PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA

FEBRUAR 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA SEDIMENTUNDERSØKELSE DELRAPPORT A039511-2

ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no FEBRUAR 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 - RENERE SJØBUNN SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA SEDIMENTUNDERSØKELSE DELRAPPORT A039511-2 OPPDRAGSNR. A039511 DOKUMENTNR. 2.0 UTGIVELSESDATO 20.02.2014 UTARBEIDET Halvor Saunes, Adorjan Horvath, Roger M. Konieczny KONTROLLERT Roger M. Konieczny GODKJENT Stein B. Olsen

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 5 INNHOLD 1 Innledning 7 1.1 Miljømålsettinger 7 2 Undersøkelsesområde 9 2.1 Beliggenhet av lokaliteter 9 2.2 Beliggenhet av Muruvik havn 10 2.3 Utvikling av Muruvik havn 11 2.4 Tidligere undersøkelser og miljøtilstand 13 2.5 Vannutskiftning, sedimentering og topografi 14 3 Materiale og metoder 16 3.1 Prøvetaking av sedimenter 16 3.2 Prøvemateriale 16 3.3 Analyser 23 3.4 Normverdier 23 3.5 Kjemiske fingeravtrykk 25 4 Resultater og diskusjon 28 4.1 Delområde Svartneset Flatholmen 28 4.2 Delområde Muruvika 30 4.3 Delområde Muruvikbukta 34 4.4 Kildeprøver på land 36 5 Kilderelasjoner 40 5.1 Befaring og kildesporing 40 5.2 Kjemiske fingeravtrykk 45 6 Konklusjoner/Oppsummering 52 6.1 Videre arbeider 53 7 Referanser 55

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 7 1 Innledning I forbindelse med det nasjonale tiltaksarbeidet Renere sjøbunn, har Malvik kommune fått støtte fra Miljødirektoratet (ref. 2009/357-5) til undersøkelser av forurenset sjøbunn og kartlegging av eventuell aktiv forurensningstilførsel i områdene Hommelvikbukta og Muruvik. I søknaden ble målsettingen med det innledende tiltaksarbeidet skissert /1/. "Det overordnede målet er at miljøgifter fra tidligere tiders utslipp skal ned på et nivå som ikke gir alvorlige biologiske effekter eller alvorlig virkning på økosystemet. Det skal gjennomføres oppryddingstiltak i sjøbunnsområder som skiller seg ut med sterkt forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner og i sjøbunn der det er fare for at miljøgifter kan spres og forurenser områdene omkring". Prosjektet 4824 Undersøkelser, renere sjøbunn Hommelvik-Muruvik, ble derfor startet opp våren 2013 etter en tilbudskonkurranse, hvor COWI AS ble engasjert til å utføre følgende delprosjekter: 1 Undersøkelser av miljøtilstanden i sedimentene i Hommelvikbukta 2 Innledende sedimentundersøkelser i området Muruvik 3 Indikere kilde til forurensning og spesielt spredning fra land 4 Undersøke elva Homla sitt forurensningsbidrag til Hommelvikbukta 5 Gjennomføre risikovurdering og foreslå videre tiltaksarbeider 6 Undersøkelser av miljøgifter i blåskjell i Hommelvikbukta I hvert av disse delprosjektene ligger det en rekke oppgaver og aktiviteter som det vil fremgå av teksten nedenfor i denne Delrapport 2. 1.1 Miljømålsettinger Hovedformålet med denne delen av prosjektet er at de innledende undersøkelser skal danne grunnlag for å vurdere forurensningstilstanden i sedimenter i delområdene Svartneset Flatholmen, Muruvika og Muruvikbukta. Oppdragsgiver ønsker at resipienten innen 2021 skal ha en kjemisk og økologisk god tilstand. Miljøtilstanden skal være akseptabel i forhold til risiko for helse, økosystem og spredning av miljøgifter /2/. Det skal videre på sikt utarbeides spesifikke miljømål for kystvannsforekomsten utenfor Muruvik. Arbeidene skal avdekke behov for supplerende undersøkelser med tanke på miljøtilstanden i sedimentene, naturlig tildekkingsprosess og forholdet til dagens arealbruk. Det skal vurderes om området kan friskmeldes, eller om det trengs ytterligere undersøkelser. Foreløpige spesifiserte tiltaksrettede mål for delområdet Muruvik er /1/:

8 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Eventuell avrenning av forurensning fra land skal stanses eller reduseres betydelig. Eventuelle tilførsler av forurensning til resipienten skal stanses. Spredning av miljøgifter fra sedimenter skal bringes til et minimum. Sedimenter utenfor Muruvik skal ha en miljøkvalitet som sikrer egnethet for rekreasjon, fiske og fangst, og som ikke fører til opphopning av miljøgifter i næringskjeden.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 9 2 Undersøkelsesområde 2.1 Beliggenhet av lokaliteter Undersøkelseslokaliteter for prosjektområde Muruvik ligger 3 km nordøst for Hommelvik sentrum i Malvik kommune, Sør-Trøndelag. Delområdene som ble undersøkt, utgjør følgende (Figur 1): Svartneset Flatholmen Muruvika Muruvikbukta Muruvika Svartneset - Flatholmen Muruvikbukta Figur 1. Undersøkelsesområdet med inndelingen av de 3 delområdene. Innenfor delområdene skulle det primært utføres innledende kartlegging av miljøgifter i sedimentene. I tillegg var det ønskelig med kartlegging og vurderinger av forurensningsbidraget fra de tilstøtende landarealene ved industriområdet i Muruvik.

10 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Figur 2. Undersøkelsesområdet med de 3 delområdene i prosjektområdet Muruvik. Avgrensningen av delområdene som ble kartlagt (i tillegg til landområder), er vist i Figur 2 og inkluderer: Lokaliteten Muruvik med «Smelteverktomta» sammen med bukta vest for havna mellom Flatholmen og Flatholmskjæret ned til 20 m vanndyp (ca. 329 daa). Lokaliteten Muruvikbukta - med «Oljehavna» sammen med bukta på østsiden av havna ned til 20 m vanndyp (ca. 166 daa). Sjøområdet fra Flatholmen-Flatholmskjæret og vest til Svartneset, ned til 20 m vanndyp (ca. 265 daa). 2.2 Beliggenhet av Muruvik havn Muruvik havn ligger mellom Muruvika og Muruvikbukta, og tidligere industrielle aktiviteter utgjør en risiko for forurensninger både på land og i sjøsedimenter. Havna utviklet seg i den naturlige beskyttelse av Muruvikbukta. Muruvik havn er delt på følgende gårds- og bruksnumre i Malvik kommune; 55/2 Muruviken vestre, 55/4 Muruviken østre, 55/154 Viken og 55/295 Skjæret. Eiendommene gnr./bnr. 55/2 og 55/4, utgjør den tidligere «Smelteverktomta», som tilhørte Meraker Brug / Elkem Meraker og som nå eies av Muruvik Havn AS. Videre utgjør gnr./bnr. 55/154 og 55/295 med tilhørende fjellanlegg (55/152) «Oljehavna», som eies av Jernbaneverket AS. Norske Shell har i dag leieavtale frem til 2036 /1/. Oversikt over eiendomsgrenser er vist i Figur 3.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 11 Figur 3. Oversiktskart over havneområdet i Muruvik med gårds- og bruksnummer. 2.3 Utvikling av Muruvik havn Industrivirksomhet i Muruvik begynte tidlig på 1800-tallet med skipsbyggeri (skipsbyggmester O.T. Wiig) og etter et mislykket kai-prosjekt mellom 1880-1887, ble det i 1888 etablert et sagbruk på stranden i Muruvik. Sagbruket ble nedlagt etter kun 4 års drift og Meraker Brug AS ble stiftet for å videreføre industrivirksomheten. Bukta vest for Muruvik havn ble brukt til mellomlagring av tømmer, som også skulle bearbeides på sagbruket i Hommelvik. Aktiviteten varte helt frem til 1960-tallet. Meraker smelteverket i Kopperå startet som en karbidfabrikk i 1898. Fra 1916 hadde Smelteverket et kaianlegg i Muruvik. Senere ble bedriften omlagt til et legeringsverk. Råstoffene som kalkstein, kis, kvarts, koks og kull, samt ferdige produkter som ferrokrom, ferrosilisium, ferromagnesium, silisiummetall og mikrosilika, ble transportert ut via Muruvik havn. Smelteverket hadde et eget kalksteinsbrudd på Ytterøya utenfor Levanger, og kalkstein ble fraktet med lektere til Muruvik. Etter andre verdenskrig ble en kalkovn opprettet i Muruvik, som produserte opptil 20.000 tonn kalk i året. Smelteverket i Kopperå ble nedlagt i 2006.

12 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Figur 4. Oversiktsbilde over smelteverkstomta i Muruvik, Malvik kommune. Norge og Sverige tok beslutning i transittavtalen fra 1955, om å bygge en ny oljehavn i Muruvik, da Nord-Sverige ville sikre oljeforsyninger på vinterstid. Bygging begynte i 1957 på østsiden av havna med utfylling i sjø. Sjøen ble mudret utenfor dagens tankanlegg, og det ble bygget et fjellanlegg i tilknytning til havna. På grunn av masseforflytninger gikk det et leirras i 1961 under bygging av veien til fjellhallene. Raset tok med seg jernbanelinja. Anlegget ble satt i drift i 1962. Dermed besto selve havna av to enheter, hhv. "Smelteverktomta" (den gamle havna for Meraker Smelteverk) (Figur 4) og "Oljehavna". Muruviks nåværende form og utbredelse er resultatet av nærmere 100 års mudring og utfylling. Utbredelse av havna var i 1947 på omkring 64.000 m² og ble økt til omkring 90.000 m² i 1963. Steinmassene stammet blant annet fra fjellanlegget, og øya Skjæret ble dekket og bundet sammen med fastlandet (Figur 5). Oljehavna ble senere utvidet med gasstanker på 1980-tallet og asfalttanker på 1990-tallet. I 1992 ble det etablert et anlegg for opplasting av tankbiler også fra Muruvik-siden. Gasstankene ble i 2001 demontert og fjernet. Gjenværende tankanlegget eies i dag av AS Norske Shell, men er tatt ut av drift, med unntak av tankanlegget for bitumen. Trondheim Havn er i forhandlinger med AS Norske Shell om å overta disposisjonsretten til tank- og kaianlegget i Muruvik. «Smelteverktomta» drives i dag med ulike aktiviteter av selskapet Muruvik Havn. Havna har ankomst via vei og jernbane (Meråkerbanen), samt sjøveien. Området har store lagerbygg (ca. 10 mål), sidespor for jernbanen ned til kaia og kan ta imot båter på opptil 36.000 tonn.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 13 Figur 5. Flyfoto om Muruvik Havn fra hhv. 1947 og 1963 (når Oljehavna er ferdig utfylt). 2.4 Tidligere undersøkelser og miljøtilstand I følge Miljødirektoratets "Naturbase" er bukta vest for havna, kalt Muruvika (eller Vikanbukta), lokalt viktig som bløtbunnsområde i strandsonen, med mye vade- og andefugl. Flatholmen er svært viktig strandeng og strandsump med stor variasjon i saltengog tangvollsamfunn. Totalt 31 plantesamfunn er registrert. Området har i tillegg en viktig økologisk funksjon for sjøfugl i forbindelse med hekking, trekk, overvintring og næringssøk (silderogn på våren). Flatholmen er regulert til kommunalt friluftsområde og mye brukt til rekreasjon, fiske og bading. Det har ikke tidligere blitt gjennomført miljøteknisk undersøkelse av sedimentene i området mellom Svartneset og Muruvikbukta. Ved Muruvik har det vært industriell aktivitet i mer enn 100-år, og det var sannsynlig at dette kan ha ført til forurensning av sedimentene utenfor havneområdet.

14 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Det har vært gjennomført miljøteknisk grunnundersøkelse på land rundt selve oljehavna. Følgende forurensninger ble påvist og merket av i Figur 6 /1/ 3/ 4/: Oljeforurenset grunn rundt den ytterste av bitumentankene i Oljehavna (TKL 3). Bly-, krom-, sink- og arsen-forurenset grunn ved tidligere tanker nord for rundkjøring (TKL 5). Tungmetallforurenset grunn under rørledningen til fjellanlegget (TKL 5). Det har også vært et akuttutslipp langs rørledningen der denne krysser vei og jernbane (pers. med. Holmen). Figur 6. Flyfoto over havneområdet i Muruvik fra 2012. Rød markering viser omtrentlig plassering av områder med påvist grunnforurensing. 2.5 Vannutskiftning, sedimentering og topografi Sjøstrømmen fra Hommelvikbukta går østover langs Svartneset-Flatholmen til Muruvik og videre mot nordøst. Strømmen utenfor Svartneset og Flatholmen ansees som relativt kraftig /5/. Tidevannsamplituden i området varierer med ca.165 cm i døgnet. Fra vest kommer det vann fra Stjørdalselva og ut i fjorden. Muruvika fungerer som et naturlig sedimenteringsområde for tilførsler fra elva. Det ble ikke tatt kjerneprøver i undersøkelsen og sedimenteringshastighet i Murvika og Muruvikbukta er ukjent. Løsmassene i Muruvika og Muruviksbukta består i hovedsak av 0-10 m bløt til middels fast leire /1/. Det er opplyst at det i 1961 gikk et kvikkleireskred ut i Muruvikbukta, og deler av bukta ble i etterkant mudret. I Murvika er det tilførsel av ferskvann fra Langbekken, innerst i bukta. Tidligere var denne bekken sterkt forurenset av kloakk. Det er ukjent om denne har bidratt til forurensningstilførsel til sjøområdet.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 15 Figur 7. Dybdeforhold (m)i sjøområdet som dekker de tre undersøkelsesområdene; Svartneset- Flatholmen, Muruvika og Muruvikbukta, Malvik kommune. Dybdeforholdene i sjøområdet er vist i (Figur 7). Inne i Muruvika og Muruvikbukta er sjøområdet gjennomgående forholdsvis grunt (<10 m), mens området Svartneset Flatholmen skråner bratt ned til mer enn 40 m dyp mindre enn 200 meter fra kystlinjen.

16 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 3 Materiale og metoder I dette kapittelet i rapporten blir det fysiske feltarbeidet og alle anvendte metoder, kort beskrevet. Det blir også gitt en oversikt over prøvematerialet som ble fremskaffet for fysiske og kjemiske analyser i undersøkelsen. 3.1 Prøvetaking av sedimenter Det ble på forhånd utarbeidet en prøvetakingsplan i samarbeid med oppdragsgiver, som skulle være styrende for feltarbeidet i resipienten. Prøvetaking av sedimenter er gjennomført i henhold til anbefalinger gitt i norsk standard NS-EN ISO 5667-19:2004 /6/, samt Miljødirektoratets veiledninger knyttet til marine sedimenter TA-2229/2007 /7/ og TA-2230/2007 /8/. Feltarbeid med befaringer og prøvetaking ble gjennomført den 25. juni 2013. Prøvetaking av sedimentene ble samordnet med den øvrige prøvetakningen av sedimentene inne i Hommelvikbukta. Sedimentprøvene ble samlet inn med en tradisjonell kortarmet Van Veen grabb via vinsj på en innleid båt. Prøvepunkter ble målt inn med GPS, og dybder ble målt med båtens ekkolodd. 3.2 Prøvemateriale Undersøkelsen inkluderte totalt 17 sedimentprøver strategisk fordelt utover hvert av de 3 undersøkelsesområdene. Sedimentene besto i hovedsak av overflateprøver (øvre 0-5cm eller 0-10 cm), alt etter sedimentkvalitet og behov for materiale. Det ble tatt parallelle prøver, hvorav en prøve skulle lagres for eventuelt senere bruk. For hver prøve ble prøvematerialet beskrevet med hensyn på faktorer som konsistens, farge, vanninnhold, lukt, biota, synlige forurensninger, avfall, osv.). Prøvematerialet ble umiddelbart etter utvelgelse overført til doble Rilsan-poser, forseglet, merket og lagret i kjølebeholdere, inntil senere transport til laboratoriet. Referansematerialet ble lagret i fryser. 3.2.1 Svartneset Flatholmen Det ble samlet inn sedimentmateriale (grabb) fra 4 stasjoner i delområde Svartneset Flatholmen, og bakgrunnsdata for dette materialet er oppsummert i Tabell 1. I ett område, som opprinnelig ble valgt ut som prøvepunkt utenfor Svartneset, var det ikke mulig å få en relevant prøve med tilstrekkelig materiale. Dette på grunn av bunnens svært grove

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 17 beskaffenhet. Det ble gjort gjentatte forsøk med gradvis å flytte prøvepunktet, men prøvetaking her ble til slutt gitt opp. Tabell 1. Svartneset-Flatholmen Prøve ID HM-SVF-S-1 Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra delområdet Svartneset- Flatholmen, Malvik kommune 2013. Posisjon (UTM 32) N7035941.72 Ø0591062.53 Dyp Beskrivelse Prøveuttak 14 m Topp 0,2 cm brunt slam over mørk oliven grå, sandig silt med noe skallfragmenter. 0-5 cm A+B HM-SVF-S-2 N7035596.55, Ø0590924.20 5,5 m Grov sand og skallsand med biota, iblandet mørk grå siltig fin sand. 0-5 cm A+B HM-SVF-S-3 N7035632.34, Ø0590285.86 25 m Topp 0,1 cm mørk oliven grått slam over sandig silt med noe grus. Eksponert. 0-10 cm A+B HM-SVF-S-4 N7035330.59, Ø0590051.15 12 m Mørk oliven grå grov sand med grus over medium grå sand. Alger, døde skall og stein. 0-5 cm A+B 3.2.2 Muruvika Det ble totalt samlet inn sedimentmateriale fra 7 prøvestasjoner innenfor delområde Muruvika (Figur 8), og bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i Tabell 2. Tabell 2. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra delområdet Muruvik, Malvik kommune 2013. Muruvik Prøve ID HM-MUR-S-1 Posisjon (UTM 32) N7035560.63, Ø0591446.13 Dyp Beskrivelse Prøveuttak 1,4 m Topp 0,1 cm lys gråbrunt slam over medium grå sand. Derfra noe organisk sandig mørkere nedover. Biota. 0-10 cm A+B HM-MUR-S-2 N7035690.80, Ø0591449.89 4 m Topp 0,1 cm mørk oliven grått slam over medium grå sand over i mørkere sandig silt nedover. 0-10 cm A+B Topp 0,2 cm brunlig oliven grått slam, fecal pellets HM-MUR-S-3 N7035653.03, Ø0591558.30 8,9 m over i noe mørkere oliven grå sandig til 5 cm. Herfra gråsort sandig silt til 10 cm. Biota. Anoksis H 2S, flis 0-10 cm A+B og funn av kull og olje. HM-MUR-S-4 N7035693.76, Ø0591617.86 10 m Topp bløtt, brunt slam over lys grå siltig sand nedover. Biota. Slagg, Kull 0-10 cm A+B HM-MUR-S-5 N7035781.32, Ø0591561.27 19 m Topp 0,2 cm bløtt mørk oliven grå over medium grå sandig med fecal pellets og biota. 0-10 cm A+B HM-MUR-S-6 N7035974.13, Ø0591416.82 3 m Grov skallgrus til sand med organisk rik siltig sand. Eksponert. 0-5 cm A+B HM-MUR-S-7 N7035744.04, Ø0591751.20 8,5 m Topp 0,2 cm brunt slam over mørk oliven grå, bløt sandig silt med noe skallsand. 0-10 cm A+B

18 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Figur 8. Oversiktsbilde over kaiområdet i Muruvika under prøvetakning av sedimenter, Malvik kommune, 2013. 3.2.3 Muruvikbukta Det ble samlet inn til sammen 6 sedimentprøver fra delområdet Muruvikbukta, og bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i Tabell 3. Prøvetakning under feltarbeidet er vist i Figur 9. Tabell 3. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra delområdet Muruvikbukta, Malvik kommune 2013. Muruvikbukta Prøve ID Posisjon Dyp Beskrivelse Prøveuttak HM-MBU-S-1 N7035809.84, Ø0592358.29 13 m Topp 0,1 cm lys brun slam over mørk oliven grå sortert sand. Derfra medium grå noe mer siltig sand, biota. 0-10 cm A+B HM-MBU-S-2 N7035653.45, Ø0592089.92 10 m Topp 0,1 cm lys brun slam over mørk oliven grå sortert sand. Derfra medium grå noe mer siltig sand, biota. 0-10 cm A+B HM-MBU-S-3 N7035851.81, Ø0592074.22 12 m Topp 0,1 cm lys brun slam over mørk oliven grå sortert sand. Derfra medium grå noe mer siltig sand, biota. svakt anoksisk H 2S. 0-10 cm A+B HM-MBU-S-4 N7035776.28, Ø0591903.35 4 m Topp algelag over grov grus med sand iblandet sandig leire. Ballast. 0-5 cm A+B HM-MBU-S-5 N7035654.72, Ø0592005.02 9,2 m Topp 0,2 cm mørk grått slam over grå siltig sand. Blåsesand eller Kull 0-10 cm A+B HM-MBU-S-6 N7035561.97, Ø0592010.19 2 m Topp 0,2 cm brunt slam over grå sand med noe skallsand. Mørk organisk sandig silt nedover. 0-10 cm A+B

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 19 Figur 9. Prøvetakning av sedimenter utenfor industrihavna i Muruvik, Malvik kommune 2013 3.2.4 Kildeprøver I forbindelse med prøvetakning av sedimentene i Muruvik, ble det i tillegg gjennomført en befaring av landområdene i industrihavna Figur 10. Det ble innhentet prøver av blant annet kull og koks under befaringen på land, som videre skulle benyttes i arbeidet med kildesporing både lokalt og i hovedprosjektet. Formålet med kildeprøvetakningen på land, har vært å sammenlikne PAH-profiler opp mot tilsvarende PAH-profiler i sjøsedimentene. Dette for å kunne avdekke eventuelle kildeområder på land. 3.2.5 Muruvik havn Mindre hauger med trekull- og kull, sammen med spredte forekomster av kokspartikler langs sidesporet, ble observert flere steder på havneområdets søndre del. Trekull, kull og koks har tidligere vært blandet med kvarts og jernmalm og brukt til å trekke ut oksygen, slik at silisium og jern kombineres til ferrosilisium. I Muruvik Havn har kull og koks vært lagret i lang tid og kan ha bidratt til forurensninger som potensielt kunne finnes igjen i sjøsedimenter. Det ble observert kull i prøve HM-MUR- S-3 og HM-MUR-S-4 (Tabell 3) og mulig i HM-MBU-S-5 (Tabell 4).

20 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Figur 10. Oversikt over bygningsmasse og lagerområder på smelteverkstomta i Muruvik. Det ble innhentet fire prøver av ulike kildematerialer, som kunne ha sammenheng med forurensninger i sedimentene. En steinkullprøve (antrasittkull) ble tatt fra en løsmassehaug ved forlengelsen av Nysiloen (Figur 10), en trekullprøve tatt sør for Teltlager 2, og to ulike koksprøver fra den søndre delen av jernbanesporet, ved grensen mellom gnr./bnr. 55/2 og 55/4 (Figur 3). Prøvepunkter er vist i Figur 13. Disse beskrives nærmere nedenfor: Kildeprøve 4 (steinkull): hard kull med svarte og glinsende flater. Sammensatt av kantede og uregelmessig partikler, av varierende og opptil noen cm i størrelse (Figur 11 a). Kildeprøve 5 (trekull): kull med lav spesifikk vekt, matt overflate og mørkebrune kantede partikler. Partiklene har en viss struktur i motsetning til steinkull og brekker i større biter (Figur 11 b). Kildeprøve 6 (Koks I): koks med kantede biter på ca. 1 cm, noe grønnaktig, partiklene har et visst indre struktur (Figur 12 a). Kildeprøve 7 (Koks II): koks med avrundete noe mindre biter, noe grønnaktig, men med merdefinerbar indre porøs struktur (Figur 12 b). Kull og trekull ble observert spredt over det meste av eiendommene, men i hovedsak på den søndre delen av havneområdet. Koksmateriale ble funnet i langt mindre mengder langs jernbanesporet, som strekker seg inn til havna.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 21 (a) (b) Figur 11. Foto (a) viser kildeprøve 4 bestående av knust kull og foto (b) viser knust trekull, kildeprøve 5, begge fra industrihavna i Muruvik, 2013. a) b) Figur 12. Foto (a) viser knust koks, kildeprøve 6 og foto (b) viser knust koks kildeprøve 7 begge fra industrihavna i Muruvik, 2013. Figur 13. Prøvepunkter for kildeprøver på smelteverkstomta i Muruvik.

22 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 3.2.6 Oljehavna Det ble ikke gjennomført befaring av oljehavna i dette arbeidet. Da det allerede forelå grunnundersøkelser fra dette området ble det valgt å ikke samle inn kildeprøver. Påvist grunnforurensning på oljehavna er vist i Figur 14. Forurensningene på land har et betydelig potensial til å forurense sedimentene i sjøen, da grunnen i hovedsak består av permeable masser i form av sprengstein. Figur 14. Påvist grunnforurensning ved oljehavna 2008. Resultatene viste overskridelse av olje/bitumen og tungmetaller.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 23 3.3 Analyser 3.3.1 Analyse av sedimenter Da undersøkelsen var av orienterende art, ble det valgt å analysere på et utvalg miljøgifter, som man utfra historikk, kunne forvente å finne i sedimentene innenfor de aktuelle undersøkelsesområdene. Relevante stoffer, grupper av stoffer og andre parametere som ble inkludert: Organotinn: TBT, DBT, MBT, TPhT, DPhT, MPhT Metaller: Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn Metalloid: Arsen (As) PCB 7 forbindelser og sum PCB7 PAH - 16 forbindelser og sum PAH-16, KPAH NPD Alkylhomologe PAH-forbindelser BTEX - sammen med naftalen og styren THC - 5 fraksjoner av alifatiske oljehydrokarboner Sedimentprøvene ble i tillegg analysert for: Totalt innhold av organisk materiale (TOC) Kornstørrelse og kornfordeling Prøvene ble sendt til vårt samarbeidende akkrediterte laboratorium; Povodi Labe, Státní podnik, Tsjekkia. For ytterligere informasjon om analyseprogram, metoder, deteksjon- (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), avvik, osv. vises det egen datarapport i prosjektet (A039511-6) /9/. 3.3.2 Analyser av kildeprøver Kildeprøver ble analysert for ulike organiske forbindelser, som forventes å være tilstede i kull og koks. Samtidig ble analysene valgt ut slik at det var mulig å sammenligne resultatene opp mot profilsammensetningen i sedimentene. Analyseomfanget var følgende: 16 PAH-forbindelser NPD - Alkylhomologe PAH-forbindelser BTEX/S THC - 6 fraksjoner av alifatiske oljehydrokarboner THC - 4 fraksjoner av aromatiske oljehydrokarboner For ytterligere informasjon om analyseprogram vises det til datarapport A039511-6 /9/. 3.4 Normverdier Miljødirektoratet har utarbeidet egne tilstandsklasser for forurensede sedimenter, beskrevet i veileder TA-2229/2008 /7/. Tilstandsklassene er basert på risikovurdering av helse og gjenspeiler toksiske effekter på sedimentlevende organismer, vist i Figur 15. Tilstandsklasser er vist i Tabell 4. For å oppnå miljømål om god kjemisk tilstand i en

24 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA vannforekomst iht. til vannrammedirektivet skal utslipp av prioriterte stoffer reduseres slik at konsentrasjoner i vannmiljøet ligger nær bakgrunnsnivået for naturlige kilder. Spredning fra forurensede sedimenter regnes som utslipp, men risiko for spredning er ikke inkludert i denne undersøkelsen. Systemet opererer med fem tilstandsklasser som spenner fra lite/ubetydelig (klasse I) forurenset til meget sterkt (klasse V) forurenset, for innhold av ulike miljøgifter. Disse nivåene er enten beregnet fra tilgjengelig informasjon om toksisitetstester i sedimenter, eller beregning av likevektsfordeling, hvor grenseverdiene for eksponering i vannfasen blir omregnet til en sedimentkonsentrasjon med hjelp av fordelingskoeffisienten for det aktuelle stoffet mellom sediment og vann /7/. Resultatene av de kjemiske analysene for utvalgte miljøgifter fra undersøkelsen, sammenliknes mot etablerte tilstandsklasser for sedimentkvaliteter. Det er ikke utarbeidet tilsvarende tilstandsklasser for oljehydrokarboner, BTEX, KPAH og alkylhomologer (NPD) i sedimenter. Det er heller ingen normverdier for materialer som kull og koks. Disse analysene ble kun benyttet til vurdering av potensielle kilde- og spredningssammenhenger mellom kull og koks og sedimentene. Figur 15. Klassifisering av miljøgifter i marine sedimenter, figur fra Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 /7/.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 25 Tabell 4. Klassifisering av tilstand av innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter /7/. Parameter I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen (mg As/kg) <20 20-52 52-76 76-580 >580 Bly (mg Pb/kg) <30 30-83 83-100 100-720 >720 Kadmium (mg Cd/kg) <0.25 0.25-2.6 2.6-15 15-140 >140 Kobber (mg Cu/kg) <35 35-51 51-55 55-220 >220 Krom (mg Cr/kg) <70 70-560 560-5900 5900-59000 >59000 Kvikksølv (mg Hg/kg) <0.15 0.15-0.63 0.63-0.86 0.86-1,6 >1.6 Nikkel (mg Ni/kg) <30 30-46 46-120 120-840 >840 Sink (mg Zn/kg) <150 150-360 360-590 590-4500 >4500 Naftalen (μg/kg) <2 2-290 290-1000 1000-2000 >2000 Acenaftylen (μg/kg) <1.6 1.6-33 33-85 85-850 >850 Acenaften (μg/kg) <4.8 2.4-160 160-360 360-3600 >3600 Fluoren (μg/kg) <6.8 6.8-260 260-510 510-5100 >5100 Fenantren (μg/kg) <6.8 6.8-500 500-1200 1200-2300 >2300 Antracen (μg/kg) <1.2 1.2-31 31-100 100-1000 >1000 Fluoranthen (μg/kg) <8 8-170 170-1300 1300-2600 >2600 Pyren (μg/kg) <5.2 5.2-280 280-2800 2800-5600 >5600 Benzo[a]antracen (μg/kg) <3.6 3.6-60 60-90 90-900 >900 Chrysen (μg/kg) <4.4 4.4-280 280-280 280-560 >560 Benzo[b]fluoranten (μg/kg) <46 46-240 240-490 490-4900 >4900 Benzo[k]fluoranten (μg/kg) <210 210-480 480-4800 >4800 Benzo(a)pyren (μg/kg) <6 6-420 420-830 830-4200 >4200 Indeno[123cd]pyren (μg/kg) <20 20-47 47-70 70-700 >700 Dibenzo[ah]antracen (μg/kg) <12 12-590 590-1200 1200-12000 >12000 Benzo[ghi]perylen (μg/kg) <18 18-21 21-31 31-310 >310 PAH16 (μg/kg) <300 300-2000 2000-6000 6000-20000 > 20000 PCB7 (μg/kg) <5 5-17 17-190 190-1900 >1900 TBT (μg/kg) <1 1-5 5-20 20-100 >100 3.5 Kjemiske fingeravtrykk En del av undersøkelsen skulle omfatte innledende vurderinger knyttet til forurensningskilder i undersøkelsesområdet. Fase 1 i en slik vurdering vil alltid omfatte en gjennomgang av elementer som naturmiljøet og lokalitetenes historikk. Med naturmiljøet menes naturgitte forhold og prosesser som potensielt kan føre til økte konsentrasjoner av de stoffene som undersøkes. Disse kan være av både fysisk, kjemisk og biologisk art. Eksempler på dette kan være relatert til omkringliggende berggrunns- og /eller jordsmonnets geokjemi, tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale, oksygenforholdene i resipienten, osv. Normalt vil det være et svært komplekst sammensatt bilde man må forholde seg til i slike vurderinger. Kildeevalueringen kombinert med lokalitetens historikk, gjør bildet enda mer utfordrende. Lokalitetens historikk knyttes ofte til alle antropogene aktiviteter i og rundt resipienten som kan relateres til forurensninger. I sedimentundersøkelser må det ofte tas hensyn til forhold

Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Indeno %-andel Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Indeno %-andel Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Indeno %-andel 26 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA som havnedrift, skipstrafikk, utslipp til sjø og alle typer industrielle aktiviteter på tilstøtende landarealer for å nevne noe. En mer inngående del av kildeevalueringer, som kan supplere den informasjonen som fremkommer i Fase 1, er å vurdere de sedimentkjemiske resultatene som fremkommer på en kvalitativ måte. Konsentrasjonsforskjeller mellom prøvepunkter, kan i noen grad indikere reelle spredningsgradienter, slik at man kan belyse hvor forurensningene stammer fra. Formålet med å lokalisere kilder er primært nødvendig for å kunne stoppe/redusere disse i forbindelse med gjennomføring av oppryddingstiltak i sedimentene. Kvalitative vurderinger av analysedataene, omfatter noen enkle beregninger av enkelforbindelsers kjemiske fingeravtrykk (forekomst og fordeling). Resultatet fremstilles visuelt. Metodene er hverken statistisk avansert eller vitenskapelige, men er kun basert på enkel matematikk og erfaringstall. Prosedyren går først ut på, etter datavask, å etablere individuelle kjemiske profiler fra prøvematerialet, basert på % -andeler og sammenlikne disse mot tilsvarende kildeprofiler. Datavask omfatter en vurdering av datasettets kvalitet, hvor enkeltforbindelsers verdier under deteksjonsgrensen erstattes med laveste detektsjonsgrense (LOD) og usikre prøvedata fjernes /10/. En skjematisk fremstilling av typiske kildeprofiler (%-fordeling av de ulike PAH-forbindelsene i prøvematerialet) for henholdsvis produktrelatert (kreosot/koks/kull), forbrenningsrelatert (aske, eksos) og oljerelatert (diesel, råolje) PAH er vist i Figur 16. 35 30 25 20 15 10 5 0 Kreosotrelatert PAH Den visuelle fremstillingen består normalt av to ulike diagrammer, henholdsvis kurvediagrammer (%- fordeling av enkeltforbindelser) og eller stolpediagrammer (%-fordeling av samlegrupper). Eksempler er vist i Figur 17 og Figur 18 nedenfor. Tolkninger av kurvediagrammer knyttes til normalfordelinger til kildeprofiler i 3 kategorier, henholdsvis oljerelatert PAH, produktrelatert PAH og forbrenningsrelatert PAH. 25 20 15 10 5 0 14 12 10 8 6 4 2 0 Forbrenningsrelatert PAH Oljerelatert PAH Figur 16. Typiske kilde-profiler for kreosotrelatert, oljerelatert og forbrenningsrelatert PAH.

%-andel SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 27 Grunnleggende kjennskap til PAH og kildene til PAH er nødvendig for forståelse av kildevurderinger. Forekomst og fordeling av enkeltforbindelser av PAH er grunnlaget for etablering av profiler. Profilene gjør det mulig å se sammenhenger mellom forurensningskilden og prøvematerialet som er samlet inn fra sediment/grunn/resipient. HM-MUR-S-1 HM-MUR-S-4 HM-MBU-S-5 HM-MUR-S-2 35 30 25 20 15 10 5 0 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 17. PAH-profiler basert på % -andeler av enkeltforbindelser. 60 NAAF Fen BaP KPAH 50 40 30 20 10 0 Figur 18. PAH-profiler fra delområdene i Muruvik basert på % -andeler av samlegrupper og forbindelser (NAAF= di-/hetrosykliske forbindelse, fenantren, benzo(a)pyren og KPAH=sum potensielt karsinogene PAH). Stolpediagrammene kan varieres etter ønske. Forbindelser med ulike egenskaper grupperes, for eksempel potensielt kreftfremkallende forbindelser (KPAH) KPAH tilsvarer summen av forbindelsene B(a)A, Kry, B(b)F, B(a)P, B(ah)A, B(ghi)P og Indeno. Enkeltforbindelser kan også sammenliknes innbyrdes. Blant annet er NAAF typisk i ulike olje/petroleumsprodukter, mens NPD-er relatert til mer flyktige forbindelser (BTEX). Metodikken kan benyttes for en rekke samlegrupper som det normalt analyseres for, som PCB-7, BTEXN/S, THC, NPD, PCCD/F, tinnorganiske forbindelser og PAH-16. For denne undersøkelsen i Muruvik, er metoden kun benyttet for kildevurderinger knyttet til PAHforekomster (kapittel 5).

28 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 4 Resultater og diskusjon I det følgende presenteres resultatene fra de kjemiske analysene i sedimenter innenfor de 3 delområdene. Det er her valgt å kun fremheve den mest relevante informasjonen i resultatene. I tabellene er derfor parametere med forekomster tilsvarende TKL 1 og TKL 2, ikke fargekodet. 4.1 Delområde Svartneset Flatholmen Det ble foreslått å ta 5 grabbprøver innenfor det ca. 265 daa store arealet som utgjør delområde Svartneset Flatholmen (Figur 2). På grunn av sedimentenes beskaffenhet var det ikke mulig å ta tilstrekkelig antall sedimentprøver, og prøveantallet ble derfor redusert til 4 prøver. Plassering av prøvetakningspunkter er vist i Figur 19 nedenfor. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser (Tabell 5). Tabell 5. Bakgrunnsdata for sedimentprøver fra delområde Svartneset - Flatholmen, Malvik kommune 2013. Prøve ID Lokalitet Mengde Kommentar HM-SVF-S-1 A B Svartneset - Flatholmen 2 x 200 g Grabb HM-SVF-S-2 A B Svartneset - Flatholmen 2 x 200 g Grabb HM-SVF-S-3 A B Svartneset - Flatholmen 2 x 200 g Grabb HM-SVF-S-4 A B Svartneset - Flatholmen 2 x 200 g Grabb Prøve ID Parametere HM-SVF-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-SVF-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-SVF-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-SVF-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn 4.1.1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for delområde Svartneset Flatholmen er vist i Tabell 6. Sedimentene i undersøkelsesområdet var gjennomgående grovkornede, med et relativt lavt innhold av organisk materiale. Prøve HM-SVF-S-2 besto i hovedsak av grus (55 %). Tabell 6. Sedimentkvaliteter i delområdet Svartneset - Flatholmen, Malvik kommune 2013. Forenklet kornfordeling (%), tørrstoff (%) og total organisk karbon (%). Obs! Fraksjon 2-2000 µm er satt til 100%. Større og mindre fraksjoner er ikke inkludert i %-andelen. Prøve ID <2,0 µm 2-63 µm 63-2000 µm >2000 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-SVF-S-1 4,45 56,07 43,93 0 79,02 0,1 HM-SVF-S-2 0 0 0 55,3 90,72 0,3 HM-SVF-S-3 5,67 72,24 27,76 0 71,67 n.d HM-SVF-S-4 6,22 70,29 29,71 64,1 81,54 1,0

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 29 Figur 19. Prøvetakningspunkter i sedimentene mellom Svartneset og Flatholmen (prøveserie SVF), mellom Hommelvik og Muruvik, Malvik kommune, 2013. 4.1.2 PAH, KPAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i delområde Svartneset Flatholmen er gitt i Tabell 7 nedenfor. Konsentrasjonene for sum PAH16 lå i intervallet fra 188 μg/kg (t.v.) og opp til 3717 μg/kg t.v. Resultatene for PAH-16 viser at 3 av prøvene har konsentrasjoner i TKL 2, mens én av prøvene (HM-SVF-S-4) tilsvarer TKL 3 (jfr. vedlegg A). PAH-16 i sedimentene er trolig forårsaket av den sterke havstrømmen som transporterer løste PAH-forbindelser fra de indre delene av Hommelvikbukta og ut langs med Svartneset, hvor dette sedimenteres. Tabell 7. Analyseresultater for 16 ulike PAH-forbindelser, sum PAH-16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i 4 sedimentprøver i delområdet Svartneset Flatholmen, Malvik kommune 2013. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder /7/. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-SVF-S-1 5 <10 108 592 235 8 12 10 <5 6 HM-SVF-S-2 <5 <10 13 437 649 11 26 12 <5 <5 HM-SVF-S-3 18 <10 <10 24 87 19 43 43 24 55 HM-SVF-S-4 40 <10 168 1760 937 40 197 166 71 88 Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD HM-SVF-S-1 6 <5 <5 <5 <5 <5 982 12 240 1222 HM-SVF-S-2 <5 <5 <5 <5 <5 <5 1148 0 649 1797 HM-SVF-S-3 32 19 18 7 15 18 188 207 105 293 HM-SVF-S-4 76 41 60 7 34 32 3717 409 977 4694 4.1.3 Metaller As og TBT Sedimentenes innhold av As og 8 utvalgte metaller var tilfredsstillende og lå på nivåer under tilstandsklasse (TKL) 1 og derav ikke i konflikt med miljømålene (Tabell 8).

30 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Det ble heller ikke påvist TBT i noen av sedimentprøvene over deteksjonsgrensen for analysemetoden, og TBT er derfor ikke oppgitt i tabellen nedenfor. Disse resultatene er vist i prosjektets datarapport, A039511-6 /9/. Tabell 8. Analyseresultater for 9 ulike metaller og metalloid (mg/kg) i 4 sedimentprøver i delområdet Svartneset Flatholmen, Malvik kommune 2013. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co HM-SVF-S-1 3 <0,1 <10,0 8 <0,1 24 14 33 6 HM-SVF-S-2 2 <0,1 <10,0 4 <0,1 29 14 44 7 HM-SVF-S-3 1 <0,1 10 15 <0,1 33 21 51 8 HM-SVF-S-4 1 <0,1 11 17 <0,1 34 21 62 9 4.1.4 PCB, BTEX og oljehydrokarboner Det ble ikke påvist PCB-7, BTEX eller oljehydrokarboner over deteksjonsgrensen for de respektive analysemetodene i prøvene fra delområde Svartneset Flatholmen. Dette er derfor ikke omtalt ytterligere. Resultatene for PCB-7, BTEX og oljehydrokarboner er vist i datarapport A039511-6 /9/. 4.2 Delområde Muruvika Det ble foreslått å ta 7 grabbprøver innenfor det ca. 329 daa store arealet som utgjør delområde Muruvika (Figur 2). Plassering av prøvetakningspunkter er vist i Figur 20 nedenfor. Antall prøver anses tilstrekkelig for en innledende beskrivelse av forurensningssituasjonen i Muruvika. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser (Tabell 9). Tabell 9. Bakgrunnsdata for sedimentprøver fra delområde Muruvika, Malvik kommune 2013. Prøve ID Lokalitet Mengde Kommentar HM-MUR-S-1 A B Muruvika 2 x 200 g Grabb HM-MUR-S-2 A B Muruvika 2 x 200 g Grabb HM-MUR-S-3 A B Muruvika 2 x 200 g Grabb HM-MUR-S-4 A B Muruvika 2 x 200 g Grabb HM-MUR-S-5 A B Muruvika 2 x 200 g Grabb HM-MUR-S-6 A B Muruvika 2 x 200 g Grabb HM-MUR-S-7 A B Muruvika 2 x 200 g Grabb Prøve ID Parametere HM-SVF-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-SVF-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-SVF-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-SVF-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-MUR-S-5 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-MUR-S-6 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-MUR-S-7 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 31 Figur 20. Prøvetakningspunkter i sedimentene i delområde Muruvika, Malvik kommune, 2013. 4.2.1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for delområde Muruvika er sammenstilt i Tabell 10. Sedimentene består av en høy andel silt. Prøve HM-MUR-S-3 og HM-MUR-S-7 inneholder i tillegg en god del grovkornet sediment. Sedimentene inneholdt et generelt lavt innhold av organiske materiale (TOC). Tabell 10. Sedimentkvaliteter i delområde Muruvik, Malvik kommune 2013. Forenklet kornfordeling (%), tørrstoff (%) og total organisk karbon (%). Obs! Fraksjon 2-2000 µm er satt til 100%. Større og mindre fraksjoner er ikke inkludert i % -andelen. Prøve ID <2,0 µm 2-63 µm 63-2000 µm >2000 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-MUR-S-1 2,52 28,69 71,31 0 77,89 2,0 HM-MUR-S-2 2,99 43,59 56,41 0 77,19 1,2 HM-MUR-S-3 5,87 67,4 32,6 11,7 72,95 3,2 HM-MUR-S-4 7,13 82,15 17,85 0 70,38 2,1 HM-MUR-S-5 5,44 81,17 18,83 0 70,61 3,3 HM-MUR-S-6 7,16 80,46 19,54 0 70,47 3,6 HM-MUR-S-7 7,33 63,45 36,55 36,8 80,86 1,6 4.2.2 PAH, KPAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater (PAH) i delområde Muruvika, er gitt i Tabell 11 nedenfor. Resultatene viser at 4 av prøvene har konsentrasjoner av PAH-16 i

32 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA TKL 4. De resterende 3 prøvene har nivåer av PAH-16 i TKL 2 og TKL 1. Prøve HM- MUR-S-3, HM-MUR-S-5 og HM-MUR-S-6 skiller seg spesielt ut, med høye konsentrasjoner av enkeltforbindelser (Fen, B(a)A, Kry, B(ghi)P) i TKL 5 (jf. Vedlegg A). Totalkonsentrasjonen av PAH-16 i prøve HM-MUR-S-3 er opp mot TKL 5 (17925 µg/kg). Dette er i konflikt med miljømålene i grunnlagsrapporten til Malvik kommune /1/. Det ble påvist NPD-forbindelser i de 3 prøvene som ble analysert. Konsentrasjonene av NPD i prøve HM-MUR-S-4 og prøve HM-MUR-S-6 er forholdsvis høye (markert forurenset). Hoveddelen av NPD-ene i de 3 prøvene er naftalenforbindelser. Tabell 11. Analyseresultater for 16 ulike PAH-forbindelser, sum PAH-16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i 7 sedimentprøver i delområdet Muruvika, Malvik kommune 2013. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder /7/. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-MUR-S-1 75 12 <10 58 221 21 77 63 45 95 HM-MUR-S-2 <5 12 <10 24 101 18 290 214 41 87 HM-MUR-S-3 470 20 249 2200 3180 935 2670 2300 1120 1620 HM-MUR-S-4 121 21 95 1400 1620 148 550 486 226 451 HM-MUR-S-5 223 17 16 110 965 238 1210 983 785 885 HM-MUR-S-6 687 32 278 769 2310 850 2570 2380 1420 2000 HM-MUR-S-7 <5 <3,2 <10 8 33 8 26 25 11 18 Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD HM-MUR-S-1 50 23 58 13 34 24 869 342 0 869 HM-MUR-S-2 65 41 37 8 25 25 988 329 0 988 HM-MUR-S-3 849 525 897 177 330 383 17925 5901 0 17925 HM-MUR-S-4 297 166 277 69 162 168 6257 1816 3509 9766 HM-MUR-S-5 821 456 635 140 376 434 8294 4532 0 8294 HM-MUR-S-6 1150 659 1130 231 376 494 17336 7460 5800 23136 HM-MUR-S-7 <5 6 10 <5 <5 <5 145 45 131 276 4.2.3 Metaller, As og TBT Sedimentenes innhold av As og 8 utvalgte metaller var tilfredsstillende og lå på nivåer tilsvarende tilstandsklasse TKL2 eller lavere (Tabell 12). Det ble påvist Cd, Pb, Ni og Zn i konsentrasjoner tilsvarende TKL 2 i prøve HM-MUR-S-3. I tillegg ble det funnet Ni i prøve HM-MUR-S-4, tilsvarende TKL 2. Det ble påvist TBT i 4 av prøvene og konsentrasjonene tilsvarte TKL3 og TKL 4. Dette er i konflikt med fastsatte miljømål /1/. Tabell 12. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (mg/kg) og TBT (µg/kg) i 7 sedimentprøver fra delområde Muruvik, Malvik kommune 2013. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-MUR-S-1 1 <0,1 10 6 <0,1 16 10 26 4 <2 HM-MUR-S-2 2 0,10 10 11 <0,1 25 15 43 6 <2 HM-MUR-S-3 3 0,30 36 34 <0,1 45 37 200 11 22 HM-MUR-S-4 3 0,10 27 29 <0,1 53 30 90 10 8,6 HM-MUR-S-5 4 <0,1 19 29 <0,1 47 28 77 10 25 HM-MUR-S-6 5 <0,1 27 28 <0,1 45 28 77 9 13 HM-MUR-S-7 2 0,10 <10,0 8 <0,1 24 17 39 6 <2

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 33 4.2.4 PCB Det ble påvist PCB-7 i to av prøvene og resultatene er vist i Tabell 13. Prøve HM-MUR-S- 6 har nivåer av PCB-7 tilsvarende TKL 3, mens prøve HM-MUR-S-5 inneholder PCB-7 i TKL 2 (begge antyder høyklorert PCB). PCB i sedimentene i dette området kan skyldes spredning av transformatorolje i forbindelse med en eksplosjon som skjedde på havneområdet /1/. Det ble også funnet spor av PCB i trekull, uten at en åpenbar sammenheng med dette kan påvises. Tabell 13. Analyseresultater for 7 ulike PCB-forbindelser (µg/kg) og Sum PCB-7 målt i 7 sedimentprøver i delområdet Muruvika, Malvik kommune 2013. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder /6/. Prøve ID PCB PCB PCB PCB PCB PCB PCB PCB 7 28 52 101 118 138 153 180 HM-MUR-S-1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 HM-MUR-S-2 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 HM-MUR-S-3 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 HM-MUR-S-4 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 HM-MUR-S-5 <1 <1 1 <1 2 3 1 7 HM-MUR-S-6 <1 <1 3 <1 5 5 4 17 HM-MUR-S-7 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 4.2.5 BTEX og oljehydrokarboner I delområde Muruvika ble 3 prøver analysert for BTEX og oljeforbindelser i tillegg til PAH16 og NPD (se over). Resultatene er vist i Tabell 14 og Tabell 15. I prøve HM-MUR-S-4, som ligger nær kaiområdet, ble det påvist 3 ulike BTEXforbindelser. Konsentrasjonene i denne prøven kan regnes som moderate. Det ble ikke påvist BTEX i noen av de andre prøvene som ble analysert. Kilden til BTEX i sedimentprøvene nær kaiområdet er ikke kjent, men i lys av innslaget av THC, har forekomsten en sammensetning som kan stamme fra drivstoff, for eksempel diesel. Tabell 14. Analyseresultater for 7 ulike BTEX-forbindelser (µg/kg) i 7 sedimentprøver i delområdet Muruvika, Malvik kommune 2013. Konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er markert med lys gult. Verdi i.q. = ikke kvantifisert. Prøve ID Benzen Toluen E-benz m, p-xylen o-xylen Styren SUM BTEX HM-MUR-S-4 <20 26 <20 29 <20 <20 55 HM-MUR-S-6 <20 <20 <20 <20 <20 <20 i.q. HM-MUR-S-7 <20 <20 <20 <20 <20 <20 i.q. Det ble påvist moderate konsentrasjoner av THC i form av både alifatiske og aromatiske hydrokarbonfraksjoner i prøve HM-MUR-S-4 og prøve HM-MUR-S-6. Konsentrasjonene er forholdsvis lave og antyder som for BTEX et mindre innslag av for eksempel diesel.

34 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Tabell 15. Analyseresultater for alifatiske og aromatiske hydrokarboner (mg/kg) i tre sedimentprøver fra delområdet Muruvik, Malvik kommune 2013. Alifater Prøve ID >C5- C8 >C8- C10 >C10- C12 >C12- C16 >C16- C21 >C21- C36 >C12- C35 >C5- C35 >C5- C36 HM-MUR-S-4 0,66 68 <10 <10 <10 35 n.a. n.a. 103,66 HM-MUR-S-6 <0,05 <0,05 <10 11 <10 42 n.a. n.a. 53 HM-MUR-S-7 <0,05 <0,05 <10 <10 <10 <30 n.a. n.a. 0 Aromater Prøve ID >C10- >C12- >C16- >C21- >C10- C12 C16 C21 C36 C36 TPH HM-MUR-S-4 <10 <10 <10 32 32 135 HM-MUR-S-6 <10 <10 21 110 131 184 HM-MUR-S-7 <10 <10 <10 <30 0 0 4.3 Delområde Muruvikbukta Det ble foreslått å samle inn totalt 6 sedimentprøver innenfor det ca. 166 daa store arealet som utgjør delområde Muruvikbukta (Figur 2). Plassering av prøvetakningspunkter er vist i Figur 21 nedenfor. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser (Tabell 16). Tabell 16. Bakgrunnsdata for sedimentprøver fra delområde Muruvikbukta, Malvik kommune 2013. Prøve ID Lokalitet Mengde Kommentar HM-MBU-S-1 A B Muruvikbukta 2 x 200 g Grabb HM-MBU-S-2 A B Muruvikbukta 2 x 200 g Grabb HM-MBU-S-3 Muruvikbukta 2 x 200 g Grabb HM-MBU-S-4 Muruvikbukta 2 x 200 g Grabb HM-MBU-S-5 A B Muruvikbukta 2 x 200 g Grabb HM-MBU-S-6 A B Muruvikbukta 2 x 200 g Grabb Prøve ID Parametere HM-MBU-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-MBU-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-MBU-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-MBU-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn HM-MBU-S-5 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-MBU-S-6 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 - - - TBT TOC Korn

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 35 Figur 21. Prøvetakningspunkter i sedimentene i delområde Muruvikbukta, Malvik kommune, 2013. 4.3.1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentene i undersøkelsesområdet var gjennomgående finkornede, med et relativt lavt innhold av organisk materiale. Prøve HM-MBU-S-4 skiller seg ut med en høy andel av grus. En oversikt over innhold av tørrstoff (TS), organisk materiale (TOC) og kornfordeling er vist i Tabell 17. Tabell 17. Sedimentkvaliteter i Muruvikbukta, Malvik kommune 2013. Forenklet kornfordeling (%), tørrstoff (%) og total organisk karbon (%). Obs! Fraksjon 2-2000 µm er satt til 100 %. Større og mindre fraksjoner er ikke inkludert i %-andelen. Prøve ID <2,0 µm 2-63 µm 63-2000 µm >2000 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-MBU-S-1 4,65 68,24 31,76 0 78,96 2,1 HM-MBU-S-2 5,76 78,83 21,17 0 72,81 0,9 HM-MBU-S-3 5,53 80,17 19,83 0 75,56 0,9 HM-MBU-S-4 4,26 68,42 31,58 36 79,99 1,1 HM-MBU-S-5 4,79 73,24 26,76 0 74,13 0,8 HM-MBU-S-6 4,69 69,43 30,57 0 72,54 0,5

36 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Det ble ikke påvist metaller, organotinn, BTEX eller PCB i prøvematerialet over TKL 1 i noen av sedimentprøvene fra delområdet. Resultatene for disse forbindelsene er derfor ikke beskrevet ytterligere i teksten nedenfor. Disse resultatene er vist datarapport A039511-6 /9/. 4.3.2 PAH, KPAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i delområdet, er gitt i Tabell 18 nedenfor. Resultatene viser at prøve HM-MBU-S-5, som ligger nærmest kaikanten ved oljehavna (ved pumpehuset), har konsentrasjoner av PAH-16 i TKL 3. Prøve HM-MBU-S-2, HM- MBU-S-3 og HM-MBU-S-4 derimot, inneholder PAH-16 i TKL 2. De resterende to prøvene har ikke konsentrasjoner av PAH-16 over TKL 1. Konsentrasjonene er høye og er i konflikt med miljømålene til Malvik kommune /1/. Tabell 18. Analyseresultater for 16 ulike PAH-forbindelser, sum PAH-16, sum KPAH og sum NPD (alle oppgitt i µg/kg t.v.) i 6 sedimentprøver i delområdet Muruvikbukta, Malvik kommune 2013. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder /6/. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-MBU-S-1 <5 <10 <10 15 69 16 45 37 20 24 HM-MBU-S-2 9 <3,4 14 15 49 41 71 73 48 63 HM-MBU-S-3 9 <3,2 <10 14 57 13 30 44 22 32 HM-MBU-S-4 17,0 <10 <10 25 148 57 182 170 89 134,0 HM-MBU-S-5 313 <3,6 129 474 1010 452 629 543 274 317 HM-MBU-S-6 <5 <10 <10 6 36 9 33 26 12 24 Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD HM-MBU-S-1 14 9 15 <5 5 5 274 92 69 343 HM-MBU-S-2 37 24 42 9 16 19 530 258 143 673 HM-MBU-S-3 25 15 26 6 12 8 313 146 190 503 HM-MBU-S-4 52 41 63 12 23 29 1042 443 165 1485 HM-MBU-S-5 156 108 189 41 64 66 4765 1215 1537 6302 HM-MBU-S-6 13 9 13 <5 <5 6 187 77 36 13223 4.3.3 Oljehydrokarboner Det ble påvist tunge oljeforbindelser i konsentrasjoner like over deteksjonsgrensen i prøve HM-MBU-S-2, vist i Tabell 19. Denne prøven ligger sentralt i Muruvikbukta. Tabell 19. Analyseresultater for alifatiske og aromatiske hydrokarboner (mg/kg) i tre sedimentprøver fra delområdet Muruvikbukta, Malvik kommune, 2013. Konsentrasjoner over deteksjonsgrensen for analysemetoden er markert med gult. Alifater Prøve ID >C5- C8 >C8- C10 >C10- C12 >C12- C16 >C16- C21 >C21- C36 >C12- C35 >C5- C35 >C5- C36 HM-MBU-S-2 <0,05 <0,05 <10 <10 <10 <30 n.a. n.a. 0 HM-MBU-S-3 <0,05 <0,05 <10 <10 <10 31 n.a. n.a. 31 HM-MUR-S-5 <0,05 <0,05 <10 <10 <10 <30 n.a. n.a. 0 4.4 Kildeprøver på land Alle de 4 kildeprøvene av henholdsvis kull, trekull og koks, viser karakteristiske kjemiske sammensetninger, på bakgrunn av konsentrasjoner av BTEX, PAH og THC, vist i tabellene nedenfor. Kildeprøve Koks I, inneholder de høyeste konsentrasjonene av samtlige

Benzen Toluen Ethylbenzen m,p-xylen o-xylen Sum Xylen Styren SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 37 undersøkte forbindelser, etterfulgt av prøvene for steinkull, trekull og koks II (i synkende grad). Forskjellene mellom koks I og koks II ligger i at de flyktige komponentene ser ut til å ha blitt drevet av. Alle 4 kildeprøver inneholder varierende, men betydelige mengder PAH16 (114-7878 μg/kg t.v.), noe som ville tilsvare opp til tilstandsklasse (TKL 4) for koks I (Tabell 20). Da det ikke foreligger slik klassifisering for materialprøver, blir dette kun illustrativt. Men observasjoner av kull- eller koksmateriale i 2 sedimentprøver fra Muruvika, indikerer at PAH-forbindelser blant annet kan stamme fra slike materialer. Dette forhold diskuteres nærmere under kildeevalueringen i kapittel 5. Tabell 20. Analyseresultater for 16 ulike PAH-forbindelser, sum PAH-16, sum KPAH og sum NPD-forbindelser (alle oppgitt i µg/kg v.v) i 4 kildeprøver fra Muruvik Havn, Malvik kommune. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry Kildeprøve 4 steinkull 749 <3,4 <10 34 1110 123 139 436 548 867 Kildeprøve 5 trekull 69 <3,7 <10 <5,0 25 <5 9 11 <5 <5 Kildeprøve 6 koks I 5710 20 <10 213 1140 111 65 68 19 137 Kildeprøve 7 koks II 40 <3,2 <10 58 99 16 11 21 10 60 Prøve ID BaF BkF BaP BahA BghiP Ind Sum Sum PAH + PAH16 KPAH NPD NPD Kildeprøve 4 steinkull 213 84 691 148 477 133 5752 2613 4379 10131 Kildeprøve 5 trekull <5 <5 <5 <5 <5 <5 114 0 517 631 Kildeprøve 6 koks I 63 12 159 47 98 16 7878 532 15660 23538 Kildeprøve 7 koks II 13 5 19 <5 <5 <5 352 97 395 747 Likeledes kan forekomstene av BTEX i sedimentprøver i Muruvika mulig forklares ut fra kull- og koksprøvenes generelt moderat til høye innhold av lavt kokende aromater på opptil 39996 μg/kg t.v. (jfr. koks I i Tabell 21 nedenfor). Fra Tabell 22 hvor forekomsten av alifatiske oljehydrokarboner fremkommer, og Tabell 23 med tilsvarende aromatiske oljehydrokarboner, kan det ses hvor THC i sedimentprøvene fra Muruvika, sannsynligvis stammer fra (Tabell 15). Prøven av trekull inneholder spor-konsentrasjoner av PCB, om dette er en signifikant forekomst kan foreløpig ikke avgjøres (Tabell 24). Tabell 21. Analyseresultater for BTEX-forbindelser (µg/kg) i 4 kildeprøver fra Muruvik Havn, Malvik kommune 2013. Prøve ID SUM BTEX Kildeprøve 4 steinkull 200 586 58 399 74 473 <20 1790 Kildeprøve 5 trekull 24 90 30 87 22 109 <20 362 Kildeprøve 6 koks I 5040 14500 1930 6340 2870 9210 106 39996 Kildeprøve 7 koks II 61 44 <20 30 <20 30 <20 165 Steinkull (Kildeprøve 4) inneholder moderat mengde av BTEX, men betydelige mengde med PAH og NPD, noe som er typiske forbindelser i ulike kullmaterialer. THC innholdet er derimot lavt (kun alifater i fraksjon C 5 -C 10 ). Kullprøven det dreier seg om representerer et modent steinkull (trolig antrasittkull), med høy grad av kulldannelse, høy karbonandel, men moderat volatilandel (flyktige komponenter).

38 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Trekull (Kildeprøve 5) inneholder kun små mengder av de analyserte forbindelsene. Tabell 22. Analyseresultater for 6 ulike alifatiske hydrokarboner (µg/kg) og sum >C5-C36 (µg/kg) i 4 kildeprøver fra Muruvik Havn, Malvik kommune. Prøve ID >C5-C8 >C8-C10 >C10-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C21-C36 Sum >C5-C36 Kildeprøve 4 steinkull 0,5 54 <10 <10 <10 <30 54,5 Kildeprøve 5 trekull 0,96 130 <10 <10 <10 <30 130,96 Kildeprøve 6 koks I. 22 4900 18 32 34 48 5054 Kildeprøve 7 koks II <0,05 54 <10 <10 <10 <30 54 Koks I (Kildeprøve 6) er mest sannsynlig en såkalt grønn koks (green coke), som er en type oljekoks (petroleum coke), med lavt kokepunkt (varmt opp til 485-505 o C). Kokstypen har et høyt innhold av flyktige forbindelser, som fremkommer fra analyseresultatene (jfr. Tabell 20, Tabell 21, Tabell 22 og Tabell 23). Tabell 23. Analyseresultater for 4 ulike aromatiske hydrokarbonet (µg/kg) og sum >C10-C36 (µg/kg) i 4 kildeprøver fra Muruvik Havn, Malvik kommune Prøve ID >C10-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C21-C36 Sum THC >C10-C36 Kildeprøve 4 steinkull <10 <10 <10 <30 0 54,5 Kildeprøve 5 trekull <10 <10 <10 <30 0 130,96 Kildeprøve 6 koks I. <10 78 89 200 367 5421 Kildeprøve 7 koks II <10 <10 <10 <30 0 54 Tabell 24. Analyseresultater for 7 ulike PCB kongener (µg/kg) og sum PCB-7 (µg/kg) i 4 kildeprøver fra Muruvik Havn, Malvik kommune. Prøve ID PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 PCB 7 Kildeprøve 4 steinkull <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 Kildeprøve 5 trekull <1 <1 <1 <1 <1 1 <1 1 Kildeprøve 6 koks I <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 Kildeprøve 7 koks II <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 0 PAH verdiene av Koks I har blitt sammenliknet med litteraturdata for grønn koks /11/. Forskjell i enkelte forbindelser kan skyldes forskjeller i råmaterialets opprinnelse, men summen av PAH16-forbindelser stemmer godt overens (Tabell 25). Tabell 25. Analyseresultater for PAH-forbindelser (µg/kg) i kildeprøve koks I fra industrihavna i Muruvik, Malvik kommune 2013 sammenliknet med tilsvarende litteraturdata for grønn koks. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr B(a)A Kry Grønn koks 3600 n.d. n.d. 340 690 n.d. n.d. 1300 580 880 Kildeprøve 6 koks I. 5710 20 <10 213 1140 111 65 68 19 137 Prøve ID B(a)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind PAH-16 Grønn koks - n.d. - 490-340 8220 Kildeprøve 6 koks I. 63 12 159 47 98 16 7878 Koks II (Kildeprøve 7) antas å være en såkalt kalsinert koks (calcined coke) som er varmet opp til 1200-1350 o C og produsert fra grønn koks. På grunn av den høye temperaturen under fremstillingsprosessen inneholder prøven lave konsentrasjoner av alle de analyserte forbindelsene.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 39 Grønn koks er vanlig brukt i metallurgiske prosesser (reduksjon av kvarts og jernmalm i dette tilfellet). Kalsinert koks er brukt til for eksempel karbonanoder for aluminium smelteverk, grafitt elektroder til lysbueovn, til anode-baking i smelteovn, osv. noe som er sannsynlige anvendelsesområder i Meraker Smelteverk. Tidligere tiders håndtering av kull og koks i havnen har sine spor i nåtiden, og eksponering til sedimenter, biota og mennesker kan ikke utelukkes. Steinkullet i Muruvik Havn er som nevnt et sort, modent steinkull, med høy kullgrad og inneholder forholdsvis små mengder miljøgifter. Kullet utgjør ingen vesentlig miljørisiko. Ut ifra analyseverdiene utgjør trekull heller ingen vesentlig forurensningsrisiko. Selv om grønn koks inneholder mye miljøgifter, består det overveiende av karbon. I likhet med steinkull brytes ikke koks ned i vesentlig grad. De organiske miljøgiftene som det måles på, er i utgangspunktet tett bundet i koksstrukturen. Dog vil nedknusing av koks (kullstøv) kunne føre til økt frigivelse av de mest flyktige komponentene. Vurderingene gjort i kildeevalueringen nedenfor tyder på at det faktisk kan påvises slike sammenhenger.

40 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 5 Kilderelasjoner 5.1 Befaring og kildesporing Befaringer på landarealene og lokalisering av potensielle kilder, er en del av undersøkelsens Fase 1. Med tanke på senere vurderinger, ble det samlet noen kilderelaterte prøver på utvalgte steder på de tilstøtende landarealer og i strandsonen rundt resipienten. Formålet med dette var blant annet å analysere på spesifikke parametere i forsøk på å etablere noen referanser, som senere kunne sammenliknes kvalitativt mot forekomstene i sedimentene. 5.1.1 Oljehavna Oljehavna (gnr./bnr. 55/154 og 55/295) disponeres av AS Norske Shell og området er gjerdet inn. Den eneste aktivitet i dag omfatter lasting til, lagring i og lossing fra 5 bitumentanker på området (Figur 22 og Figur 23). Havneområdene er tenkt utvidet og skipstrafikken vil trolig øke i fremtiden. Grunnundersøkelser har påvist enkelte "hot-spots" av olje og BTEX på land. Håndteringen av olje på området er med stor sannsynlighet kilde til påvist oljeforurensning i sedimentene. Figur 22. Lagertanker for bitumen ved "Oljehavna" i Muruvik.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 41 Figur 23. Pumpehus med tilkobling for skip ved "Oljehavna" i Muruvikbukta. Figur 24. Oversiktskart over oljehavna i Muruvikbukta med potensielle forurensningsbidrag fra land. 5.1.2 Muruvik Havn AS Den tidligere "Smelteverktomta" er fortsatt preget av spor av tidligere industrivirksomhet. Lagring av råstoff og håndteringsareal er lokalisert sør-vest i kaiområdet. Råstoffer som kalkstein, kvarts, kull, trekull og koks, ble omlastet fra jernbanevogner. Ferdige produkter ble lagret sør-øst for eksportkaia. Det meste av infrastrukturen på havneområdet knyttet til smelteverket i Kopperå, er fjernet og kun det inngjerdete jernbanesporet inn til eksportkaia (leid av Kosan Gas Norge) er intakt.

42 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Lagerbygningene på området benyttes i dag som lager for forskjellige produkter, som gipsplater, gjødsel, trelast, ved, grus og pukk. I båser sør for Nysiloen (Figur 10), ble det under befaring i juni 2013 observert sammenpresset bilvrak lagret (Figur 25). Skrapmetallet er lagret på tett dekke. Det ble observert olje fra vrak som siger ut fra skrapmetallet. Det foreligger ingen informasjon om at det er installert oljeutskillere, og det er en viss risiko for at eventuell spillolje renner ut via tette flater og ut til resipienten. Figur 25. Sammenpressede bilvrak på lagerområdet på industrihavna i Muruvik. Kvartshaugene på området er rester som ligger igjen etter smelteverkets virksomhet (Figur 26). De største forekomstene ligger sør på industriområdet, samt sør for Nysiloen. I dette området ligger også den tidligere lagerplassen for kull. Kvartsen er i hovedsak forurenset med både trekull og steinkull. Figur 26. Kvartshauger som er innblandet med kull sør i havna, Muruvik. Spredte kull- og trekullhauger ble også funnet i dette området av havna, og i store deler av tidevannssonen i Muruvika, finnes det spredte forekomster av trekull og kullpartikler. Hele strandsonen mot sør i Muruvika er forurenset med kullbiter, som har potensial til å forurense sjøbunnen (Jf. kap 5.2) (Figur 27).

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 43 Figur 27. Spredte kull og trekullpartikler i tidevannssonen langs den østre bredden i Muruvika. Langs jernbanesporet ved det tidligere omlastingsområdet for kull, kan man finne spredte kokspartikler, omkring 1 cm eller mindre i diameter. Minst to typer av koks ble observert, som representerer to ulike kilder. Biter av ferrosilisium-slagg, ble også observert langs strandsonen, i fyllmassene i utfyllingen og i flere av kullhaugene på området Figur 28. Figur 28. Steinutfylling med kvarts, med innblandet ferrosilisium stykker i vestre del av industriområdet. 5.1.3 Utslipp til sjø i havneområdet Kommunalt avløp slippes ut på vestsiden av Flatholmen på ca. 15 m dyp. Utenfor Flatholmen er det over flere år tatt vannprøver med hensyn på badevannskvalitet. Prøvene har vist lave bakterietall for thermotolerante koliforme bakterier (TKB), resultatene tilsvarer meget god til god tilstand. Kommunalt avløp i Muruvik er i all hovedsak separert, slik at overflatevann og kloakk er adskilt. Gråvann fra bebyggelsen i Muruvik, slippes i dag ut i Muruvikbukta. Langbekken

44 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA renner også ut i Muruvika. Tidligere var denne bekken sterkt forurenset av kloakk. Nytt kommunalt anlegg har redusert problemet. I forbindelse med driften av pukkverket i Muruvik, har Langbekken ofte blitt tilslammet, noe som har ført til pålegg om opprydding i nedre deler av bekken. 5.1.4 Observerte/registrerte forurensninger Det ble ikke gjennomført befaring ved oljehavna, da det på forhånd forelå grunnundersøkelser fra dette området fra tidligere /3/ 4/. Fra smelteverkstomta og oljehavna kan følgende potensielle kilder nevnes: Bilvrak i båser ved Nysiloen lekker oljeprodukter til grunnen En del maskinelt- og elektrisk utstyr ligger lagret på eiendommen Kullhauger ligger også spredt i området og kullbiter er spredt i store deler av tidevannssonen i Muruvik Biter av ferrosilisium ligger spredt i strandsonen og på enkelte områder i havna Kokspartikler er spredt langs jernbanesporet som går inn i havneområdet Påvist olje, BTEX og blyforurensning på land rundt oljehanva /4/ Blåsesand på oljehavna (rørgate) (tungmetaller) /3/ 5.1.5 Nåtidige forurensningskilder De fleste industrirelaterte aktivitetene i Muruvik, som potensielt kunne medføre alvorlige forurensninger, er avsluttet for flere år siden. Selv om aktiviteten i havna er lav, er det flere potensielle kilder. Det er fortsatt lagring og omlasting av bitumen et høyt potensiale for lokal forurensning til land og sjø. I tillegg vil lagring av bilvrak på området utgjøre et forurensningsproblem så lenge det ikke eksisterer noen oljeutskiller som samler opp eventuell spillolje. Halvparten av havneområdet er fylt ut etter 1957, med sprengstein fra ulike steder i nærområdet. På det opprinnelige havneområdet (før 1957) var det en liten halvøy og et skjær, og disse ble knyttet sammen med fastlandet ved steinutfyllingen. Som følge av utfyllingen er grunnen på området svært permeabel. Denne situasjon fører til at alle forurensninger fra overflaten i havneområdet lett kan vaskes ut og ender opp i sjøen og sedimenter utenfor. På grunn av de permeable massene i havneområdet er det desto viktigere med fast dekke ved lagring av potensielt forurensende aktivitet. En del av de tidligere påviste forurensningene av metaller, antas i stor grad å ha sammenheng med både naturlige forekomster og med noen historiske lokale bidrag. Den reduserte aktiviteten i havna i dag, tilsier at forurensningsbidraget fra havna er lavere enn tidligere. Grunnundersøkelsene på land inkluderer kun oljehavna og det er uklart om det fortsatt kan finnes vesentlige sekundære passive kilder i grunnen på selve smelteverkstomta og havna rundt. Spredning av miljøgifter som følge av skipstrafikk er trolig en vesentlig faktor med tanke på mobilisering av miljøgifter til vannmassene. Kullagrene vest på området er en aktiv kilde til forurensninger som på sikt bør fjernes (Jf. kap 5.2).

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 45 5.2 Kjemiske fingeravtrykk Forekomstene av PAH-forbindelser og sum PAH16 i sedimentprøver fra Muruvika og Muruvikbukta, er gitt i Tabell 11 og Tabell 18 over. Et "vasket" (modifisert. Jf. 3.5) datasett for disse analyseresultatene fra de relevante prøvestasjonene, er samlet i Tabell 26 nedenfor. De beregnede profildata (%-andeler) er gitt i Tabell 27. Sampel ID/ Kons. i (µg/kg) Tabell 26. Vaskede PAH16 (konsentrasjon) data for sedimentprøver fra Muruvika og Muruvikbukta, Malvik kommune 2013.11.22. Røde tall representerer verdier <LOQ og som er erstattet med ½ LOD /9/. Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 HM-MUR-S-1 75 12,0 5 58,0 221 21 77 63 45 95 50 23 58 13 34 24 869 HM-MUR-S-2 2,5 12,0 5 24,0 101 18 290 214 41 87 65 41 37 8 25 25 988 HM-MUR-S-3 470 20,0 249 2200,0 3180 935 2670 2300 1120 1620 849 525 897 177 330 383 17925 HM-MUR-S-4 121 21 95 1400 1620 148 550 486 226 451 297 166 277 69 162 168 6257 HM-MUR-S-5 223 17,0 16 110,0 965 238 1210 983 785 885 821 456 635 140 376 434 8294 HM-MUR-S-6 687 32 278 769 2310 850 2570 2380 1420 2000 1150 659 1130 231 376 494 17336 HM-MBU-S-2 9 1,7 14 15 49 41 71 73 48 63 37 24 42 9 16 19 532 HM-MBU-S-3 9 1,6 5 14 57 13 30 44 22 32 25 15 26 6 12 8 320 HM-MBU-S-4 17 5 5 25,0 148 57 182 170 89 134 52 41 63 12 23 29 1042 HM-MBU-S-5 313 1,6 129 474 1010 452 629 543 274 317 156 108 189 41 64 66 4767 Sampel ID / %-andel av PAH16 Tabell 27. Vaskede PAH16 data (%-andel) for sedimentprøver fra Muruvika og Muruvikbukta, Malvik kommune 2013.11.22. Røde tall representerer verdien <LOQ, erstattet med ½ LOD /9/. Forbindelser merket blått er enkeltforbindelser, mens grønne felter i tabellen representerer samlegrupper av PAH. Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind NAAF KPAH HM-MUR-S-1 9 1 1 7 25 2 9 7 5 11 6 3 7 1 4 3 17 35 HM-MUR-S-3 3 0 1 12 18 5 15 13 6 9 5 3 5 1 2 2 16 31 HM-MUR-S-4 2 0 2 22 26 2 9 8 4 7 5 3 4 1 3 3 26 26 HM-MBU-S-5 7 0 3 10 21 9 13 11 6 7 3 2 4 1 1 1 19 24 HM-MUR-S-6 4 0 2 4 13 5 15 14 8 12 7 4 7 1 2 3 10 41 HM-MBU-S-4 2 0 0 2 14 5 17 16 9 13 5 4 6 1 2 3 5 40 HM-MBU-S-3 3 1 2 4 18 4 9 14 7 10 8 5 8 2 4 3 9 42 HM-MBU-S-2 2 0 3 3 9 8 13 14 9 12 7 5 8 2 3 4 7 46 HM-MUR-S-2 0 1 1 2 10 2 29 22 4 9 7 4 4 1 3 3 4 31 HM-MUR-S-5 3 0 0 1 12 3 15 12 9 11 10 5 8 2 5 5 4 50 I Figur 27 nedenfor er de 10 PAH-profilene sammenstilt og figuren viser at den kjemiske sammensetningen har til dels god samvariasjon. Men det kan også ses at det forekommer innbyrdes avvik eller forskjeller.

%-andel 46 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 35 30 25 20 15 10 5 Muruvika og Muruvikbukta HM-MUR-S-1 HM-MUR-S-3 HM-MUR-S-4 HM-MBU-S-5 HM-MUR-S-6 HM-MBU-S-4 HM-MBU-S-3 HM-MBU-S-2 HM-MUR-S-2 HM-MUR-S-5 0 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 27. PAH-profiler i sedimentprøver fra Muruvika og Muruvik bukta, Malvik kommune 2013. Figuren viser forskjeller i % -fordelingen av PAH mellom de ulike sedimentprøvene, profilene viser en ulike blanding av forbrenningsrelatert og oljerelatert PAH. For å kunne belyse denne samvariasjonen og eller avvikene, kan det lages et stolpediagram basert på følgende grupperinger: NAAF (di-/heterosykler) Fen (fenantren) BaP (benzo(a)pyren) KPAH (sum potensielt karsinogene forbindelser) Ulike prosentandeler for disse 4 kategoriene er primært indikatorer på skille mellom hovedkategoriene forbrenningsrelatert PAH og oljerelatert PAH (Figur 28) (Jf. kap 3.5). NAAF Fen BaP KPAH 60 50 40 30 20 10 35 25 17 7 31 31 26 26 26 16 18 10 4 4 5 4 50 41 13 12 10 8 7 4 46 42 18 9 9 7 8 8 40 14 5 6 24 21 19 4 0 Figur 28. Stolpediagram for PAH-indikatorer i sedimenter fra Muruvik, Malvik kommune 2013. Vi kan se fra illustrasjonen, at følgende prøver kan inngå i en lokal Muruvik Profil 1 (Figur 27):

%-andel SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 47 MUR-S-5 med PAH16 = 17925 μg/kg t.v. MUR-S-6 med PAH16 = 17336 μg/kg t.v. MBU-S-2 med PAH16 = 532 μg/kg t.v. MBU-S-3 med PAH16 = 320 μg/kg t.v. MBU-S-4 med PAH16 = 1042 μg/kg t.v. Typisk innehold i profilen er i gjennomsnitt 8 % B(a)P (noe lavt), 44 % KPAH (akseptabelt) og mindre enn 10 % NAAF. Dette indikerer normalt et forbrenningsrelatert opphav (Jf. kap 3.5). Prøvene ligger alle ut mot Stjørdalsfjorden i retning nord/nordøst (jfr. kart Figur 1 og Figur 33) Videre kan det mulig trekkes ut en annen lokal Muruvik profil 2 basert på følgende prøver (Figur 27): MUR-S-4 med PAH16 = 6257 μg/kg t.v. MBU-S-5 med PAH16 = 4767 μg/kg t.v. Her består profilene av i gjennomsnitt omkring 23-24 % NAAF og Fen (akseptabelt) og kun 25 % KPAH. Dette indikerer normalt produktrelatert (kull/koks) PAH. De resterende 3 prøver, med PAH16-innhold mellom 869-8294 μg/kg t.v., utviser en slags blanding av eller varianter av Profil 1 og 2 (Figur 28). Om denne inndelingen stemmer overens med de virkelige PAH-profilene er sjekket ut og vist i Figur 27 og Figur 31. Ingen av prøvene har PAH-profiler som likner kreosot (Jf. Hovedrapport /12/), og det ser ut til at Muruvikområdet er lite påvirket av tilførsler fra Hommelvikbukta. 5.2.1 Muruvik profil 1 kvalitativ sammenligning med kildeprøver (land). HM-MUR-S-6 HM-MBU-S-4 HM-MBU-S-3 HM-MBU-S-2 HM-MUR-S-5 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 29. Prøver fra Muruvik som inngår i Profil 1.

Title 48 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Figur 27 viser at det er forholdsvis god samvariasjon, med mindre akseptable avvik mellom grafene på de viktigste forbindelsene. Basert på dette kan det etableres en gjennomsnittsprofil for de 5 sedimentprøvene Muruvik Profil 1, som vises i Figur 30. Muruvik Profil 1 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 13 14 14 11 8 7 7 5 4 3 3 3 1 2 0 Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 30. Muruvik Profil 3 basert på gjennomsnitt av 5 prøver vist i Figur 29. Muruvik Profil 1 er ukjent, men kan minne mye om profiler som fremkommer i overvann fra avrenning fra vei, dvs. en slags blanding av veistøv fra asfaltslitasje, spor av bitumen, eksospartikler, o.l (jf. Kap 3.5 hvor dette forklares mer detaljert). Men et slikt opphav er imidlertid ikke særlig nærliggende i dette undersøkelsesområdet. I Figur 31 testes samvariasjonen mellom profil 1 mot 2 kjente kildeprøver identifisert på landarealene mellom Muruvika og Muruvikbukta. Kildeprøve 4 Kildeprøve 7 Muruvik Profil 31 30 25 20 15 10 5 0-5 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 31. Samvariasjon mellom Muruvik Profil 1 og Kildeprøve 4 (steinkull) og Kildeprøve 7 (Koks II) Det er ingen åpenbar sammenheng mellom sediment- Muruvik profil 1 og de to kildeprøvene, men kildeprøve 4 har mest likhet. De største forskjellene ligger i innslaget av forbindelsen pyren, som avviker med ca. 10 %. Et slikt avvik kan bare kompenseres med påvirkning fra en annen utenforliggende prøve med høyt pyren-innhold.

%-andel SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 49 Vi har én prøve (MUR-S-2) som inneholder en slik profil, men konsentrasjonsnivået er for lavt til at sedimentene her kan utgjøre en reell kilde. Ingen av kildeprøvene fra Muruvik synes å kunne bidra til den aktuelle profilen som dominerer i sedimentene. Derfor må vi lete etter en større PAH-kilde med høy pyren-andel utenfor selve Muruvikområdet I 1981 ble det tatt en prøve i sedimentene utenfor Stjørdalselva, stasjon T16, med 6802 mg PAH/kg t.v. /13/. Det ble antatt at kilden til denne forekomsten lå på deponiet i Gudå, men profilstudier av Jentofts prøvemateriale fra 1982 avkrefter dette mer eller mindre. Profilen for T16 er vist i Figur 32. T16 1981 60 51 50 40 39 30 20 10 0 0 0 0 0 1 0 1 5 1 1 1 0 0 0 Figur 32. PAH-profil fra prøvestasjon T16 ved Stjørdalselva /9/. Ved å blande den lokale kildeprøven 4, som består av steinkull og sedimentprøven fra utløpet av Stjørdalselva gjennom modellering, i et forhold hhv. 80 % kull og 20 % elvesediment, får vi Muruvik Profil 4 vist i Figur 33. Som det kan ses av figuren nedenfor er de to profilene nærmest identiske og antyder at Muruvik-området ikke bare har blitt påvirket av lokal håndtering av PAH-holdig kull, men sannsynlig også påvirkes av langtransporterte PAH-forurensninger i ferskt overflatevann i fjorden.

50 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Muruvik Profil 13 T16 1981+Kilde 4 Figur 33. Samvariasjon mellom Muruvik Profil 1 og Muruvik Profil3 (T16 1981 + Kilde 4). Det er for eksempel kjent at aktiviteter ved flyplasser, spesielt flyavgang/landing, kan være en vesentlig kilde til PAH-forurensninger. Slitasje på rullebaner, eksos, mm. med påfølgende avrenning, kan være årsaken til at Profil 1 som nevnt hadde visse likheter med avrenning fra veitrafikk (produktrelatert) PAH. En oversikt over de to mulige kildepåvirkningene til prøvematerialet er vist i Figur 34. Som beskrevet ovenfor er det tydelig at sedimentprøvene i ytre deler av undersøkelsesområdet (markert med rødt i figuren) er påvirket av en annen PAH-kilde enn lokale kilder fra land (markert grønt i figuren) i Muruvik. Sedimentprøvene ytterst i undersøkelsesområdet har en profil som tyder på en ekstern kilde som kan skyldes tilførsel fra Stjørdalselva, eventuelt fra vei, støv, flyplass etc. Røde piler i figuren viser mulige tilførselsveier i vannmassene. Figur 34. Prøver med PAH-profiler som inngår i Muruvik Profil 1 (rød og gul) og Muruvikprofil 2 (grønn og gul). Figuren representerer 2 kildepåvirkninger fra henholdsvis kull/koks fra land og mulig forbrenningsrelatert/blandingsprofil av PAH fra vannmassene i fjorden/stjørdalselva.

%? SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 51 5.2.2 Muruvik profil 2 kvalitativ sammenligning med kildeprøver (land) De ovennevnte 2 sedimentprøver som kunne uttrykke Muruvik Profil 2 er vist i Figur 35. Begge prøver innehold forholdsvis høye PAH-konsentrasjoner i intervallet 4767-6257 mg/kg t.v. 30 HM-MUR-S-4 HM-MBU-S-5 Kildeprøve 7 25 20 15 10 5 0-5 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 35. Samvariasjon i 2 prøver fra Muruvik havn som utgjør Profil 2 og Kildeprøve 7. PAH-profilene er som vist forholdvis kraftig oljepåvirket, med det samme markerte innslaget av forbindelsen pyren (9-13 %). Videre synes det å være en sammenheng mellom de 2 sedimentprøvene og profilen i en av de identifiserte kildeprofilene på landarealet, beskrevet som Kildeprøve 7, som besto av kalsinert koks (jfr. Figur 11b). I henhold til beskrivelsen av prøvematerialet (Tabell 2 og Tabell 3 over), inneholdt begge sedimentprøvene synlig kullfragmeter, noe som forsterker sammenhengen mellom de 3 PAH-profilene vist i Figur 35. PAH-profilen i de resterende prøvene (ikke vist i profiler) viser alle likheter med de to respektive Muruvik-profilene (jfr. Figur 31), men har enten lave konsentrasjoner eller noe utydelige/avvikende profiler.

52 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 6 Konklusjoner/Oppsummering Det er utført en undersøkelse av sedimentene delområdene Svartneset Flatholmen, Muruvika og Muruvikbukta. I tillegg er det gjennomført en befaring og kildeprøvetaking ved industrihavna i Muruvik, for å kartlegge mulige forurensningskilder på land. Resultatene viser at sedimentene i delområde Svartneset Flatholmen er påvirket av PAH, som i hovedsak kan skyldes sjøstrømmer fra indre deler av Hommelvikbukta. Selv om det er en enkelt overskridelse over TKL 2 for PAH, synes konsentrasjonene ikke å være i konflikt med miljømålene. I Muruvika er sedimentene sterkt påvirket av PAH16, hvorav 4 av prøvene tilsvarer TKL4. Det er tydelig at sedimentene utenfor hovedkaia ved Smelteverkstomta er mest forurenset. Men også en av prøvene tatt marginalt i delområdet, nær Flatholmskjæret, har et høyt nivå av PAH16 og moderate konsentrasjoner av PCB (TKL3). (jf. Vedlegg A- 2) Det er også et betydelig innslag av TBT i sedimentene i Muruvika, og forekomstene tilsvarer TKL 3 og 4 i flere av prøvene. Derimot utgjør ikke metaller noen signifikant forurensning i området. På grunn av mange tiår med industriell aktivitet på landområdet vurderes Muruvika som en sterkt modifisert vannforekomst, noe som må tas i betraktning når man vurderer forurensningssituasjonen. Likevel ansees nivåene av PAH som høye og er i konflikt med miljømålene. Nærområdene benyttes til rekreasjon og bading, samtidig som Flatholmen er et kjent hekkeområde for sjøfugl. Det er derfor ønskelig at sedimentene i dette sjøområdet på sikt oppnår god kjemisk tilstand. I delområde Muruvikbukta er prøvene nærmest kaikanten til oljehavna, forurenset med PAH16 og konsentrasjoner i 4 av prøvene tilsvarer TKL 3 eller lavere. (jf. Vedlegg A - 4). I tillegg ble det påvist enkelte moderate konsentrasjoner av olje som kan stamme fra aktiviteten ved oljehavna, eventuelt påfylling av olje til skip. Miljøgiftkonsentrasjonene i sedimentene regnes å være i konflikt med miljømålene til Malvik kommune. Dersom havneområdet skal utvides må det utarbeides en tiltaksplan for sedimentene som ivaretar spredning av forurensede sedimenter. Det er lite sannsynlig at det vil skje en tilstrekkelig naturlig sedimentasjon i Muruvika og Muruvikbukta, da de mest forurensede sedimentene nærmest kaikanten blir oppvirvlet i forbindelse med skipsanløp. Innhold av TOC i prøvene var generelt lavt og kornfordelingen viser et høyt innhold av silt og sand. Dette fører til en lettere mobilisering og spredning sammenliknet med sedimenter med høyere TOC. TOC er generelt svær korrelert med innhold av organiske miljøgifter i sedimentene (PAH16, PCB7). Kildeprøver og de kjemiske fingeravtrykkene av PAH-forekomstene i sedimentene, viser en relativt god sammenheng. Kildeprøve 4 (steinkull) og Kildeprøve 7 (kalsinert koks), har begge påvirket sedimentene i Muruvika og Muruvikbukta, med ulike bidrag til PAHforekomstene (80-90 %). Forurensningene i sedimentene skyldes i hovedsak flere tiår med

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 53 industriell aktivitet på land. I tillegg ser det ut til at deler av prøvematerialet er påvirket av en ekstern PAH-kilde med bidrag på 10-20 % som tyder på at Muruvik-området ikke bare har blitt påvirket av lokal håndtering av PAH-holdig kull, men sannsynlig også påvirkes av langtransporterte PAH-forurensninger i ferskt overflatevann i fjorden (Figur 34). Basert på denne undersøkelsen og tidligere data fra 1981 /13/, kan det se ut som om den eksterne kilden ligger i et område lenger inn i Stjørdalsfjorden, nær utløpet til Stjørdalselva (Figur 36). Opphavet til selve PAH-forekomsten, er ikke kjent, men transportmekanismen kan for eksempel være ferskvann som strømmer i overflaten ut fjorden. Muruvik kan på den måten fungere som en bakevje hvor det foregår akkumulerende sedimentasjon. Kilder til disse forurensningene kan være veistøv fra asfaltslitasje, spor av bitumen, eksospartikler. Figur 36. Antatt tilførsel av PAH-forbindelser fra Stjørdalselva til Muruvikområdet. 6.1 Videre arbeider Hele industriområdet er fundamentert på oppfylte masser av sprengstein og svært permeable løsmasser. Sjøområdet utenfor havneområdet er derfor utsatt med tanke på avrenning fra diffuse kilder på land. Før det vurderes å gjøre tiltak i sjø bør derfor grunnforurensning på land kartlegges nøyere. På smelteverkstomta består eventuell grunnforurensning av kilder som kull/koks og slagg fra tidligere virksomhet. Kullforekomstene i strandsonen og på land bør på sikt fjernes, da dette utgjør en kilde til forurensninger i sedimentet. I tillegg er det påvist både olje, BTEX og tungmetaller i grunnen rundt oljehavna. Undersøkelser på land bør iverksettes i forbindelse med eierskifte og/eller arealbruksendringer (reguleringsplan). Det planlegges en større undersøkelse i regi av Norske Shell AS i forbindelse med nedlegging av aktiviteten. Det bør forsøkes å avgrense PAH-forekomstene i sedimentene. Prøvetakningen bør suppleres med kjerneprøvetakning for å undersøke sedimentasjonen. Dette gjelder for Muruvika og Muruvikbukta, som regnes for å være i konflikt med miljømålene. For å vurdere videre tiltaksarbeider bør det gjennomføres en risikovurdering Trinn 2-3 (spredning fra skip, spredning fra land, blåskjellstasjon/fisk), samt å undersøke om det eksisterer mobile miljøgifter i omløp i resipienten (SPMD/DGT og sedimentfeller). Kilder til antatte tilførsler av PAH fra Stjørdalsområdet bør avklares nærmere, med prøvetakning av grunn, vann og sedimenter i antatte kildeområder (Deponi Gudå, Værnes flyplass, veiavrenning etc.). I tillegg bør det eventuell forurensningstilførsel fra Stjørdalselva/sjøstrømmer

54 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA undersøkes nærmere (passive prøvetakere og sedimentfeller, sedimentprøver i akkumulasjonsområder).

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 55 7 Referanser /1/ Malvik kommune 2013. Prosjekt forurenset sjøbunn Hommelvik. Grunnlagsrapport. /2/ Vanndirektivet,2013. Lenke til nettsted: http://www.regjeringen.no/upload/ud/vedlegg/eu/utrykt_vedlegg_300l0060%20_2_.pdf. Lastet ned 06.12.2013 /3/ Golder Associates, 2007. Summary Report Shell Muruvik depot. GA project no. 06-1038, 20. /4/ URS, 2012. NO22 Muruvik Bitumen. Phase II Investigation. Issue No 1. 4418773. /5/ OCEANOR, 1987. Strømforhold og vannutskiftning i Hommelvikbukta og Malvikbukta. OCN rapport 87030. /6/ Standard Norge, 2004. Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667-19:2004). /7/ Miljødirektoratet, 2008. Veileder for klassifisering av fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA-2229/2007. /8/ Miljødirektoratet, 2011. Risikovurdering av forurensede sedimenter. TA-2802/2011. /9/ COWI, 2013e. Prosjekt P4824 Renere sjøbunn Hommelvik. Datarapport. Rapport A039511-6. /10/ Clarke, J.U., 1994. Evaluating Methods for Statistical Analysis of Less than Detection Limit Data Using Simulated Small Samples 2. General Results. In: E. Clark McNair, Jr., (editor). Proc. 2nd International Conference on Dredging and Dredged Material Placement (Dredging 94); November 13-16, 1994, Lake Buena Vista, Florida. /11/ The American Petroleum Institute, 2007: Petroleum coke category analysis and hazard characterization. 35 p. Manuskript. /12/ COWI, 2013. Prosjekt P4824 Renere sjøbunn Hommelvik. Hovedrapport. Rapport A039511-1.

56 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA /13/ NIVA, 1983. Trondheimsfjorden 1981. Del rapport III Sedimentundersøkelser. SPFO rapport 103/83. Vedlegg A - Oversiktskart med tilstandsklasser i sedimentene

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 57 Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Delområde Svartneset - Flatholmen PAH-16 (µg/kg) Figur A1. Oversiktskart over delområde Svartneset Flatholmen med tilstandsklasser for PAH- 16 i sediment. Figuren er gitt fargekoder i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem /6/.

58 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Delområde Muruvika PAH-16 (µg/kg) Figur A2. Oversiktskart over delområde Muruvika med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment. Figuren er gitt fargekoder i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem /6/.

SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA 59 PCB-7 (µg/kg) Figur A3. Oversiktskart over delområde Muruvika med tilstandsklasser for PCB.7 i sediment. Figuren er gitt fargekoder i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem /6/.

60 SEDIMENTUNDERSØKELSE SVARTNESET FLATHOLMEN, MURUVIKA OG MURUVIKBUKTA Delområde Muruvikbukta Figur A4. Oversiktskart over delområde Muruvikbukta med tilstandsklasser for PCB.7 i sediment. Figuren er gitt fargekoder i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem /6/.