GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2017-2020 Omforent
INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 6 2.2.1 GEODATALOVEN... 6 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 7 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 7 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 8 2.4 GEOVEKST SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 8 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I HEDMARK OG OPPLAND FYLKER... 8 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I HEDMARK OG OPPLAND... 9 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I OPPLAND OG HEDMARK (AU BASIS)... 10 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I OPPLAND OG HEDMARK (AU TEMA)... 11 2.5.4 ÅRLIGE NORGE DIGITALT REGIONMØTER... 12 2.5.5 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 13 2.5.6 SPESIELLE UTVALG HEDMARK OG OPPLAND... 15 2.5.6.1 Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland.... 15 2.5.6.2 E-verksgruppe for Hedmark og Oppland... 16 2.5.6.3 Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning... 17 2.5.7 NORGE DIGITALT FYLKESÅRSMØTE FOR HEDMARK OG OPPLAND... 17 2.6 GEODATASAMARBEID... 18 2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 18 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I HEDMARK OG OPPLAND... 18 2.6.3 GIS-SAMARBEID PÅ FYLKESNIVÅ INNLANDSGIS... 19 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 19 3.1 BRUK AV GEODATA... 19 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 19 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK)... 19 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 20 3.5 METADATA... 20 3.6 TILGANG TIL DATA FRA SVERIGE... 20 4 GEODATAGRUNNLAGET... 20 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 20 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 21 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 21 4.2.2 VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 21 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 21 4.3 BASIS GEODATA... 22 4.3.1 GEOVEKSTDATA... 22 4.3.1.1 FKB (Felles KartdataBase)... 22 Side 2 av 64
4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 26 4.3.1.3 Samferdsel (Veg, traktorveg, sti)... 27 4.3.1.4 FKB-Vegnett... 28 4.3.1.5 FKB-Veg... 29 4.3.1.6 FKB-TraktorvegSti... 30 4.3.1.7 Landbruksveg prosjekt... 31 4.3.1.8 Tiltaksbase veg... 32 4.3.1.9 Ortofotoprosjekter... 33 4.3.1.10 Laserskanningsprosjekter... 33 4.3.2 OMLØPSFOTO... 37 4.3.3 LEDNINGSDATA... 38 4.3.4 MATRIKKELEN... 38 4.3.4.1 Matrikkelenheter... 40 4.3.4.2 Adresser... 41 4.3.4.3 Bygning... 41 4.3.4.4 Kvalitetsheving... 42 4.3.5 ADMINISTRATIVE GRENSER... 45 4.3.6 KRETSGRENSER... 45 4.3.7 STEDSNAVN... 46 4.3.8 NASJONALE KARTSERIER... 47 4.3.9 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 47 4.3.10 SKRÅBILDER... 47 4.3.11 DIGITALISERING AV HISTORISKE FLYBILDER... 48 4.4 PLANDATA... 49 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER OG INNLANDSGIS... 50 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 52 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 54 4.5 TEMADATA... 54 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK)... 55 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 56 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 57 4.5.2.2 Flomveikart... 58 4.5.2.3 POI (Interessepunkter)... 58 4.5.2.4 Støysone skytebane... 58 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 59 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 60 FDV-AVTALENE... 60 5.1 SENTRAL FELLES KARTDATABASE... 60 5.2 VEDLIKEHOLD... 62 5.3 FORVALTNINGSLØSNINGER... 63 6 KOMPETANSE... 63 7 HANDLINGSPLAN... 64 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 64 7.2 PDF-DOKUMENT... 64 Side 3 av 64
1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig oppdatert og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Data må være tilgjengelige og tilrettelagt slik at de i størst mulig grad kant tas i bruk direkte. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning og regionale etater har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende det samme datagrunnlaget. I planperioden har følgende områder høy prioritet: Videreutvikle de interkommunale samarbeidene og InnlandsGIS til i større grad å utnytte potensialet for å effektivisere og forbedre saksbehandling ved bruk av geografisk informasjon. Gjennomføre kartprosjekter som regionvise prosjekter der tettsteder og spesielle områder tas hvert 4-5 år og øvrige FKB-B områder hvert 8-10 år. Øvrig areal samordnes med omløpsfotograferingen. Effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Kvalitets forbedre FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett, og etablere kobling til landbrukets vegregister(øks). Sikre at parters behov for detaljerte høydedata (laserskanning med 5 punkt) blir ivaretatt i det nasjonale prosjektet NDH (Nasjonal Detaljert Høydemodell) Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt gjennom prosjekter med fokus på lokale svakheter. Tilgjengelig gjøre oppdaterte temadata for partene gjennom felles database for Hedmark og Oppland (Temadata Innlandet). Aktuelle godkjente DOK datasett prioriteres. Tilrettelegge for mer bruk av 3D i saksbehandlingen. Side 4 av 64
2 Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.norgedigitalt.no I 2016 har man i Norge digitalt sammenheng nasjonalt arbeidet med en ny bredt anlagt geodatastrategi der hele geodatabransjen er involvert. Strategien er nå (sept 2016) på høring og er tilgjengelig på www.kartverket.no Figuren nedenfor viser de 4 hovedområdene som strategien beskriver: Side 5 av 64
Utkastets visjon og må innenfor de 4 hovedområdene er: Fylkesgeodatplanen for Hedmark og Oppland beskriver mål og tiltak som passer godt inn i denne strategien. 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet 2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Gjennom geodataloven oppfyller Norge sine forpliktelser i forhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Side 6 av 64
2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 om oppmålingsplikt ved omsetning trådt i kraft. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. Høring Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen "utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester", jf. Innst. 174 S (2015-2016). 19. august 2016 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet på høring forslag til endringer i matrikkellova mv. Departementet foreslår i høringsnotatet å oppheve kommunenes ansvar for eiendomsoppmåling som et offentlig forvaltningsansvar og i stedet åpne for at tiltakshaver fritt skal kunne velge landmåler. Kommuner og landmålerforetak skal heretter kunne tilby eiendomsoppmåling på like vilkår. Det forutsetter at eiendomsoppmålingen organiseres som profesjonsregulert tjenesteyting på liknende måte som f.eks. eiendomsmegling. Endringen medfører etter departementets vurdering at ansvaret for føringen av eiendomsopplysninger i matrikkelen primært bør flyttes fra kommunene til Statens kartverk. Side 7 av 64
Forslaget medfører også behov for endringer i plan- og bygningsloven og i eierseksjonsloven. Høringsnotatet omfatter i tillegg noen andre forslag til forenklinger og forbedringer i matrikkelregelverket. Siden vi på nåværende tidspunkt ikke vet hva som vil bli vedtatt og ikke, er matrikkeldelen av Geodataplan 2017-2020 for Hedmark og Oppland skrevet med bakgrunn i gjeldende lover og forskrifter. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Hedmark og Oppland fylker Organiseringen av Norge digitalt i fylkene er i henhold til retningslinjer fra nasjonalt nivå. Modellen er utvidet med noen grupper med ulike ansvarsområder - se nedenfor. Side 8 av 64
Organisering for Hedmark og Oppland baserer seg på de 11 regionene for interkommunalt GIS-samarbeid som plattform. 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: 2 fra kommunene i Oppland og 2 fra kommunene i Hedmark 1 fra Statens vegvesen 2 fra E-verkene i Hedmark og Oppland 1 fra Telenor 1 fra Fylkesmannen i Oppland og 1 fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavd 1 fra Oppland fylkeskommune og 1 fra Hedmark fylkeskommune 1 fra Jernbaneverket 1 fra Statens kartverk 2-3 fra øvrige Norge digitalt parter i fylkene. Leder av arbeidsutvalg for basis geodata (AU Basis) og leder av arbeidsutvalg for tematiske geodata (AU Tema). For å sikre deltagelse fra alle parter på møter i utvalget bør alle representanter ha en fast vararepresentant. Side 9 av 64
Representantene fra øvrige ND-parter utpekes av FGU. Kommunenes representanter oppnevnes av KS. Øvrige representanter til FGU pekes ut av deltagende parter. Funksjonstida for utvalget er nå 4 år. For perioden 2016-19 har utvalget følgende medlemmer: FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: AU Basis og AU Tema se under. Underutvalgene skal forberede saker for FGU, og gjøre egne beslutninger i saker som beskrevet under det enkelte utvalgs kapittel. 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Oppland og Hedmark (AU Basis) Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker. Utvalget er i tillegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter fra hver region (velges av kommunene i regionen) E-verks representanter - velges blant E-verkene i fylkene (E-verks gruppa) Representanter fra øvrige Geovekst-parter utpekes av den enkelte part Eventuelt deltakere fra andre relevante aktører Side 10 av 64
Utvalgets sammensetning: 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Oppland og Hedmark (AU Tema) I Oppland og Hedmark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter fra hver region (velges av kommunene i regionen) Representanter fra aktuelle Geovekst-parter Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Evt andre Norge Digitalt parter i fylkene. Side 11 av 64
Utvalgets sammensetning: Nytt fra Nasjonalt temadataforum og saker til forumet skal være faste poster på møter i utvalget. 2.5.4 Årlige Norge digitalt regionmøter Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Faste poster på møtene er: Informasjon om aktuelle tema, status i GIS-samarbeidet, status på ulike prosjekt, FDV-årsmøte og behov for kartlegging framover. Geodatautvalget i Hedmark og Oppland ønsker at regionmøtene har et program som engasjerer ulike fagområder i kommunen spesielt plan, byggesak, landbruk - i tillegg til kart og matrikkel. Møtene søkes lagt opp slik at en får dialog mellom kommunenes ulike fagfolk, og aktuelle parter på fylkesnivå. For 2017 planlegges møtene gjennomført i perioden februar-april, se møteplan i handlingsplanen. Side 12 av 64
Følgende tema er aktuelle for alle regioner: Orientering fra GIS-samarbeidet i regionen; Handlingsplan/møteplan/status FDV årsmøte; status og økonomi (vedlegg søkes sendt ut på forhånd) Kartlegging status, og behov for nye prosjekter Orientering om aktuelle saker fra Kartverket Følgende tema kan være aktuelle (de ulike regioner velger sine tema): Innlegg fra regional ND-part (NVE, Landbruk, Vegvesen, SSB ) Opplegg for forbedring av veg/traktorveg-sti Tilsyn orientering/erfaringer fra aktuelle kommuner Matrikkelforbedringstiltak / byggvask Plan planomriss FKB-Ledning ny standard og partenes ansvar Tur- og friluftsruter Beredskap Flomvegskart Skogbruksplanarbeid Annet tema som kan være aktuelt i den enkelte region Kommunenes bruk av NVDB v/en kommune som bruker det Regionens AU Basis og AU Tema representant er med på å utforme programmet for den enkelte region, og velger ut tema fra lista over. Det er bra for samarbeidet at regionale og nasjonale parter stiller på flest mulig regionmøter. I tillegg holder Kartkontoret etatsmøter med større parter i fylket. Dette for å oppsummere regionmøtene, og diskutere den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplanarbeidet. Følgende møter er hittil avholdt tilnærmet årlig: Statens vegvesen/jernbaneverket (Samferdsel) Fylkesmannen; Landbruk og beredskap Fylkeskommunen; Kulturminner/laser og plan/tema 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitalt-møte i fylket tidlig i nytt år. Side 13 av 64
Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i fylkesgeodatautvalget. Beslutningsfase 1.september -1.november Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for fylkesgeodatautvalget. Kartverket forsøker nå å bruke geodataplanen mer aktivt inn mot egen budsjettprosess. Dette kan medføre noen justeringer av tidsfristene, slik at planen skal bli ferdig noe før på året. Side 14 av 64
2.5.6 Spesielle utvalg Hedmark og Oppland 2.5.6.1 Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland. Lederforum for geografisk informasjon er et forum som har som mål å diskutere strategiske tiltak og gi GIS-satsingen i Hedmark og Oppland bedre lederforankring. Oppgavene i lederforum skal ikke komme i konflikt med Geodatautvalget, men være et supplement. Lederforum har følgende mandat: a) Være premissgiver for strategiske tiltak i fylkenes geodataplan. b) Bidra til ledelsesforankring av GIS c) Initiere prosjekter og kompetansetiltak d) Gi aktiviteter større tyngde mot sentral og lokal forvaltning e) Styringsgruppe for InnlandsGIS f) Styringsgruppe for TemadataInnlandet g) Styringsgruppe for andre aktuelle satsningsprosjekter Lederforum har følgende sammensetning: Assisterende fylkesmann i Hedmark Assisterende fylkesmann i Oppland Assisterende fylkesdirektør Hedmark fylkeskommune Assisterende fylkesrådmann Oppland fylkeskommune Leder fra Statens vegvesen Region Øst Leder Statens kartverk Hamar 1 rådmann fra Hedmark 1 rådmann fra Oppland Lederforum for GIS bør ha 1-2 møter pr år. Kommunerepresentantene utpekes av KS og har funksjonstid i 4 år. Side 15 av 64
2.5.6.2 E-verksgruppe for Hedmark og Oppland I Hedmark og Oppland er det 11 E- verk i varierende størrelse. Avgrensing av E-verkene sine områder følger stort sett kommunegrenser, med noen mindre unntak. I Geovekstsammenheng er det for Hedmark og Oppland definert at FDV-ansvaret er kommunevis fordelt. Det er etablert en egen geodatagruppe for E-verk der ulike problemstillinger knyttet til forvaltning og bruk av geodata behandles. Alle E-verk i våre fylker har anledning til å delta. Målsettinger for E-verksgruppa: Øke geodatakompetansen og være samtalearena for E- verkenes geodatapersonell Bidra til at E-verkene får bedre nytte av Geovekst- og Norge digitalt samarbeidet Gjøre E-verkene i stand til å levere endringsdata i henhold til FDV avtalene. Følgende tiltak er iverksatt eller under arbeid: Opplegg for bruk av laserdata til å lage profiler for effektiv linjestikking og linjerehabilitering. Forbedret dataflyt til E-verkenes nettinformasjonssystemer (NIS) Innføre nytt forvaltningsopplegg for FKB-Ledning. Det er i 2016 under gjennomføring en oppgradering av kvalitet på høyspenttraseer for begge fylker i et godt samarbeid mellom E-verkene og Kartverket Side 16 av 64
2.5.6.3 Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning GIS-programvaren kommunene bruker er viktig premissgiver både for kvalitet på oppdatering og nytteverdi i kommunen. Derfor er det etablert GisLine brukergruppe og Norconsult brukerforum for kommuner Disse gruppene er arena for erfaringsutveksling mellom kommuner, og for iverksetting av felles tiltak som opplæring og utvikling av felles funksjonalitet. Dette er også en viktig arena for felles implementering av standarder (WMS, WFS) og for systemtilpasninger mot TemadataInnlandet. 2.5.7 Norge digitalt fylkesårsmøte for Hedmark og Oppland For å gi alle Norge digitalt parter i Hedmark/Oppland en felles arena blir det som oftest gjennomført et Norge digital fylkesårsmøte. Dette gjennomføres i forbindelse med et lokalt Geoforum-arrangement. Årsmøtet er ment å være en arena for regionale brukerparter i Norge digitalt slik at de blir mer kjent med helheten. Presentasjon av Geodataplanen er tema, og møtet benyttes også til å gi en del sentral informasjon, og å vise gode eksempler på nytten av Norge digitalt samarbeidet. Side 17 av 64
2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor kommunene og de regionale partene på geodatasektoren. Kartverket leder normalt etableringsprosjekter og sørger for gjennomføring av Forvaltning-, drift- og vedlikehold (FDV-avtalene). Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er viktig suksessfaktor for effektive løsninger. I Hedmark og Oppland er det etablert felles interkommunale GIS-løsninger organisert i 11 regioner med 2-6 kommuner pr region. I tillegg er det etablert et GIS samarbeid i på fylkesnivå mellom fylkesmenn, fylkeskommuner, Statens vegvesen og Statens kartverk kalt InnlandsGIS. Det er nå gjennom satsningen Temadata Innlandet etablert en god arena for samhandling mellom de kommunale den fylkesbaserte GIS løsning. Gjennom Temadata Innlandet tilrettelegges temadata for felles bruk gjennom de ulike GIS-.verktøy, og brukere i fylket og i kommunene benytter samme temadata. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Hedmark og Oppland Det har vært en bevisst satsning i våre fylker å bistå ved etablering av interkommunale GIS-løsninger. Kartet viser at det nå er operative samarbeid i alle 11 regioner, der kommunene jobber med databaser og programvare på felles servere. (Jevnaker kommune er ikke lenger med i GIS-samarbeidet i Hadeland) Samarbeidene har naturlig nok litt ulik organisering, men med avtalefesta samarbeid etter vertskommune modellen, og med en koordineringsgruppe ( styre ), et fagråd og faggrupper innenfor de enkelte fagsektorer. De fleste samarbeid har ansatt/dedikert fellesressurser (0,5-2 årsverk) for samordning og utføring av felles teknisk kompliserte oppgaver. Side 18 av 64
2.6.3 GIS-samarbeid på fylkesnivå InnlandsGIS InnlandsGIS er et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i både Hedmark og Oppland, Statens vegvesen og Statens kartverk, og styres av Lederforum for GIS i Hedmark og Oppland. Løsningen har tilgang til kopi av vedtatte planer, samt planer på høring og har også direkte koblinger til kommunene sine WebKart og Planregistre. Løsningen har geografiske analysefunksjoner for ulike tema som saksbehandlere enkelt kan bruke. InnlandsGIS har en åpen tilgang for alle på open.innlandsgis.no. Kartverket og InnlandsGIS vil jobbe for å effektivisere dataflyt for temadata til de kommunale GIS-verktøyene 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Geodata tas mer og mer i bruk av både offentlig forvaltning, privat næringsliv og publikum, og tilgang til data blir stadig enklere ved bruk av nettbaserte løsninger. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.geonorge.no Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert en påloggingsløsning. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget Side 19 av 64
(DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Prosessen med godkjenning av datasett vil gå over flere år. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Datasett som godkjennes skal tilfredsstille vedtatte spesifikasjoner, og tilhørende metadata skal omtale dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett. Kartverkets oppgaver knyttet til DOK er å følge opp kommunene og nasjonale etater, gjennom oppfølging av FDV-avtalen, samt å revidere listen med DOK-data. Den enkelte dataeiers ansvar består i å levere sine data gjennom FDV-avtalen. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverkets formidlingstjeneste står for distribusjon av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKBproduktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ 3.6 Tilgang til data fra Sverige Kommunale, regionale og nasjonale brukere har behov for å kunne ha geografisk informasjon inn i Sverige. Kartverket og Lantmäteriet har nå inngått samarbeidsavtale om gjensidig tilgang til geodata på tvers av grensa. Svenske data som tilbys norske brukere er vektordata i ulike målestokker opp til 1:50000 (topografiske kartan), samt wms-tjeneste i alle kartmålestokker. Denne wmstjenesten lar seg brukbart benytte sammen med norske tilsvarende tjenester. Avtalen innebærer også at kartverkene skal bidra til å lette bruken på tvers av grensa gjennom brukerseminarer etc. 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Alle data og produkter innen Norge digitalt samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Side 20 av 64
4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Se informasjon på www.kartverket.no. 4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider med å innføre et nytt høydesystem, NN2000 i Norge. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Alle kommuner i Hedmark og Oppland har tatt i bruk NN2000. 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status Det er nå full dekning med CPOS i Hedmark og Oppland med hhv. 13 og 12 stasjoner i hvert fylke. Manglende mobildekning gjør at det noen steder fremdeles er vanskelig å benytte CPOS til direkte måling. Kartet over viser CPOS-stasjoner i Hedmark og Oppland (lenke til kart) Det arbeides kontinuerlig med fortetting og forbedring av CPOS-nettet. Abonnement på CPOS er organisert gjennom Norge digitalt avtalen/fdv-avtalen, men kan også skaffes gjennom forhandler. Side 21 av 64
4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekstdata I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDVavtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB (Felles KartdataBase) Status Etablering av FKB-A/B etter sosi 4-standarden ble fullført i 2014 for alle definerte FKB-A/B-områder. Det er etablert fylkesdekkende datasett(fkb-a/b/c/d) for Hedmark og Oppland. For detaljert oversikt se metadatakatalogen Side 22 av 64
Status for FKB-standard i de ulike områdene: Mål Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A og utvalgte byer/tettsteder hvert 4.-5. år, og øvrige definerte FKB-B-områder hvert 8.-10.år. Ved ferdigstilling av lengre vegstrekninger ajourføre FKB-B innen 1-2 år. Fotogrammetrisk ajourføre situasjon i FKB-C og FKB-D samt AR5 fra omløpsfoto. Der det i D-områder ikke tidligere er etablert bygningsomriss og vegkant skal dette nykonstrueres. Aktuelle fotograferte områder innlemmes i ett felles Geovekstprosjekt for Hedmark/Oppland hvert år. Sørge for at konstruksjonen samordnes med N50 s behov for konstruksjon, og at innholdet i N50 og FKB harmoniseres. Gjennomføre grundig kontroll av ett Geovekstprosjekt hvert år. Side 23 av 64
Prosjekter skal utformes slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for fylkene. I størst mulig grad å gjennomføre regionvise prosjekter. Spesielle målsettinger for datasettene: Vegsituasjon Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon, TraktorvegSti og Vegnett. Se for øvrig eget kapittel om Samferdsel. Bygninger Etablere fylkesdekkende baser med bygningsomriss, også i FKB-D-områder. Sørge for konsistens mellom bygninger i Matrikkel, N50 og FKB. Vann og vassdrag Etablere fylkesdekkende FKB-vann i 3D. Ajourføre/forbedre vann og vassdrag ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Objekter som finnes i N50 skal også finnes i FKB. Ledningsdata (El, Tele) I samarbeid med Everkene og andre ledningseiere i Oppland og Hedmark sørge for konsistens mellom FKB-Ledning og basen til den enkelte ledningseier. Det bør vurderes om arealdekke fra N50 og AR5 bør samordnes, slik at en får en sømløs målestokkuavhengig presentasjon. Tiltak Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplanen og etter prinsipper fastsatte av AU Basis og FGU. Handlingsplanen lages ut fra innspill på de årlige møter beskrevet under kap 2.5. Handlingsplan vises i tabeller under, og som vedlagt Excelfil. Side 24 av 64
Handlingsplan for kartprosjekter 2017-2025 (Også tilgjengelig i Excelformat) Side 25 av 64
Handlingsplan kartprosjekter 2017-2020, inkl estimerte kostnader fordelt på parter. (Også tilgjengelig i Excelformat) 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO (tidl. Norsk institutt for skog og landskap) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Førstegangs periodisk ajourføring er gjennomført i samtlige kommuner i Hedmark og Oppland. Arbeid med 2. gangs periodisk ajourføring pågår, under halvparten av kommunene i Hedmark og Oppland gjenstår. Oppstart av 3. gangs periodisk ajourføring er planlagt for flere kommuner i planperioden. Nesten alle kommunene i Hedmark og Oppland har levert data til kontinuerlig ajourhold minst en gang i løpet av de tre siste årene. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene, i nasjonalt arkiv. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 5 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Eventuell bruk av bilder fra Geovekstprosjekt avtales i det enkelte prosjekt. Alle kommuner i Hedmark og Oppland skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst en gang i året. Side 26 av 64
Gjennomføre 2.og 3. gangs periodisk ajourhold som planlagt. Tiltak Kommunen må selv sørge for å etablerer gode og praktiske gjennomførbare rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold i løpet av planperioden. Kartverket skal sørge for at alle kommunene forvalter AR5 i nasjonalt arkiv. Fylkesmannen/Kartverket sørger for at det gis tilbud om kurs og veiledning, i kommunen i samarbeid med NIBIO, i henhold til handlingsplanen. Følge opp planene om gjennomføring av 2. og 3. gangs periodisk ajourføring i samarbeid med NIBIO. Kartverket og kommunene sørger for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Fullstendig statusoversikt for AR5: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 4.3.1.3 Samferdsel (Veg, traktorveg, sti) Samferdselsbasene består av FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Disse vil bli nærmere omtalt under. I tillegg bruker noen kommuner FKB-Tiltak for å vise godkjente veger i kartet «byggefasen». Figuren over gir en oversikt over hvilke etat som gjør hva, forholdet mellom basene og hvem som eier originalen (grønne) bokser. Grå bokser indikerer at det er kopier som benyttes for å oppdatere originalen. Hvite bokser forklarer kort hva som oppdateres. Gule bokser er andre opplysninger og forklaringer. I resten av kapittelet vil flere av begrepen i figuren omtales mer grundig. *NVDB (Nasjonal VegDataBank), *ERF -veger (Europa-, Riks- og Fylkesveger), *KPS-veger (Kommunale-, Private- og Skogsbilveger). Side 27 av 64
Mål Bedre konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Tiltak Nytt kursopplegg er under utvikling. Kursopplegget vil bestå av to dager; en VegTema dag og en praktisk dag med systemvareleverandørene. Kartverket fortsetter utviklingen av VegTema siden: http://www.kartverket.no/geodataarbeid/forvaltning-drift-ogvedlikehold/fkbvegtema/ Kartverket og kommunene skal sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Foto viser hvordan de tre datasettene FKB-Vegnett, FKB- TraktorvegSti og FKB- Veg framstår i et kart. 4.3.1.4 FKB-Vegnett FKB-Vegnett er et uttrekk i fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) som er spesialtilpasset til kommunens oppdaterings. Som vis i figuren over er det Statens vegvesen som foretar oppdatering av hovedvegnettet ERF-vegene (Europa-, Riks- Side 28 av 64
og Fylkesveger), mens det er kommunens ansvar å ajourføre øvrige KPS-veger (Kommunale-, Private- og Skogsbilveger) i tillegg til restriksjoner (vegsperringer). Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer på vegene i FKB-Vegnett og sender «manus» til Kartverket som i sin tur oppdaterer NVDB med kommunens endringer. I kartleggingsprosjekter får firmaet med en kopi av eksisterende FKB-Vegnett og konstruerer ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status De aller fleste kommunene i Hedmark og Oppland er nå inne i kontinuerlig ajourhold, noe som innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB-Vegnett og sender endringene inn til Kartverket som kontrollerer endringene og overfører til NVDB. I forbindelse med FKB-prosjekter sender Kartverket ut filer til kommunen med de nykonstruerte vegene samt slettingene som firmaet har foreslått. Dette blir gjort for at kommunen skal ha en anledning til å verifisere endringene før de legges inn i NVDB. Mål Vegvesenet skal sørge for at Europa-, Riks- og Fylkesveger (ERF-veger) i NVDB ajourholdes. Kommunen skal i h.h.t. FDV avtalen holde øvrige veger; Kommunale, Private og Skogsbilveger (KPS-veger) ajour; og sørge for konsistens mellom FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti/FKB-Veg (vegsituasjonen). Ref. felles mål for samferdselsbasene. Tiltak Effektivisere forvaltningen av FKB-Vegnett og FKB-Veg når det er innført sentral forvaltningsløsning. Kartverket utfører konsistenssjekk i forbindelse med FDV rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig. 4.3.1.5 FKB-Veg Status Kommunen skal ajourholde FKB-Veg og sender inn endringene gjennom FDV avtalen. De aller fleste kommunene i våre fylker har original ansvaret for FKB-Veg og det vil si at kommunen sender inn hele basen til Kartverket som kontollerer og overfører denne til nasjonalt arkiv. Basen består av alle vegflatene (flateobjekter) og andre avgrensninger. Side 29 av 64
Mål FKB-Veg skal vedlikeholdes kontinuerlig, og periodisk vedlikehold kan avtales mellom Geovekstpartene. Det skal være konsistens mellom FKB Vegnett, FKB Veg og FKB-TraktorvegSti. Ref. felles mål for samferdselsbasene. Tiltak Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Veg samtidig med FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti (traktorvegene) slik at det blir konsistens mellom basene. Kartverket skal passe på at alle kommunene forvalter FKB-Veg i nasjonalt arkiv. Kartverket skal fortsette å utføre konsistenssjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg i forbindelse med FDV rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig. 4.3.1.6 FKB-TraktorvegSti Alle kommunene i Hedmark og Oppland har nå mottatt en FKB -TraktorvegSti base. Basen er landsdekkende og inneholder senterlinjegeometri (ikke flater) av typen traktorveger og stier, det er Kartverket som har originalen og som forvalter base. I Hedmark og Oppland har alle basene blitt komplettert (sommer 2016) med data fra N50 og andre kilder. FKB-Traktorvegsti vil heretter bli distribuert til kommunene ved hvert vedlikehold og det vil jobbes mot å harmonisere datasettet mot FKB-Vegnett, FKB-Veg og ØKS (Økonomisystem for skogordningene). Parallelt med kontroll og sjekk av Landbruksveger må kommunen vurdere stinettverket. Se egen beskrivelse av prosjektet under pkt 4.3.1.7. Mål Kartverket forvalter FKB-TraktorvegSti dataene i en sentral QMS base. Målet er at kommune skal oppdatere dataene direkte i den sentrale løsningen. Datasettet skal i størst mulig grad komplettere samferdselssituasjonen i forhold til eksisterende FKB-Vegnett. Dvs de to datasettene skal ikke overlappe men utfylle hverandre i størst mulig grad. Tiltak Kommunen skal selv sørge for å etablere gode og praktiske rutiner for leveranse av data til kontinuerlig ajourhold. I forbindelse med FDV- rundene sende ut ny oppdatert base til kommunen. Gjennomføre et kvalitetshevingsprosjekt for Landbruksveger og stier, (se egen beskrivelse av prosjektet i kap. 4.3.1.7. Kartverket skal sørge for at alle kommunene har mulighet til å oppdaterer direkte i den sentrale originalen. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig. Side 30 av 64
4.3.1.7 Landbruksveg prosjekt Landbruksdirektoratet (SLF) og Kartverket har et samarbeidsprosjekt der hovedmålet er å samle inn og presentere alle landbruksveger i en åpen nasjonal løsning. Hos SLF heter prosjektet «Skogsvei og kart», les også mer om prosjektet på deres hjemmesiden; https://www.slf.dep.no/no/eiendom-ogskog/infrastruktur/skogsveier-og-kart For Kartverket er det viktig å registrere veger man ser i terrenget og beskrive kjørbarheten på disse vegene spesielt med hensyn på utrykningskjøretøy. For skogbruket er det viktig å vite hva slags transport en veg tåler og hvilke veg det er med hensyn på hvilke lov de skal forvaltes etter. Det er også viktig å beholde historien på en veg. Landbruksforvaltningen har et eget register som tar vare på disse opplysningene, ØKS (Økonomisystem for skogordningene). I dette systemet blir alle nye landbruksveger (skogsbilveger og traktorveger) registeret, uavhengig av om det blir gitt tilskudd eller ikke. Status Kartverket sammenstilte sommeren 2016, FKB-TraktorvegSti basen med data fra N50 og rutebasen. Flere kommuner er nå inne i et prosjekt sammen med Fylkesmannen og Kartverket for å heve kvaliteten og øke konsistensen mellom kartbasene og ØKS registeret. Vi tilbyr oppstartsmøter og oppfølgingsmøter for å legge opp en god strategi og lager sammen en framdriftsplan for prosessen i den enkelte kommune. Mål I løpet av de neste årene, 2017-2020, skal alle kommunene kvalitetssikre traktorveg-delen av FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett mot ØKS. Dette vil øke verdien av ØKS og kartbasene og gjøre de til et nyttig og arbeidsbesparende verktøy i den daglige saksbehandlingen i kommunen. I samarbeid med Fylkesmannen vil Kartverket gjennomføre en prosess som hever kvaliteten og kobler sammen data i ØKS-registeret med geometrien i FKB-Vegnett eller FKB- TraktorvegSti. Kommunen må ved hjelp av egne ressurser og «kjentfolk» komplettere sti-nettet. Tiltak I løpet av 2017-2020 vil Kartverket Hamar, Fylkesmannen og kommunene i Hedmark og Oppland gjennomføre en prosess som skal øke kvaliteten på landbruksvegene. Se flytskjema under Arrangere workshops i kommunesamarbeidene for å komme godt i gang med landbruksvegprosessen. Side 31 av 64
4.3.1.8 Tiltaksbase veg Kommunene oppfordres til å ta i bruk en tiltaksbase for godkjente, ikke ferdige, veger. Kommunen benytter fortrinnsvis den samme tiltaksbasen som for bygg, eller de kan lage en egen base for veger. Basen er ment å fungere i perioden fra en veg er godkjent til den er ferdigstilt. De nye vegene registreres med en enkel geometri, enten midtlinje eller et omriss, og kommunens saksnummer knyttes til tiltaket. Den planlagte vegen vil dermed vises i kommunes kartløsning og gjøre det enklere for byggesaksavdelingen, landbrukskontoret samt planavdelingen i kommunen, å være bevisst tiltaket. Etter ferdigstillelse/overtagelse overføres veggeometrien til henholdsvis FKB Vegnett eller FKB TraktorvegSti og FKB -Veg. Mål Alle godkjente vegtiltak registreres i en tiltaksbase Tiltak Kartverket skal oppfordre kommunene til å legge inn godkjente veger i tiltaksbasen, i perioden mellom godkjent og ferdigstilt tiltak. For Europa- Riks og Fylkesvegene er ikke dette relevant, da plandata blir benyttet her. Kommunen må sørge for gode og praktiske rutiner for ajourføring av FKB- Tiltak og tilhørende kartbaser samt ØKS-registeret. Side 32 av 64
4.3.1.9 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Gjennom det landsdekkende omløpsfotoprogrammet etableres det bilder med 25 cm oppløsning hvert 5.år. Gjennom Geovekst-samarbeidet etableres ortofoto for mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylkene, og Ortofoto10 for alle områder som er kartlagt i FKB-A/B. Mål Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med FKB-A/B kartlegging. Fotograferingen foretas primært for kartkonstruksjon, og vil ikke være like pene som bilder etablert primært for ortofoto. Vurdere å etablere Ortofoto20 når enkelte av partene(skogbruket) har behov for det. Tiltak Inkludere ortofoto-etablering i alle FKB-A/B prosjekter. Gjennomføre ortofoto20-prosjekt ved behov. 4.3.1.10 Laserskanningsprosjekter Siden 2008 har laserskanning vært enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Et nasjonalt program for å etablere en landsdekkende detaljert høydemodell (NDH) i løpet av 5 år er nå startet, og all laserskanning skal foretas via dette. Punkttetthet skal være minimum 2 pkt/m², unntatt i høyfjellsområder der bildematching benyttes og punkttettheten blir noe lavere. En nasjonal forvaltningsløsning (løsning for lagring, forvaltning, formidling), er i drift, og alle data lagres her. Ved behov for høyere punkttetthet må tillegget for økning fra 2 til 5 punkt finansieres lokalt. Status I Hedmark og Oppland har laserskanning fra fly/helikopter vært metoden for etablering av detaljerte høydedata siden 2005, og det er etablert laserdata for til sammen ca 50.000 km². Av disse holder ca 15% NDH-kvalitet. Øvrige områder vil nå bli skannet gjennom NDH. I områder med bebyggelse, jernbane, riks- og fylkesveger (FKB-B-områder), samt planlagte utbyggingsområder og områder med skred- og flomfare viser erfaring at det er behov for punkttetthet rundt 5 pkt/m², og det er enighet om at vi i Hedmark og Oppland skal benytte Laser10 med 5pkt/m² på alle slike områder. De ulike partene har, gjennom en flerårigprosess kommet fram til hvilke områder dette er aktuelt for; disse vises i kart under. I mange sammenhenger er det en stor fordel med høy tetthet av punkter, og flere av partene uttrykker nå ønske om at det etableres laserdata med minimum 5 pkt/m² for større områder. Det er spesielt viktig for kommunene, og andre parter, ved lokalisering av utbyggingsområder for å kunne avdekke bl.a Side 33 av 64
forekomster av kulturminner på et tidlig tidspunkt i prosessen noe detaljerte terrengdata kan bidra til. Laserdata status Rosa: eksisterende/pågående 5-pkt skanning Grønt: planlagt 5-pkt skanning Mål Sikre rett prioritering av områder for skanning ved innspill til NDH. Sikre at partenes behov for 5-punkts data blir dekket, ved innspill til NDH, og lokalt samarbeid om finansiering av tilleggskostnad. Sørge for en god løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av alle aktuelle laserdata (opptatt fra fly, drone, terreng), inkludert wms-tjenester for visning av terreng og overflate på ulike måter. Side 34 av 64
Jobbe for forbedret kvalitet på laserdata og økt nytteverdi (for eksempel testprosjekt på forbedring av rutiner for klassifisering av laserdata, og uttesting av automatisk deteksjon av objekter fra laserdata) Informere aktuelle brukere om muligheter med laserdata, slik at dataene tas i bruk i størst mulig grad. Utnytte potensialet i laserdata i større grad, for eksempel til ajourføring av FKB, og sørge for samsvarende høyde mellom datasettene. Tiltak Melde inn våre behov for prioritering av områder og behov for punkttetthet til det nasjonale programmet. Gi innspill til forbedring av nasjonal forvaltningsløsning. Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata. Være pådriver for gjennomføring av pilotprosjekter for økt nytteverdi/ kvalitetsforbedring av laserleveranser. Side 35 av 64
Laserdata plan NDH Standard og punkttetthet til ulike formål (tabell 4.3.1.10), med eksempler på bruksområde i Hedmark og Oppland. Skogbruket vurderer behov for punkttetthet i hvert enkelt prosjekt, men skal som minimum ha 2 pkt/m². Side 36 av 64
4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi(nibio) og Kartverket står for grunnfinansieringen av programmet. Det øvrige finansieres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt og av Geovekst. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning, samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Omløpsfotoene brukes til etablering av ortofoto, samt som grunnlag for ajourføring av FKB-data. Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Det er etablert omløpsfoto for hele Oppland og Hedmark, og bildene er tilgjengelig i Norgeibilder. En enkel statusoversikt vises i kartet under (Plan/Status). Detaljert oversikt finnes i Norgeibilder og Georef. Mål At blokk-avgrensningene i størst mulig grad tilpasses administrativ inndeling. Sikre forutsigbarhet på leveranse av bilder m/ orienteringsdata Tiltak Melde inn ønsker om endringer i avgrensninger, og samordne datainnsamling fra omløpsbilder. Innlemme omløpsfotografering i Geovekstprosjekter der det er naturlig, og ellers etablere separate Geovekstprosjekter, se tabell 4.3.1.1-1. Synliggjøre status på fotografering kontinuerlig Planlagt fotografering vises i kartet over; år for planlagt fotografering i rødt. Fullstendig oversikt over status og vedtatte planer finnes i Georef. Side 37 av 64
4.3.3 Ledningsdata Ledningsdata i FKB data er pr i dag høyspentlinjer og stopler/master, og data kommer fra fotogrammetrisk konstruksjon gjennom ØK etablering og senere kartprosjekter. Det er nå utviklet en ny FKB spesifikasjon for ledninger som muliggjør opplegg for ajourhold ved å oppdatere kartet med informasjon fra ledningsetatene (E-verk, telenor, Jernbaneverket, kommunene mfl) sine nettfoirvaltingssystemer (NIS). Den nye spesifikasjonen beskriver forvalningsopplegg for dette, men før en får satt dette i drift må en jobbe med å få bedre geografisk kvalitet i ledningeierene sine systemer. Mål: I løpet av 2016 ha vasket geometrien for alle høypenttraseer over bakken i fylkene, og innført ny forvaltningsordning for høyspenttraseer. Hver år å ha gjennomført ajourhold av alle høyspenttraseer etter det nye forvaltningsopplegget Få startet opp et opplegg for forvaltning av alle lufttraseer og belysningspunkt. Dette gjøres i første omgang i et prosjekt i Kongsvinger I løpet av planperioden ha iverksatt forvaltning av alle FKB-ledningsobjekter over bakken. Tiltak: Gjennomføre forvaltningsrunder for høyspenttraseer over bakken. Gjennomføre pilot på forvaltning av alle FKB-Ledning objekter over bakken i Kongsvinger prosjektet Suksessiv innføring av «Kongsvingermodellen» for andre kommuner 4.3.4 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Det pågår et arbeid i Kartverket for at matrikkelen skal kunne håndtere kommunesammenslåinger som måtte komme i tiden framover. Kartkontoret følger opp kommunene ved de årlige regionmøtene, fagdager og kontakt med den enkelte kommune ved behov. Alle kommuner i Hedmark og Oppland har gjennom interkommunalt samarbeid også matrikkelmøter for å drøfte felles oppgaver. Side 38 av 64
Konsesjonsmodul i matrikkelen Bakgrunn Erverv av fast eiendom krever som utgangspunkt konsesjon fra det offentlige. Mange erverv er fritatt fra konsesjon, og man trenger ikke levere full konsesjonssøknad. Grunnlaget for konsesjonsfriheten må likevel i mange tilfeller erklæres på en egenerklæring om konsesjonsfrihet. Det er kommunene som er konsesjonsmyndighet, og som behandler søknader om konsesjon. De kontrollerer også egenerklæringer om konsesjonsfrihet. I dagens papirbaserte tinglysingssystem må dokumentasjonen på at kommunens konsesjonskontroll er gjennomført legges ved dokumentene til tinglysing. Kravene til konsesjon, og til dokumentasjon følger av regler i konsesjonsloven og forskrift om konsesjonsfrihet mv. Effektiv elektronisk tinglysing Ved innføring av elektronisk tinglysning vil innsendelse og registrering av dokumenter skje raskere inn i dag. Det har i den forbindelse vært et ønske å få til elektronisk kommunikasjon mellom konsesjonsmyndighetene (kommunene) og tinglysingsmyndigheten slik at dagens omfattende papirforsendelse kan reduseres. En annen målsetning har vært å legge til rette for flest mulige automatiske kontroller i tinglysingen slik at saksbehandlingen blir så effektiv som mulig. Konsekvens for kommunene Løsningen legger i første omgang opp til at kommunene mottar egenerklæringer eller konsesjonssøknader på samme måte som i dag. Utfallet av kommunenes lovpålagte konsesjonsbehandling/-kontroll skal føres i en egen modul til matrikkelen. Egenerklæringer sendes etter det ikke lenger tilbake til søkeren, men kommunen sender en bekreftelse på at kontrollen er gjennomført. Dette kan gjøres elektronisk eller på annen måte. Opplysninger om at konsesjonsforholdene er avklart er etter dette umiddelbart tilgjengelig for tinglysingen, og tinglysingsmyndigheten vil i de fleste tilfeller kunne utøve konsesjonskontrollen i løpet av sekunder. Det blir derfor mindre postsending, og enklere håndtering. Kartverket samarbeider med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruksdirektoratet om løsningen, med mål om å gjøre ordningen så effektiv som mulig for kommunene. Opplæring og veiledning Føring i matrikkelen krever et brukerkurs for matrikkelførere. Kartverket legger opp til at føring i konsesjonsmodulen ikke krever fullt brukerkurs, og vil komme med et eget veilednings- og opplæringsprogram for kommuneansatte som skal registrere disse opplysningene. Opplæringsprogrammet vil bli igangsatt i god tid før elektronisk tinglysing blir satt i drift. Side 39 av 64
4.3.4.1 Matrikkelenheter Mange kommuner har mangler i matrikkelkartet og eiendomsgrenser som er av dårlig kvalitet. Dette er en utfordring for kommunene og mange trenger en kvalitetsheving av data. Matrikkelloven har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og å føre data inn i matrikkelen til rett tid. Muligheten som kommunen hadde i delingsloven med å utstede midlertidige kartforretninger eksisterer ikke lenger. Dette fører til press på kommunene for å opprette eiendommer uten fullført oppmålingsforretning. Status Hedmark har ferdigstilt alle midlertidige kartforretninger etter delingsloven! I Oppland har 2 kommuner fortsatt en del restanser. I tillegg har 4 kommuner noen få restanser. Når det foreligger særlige grunner kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (MUF) (Matrikkelovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. 39 kommuner i Hedmark og Oppland har matrikuleringer uten fullført oppmålingsforretning. 19 kommuner har MUF hvor fristen for oppmåling er gått ut. Kartet viser antall MUF med utgått frist for oppmåling pr 24.08.2016. Mål Midlertidige kartforretninger må fullføres i løpet av 2017. Kommunene skal overholde frister for eiendommer opprettet uten oppmålingsforretning (MUF). Tiltak Kartverket/Fylkesmannen har dialog/møter med kommunene som har igjen midlertidige kartforretninger. Kartverket formidler statusrapporter over ikke fullførte midlertidige forretninger matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25). Side 40 av 64
Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Fylkesmannen er nå oppfordret til å ta tak i dette og følge det opp mot kommunene. 4.3.4.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til; boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet og offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Ved utgangen av august 2016 er det 93% vegadressedekning i Oppland og 94 % dekning i Hedmark. I landet totalt er det 88 % som har en vegadresse. Det er fortsatt 22 kommuner i Norge som kun har matrikkeladresser, 1 av disse kommunene er i Hedmark. Se adressestatus per kommune på vår hjemmeside; http://www.kartverket.no/eiendom/adressering/status-vegadresser/ (siden oppdateres med ny rapport 3. ganger i året). Noen kommuner jobber fortsatt med navnesaker og andre forberedelser i forbindelse med omadressering - dette kommer ikke fram i statustabellen. Mål Målet er 0 matrikkeladresser, men matrikkeladresse er fortsatt en lovlig adresse i Norge. Kartverket jobber videre mot full vegadressedekning i Norge, for Kartkontoret på Hamer er målet å få alle kommunene i Hedmark og Oppland til å fullføre omadresseringen fra matrikkeladresser til vegadresser innen 2017. Tiltak Fokusere på viktigheten av vegadresser på aktuelle møtearenaer med kommunene. Kartverket følger opp kommunene som fortsatt har en høy prosent matrikkeladresser. Kommunene bør unngå å produsere nye matrikkeladresser. Opprett vegadresser og bruk adressekoden som vegnavn inntil det endelige vegnavnet er på plass. Det anbefales også å benytte områdeadresser i områder uten veg. 4.3.4.3 Bygning Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygninger i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Fullstendige opplysninger om bygninger og boliger skal senest være ført inn når bygningen lovlig kan tas i bruk. Ikke søknadspliktige tiltak meldes først inn etter ferdigstilling. Side 41 av 64
Status Mange kommuner er for sent ute med innmelding av bygninger til matrikkelbasen. Det er i dag 5 dagers frist, fra tillatelse er gitt, til bygningsinformasjon i skal være i matrikkelen. Dette er en kort frist, men det er viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at SSB sin byggestatistikk er pålitelig. Sen innmelding gjør også at FKB-Bygning og FKB-Tiltak får dårligere kvalitet. Mål Kommunen melder inn bygg som en del av byggesaksbehandlingen og innenfor tidsfristen. Alle kommuner skal ha rutiner for å følge opp bygg som er ferdigstilt. Rette opp avvikene mellom matrikkelen og FKB-data. Rette opp der bygg har avvikende eiendomsident i forhold til den teigen bygget ligger på. Kartet viser føringsstatistikk for perioden 01.01.2016-02.09.2016 Tiltak Kartverket følger opp kommunene med forsinkelsesstatistikk Kommunene kan ta ut rapporter over bygg som ikke er registrert ferdigmeldt, f.eks etter en viss tid siden igangssetting. Gjennomføre byggvask for å rette opp avvik mellom matrikkel og FKB-data. Ved taksering/retaksering i forbindelse med eiendomsskatt bør kommunene ha fokus på kvalitet og fullstendighet på bygningsinformasjon. Mange bygg blir besøkt i denne prosessen. Status 4.3.4.4 Kvalitetsheving Mange kommuner har manglende informasjon i matrikkelen. Det kan være eiendommer som ikke er kartfestet slik at de bare finnes i registerdelen og det kan være bygningsinformasjon som burde vært registrert. Eiendommer med fiktive grenser og grenser med dårlig nøyaktighet bør også forbedres. Kommuner som jobber med matrikkelforbedringsprosjekt i Hedmark og Oppland er Gran, Nordre Land, Gausdal og de seks kommunene i Valdres-samarbeidet (Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang). Side 42 av 64
Nord-Østerdal, Ringebu og Hedmarken vurderer å sette i gang prosjekter. I 2016 tildelte Fylkesmannen i Oppland 750 000,- i skjønnsmidler til matrikkelforbedringsprosjekt. Fullstendighet i matrikkelkartet i prosent per 2. september 2016. Side 43 av 64
Oversikt over antall matrikkelenheter som mangler, eller kun har fiktive grenser (ofte sirkeleiendommer) i Hedmark og Oppland per 02.09.2016. Punktfester er ikke telt med. Mål Få størst mulig fullstendighet i matrikkelen Heve kvaliteten på eksisterende grenser i matrikkelen Tiltak Kartverket kan til en viss grad bistå kommuner som ønsker å gjennomføre matrikkelforbedringsprosjekt. Kommunene oppfordres til å tilby oppmåling til redusert pris i bestemte områder som de selv ser nytte av å få målt opp. Side 44 av 64
Kommunene må sikre at gjennomførte oppmålingsforretninger og avsagte jordskiftedommer er innlagt i matrikkelen på tilfredsstillende måte. Kartkontoret tilbyr å kjøre ulike analyser for kommuner som ønsker det. Bedre samarbeidet mellom kommunene og Vegvesenet når det gjelder utveksling av eiendomsdata. Kommunene bør få tilgjengeliggjort georefererte jordskiftekart i sine kartløsninger. Kommunene bør få tilgjengeliggjort skylddelingsforretninger fra perioden 1950-ca 1980. Dele erfaringer fra matrikkelforbedringsprosjekt 4.3.5 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn i kodingen av grensepunktene. Status Det har vært få store endringer i slike grenser de siste årene. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. 4.3.6 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket, og de som har behov for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. Kartverket Hamar har oppdateringsansvar for postkretsgrenser, disse oppdateres månedlig etter melding fra Posten. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Side 45 av 64
Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. 4.3.7 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991 med endringer gjeldende fom. 01.07.2015, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/fylkeskartsjefen er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater, veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Med endringer i loven 2015 har også nå grunneier rett til å fastsette skrivemåte på egen eiendom, selv om denne skrivemåten skulle avvike rettskrivingsprinsipper i norsk. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og for Hedmark og Oppland er dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Det er kun spredte forekomster av dette for Hedmark og Oppland. Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder å sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. For øvrig å bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. Side 46 av 64
http://gammel.norgeskart.no//adaptive2/default.aspx?gui=100002&lang=2 I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. Arbeide for å forenkle/automatisere rutinene for innrapportering av vedtak på adressenavn 4.3.8 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Hedmark og Oppland fylker. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata. 4.3.9 Sjøkart og dybdeinformasjon Dybdedata er i noen grad etablert av enkelte parter i Hedmark og Oppland. Det er pr i dag ikke noe standardisert opplegg for innsamling og forvaltning av disse dataene. Det er et ønske at eksisterende data tilgjengeliggjøres, og at et standardisert opplegg kommer på plass. Nve har informasjon om dybder i en del innsjøer, se NVE-Atlas. Mål Etablere oversikt over eksisterende dybdedata i våre fylker. Tiltak Sette i gang en innsamling av informasjon om eksisterende dybdedata. Sjødata finnes ikke i Hedmark og Oppland. 4.3.10 Skråbilder Status En del kommuner har skråbilder for utvalgte områder. Disse forvaltes av kommunene selv, og er tilgjengeliggjort på ulike måter. Skråbilder, gatebilder og lignende er ikke en del av Geovekst/Norge digitalt, men datasett som er nyttig for mange. Det er gjort en kartlegging av behovet hos partene, og nedsatt arbeidsgruppe. Gruppa består av representanter for kommunene, Vegvesenet og Kartverket. Via gruppa gjennomføres et prøveprosjekt, med fotografering i 2016. Side 47 av 64
Mål Sikre at alle parter som har behov, får mulighet til å påvirke utformingen av nye prosjekter for skråbildeetablering. Sørge for at bilder etableres med rett kvalitet, og med ønsket oppdateringshyppighet Sørge for løsninger som tilgjengeliggjør og forvalter bildene på en god måte. Holde oversikt over hvor det finnes bilder i våre fylker, gjennom eget lag i Georef. Tiltak Koordinere anskaffelse av bilder og løsninger for forvaltning/visning av bilder i områder der flere parter har behov for det. Fullføre og evaluere prøveprosjekt for anskaffelse av skråbilder startet i 2016. Områder som inngår i prosjektet det er bestilt fotografering på i 2016 vises i kart til høyre. 4.3.11Digitalisering av historiske flybilder Status De første vertikalbildeopptak over fylkene våre er fra ca 1950. Etter det har det vært opptak flere ganger flest i Mjøstraktene. Spesielt bildene som er benytta ved etablering av økonomisk kartverk (perioden 1966-84) har stor nytteverdi - blant annet: 1. For politikere og planleggere å se på utviklingen av lokalsamfunnet. 2. For Statens vegvesen se på effekten av vegutbyggingen. 3. For saksbehandlere å kunne vurdere søknader om byggeløyve mv ut fra et historisk perspektiv Side 48 av 64
4. For landbruksforvaltningen for å kunne vurdere grunnlaget for etablering av AR5 (Arealressurskart), kulturlandskap med mer 5. For å kunne vurdere uklarheter i eiendomsgrenser fra ØK ved å kunne se de bilder som er benyttet ved kartleggingen. Området rundt Mjøsa er allerede etablert. Mål Målet er at hele fylkene blir dekket med historisk ortofoto basert på ØK- bildene gjennom prosjekter som er startet i 2016 og som ferdigstilles i 2017. Tiltak Gjennomføre etablering av historiske ortofoto gjennom følgende prosjekter: Gjenstående deler av Hedmark Gjenstående deler av Oppland 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en nasjonal målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. I Norge digitalt er det enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017. Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel (delvis gjennomført for Hedmark og Oppland) 2. Planområde reguleringsplaner (gjennomført for Hedmark og Oppland) 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold (gjennomført for relevante planer i Hedmark og Oppland). Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer. Kommunene får gjennom FDV-avtalen godtgjort ut fra hvilket leveransenivå de leverer på. Side 49 av 64
Geosynkronisering For å kunne tilby oppdaterte plandata kontinuerlig til Norge Digitalt partene arbeides det med opplegg for geosynkronisering av plandata. Ved hjelp av geosynkronisering kan data utveksles på tvers av systemer, og den sentrale kopibasen med plandata kan oppdateres så ofte man ønsker. Standard for geosynkronisering er på plass og det er i 2016 arbeidet med de teknologiske løsningene. Det vil være aktuelt at enkelte kommuner i Hedmark og Oppland tar i bruk løsningen i løpet av 2017. I forbindelse med sentral forvaltning av FKB-data vil kommunene få på plass mye av det teknologiske som kreves for geosynkronisering av plandata. 4.4.1 Kommunalt planregister og InnlandsGIS Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. En veileder for kommunalt planregister finnes for kommunene. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og være nedlastbare via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Gjennom plansatsingsprosjektet i Hedmark og Oppland er det også bestemt, og gitt et betydelig tilskudd til, at kommunene skal ha installert og tatt i bruk plandialog i tillegg til digitalt planregister. Det er også laget opplegg for teknisk kontroll av arealplaner som legges ut på høring og tilgjengeliggjøring av disse i InnlandsGIS. Det samme gjelder planområder ved oppstart av planarbeidet. Status Side 50 av 64
Kartet under viser hvilke kommuner i Hedmark og Oppland som har plandialog (inkludert digitalt planregister) og hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12). Alle kommuner i Hedmark og Oppland har digitalt planregister. Årsaken til at en del kommuner ikke har tatt i bruk plandialog fullt ut er at de har en versjon av sakssystemet som ikke støtter kobling mot planregisteret (via GeoIntegrasjonsstandarden). Ca 80% av arealplanene som blir lagt ut på høring blir sendt til Kartverket for høringskontroll og innlegging i InnlandsGIS. Vedtatte planer fjernes fra høringsbasen når Kartverket i forbindelse med vedlikeholdsrundene ser at planen er vedtatt og ligger inne i kommunens forvaltningsbase. Mål Alle kommuner skal ha gode rutiner for forvaltning av planregisteret. Side 51 av 64
Kommunene skal bruke plandialog aktivt gjennom planprosessen og det skal være mulig å komme med innspill/merknader til planen gjennom plandialog der det er teknisk mulig. Kommuner som ikke har plandialog oppe å gå bør jobbe for å få til det. Kommunene skal kunne levere ut dispensasjoner fra planregisteret, enten som WFS-tjeneste eller i tabellformat etter en bestemt standard. Alle arealplaner som blir lagt ut på høring skal sendes inn til høringskontroll (planhamar@kartverket.no) og innlegging i InnlandsGIS. For arealplaner som blir igangsatt skal planområdet sendes inn til Kartverket (planhamar@kartverket.no) for innlegging i InnlandsGIS. Tiltak Arrangere fagdag/kurs i forvaltning av planregister. Skape forståelse av hvor viktig det er å holde planregisteret oppdatert. Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen (formidle gode eksempler/ta opp på kurs/fagdager). Der plandialog er operativt bør kommunen reklamere mer for bruk av plandialog. Kommunene bør føre dispensasjoner i planregisteret, samt koordinatfeste dispensasjoner som kan/skal stedfestes. Kommunen leverer dispensasjoner sammen med vedlikeholdsrunden på plan 2 ganger i året tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS Standard for utlevering av dispensasjoner fra planregisteret må beskrives. Sende påminnelser til kommunene om innsending av plandata (reguleringsog kommuneplan) til høringskontroll. Yttergrense for planen (planområdet) gjennomgås på oppstartsmøte slik at den er entydig definert ved igangsetting. Kommunen sørger for at SOSI-fil med planområdet blir levert til kartverket for innlegging i InnlandsGIS 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 43 av 48 kommuner i Hedmark og Oppland har tilgjengelig kommuneplandata for Norge Digitalt partene. o For noen av de 43 kommunene er ikke leveransen fullstendig (noen kommuneplaner/delplaner mangler) Side 52 av 64
o Noen av kommunene har levert kommuneplandata i forbindelse med vedlikehold, men har ikke gjort kommuneplanen tilgjengelig i planregisteret. Bildet viser hvilke kommuner som har kommuneplanen tilgjengelig for Norge digitalt og ikke. Side 53 av 64
Mål Når en kommune rullerer sin kommuneplan skal arealdelen være på gjeldende SOSI-standard og tilgjengeliggjøres gjennom Norge digitalt. Tiltak Vedtatt kommuneplan sendes til Kartverket så raskt som mulig etter vedtak for tilgjengeliggjøring i Norge digitalt. 4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datasettet over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017. Status Reguleringsplanbaser sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Alle kommunene i Hedmark og Oppland har tilgjengelig reguleringsplandata for Norge digitalt partene. o Planer som oppfattes som ikke relevante er tilgjengelig som planområde med tilhørende dokumenter. Mål Plandata skal så raskt som mulig gjøres tilgjengelig for andre Norge Digitalt parter. Tiltak Fortsette arbeidet med innsamling av plandata i forbindelse med FDVrundene Kommunene må ha gode rutiner på å legge vedtatte planer inn i forvaltningsbasen. Bruke felles GIS-personell der det er hensiktsmessig. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Hedmark og Oppland vil knytte seg til å: øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. forenkle tilgangen til nasjonale temadatasett, slik at alle geodatasamarbeid har et utvalg av de viktigste temadatasettene implementert i sin WebInnsyn-løsning. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. Side 54 av 64
supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. Lokale temadata tilgjengelig gjøres via Temadata Innlandet 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOK-datasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide oversikter over dekning. Planer og tiltak knyttet til DOK-arbeidet skal beskrives i geodataplanen. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDVavtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. Tiltak kan være: Etablere nye, DOK-aktuelle datasett gjennom regionale satsninger som samarbeid mellom kommuner og statlige etater (eks. flomsonekartlegging) Komplettere nasjonale forvaltningsløsninger med detaljerte, kommunale data der slike finnes (eks. grunnboringer) Sammenstille, kvalitets heve og standardisere eksisterende kommunale temadatasett som skal bidra til en forenklet plan- og byggesaksbehandling. Kommunene kan i geodataplanen beskrive status, spesifikke mål og tiltak knyttet til datasett som Hedmark og Oppland ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og foreslåtte DOK-datasett i geodataplan-perioden (2017-2019). Status: I Hedmark og Oppland er det etablert et samarbeid med navnet Temadata Innlandet som skal sikre kommunene og InnlandsGIS enkel og lik tilgang på temadata, herunder DOK-datasett. Prosjektet er en viktig del av temadatasatsningen for ND-parter i Hedmark og Oppland Hovedprinsipp Temadata Innlandet: Tilgang til samme temadata for InnlandsGIS og kommuneløsningen. Eier av problemstillingen er Norge digitalt i Hedmark og Oppland. Andre prinsipper: Enkel tilgang til temadata uten at kommunene trenger å gjøre noen spesielle tilpasninger. Felles distribusjon av tegneregler. En felles og lik lokal PostGIS base for Hedmark og Oppland. Etablere automatiserte områdeanalyser Denne løsningen får en avgjørende betydning for distribusjon, tilgjengeliggjøring og bruk av DOK datasett i Hedmark og Oppland. Det er viktig at det skjer en harmonisering i datasett mellom InnlandsGIS og DOK, i tillegg vil Temadata Innlandet inneholde datasett som skal dekke andre fagområder hos fylkesetatene Side 55 av 64
og i kommunene. Arbeidsutvalg for temadata har ansvaret for at datainnholdet dekker etatenes og kommunenes behov. Listen over datasett i DOK, både godkjente, kandidater og datasett i prosess finnes i geonorge-portalen: http://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget Mål: Tiltak: Øke bruk og forståelse av tematiske data i den offentlige forvaltningen, ved å gjøre dataene lettere tilgjengelig for saksbehandlerne. Saksbehandlerne hos fylkesetatene og i kommunene skal til enhver tid ha tilgang til de samme temadatasettene (via InnlandsGIS og de kommunale GIS-løsningene). Sikre at alle lokale DOK-datasett tilfredsstiller kravene relevans, metadata og nedlastning til lokalt etablerte DOK-datasett. Temadata Innlandet i drift skal være i drift i alle regioner i løpet av 2017. Temadata inn som en del av FDV-avtalen Det etableres løyper for registrering og forvaltning av lokale temadata gjennom InnlandsGIS for utvalgte temadata. Det er et mål at disse løypene kan gjenbrukes for andre datasett. I første omgang gjelder dette POI (interessepunkter) og støysone skytebane. Tilby saksbehandlere i kommunene fagdag i bruk og tolkning av temadata. 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og som er av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengelig gjøres via Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides som en del av FDV-avtalen. Mange kommuner i Hedmark og Oppland har etablert kommunale temadatasett, enten i form av egne prosjekter eller som grunnlagsdata i forbindelse med for eksempel kommuneplan arbeidet. Alder, kvalitet og registreringsmetodikk varierer fra datasett til datasett og fra kommune til kommune. Det er et mål å få systematisert og standardisert datasettene, for enklere bruk, distribusjon og standardisert lagring (forvaltningsdatabaser). Hedmark og Oppland har valgt ut disse datasettene som lokale temadatasett som det skal settes ekstra fokus på: Tur- og friluftsruter Flomveiskart POI (interessepunkter) Støysone skytebane Fjernmålte kulturminner fra LIDAR-data Side 56 av 64
I tillegg er det fokus på å samle inn etablerte faresonekart som NVE kan legge inn i NVE-atlas. Dette er gjennomført for Nord-Gudbrandsdal. Det er et ønske at kommunene i Hedmark og Oppland prioriterer etablering av disse temadatasettene. 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet. Høsten 2014 starter Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det er sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter inviteres til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter (ruterbasen) er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Status Mange kommuner og samarbeid i Hedmark og Oppland har samlet inn og systematisert, eller vurdere å begynne innsamling av tur- og friluftsruter i hele eller deler av sitt område. Hvordan dataene er registrert og hva slags type informasjon som er registrert på objektene, varierer fra kommune til kommune. Dataene er i ulik grad gjort tilgjengelig for andre. Mål Kommunalt registrerte tur- og friluftsruter skal lagres og kunne distribueres via Nasjonal database for tur- og friluftsruter. Fremtidig registrering skal til enhver tid følge produktspesifikasjonen for tur- og friluftsruter. Alle ruter som tilfredsstiller kravet til ruterbasen skal legges inn. Rutene skal henge sammen på tvers av kommunegrenser. Sammenhengen mellom ruter og FKB-data skal ivaretas. Side 57 av 64
Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Alle kommuner skal ha kommet i gang med innmelding av rutedata til den nasjonale basen i løpet av 2016. Kartverket gjennomfører teknisk kontroll av de lokalt registrerte tur- og friluftsrutene, og lagrer disse i Nasjonal database for tur og friluftsruter. Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard. Kvalitets forbedre ruter med FKB-data, samt komplettere FKB-data med geometri fra ruter der det mangler i FKB. Ta datasettet inn i FDV-avtalen. 4.5.2.2 Flomveikart Status Gjennom planarbeidet med fylkesdelplan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag har det blitt utviklet en metodikk for generering av flomveier basert på terrengdata. Denne metodikken er brukt til å generere flomveikart basert på best mulig tilgjengelige terrengdata for alle kommuner i Hedmark og Oppland. Mål Alle kommuner skal ta i bruk dette datasettet for bruk i planlegging, byggesak og beredskapssammenheng. Datasettet skal også videreutvikles med f.eks data for stikkrenner o.l i tettbygde og flomutsatte områder. Tiltak Datasettet blir tilgjengelig i Temadata Innlandet, slik at kommunene får tilgang gjennom sine løsninger. 4.5.2.3 POI (Interessepunkter) I 2017 skal det legges til rette for en felles POI- base for Hedmark og Oppland gjennom Temadata Innlandet. Mål/Tiltak Kommunale POI-data skal utarbeides etter en felles metodikk, standard og ett felles opplegg for registrering mot PostGIS-basen i Temadata innlandet. Det skal opprettes en felles database kommunale POI-data som tilgjengelig gjøres gjennom Temadata Innlandet. Det skal også defineres hvilke POI databasen bør inneholde. 4.5.2.4 Støysone skytebane I 2017 skal det legges til rette for en felles base for støysone skytebane gjennom Temadata Innlandet. Side 58 av 64
Mål/Tiltak Kommunale støysone-data for skytebane skal utarbeides etter en felles metodikk og standard. Det skal opprettes en felles database for støysone skytebane som tilgjengelig gjøres gjennom Temadata Innlandet. 4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Status Hvor aktivt temadata brukes i den offentlige forvaltningen i Hedmark og Oppland varierer fra kommune til kommune, og innen regionale etater. Større fokus på aktiv bruk vil sikre mer helhetlig og lik saksbehandling. Kommunene benytter i dag hovedsakelig temadata i behandling av saker etter plan- og bygningsloven, og i mindre grad for eksempel i beredskap sammenheng. ROS analyser utarbeides i ulike sammenhenger som blant annet innenfor arealplanlegging og beredskap. Aktuelle ROS analysekart bør tilgjengelig gjøres via de lokale webinnsyn løsningen så framt dette ikke medfører en sikkerhetsrisiko. Mål Øke kunnskapen og forenkle tilgangen til de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, både i kommunale planleggingsprosesser og i beredskapssammenheng. Sikre at de mest oppdaterte temadatasettene benyttes. Øke bevisstheten om temadataene innenfor fagområder som landbruk og beredskap. Tiltak Sette prosjektet Temadata Innlandet i drift Gjennomføre årlige GeoAnalyseWorkshops for GIS-samarbeidene i Hedmark og Oppland Sette i drift automatiske analyser mot temadata i kommunenes GISverktøy. Side 59 av 64
5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDV-avtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status Alle geovekstparter i Hedmark og Oppland har skrevet under FDV-avtale, og vedleggene til disse blir revidert hvert år. Vedleggene vedtas på FDV-årsmøtet, som er en del av regionmøtene, for 2017 avholdes regionmøtene i løpet av perioden februar til april se møteplan i handlingsplanen. Fra og med 2014 ble FDV-avtalen tilrettelagt for tiltredelse for andre parter enn geovekstpartene, dette gjelder spesielt for parter med interesse for plan og temadata. 5.1 Sentral felles kartdatabase Prosjektet Sentral lagring av FKB er et felles løft for Geovekst-partene, kommunene og systemleverandørene for å møte fremtiden. Forvaltningsløsningen har fått navnet Sentral felles kartdatabase. Konseptet går ut på at kommuner og andre parter oppdaterer endringer direkte inn i sentral base gjennom sine lokale klienter. Kartverket har fag-og driftsansvaret for den sentrale databasen. Dataene i den sentrale databasen synkroniseres tilbake til en lokal kopi i kommunene og videre til andre brukere av FKB-data. Dette sørger for at alle brukere har oppdaterte data til en hver tid. Innføring av direkteoppdatering for kommunene i Hedmark og Oppland vil hovedsakelig skje i 2017 og 2018. Utfra kommunens ønsker om tidspunkt for innføring av løsningen hentet fra interesseundersøkelse gjennomført sommeren 2016 (se tabell under), jobber kartverket med en prioriteringsliste for innføring i samarbeid med kommunene og systemleverandører. Denne vil danne grunnlag for en detaljert innføringsplan. Side 60 av 64
Ønsket tidspunkt for innføring av sentral FKB innmeldt fra den enkelte kommune Side 61 av 64
5.2 Vedlikehold Status De fleste kommuner utfører et godt kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling, og der vedlikeholdet skjer samtidig med oppdatering av Matrikkelen for datasett der det er aktuelt. I løpet av 2017 vil mange av samarbeidene i Hedmark og Oppland gå over til direkte oppdatering av Sentral felles kartdatabase. Det er ett ønske om at kommunene i Hedmark og Oppland kan være med i en tidlig fase ved pilotering og innfasing av denne løsningen. Det vil fortsatt gjennomføres en årlig forvaltningsrunde etter innføring av denne løsningen, men da med fokus på kvalitet på datasettene. Vedlikeholdsrundene samordnes med leveranser på etableringsprosjekter der det er mulig. Alle aktuelle FKB-data skal inngå i vedlikeholdet, herunder FKB-Vegnett og AR5, men også plandata inngår som en fast del av vedlikeholdsrundene. På plandatasettene vil geosynkronisering fra kommune til kartverkets lagringsløsning være aktuelt. Fremdeles er det mange kommuner og parter som ikke har beskrevne rutiner for gjennomføring, og dokumentasjon av gjennomført vedlikehold er i dag forholdsvis magert med unntak for datasettet AR5. Mål Sikre effektiv og samordnet Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Forbedre geometri og etablere et godt vedlikeholdsregime for FKBvegnett. Vegsituasjon inn som tiltaksdata, tilsvarende som for bygg. Forbedre ajourholdsløypa for FKB-Bygg, FKB-Vegnett, FKB-Veg, FKB- TraktorvegSti og AR5 Originale planbaser inn til vedlikehold to ganger i 2017. Ta i bruk nytt vedlikeholdsregime for FKB-Ledning. Innføre vedlikehold av tur- og friluftsruter gjennom FDV-avtalen. Alle kommuner skal ha rutinebeskrivelser i løpet av 2017. Forbedre dokumentasjon av utført vedlikehold. Tilpasse FDV-kalenderen i forhold til kartprosjekter. De fleste samarbeidene skal ha begynt med direkte oppdatering i Sentral felles kartdatabase i 2017 Side 62 av 64