Strategi Vedtatt av Kredittilsynets styre 23. oktober 2006

Strategi 2006-2010 Vedtatt av Kredittilsynets styre 23. oktober 2006

Kredittilsynets hovedmål er, gjennom tilsyn med institusjoner og markeder, å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Innhold Innledning 4 Utviklingstrekk og utfordringer 6 Kredittilsynets hovedmål 10 Delmål 12 Tilsynsområder 15 Kredittilsynets virkemidler 16 Tilsyn og overvåking 16 Forvaltning 17 Regelverksutvikling 17 Informasjon og kommunikasjon 17 Kredittilsynets virksomhetsutøvelse effektiv ressursbruk 18 Organisasjons- og ledelsesutvikling 19 Samarbeid og kommunikasjon 20 Indikatorer for vurdering av måloppnåelse 20 Kredittilsynets viktigste relasjoner 21 Noen aktuelle satsingsområder 22 3

Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Kredittilsynets virksomhet bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet. Hovedoppgavene framgår av 3 i kredittilsynsloven. Innledning 4

Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynet var i 1986 det første integrerte tilsyn i den vestlige verden med ansvar for både bank, forsikring og verdipapirmarked. I de senere år er dette en modell som stadig flere land har valgt. Kredittilsynet har også fått ansvar for andre oppgaver slik som eiendomsmegling, inkasso-, revisor- og regnskapsførervirksomhet, prospektbestemmelsene og ansvar for tilsynet med at børsnoterte foretak følger regnskapslov og internasjonale regnskapsstandarder. Oppgavene er viktige både for finansiell stabilitet, for forbrukerne og for at markedene skal fungere godt. Kredittilsynet har dermed et videre ansvarsområde enn finanstilsyn i andre land. Det er viktig at virksomheten styres ut fra klare mål og at en regelmessig vurderer hvordan målene best kan nås. Strategien er utgangspunkt for de årlige virksomhetsplanene. Den strategiske planen beskriver viktige satsingsområder som vil prege planperioden fram mot 2010. Kredittilsynet skal være en åpen og forutsigbar virksomhet, som aktivt bruker informasjon og kommunikasjon for å nå sine mål. Som et viktig innspill til strategiprosessen utarbeidet Kredittilsynet i desember 2005 dokumentet Mål og rapportering, som konkluderte med at finansiell stabilitet og velfungerende markeder bør være hovedmål i den kommende strategiperioden. Dette er lagt til grunn i strategien. Rapporten ble sendt på høring til bransjeorganisasjoner og samarbeidspartnere. Kredittilsynet mottok verdifulle kommentarer, som ble tatt med i det videre strategiarbeidet. Det ble gjennomført en omfattende brukerundersøkelse der tilsynsenhetene særlig uttrykte ønske om mer målrettet innsats for å oppnå et enklere regelverk. Et sammendrag av brukerundersøkelsen er offentliggjort på Kredittilsynets nettsted. Det ble også gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse. Som grunnlag for sitt arbeid med strategien har administrasjonen og styret gått gjennom en rekke interne utredninger. Bidragene og vurderingene i artikkelsamlingen Erfaringer og utfordringer, september 2006, til markering av tilsynets 20-årsjubileum og konferansen 14. september har også gitt verdifulle innspill. Også i årene som kommer må en regne med at økt aktivitet i finansmarkedene vil gi en økende arbeidsmengde på Kredittilsynets ansvarsområder. Med sitt vide ansvarsområde er det en krevende oppgave å sikre at Kredittilsynet til enhver tid prioriterer de oppgaver som er viktigst. Kredittilsynet vil løpende iverksette tiltak som kan effektivisere virksomheten. I tillegg må både Kredittilsynet og politiske myndigheter vurdere om det er oppgaver som ikke lenger er like nødvendige, som kan forenkles eller som mer hensiktsmessig kan utføres av andre. Oslo, 23. oktober 2006 Finn Hvistendahl Bjørn Skogstad Aamo Styreleder Kredittilsynsdirektør 5

Det har skjedd store endringer i internasjonal finansnæring de siste tiårene, særlig drevet av deregulering, liberalisering og teknologisk utvikling. Veksten i finansnæringen har vært sterk i de fleste land, og betydningen av et effektivt og stabilt finansielt system har økt. Myndighetenes arbeid for å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder har derfor også fått økt betydning. Utviklingstrekk og utfordringer 6

Høy økonomisk vekst og endringer i teknologi, reguleringer, demografi, sparing og næringsliv representerer viktige drivkrefter for pågående strukturendringer i finansmarkedene. Utvikling i teknologi har redusert betydningen av fysisk tilstedeværelse, mens endringer i reguleringer har redusert etableringshindringer, knyttet nasjonale finansmarkeder tettere sammen og gjort skillelinjene mellom tradisjonelle bransjer i finanssektoren mindre tydelige. Dette har økt konkurransen på de fleste områdene i finansmarkedene, og bidratt til utvikling av nye finansielle produkter og tjenester. Endringene i internasjonale finansmarkeder er omfattende. Bankene har fått større konkurranse fra andre aktører og fra verdipapirmarkedene, og deres rolle endres. Institusjonene er blitt større både innenfor tradisjonelle bransjer og i form av blandede finanskonsern, delvis drevet av underliggende stordrifts- og breddefordeler. Samtidig øker antallet nisjeselskaper. Internasjonaliseringen av finansnæringen fortsetter, selv om konkurransen fra utenlandske aktører på enkelte områder fortsatt er svak. Konsolidering og internasjonalisering preger også utviklingen innenfor systemer for betaling og oppgjør. Utviklingen i produkter og institusjoner øker kompleksiteten i finansmarkedene. Fordeling av risiko i det finansielle systemet og sammenhengene mellom ulike markeder er også blitt mer komplekse. Verdipapirmarkedet som kapitalkilde og investeringsalternativ har økt i betydning. Volum og likviditet i egenkapitalinstrumenter har de siste årene økt betydelig. For at verdipapirmarkedet skal kunne fungere som en stabil og konkurransedyktig kapitalkilde for næringslivet, må investorenes interesser være ivaretatt og investorene ha tillit til markedets funksjon. Et marked som nyter tillit vil være preget av bredt eierskap, innslag av utenlandske eiere, god informasjon, markedsriktige priser og god likviditet. Investor må også være sikret at mellommenn og distributører overholder gode atferdsregler og at gjennomføring av transaksjoner og oppgjør skjer på en sikker måte. Regelverksendringer er en viktig drivkraft for utviklingen i finansmarkedene, men er også i vesentlig grad en tilpasning til og reaksjon på en pågående utvikling. Nye regnskapsregler med økt bruk av virkelig verdi (IFRS), nye kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (Basel II), og etter hvert nye soliditetsregler innenfor forsikring (Solvens II), representerer vesentlige endringer i rammebetingelsene. Arbeidet med å etablere et felles betalingsområde med felles infrastruktur i Europa innen 2010 er også viktig for konkurranse og struktur i finansmarkedene. Endringene i pensjonssystemet i Norge kan ha betydelige konsekvenser for spare- og forsikringsmarkedet og for konkurranseflatene mellom livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og verdipapirfond. Harmonisering av regelverket for formidlere, utstedere og investorer i verdipapirmarkedene i EØS-landene vil redusere tersklene for grensekryssende virksomhet. Sparing i Norge er kjennetegnet ved høy offentlig sparing, betydelig sparing knyttet til bolig og fritidseiendom og lite finansiell sparing i verdipapirer. Også demografiske endringer er viktig for omfang og sammensetning av sparingen. For Norge vil forskyvningen i forholdet mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive ha betydning både for avveining mellom investeringer i boliger, fritidseiendom og finanskapital, og i sammensetning av finanssparingen. Den sterke økingen i antallet eldre i Norge de nærmeste årene trekker i retning av høy sparing de neste fem årene. Sammen med vedtatte pensjonsreformer og fortsatt god økonomisk utvikling vil dette legge grunnlag for en betydelig vekst i finansiell sparing. Korte og lange renter i Norge 1995-2006 Prosent Aksjeemisjoner på Oslo Børs 1991-2006 Mrd. kroner Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Oslo Børs Flere utviklingstrekk bidrar til å styrke det finansielle systemet. Fortsatt gunstig konjunkturutvikling nasjonalt og internasjonalt reduserer faren for vesentlige problemer i finanssektoren. Økt konkurranse bidrar til mer effektiv ressursbruk, mens nye finansielle produkter gir forbrukere og foretak bedre muligheter til å tilpasse konsum og investeringer. Verdipapirmarkedenes økende betydning, bedre risikostyring i institusjonene, økte krav til korrekt og relevant informasjon om risiko i institusjoner og produkter, og økt vektlegging av normer for god selskapsstyring bidrar også til å styrke det finansielle systemet. 7

Utviklingstrekk og utfordringer 8 Utviklingen representerer samtidig utfordringer for tilsynsmyndighetene. Høy aktivitet i økonomi og markeder og Norges sterke finansielle stilling kan føre til redusert aktsomhet for nedsiderisiko i økonomi og markeder. Fram mot 2010 vil det særlig være usikkerhet knyttet til utviklingen i husholdningenes gjeld og i boligmarkedet. Svært høy gjeldsbelastning, historisk høye boligpriser og bankenes betydelige eksponering mot boligmarkedet skaper risiko for tilbakeslag i økonomi og markeder. Det er også betydelig usikkerhet i internasjonal økonomi, blant annet knyttet til vedvarende høy oljepris og globale ubalanser i handel og kapitalstrømmer. Gunstige økonomiske forhold kan skape overdreven optimisme og overinvesteringer i næringslivet, og føre til kraftig ekspansjon i mange finansinstitusjoner. Økt konkurranse og økte krav til lønnsomhet vil kunne føre til at enkelte aktører tar for stor risiko. Kredittvekst 1988-2006 Prosent Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Konsolidering i finansnæringen fører til at risiko konsentreres i færre institusjoner. Et effektivt tilsyn med disse er mer krevende og får samtidig økt betydning for å begrense systemrisiko. Økt innslag av filialer i det norske finansmarkedet innebærer at tilfredsstillende soliditet i foretak med stor betydning i det norske markedet oftere må sikres av tilsynsmyndighetene i filialenes hjemland. Overvåking og tilsyn med det samlede finansmarkedet i Norge vil i større grad måtte baseres på overvåking av og tilsyn med atferd og produkter, og betinger effektivt samarbeid mellom myndighetene i de berørte landene. Nye og komplekse regler for kapitaldekning innebærer at tilsyn med institusjonenes egne kontroll- og risikostyringssystemer blir mer omfattende. Det vil være en betydelig utfordring for myndighetene å sikre at institusjonene er tilstrekkelig kapitalisert til å gjennomleve lengre nedgangsperioder med svak tilgang på ny kapital. Økt bruk av avanserte modeller innenfor risikostyring og kapitalberegning, og økte muligheter til omfordeling av risiko, gjør det mer krevende å vurdere underliggende risiko i den enkelte institusjon og i det finansielle systemet som helhet. Dette øker kravene til kompetanse og arbeidsmetoder i Kredittilsynet. Også innenfor arbeidet med velfungerende markeder vil tilsynsmyndighetene stå overfor viktige utfordringer. Nye finansielle produkter innebærer at informasjon om egenskaper, risiko og avkastning blir viktigere. Betydningen av korrekt og relevant informasjon er særlig viktig der husholdningene bærer større del av den finansielle risikoen knyttet til finansproduktene - herunder forsikringsprodukter. For institusjonene som utsteder slike produkter vil det være en betydelig renommérisiko knyttet til markedsføring og salg. Åpenhet har betydning for tillit til foretak og markeder. Det er viktig at investor sikres tilgang til relevant informasjon til rett tid, og at det er tillit til utstederforetakenes periodiske og løpende informasjon. Regulering og oppfølging av utstederforetakenes informasjonsforpliktelser og strenge krav til revisors rolle som ledd i kvalitetssikringen av dette, er sentralt for markedets funksjon. Kredittilsynet har fått økte oppgaver knyttet til verdipapirmarkedet. Direkte tilsyn med utstederforetakenes rapportering, ansvar for prospektkontrollen og håndheving av reglene knyttet til markedsaktørenes atferd setter nye krav til kompetanse, virksomhet og rutiner.

Operasjonell risiko har fått større aktualitet og oppmerksomhet, blant annet som følge av økt bruk og avhengighet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Både finansinstitusjonene og verdipapirmarkedet er sterkt avhengig av en stadig mer kompleks IKT-infrastruktur for å utføre oppgjør, betalinger og andre tjenester. Elektronisk baserte kanaler for distribusjon av produkter og tjenester direkte til kundene øker betydningen av at IKT-løsningene fungerer tilfredsstillende. Det er samtidig klare tegn til at organisert kriminalitet utfordrer IKT-løsningene og utsetter både institusjoner og brukere for risiko for å bli svindlet. Utfordringene knyttet til operasjonell risiko stiller i første rekke økte krav til kompetanse og intern kontroll i institusjonene selv, men stiller også krav til tilsynsmyndighetene. Både innenfor sparing og finansiering øker konkurransen over landegrenser, på tvers av tradisjonelle bransjeskiller og mellom institusjoner og markeder. For tilsynsmyndighetene vil det være viktig å bidra til en utvikling i retning av velfungerende markeder til fordel for sluttbrukerne av finansielle tjenester, uten at faren for stabilitetsproblemer i det finansielle systemet øker, enten fordi institusjonene ikke er tilstrekkelig kapitalisert eller fordi det skapes ubalanser i markedene. Markedsandel, utenlandsk eide banker Prosent av brutto utlån Overvåking av risiko og atferd i virksomheter og markeder vil være en sentral oppgave for Kredittilsynet også i årene som kommer. Det følger av Kredittilsynets rolle og oppgaver at tilsynet ofte vil måtte peke på mulige hendelser og farer som ikke er de mest sannsynlige, men som vil få store konsekvenser dersom de inntreffer. Dette vil også gjelde risiko for økonomisk kriminalitet på tilsynsområdene. Det er viktig å utvikle analyser og beskrivelser med sikte på å gi så nyanserte og dekkende bilder av risikoforholdene som mulig. Det vil være et større problem om tilsynet ikke oppdager og påpeker viktige risikofaktorer enn om risiko som er påpekt skulle vise seg å være av mindre betydning enn fryktet. I tillegg til å videreføre og utvikle metodene for å avdekke risikoforhold i virksomheter og markeder under tilsyn, er det en utfordring også å utvikle gode metoder og systemer for å overvåke og styre risikoforhold knyttet til Kredittilsynets egen organisasjon og virksomhet. Etter flere år med betydelig utgiftsvekst, vil Kredittilsynet i årene som kommer måtte legge vekt på å løse oppgavene innenfor budsjettrammer som vokser mindre, blant annet ved å legge stor vekt på effektivisering og forenkling. Best mulige analyser av eksterne og interne risikoforhold vil være viktige hjelpemidler for nødvendig styring og prioritering. 9 * Anslag markedsandeler etter filialisering av Fokus Bank. Kilde: Kredittilsynet

Kredittilsynets hovedmål Kredittilsynets hovedmål er, gjennom tilsyn med institusjoner og markeder, å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Bak målene ligger det viktige samfunnsøkonomiske hensyn og ønske om å beskytte forbrukere og investorer. Finansiell stabilitet og velfungerende markeder er nødvendige for økonomisk vekst og sysselsetting, som igjen er en forutsetning for høy velferd og gode levekår. 10

Når det gjelder finansiell stabilitet har Kredittilsynet et særlig ansvar for å se til at finansinstitusjonene er solide. Effektiv konkurranse og gode atferdsregler og normer er viktige for at markedene skal fungere godt. At aktørene følger gode etiske normer er også et samfunnsmål med stor egenverdi. Tilsynsvirksomheten skal innrettes slik at det samfunnsmessige perspektivet og hensynet til brukerne av tjenestene veier tyngst i de valg og prioriteringer Kredittilsynet gjør. Samtidig er det et viktig mål for Kredittilsynet å bidra til utviklingen av en konkurransedyktig norsk finansnæring, og kompetente og ryddige aktører innen verdipapiromsetning, revisjon, regnskapsføring, inkasso og formidlingsvirksomhet. En konkurransedyktig norsk finansnæring med nærhet til brukerne vil bidra til videre utvikling av næringsliv og sysselsetting i Norge. Kredittilsynets arbeid bygger på at ansvaret for virksomheten ligger hos foretakenes styre og ledelse. Kredittilsynet skal normalt avstå fra å gi råd om hvordan den forretningsmessige virksomhet skal innrettes. Det bør tilstrebes at regelverket ikke blir mer detaljert enn nødvendig, innenfor rammene som følger av EØS-avtalen. Kredittilsynet vil videreføre sitt aktive samarbeid med forbrukerorganene med sikte på bedret informasjon om finansielle markeder og produkter. Kredittilsynets egen innsats må i første rekke rettes inn mot utvikling av et godt regelverk og et aktivt tilsyn med at foretakene følger reglene. Finansielle produkter, både finansieringsløsninger og spareprodukter, må gis en utforming og en tilhørende informasjon som gir brukerne reelle muligheter til å treffe begrunnede valg. Kredittilsynet har viktige oppgaver når det gjelder å hindre at finansnæringen blir brukt til hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet. Både når det gjelder denne oppgaven og for oppfølging av brudd på regelverket på tilsynsområdene er det viktig med et nært og ryddig samarbeid med ØKOKRIM. Finansiell stabilitet er en overordnet målsetting der Kredittilsynet ivaretar sin del av oppgaven gjennom tilsyn med foretak og markeder. Det foreligger en klar fordeling av ansvar for finansiell stabilitet. Storting og regjering har ansvar for at lover og regler bidrar til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. De politiske myndighetene har ansvar for finanspolitikken og for retningslinjene for pengepolitikken, mens Norges Bank har det utøvende ansvar for pengepolitikken. Norges Bank skal også medvirke til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder, og er långiver i siste instans. Finans- og pengepolitikken gir de viktigste forutsetningene for finansiell stabilitet. Myndighetenes rammevilkår er også viktige i forhold til målet om velfungerende markeder. Tilsynsvirksomheten i forhold til infrastruktur, enkeltforetak og markedsaktører vil være Kredittilsynets viktigste virkemidler for å nå hovedmålene. Det er også viktig å påse at lover og regelverk blir fulgt og at Kredittilsynet raskt og effektivt håndterer brudd som måtte forekomme. Kredittilsynets kontakt med og informasjon om foretakene i markedene vil sammen med analyser av viktige utviklingstrekk også gi informasjon til stor nytte for de myndigheter som er ansvarlige for utøvelsen av finans- og pengepolitikken. Effektiv konkurranse er en viktig del av Kredittilsynets målsetting om velfungerende markeder. Det kan likevel oppstå situasjoner der Kredittilsynet vil måtte legge større vekt på andre hensyn. I statsforvaltningen er det Konkurransetilsynet som har hovedansvaret for de konkurransepolitiske vurderinger. Kredittilsynet har etablert et ryddig samarbeid med Konkurransetilsynet som tar sikte på å samordne innsamlingen av opplysninger i saker som berører begge etater og lette saksgangen for markedsaktørene. Det er vanligvis en positiv sammenheng mellom de to hovedmålene finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Finansiell stabilitet vil være en forutsetning for velfungerende markeder. Markeder som ikke er velfungerende, vil kunne true den finansielle stabiliteten. Det kan imidlertid også være konflikter mellom de to målene. Et eksempel kan være at ønsket om sterk konkurranse blant aktørene i finans- og verdipapirmarkedet, kan bidra til velfungerende markeder, men også til å senke kravene til soliditet og egnethet hos de enkelte aktørene. Lite solide aktører eller aktører med manglende internkontroll kan på sin side true både den finansielle stabiliteten og målet om velfungerende markeder. I behandlingen av regelverk og enkeltsaker må Kredittilsynet ta sikte på en allsidig og åpen belysning av ulike hensyn og konsekvenser slik at både tilsynet selv, berørte bransjeorganer og politiske myndigheter kan gjøre avveininger og treffe beslutninger på en god måte. 11

Delmål Hovedmålene finansiell stabilitet og velfungerende markeder konkretiseres i Kredittilsynets strategi gjennom følgende seks delmål: 1. Solide finansinstitusjoner og foretak med egnet ledelse, god internkontroll og risikostyring For å kunne tåle endringer i markedene, er det viktig at finansinstitusjonene er solide og har en kapitaldekning som gir en reell buffer ved verdiendringer, blant annet slik at de kan fylle sin rolle i samfunnsøkonomien også når konjunkturene er svake. Det må være en løpende overvåking av institusjonens risiko, slik at den kan møtes med tilstrekkelige interne kontrolltiltak og nødvendig kapital. For finansiell stabilitet spiller større banker og forsikringsselskaper en særlig viktig rolle og må derfor prioriteres i tilsynsarbeidet, selv om også mindre institusjoner må vies oppmerksomhet. Bankenes resultater og tap 1990-2006 Prosent av gj.sn. forv.kapital Egnet ledelse og god internkontroll i foretakene vil bidra til at gjeldende atferdsregler i markedet overholdes. Risikostyring med hensyn til hvordan foretakene forvalter sine kundemidler er også av stor betydning for tilliten til velfungerende markeder. Kilde: Kredittilsynet 12 2. Robust infrastruktur som sørger for betryggende oppgjør og betalinger Det moderne betalingssystemet og finansforetakenes løpende drift er i avgjørende grad avhengige av informasjons- og kommunikasjonsteknologi med en robust infrastruktur. Selv om Norge ligger langt framme i utviklingen av slike løsninger, vil både utvidede elektroniske tilbud, kompleksiteten i integrerte løsninger og risikoen for kriminelle handlinger kreve betydelig innsats for å sikre betryggende drift, i første rekke fra de berørte institusjonene selv, men også fra Kredittilsynet. Aksjer, markedsverdi nordiske børser Mrd. norske kroner Et verdipapiroppgjørssystem som gjennomfører et sikkert og effektivt oppgjør med lav risiko for deltakerne vil gjøre det norske markedet attraktivt for investorer og bidra til et velfungerende verdipapirmarked. Det er også viktig at markedsplassene sikrer at investorene kan ha tillit til at priser i markedet er oppdatert og basert på tidsriktig og relevant informasjon. Kilder: NOREX og Norges Bank

3. God overvåking av risikoen i husholdninger, foretak og eiendoms- og verdipapirmarkeder Gjennom tilsyn med finansinstitusjonene kan Kredittilsynet i noen grad påvirke den gjeldsoppbygging som finner sted i husholdninger og foretak. Risikoforholdene vil samtidig bli sterkt påvirket av makroøkonomiske forhold samt finans- og pengepolitikk der Kredittilsynet har begrenset innflytelse. Kredittilsynet bør formidle informasjon fra det løpende tilsynsarbeidet til relevante myndigheter og foreta systematiske analyser som kan avdekke tendenser til økende risiko i husholdninger, foretak og markeder. Kredittilsynet må særlig overvåke risikoen for brå og store verdifall i eiendoms- og verdipapirmarkedene. Boligpriser Pris per kvadratmeter Kilder: NEF/EFF, Finn.no og ECON 4. Tilstrekkelig informasjon til investorer og brukere i finansmarkedet, og god kvalitet på finansiell rapportering fra børsnoterte foretak Kredittilsynet legger vekt på at investorer og ikke minst småsparere skal kunne ta del i finansiell sparing på en betryggende måte. Kredittilsynet vil arbeide for at tilbydernes produktinformasjon er tilstrekkelig og forståelig. Dette gjelder særlig børsnoterte foretaks løpende informasjon til markedet og informasjon om spareprodukter fra leverandører og formidlere. Etter hvert som stadig flere sparer i finansielle instrumenter, vil det være et økende behov for korrekt og forståelig informasjon. God informasjon er viktig for reell konkurranse i markedet. Risikoen ved investering i verdipapirmarkedet vil påvirkes av utsteders evne og vilje til å formidle relevant informasjon til markedet. Tilliten til utstederforetakenes finansielle rapportering er svært viktig for investorers beslutninger og markedets tilførsel av kapital. Tilsvarende viktig er revisors rolle som kvalitetssikrer av den finansielle informasjonen. Husholdningenes finansielle fordringer 1980-2006/3. kv. Prosent av disp. inntekt Kilde: Norges Bank Sammensetning av husholdningenes finansielle fordringer per 30.09.2006 Forsikringstekniske reserver 36 % Bankinnskudd og kontanter 31 % Utlån og andre fordringer 14 % 13 Aksjer og grunnfondsbevis 11 % Kilde: Norges Bank Verdipapirfondsandeler 6 % Sertifikater og obligasjoner 2 %

Delmål 5. Å bidra til at aktørene i finansmarkedet overholder atferdsreglene og søke å forhindre atferd som kan medføre redusert tillit til finansmarkedet Respekt for og overholdelse av regler for markedsatferd er av stor betydning for at verdipapirutstedere, tilbydere og formidlere av finansielle produkter og kundene skal kunne ha tillit til markedet. I verdipapirmarkedet vil Kredittilsynet særlig legge vekt på å søke å forhindre innsidehandel og kursmanipulasjon. Aksjekurser i Norge og USA Indeks 1995 = 100 14 Kilde: Reuters EcoWin 6. At kritiske situasjoner håndteres med minst mulig skadevirkning For å sikre tilliten til det finansielle systemet er det viktig at det foreligger tilstrekkelig beredskap, både i foretakene og i Kredittilsynet, for å kunne håndtere kritiske situasjoner uten at det skapes negative ringvirkninger og varige problemer. Dette krever løpende risikoanalyser, godt organisert samarbeid mellom berørte myndigheter og private aktører samt jevnlige kriseøvelser. I tillegg til analyser av kredittutvikling og andre forhold som kan true finansiell stabilitet, må det også rettes søkelys mot operasjonell risiko i infrastruktur og finansinstitusjoner. Investorers og utstederes tillit til at aktørene i markedet kan håndtere kritiske situasjoner i oppgjørssystemene er viktig for at markedene skal fungere godt.

Tilsynsområder Bank og finans Bankene er sentrale aktører i det finansielle systemet. Regulering og tilsyn er viktig for å bidra til å sikre tillit til det finansielle systemet og finansiell stabilitet. Tilsynet med bank- og finanssektoren skal bidra til solide foretak som har god risikobevissthet, styring og kontroll. Finansielle tjenester skal ytes etter gjeldende regelverk til beste for samfunnet og brukerne. Forsikring Regulering og tilsyn er viktig for å sikre kundenes kortsiktige og langsiktige rettigheter knyttet til forsikrings- og pensjonskontrakter, og for å skape allmenn tillit til markedet. Tilsynsvirksomheten skal bidra til at selskapene er solide og risikobevisste, og at de har god styring og kontroll. Forsikringsformidling er også omfattet av tilsynet. Verdipapirmarkedet Det overordnede målet for regulering og tilsyn med verdipapirmarkedet er at det skal fungere godt som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing. Tilsynet omfatter aktørenes finansielle stilling og drift, og at virksomhetsreglene og de generelle atferdsreglene blir fulgt. Fra januar 2006 har Kredittilsynet og Oslo Børs ansvaret for kontroll med prospekter i verdipapirhandel. Kredittilsynet har det overordnede ansvaret, mens Oslo Børs har det operative kontrollansvaret. Regnskapstilsyn Fra og med 2005 har Kredittilsynet tilsyn med at regnskapene til børsnoterte foretak avlegges i samsvar med gjeldende regler. Kontrollen omfatter alle norskregistrerte foretak som er notert på børs eller autorisert markedsplass i Norge eller i regulert marked i annet EØS-land. Utenlandske foretak som er notert på Oslo Børs, er ikke omfattet av kontrollordningen. Kontrollen gjelder foretakenes periodiske rapportering som årsregnskap på konsern- og selskapsnivå, årsberetning og delårsregnskapene. Den overordnede målsettingen med regnskapstilsynet er å sikre et mer effektivt verdipapirmarked. Kredittilsynet utformer også regnskapsregelverket for finansinstitusjoner. Revisorer Tilsynet med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, og i tillegg registerføring og tilsyn. Kredittilsynet kontrollerer at revisor er uavhengig og utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk. Revisorbransjen består av noen få, store internasjonale revisjonsselskaper, som blant annet er revisorer for de fleste børsnoterte foretakene, og et stort antall mindre revisjonsselskaper som hovedsakelig har revisjonen av små og mellomstore selskaper. Regnskapsførere Kredittilsynet godkjenner enkeltpersoner og foretak som ønsker å drive regnskapsførervirksomhet. I tillegg har Kredittilsynet registeransvar og tilsyn med regnskapsførerne. Tilsynet omfatter kontroll av at virksomheten blir drevet i samsvar med regelverket, og at den foregår på en god og ryddig måte. Eiendomsmegling Tilsynet med eiendomsmegling omfatter foretak som har bevilling til å drive eiendomsmegling og advokater som har stilt sikkerhet for eiendomsmegling. I tillegg gjelder det boligbyggelag som driver eiendomsmegling med foretaksbevilling og ordinære boligbyggelags formidling av tilknyttede andeler. Kredittilsynet kontrollerer at meglingen følger regelverket og er i samsvar med god meglerskikk. Inkassovirksomhet Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretakenes økonomiske stilling, behandling av klientmidler og at virksomheten drives i tråd med regelverket og god inkassoskikk. Tilsynet gjelder foretak som inndriver forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv inndriver disse (oppkjøpsinkasso). Inndriving av egne fordringer (egeninkasso) og advokaters inkassovirksomhet er ikke omfattet av tilsynet. IKT-tilsyn Kredittilsynet har også tilsyn med foretakenes IKT-systemer og IKTrutiner. Siden betalingsregistrering og transaksjoner foregår elektronisk og nettbanktjenester dominerer i privatkundemarkedet, er det store krav til datasystemer, infrastruktur og gode rutiner i foretakene. Dette gjelder blant annet sikkerhet ved foretakenes utkontraktering av tjenester og gode reserveløsninger. IKT-inspeksjoner blir ofte utført i sammenheng med ordinære inspeksjoner i de ulike foretakene. Tiltak mot hvitvasking Kredittilsynet veileder foretak under tilsyn om regelverket for tiltak mot hvitvasking. Kredittilsynet fører også tilsyn med at regelverket blir overholdt. Regelverket er harmonisert med EU-krav og internasjonale standarder, som også omfatter tiltak mot terrorfinansiering. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet slår fast at Norge skal delta aktivt i arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet. 15

Kredittilsynets virkemidler Tilsyn og overvåking er kjerneoppgaver som består i å se til at foretakene følger lover, regelverk og retningslinjer som gjelder for virksomheten. Tilsynet skjer gjennom innrapportering og analyser av data, og ved inspeksjoner i foretakene. Virkemiddelet omfatter også overvåking av makroøkonomiske forhold og andre utviklingstrekk av betydning for finanssektoren, samt internasjonalt samarbeid. 16 Forvaltning omfatter blant annet lovpålagt arbeid med konsesjoner og godkjenninger for å drive virksomhet i Norge. Alle som ønsker å starte virksomhet i Norge innenfor Kredittilsynets ansvarsområder, må søke om tillatelse. Arbeidet omfatter også rådgivning ved søknad om etablering, og tolking av lover og regelverk. Regelverksutvikling skal fremme økonomiske og markedsmessige rammebetingelser som bidrar til lønnsom og konkurransedyktig virksomhet i tilsynsenhetene. Arbeidet omfatter utvikling og forenkling av regelverket, utarbeidelse av forslag til lover og forskrifter og arbeid i lovutvalg mv. Kredittilsynet deltar også i internasjonal regelverksutvikling. Informasjon og kommunikasjon skal bidra til åpenhet og forutsigbarhet for brukerne av Kredittilsynets tjenester og medvirke til forståelse for og kjennskap til regelverket og Kredittilsynets rolle som tilsynsorgan. Det legges vekt på god dialog med tilsynsenheter, bransjeorganisasjoner, myndighetsorganer og massemediene. Informasjon og dialog omfatter skriftlig (elektronisk og papirbasert) og muntlig informasjon (foredrag og møter). Tilsyn og overvåking Tilsyn og overvåking er Kredittilsynets viktigste virkemiddel for å nå hovedmålene. Kredittilsynets strategi for tilsynsvirksomheten er: Fortsatt vektlegge risikobasert tilnærming slik at Kredittilsynet i virksomhetsplanleggingen kan prioritere mellom tilsynsområder, foretak og fagområder/temaer. Videreføre den makroøkonomiske overvåkingen, foreta analyser og følge opp indikatorer, blant annet basert på konjunkturvurderinger foretatt av Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og OECD. Vesentlige deler av vurderingene av lønnsomhets- og soliditetsutviklingen i enkeltinstitusjoner vil bli gjort på bakgrunn av den generelle tilstanden i det finansielle systemet. Å utvikle indikatorer i forhold til hovedmålet om velfungerende markeder vil bli prioritert. Videreutvikle kontakten med relevante forskningsmiljøer i forbindelse med Kredittilsynets analysearbeid. Gi økt oppmerksomhet til operasjonell risiko på bakgrunn av både den internasjonale utvikling og utviklingen i norsk virksomhet, herunder utvikling av relevante virkemidler. Indikatorer for operasjonell risiko vil bli utarbeidet og offentliggjort.

Aktivt følge opp internasjonale krav til tilsynsstandarder og tilsynsmetodikk. Spesielt vil innføring av nye regler for kapitaldekning (Basel II) og solvenskrav (Solvens II) innebære betydelig omlegging av tilsynsmetoder på finans- og forsikringsområdet. Fortsatt legge vekt på samarbeid med utenlandske tilsynsmyndigheter. foreslås nytt regelverk uten at det er foretatt kost-nytte- og konsekvensanalyser. Det gjenstår likevel gjennomføring av en rekke meget detaljerte og kompliserte EU-regler som er fastsatt som del av EUs tidligere strategiplan. Kredittilsynet vil i større grad utnytte det nasjonale handlingsrom EU-regelverket åpner for. Kredittilsynet vil dessuten legge vekt på behovet for regelverksforenklinger og brukervennlighet og vil i den forbindelse: I større grad basere tilsynsmessige undersøkelser på elektroniske spørreskjemaer/egenmeldinger som foretakene selv fyller ut. Formulere krav og forventninger til internrevisjonen i foretak under tilsyn, som vil bidra til at Kredittilsynets tilsyn i økt grad kan baseres på arbeid utført av internrevisjonen. Informere markedet og tilsynsenhetene/markedsaktørene om utviklingen innen EU ved henvisning til vedtatte EU-standarder der det ikke er helt nødvendig med nye forskrifter. Bidra til opprydding i særnorske virksomhetsregler innen områder som er omfattet av minimumharmonisering. Videreutvikle tilsynssamarbeidet med Den norske Revisorforening og Norges Autoriserte Regnskapføreres Forening. Forenkle produktregler, herunder harmonisering av regelverket for ulike spare- og pensjonsprodukter der dette er naturlig. 17 Fortsatt legge vekt på valgt revisors rolle, herunder ansvaret for å vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrifter og om formuesforvaltningen er betryggende. Forenkle rapporteringsregler, herunder vurdere i hvilken grad det er behov for all informasjon som innhentes i dag og om frekvensen eventuelt bør varieres/reduseres. Forvaltning Flertallet av Kredittilsynets forvaltningsoppgaver er knyttet til tillatelser til å drive virksomhet i finansmarkedet. Det vil fortsatt bli lagt stor vekt på å sikre kvaliteten både i avgjørelser Kredittilsynet selv treffer og ved forberedelsen av saker for Finansdepartementet. Kredittilsynet vil vurdere omfanget av de ulike godkjenningsprosedyrene. Det vil bli lagt til rette for elektroniske søknader. Utvikling av stadig nye produkter i finans- og verdipapirmarkedet tilsier at en søker å unngå produktgodkjenning og at Kredittilsynet legger avgjørende vekt på dekkende og utfyllende informasjon til markedsaktørene. På områder som verdipapirfond og obligatorisk tjenestepensjon, der produktgodkjenning til en viss grad følger av regelverket, vil det bli lagt vekt på å finne hensiktsmessige godkjenningsprosedyrer. Kredittilsynet vil ta opp spørsmålet om ytterligere delegering av vedtakskompetanse fra Finansdepartementet for å redusere samlet behandlingstid og ressursbruk. Regelverksutvikling Kredittilsynet vil i regelverksutviklingen arbeide for økonomiske og markedsmessige rammebetingelser som bidrar til lønnsom og konkurransedyktig virksomhet i tilsynsenhetene. EØS-avtalen legger avgjørende føringer på regelverksutformingen i Norge. Et viktig premiss for videre regelverksutvikling innen EU er at det ikke skal Aktivt bruke bransjenormer, markedsdisiplin og selvregulering, der dette kan utfylle lover og regler. Informasjon og kommunikasjon Kredittilsynet vil i større grad benytte informasjon og kommunikasjon som et tilsynsmessig virkemiddel og særlig legge vekt på: God dialog med overordnet myndighet, foretak under tilsyn, bransjeorganisasjoner, samarbeidende myndigheter og massemediene. Å legge til rette for innsyn og forutsigbarhet i virksomheten og anvende informasjon bevisst i preventiv hensikt, blant annet gjennom å informere aktivt om lov og regelverk, og advare mot ulovlig virksomhet. Bruk av elektroniske kanaler for informasjon og kommunikasjon. Kredittilsynets nettsted på Internett er Kredittilsynets hovedkanal for informasjon og skal være en møteplass for kommunikasjon med omverdenen og et sted for formidling av informasjon og dokumentasjon til prioriterte målgrupper. Nettstedet vil være innfallsport for framtidige tjenester som elektroniske søknader og ulike former for rapportering. Jevnlige brukerundersøkelser, høringer og kontaktmøter for å sikre god kommunikasjon med berørte parter.

18 Kredittilsynets virksomhetsutøvelse effektiv ressursbruk Vekst i tilsynsområdene og i Kredittilsynets organisasjon medfører økte krav til systematisk samarbeid og samordning internt.

Kredittilsynets strategi for organisasjonens virksomhetsutøvelse innebærer at: Kredittilsynet vil følge opp nye krav om risikostyring i staten. I arbeidet med systemer og rutiner vil en både ta hensyn til krav i økonomireglementet og de krav til intern kontroll som gjelder for foretak som er under tilsyn (jf. forskrift om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll). Kredittilsynet skal framstå som enhetlig. Dette skal gjøres gjennom intern samordning av virkemidler, arbeidsprosesser og kommunikasjon. Tilsynet med ulike deler av finans- og verdipapirmarkedet med innbyrdes sammenheng og gjensidighet skal samordnes. Et eksempel er Kredittilsynets oppgaver i forhold til børsnoterte foretak (regnskapstilsynet) som samtidig har konsesjon fra Kredittilsynet (typisk bank/forsikring) og revisors rolle i foretaket. Det vil bli laget et mer systematisk opplegg for rapportering av måloppnåelsen på ulike felter. For finansiell stabilitet vil dette i første omgang skje gjennom utbygging av rapporten Tilstanden i finansmarkedet. Etter hvert som en får utviklet gode indikatorer for å rapportere måloppnåelsen når det gjelder velfungerende markeder, vil det bli lagt opp til å utarbeide en samlet rapport om tilstanden i finans- og verdipapirmarkedet. Kredittilsynet skal nå sine mål på en effektiv måte gjennom å utnytte de muligheter som finnes innenfor IKT. IKT er et hovedsatsingsområde, og en egen IKT-strategi utarbeides for strategiperioden. Kredittilsynet skal ha framtidsrettede, effektive løsninger for innrapportering, mottak, lagring og analyse av data. «Altinn» skal være den foretrukne løsningen. Saksbehandling og informasjonsflyt skal effektiviseres gjennom å utnytte muligheter i IKT, herunder elektronisk arkiv. Kredittilsynet skal ha en god strategisk og operativ styring av IKT-ressurser og utnytte web-teknologiens muligheter i ulike nettløsninger. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå og Norges Bank om rapportering fra finansinstitusjoner videreføres. Kredittilsynets arbeidsprosesser skal gjennomgås. Selv om nye oppgaver og økende virksomhet på tilsynsområdene må møtes med nødvendig tilførsel av ressurser, vil det være en viktig oppgave å begrense utgiftsveksten. Dette kan medføre strengere krav til prioritering av oppgaver og ressurser både innen den enkelte avdeling og på tvers av avdelingene. I den grad det vil være aktuelt at enkelte områder nedprioriteres, vil dette på forhånd bli tatt opp med Finansdepartementet. Kredittilsynet vil tilstrebe en høy servicegrad, med mål om at de fleste forvaltningssaker skal behandles i løpet av 30 dager. 19 Organisasjons- og ledelsesutvikling Kompetente medarbeidere er Kredittilsynets viktigste ressurs. Gjennom en aktiv personalpolitikk med fleksibel og kompetanseorientert lønnsfastsettelse, har Kredittilsynet lykkes med å rekruttere mange medarbeidere med erfaring fra bransjer under tilsyn. Den dynamiske utviklingen på tilsynsområdene gjør det til en krevende oppgave å sikre og videreutvikle nødvendig kompetanse. Kredittilsynet gjennomførte våren 2006 en arbeidsmiljøundersøkelse. Undersøkelsen vil bli fulgt opp på flere måter, blant annet vil det foretas tilpasninger i organiseringen av arbeidsoppgaver. Kredittilsynets strategi for utvikling av organisasjon og ledelse innebærer å: Videreutvikle personal- og lønnspolitiske virkemidler, blant annet gjennom hospitering, intern rotasjon og interne opplæringsprogrammer, slik at Kredittilsynet også i årene som kommer kan ha dyktige medarbeidere med høy kompetanse og nødvendig erfaring. Løpende tilpasse organisasjonen til endrede arbeidsoppgaver og teknologi, og endrede samarbeidsformer med bransjer under tilsyn, med stor vekt på kunnskapsdeling internt. Utvikle lederrollen med sikte på effektivitet i tilsynsarbeidet og en best mulig oppfølging av medarbeiderne, herunder faglig veiledning og utarbeidelse av kompetanseplaner. Sikre gode holdninger og ryddig atferd blant ledere og medarbeidere, blant annet gjennom aktivt å følge opp de etiske retningslinjene. Kredittilsynets ansatte. Utdanningsbakgrunn og erfaring År Totalt antall ansatte Herav: Mer enn 5 års erfaring fra: Økonomer* Jurister Aktuarer/revisorer Tilsyn** Bransjeerfaring 1986 71 13 15 6 25 8 1992 99 28 20 12 36 18 1998 139 47 30 16 64 29 2004 186 62 45 20 94 48 2006 205 71 49 21 113 51 * Samfunns- og siviløkonomer mv. ** Ansatte med rent administrative oppgaver er ikke medregnet

Samarbeid og kommunikasjon 20 Det er viktig for Kredittilsynet å videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner både til overordnet myndighet, foretak under tilsyn og deres bransjeorganisasjoner, Konkurransetilsynet, Norges Bank, SSB og andre offentlige myndigheter, forbrukerorganene, medier og forskings- og utdanningsinstitusjoner. Samtidig som Kredittilsynet og de berørte institusjoner tar vare på sin rolle og selvstendighet, bidrar et systematisk samarbeid til at en unngår misforståelser og til bedre bruk av ressurser. Kredittilsynet vil fortsatt prioritere deltakelse i EU/EØS-møter, for å følge opp regelverksutviklingen og tilsynssamarbeidet. Dette er viktig for å forstå og påvirke regelverksutviklingen og for å sikre nødvendig tilsyn med filialer og grenseoverskridende virksomhet. Også det nordiske tilsynssamarbeidet er omfattende og viktig (blant annet for å sikre koordinering av tilsynet med de nordiske finansgruppene). Kredittilsynet vil videreføre det globale tilsynssamarbeidet, og bidra til utviklingen av internasjonale tilsynsstandarder også i årene som kommer. Indikatorer for vurdering av måloppnåelse Kredittilsynets virksomhet skal kunne vurderes i forhold til overordnet mål om finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Kredittilsynet skal svare både overfor overordnet myndighet, tilsynsenhetene og allmennheten for øvrig. Det er en rekke utfordringer knyttet til vurderinger av måloppnåelse i tilsyn med finansiell sektor. Det finnes ikke klare, entydige definisjoner av finansiell stabilitet og velfungerende markeder, og det er foreløpig ikke mulig å kvantifisere disse på en enkel måte. En vesentlig del av Kredittilsynets virksomhet er av preventiv karakter og graden av måloppnåelse kan derfor ofte bare avleses i form fravær av hendelser, slik som fravær av kriser og utilbørlig markedsatferd. Det er heller ingen klar sammenheng mellom hovedmål og Kredittilsynets virkemiddelbruk i det enkelte år, blant annet som følge av at også andre myndigheters virkemidler har betydning for hovedmålene. Kredittilsynet vil gjennomføre mer systematiske vurderinger av måloppnåelse med utgangspunkt i regelmessige, samlede beskrivelser av den faktiske situasjonen både når det gjelder finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Operasjonalisering av de brede og overordnede hovedmål gjennom delmål er nødvendig for en mer systematisk vurdering av måloppnåelse. Det er også nødvendig med en videreutvikling av bruk av indikatorer, særlig for velfungerende markeder. Når det gjelder finansiell stabilitet, er det både i Norge og i mange andre land en velutviklet tradisjon med bruk av indikatorer. Indikatorene gir et godt grunnlag for å vurdere tilstanden i økonomi, markeder og bransjer under tilsyn. I Kredittilsynets arbeid med finansiell stabilitet benyttes allerede en rekke indikatorer. Disse kan deles inn i fire hovedgrupper som omfatter indikatorer som beskriver situasjonen i norsk og internasjonal økonomi og markeder; indikatorer for finansiell sårbarhet i husholdninger og foretak; indikatorer for eksponering og sårbarhet i den finansielle sektoren, og indikatorer som beskriver konkurranseforhold og strukturelle forhold i finansmarkedene. Det vil særlig være behov for mer systematisk bruk av indikatorer som beskriver sammenhengen mellom finansiell stabilitet og institusjonelle, strukturelle og konkurransemessige forhold. Når det gjelder velfungerende markeder, er det ikke en tilsvarende bred tradisjon å bygge på. Det vil derfor være behov for en nærmere kartlegging der ulike indikatorer testes både gjennom internasjonale sammenligninger og på norske tidsserier. Det er flere utfordringer i dette arbeidet. Det foreligger begrenset internasjonalt arbeid på området, og store strukturelle forskjeller mellom markedene i ulike land gjør sammenligninger vanskelige. Indikatorer for velfungerende markeder må dekke både førstehåndsmarkedene og annenhåndsmarkedene, og det må etableres et sett med indikatorer for infrastruktur og oppgjørssystemer. Det vil arbeides videre med indikatorer for operasjonell risiko. Det må videre utarbeides indikatorer som beskriver konkurranseforhold, tillit til markedene, samt sentrale indikatorer for avkastning, risiko og likviditet i verdipapirmarkedene.

Kredittilsynets viktigste relasjoner Stortinget Regjeringen 21 Finansdept. Utenlandske tilsynsmynd. Internasjonale tilsynsorg. Bransjeorganisasjoner Forbrukerorganer Media/opinion Norges Bank Statistisk sentralbyrå Brønnøysundregistrene Oslo Børs og andre markedsplasser ØKOKRIM Konkurransetilsynet Datatilsynet Kredittilsynet Bank og finans Tilsynsenheter Forsikring og pensjon Regnskapsførervirksomhet Inkassovirksomhet Eiendomsmegling Regnskapstilsyn børsnoterte foretak Verdipapirmarkedet Revisjonsvirksomhet Tilsynsenheter Sluttbrukere/ forbrukere

22 Noen aktuelle satsingsområder For å nå målene vil Kredittilsynets virksomhet i perioden blant annet legge vekt på følgende: Videreutvikling av risikobasert tilsyn som ivaretar krav fra nytt regelverk som Basel II og Solvens II. Forenkling av regelverk, herunder videreutvikling av tilsynsfilosofi knyttet til detaljeringsgrad og muligheten for å erstatte detaljert regelverk med informasjon om tolkningspraksis. Videreutvikling av indikatorer i forhold til målsettingen om velfungerende markeder. Økt vektlegging av organisasjons- og ledelsesutvikling, herunder en gjennomgang av arbeidsprosesser. Videreutvikling av informasjons- og beslutningsdatabaser for oppdatering av nøkkelinformasjon om relevante hendelser knyttet til det enkelte foretak, med sikte på å sikre hurtig tilgang til oppdatert informasjon for alle medarbeidere som har behov for det i sitt arbeid. Videreutvikling av Kredittilsynets nettsted på Internett. Mange henvendelser til Kredittilsynet, herunder visse typer søknader, bør kunne behandles elektronisk. Introduksjon av egenevalueringsmetoder for å oppnå rasjonalisering både for foretaket under tilsyn og for Kredittilsynet. Formålet er å oppnå risikoprioritering samtidig som opplegget tilpasses utviklingen av internasjonale og nasjonale reguleringer og aktuelle standarder.

Kredittilsynets strategi bygger på følgende utredninger: 1. Mål og rapportering - et innspill til Kredittilsynets neste strategiplan (desember 2005) 2. Endringer i finans-, verdipapir- og øvrige markeder frem mot 2010 (april 2006) 3. Strategiprosjekt for operasjonell risiko som innspill til Kredittilsynets strategi for 2006 til 2010 (april 2006) 4. Endringer i legale rammebetingelser og internasjonale tilsynsforhold (april 2006) 5. Hva mener brukerne om Kredittilsynet? Rapport, TNS Gallup (mai 2006) 6. Arbeidsmiljøundersøkelse. Rapport, TNS Gallup (april 2006)

Kredittilsynet post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no Design: Creuna Design Foto: Jarle Nyttingnes 02.2007/2.000