HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3

HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble Salmonella påvist i tre besetninger*. Salmonella virchow ble påvist som et bifunn i forbindelse med obduksjon av innsendt gris. Ved retesting av besetningen var den negativ og restriksjonene ble opphevet. Monofasisk S. typhimurium ble på slutten av året påvist i en formeringsbesetning. Bakterien ble også påvist i en slaktegrisbesetning som hadde fått smågris fra formeringsbesetningen. Ved årsskiftet var det ikke påvist smitte til andre kontaktbesetninger, men saken følges videre i 214. Utover tilfellene av Salmonella, ble det i 213 ikke registrert alvorlige smittsomme sjukdommer (A- og B-sjukdommer) hos svin i Norge. INFLUENSA H1N1/9 Influensa H1N1/9 inngår i Mattilsynet overvåkingsprogram for virussjukdommer hos gris. Resultatene viser at andelen besetninger hvor man finner antistoffer, og som således har vært smittet, er relativt stabil; 46 % var positive i 213, mot 49 % i 212 og 48 % i 211*. Det er imidlertid store regionale variasjoner når det gjelder andelen positive besetninger. Totalt ble det i 213 undersøkt 538 prøver fra 737 besetninger. I to besetninger ble det påvist influensavirus etter uttak av nesesvaberprøver. I begge tilfellene var eierne selv syke med influensa. Fra den ene besetningen ble det rapportert om feber hos purker og hoste og snufsing hos avvent gris. MYKOPLASMA LUNGEBETENNELSE Også Mykoplasma lungebetennelse inngår i overvåkingsprogrammet. Tallene for antall prøver og besetninger er det samme som for Influensa. Også i 213 var alle undersøkte prøver negative. SVINEDYSENTERI Svinedysenteri ble i 213 påvist i prøver fra fire besetninger*. Dette er en alvorlig tarmsjukdom som forårsakes av infeksjon med bakterien Brachyspira hyodysenteriae. Alle besetningene vil bli sanert i løpet av våren 214 og kontaktbesetninger følges opp med prøvetaking. SMITTSOM LUNGE- OG BRYSTHINNEBETENNELSE Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse eller ondartet lungesyke forårsakes av bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (App). Infeksjonen kan gi både akutte sjukdomsutbrudd, særlig i slaktegrisbesetninger, og mer kroniske forandringer som registreres på slakteriet (USR). SPF-besetningene er fri for bakterien, men ellers forekommer den i en eller flere serovarianter i de fleste svinebesetninger. I 213 diagnostiserte Veterinærinstituttet infeksjon med App i forbindelse med sjukdomsutbrudd i 48 besetninger. Dette er en økning fra tidligere år (34 i 212, 28 i 211 og 25 i 21). Også USR-registreringene tyder på at sjukdommen er et økende problem i enkelte regioner. Det har vist seg vanskelig å utvikle gode vaksiner mot sjukdommen, og sanering kan heller ikke anbefales. Forebyggende tiltak i besetningene kombinert med behandling ved utbrudd er derfor den løsningen som oftest velges. * Antall undersøkte prøver og påviste tilfeller av de ulike sjukdommene er tall fra Veterinærinstituttet. 2

REGISTRERINGER I DYREHELSEPORTALEN Fra 1. januar 212 ble det meldeplikt for bruk av legemidler til dyr. Dyrehelseportalen er et registreringssystem for veterinærer og dekker forskriftskravene. Det eies av Animalia og er et samarbeid mellom Tine, Geno og ProfVet (fagsystem for veterinær praksis). Data som registreres i Dyrehelseportalen videresendes til Mattilsynet og til slakteriene (matkjedeinformasjon). Veterinærene kan også velge å rapportere direkte til Mattilsynet via deres system VetReg. Disse registreringene er ikke med i tallene under. I 213 ble det i Dyrehelseportalen registrert 635 752 behandlinger på gris, fordelt på 131 besetninger. Av dette var ca. 5 % kastreringer, 37,5 % var vaksineringer og annet forebyggende helsearbeid, mens ca. 77 (12 %) var behandling av sjukdom. Sjukdomsbehandlinger fordelte seg som vist i figuren. Leddbetennelse er den vanligste diagnosen, og utgjør en tredjedel av alle behandlinger, alle aldersgrupper sett under ett. Deretter kommer mage-/tarmbetennelse med ca. 16 %. Behandling av halebitt gris og grisingsfeber/mma utgjør ca. 8 % hver. Vi ser på Dyrehelseportalen som et nyttig verktøy som på sikt vil gi oss god oversikt over diagnoser og behandlinger i våre husdyrpopulasjoner. Leddsjukdommer < 1 mnd Leddsjukdommer 1-6 mnd Leddsjukdommer > 6 mnd Halebiting Grisingsfeber Mage-/tarmbetennelse < <7 7 dg dg Mage-/tarmbetennelse > 7 >7 dg dg (i (i dieperioden) Mage-/tarmbetennelse etter dieperioden Skabb (sanering Skabb 1 (sanering) besetning) Luftveissjukdommer Mastitt Brunstmangel Brunstmangel/brunstsynkronisering / Klauvlidelser Fødselsvansker Rødsjuke Ødemsjuke Transportsjuke Brokk Brokk/kryptorkisme / kryptorkisme Adenomatose Andre 5 1 15 2 25 6 % av alle sjukdomsbehandlinger Prosentvis fordeling av alle sjukdomsregistreringer på gris i Dyrehelseportalen i 213. 5 UTVIDET SJUKDOMSREGISTRERING PÅ SLAKTERIENE Det var i 213 en viss økning i registrering av brysthinneog hjertesekkbetennelse og halebitt gris/korte haler. Ellers har USR-tallene vært stabile de siste årene. Det har lenge vært en usikkerhet rundt USR-registreringene i forhold til om dette fortsatt skulle være Mattilsynets ansvar eller om det skulle overlates til slakteriene. Mattilsynet har nå konkludert med at det er deres ansvar å registrere alle forhold som oppdages i kjøttkontrollen og som er av betydning for folkehelse, dyrehelse eller dyrevelferd. Det er i den forbindelse startet et arbeid med å gå igjennom kodeverket og registreringsrutiner. Forhåpentligvis vil dette medføre mer enhetlig registrering ved de ulike slakteriene. 6 5 4 3 2 1 Halesår / kort hale 4 3 2 1 Byller Brysthinne- og hjertesekkbetennelse Lungebetennelse Lever - parasittforandringer Leddbetennelse 29 21 211 212 213 29 21 211 212 213 Utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene for perioden 29-213. 3

MRSA MRSA er forkortelse for meticillinresistente Staphylococcus aureus. Dette er en spesiell variant av bakterien gule stafylokokker som har utviklet resistens mot flere viktige antibiotika som brukes for å behandle mennesker og dyr. En spesiell variant av MRSA er de siste 5-1 årene påvist hos produksjonsdyr, og da særlig hos griser, i en rekke land verden over. Denne varianten kalles ofte dyreassosiert MRSA. Den er ikke spesielt sjukdomsfremkallende, men har vist stor evne til å etablere seg og spre seg i svinepopulasjonen i mange land. Bakterien kan smitte fra griser til mennesker og infeksjon med MRSA er definert som en allmenfarlig smittsom sykdom hos folk og er i Norge meldepliktig. Folkehelseinstituttet ønsker å holde forekomsten av MRSA så lav som mulig i den norske befolkningen. MRSA hos folk vil kunne gi store kostnader for samfunnet blant annet ved innleggelse på sykehus. Prøvetaking i Norge i årene 28, 211 og 212 har vist svært lav forekomst av bakterien. I 211 ble dyreassosiert MRSA påvist ved ett slakteri og i 212 i én slaktegrisbesetning. Våren 213 ble MRSA påvist hos en slaktegrisbesetning. Smitten ble sporet tilbake til en smågrisproduserende besetning som selger smågris til mange slaktegrisbesetninger. Da MRSA ble påvist, var det allerede planlagt en overgang til SPF-produksjon på grunn av andre sjukdomsproblemer i besetningen, og det ble bestemt å forsøke å sanere også for MRSA. I juli 213 ble MRSA påvist i en smågrisproduserende besetning, trolig smittet av en veterinær som også hadde praksis i den først påviste smågrisproduserende besetningen. Sommeren 213 ble det påvist MRSA hos en person som ble innlagt på sykehus i Rogaland med en alvorlig infeksjon. Personen arbeidet som røkter i en slaktegrisbesetning. Besetningen fikk smågris fra en smågrisprodusent der det også ble påvist MRSA. Fem besetninger som hadde fått smågris fra denne produsenten fikk påvist MRSA. Alle isolater fra MRSA fra gris i Norge tilhører samme klon. De 3 positive purkebesetningene fikk pålegg om nedslakting og vask/desinfeksjon, mens slaktegrisbesetningene (totalt 15) fikk pålegg om vask og desinfeksjon etter utslakting. I alle besetningene ble det satt krav om negative prøver, samt minimum tre ukers tomtid før de fikk sette inn nye dyr. Ved utgangen av 213 var et overvåkings- og kontrollprogram for dyreassosiert MRSA under planlegging. Ledelsen i Helsetjenesten har vært involvert i håndteringen av utbruddet på Østlandet og har deltatt i en arbeidsgruppe sammen med Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Norsvin. Animalia og Norsvin har sammen utarbeidet anbefalinger for å unngå å smitte norske svinebesetninger med dyreassosiert MRSA. Veterinærkonsulenter og konsulenter i de berørte regionene har vært involvert i forbindelse med saneringsarbeidet i besetningene. 4

HELSEOVERVÅKING I AVLSBESETNINGENE Helsetjenesten for svin har det overordnede ansvar for å overvåke helsetilstanden i de norske avlsbesetningene for svin. Per 31.12.213 var det 12 avlsbesetninger, noe som er en nedgang på to fra 212. Av avlsbesetningene er det 41 foredlingsbesetninger og 61 formeringsbesetninger. Alle besetningene skal ha besøk av avtaleveterinær hvert tertial, og ett årlig besøk av en veterinærkonsulent i helsetjenesten. Dette er besetningene forpliktet til gjennom Helse- og hygienereglementet for avlsbesetninger. I tillegg inngår alle avlsbesetningene i det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet og sjekkes årlig for flere alvorlige virussjukdommer som vi per i dag ikke har i Norge, samt for mykoplasma lungebetennelse og Salmonella. Én formeringsbesetning er i OK-programmet testet positivt for Salmonella i 213, ellers har helsesituasjonen vært uendret fra de forrige år. HELSETJENESTEN REGIONALT De regionale veterinærkonsulentene og konsulentene har en svært aktiv oppgave når det gjelder forebyggende helsearbeid, med mer enn 5 besetningsbesøk over hele landet i 213. Utenom rutinebesøk knyttet til helse og hygiene-reglementet i avlsbesetningene og forebyggende helsearbeid og sjukdomsutredninger i bruksbesetninger, er kunnskapsformidling viktig. Kurs og møter for svineprodusenter, blant annet gjennom Norsvinskolen, er noen av aktivitetene. I 213 har de viktigste temaene vært App, MRSA, reproduksjon og brunst, vaksiner og aktuelle sjukdommer. Samtlige veterinærkonsulenter og konsulenter var også medforfattere for studieheftet Redd en spedgris som kom ut i 213. NYTT FAGSYSTEM FOR HELSE, VELFERD OG HYGIENE Helsetjenesten har startet forberedelser til utarbeidelse av et dokumentasjons- og oppfølgingssystem for helse, velferd og hygiene i norske svinebesetninger. Gjennom systematisk dokumentasjon vil en kunne heve nivået på svineproduksjonen. I tillegg ønsker en å ivareta tilliten fra forbruker og gjøre næringen mer robust for kritikk og imøtekomme krav om mer åpenhet. Systemet vil bygge på et nært samarbeid mellom veterinær og svineprodusent, med utvikling av helseplan for besetningen og regelmessige veterinærbesøk. Det vil danne grunnlag for målrettet rådgivning og forbedring av produksjonen i den enkelte besetning. Systemet skal utvikles som en felles bransjestandard, og innebærer utvikling av et elektronisk journalsystem og avtaleformular som dekker behovet innen forebyggende helsearbeid. Det nye systemet vil overta og utvide funksjonene som i dag ligger i Helseweb (elektronisk system for oppfølging av avlsbesetninger) og Helsegrisordningen for smågrisselgende besetninger. Gjennom systematisk dokumentasjon vil en kunne heve nivået på svineproduksjonen. 5

% 13,6 % av purkene hadde forstadium til bogsår, 5, % hadde moderate sår, mens 3,3 % hadde alvorlige sår. BOGSÅR HOS PURKER I 24 og i 28 ble det gjennomført registrering av bogsår hos purker ved fire norske slakterier. Høsten 213 ble det gjennomført en ny undersøkelse. Denne gangen ble alle slakterier som slakter mer enn 5 gris/år inkludert. Mattilsynet ved de enkelte slakteriene gjennomførte registreringene, etter først å ha gjennomgått en kalibrering med de regionale veterinærkonsulentene. Graderingsskalaen som ble benyttet var den samme som ved undersøkelsene i 24 og 28, men informasjonsmateriellet (faktaark) som ble benyttet er senere forbedret. Bogsår grad 1 regnes som et forstadium til bogsår, grad 2 er et moderat sår, mens grad 3 og 4 regnes som alvorlige sår. Også størrelse og hold på purkene ble registrert i undersøkelsen. Totalt ble 2287 dyr undersøkt. Antallet per slakteri varierte fra 37 til 428. Det ble registrert forandringer i huden hos 21,9 % av purkene. 13,6 % av purkene hadde forstadium til bogsår, 5, % hadde moderate sår, mens 3,3 % hadde alvorlige sår. Størrelse og hold på purkene ble registrert på i alt 1975 purker ved 12 slakterier. Både størrelse og hold var signifikante faktorer i forhold til bogsår (Figur). Både det å være stor og det å være tynn er risikofaktorer i forhold til utvikling av bogsår. For de som var både store og tynne ble det funnet forandringer hos 58,5 % av purkene og 12,2 % hadde alvorlige sår. 6 6 5 5 4 4 6 5 6 5 3 3 2 2 1 1 4 3 2 1 Liten Stor 4 3 2 1 Grad 4 Grad 4 Grad 3 Grad 2 Grad 1 Grad 3 Grad 1 2 Antall dyr (%) Grad 1 Liten Stor Fordeling av bogsår hos purker relatert til hold og størrelse på purkene. 6

Kursansvarlig Kursholder Kursansvarlig Norsvin KURSBEVIS DYREVELFERD SVIN - KOMPETANSEBEVIS Mange svineprodusenter gjennomførte i 24/25 studiering-kurs som ga kompetansebevis innen dyrevelferd. Næringen ønsker å videreføre tilbud om kurs og kompetansebevis. Kursopplegget for Kompetansebevis - Dyrevelferd svin har nå gjennomgått en omfattende revisjon. Dyrevelferd er fra 213 inkludert i Norsvinskolens tre modulkurs; smågrisproduksjon, slaktegrisproduksjon og driftsledelse. Også disse kursene har derfor gjennomgått en omfattende revidering, og framstår nå i ny drakt, hvor fokus på dyrevelferd er vektlagt gjennom hele produksjonen. For å oppnå kompetansebevis må man imidlertid, i tillegg til å gjennomføre aktuelle moduler av den reviderte Norsvinskolen, gjennomføre et dagskurs i dyrevelferd. Dagskurset i dyrevelferd vil gjennomføres første gang i 214, som et samarbeid mellom Helsetjenesten for svin, slakteriene og Norsvin. Kurset tar utgangspunkt i forholdene i deltagernes egne besetninger, blant annet ved at alle skal ha gått gjennom en velferdsprotokoll i egen besetning før kurset og at innsamlede data benyttes på kurset. Kurset vil også fokusere på dyrevelferd på et overordnet nivå, og samfunnets syn på dyrevelferd. Forskrift om hold av svin stiller krav om kompetanse - næringen anbefaler kompetansebevis. Kompetansebevis for dyrevelferd i svineproduksjon 213 har oppnådd kompetansebevis for dyrevelferd svineproduksjon ved å gjennomføre kurset Dyrevelferd gris i tillegg til Norsvinskolen. Kurset omfatter følgende temaer: Hva er dyrevelferd? Naturlig atferd og atferdsbehov hos gris Samfunnets krav og forventninger til dyrevelferd Hvordan måle velferd? Kurset omfatter også gjennomgang og utfylling av velferdsprotokoll i egen besetning. Helsetjenesten for svin REDD EN SPEDGRIS Helsetjenesten for svin er hovedansvarlig for årets studiehefte for svineprodusenter. Studieheftet er godkjent av Studieforbundet Næring og Samfunn til bruk i studiering uten lærer. Studieringene har mulighet for å leie inn f.eks veterinærer som foredragsholdere. Utarbeidelse av studieheftet er gjennomført med støtte av Matmerk (KIL-midler). Kurset setter fokus på hva du som svineprodusent kan gjøre for å få enda flere grisunger til å overleve fram til avvenning. Heftet er inndelt i 4 studieenheter, og det anbefales å legge opp til 4 samlinger i studieringen. Den første samlingen fokuserer på å sette seg mål, og gir også regneeksempler på hvor mye en ekstra smågris per kull er verdt. De tre andre samlingene tar for seg henholdsvis forberedelsene til grising, selve grisinga og dietida. Arbeidet med studieheftet har blitt gjennomført som en stor dugnad hvor alle helsetjenestens veterinærer, konsulenter og rådgivere, samt Norsvin har bidratt. Studieheftet kan bestille fra Norsvin. REDD EN SPEDGRIS STUDIEHEFTE 213 7

HELSETJENESTEN FOR SVIN Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbe kjempelse i svine produksjonen, og derved bidra til: God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat 3 Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er det øverste rådgivende organ for Helsetjenesten for svin og består av representanter for, KLF og Norsvin som utgjør avtalepartene. Tekst Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget er Helsetjenestens utøvende organ og består av den sentrale ledelse sammen med representanter for, KLF og Norsvin. Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Animalia og er lønnet av omsetningsrådsmidler. Spesialveterinær: Anne Jørgensen 23 5 98 18 / 97 21 46 anne.jorgensen@animalia.no Spesialveterinær: Bente Fredriksen 23 5 98 19 / 951 72 656 bente.fredriksen@animalia.no Spesialveterinær: Atle V. Meling Domke 91 1 95 atle.meling.domke@animalia.no Spesialrådgiver: Cathrine Hexeberg 23 5 98 17 / 958 31 84 cathrine.hexeberg@animalia.no Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. RÅDGIVERE Slakteri Navn Tlf E-post Fagsjef Terje Iversen 976 96 661 terje.iversen@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Audun Skomsøy 918 88 862 audun.skomsoey@nortura.no Region Øst Vet.konsulent Eli Maria Stenklev 979 77 252 eli.maria.stenklev@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Oddbjørn Kjelvik 957 2 764 oddbjorn.kjelvik@nortura.no Region Nord Vet.konsulent Annbjørg Nernæs 977 11 682 annbjorg.nernes@nortura.no Region Vest Vet.konsulent Flemming Meland 473 83 1 flemming.meland@nortura.no Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund og Scanpig Vet.konsulent Odd Magne Karlsen 416 9 282 odd.magne@kjottbransjen.no Fatland AS Konsulent Rolf Gunnar Husveg 952 7 766 husveg@fatland.no Furuseth Slakteri AS Konsulent Oscar Brundtland 997 21 596 ob@furuseth.no Midt Norge Slakteri AS Konsulent Per Arne Nesjan 977 31 686 per-arne.nesjan@norsk-slakt.no Prima Slakt AS Konsulent Alf Kristensen 482 39 23 alf@prima.as animalia@animalia.no ht.svin@animalia.no www.animalia.no TLF: 23 5 98 Lørenveien 38 Fax: 73 56 48 1 Pb 396 Økern, 513 Oslo Foto og layout: Cathrine Hexeberg, Trykk: Konsis