Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 07 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen for tobis tilrår Havforskningsinstituttet (HI) en foreløpig kvote i NØS på inntil 50 000 tonn i 07, der underområdene b, c, b, c, 3c, 3b og 4a åpnes for tobisfiske i perioden 5. april 3. juni. Resultatene fra HI sitt akustiske tokt i 07 vil bli brukt til å lage et oppdatert råd på tobis som vil foreligge 5. mai 07 (rett etter toktslutt). Figur Tobisområdene i NØS og inndeling av de norske forvaltningsområdene. Gyldig f.o.m 07.
Tabell. Kvoteråd 00-07 i norsk økonomisk sone. Nye områder fra 07. Foreløpig råd Endelig råd i mai År Kvoteråd Åpne Kvoteråd Åpne (tonn) underområder (tonn) underområder 00 0 000 b, b, 3b 50 000 b, b, 3b 0 60 000 a, a, 3a 90 000 a, a, 3a 0 40 000 b, b, 3b 40 000 b, b, 3b 03 0 000 3a 0 000 3a 04 5 000 3b, 3c 90 000 a, 3b, 3c, 4b 05 00 000 b, 3b, 3a 00 000 b, b, 3a, 3b, 4a 06 40 000 b, a, 3a, 3b 40 000 b, a, 3a, 3b, 4a 07 50 000 b, c, b, c, 3c, 3b, 4a Oppsummering av toktresultat og bestandssituasjonen Akustikktoktet i 06 viser at 05-årsklassen er meget svak i alle områder. Toktet viser også at mengden to- og treåringer er forholdsvis høy på Inner Shoal West (område ) og Outer Shoal (område ) på tross av et stort uttak i 05. Høye tettheter av eldre tobis øst i forvaltningsområde 4 ( Engelsk Klondyke ) tyder på en fortsatt god gytebestand i deler av område 4. Skrapetoktet som ble gjennomført i desember 06 indikerer at 06-årsklassen er sterk i område, og 3, og totalt sett er estimatet av 0-åringer på omtrent samme nivå som for skrapetoktet i 04. Det er knyttet en del usikkerhet til hvor mye vekt man kan legge på skrapetoktet siden tidsserien kun er tre år, men det er positivt at fangstratene av 0-åringer var høy på mange tobisfelt. Skrapetoktet har ikke blitt gjennomført i område 5, men akustikktoktene viser at tobisbestanden er kritisk lav i dette området.
Forvaltningsmodell Etter en prøvefase i 00 innførte Norge fra 0 en områdebasert forvaltning av tobis i norsk økonomisk sone (NØS) av Nordsjøen. Hovedmålsettingen med planen er å bygge opp gytebiomasse av tobis på alle historisk viktige tobisfelt i NØS for å sikre et langsiktig bærekraftig tobisfiske. En slik forvaltning vil øke rekrutteringspotensialet for denne nøkkelarten i økosystemet, og således gi en økt mattilgangen for arter i Nordsjøen som beiter på tobislarver og eldre tobis. Forvaltningsmodellen ble evaluert av Fiskeridirektoratet, HI og fiskerinæringen våren 04, og igjen i desember 06. Evalueringen konkluderte med at modellen fungerer etter hensikten, men det er et ønske fra fiskerinæringen om å legge forholdene bedre til rette for et hensiktsmessig fiskeri. Ettersom datagrunnlaget for bestandsovervåking og fastsettelse av kvoteråd blir av stadig bedre kvalitet, er det mulig å imøtekomme ønsket om et mer fleksibelt fiskeri. Fra 07 er følgende endringer innført; a) Områdegrensen mellom område og er flyttet lengre nord. b) Område deles inn i tre deler der underområde c alltid vil være åpent hvis fiskeri tillates i område. Område deles inn i tre deler der underområde c alltid vil være åpent hvis fiskeri tillates i område. Det er tre argumenter for disse endringene. ) Fiskeriet får en noe større fleksibilitet, og vil kunne ta kvotene med noe mindre innsats, ) Mengdeberegningene fra toktet har vist seg å være av god kvalitet og gir derfor en god beskrivelse av utviklingen i tobisbestandene, slik at kvoterådene vil hindre et for høyt fiskepress, 3) Erfaringene fra område 3 med tilsvarende tredeling er positiv. c) Starten på fiskerisesongen endre fra 3. april til 5. april. Undersøkelser av den individuelle veksthastigheten for tobis i 05 og 06 i perioden 5. april 3. april viser at det i snitt må fiske ca. 5-0% flere individer per tonn i denne uken sammenlignet med påfølgende uke. Dette viser at tobis ikke har en signifikant vektøkning i denne uken. En uke tidligere sesongstart gir en utvidet fleksibilitet i fiskeriet. Posisjonene til områdegrensene er gitt i Appendiks. Toktmetodikk, akustikk Havforskningsinstituttet startet i 005 et prosjekt for å etablere en pålitelig metode for akustisk mengdemåling av tobis. Prosjektet som fikk støtte fra Norges forskningsråd i perioden 008-0 viste at tobisstimene både lar seg observere og kan skilles fra andre arter ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi. Havforskningsinstituttet har de senere årene utviklet akustisk metodikk for å måle utbredelse og mengde av tobis, og i nært samarbeid med tobisfiskerne er de sentrale og historisk viktige tobisområdene i norsk sone definert. Hvert toktområde blir dekket ved å gå kurser som enten er parallelle eller i sikksakkmønster (Figur A). Ekkoloddet av typen EK60 med frekvensene 8, 38, 70, 0, 00 og 333 khz blir kjørt med høy pingrate. Disse dataene blir lastet ned i etterprosesserings-programvaren Large Scale Survey System (LSSS) hvor stimenes utbredelse og akustisk frekvensrespons blir undersøkt. Tobis har en karakteristisk frekvensrespons som brukes til å skille tobis fra andre arter
Analyserte data blir lagret i en database med en vertikal og horisontal oppløsning på henholdsvis 0 meter og 0, nautisk mil. Den gjennomsnittlige tilbakespredningskoeffisient (NASC) [m /nm ] blir beregnet for hvert toktområde i henhold til standard prosedyre (Appendiks 3). Antall tobis (N) i hver lengdegruppe (l) i hvert toktområde (i) beregnes som: N l = fl Sˆ i Ai σ der f l n L l = m l= i n L l l er det akustiske bidraget av lengdegruppe L l til den total energien. Ŝ er gjennomsnittlig tilbakespredningskoeffisient (NASC) [m /nm ], og A er arealet i undersøkt i området [nm ]. σ er gjennomsnittlig tilbakespredningstverrsnitt av en tobis med lengde L l. Målstyrken (TS) er brukt for konverteringen av σ = 4π 0 (TS/0) for å beregne tilbakespredningstverrsnittet. For 38 khz på tobis brukes TS = 0logL 93. Undersøkelser av lengdefordeling og aldersavlesing av otolitter (øresteiner) av individer fanget i trål og skrape gir grunnlag for å beregne aldersstrukturen i bestanden. Konverteringen av antall fisk per lengdegruppe (l) til antall per aldersgruppe beregnes ved å bruke aldersfordelingen fra alle aldersleste individer innen lengdegruppen (l). Tilsvarende beregnes biomassen ved å bruke individuell gjennomsnittsvekt per alders- og lengdegruppe. Ved å kombinere de biologiske og akustiske dataene kan man følge utviklingen av årsklassene mellom år. Man kan også beregne årsklassestyrken til rekruttene (ettåringer). På tilsvarende måte som ved andre tokt vil det knytte seg noe usikkerhet til beregningene, og en av utfordringene når det gjelder akustisk mengdemåling av tobis er at andelen tobisindivider som står i sanden kan variere. For å undersøke denne andelen måles mengde tobis i sanden ved hjelp av en skrape. På tross av disse utfordringene har evalueringer vist at kvaliteten på toktestimatene er god, og at toktresultatene avdekker reelle endringer i mengde og geografisk fordeling av tobis. For kvaliteten er det en fordel at tobisbestanden har en begrenset geografisk fordeling slik at toktinnsatsen kan konsentreres. Det er også en fordel at man har fått utviklet akustisk metodikk som identifiserer og skiller tobisstimer fra andre fiskestimer. Bestandskartlegging og analyser blir gjort per toktområde (Figur ). For å redusere usikkerheten i toktestimatet blir områder med høy varians og stor tetthet dekket to ganger med noen dagers mellomrom.
Vikingbanken Nordgyden Albjørn-Ling *Østbanken (inkl. Kadaveret) Engelsk Klondyke Inner Shoal West Inner Shoal East Outer Shoal Vestbanken North Vestbanken South Figur. Toktområder i NØS. Et toktområde kan dekke flere tobisfelt. Fra 06 er Inner Shoal West blitt utvidet. *Østbanken ligger mellom AlbjørnLing og Engelsk Klondyke Standard akustisk overvåkning per toktområde var først et hovedmål fra 0. Innsatsen per toktområde har derfor variert noe i perioden før dette (se Figur A). I denne rapporten presenteres resultater for perioden 009-06. Toktmetodikk, skrape Danmarks Tekniske Universitet, Institutt for Akvatiske Ressurser (DTU Aqua) har gjennomført utvidet skrapetokt i november-desember i 04-06 i områdene -4 i norsk sone. Målsettingen med dette toktet er å måle mengden 0-åringer i november-desember for å ha et mål på rekrutteringen før fiskeriet starter i april året etter. Fra 04 ble skrapetoktet utvidet med flere stasjoner i norsk sone med økonomisk støtte fra norsk fiskerinæring. Det knyttes en del usikkerhet til hvor godt fangstratene i skrapetoktet kan forutsi mengden -åringer om våren, men resultatene fra 004-06 indikerer at man i alle fall kan bruke skrapetoktdataene til å forutsi om en årsklasse er svak, medium eller sterk. Figur 3 gir en oversikt over fordelingen av skrapestasjoner og fangstratene for 0- og -åringer per år i NØS.
Figur 3. Skrapeposisjoner i norsk økonomisk sone (NØS). Størrelse på sirklene indikerer fangstrate (antall per tauemeter). Nullfangstene er indikert med røde kryss.
Fiskeridata Tobis er ikke tilfeldig fordelt, men holder seg på avgrensede områder med bunnforhold som tillater nedgraving i sanden. Det er i disse avgrensede tobisområdene flåten tråler. Figur 4 viser hvilke underområder som var åpne for fiskeri i 06. Totalt ble det landet 40900 tonn av norske fartøy og 800 tonn av svenske trålere i norsk sone. Figur 4 Stengte (røde) og åpne (gjennomsiktige) områder for tobisfiskeriet i NØS 06. Grønt indikerer tobisområdene. Stiplede linjer viser ICES-ruter, og rutenavn er gitt på topp- og høyreakse. Forvaltningsområdene overlapper ikke ICES-rutene eksakt (se Figur 4 for rutenavn), men ved å sammenligne kartene og landingene som er rapportert per ICES-rute (Tabell ) ser man at størsteparten av fangstene i 06 ble tatt i område og 3. Tabell. Norske landinger (tonn) per ICES rute i NØS per måned i 06 Måned ICESsq Tonn april 4F3 7 0. april 43F5 7.5 mai 4F3 4 938. mai 43F4 06.79 mai 44F4 3 48.78 mai 43F5 69.0 mai 44F6 3 Totalt 40 867.36 Analyser viser at lengdefordelingene fra toktene og de norske fangstene er svært like, noe som gir en sterk indikasjon på at både toktdata og fangstdata reflekterer den reelle lengdestrukturen i bestanden. Ved høy rekruttering vil -åringer dominere fangstene (Figur 5), mens eldre fisk dominerer når rekruttering er dårlig (se for eksempel 06).
00 0 0 03 Antall mrd 0 3 4 5 Antall mrd 0 3 4 5 Antall mrd 0 3 4 5 Antall mrd 0 3 4 5 0 3 4 5 6 7 0 3 4 5 6 7 0 3 4 5 6 7 0 3 4 5 6 7 Alder Alder Alder Alder 04 05 06 Antall mrd 0 3 4 5 Antall mrd 0 3 4 5 Antall mrd 0 3 4 5 0 3 4 5 6 7 Alder 0 3 4 5 6 7 Alder 0 3 4 5 6 7 Alder Figur 5. Aldersfordeling i de kommersielle fangstene av tobis fra NØS fra 00 til 06. Resultat og bestandssituasjon Forvaltningsområdene -4 Biomasse er beregnet per toktområde (se Figur ). Figur 6 viser estimert biomasse per år og toktområde for perioden 009-06. På tross av at det er knyttet en del usikkerhet til estimatene (Figur 7) viser både Figur 7 og 9 at man følger årsklassene godt gjennom flere toktår. Mengde tobis i antall per lengde- og aldersgruppe i forvaltningsområdene -4 (Figur 8) viser hvor stor variasjon det er i årsklassestyrkene for tobis. Denne variasjonen er også vist i Figur 9, og det er klart at 05-årsklassen er svært svak. Nordgyden har ikke blitt systematisk kartlagt, men det har aldri blitt observert høye tettheter av tobis i dette toktområdet.
000' tonnes 0 00 00 300 400 Vikingbanken VestbankenSouthWest VestbankenSouthEast Vestbanken_North Outer_Shoal Ostbanken Nordgyden Inner_Shoal_West Inner_Shoal_East Engelsk_Klondyke AlbjornLing 009 00 0 0 03 04 05 06 Year Figur 6. Biomasse (000 tonn) per toktområde (ekskl. Nordgyden og Vikingbanken) og år estimert fra de akustiske tobistoktene i Nordsjøen. Biomass (000'ton) 0 00 00 300 400 500 009 00 0 0 03 04 05 06 Year Figur 7. Biomasse (000 tonn) med konfidensintervall (5-95%) totalt for alle toktområder i forvaltningsområdene -4 (ekskl. Nordgyden) per år estimert fra de akustiske tobistoktene i Nordsjøen.
009 00 0 0 Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 0 0 3 6 9 5 0 9 5 8 4 0 9 4 7 0 3 0 9 4 7 0 3 Length (cm) Length (cm) Length (cm) Length (cm) 03 04 05 06 Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 0 0 0 0 9 4 7 0 3 0 3 6 9 5 9 4 7 0 3 9 4 7 0 3 Length (cm) Length (cm) Length (cm) Length (cm) Figur 8 Estimert antall individer per lengde- og aldersgrupper hvert år (ekskl. Nordgyden og Vikingbanken). Rekrutteringen av 009-årsklassen bidro sterkt til en høy total biomasse i 00, men de påfølgende to årsklassene var meget svake (Figur 9). I tillegg var 0-årsklassen kun middels sterk slik at gytebestanden var lav ved gyting i årsskiftet 03/04 (Figur 6 og 7). Denne bestandsnedgangen fikk store konsekvenser for den geografiske spredningen av bestanden (Figur 0). En sterk rekruttering av 03-årsklassen medførte et kraftig løft i den totale tobisbestanden i område og 3 i 04, men det akustiske toktet, skrapetoktet og de kommersielle fangstene viste at rekrutteringen av 03-årsklassen varierte svært mye mellom områdene (Figur 3 og 0). Rekrutteringen av 03-årsklassen var svak i område, 4 og 5. Store mengder toåringer var forventet i område og 3 under akustikktoktet i 05, men dette slo ikke til. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til hvor sterk 03-årsklassen faktisk var. På tross av et stort fiskeri i 05 (~00 000 tonn) viste akustikktoktet i 06 kun en moderat nedgang i både 03 og 04 årsklassene på tross av det ble fisket mye av disse to årsklassene i 05. Dette tyder på at toktet i 05 ga et noe lavt bestandsanslag. En mulig årsak til dette er at toktet i 05 var preget av dårlig vær og kuling. Dette kan ha gitt en ugunstig tobisadferd for akustisk måling. Dette tyder på at fisketrykket på tobis i 05, på tross av et moderat biomasseestimat, ikke var for høyt. Været under toktet i 06 var meget bra, noe som trolig gjorde at det var enklere å
måle tobismengden i vannsøylen da. Selv med disse gode forholdene ble 05-årsklassen estimert til å være den historisk svakeste, og skrapetoktene i 05 og 06 estimerer også 05-årsklassen til å være meget svak. Number (millions) 0 5000 0000 5000 0000 3 3 4 3 4 3 3 4 4 3 34 4 3 4 009 00 0 0 03 04 05 06 Survey year Figur 9 Estimert antall individer per årsklasse ved alder til alder 4. Tallene i linjene viser alder på fisken. Rødt nummer i nedre hjørne viser at 05-årsklassen er estimert til å være meget svak. Skrapetoktet antyder at 06-årsklassen er sterk og på nivå med 04-årsklassen (Figur ). Det er knyttet en del usikkerhet til hvor godt skrapetoktet forutser rekrutteringen av -åringer. Det er likefullt mye som tyder på at 06-årsklassen er sterk siden fangstraten av denne årsklassen var relativt høy i mange områder (Figur 3). Det ble også observert uvanlig høye tettheter av denne årsklassen under akustikktoktet i 06, men det er viktig å understreke at på tross av disse positive signalene så er det vanskelig å lage en prognose for antall ettåringer i 07. En forenklet framskriving er presentert i Figur, men også andre rekrutteringstall er testet i framskrivingene.
Figur 0. Utbredelse av tobis målt med akustikk i 009-06.
Antall i mrd, Alder 0e+00 4e+09 8e+09 5 4 6 0.0 0. 0.4 0.6 0.8.0 Age 0 - dredge index Figur Mengdeindeks (alder 0) fra skrapetokt versus akustisk mengdeestimat (alder ) med 5-95% konfidensintervall for årsklassene 04 og 05. Blått punkt 6 indikerer mengdeindeks (alder 0) fra skrapetoktet i 06, dvs. estimat av årsklassestyrken. Forvaltningsområde 5 Vikingbanken har også blitt kartlagt akustisk, men det har aldri blitt målt store konsentrasjoner av tobis. Det har også vært vanskelig å få tobis i trålprøvene fra dette området. I perioden 009-06 har biomasseestimatene for Vikingbanken variert fra under 500 t (009) til 800 tonn (i 05). Selv med usikre bestandsestimat fra Vikingbanken er det ikke noen tvil om at mengden tobis i området fortsatt er svært liten. Biomass (tons) 0 000 4000 6000 8000 0000 009 00 0 0 03 04 05 06 Years Figur. Biomasse (tonn) for Vikingbanken estimert fra de akustiske tobistoktene i Nordsjøen.
Kvoteanbefaling og prediksjon av bestandsutvikling for 07 For å beregne biomasse ved oppstart 07-sesongen er det en del faktorer som må antas kjente: a) Antall individer etter avsluttet fiskeri i 06 b) Hvor stor andel av individene som dør av andre årsaker enn fisket (naturlig dødelighet) frem til våren 07 c) Styrken av 06-årsklassen d) Individvektene i 07 Punkt a. Resultatene fra det akustiske toktet i kombinasjonen med de kommersielle landingene brukes til å estimere dette tallet. Punkt b. Dette estimeres ved å trekke antall individer per årsklasse som blir fanget av flåten fra toktestimatene, og sammenligne dette resultatet med hvor mye fisk det er ved neste års tokt av disse årsklassene. Våre beregninger antyder at cirka 50 % av hver årsklasse dør naturlig. I våre prediksjoner antar vi en naturlig dødelighet på 0.7, noe som er vesentlig lavere enn hva ICES antar for de yngste individene. Punkt c. Dette er vanligvis ukjent, men det er håp om at skrapetoktet vil vise seg å gi pålitelige rekrutteringstall. Ulike rekrutteringstall er testet i framskrivingene, men siden skrapetoktet antyder en sterk rekruttering har vi valgt å anta en middels sterk rekruttering (median av 008-05 årsklassene). Oppdatert estimat av 06-årsklassen fra det akustiske toktet i 07 vil brukes til å fastsette det endelige kvoterådet som vil foreligge innen 5. mai 07. Punkt d. Bruker samme vekt og lengde ved alder som observert i 06. Den meget svake rekrutteringen av 05-årskllassen har gitt en reduksjon av tobismengden. På den andre side er det mye som tyder på at rekrutteringen av 06-årsklassen er sterk. Ettersom det er knyttet en del usikkerhet til dette rekrutteringsestimatet, og forvaltningsmodellen legger opp til at det oppdatert og endelig råd i mai 07 når estimatet fra akustikktoktet foreligger skal det ikke legges for stor vekt på skrapetoktet. En forsiktig antagelse er å anta en middels sterk rekruttering, og med det beregner HI at det er forsvarlig at den foreløpige kvoten kan settes til 50 000 tonn uten at gytebestanden i januar 08 vil komme under kritisk nivå. En ny prognose vil beregnes etter det akustiske toktet, og dersom tobisbestanden er sterkere enn antatt vil det være tilrådelig å øke tobiskvoten utover den foreløpige kvoteanbefalingen. Havforskningsinstituttet påpeker også at store tobisområder er stengt for fiske og dette ansees å gi tilstrekkelig beskyttelse selv om prognosen skulle vise seg å være for optimistisk.
Appendiks Figur A. Transekt (svarte streker) og biologiske stasjoner (røde punkter) per tokt. Stratagrensene er vist som sorte polygon.
Appendiks Forvaltningsområde Underområde a. Inner Shoal sør. Området sør for N56 40, vest for Ø004 36 og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest. Underområde c. Inner Shoal midt. Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område. Området nord for N56 40 og sør for N56 44, vest for Ø004 36 og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest. Underområde b. Inner Shoal nord. Området mellom N56 40 og N57 04, vest for Ø004 36 til norsk sektorlinje i vest. Forvaltningsområde Underområde a. Outer Shoal sør, Snurreplassen, Triangel. Nordlige grense er N57. Vest for Ø004 36 er sydlige grense N57 04, og øst for Ø004 36 er sydlige grense den norske sektorlinjen. Den østlige grensen er Ø005 8, og den norske sektorlinje er den vestlige grensen mellom N57 04 og N57. Sør for N57 04 er den vestlige grensen Ø004 36. Underområde c. Outer Shoal midt, Snuplassen. Vil alltid være åpent dersom det tillates fiskeri i område. Området nord for N57 `og sør for N57 6`, og mellom Ø005 8`og norsk sektorlinje i vest. Underområde b. Outer Shoal nord, Karusellen, Hardangerviden Området nord for N57 6`og sør for N57 7`, og mellom Ø005 8`og norsk sektorlinje i vest. Forvaltningsområde 3 Underområde 3a. Vestbanken vest, Korridoren, Diana. Området mellom følgende koordinater;. N56 40` (Ved sektorlinja); Ø005 8`. N57 7` ; Ø005 8` 3. N57 7`; Ø005 50`
Underområde 3b. Vestbanken sentral, Falittene. Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 3. Området mellom følgende koordinater;. N56 40`(Ved sektorlinja); Ø005 8`. N57 7` ; Ø005 50` 3. N57 7` ; Ø006 4` 4. N56 50,5` (Mot sektorlinje) ; Ø005 50` Underområde 3c; Vestbanken øst. Området mellom følgende koordinater;. N56 50,5` (Mot sektorlinje) ; Ø005 50`. N57 7` ; Ø006 4` 3. N57 7 ; Ø007 49,5 (Ved sektorlinja) Forvaltningsområde 4 Underområde 4a. Albjørn, Østbanken sør og Engelsk Klondyke Sør. Området mellom N57 7` og N57 4`, og norsk sektorlinje i vest og Ø005 8` i øst. Underområde 4b. Lingbanken, Kadaveret, Minefeltet, Østbanken nord, Engelsk Klondyke Nord. Området mellom N57 4 og N58 5, og den norsk sektorlinje i vest og Ø005 8 i øst. Forvaltningsområde 5 Underområde 5a. Vikingbanken sør. Området mellom N60 00 og N60 0, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003 0. Underområde 5b. Vikingbanken nord. Området mellom N60 0 og N60 40, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003 0.
Figur A Tobisområdene i NØS og inndeling av de norske forvaltningsområdene. Gyldig f.o.m 07.
Appendiks 3. Survey design and estimation procedures The survey design followed a standard stratified design (Jolly and Hampton 990). Within each stratum, the transects had a random starting position and the transects were used as the primary sampling unit (Simmonds and MacLennan 008). More effort was allocated to areas with expected high densities. The acoustic density values were stored by species category in nautical area scattering coefficient (NASC) [m n.mi. - ] units (MacLennan et al. 00) in a database with a horizontal resolution of 0. n mile and a vertical resolution of 0 m, referenced to the surface. To estimate the mean and variance of the NASC values, we use the methods established by Jolly and Hampton (990) and implemented in the software StoX (http://www.imr.no/forskning/prosjekter/stox/nb-no). The primary sampling unit is the sum of all elementary NASC samples of sandeel along the transect multiplied with the resolution distance. The transect (t) has NASC value (s) and distance length L. The average NASC (S) in a stratum (i) is then: where ni Sˆ i = wit sit () n it i it i= w = L / L (t=,,.. ni) are the lengths of the ni sample transects, and t Li = n n i i t= L it The final mean NASC is given by weighting by stratum area, A; i Ai Sˆ i Sˆ = (3) A i i Variance by stratum is estimated as: n n ( Sˆ ) = w ( s s ) V ˆ i it t n with = n i si s n i t= i t= t () (4) Where w = L / L (t=,,.. ni) are the lengths of the ni sample transects. it it The global variance is estimated as t ˆ Ai = Vˆ( S) i V ˆ( Sˆ) = (5) A i The global relative standard error of NASC Vˆ( Sˆ) RSE = 00 Sˆ (6) N
where N is number of strata. Assignment of biological stations to transect was done by including all biological stations within the respective strata, however, for Østbanken and AlbjørnLing we were not able to catch a high number of sanddel. Therefore, we included stations form Engelsk Klondyke to derive a common length distribution for all transect within these strata. Relative standard error by number of individuals by age group was estimated by carrying out by combining a bootstrap of the transects with a bootstrapping techniques of the assigned trawl stations. Details are found in Korsbrekke et. al (in prep.). References Foote K.G. Fish target strengths for use in echo integrator surveys. Journal of the Acoustical Society of America 8(987): 98-987. Jolly, G. M., and Hampton I.. A stratified random transect design for acoustic surveys of fish stocks. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 47.7 (990): 8-9. Korsbrekke, K. Dingsøyr, G. and Johnsen, E. Estimating variance in population characteristics with variance in transect based trawl acoustic surveys. In Prep. Maclennan, D. N., Fernandes P. G., and Dalen J. 00. A consistent approach to definitions and symbols in fisheries acoustics. ICES Journal of Marine Science: Journal du Conseil 59: 365-369. Ona, E.. An expanded target-strength relationship for herring. ICES Journal of Marine Science 60.3 (003): 493-499. Simmonds, J, and David N. MacLennan. Fisheries acoustics: theory and practice. John Wiley & Sons, 008.