SMIA - et møtested for Trehusbyen

SMIA - et møtested for Trehusbyen Levende by levende håndverk: en møteplass og et kunnskapssted. SAMMENDRAG SMIA etableres for å sikre kvalitet på forvaltningen av det unike trehusmiljøet i Levanger. SMIA er en videreføring av arbeidet med fredningen av trehusbyen Levanger. SMIA er en videreføring av 1000-års jubileumet i Levanger. SMIA er et ledd i Levanger kommunes satsing på kultur og næring. Tradisjonshåndverkere i arbeid SMIA skal være: Et møtested Et kunnskapssted Et opplevelsessted Et formidlingssted Møteplass for huseiere, fagfolk og besøkende. SMIA skal være et møtested for tradisjonshåndverkere, huseiere og andre interesserte, hvor de kan utveksle erfaringer og danne nettverk. SMIA skal være et kunnskapssted hvor både huseiere, tradisjonshåndverkere og andre kan finne kunnskap om tradisjonshåndverk generelt og trehusbyen spesielt. SMIA skal arrangere kurs og seminarer innenfor faget tradisjonshåndverk og være med på å løfte kompetansen i regionen innen fagområdet. SMIA skal være et opplevelsessted hvor lokalbefolkningen, skoleelever og tilreisende kan oppleve utførelse av gammelt håndverk både gjennom å se på og delta selv. Smia skal arrangere åpne kurs for å vekke interesse for gammelt håndverk. FoU forskning og utvikling Kunnskap og informasjon SMIA skal øke bevisstheten om trehusbyen blant innbyggere og tilreisende gjennom å formidle kunnskap. Ny teknologi skal tas i bruk ved formidling, dette for å nå enda flere. Målet med forprosjektet er å: Kurs i restaurering Etablere SMIA som et møtested og kunnskapssted gjennom å: Konkretisere SMIAS innhold. Vurdere aktuelle beliggenheter i Trehusbyen. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 1

Vurdere organisering og finansiering. Dette gjelder både etablering og drift. Vurdere aktuelle samarbeidspartnere og hva den enkelte kan bidra med. Inngå intensjonsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere. Vurdere hvilket geografisk område SMIA skal betjene Skaffe en oversikt over dagens kompetanse innen tradisjonshåndverk i regionen. Skaffe oversikt over behovet for opplæring blant aktørene innen tradisjonshåndverk i regionen. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 2

Innhold SAMMENDRAG...1 BAKGRUNN GJENNOMFØRT ARBEID, FORSTUDIE OG FORANKRING....4 Kapasitetsstudie - Kultur og næring....4 Dialogmøtet på Falstadsenteret....4 Det overordna kulturmiljøfredningsprosjektet....4 Samarbeid Kulturminnefondet om kurs/seminar....4 Samarbeid med Verdal Videregående skole....5 Forankring i nasjonale og regionale målsettinger...5 INNHOLD...7 Møtested og kunnskapssted....7 Opplevelsessted og formidlingssted....7 Kulturarven som ressurs for byutvikling og nyskaping opplevelsesøkonomi....7 Forskning og utvikling....8 KONKRETE AKTIVITETER...9 I Kurs og seminar...9 II Ulike tiltak der kulturarven brukes som en ressurs for byutvikling og nyskaping....9 MÅL FOR FORPROSEKTET...9 AKTIVITETER OG MØTEPLAN.... 10 ORGANISERING... 10 FRAMDRIFTSPLAN... 11 ØKONOMI... 11 VEDLEGG... 12 Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 3

BAKGRUNN GJENNOMFØRT ARBEID, FORSTUDIE OG FORANKRING. Fortidens perler er fremtidens fyrtårn Forstudiet for etablering av SMIA et møtested for Trehusbyen er gjennomført i perioden september 2011 til januar 2012. Denne rapporten og prosjektbeskrivelsen for et forprosjekt for etablering av SMIA har utgangspunkt i, og er forankret i, flere utviklingsprosjekt som er gjennomført og som er under arbeid. Disse beskrives i kortfattet form i kapittel under og mer utdypende i vedlegg 1. Arbeidet er videre forankret i nasjonale og regionale satsninger, se under. Kapasitetsstudie - Kultur og næring. Det er gjennomført en kapasitetsstudie i 2010-11, for utvikling av kulturbaserte næringer i Levanger, som bl.a. påpekte behov for samhandlingskanaler og samhandlingsarenaer. Levanger kommune ønsker å bruke kultur som en sentral kraft i byggingen av et framtidsrettet Levangersamfunn. Kulturnæringer er vekstnæringer som vil gi positiv stedsutvikling, nyskaping og arbeidsplasser. Levanger har etablert flere nyskapende utviklingsprosjekter og tiltak i spenningsfeltet mellom kultur og næring. Dette er aktiviteter som er nasjonalt anerkjent og godt finansiert, og som peker fremover Bruk av kulturelle ressurser som del av samfunnsplanlegging er forankret i flere Stortingsmeldinger og regionale meldinger: (St. meld nr 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St. meld. nr. 22 (2004 2005) Kultur og næring. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (2009-2016) Det er under arbeid er ny stortingsmelding om kultur og næring der omfattende bruk av kulturelle ressurser blir betegnet som kulturplanlegging. Dialogmøtet på Falstadsenteret. Møtet og det kreative verksted på Falstadsentret 12. januar 2011 viste et stort engasjement for utvikling av kulturnæringer/opplevelsesøkonomi samt steds- /byutvikling. Det fremkom mange gode idéer, flere direkte knyttet til behovet for møteplasser og tiltak som SMIA. Det overordna kulturmiljøfredningsprosjektet. Jf. Intensjonsavtale mellom RA, NTFK og Levanger kommune (datert 23.2.2011). Prosjektet, består av 5 delprosjekter: 1) Mulighetsstudiet Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn. 2) Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. 3) Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting. 4) Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. 5) Konferanser/kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper. Samarbeid Kulturminnefondet om kurs/seminar. Dialog og samarbeid med Kulturminnefondet om gjennomføring av to seminar - den ene om søknadsveiledning og finansieringsmuligheter (gjennomført 5. okt 2011), det andre om tradisjonshåndverk som gjennomføres 13. februar 2012. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 4

Samarbeid med Verdal Videregående skole. Verdal videregående skole har lang erfaring med å arrangere kurs og etterutdanning innenfor fagområdet tradisjonshåndverk. De har lærerkrefter med god kompetanse innen fagområdet, og har innarbeidet tradisjonshåndverk i sin fagplan for tømrere. Verdal videregående skole vil derfor være en viktig samarbeidspartner når det skal arrangeres kurs og etterutdanning. Forankring i nasjonale og regionale målsettinger I den offentlige utredningen Fortid former framtid Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk (NOU 2002:1), som ble fulgt opp av Stortingsmeldingen Leve med kulturminner (St.meld. nr. 16 2004-2005), ga Stortinget sin tilslutning opp til omfattende satsing på bl.a. følgene punkter: o Ny fredningspolitikk og bedre rammebetingelser for eiere: - Gjennomgang av gamle fredninger - Mer forutsigbarhet for eiere - Mer penger i tilskudd til vedlikehold, istandsetting og arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak. o Verdiskaping med spesielt fokus på kystkultur og by og tettsted o Kunnskap: - Styrke kunnskapsgrunnlaget - Kunnskap og opplevelser skal være tilgjengelig. I St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring legges det vekt på bærekraftig bruk av kulturminner i næringssammenheng, og kulturarven som forutsetning for reiseliv: Kulturbasert reiseliv har ( ) nær sammenheng med satsingar på vern og opprusting av til dømes hus, fyr eller rorbuer som vert nytta som overnattingsstader, serveringsstader, til forretninger eller som tilhaldsstader for kunstnarar. Kulturminne og kulturmiljø tener ofte som gode rammer for reiselivsaktivitetar, det vere seg innomhus, i gardstun, i byane, eller i opne landskap (...) Kulturarven er viktig både for merkevarebygginga av stader og kan danne ramma for næringsutvikling generelt og kulturbasert næringsutvikling spesielt (St.meld. nr. 22 (2004-2005). I St.meld. nr 26 (2006 2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ble viktige målsettinger på kulturminneområdet formulert slik: Strategisk mål for bevaring og bruk av kulturminner: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og miljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv. Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, og et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020. Om Kunnskap og kunnskapsoverføring (Stortingsmelding nr.16, 2004-2005, Leve med kulturminner ): For å sikre at tradisjonelle handverksfag, blant annet knyttet til bygningsarven, har tilstrekkelig kapasitet, er det imidlertid også behov for permanente og formaliserte tilbud om etter- og videreutdanning. Om Verdiskaping (St.meld.nr.16): Kulturmiljøer, bygningsmiljøer er en viktig og synlig del av denne, kan være med og danne grunnlaget for levende lokalsamfunn og verdiskaping. Under strategi og tiltak: Utvikle nettverksmodeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet,offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner. I handlingsprogram for kulturminnevern, Nord-Trøndelag står bl.a. følgende: Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 5

Om identitet, lokalsamfunn og utvikling: Det er viktig for menneskene i et lokalsamfunn, og for regioner å ha en tydelig identitet. Kulturarven og kulturminnene er vesentlige byggesteiner i den fortellingen om oss sjøl som vår identitet består av. Slik er det en nær sammenheng mellom kulturminner og identitet. Kulturminner og kulturmiljø har potensiale til å bli en positiv ressurs i lokalsamfunnene. Bevissthet og kunnskap om kulturminner kombinert med kreativitet og en fornuftig bruk, har mye å si for innbyggernes livskvalitet, trivsel og utvikling i kommunene og i regionen vår. Om utfordringer: Oppfølging av eiere og deres fredede bygninger og anlegg: Mange eiere av fredede bygninger og anlegg ønsker dialog og tettere oppfølging. Særlig gjelder dette planlegging av tiltak, søknadsprosesser og oppfølging under byggearbeidet. Økt interesse: Vi merker stor interesse fra ulike eiere for istandsetting og restaurering av eldre hus. De ønsker råd og veiledning om metoder, materialer, innkjøp og håndverkere. Dette indikerer at interessen er til stede, men hvor skal de få hjelp? Tidligere bisto fylkeskommunen ved slike henvendelser, og fulgte opp med befaringer, ga råd og tegnet forslag. Ufordringen i dag er å ta stilling til om dette er noe vi skal prioritere eller om vi skal kanalisere henvendelsene et annet sted? Dette må gjøres uten at det oppleves negativt for de som henvender seg til fylkeskommunen. Tilgang på materialer og kompetente håndverkere: En utfordring framover vil være å få god oversikt over de materialene som produsenter i Nord-Trøndelag kan tilby og hva som kan utvikles. Likeledes vil det fortsatt være en utfordring å stimulere flere håndverkere til å utdanne seg innen tradisjonshåndverk. Det er for få, også med tanke på at håndverkerne er de beste ambassadørene for godt håndverk og bevaring av bygningstradisjoner.håndverkerne forteller også at de ikke kjenner til hverandre, og ser at det er behov for å kunne sette sammen gode arbeidslag i forbindelse med større jobber. Om tiltak: I handlingsprogrammet for kulturminnevern, Nord-Trøndelag er det listet opp flere tiltak der ulike partnere kan delta, som: - Utvikle kompetanse og virkemidler for området kulturminner og næring - Tilrettelegge kulturminner som attraksjoner og opplevelser - Utvikle nettverk for handlingsbåren kompetanse og håndverk. Innsamling av kunnskap om regionens bygningstradisjoner - Kartlegge produsenter av materiale, og hånverkere med kompetanse i tradisjonelt byggeri i fylket. Stimulere håndverker til å gå kurs og etterutdanning i bygningsvern - Tilrettelegge og formidle informasjon til kommuner, eiere og publikum - Lavterskeltilbud innen bygningsvern for den hendige eier - Utvikle nye formidlingskonsepter. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 6

INNHOLD SMIA skal være: Et møtested Et kunnskapssted Et opplevelsessted Et formidlingssted Møtested og kunnskapssted. SMIA skal bli et møtested for huseiere, fagfolk, skoler og besøkende, det skal bli et kunnskapssenter og et nav som tilbyr rådgivningstjenester til det offentlige, arkitekter, privatpersoner og håndverkere. Her skal det arrangeres kurs, drives FoU, kartlegges bevaringsverdier, og utarbeides vedlikeholdsplaner for gamle trehus. Og det skal være et sted for møter og gode opplevelser. SMIA skal tilby kunnskap og kurs innen tradisjonshåndverk knyttet til Trehusbyen. Skal tilby kurs, rådgivning om vedlikehold og restaurering av eldre bygninger til statlige og kommunale myndigheter, rådgivere, arkitekter, håndverkere og huseiere. Skal bidra til utvikling og vedlikehold av tradisjonshåndverk og forståelse for restaureringe etter antikvariske retningslinjer. Opplevelsessted og formidlingssted. Smia skal være et opplevelsessted for besøkende. Både skoleelever, lokalbefolkningen og turister skal få oppleve tradisjonshåndverk live. Både gjennom å se på og delta selv. For å vekke interesse for og økte bevisstheten om gammelt håndverk skal det også arrangeres kurs som er åpne for alle. Dette kan også være med på å bygge stolthet over egen by. Formidling kan være utfordrende, og ofte når man bare mindre deler av befolkningen. Med sosiale media og ny teknologi skal man søke å nå større deler av befolkningen. Kulturarven som ressurs for byutvikling og nyskaping opplevelsesøkonomi. Bygningskulturen og kulturarven skaper fellesskap og forbindelse mellom fortid, nåtid og framtid. Trehusbyen Levanger med en levende bygningskultur vil derfor være en stor verdi og en aktiv ressurs for byen, og et konkret vitnesbyrd om byens identitet. Miljøfredningen stiller krav, og gir muligheter, til kommunen, huseiere og næringsaktører. Dette initiativet vil bakke opp aktørene og vil formidle og gi ny kunnskap, nye Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 7

Levanger er den eneste byen i Norge hvor det er satt i gang en kulturmiljøfredning av en by. nettverk og verktøy til forvaltning og nyskaping. Historiske bygninger kan som ramme om næringsaktiviteter tilføre bedriften og forretningskonseptet viktige verdier. At nettopp samarbeid mellem myndigheder og kreative idéudviklere er viktig vises gjennom en rekke eksempler i Norge og Europa, og det er i Levanger satt i gang spennende utviklingsprosjekt med næringsaktører. En visjonær strategi for kulturarven/bygningskulturarven kan være et vendepunkt i arbeidet med at skape nye verdier og å tiltrekke seg innbyggere og virksomheter, bidra til positiv utvikling og aktiveres som rom for nye opplevelser. Det er naturlig at SMIA vil være et samlende sted for konkretisering av ulike prosjekt, tiltak og møtested for idéutveksling, worskhops, seminarer og konferanser. Forskning og utvikling. Restaurering og utvikling. Restaurering behøver ikke å bety stillstand. Restaurering og utvikling kan behandles i ett og samme begrep. Restaurering betyr også at bygningene skal kunne tilpasses nye krav og moderne funksjoner. Forskning og utvikling vil derfor være sentralt, bl.a. annet fokus på energiløsninger i gamle trehus. En har målsetting om å initiere en forskningsinnsats i samarbeid med forsknings- og forvaltningsinstitusjoner som NIKU, Riksantikvaren, ENOVA, Trøndelag Forskning og Utvikling, NTNU, SINTEF. En ønsker å generere ny viten om å bevare, anvende og utvikle bygningskulturarven knyttet til Trehusbyen. Tema som en ønsker å fokusere på vil bli utdypet i samarbeid med nevnte institusjoner, noen tema som er aktuelle er: - - Bæredyktig energianvendelse i fredede og bevaringsverdige bygninger. - - Tilbakeføring eller frys : belyse bevarings- og fredningsverdier. - - Kulturarven som ressurs for byutvikling og nyskaping, bl.a. innen opplevelsesøkonomi. Her er det mange spennende inngangsvinkler og tema som kan være aktuelt. Det kan også være interessant å utvikle et tema opp mot for eksempel prosjektet Kultur og helse, og kunst i rommet (LevArt). FAKTA: 274 bygg i Levanger er enten fredet eller under fredning. I Nord- Trøndelag er det utover dette fredet 171 bygg i andre kommuner, derav 80 på Sør-Gjæslingan. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 8

KONKRETE AKTIVITETER Det er igangsatt flere prosjekt og aktiviteter som har tilknytning til SMIA. Her settes opp noen eksempler på aktiviteter som er publikumsorientert, og som er planlagt eller som er under planlegging. I Kurs og seminar Noen eksempler på kurs som er planlagt/under planlegging. 1. Utfordringer ved restaurering, arr. i forkant av Marsimartnan 2012: 13. februar. 2. Levangerverter. Kursing og etablering av guider til ulike oppdrag innen opplevelsesnæring. 3. Restaurering av hvelvkjeller, informasjonskveld. 4. Bygging av leirovn bakerovn på torget. 5. Bakerovn i bakgård. Diverse aktiviteter, bl.a. kurs i brødbaking. 6. Malingstyper og fargebruk. 7. Kvelds og ettermiddagskurs om bevaring av vinduer, fasader, maling og overflatebehandling, materialkunnskap. 8. Onsdagstreff i samarbeid med Bymuseet (en gang i måneden). Forskjellige tema, byplanhistorie, ulike stilarter/stilhistorie, kunsthistorie, hvelvkjellere. II Ulike tiltak der kulturarven brukes som en ressurs for byutvikling og nyskaping. 1. Igangsatt prosjektet Trehusbyen kulturlandskap og verdiskaping. 2. Mulighetsstudiet under kulturmiljøfredningsprosjektet: Livet i Trehusbyen nye muligheter på historisk grunn. 3. Flere bedriftsutviklingsprosjekt under utvikling (opplevelsesøkonomi) knyttet til Trehusbyen. 4. Sosiale media/ ny teknologi. Det er igangsatt et prosjekt for utvikling av QR-koder i Trehusbyen. En ser for seg å bruke sosiale media og ny teknologi for å formidle trehusbyens arkitektur og historie. En ser for seg at man på denne måten kan nå ut med informasjon til større deler av befolkningen. Qr-koder er en mulighet. Qr-koder kan leses av de nyeste mobiltelefonene. Kodene skal plasseres på de historiske bygningene. I første omgang ser en for seg å legge ut fakta om bygningen, historikk og historiske bilder. Dette kan bygges ut visere slik at man kan legge ut linker til folketellingene, oversatte gamle brev/ byggesøknader, lydlogger som forteller historier om bygningene/ folkene som bodde der og evt. filmsnutter. 5. Utvikling av et konsept for et byggeprosjekt/restaureringsprosjekt knyttet til tradisjonshåndverkere, lærlinger og stipendiater innenfor Næmingeordningen. MÅL FOR FORPROSEKTET Etablere SMIA som et møtested og kunnskapssted Konkretisere SMIAS innhold. Vurdere aktuelle beliggenheter i Trehusbyen. Vurdere organisering og finansiering. Dette gjelder både etablering og drift. Vurdere aktuelle samarbeidspartnere og hva den enkelte kan bidra med. Inngå intensjonsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 9

Vurdere hvilket geografisk område SMIA skal betjene Skaffe en oversikt over dagens kompetanse innen tradisjonshåndverk i regionen. Skaffe oversikt over behovet for opplæring blant aktørene innen tradisjonshåndverk i regionen. AKTIVITETER OG MØTEPLAN. Strategiske møter vedrørende samarbeid, nye prosjekter, finansiering, partnerskap, intensjonsavtaler blir sentralt i prosessen md å etablere SMIA. Følgende institusjoner og personer er blant andre sentrale i møte- og utviklingsplanen: Riksantikvaren Verdal videregående skole v/per Arve Hammer Kulturminnefondet, Einar Engen, Jon Suul NTFK, kultur og RUA Håndverkere Næringsaktører Biblioteket IKA-Trøndelag (Interkommunalt arkiv, Trøndelag) Levanger museum Bymuseet i Levanger Hint Hist NTFK/IN ( næminge ) NIKU NTNU, bl.a.studentprosjekter Innherred Produkter Medialab- Røstad Husnyckeln Røros kommune For øvrig vil det blir foretatt studiereiser i Norge og etter vurdering Danmark, Sverige. ORGANISERING Prosjekteier: Prosjektgruppe: Levanger kommune Alf Birger Haugnes Grete Ludvigsen Hilde Røstad I tillegg vil prosjektgruppe bli supplert med representanter for sentrale samarbeidspartnere. Det vil bli engasjert en prosjektleder. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 10

FRAMDRIFTSPLAN Oppstart: 15. mars 2012 Slutt: 15. desember 2012 ØKONOMI Oppgaver Budsjett Prosessutvikling, møter partnere, intensjonsavtaler, partnerskapsavtaler mv 250.000 Lokalisering 50.000 Organisering 50.000 Kostnad og finansiering, etablering og drift 70.000 Diverse kartlegging 50.000 Definere SMIAS innhold 30.000 Konsept- og utviklingsplan 100.000 Reiser 50.000 Totalt eks MVA 650 000 Finansiering Levanger kommune 250 000 Nord-Trøndelag fylkeskommune 250 000 Egeninnsats 150 000 Totalt eks MVA 650 000 Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 11

VEDLEGG Gjennomførte arbeid og forankring Forankring kultur og næring, kapasitetsstudie. Levanger kommune ønsker å bruke kultur som en sentral kraft i byggingen av et framtidsrettet Levangersamfunn. Kulturnæringer er vekstnæringer som vil gi positiv stedsutvikling, nyskaping og arbeidsplasser. Levanger har etablert flere nyskapende utviklingsprosjekter og tiltak i spenningsfeltet mellom kultur og næring, dette er aktiviteter som er nasjonalt anerkjent og godt finansiert, og som peker fremover: LevArt, Rom for Samtidskunst, Kultur og Helse, Trehusbyen Levanger, festivaler, kulturnæringer. Det er gjennomført en kapasitetsstudie i 2010-11, for utvikling av kulturbaserte næringer i Levanger, som bl.a. påpekte behov for samhandlingskanaler og samhandlingsarenaer: samhandling og koordinering langs en felles linje er avgjørende for å lykkes, og de som lykkes best er de som samhandler innenfor kreative nettverk og innovative miljøer. Som et resultat av kapasitetsstudien er det utarbeidet en utviklingsplan: "Med kunst og kultur som drivkraft" - et program for å skape samhandling og synergier mellom etablerte og nye kunst- og kulturbaserte utviklingsprosjekter i Levanger. Bruk av kulturelle ressurser som del av samfunnsplanlegging er forankret i flere Stortingsmeldinger og regionale meldinger: (St. meld nr 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St. meld. nr. 22 (2004 2005) Kultur og næring.. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (2009-2016) Det er under arbeid er ny stortingsmelding om kultur og næring der omfattende bruk av kulturelle ressurser blir betegnet som kulturplanlegging. Kulturplanlegging er en direkte oppfølging av Regjeringens ambisjoner i nevnte Stortingsmeldinger. Med kulturelle ressurser forstås kulturminner, lokale tradisjoner, arkitektur og byforming, kulturarenaer/kulturbygg, kunst/utsmykking og kulturarrangement. SMIA skal vektlegge kunnskaps- og kompetanseutvikling gjennom bla kurs, seminarer og konferanser. Forankring dialogmøtet på Falstadsenteret 12. januar 2011 Møtet og det kreative verksted på Falstad viste et stort engasjement for utvikling av kulturnæringer/opplevelsesøkonomi samt steds-/byutvikling. Det fremkom mange gode idéer, flere direkte knyttet til behovet for møteplasser og tiltak som SMIA. Det overordna kulturmiljøfredningsprosjektet. Jf. Intensjonsavtale mellom RA, NTFK og Levanger kommune (datert 23.2.2011). Prosjektet, består av 5 delprosjekter: 6) Mulighetsstudiet Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn. 7) Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. 8) Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting. 9) Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. 10) Konferanser/kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper. Samarbeid Kulturminnefondet om kurs/seminar. Dialog og samarbeid med Kulturminnefondet om gjennomføring av to seminar - den ene om søknadsveiledning og finansieringsmuligheter (gjennomført 5. okt 2011), det andre om tradisjonshåndverk som gjennomføres 13. februar 2012. Forankring i forskning Forankring i forskning både i forhold til forskningsarbeider som er gjennomført og fremtidig forskningsarbeid. Her nevnes spesielt arbeidet til Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Levanger sin deltagelse i forskningsprosjektet 2015 om etterreformatorisk arkeologi. NIKU har hatt det Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 12

Det skaper positive ringer i vannet, når kulturarven blir brukt aktivt i kommunens utviklingsplaner. Det har man erfart i mange kommuner der det utvikles nye muligheter for opplevelser i spesielle kulturmiljøer. Nye tanker, nye konsepter gir stimuli til nye initiativ, og tiltrekker seg virksomheter og nye innbyggere, som bidrar til nye visjoner for byen og bygdene. faglige ansvaret for de arkeologiske registreringene i Levanger sentrum i 2011. Det er viktig med gode samhandlingsarenaer der også forskningsmiljøer deltar. Forankring vs byutvikling Det arbeides på flere områder for å utvikle og bidra til virksomhet som ivaretar trehusbyen i en helhetlig og fremtidsrettet byutvikling. Vi trenger et mer systematisk arbeid om hvordan vi skal utvikle og forsterke identitet og stolthet hos innbyggerne, og styrke Levangers iboende kvaliteter og muligheter. Vi vil se på hvordan vi kan tilføre nye kvaliteter for en langsiktig satsing på en helhetlig stedsutvikling. Aktivitet er svært sentral for å få til en vellykket byutvikling. Det vil derfor være viktig å definere hvilke satsingsområder som vil være viktigst med på å skape aktivitet i trehusbyen. Som turister ser vi etter det originale, etter det stedstypiske, etter trivelige møteplasser og steder for handel og opplevelse og aktiviteter. Ofte har turister og de fastboende sammenfallende interesser. Koblingen med bl.a. Trehusbyen, kulturlandskapet og verdiskaping skal ivaretas slik at synergier og verdikjeder etableres. Dersom vi lykkes med vår byutvikling, vil det skape store menneskelige og økonomiske verdier. Levanger vil som by og kommune få økt oppmerksomhet, forsterke særpreget og skaffe seg konkurransefortrinn. En har ambisjoner om at Levanger skal bli nasjonalt kjent under begrepet Trehusbyen. Innbyggerne skal få oppleve en identitet og en stolthet over denne unike kvaliteten. Både innbyggere og gjester vil oppleve at de mange andre kvaliteter for Levanger vil bli krydder i tillegg til dette fyrtårnsbegrepet. En møteplass og et kunnskapssted for de kvaliteter som knyttes til begrepet Trehusbyen er viktig. Kunnskap, nettverk og utviklingsprosjekt som er resultatet av dette arbeidet skal videreføres i et kunnskapssted for tradisjonshåndverk og byens arkitektur og bygg. 2. Tradisjonshåndverk begrepsforståelse Tradisjonelt håndverk kjennetegnes av manuelt arbeid, personlig innsikt, opplæring gjennom herming, egen erfaring og lang øvelse, oftest overlevert i arbeidsfellesskap fra generasjon til generasjon. Det er tids- og ressurskrevende. Håndverkene er ofte avhengige av tradisjonelle materialer av egnet kvalitet, av spesielle verktøy og utstyr, og inngår gjerne i en større sammenheng der det må til kunnskap om flere håndverk for å lage sluttproduktene (eks.lafting, murerarbeid, smedarbeid og taktekking på en bygning). Atle Ove Martinussen i Norsk Håndverksutvikling sier det slik: Handlingsbåren kunnskap er summen av røynsle og kunnende som i form av handlag, handlingsmønster og oppfatning, går i arv fra en generasjon til en annen i et kunnskapsbærende handlingsfellesskap. Ved overføring av handlingsbåren kunnskap er den grunnleggende læringsformen herming kombinert med utprøving og personlig erfaring. Det er på samme måte som å lære å snakke. Barn lytter, hermer, prøver ut og eksperimenterer med lyder og lydmønster, etter hvert med ord og sammenstilling av ord. Ved denne kombinasjonen av lytting, herming og utprøving (eksperimentering, erfaring) får de språket så vel som den kunnskapen og den evne til å tenke som språket direkte og indirekte formidler. Vilkår for god språkutvikling er et godt læringsmiljø. Språket er et tydelig eksempel på handlingsbåren kunnskap. Disse forholdene gjør at det stilles særlige krav til læringsarenaene man utvikler for overføring av kunnskap innen tradisjonshåndverk. Trehusbyen kvalitet på forvaltning av det unike trehusmiljøet Side 13