Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi Sentersatsing FME og nye KMB Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet? Professor Ånund Killingtveit NTNU Institutt for vann og miljøteknikk 1
Innhold: Internasjonalt perspektiv Energi 21 Klimaløftet Utlysninger våren 2008 KMB-søknader FME søknader CDREN Muligheter framover 2
Om forskningsinnsats innen fornybar energi (Fra IEA 2004) 3
Om internasjonal forskningsinnsats innen fornybar energi (Fra IEA 2004) 4
Fornybar energi = vannkraft (internasjonalt og i Norge) 5 I Norge utgjør vannkraft fortsatt ca 99% av fornybar el-produksjon...
Vannkraft er (suverent) den teknologien som gir best energiutbytte (Blå stolper viser typiske verdier for Nord-Amerika og Nord-Europa) Kilde: Luc Gagnon, Hydro-Quebec Energy output / Energy invested 6
Energi 21 trekker opp perspektivene Vannkraft kom med (omsider) 7
Energi 21 trekker opp perspektivene Vannkraft kom med (omsider) 8
ENERGI21 - Rekruttering av fagfolk og kompetanseutvikling er avgjørende for å lykkes 9
Så kom klimaforliket som åpnet for mer fornybar energi --- I forliket datert 17 Jan 08 blir det åpnet for et forlik om merknader til St.meld. Nr. 34 om Norsk Klimapolitikk. En viktig komponent er økt innsats på forskning på bl.a. Fornybar energi og Fangst av CO 2 10 Det ble spesifisert klare økonomiske mål for en opptrapping fra 70 mill i 2008 til minimum 600 mill kr i 2010 Etter 2010 skal offentlig innsats på fornybar energi være minst som for petroleum Støtteordning for fornybar energi må utformes slik at det gir.. mest mulig ny kraftproduksjon igjen for den offentlige støtten Spesielt om Småkraft og O/U prosjekter
RENERGI tar grep for å følge opp Energi21 / Klimaforliket Utlysning kom 24 April med invitasjon for å søke på bl.a. - KMB prosjekter, frist 4 Juni - Sentersøknader (FME), frist 3 Sept - BIP prosjekter, frist 13 Okt (15 Okt) KMB: FME: BIP: Kunnskapsprosjekter Med Brukermedvirkning (Søker Univ/FoU inst) Forskningssentre for Miljøvennlig Energi Brukerstyrt InnovasjonsProsjekt Innen vannkraft er det sendt inn KMB og FME søknader Disse vil bli presentert senere i foredraget 11
To KMB søknader innen vannkraft og miljø initiert fra SINTEF/NTNU miljøet HYDROPEAK Hydro power development for peaking and load balancing in a European system with increasing use of non-regulated Renewables 12 ENVIPEAK Environmental effects of hydropeaking HYDROPEAK fokuserer i hovedsak på teknisk tilpasning av vannkraftsystemet i et endret regime med store innslag av ikke-regulerbar fornybar energi (Vindkraft, småkraft,..) ENVIPEAK fokuserer på å forutse og redusere negative miljøvirkninger fra økt effektkjøring i et slikt regime
Arbeidspakker i HYDROPEAK WP1 Scenarios and Dissemination SINTEF/Solvang NTNU/Killingtveit WP2 Hydrology SINTEF/Kolberg 13 WP3 Modelling power system NTNU/Doorman WP4 Pumped storage plants NTNU/Nielsen WP5 Frequency and load governing NTNU/Nielsen WP6 Load fluctuation tunnels NTNU/Jenssen WP7 River ice Climate change NTNU/Alfredsen Project leader HYDROPEAK NTNU/Killingtveit
HYDROPEAK - Organisering og finansiering Gjennomføres i perioden 2009-2012 Hovedpartnere NTNU/SINTEF Bidrag fra tre sentrale NTNU institutter (Bygg, Maskin, Elektro) 14 Eksterne partnere som bidrar til gjennomføring Sverige (KTH), Canada, Bulgaria, Nepal, USA Eksterne partnere som bidrar med finansiering/brukerstøtte Statkraft, Hydro, Agder Energi, BKK, Sira-Kvina EBL Total kostnad ca 32 Mill kr (8 Mill/år) Støtte fra bransjen ca 8 Mill kr (25%) Mange MSc og 7 PhD kandidater (ved NTNU)
Arbeidspakker i ENVIPEAK A Impacts on physical conditions B Ecological impacts C Recreational use D Model development E Measures and mitigation F Categorizing hydropower plants Project leader ENVIPEAK SINTEF/Harby 15
ENVIPEAK - Organisering og finansiering Gjennomføres i perioden 2009-2012 Hovedpartnere SINTEF, NTNU, LFI, NINA, NIVA, UNIFOB Eksterne partnere som bidrar til gjennomføring Canada, Finland, Frankrike, Østerrike, Tyskland, USA Eksterne partnere som bidrar med finansiering/brukerstøtte Statkraft, Hydro, Agder Energi, BKK, Sira-Kvina EBL Total kostnad ca 32 Mill kr (8 Mill/år) Støtte fra bransjen ca 8 Mill kr (25%) 3 PhD kandidater (ved NTNU) 16
FME Prosessen Forskningssentre for Miljøvennlig Energi Fase 1: Frist 3 September (27 søkere) 17 Fase 2: Frist 3 Desember (17 videre fra Fase 1) 5-7 SENTRE VIL TROLIG BLI FINANSIERT VARIGHET 8 ÅR 100 mill kr/år i finansiering Ett av disse er CEDREN: Centre for Environmentally Designed Renewable Energy
Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 18
Climate change CEDREN research tasks Methods and models for comparing env. Impacts of all renewables Politics, society and institutions Environmental impacts (incl human dim) of hydropower Technical hydropower development Tools for hydropower production and market models Environmental impacts (incl human dim) of power transmisson (lines and cables) Environmental impacts (incl human dim) and design of on-shore wind Environmental impacts (incl human dim) and design of off-shore wind Future work? Bio Ocean energy Geothermal Other renewables Laboratories, field sites, numerical/graphical lab, dissemination, organisation 19
National collaboration Eneste The av existing FME sentrene strong collaboration som spesifikt between vil jobbe med vannkraft Metoder SINTEF, for miljøtilpasning NINA and NTNU fra vannkraftsektoren is fundamental to kan overføres og brukes for miljødesign build the core av centre andre fornybare in Trondheim energikilder Vi trenger bransjens støtte for å få prioriet i forskningsrådet Ongoing and future collaboration with LFI Oslo, NIVA, ProSus and UNIFOB will form a Senteret vil bli tett integrert med utdanning ved NTNU og få stor national team of excellence betydning for å bedre rekruttering til vannkraftsektoren (tror vi...) Stor vekt på kompetanseutvikling og -overføring både nasjonalt og internasjonalt Core group Collaborative partners 20
Muligheter framover (hvis vi vil...) Under bygging; 1,7 TWh Gitt utbyggingstillatelse; 0,9 TWh Konsesjon søkt/meldt; 3,6 TWh Små kraftverk; 20,6 TWh Utbygd; 120,9 TWh 21 O/U og ny kraftproduksjon over 10 MW; 12,6 TWh Vernet; 44,8 TWh Totalt økonomisk utbyggingspotensiale for vannkraft i Norge: ca 205 TWh Referert tilsigsperioden 1970-99, Investeringsgrense for ny produksjon på 3 kr/kwh. Ikke inkludert potensial for små kraftverk innen VP I-IV Representerer ca 72 mill t CO2 fra CCGT (gass) Utbygd 121 TWh Vernet 45 TWh +? Rest 40 TWh (derav 24 TWh småkraftverk) Dette er mer enn Sveits har bygd ut totalt!