppen i Europa. I 2007 for Asia og Pasific, og med etableringen av kvinnegruppen i Afrika er vi i startfasen for et utrolig spennende arbeid. Vi har i hovedsak identifisert 4 hovedområder som dekker kvinnelige veteraner, ofre etter en krigshandling, familie og barn. Disse 4 områdene har felles trekk som bl.a. traumer, stigmatisering, seksuell mishandling og PTSD. Møtet i Maputo ble en svært fin opplevelse. Først og fremst var kvinnene utrolig interessert og spent på de mulighetene en slik kvinnegruppe og satsning innenfor den Plaketten utenfor ACCLN Afrikanske komiteen. Dernest fremkom en masse relevante problemområder som ikke bare relaterer seg til kvinner spesielt, men til hele familien og dens utfordringer, enten under eller etter en krigshandling. De fleste kvinnerepresentantene hadde bakgrunn fra en eller annen krigshandling. Flere var høyt dekorert for sin innsats, og hadde ikke minst sterk status blant de mannlige deltagerne. Det var betryggende å se at i flere av de afrikanske landene hedres kvinnene for sin innsats. Representanten fra Mozambique ble valgt som leder, og øvrige medlemmer er fra Zimbabwe, Angola og Sør Afrika. - Dagen etter styrte hun arbeidsgruppen med sterk hånd, og jeg ser frem til både det videre samarbeidet samt gleden av å kjenne slike flotte mennesker. Jeg er av den oppfatning at deres erfaringer vil være nyttige bidrag til det videre arbeidet og samarbeidet mellom de forskjellige komiteene. 7 september markerte 20 års jubileet for den Mozambeiske veteran- organisasjonen ACLLN. President Armando Guebuza åpnet konferansen, og sto også for åpningen av de nye lokalene til foreningen. Han er også president i veteranforeningen. Det politiske partiet Frelimo ble grunnlagt av Eduardo Mondlane på begynnelsen av 60 tallet. Vi besøkte landsbyen der han vokste opp, og 2 av hans barn sto for mye av presentasjonen rundt Mondlane og hva han sto for. Av tema under konferansen for øvrig, var rapportene fra de forskjellige landene. Det er meget nyttig for de ulike landene å få informasjon fra sine naboland, samt skape nettverk og benytte seg av andres kunnskap. I tillegg hadde vi innlegg om Veteranarbeid og erfaringene rundt dette. Sør- Afrika etablerer organiserte primærhelsetjenester for veteraner. Her har flere Bilde av President Kenneth Kaunda og undertegnede land i Afrika meldt sin interesse, og det arbeides nå tett med flere land for å etablere denne tjenesten. Sør Afrika arbeider også for at alle de Afrikanske landene skal få PC er og internett i de forskjellige organisasjonene slik at kommunikasjonen kan opprettholdes på en fornuftig måte. Under selve konferansen hadde jeg æren av å sitte ved siden av Zambias tidligere President Kenneth Kaunda. Det var en meget hyggelig person som i sitt 84 ende år reiste rundt og promoterte HIV og AIDS bekjempelse. Mitt arbeid i WVF er svært spennende og lærerikt. Meningsutvekslingen mellom oss gir stor kunnskap om Veteranarbeid verden rundt. Norge har mye å bidra med i den sammenheng, og jeg gjør mitt for å promotere det arbeidet som er utført av FNVLF. Jeg håper det kan skape kontakt og kommunikasjon på tvers av landegrensene. 22 23

:aktuelt: wwf Første møte i World Veterans Federations (WVF) Komité for kvinner G.S har ordet e-vfalck@mil.no Selv om vi ikke har kunnet innfri alle ønskene om støtte som kom inn fra lokalforeningene, håper vi at forsøksordningen der foreningene har fått tilsagn om hvor mye støtte de kan få fra forbundet før årsmøtet, har vært til hjelp i planleggingen av årets aktiviteter og arbeidet med budsjettet. Selv om vinteren mange steder vil være på hell når dette leses, vil jeg nytte anledningen til å ønske alle våre medlemmer GODT NYTT ÅR! mange lokalforeninger, og med alle de gode initiativene medlemmene har, vil vi imidlertid aldri få nok til å gjøre alt det vi ønsker. Det vil alltid være behov for mer penger. For første gang har WVF s komité for kvinner (Standing Committe on Women - SCOW) hatt et eget separat møte. Dette ble gjennomført i Paris fra 19 til 20 november 2008. Av marie elisabeth sveri visepresident Wvf /CHAir scow SCOW representerer alle medlemsorganisasjonene i WVF, og det var representanter fra 16 medlemsland til stede. Vår franske medlemsorganisasjon UFAC (Union Française des Associations de Combattants et de Victimes de Guerre) stilte sine lokaler til disposisjon og sikret en flott ramme rundt begivenheten. Møtene i de ulike komiteene i WVF gjennomføres med en fast ramme. Det er en ordinær agenda, og i tillegg har man spesielle temaer. Jeg hadde et ønske på dette første møtet å gi de kvinnelige representantene informasjon om noen andre lands veteranorganisasjoner og hva de bidro med til sine medlemmer. På talerlisten hadde vi fått flere dyktige personer som holdt interessante og engasjerte innlegg. a) Tidligere leder av SCOW, June Willenz, ga et kort historisk tilbakeblikk på SCOW for deretter å bidra med sin inngående kunnskap om FN og arbeidet der. Avslutningsvis informerte hun om resolusjon 1325 som bl.a. er et viktig instrument for å sikre at kvinner blir tatt med i oppbygging av et land etter en konflikt. b) Dr. Irene Trowell-Harris fra den Amerikanske Veteranorganisasjonen og leder av Senter for kvinnelige veteraner i USA, ga en fyldig oppsummering om oppbyggingen av Veteranadministrasjonen og det arbeidet de i dag gjennomfører hvor man nå anerkjenner veteranene på en helt annen måte og bedre måte enn før. c) Lisa Wise fra e British Legion informerte om deres Veteranorganisasjon og arbeidet de gjennomfører slik at vi fikk en bakgrunn og et sammenligningsgrunnlag på hvordan organisasjonene kan bygges opp. Disse foredragene ga representantene verdifull informasjon og etter mitt skjønn inspirasjon for eget arbeid. Våre deltagere fra land som ikke har tilsvarende apparat fikk synliggjort at veteranarbeid og anerkjennelse av veteraner tar tid, og det er viktig å ikke gi opp. Mellom foredragene fikk deltagerne også informasjon om arbeid som er gjennomført i de øvrige arbeidsgruppene for kvinner. Den europeiske gruppen må kunne sies å ha kommet lengst. Afrika startet sitt arbeid i or, og er kommet godt i gang (se egen artikkel i dette bladet). Asia har så vidt begynt etter noen endringer i organisasjonen. Spørreundersøkelsen som ble sendt ut i or ble kort omtalt, men detaljene og analysene vil først bli presentert på Generalforsamlingen i oktober 2009. Land som ikke hadde besvart ble oppfordret til å gjøre det. Jeg tror møtet ble et verdifult bidrag for å sikre meningsutveksling og erfaringer på tvers av landegrensene. Jeg vil understreke at på grunn av kulturelle og religiøse forhold må kvinner ha et eget fora. Slik vil vi sikre at deres kunnskap, erfaringer og kompetanse blir presentert uten kulturelle sperrer eller filtre. Nestleder i SCOW Helen Crawfard og 2 rep. fra Mali Vi er midt oppe i årsmøtesesongen og mange, kanskje de fleste har avviklet sine årsmøter og har lagt opp en plan for aktivitetene resten av året. Selv om vi ikke har kunnet innfri alle ønskene om støtte som kom inn fra lokalforeningene, håper vi at forsøksordningen der foreningene har fått tilsagn om hvor mye støtte de kan få fra forbundet før årsmøtet, har vært til hjelp i planleggingen av årets aktiviteter og arbeidet med budsjettet. Fordi noen lokalforeninger hadde sine årsmøter allerede i slutten av januar eller tidlig i februar, kom svaret på søknadene for sent. For å kunne gi lokalforeningene bedre grunnlag for sin planlegging må vi være tidligere ute det ideelle ville være at svarene kunne foreligge ved årsskiftet. Når vi har avsluttet arbeidet med årets tildelinger, vil vi se på erfaringene fra i år, slik at vi kan bli bedre neste år, vi vil i alle fall prøve å være tidligere ute. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner er en frivillig organisasjon, og som i de aller fleste frivillige organisasjoner er arbeidet for å skaffe penger til driften en viktig oppgave både sentralt og lokalt. I forhold til flertallet av de frivillige organisasjonene i Norge er vi svært priviligerte, ved at vi har en relativt solid og forutsigbar økonomi basert på tilskudd over forsvarsbudsjettet, og støtte fra Forsvarets veteranadministrasjon til veterantreff og andre tiltak for veteraner. Dette gjør at vi kan opprettholde en mye høyere aktivitet både lokalt og sentralt enn det som hadde vært mulig hvis vi bare skulle basert oss på kontingenten og tilfeldige inntekter. Med den store aktiviteten vi har i Tidligere har overskuddet fra tippemidlene blitt fordelt til idrettslag og kulturaktiviteter, og den enkelte spiller har ikke hatt mulighet til å påvirke hva som skulle støttes. Nå er det innført en ordning som heter Grasrotandelen, der den enkelte spiller kan bestemme hvilket lokalt lag eller forening som skal motta inntil 5 % av innsatsen. For hele landet dreier dette seg om kr 500 mill pr år. Vi kan ikke regne med å få mye av dette, men litt kan det muligens dryppe på våre lokalforeninger også. Forutsetningen er at foreningen tilfredsstiller kravene, som enkelt sagt er at det er en lokal, frivillig organisasjon som er registrert i Frivillighetsregisteret ett nytt register under Brønnøysundregistrene. I år blir registreringen betalt av Norsk Tipping, så det eneste det koster er noen minutters arbeid av den i lokalforeningen som gjør jobben. Det som så gjenstår er å overbevise flest mulig slik at de velger rett når de velger hvem som skal motta deres grasrotandel. Lykke til! Vidar Falck 24 25

:portrett: :portrett: Fakta om Sten Kristiansen Tildelt INTOPSmedaljen med laurbærgren - CIMIC i Afghanistan - det sivilt militære samarbeidet, det var den mest interessant og givende perioden. Der var vi 16 stk som jobbet med sivile ute på landsbygda i to provinser nord for Kabul. Vi opprettet skole og sykehustjenester lokalt, møtte lokalbefolkningen, og så at det vi gjorde var ett lite bidrag. Men behovet der nede er stort, og vi kunne dessverre hjelpe få - men det nyttet. Å se virkeligheten slik utenfor leieren, gjør at en setter mer pris på det vi her hjemme ser på som selvfølgeligheter. - Dette var også ett farlig oppdrag, da vi var ute uten eskorte, kun lett bevepnet, med et par 100.000,- i skuddpremie på våre hoder. Vi fikk god hjelp fra lokalbefolkningen - vi hjalp dem jo - men der nede ser en heller ikke forskjell på venn eller fiende. Hva synes du om å få INTOPS-medaljen med laurbærgren i dag? - Jeg har fått mange medaljer opp igjennom årene, og er selvfølgelig glad for denne utmerkelsen, som er ett uttrykk for lang tjeneste. Men denne medaljen sier ikke nødvendigvis så mye om meg. Derfor er jeg nok mest stolt over medaljen jeg fikk personlig av Sjef DKØ for personlig innsats. - Jeg er veldig fornøyd med de erfaringer jeg har fått gjennom min lange tjeneste, og alle årene i forsvaret. Med laurbærgrenen takker jeg for meg i Forsvaret. For jeg er nå 25% varig invalid som følge av yrkessakde i Bosnia, og ute av Forsvaret, men jeg har selv valgt tjenesten og risikoen. Jeg vil avslutningsvis takke forsvaret og alle tidligere kollegaer, for tiden jeg har hatt der. Lt Sten Rune Kristiansen er opprinnelig utdannet fra Hærens Sambands befalsskole. Han har en omfattende tjeneste for Norge utenfor landets grenser. Hans tjeneste omfatter: UNPROFOR Stkp/Norlogbat i 1995 IFOR Stkp/Logbn/Nbrig i 1996 SFOR Nordbn og NMR i 1997-1999 KFOR II, III, IV i 2000-2001 ISAF III - CIMIC i 2003 EUFOR - Balkan, Bosnia/EU Liason i 2005-2006 Til sammen har han nærmere 64 måneders tjeneste, og er en av de få med medalje fra både FN, NATO og EU oppdrag. Holder nå på med avsluttende juss studier. Fakta om INTOPS-medaljen Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner - INTOPS-medaljen - ble innstiftet 9. oktober 2000, etter forslag fra NVIO (den gang FNVLF). Den skulle tildeles norsk militært og sivilt personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, besluttet av politiske myndigheter i minimum 6 måneder. Medaljen tildeles med laurbærgren for spesiell innsats under internasjonale operasjoner, eller ved mer enn 60 måneders akkumulert tjeneste. Lt Sten Rune Kristiansen er tildelt INTOPS-medaljen med laurbærgren for sin 64 måneders lange tjeneste i utenlandsoperasjoner. Utdelingen av medaljen foregitt under en høytidelig og hyggelig lunsj hos NVIO på Akershus Festning torsdag 29. januar 2009. Av Kristin bjerkli Sten Rune Kristiansn hadde med seg sin far, Gunnar Kristiansen, som selv har lang tjenestetid i Libanon og på Balkan, og er tildelt INTOPS-medaljen med en stjerne. Med slikt besøk ble det naturligvis en del mimring og utveksling av historier og erfaringer, under den hyggelige lunsjen. Det ligger visst i familen med lang tjeneste i utenlandsoperasjoner. 64 måneder tjeneste tid - hvordan har det seg at det ble så mange kontingenter? - Ja, det kan du si. I 1995 skulle jeg bare ta ett kort avbrekk i juss-studiene mine. Det ble et langt avbrekk. Deltakelse i UN- PROFOR var den første jobben jeg søkte - og så langt eneste, og så har det bare ballet på seg nye muligheter gjennom tips og bekjentskaper. Du kan se tilbake på en lange tjenestetiden, der du åpenbart har opplevd mye av både positive og negative ting. Hvordan vil du si at tjenesten har vært? - Til tross for en del sterke inntrykk, så har det vært en fantastisk tid. Jeg har møtt mange fantastiske mennesker. Jeg føler at mange av jobbene har vært positive bidrag i operasjonslandene. Skal jeg klage på noe må det være forsvarets håndtering av de som ble skadd. Selv innså jeg tidlig at om noe skjedde meg, måtte jeg klare meg selv, og ta den risikoen. Hva har vært den mest interessante, spennende jobben? Statuttene er endret flere ganger. Fra 1. november 2005 tildeles medaljen kun til militære observatører og monotorer, eller personell i annet enkeltstående stabsledd i utenlandstjeneste, og for spesiell innsats under internasjonal tjeneste. Første utdeling til de avdelinger som dimitterte i juni 2001. NVIO (tidl. FNVLF) fikk sammen med Tysklandsbrigadens Veteranforening umiddelbart ansvaret for tildeling av medaljen til det personell (ikke tjenestegjørende) som har deltatt i internasjonale operasjoner fra 1947 og frem til 1. juni 2001, 26 27

:lokalforeningene Kom å bli ung igjen sammen med oss som drar til Nijmegen i juli i år! Gjenopplev kameratskapet og alle gledene fra utenlandsoperasjoner og kanskje noen rep- øvelser her hjemme! Dette er en «opp av sofaen og ut på tur»- oppfordring både i forbindelse med forberedelsene samt under selve marsjen. Den gir muligheten for kontakt og praktisk kameratstøtte på asfalt- og grasrotsnivået sammen med tusener av andre. Bli hyllet av inntil en million trivelige og entusiastiske «supportere» fra Nederland og andre tilreisende til «4-daagse» festen knyttet til «Dronningen» blant alle tur- marsjer. Få nye venner fra alle kanter av kloden blant de nær 45.000 sivile og militære deltakere i alle aldere. 4-dagers marsjen i Nijmegen, Nederland 2009 Utfordringen er å gå ca. 17 mil over 4 dager som kan sammenlignes med 17.mai her hjemme i 2. potens. Spesielt siste dagens seiers - og inntogs- parade fra Charlemagne og inn til sentrum, er et fargerikt minne for livet! Hvorfor snakker vi om Nijmegen nå når det er så lenge til sommeren? Jo, det er nå planleggingen begynner, samt de viktige praktiske forberedelsene for en hyggelig tur i Gelderland rundt Nijmegen starter. Det er nå en kan kontakte gamle venner og bekjente for å lage en gruppe som kan dele på opplevelsene. Det er mange argumenter for å gå, og ingen for ikke å gå, hvis helsa ellers er rimelig god. Noen tar turen som en rep-øvelse for på den måten å kunne treffe gamle og nye venner med de samme interesser. Andre ser på det som en måte å teste seg selv á la Birken eller Den Store Styrkeprøven. De som har holdt på lenge med dette har fått det som en egen diagnose og har vanskelig for å la være å delta videre! Vi er en gruppe fra Oslo som kombinerer det å delta i Nijmegen med andre opplevelser. Vi legger opp til en tur som avsluttes med å gå De 4 daagse. Vi flyr til Amsterdam, leier oss en bil og reiser til steder vi ønsker å se. Områdene i kort avstand fra Nijmegen er fulle av historie. Hva med å ta en biltur ned til Waterloo for å se slagstedet til Napoleon, eller en tur til Amsterdam? Finn fram kartet og reisehåndboka og legg opp en liten tur som kan gjennomføres før en legger ut på fire dager med god trim. En vil garantert komme hjem med hyggelige miner selv om medaljen glapp. PRAKTISKE FORHOLD: Marsjen går i 2009 fra og med 21. til og med 24. juli, og for de som vil gå i norsk uniform ligger påmeldingsskjemaet allerede klart på internett (se web - adresse sist i artikkelen). Det er Heimevernet som er ansvarlig for den norske militære deltagelsen. Også her er det først til mølla prinsippet som gjelder. Prisen for deltagelse i marsjen blir Kr. 2400,- som dekker startkontingent, medalje, diplom og forlegning i Camp Heumensoord, som også er start og innkomststed alle dagene unntatt den siste dagen med innmarsjen i selve Nijmegen. Forlegningsstedet er en godt organisert militær leir med mange fasiliteter, men hvor det er nødvendig å medbringe egen sovepose. En har forlegning fra lørdag 18. juli og kost fra lunsj søndag 19. juli t.o.m. frokost lørdag 25. juli. Prisen ovenfor inkluderer også mat og drikke på 3 rasteplasser pr. dag, sanitetsstøtte på rasteplassene og sykestuen, årets T-skjorte samt drift av støtteapparatet før, under og etter marsjen. Siste frist for registrering og betaling er 20. mars for avdelinger og 25. mars for individuelle militære deltakere, men påmelding anbefales så tidlig som mulig for ikke å bli skuffet! Transporten tur/ retur mellom hjem og Nijmegen må ordnes av den enkelte. Seneste oppmøte i leiren er søndag 19. juli kl. 2000. DE FLESTE GRENER REPRESENTERT Det er anbefalt opptil 300 km med treningsturer frem til like før marsjen starter selv om mange klarer seg med mindre. Tren helst ukentlig. For de som ikke har fylt 50 år er kravet at en skal gå marsjen med en ryggsekk som veier 10 kilo og alle bør trene med ryggsekk av flere grunner. Væske- inntak og pauser er meget viktige momenter. I den norske kontingenten er de fleste våpengrener og gradsnivåer representert. På marsjen er vi imidlertid alle likeverdige og i samme båt. For å kunne ha forlegning på samme rom er det nødvendig å føre opp et felles stikkord for egen gruppe, samt i tillegg skrive hvem en vil bo sammen med på påmeldingsskjemaet. I 2008 var det 12 avdelinger som startet, som inklusive de individuelle militære deltakerne ble 301 norske kvinner og menn. Av disse fullførte 285. Å delta slik som de fleste veteraner gjør, som individuelle militære er vel så sosialt og mer fleksibelt enn å stille i en tøff militær avdeling! NIJMEGEN-MEDALJEN. Det som kalles Nijmegen-medaljen er egentlig en kongelig orden, og er approbert for bæring på uniform også etter de siste endringene. VIKTIGE PUNKTER AVSLUTNINGSVIS: 1 Bestill reiser så tidlig som mulig! Flyprisene går opp jo nærmere enn kommer våren og det er mange som skal nedover. 2 Sjekk ut grundig følgende web-adresser som også har nyttige lenker: www.nijmegenmarsjen.info ( Vår viktigste hjemmeside med påmeldingsskjemaet og lenker til den norske stabssjefen, Kaptein Knut G. Solberg, m.m.). www.marsjen.info (En viktig og hyggelig side med masse relevant informasjon) www.nijmegenmarsjen.com (Masse fotos fra tidligere marsjer) www.4daagse.nl (Den offisielle hjemmesiden til arrangøren. Viktig for de som skal delta sivilt). For øvrig bør en ta kontakt med den lokale veteranforeningen som kan ha informasjon om egne militære deltakere samt alle de gode rådene som vi ikke har røpet her! God tur og vel møtt i Nederland til sommeren! Vennlig hilsen, Kompani Skjørten! (Alf Skjørten, Trond Werner, John Monn og Einar R. Tamber) Fakta om Nijmegen-medaljen Medaljen er en historie for seg selv, ved at den "utvikler" seg for hvær deltagelse i marsjen. Medaljen er i et femarmet kors i messing, med små kuler ytterst på korsarmene. Korsarmene er forsynt med bokstavene KNBLO (Koninklijke Bond Voor Lichamliche Opvooding) mao Det Kongelige Selskap for Kroppslig Oppbyggelse og i korsarmenes sentrum den hollandske löve i gull på skjoldbunn. Ved 2. gangs deltagelse settes det en krone over korsarmene, og deretter et 3- og 4- tall til å feste på medaljebåndet. Ved 5. gangs deltagelse er det ny medalje, samme form men i "sölv" og blå/hvit emalje, ved 6. gang en krone over denne, og deretter 7, 8 og 9 tall. Alle tall settes på båndet, som er gult, med 2 grönne striper på midten og en grönn stripe på ytterkantene. ved 10. gangs deltagels er det nok en gang en ny medalje, denne gang i "gull" og grönn/hvit emalje, og ved 11. gang en krone over medaljen. Etter dette er det ingen ny medaljen, bare tall, ved 25. gang en eikekrans rundt tallet. Tallene er på en oval "pin" med samme fargekombinasjon som medaljen. 28 29

Snøscootersafari 2009 Alta og omegn FN/NATO VF inviterer i år igjen til Scootersafari 23. 25. april I Alta. Turen går fra en av tre plasser; Jotka, Stilla eventuelt Detsika til Mollisjok. Der vil vi ta utgangspunkt for videre dagsturer til Karasjok/Ravdnastua eventuelt andra plasser. Vi skal prøver å unngå de store utgiftene, og et rotterace med scooter over halve vidda, og heller konsentrere oss å slappe av i sosialt samvær sammen med gode venner inne på Mollisjok fjellstue. Skulle noen ønske å gå på ski dit opp er dette en tur som tar ca 4-6 timer, og er helt nydelig om været holder seg bra (anbefales). De som kjører scooter frakter da bagasjen. Reisen til Alta Alta har direkte flyrute mellom Oslo og Alta og Tromsø og Alta. Flytiden er ca 2 timer hver vei. Prisen på flyreisen ligger ca på kr 1000,- pr vei, alt avhengig av når en bestiller billett. Alle som melder seg på scootersafarien må oppgi ankomsttid og transportmiddel, da stiller vi opp og befordrer. For informasjon og påmelding: Sigurd Pedersen Telefon 990 42240 E-post sigped@spray.no Ketil Oppegård Telefon 47400919 Offisiell innvielse av Lillens låve Mandals nye lokale Det ble en feststemt aften på Lillens låve på Halshaug gård i Mandal, da NVIO avd. Mandal og Lister offisielt innviet sine nye lokaler, kombinert med lokal markering av UNIFIL 30 år den 29. november 2008. Første gang låven ble tatt i bruk av lokalforeningen var på årsmøtet i mars 2008, og siden har lokalforeningen holdt på med oppusing og innredning. Og nå var det endelig klart for innvielse. Låven ligger ca 500m fra Mandal sentrum på Halshaug gård og er et kjent sted i Mandal. Gården har historie helt fra vikingetiden og er nevnt i sagaen flere ganger. Det er til og med bygget et vikingeskip der (halsebussa) som er nevnt i sagaen, som skulle være et av norges største skip. I middelalderen var det tingplass for Mandal og Lister amt. Kvelden hadde vi sett fram til i lang tid,og vi i styret var vel litt spente på hvordan dette skulle forløpe.veteranene med ledsager fant seg godt til rette ved det flotte langbordet som var laget til for anledningen, og de 20 fremmøtte kunne forsyne seg av et flott koldtbord. Underveis måtte veteranene presentere seg for de andre for å bli bedre kjent med hverandre. Det viste seg at det var flere som hadde tjenestegjort i samme kontingent uten at man var klar over dette og da begynte praten virkelig å gå. Etter hvert kom da kveldens høydepunkt, nemlig en ekte mavedanserinne, siden kvelden også var viet 30 års markeringen. Stemningen steg i taket og den ble heller ikke mindre da undertegnende og president Odd Helge måtte ta del i mavedansingen. Etterpå holdt presidenten tale og han presiserte hvor viktig det var at lokalforeningene fikk sin egen plass å være, slik som på Lillens låve hvor vi har kontor og festsal, slikt skaper mer samhold og gir ny giv til foreningen. Det så ut som alle koste seg og styret var fornøyd med at det kom i havn med sitt første store arrangement. På Lillens låve på Halshaug gård holder også det lokale NROF til, og en gruppe kunsthåndtverkere med utsalg. Det at Mandal og Lister har etablert seg på låven kommer alle medlemmene og veteraner lokalt tilgode, og allerede på nyåret vil lokalforeningen begynne med veterantreff/pizzatreff der hver annen onsdag i måneden, med start 11. februar d.a. Odd R Hille NVIO avd. MANDAL og LISTER :lokalforeningene 31

:lokalforeningene :lokalforeningene Vellykket veterantreff i Mosjøen NVIO avd. Mosjøen og omegn arrangerte veterantreff nyttårsdagen. Same procedure as last year: Første torsdag i hver måned arrangerer lokalforeningen veterantreff på Milano i Mosjøen. Denne gangen falt det på nyttårsdagen. Sju personer hadde revet seg løs fra pinnekjøtt, kalkun, ribbe og alt annet julesnadder for å være med på en liten historisk begivenhet i det forbundet fra 01.01.09 har en mer samlende profil for veteraner som har gjort tjeneste utenlands. Veteraner av begge kjønn var representert på treffet. All verdens lokale problemer ble løst mens pizzaen gled ned. Etter hyggelig samvær var det tilbake til hus og heim og snømåking. Ha et godt nytt år! Trond Erik Vollen Sekretær Hjelp oss med navn! Dette er "Veterantroppen" i Trøndelag, kan du hjelpe oss med et godt navn? Om navnet viser den lokale tilknytting så er det fint. Bruk historieboka. Troppen tenkes brukt ved anledninger der det kan passe med en "Paradeavdeling" Vi var til stede ved blomsterseremonien utenfor Nidarosdomen 24 Oktober ( FN-dagen) Forslaget kan sendes til knularss@hotmail.com Rana og Omegn FNVF: Veterantreff i 2009 Rana og Omegn FNVF flytter sine veterantreff fra Meyergården hotel til NORD- MOHØGDA 4, MO. Følgende åpne veterantreff er fastsatt for 2009: torsdag, 29.jan., torsdag, 26.febr., torsdag, 24.sept., torsdag, 26.nov. Alle dager kl. 1900. Det vil bli servert pizza Med vennlig hilsen Arnljot Skogheim Flott juletrefest for MC klubben MC gruppa i NVIO avc. Oslo avhodt juletrefest for veteraner med familier søndag 18. januar i sine lokaler i Lommedalen. Dette er andre gang MCgruppa innbyr til juletrefest. Det var ca 35 fremmøtte og et stort aldersspenn. Fra fire til åtti år! Det ble servert prima grillmat rett fra grillen ute på rampa (!!), pølser og brus til barna. Så var det kaffe og kake, med påfølgende besøk av selveste julenissen. Han hadde selvsagt med seg godteposer til de minste. Foruten bilbane og hockeyspill hadde barna også sitt eget TV-rom, noe som var populært blant de litt eldre barna. Her gikk det i tegnefilm hele kvelden. Arrangørgjengen i MC-gruppa traff blink med sin uformelle og enkle invitasjon denne kvelden. På planleggingssiden hos gruppa ligger også et sommerarrangement, der også barna vil være i fokus. 32 33

:lokalforeningene :kontakt: med leserne Minneord: Ved Moukhtar Yousef Saadehs bortgang i desember 2008 er den mest sentrale person i Ebel- es Saqi fra Norbatt I til Norbatt IXL- gått bort. Yousef Saadeh var moukhtar (ordfører) fra 1963 til 2000. Han var en sindig, vennlig og klok representant for sine bysbarn og representerte stabilitet i et ellers urolig område for Norbatt i 20 år. Parallelt med moukhtar jobben fortsatte han å jobbe med oliven og fruktdyrkning helt til det siste. Moukhtar Yousef Saadeh vil også bli husket for sin store gjestfrihet ovenfor alle nordmenn som tjenestegjorde i Ebeles Saqi og for besøkende fra Norge. Jeg vil minnes Moukhtar Yousef Saadeh som en hedersmann med både alvor og glimt i øyet. Odd Helge Olsen Sjef Norbatt XXIII og XXIV President NVIO Gjensyn med Libanon, november 2008 Det ble gripende møter med fjerne bekjentskaper og noen gjengrodde stier for en gruppe norske veteraner som besøkte Sør-Libanon på slutten av fjoråret. Av o. WAlberG Et flertall av deltakerne tjenestegjorde i Libanon i noen av de første kontingentene for nærmere 30 år siden. Noen kjente hverandre fra før, men de fleste møttes på mimreturen, som ble arrangert av Norsk Veterannett. Besøket startet med en markering av den libanesiske nasjonaldagen i Ebel es Saqi, der representanter for FN-veteranenes Landsforbund og Fredssoldatenes Minnefond også var på plass i tillegg til en håndfull andre norske veteraner som hadde tatt turen på egen hånd. Deretter reiste gruppen til Beirut som ble utgangspunkt for dagsturer til attraksjoner som var nesten utilgjengelige for FN-soldatene på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. På programmet sto blant annet Byblos, Baalbek, Harissa, Beit Eddine og Jeitagrottene. Ambassaderåd Martin Yttervik ved den norske ambassaden i Beirut, som selv er gammel Midtøsten-veteran, tok seg fri en kveld til å briefe de norske veteranene. Det samme gjorde Alice Ludvigsen. Hun er født og oppvokst i Libanon og driver en hyggelig liten restaurant i hjertet av Vest- Beirut. Det var ellers mange høydepunkter på programmet. Men det som varmest mest var gjestfriheten som møter gamle Tilbake i Libanon etter mange år: Arild Henriksen, Remi A. Hansen, Terje Reiersen, Einar Korsberg, Rolf Tungland, Olav S. Nielsen, Arve Øien, Kjell Risa, Arnvid Rydjord, Erik Ask Tungland og Ingunn Ask FN-soldater i Sør-Libanon. Dørene står fortatt åpne når norske veteraner dukker opp på gamle tufter fra tid til annen. Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp» En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har Forbundsstyret besluttet å opprette Stiftelsen Veteranhjelp. Betaling til For svarets Per sonell ser vic e Postboks 1493, Vika, 0116 Oslo Konto nr: 9041 05 14450 :Etterlysning Jeg søker befal og menige fra Kontingent 20 og 21 i KPB Libanon. De kan kontakte meg på arnfinnlien@gmail.com. Med vennlig hilsen Arnfinn Lien :Etterlysning UNIFIL 13/Mek troppen Er det noen som har stort kompani /troppsbilde for mek troppen Unifil 13? Eller andre bilder av hele "gjengen" samlet? Etterlyser også en minnevideo med bla en utrykkning(øvelse) fra samme troppen. Ta kontakt med Geir Grønnerød mob: 90 59 83 51 34 35

:kontakt: med leserne :kontakt: nye bøker Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoner hva nå? :Leserbrev: Jeg har med stor glede og interesse lest Sjekkposten nr 6, og aller mest har det nye navnet og ikke minst den nye Logo gledet. Derfor min uforbeholdne honnør til de som har tenkt de nødvendige tanker for å få dette til. Det er på høy tid at vi får en felles overbygning for alle ulike foreninger. Det som nå blir spennende, er å se hvordan de ulike foreninger på ulike plan klarer å tilpasse seg den nye felles overbygning. Jeg ser at Generalsekretæren uttrykker at mye av identiteten ligger i navnet, og at Landsmøtet allerede har besluttet at lokalforeningene skal bruke forbundets navn, etterfulgt av geografisk betegnelse. Slik jeg leser og forstår dette, betyr det at navnet :Leserbrev: Viser til Sjekkposten 05/08 og Josef Martinsens artikkel I selvstendighetens navn. At Martinsen har mye kunnskap om albanernes lidelser i Kosovo, og hva albanerne ble utsatt for av overgrep og drap tviler jeg ikke på. Men jeg reagerer på at en slik artikkel trykkes i Sjekkposten, nærmest som en sannhet og uten helt uten motforestillinger og kritisk blikk. Enhver konflikt har alltid to eller flere sider, og Martinsens artikkel preges tydelig av at han har tatt parti i en pågående konflikt. Han kommer med flere påstander og halvsannheter, og har tydeligvis ingen motforestillinger mot det albanerne gjorde mot serbere, særlig etter at NATO grep inn i 1999. Og Dayton-avtalen er en avtale som gjelder Bosnia & Herzegovina, og har ingenting med oppløsningen av Jugoslavia å gjøre. Verken Slovenia, Kroatia, Serbia, Montenegro eller Makedonia er omhandlet i Dayton-avtalen. lokallaget tidligere har brukt blir borte. Videre betyr det at der hvor en tidligere har hatt flere ulike lokalforeninger, må disse forene seg under samme navn. Dette betyr igjen at lokalforeningene må oppløses i sin nåværende form. Det betyr også at lokalforeningenes økonomi må samordnes. Hva med til eksempel Tysklandsbrigadens og Svensketroppenes foreninger? Jeg antar at de også omfattes av ordningen. For eninger med god økonomi både lokalt og sentralt. Så står det bare igjen å ønske lykke til med det videre arbeid med å finne løsninger som alle kan leve godt med. Hans Bangstad Helt uten motforestillinger? Martinsens artikkel samsvarer dårlig med mitt bilde av FN, og hvordan man skal opptre på vegne av FN. Jeg har selv to FN-misjoner bak meg. En som soldat i UNIFIL XIV på 80-tallet, og som politiobservatør i UNMIBH på 90- tallet, hvor vi også hadde etterforskning av brudd på menneskerettighetene. Uten at vi som representanter for FN hadde blitt oppfattet som upartiske og nøytrale ville det blitt nærmest umulig å gjennomføre slike oppdrag. At Martinsen har slike meninger som han kommer med i artikkelen for stå for hans regning, og som vi sikkert kunne diskutert riktigheten av i timesvis, men mitt ankepunkt er at Sjekkposten i det hele tatt kan trykke en slik partisk artikkel. Dette blir etter min mening helt feil, og er på ingen måte den respekt man som FN representant skal ha for enhver nasjon. Med hilsen Einar Deisz Sjekkposten svarer: Forbundet er ikke en paraplyorganisasjon for alle veteranorganisasjoner. De lokalforeninger som er med i Forbundet må skifte navn, og vurdere sitt avdelingsnavn (geografiske betegnelse). Andre organisasjoner har ikke noe med NVIOs navneskifte å gjøre. Eventuelle sammenslåinger av våre lokalforeninger er opp til disse, og ikke ett krav fra Forbundet i forbindelse med navnebyttet. Red. Sjekkposten svarer: Sjekkposten sensurerer ikke gjestekribenters meninger - deres syn får stå for seg selv under egen byline. Da nr. 5/08 kom ut var Kosovo ett aktuellt tema i media. Josef Martinsens artikkel handler om Kosovo i dag (slik overskriften også sier), og peker på de forhold som gjør forsoning vanskelig for kosovoalbanerne. Artikkelen gjør ikke krav på å ta for seg Bosnia i dag. Det hadde selvfølgelig vært ideelt å hatt en artikkel om Bosnia i dag i samme nummer. Men Sjekkposten er ingen nyhetsredaksjon, men ett medlemsblad, og har således hverken økonomi eller ressurser nok til å innhente alt av ønskelig stoff og vinklinger. Aktuelt fra det tidligere operasjonsområdet Bosnia må derfor vente til en senere anledning. Red. HARDT STYRBORD Glimt fra norsk sjøkrigshistorie Redaktør Max Hermansen Sjømilitære Samfundsforlag ISBN 978-82-997703-0-9 Innbundet - Fullillustrert i farger og fotos i sort/hvitt I tillegg karter/skisser. Til sammen 192 sider Pris kr. 293,- Av lars reiermark La meg begynne med en honnør til bokens redaktør, offiseren og forfatteren Max Hermansen som beskjedent nok betegner seg selv for redaktør; men har også selv bidratt som forfatter. Dette er en utmerket bok, meget bra og ikke en dag for tidlig. Som redaktøren selv sier i forordet, så er boken tilegnet norske sjøfolk og den innsats de gjorde, både i eldre tider og i 1. og 2. verdenskrig samt i etterkrigstiden, dvs i vår tid. Her er det blitt plass til historiske hendelser både omkrig orlogsskipet Gøteborgs forlis ved Island i 1718 under Den Store Nordiske Krig, glimrende ført i pennen av islendingen Halldor Baldursson,- samt vår maritime innsats i krigen mot Sverige og England med flåteranet i 1807 som den helt sentrale hendelse som bragte Danmark-Norge inn i Napoleon-krigene på såkalt feil side og den betydning det fikk, blokade og kanonbåtkrig i tvillingsrikenes tid av Hans Petter Oset, ikke minst bataljen ved Alvøen i 1808,-ført i pennen av Bjørn Terjesen. Her finner leseren virkelig et representativt utvalg av både store og små sjøslag som viser den innsats som så vel Marinen som Handelsflåten dvs våre sjøfolk har ytet Norge i trengselstider over 300 år, og jammen har ikke redaktøren også fått med seg noen helt unike skrytebilder fra en tysk ubåtoffisers tjeneste i Nordsjøen i 1. verdenskrig. Det stopper ikke der, redaktøren har og fått med seg historien og beskrivelsen av både nøytralitetsvakten 1939-40 og spesielle begivenheter under invasjonen av Norge april 1940, hhv ved Fridtjof Sandring og Erling Skjold. Denne anmelder er blitt ordentlig glad i denne boken. Alle elementer er med, fra eldre tiders seilskip, kanonbåter og kystinstallasjoner til sjøfly, kystartilleri, langgangsoperasjoner på norskekysten og krigens tilfeldigheter, samt den krigspropaganda som naturlig føyet seg til i oppgjøret mellom de forskjellige typer sammenstøt mellom allierte og norske skip av den såkalte hjemmeflåten, her representert ved den tragiske britiske senkingen av Mira i Lofoten i 1941, også denne beretningen ført i pennen av Erling Skjold, mens Ingvar Fosheim har skrevet om en av våre motorlauncher, ML210. Et eget avsnitt av Øyvind Garvik er viet våre E-skip, fra det første til det foreløpige siste under tjeneste i Barentshavet både under Den Kalde krigen og senere. Utførelse, innbinding og trykk er førsteklasses utført. Grafisk design er ved Terje Jacobsen og grafisk produksjon ved KD Grafisk Produksjon. En stor takk til Max Hermansen og hans mannskap som nok engang har ført skuta vel i havn. De mange glimt som redaktøren kaller det føyer seg meget fint sammen til en saga om norske sjøfolks innsats på havet og i luften, i fred og krig. Anbefales. Av lars reiermark LIBANON Av Erlend Larsen - Eget forlag Innbundet-253 sider, fullillustrert med 226 bilder farger/sort-hvitt. Pris: 349,- Dette er en ev de mer leseverdige bøker om Libanon som har kommet på markedet de seneste årene, ikke minst fordi den er ført ajour frem til sommeren 2008. Dermed blir den mer aktuell en mange andre bøker om samme tema ikke minst fordi boken, motsatt mange andre bøker om samme tema, ikke er forfattet av en hvilken som helst forstå-seg-påer som fra sikker plass i Norge forteller en historie. Forfatteren har selv i sin tid tjenestegjort i UNIFIL, det betyr at han er en av oss, og senest sommeren 2008 var han igjen i Midt- Østen, denne gang som turist på delvis gjenvokste stier både i Syd-Libanon og i Beirut. Det er øyenvitnet som forteller dvs boken er med andre ord autentisk, og dette gjelder også billedmaterialet som stort sett er produsert av forfatteren selv. Mens han på nytt går opp løypa, forteller han historien om land og folk, alt fra de gamle fønikere til beskrivelsen av dagens blandede befolkning, herunder deres mangeartede religiøse bindinger, familiemessige forhold og hvorfor Libanon av mange mer oppfattes som et stammeeller klansamfunn enn en nasjonalstat. Boken er formet som en kronologisk fortelling om folk og land, begivenheter i fred og krig, herunder de mange okkupasjoner som landet har gjennomlevet, helt fra de gamle egyptere til franske vichy-tropper under 2. verdenskrig, alliert invasjon og de begivenheter som ledet frem til frihet og uavhengighet på 1940-tallet dvs for mindre enn 70 år siden ; også med de mange etterfølgende kriger med naboen i syd (Israel), sist i 2006 og tiden frem til vår tid hvor landet gradvis har funnet sin plass blant de arabiske nasjoner med alt som det medfører bl.a. medlemskap i Den Arabiske Liga. Det har blitt en bok som hjelper oss å forstå hvorfor Libanon er som det er, og hvilken innflytelse de mange storpolitiske begivenheter har hatt og har i landets streven etter å finne seg selv som en egen nasjonalstat heller enn som del av et Stor- Syria, men også hvordan landet må tilpasse seg både til store og innflytelsesrike organisasjoner som Hizbollah samt til naboen i syd. Det er få ting å sette fingeren på, det skulle også bare mangle. Det eneste måtte være at helikopterflygeren som vi mistet i 1979 het Peer Frode Eriksen og at forfatteren av tidligere bok om UNIFIL antagelig må være nåværende major og presseoffiser i Luftforsvarsstaben her på Akershus, Ola Christensen, ikke Olav Kristensen, samt at det heller ikke var FN-soldater i Libanon i 1975-76 hvorfor bildet av blåhjelmer, ryggsekker og AG-3 i den sammenheng nok ikke er riktig. Men, for all del, dette er småting, og ingenting å ergre seg over. En av årsakene er at det er så mange ting å glede seg over, både når det gjelder forfatterens gjengivelse av selve landets historie, fortid og nåtid, forklaringen på de mange folkegruppers egenarter og særpreg og ikke minst de mange politiske fasetter og de mange andre årsaker til at nettopp Libanon er Libanon, et eventyrlig land som vi minnes med glede alle vi som har tjenestegjort der. Anbefales. 36 37

medlemsservice medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO - Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Frøya, Hitra og Snillfjord Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna Tlf: 72 44 68 91 Mob: 99 09 89 43 E-post: eva.lula@onlie.no NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes Tlf. (p): 757 54696 Mob.: 908 21766 Tlf. (a): 75710522 Haugei67@gmail.com NVIO avd. Glåmdal FNVF Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger Tlf. +46 738271791 Mob.: 41 39 93 44 arve.nilsen9@gmail.com glamdal.fnvet@east.no NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås Mobil: 91 16 14 17 http://gbr.fnvlf.no/ Fax: 61 24 04 36 Tlf. 61 24 10 75 hnorderh@online.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal Tlf. 900 11 329 ianrfjell@online.no - Priv. thomas.fjell@bayauto.no - Jobb NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Postboks 14, 8651 Mosjøen Mobil: 413 82 911 E-post: mosjoenvf@gmail.com www.mosjoenvf.no NVIO avd. Oslo Leder: Jon Birger Berntsen Bygning 8 Oslo MIL. 0015 Oslo Fax: 23 09 39 42 Tlf. 23 09 35 33 Mob.: 95 17 20 48 jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss M.: 94 30 11 88 heidi.brudal@online.no http://www.freewebs.com /rofnnvf/index.htm NVIO avd. Rogaland Leder: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21, 4023 Stavanger Mobil 911 73305 Tlf. 51 52 44 97 http://www.veteranene.no/ formann@veteranene.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Postboks 70, 9916 Hesseng Tlf. 78 99 94 69 M.: 99 09 49 67 jaermel@c2i.netv NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana M.:41 25 03 93 Tlf. 78 92 72 18 le-dal@online.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik Tlf. 91 61 69 20, 7105 Stadsbygd ka-dyr@online.no NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Rute 548, 2930 Bagn M.: 99 48 51 11 Tlf. 61 34 78 27 rmarkuss@bbnett.no www.freewebs.com/ valdres-fnnato-veteranforening NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik Tlf. 33182855 monil. 98231404 Fax 33187092 leder@vet-intops.no www.vet-intops.no NVIO avd. Østfold Frøyasvei 11, 1711 Sarpsborg M: 90 61 59 26 Tlf. 69 14 60 31 jabyvold@online.no http://ost.fnvlf.no Alta og omegn FN/NATO VF Leder: Idar Ophøhl Furuåsen 9, 9512 Alta Tlf. 78436749 Mobil: 90883933 idaro@hifm.no www.freewebs.com/altaogomegnfnvlf Veteraner fra int. operasjoner avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B, 1363 Høvik Mob. 90 94 69 83 kbteige@broadpark.no Aust Agder FNVF Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Tlf. 93 03 45 85 rogje@online.no Bergen og Hordaland FNVF Leder: Ulf Arnesen Postboks 941, Sentrum 5808 Bergen Mobil: 91 30 16 97 Tlf. 55 96 24 31 ulf_arnesen@yahoo.no Bodø og Omegn FNVF Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22 Tlf. 75 58 02 93 spjaud@start.no Drammen & Omegn- Veteranforening. Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Tlf.:32 87 41 71 Mobil: 47 04 32 00 permortenbjornstad@gmail.com FNV Nordmøre Leder: Lorentz Boxaspen Pb 845, 6501 Kristiansund M.: 906 44052 Tlf. priv.: 7158 3137 lorentz.boxaspen@neasonline.no FN/NATO VF Sandefjord og Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Tlf.: 33 47 47 29 Mobil: 99 79 33 83 Fax: 33 47 27 58 forreloe@online.no Førde og omland lag for FN og NATO Veteraner Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 ohartveit@hotmail.com Gjøvik og Toten FN-Veteranforening (GTF) Leder: Ståle Jansen Øverbyveien 158, 2830 Raufoss Tlf: 61195897 Staa-jan@frisurf.no Hadeland FN/NATO VF Leder: Petter Lindqvist Høyås, Ragnhildrud 3520 Jevnaker Tlf: 61 42 38 49 M.: 91 19 15 55 phfl@online.no Hamar og omegn FN/NATO VF Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø M.: 958 50543 knjohann@bbnett.no Hammerfest FN-veteranforening Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: 90608919 jacobsen@barentsnett.no Harstad og Omegn FNVF Leder: Hallgeir Mikalsen Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: 77 01 70 89 Mobil: 9114 05 65 Haugaland FNVF Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19 4260 Torvastad M.: 959 10036 Tlf.: 52 83 81 16 odd.bentsen@online.no FN-Veterangruppe Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund M.: 90 99 65 55 kveldsol@online.no Hedmark FNVF Leder: Bjørn Viktor Steen Postboks 188, 2402 Elverum Mobil: 90 50 88 68 Tlf. 62 59 47 19 bvsteen@online.no FN-veteranene Follo og Indre Østfold Leder: Jan Skarpodde Hellekroken 11, 1430 Ås Mobil: 90 92 61 72 j-skarpo@online.no http://fol.fnvlf.no/ Kongsberg og omegn FN/NATO VF Leder: Stein Løvdok Postboks 492, 3605 Kongsberg mobil: 99 72 07 77 Tlf. priv: 32 76 63 26 stein@lovdok.com Kristiansand og omegn FN/NATO VF Leder: Ragnar Olsen Sogndalsveien 255, 4645 Nodeland M.: 412 77 139 ragn.olsen@c2i.net http://www.krsandfnvet.net/ Kvalsund FN-NATO Veteranlag Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund m. 99 26 92 77 Tlf.: 78 41 52 87 Midt-Finnmark FNVF Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 98625360 hansatle.stromeng@vegvesen.no Namdal FN/NATO VF Leder: Jon Hildrum Prestekravgeveien 22 7800 Namsos Tel: 90101728 Mail: jon.hildrum2@ntebb.no Ofoten FN/NATO VF Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: 93 21 36 96 Tlf. 76 96 07 83 hallgeir.ramstad@nfk.no Oppdal og omegn FN/NATO Veteran Forening Leder: Svein Inge Øiamo Postboks 149, 7340 Oppdal sveinoiamo@hotmail.com tlf: 90520551 Rana og Omegn FNVF Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana M: 97 57 01 47 leder@ranafn.no http://www.ranafn.no/ Romsdal FN/NATO VF Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla Mob: 900 99 115 Tlf: 71 24 05 27 avaags@online.no www.romsdalveteran.no Røros og Fjellregionen FN og NATO VF Leder: Jan Lars Haugom, 7370 Brekkebygd Tlf. 72 41 32 08 Fax 72 40 63 11 jalahaug@online.no Svalbard FNVF Leder: Jan Arild Dalsaune Vei 226/17 9170 Longyearbyen Tlf: 911 76 755 Sør Helgeland FNVF Leder: Jørn Johansen Blomstervikveien 8900 Brønnøysund 75 01 81 20 Tlf. 75 02 22 94 joernjohansen@hotmail.com Sunnmøre FN/NATO VF Leder: Anne-Kari Andreassen Postboks 1114 Sentrum 6001 Ålesund M. 41 30 45 24 Tlf P. 70 13 82 92 anne.kari.andressen@helsesunnmøre.no Søre Sunnmøre FNVF Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Tlf. 91 36 74 72 Troms FNVF Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mob. 97 04 80 95 eulleberg@mil.no Tromsø FNVF Leder: Dag Rydmark Postboks 504, 9255 Tromsø M.: 934 96774 drydmark@online.no Vesterålen FN VF Leder: Steinar Berthelsen Brannknausen 18 8400 Sortland M: 90042042 steinar.berthelsen@vebb.no Voss og omland FN/NATO VF Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567 5703 Voss Tlf. 56 51 79 62 M. 47 37 20 14 ovroethe@online.no Øvre Romerike FNVLF Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Tlf. 63 97 34 45 Mob. 90 56 89 92 Sist oppdatert:17.02.2009 President Odd-Helge Olsen Kristiansand Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Tlf: 38 08 74 89 Mobil: 40 83 45 01 oholsen@losmail.no Visepresident Jon Birger Berntsen Bygning 8 Oslo MIL 0015 Oslo Tlf. 23 09 35 33 Fax: 23 09 39 42 Mobil: 95 17 20 48 jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no Styremedlem Svein Dyrvik Trønderlag 7105 Stadsbygd Tlf. 91 61 69 20 ka-dyr@online.no Styremedlem Anne Kari Andreassen, Sunnmøre Postboks 1114 Sentrum 6001 Ålesund Tlf P. 70 13 82 92 Mobil: 41 30 45 24 anne.kari.andressen@helse-sunnmøre.no Styremedlem Heidi J. Brudal Ringerike Steinliveien 7 3518 Hønefoss Mobil: 94 30 11 88 heidi.brudal@online.no Styremedlem Ola van der Eynden, Midt-Finnmark 9710 Indre Billefjord Tlf. 78 46 31 33 Mobil: 48 18 50 79 Kontor Banak Mil tlf. 0590 2521 oeynden@start.no F O R B U N D S T Y R E T I N V I O 2 0 0 8 / 2 0 1 0 Styremedlem Olav Tofte Larssen, Rana og omegn Olderveien 14, 8622 Mo i Rana Tlf: 75143320, Mobil: 41302307 mcfoyn@hotmail.com 1. Varamedlem Kjell Brosten Rogaland Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf. 51 52 44 97 Mobil: 91 17 33 05 formann@veteranene.no 2. Varamedlem Frank Freding Bodø Langstranda 5, 8003 Bodø Tlf: 45 06 56 70 Mobil: 46 27 54 75 ffreding@hotmail.com 3. Varamedlem Jon Hildrum Namdal Prestekrageveien 22 7800 Namsos Mobil: 90 10 17 28 jon.hildrum2@ntebb.no 4. Varamedlem Odd J. Bentsen Haugaland Kvednahaugveien 19 4260 Torvastad Tlf.: 52 83 81 16 M.: 95 91 00 36 odd.bentsen@online.no 5. Varamedlem Johnny Brenna Vestfold og Telemark Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik Tlf. 33 18 35 37 Mobil: 98 23 14 04 Fax 33 18 70 92 post@fn-veteraner-vt.no G E O G R A F I S K E A N S V A R S O M R Å D E R F O R S T Y R E M E D L E M M E N E : Finnmark og Troms Ola van der Eyden og Frank Freding Nordland Olav Tofte-Larsen Trøndelag Svein Dyrvik og Jon Hildrum Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Hordaland, Rogaland, Agder fylkene, Vestfold Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Odd J. Bentsen, Johnny Brenna Resten av landet Jon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal 38 39